Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunedelplan med handlingsdel Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../.

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunedelplan med handlingsdel Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../. 1

2 Vedtaks og endringsprotokoll: Sørum kommunestyre 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i kommunen Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1. Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier Forebyggende tiltak 4.1 Tiltak for å regulere tilgjengelighet og etterspørsel av alkohol Tidlig intervensjon Allmennforebyggende tiltak Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Oppsummering av målsettinger og tiltak Skjenkebevillinger og kontroller (alkoholpolitiske retningslinjer - se vedlegg) Gjennomføring og oppfølgning av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Nyttige kilder og hjelpemidler 19 3

4 1 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning Etter alkoholloven 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkohol og narkotikapolitikken i sammenheng og sosial og helsedirektoratet anbefaler derfor kommunene å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske handlingsplanen inngår. Under behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune , den , vedtok kommunestyret nytt fokusområde for helse- og sosialseksjonen: Samtidig med oppfølging av rusmisbrukere lages det en konkret handlingsplan mot rusmisbruk. Bevillingspolitikken skal fungere som et styringsinstrument for folkevalgte organer og administrasjonen. Bevillingspolitikken skal også gi rammebetingelsene for næringen. Derfor foreslås alkoholpolitiske retningslinjer i denne planen. Vedlegget som omhandler alkoholpolitikken vil etter at de er vedtatt brukes som et selvstendig gjeldende dokument overfor aktuelle samarbeidspartnere som til eksempel næringsliv og bevillingsinnehavere. Planen vil inngå i kommunens planverk som kommunedelplan (12 år). Tiltaksdel rulleres årlig og innarbeides i kommunens fireårige handlingsprogram med økonomiplan. Planen bygger i hovedsak på sentrale føringer for kommunale rusplaner, med lokalt tilpassende tiltak. Sørum kommunes visjon er den gode kommune. En delvisjon for det forebyggende arbeidet, er at Kommunen skal være fri for narkotika og barn og unge skal ikke bruke tobakk, alkohol eller narkotika i sin oppvekst. Målet med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, er å angi retning og prioritering for kommunens ressursinnsats for å nærme seg visjonen. 1.2 Kommunens arbeid med planen. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning. Medvirkning og informasjon: Offentligheten, berørte parter og myndigheter er orientert og oppfordret til å komme med innspill i forbindelse med oppstart av arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan og høringer. Sørum kommune utarbeider i 2010 en forebyggende plan. Dette er også en tverrfaglig fagplan. Rusmiddelpolitisk handlingsplan må sees i sammenheng med denne, og for oversikt, status og satsingsområder over det forebyggende arbeidet vises det til denne planen. Arbeidet med planen har vært prosjektorganisert med Forebyggende Forum (FFF) som styringsgruppe. SLT 1 koordinator, har ledet ulike arbeidsgrupper, innhentet innspill fra aktuelle høringsinstanser og gjennomført situasjonskartlegginger i forhold til kommunale aktører, NAV og politiet. I utarbeidelsen av planen har det vært et nært samarbeid med Kompetansesenteret for rus avd. Øst (KORUS). Planprogram har vært på høring i 6 uker. 4. mars behandler Sosial og omsorgsutvalget planforslaget. Dette sendes på høring før endelig behandling i SOU og kommunestyret. 1 SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 4

5 Avgrensing: Handlingsdelen av denne planen omhandler områder hvor kommunen har handlingsrom. 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Norge, ungdom og unge voksne år Det henvises til rapport nr 5/2009 SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) Ungdom og rusmidler som gir en god oversikt over situasjonen i Norge. I de senere år er det økning i antall unge som har ruset seg på alkohol. Debutalder er ca. 15 år gjennomsnittlig. Det har vært en nedgang i andel som har prøvd cannabis. I spørreundersøkelsen er et overveiende flertall av den oppfatning at cannabis ikke burde kunne selges fritt her i landet. Det var også bare et mindretall som kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli straffet for det. Andelen åringer som røyker sigaretter har gått jevnt ned i de senere år. For årene samlet, oppga omkring 10 prosent at de røykte daglig, og omkring 10 prosent at de røykte av og til. Totalforbruk av tobakk ser ikke ut til å gå ned, da flere snuser i dag. Av de som prøver cannabis, er de som røyker tobakk i flertall. Det å få ned antall røykere er derfor et viktig tiltak. Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt noen gang. Fram mot 2008 oppgav omkring 3 % å ha brukt amfetamin. Sirusrapporten viser en tydelig sammenheng mellom bruk av cannabis og andre rusmidler. Andelen som hadde prøvd amfetamin, heroin eller sniffing av lim var klart mye høyere blant de som også hadde brukt cannabis enn blant dem som aldri hadde brukt dette stoffet. Det er en tilsvarende sammenheng når det undersøkes bruk av rusmidler etter hvor ofte respondentene hadde drukket seg beruset i løpet av de siste seks månedene. Ved de siste målingene var det i underkant av seks prosent som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler og omkring 2% som oppga at de hadde gjort dette i løpet av de siste seks månedene i begge utvalgene. Omkring 4% i perioden oppga at de noen gang hadde brukt psykofarmaka uten at det var foreskrevet av lege. Denne planen omhandler i svært liten grad vanedannende medikamenter foreskrevet av lege. Grunnlagsmateriale på dette området er ikke tilgjengelig Rusmiddelsituasjonen i Norge, totalbilde Rusmiddelproblematikk handler om sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting av de som ikke lykkes, og om å mestre utfordringer i skole og hverdagsliv. Opptrappingsplan for rusfeltet hevder rusmiddelpolitikk handler om solidaritet med enkeltmennesker og om samfunnets evne til solidaritet. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessant i en rusmiddelpolitisk handlingsplan for å beskrive og vurdere situasjonen i landet, totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Det ser ut til at antall storforbrukere og forekomsten av alkoholrelaterte skader i stor grad er knyttet til gjennomsnittlig alkoholkonsum per person i den voksne befolkningen. Det sentrale forebyggende målet må være å redusere det totale forbruket av alkohol, og den største forebyggingsinnsatsen må rettes mot den samlede befolkningen. Konsekvenser av alkoholbruk i form av skader hos den enkelte kan deles i to: Akutte skader (for eksempel ulykker og vold) og skader som oppstår etter lang tids bruk av alkohol (for eksempel sykdom på lever, økt sykelighet og - dødelighet). Tradisjonelt har det norske drikkemønsteret gitt høy forekomst av akutte og alvorlige alkoholskader. Det er registrert økning i antallet som blir behandlet for alkoholforgiftning ved norske sykehus. Langsiktige skader er også økende, da det er registrert en økning i antall pasienter som er innlagt med alkoholisk leversykdom (St.prp. nr ). 5

6 I et kriminalforebyggende perspektiv, er det vesentlig å få antall kriminelle ned. Det illegale markedet er styrt av de kriminelle, og det er viktig å nå denne gruppen. De negative sosiale følgene av alkoholbruken kan rettes mot misbrukeren selv eller pårørende. Særlig er barn en sårbar og utsatt gruppe. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i kommunen For å iverksette virkningsfull forebygging og gode tjenestetilbud er kjennskap til kommunen viktig. Kartleggingen på ulike felt skal bidra til en felles forståelse av russituasjonen slik det ser ut i dag. Det å finne gode verktøy for kartlegging er også et tiltak i seg dersom det avdekkes mangel på slike. Når dette skrives slik, er det fordi en i utarbeidelse av planene har støtt på forhold der slike verktøy er mangelfulle, lite tilgjengelige og lite utprøvd både på nasjonalt og lokalt nivå Om Sørum kommune Sørum kommune er en mellomstor kommune, preget av folketilvekst og optimisme. Kommunen har nærhet til Lillestrøm og Oslo som de største byene. Sørum kommune grenser mot: Aurskog-Høland, Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Skedsmo og Fet kommuner. Det er ingen interkommunale løsninger på rusområdet pr i dag. Et 3- årig prosjekt i samarbeid med Kompetansesenteret rus avdeling øst og Sørumsand videregående skole startet høsten Et av prosjektets mål er å bedre rutinene og samarbeidet med de nærliggende kommunene som har elever ved skolen. Sørum kommune har ikke mange skjenkesteder, og det er mange, særlig yngre, men også voksne som reiser til nabokommuner som Ullensaker, Nes og Skedsmo eller videre mot Oslo i helgene for samvær, restaurantbesøk og fest. På lokalt nivå er den mer preget av hjemmefester og fester arrangert på lokale forsamlingshus. Sørum kommune havnet på 66 plass av kommunene i Norge på Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer i I Akershus ble kommunen kun forbigått av Asker og Bærum. For en utdyping av tall, vises det til KOSTRA rapporteringer Oppsummering fra kartlegging av Sørum kommune. I forbindelse med utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunen, er det gjort enkle kartlegginger av situasjonen i kommunen. Det har framkommet et tydelig behov for mer fakta om ungdomsforhold og om voksnes situasjon knyttet til rus både når det gjelder omfang og utvikling. Oppsummering funn hos barn og ungdom I Sørum er det ikke gjort selvstendige ungdomsundersøkelser siden Helseprofilen i Ungdomsskolene og videregående skole melder alle om at elever på skolene er uopplagte etter helgene, og det snakkes mye om fester og rus. I all hovedsak dreier det seg om alkohol. I noen tilfeller om hasj. Inneværende år har syv elever avtale om urinprøvetaking hos helsesøster på videregående skole pga mistanke om illegale stoffer, da spesielt hasj. Ungdomsskolene har ikke gjort funn inneværende år, men tidligere år. Ungdommens helsestasjon opplever ikke at ungdom oppsøker de for rusrelaterte spørsmål. Barneverntjenesten hadde inneværende år tre bekymringssaker som omhandlet rus hos ungdom og ni saker som omhandlet rus hos foresatte. I dag er det fire ungdommer i barneverntjenesten hvor rus er tema, og det er tilfelle hos fem voksne. Oppsummering funn hos voksne 6

7 Det finnes ikke oversikter som viser hvordan rusbruken forgår i kommunen. NAV melder at det er en stor utfordring i kommunen at etablerte rusmisbrukere holder sammen med yngre brukere. Dette fører til at tyngre stoffer tidlig introduseres for unge brukere. Politiet bekrefter tendensen. I Sørum er det fra 60 til 70 personer som både har eller har hatt et rus/alkohol problem og psykiske belastninger av ulik karakter. Her er det mørketall pga ikke opplyst/ erkjent rusproblem. Så godt som alle med rusproblematikk har psykiske belastninger i tillegg (eller i forkant). De fleste med rusproblem som søker hjelp fra psykiatritjenesten innrømmer problemet etter relasjonen med tjenesten er etablert. Av rusmidler, er det mest alkohol, men også amfetamin, cannabis, heroin og misbruk av legale midler det opplyses om. Det er et kjent antall (til enhver tid personer) personer i kommunen som har LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering), langtidsbehandling eller er på avrusning. I kommunen er det ingen kjente utliggere. Et fåtall personer står uten fast bolig og bor hos venner, kjente eller midlertidig hos familie. Sørum lensmannskontor Sørum lensmannskontor ser en økning i antall husbråk de senere årene. I antall saker som omhandler familievold er det også en jevn økning (totalt i 2009 om lag 25 saker). Det er uvisst om dette er en reell økning, eller om det skyldes nye arbeidsmetoder hos Politiet. I forhold til vold som foregår utenfor hjemmet, er dette tallet stabilt på om lag 10 saker i året. Denne typen saker er ofte knyttet til rus. Beslagsdata i perioden , Sørum lensmannskontor: (Tallet før tegnet / er mengde som er beslaglagt, tallet etter tegnet / er antall beslag. Der det står spor er dette ikke målbar mengde) Cannabis 14,6 g/ g/ g/ g/ g/ 16 Amfetam/Metamf 12,2 g/ 4 15,5g/ 7 11,3 g/ 2 5,1g/ 6 23,1/ 10 Kokain 1,3g/ 2 0,3 g/ 1 0/0 Spor/ 1 Spor/ 1 Heroin 0/0 7,7 g/ 1 Spor/ 1 Spor/1 9,9 g/2 Ecstasy 0/0 1 stk/ 1 0/0 0/0 0/0 Benzodiazepiner 195 stk/ stk/ / 5 10 stk/ 2 28 stk/ 3 GHB 0/0 0/0 Spor/ 1 0,05 ltr/ 1 0,34 ltr/ 3 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier Som utgangspunkt for lokal plan legges nasjonale mål og strategier til grunn. Videre legges overordnede mål fra kommuneplan til grunn, samt langsiktige strategier og deretter 4 årige operative målsettinger Nasjonale mål og strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet viser til at hensikten med planen på nasjonalt nivå, er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Opptrappingsplanen viser til fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og sosial inkludering 7

8 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende I 2007 la Sosial og helsedirektoratet en rapport om Tidlig intervensjon på rusområdet. De sentrale begrepene i rapporten er identifikasjon og tidlig intervensjon. Håndtering av helseproblem bør identifiseres tidlig, slik at innsatsen ikke blir stor. Problematikken må sees på i sammenheng med tilgrensede områder som psykiske lidelser, atferdsvansker, kriminalitet med videre Kommunens mål og strategier Kommunestyret , Kommuneplan : Kommuneplanens langsiktige mål under brukerkapitalen er: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv Gjennom dialog og medvirkning skal kommunen arbeide for at bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer reduseres. Kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid er viktig i Sørum kommune, og i arbeidet med rusforebyggende arbeid. Sørum kommunes langsiktige intensjon med det rusforebyggende arbeidet er at: Kommunen skal være fri for narkotika og at barn og unge skal ikke bruke tobakk, alkohol eller narkotika i sin oppvekst Forslag til kommunens 12 årige strategier mot målene i opptrappingsplanen: De fem hovedmålene i opptrappingsplanen tar utgangspunkt i hovedutfordringene på rusfeltet. Det er rundt disse områdene kommunen må rette sin innsats i dette arbeidet. 1 Tydelig folkehelseperspektiv: Vi må forebygge mer og bedre. Det gjelder både alkohol- og narkotikafeltet. Samtidig med det å beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk, må forebyggingen målrettes slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse: Kompetansen og kvaliteten på rusfeltet må heves. De som jobber i rusfeltet skal ha god kompetanse både på fagfeltet og på det å kunne handle raskt og hensiktsmessig. Det skal arbeides systematisk for god kvalitet i tjenestene. Det er behov for dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. 3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Det er viktig at hjelp gis så tidlig som mulig, og at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til rask hjelp på alle nivåer. Målet er at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, skal sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 4 Forpliktende samhandling: Mer og bedre samhandling på rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå er et mål også kommunalt. Særlig er det behov for at alle instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning, samtidig som tiltak rettes mot å se og bistå hele familien. Samhandling med 2. linjetjenesten må utvikles i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, samtidig som kommunen må fremme lokale interesser og forutsetninger i ulike porsjekter og arenaer for utvikling av retningslinjer for samhandling. 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: 8

9 Det må sikres at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir ivaretatt. Familie er nære ressurspersoner for sine barn og familiebaserte tiltak har stor mulighet for å lykkes og ha god effekt. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, likeledes at familiers erfaringer vektlegges og det etableres arenaer for støtte og samarbeid. Forslag til kommunens mål i handlingsplan perioden: Ha gjennomført tiltak som bidrar til å begrense etterspørsel og forbruk av alkohol. Ha gjennomført informasjonstiltak som bidrar til å bygge kunnskap og gode holdninger. Ha gjennomført tiltak som bidrar til å redusere skadevirkninger av alkohol Ha etablert forpliktende samhandlingsrutiner på rusfeltet, internt om med eksterne aktører Ha tiltak for tverrfaglig kompetanseutvikling som styrker kompetansen og kvaliteten på forbyggings og rusfeltet, og som målretter handlingskompetansen Ha gjennomført tiltak som grunnlag for bedre registreringer, statistikker og dokumentasjon Ha gjennomført tiltak som styrker frivillig innsats og samtidig vektlegger det å ha en rusfri profil Tjenester og tiltak skal rettes mot brukeres behov, være lett tilgjengelig og kunne iverksettes raskt Ha tiltak som bidrar til raskt å identifisere barn og unge med flere risikofaktorer i familie og nærmiljø, og tiltak som gir rask hjelp Ha iverksatt tiltak som styrker og støtter familier og forsatte 4 Forebyggende tiltak For å lykkes med det rusforebyggende arbeidet, må det rettes tiltak mot flere arenaer. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle. En kan ikke med sikkerhet vite hva som forebygges, men man vet at målrettede tiltak ofte har innvirkning på ulike områder når det gjelder rus, nasking og annen normbrytende atferd. Rusmiddelproblematikk oppstår og utvikler seg på ulike faser i livet, og på ulike arenaer. Alkoholproblemer kan beskrives som en trakt, de fleste befinner seg ovenfor, i den videste delen av trakten, og har ingen problemer med alkohol. For å unngå rusproblematikk, iverksettes allmennforebyggende tiltak. Videre i trakten er en stor gruppe mennesker som har et risikabelt rusforbruk, men uten å være alkoholikere. På dette nivået er det viktig å være oppmerksomme på risikofaktorer, og gi veiledning for å hjelpe de som trenger det, på rett vei. I den nederste delen av trakten er de som er avhengig av alkohol. På dette nivået dreier forebygging seg om å redusere mulighetene til at avhengigheten fører til enda større sosiale og medisinske problemer. Det forebyggende arbeidet handler i stor grad om å identifisere faktorene som kan gi problemer eller som kan begrense problemer. Dette er risikofaktorene versus beskyttelsesfaktorene. 4.1 Tiltak for å regulere tilgjengelighet og etterspørsel av alkohol NOU; 2003:4 viser til at det i rusforebyggende tenkning er vanlig å skille mellom tilbudsreduserende og etterspørselsreduserende tiltak og program. Dette kan være aldersgrenser, priser eller avgifter, begrensninger i antall salgssteder eller åpningstider, offentlige monopoler og regulering av reklame. Dette er ofte upopulære tiltak, men de hevdes å være av de mest virksomme (Babor et al. 2003). 9

10 Viktige forhold forskning har vist at begrenser tilgjengeligheten og derved forbruk: - Politiet: Politiet rolle som tilsynsmyndighet er viktig. Forebyggende innsats må kombineres med aktivt tilsyn for virkning. Politiet kan gjøre det vanskeligere å produsere alkohol hjemme, illegalt salg, langing til mindreårige og tilsyn overfor servering og eventuell overservering. - Trafikk: Et viktig arbeidsområde for politiet er innsatsen for edru trafikanter. - Antall skjenke- og serveringsbevillinger: Desto flere skjenke- og serveringsbevillinger til allmennheten og til lukkede selskaper, desto større er mulighetene for alkoholrelaterte problemer, som trafikkulykker og vold. Det bør ikke gis flere bevillinger enn kommune og politi kan ha et effektivt tilsyn overfor. - Tider for servering: Desto senere på natten servering tillates, desto flere problem oppstår (jf forskning fra Island, Storbritannia og Australia). Viser med dette til vedtak i Kommunestyre 11. desember Ansvarsfull servering: Ansvarsfull servering innebærer at personalet er kurset i spørsmål som dreier seg om servering både fra kommunen og fra politiet. Alle serveringsbevillinger bør settes på vilkår av at personal og serveringsansvarlige er kurset. - Festivaler og andre arrangement: Ved enkeltstående serveringsbevillinger bør det diskuteres med arrangører om hvordan rutinene for å holde orden og følge alkohollovgivningen er planlagt før festivalen finner sted. Det bør gjøres tilsyn under disse tilstelningene og en bør være i dialog også i etterkant. - Politivedtekter, lokale forskrifter og lignende: Kommunen kan regulere egne retningslinjer. - Tilsyn: Omfattende forskning bekrefter at tilsyn er avgjørende både for ansvarsfull servering og for salg av alkohol. Særlig er politiets tilsyn viktig jf forskning. Regelmessig patruljering og besøk på serveringsstedene er viktig. Det er viktig at kommune og politi samarbeider og har en enighet om hvordan man løser dette. - Kontroll av salg til mindreårige: Mange studier bekrefter at mindreårige uten problemer får kjøpe alkohol i butikker og på restauranter. Tilgangen via søsken, venner og foreldre er også ofte god. Myndighetene har en utfordring i dette tilsynet. Falsk legitimasjon forekommer også. Personell bør få kompetanse i det å kjenne igjen falsk legitimasjon. - Pris: Priser på alkohol er i hovedsak en nasjonal sak. Det er imidlertid muligheter for kommunen å arbeide med pris lokalt. Happy hour og andre tilfeldige rabatter som leder til økende drikking bør unngås. Dersom et serveringssted ønsker å gi rabatt til sine gjester, bør dette innebære gratis eller billigere mat, snarere enn billigere alkohol. Sørum kommunes alkoholpolitiske retningslinjer følger i planens kapittel Tidlig intervensjon Med tidlig intervensjon menes arbeid med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller reduseres med begrenset innsats. Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Helse og omsorgsdepartementet har en strategi rettet mot ansatte i tjenesteapparatet med formål om å avdekke 10

11 problemer og hjelpe personer med symptomer på mulig utvikling av rusmiddelproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Veilederen fra departementet viser at tidlig intervensjon på rusområdet har fellestrekk med, og overlapper til dels tidlig intervensjonsarbeid for å forhindre utvikling av for eksempel psykiske lidelser, atferdsproblematikk og kriminalitet. Derfor må tidlig intervensjon på rusområdet ses i sammenheng med satsingene på tilgrensede områder. Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats fra involverte instanser og etater. Tidlig intervensjon plasserer seg mellom forebyggende tiltak rettet mot alle, og behandling av rusproblemer. Tiltakene som retter seg mot alle er ikke nok for å nå alle og bør derfor suppleres med forebyggende innsats rettet mot noen målgrupper med tiltak rettet mot personer hvor rusproblemene eller risikofaktorene allerede er observert. For at man skal kunne intervenere tidlig, må en kunne gjenkjenne tegn på et rusrelatert problem på et tidlig stadium, derfor er tidlig identifikasjon en nødvendig forutsetting for tidlig intervensjon. Den tidlige identifiseringen er avhengig av personer og fagpersoner som er i kontakt med noen som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem, har kunnskap om risikofaktorer og symptomer. Det er vel så viktig at de som har identifisert et problem har mot til å handle på grunnlag av sin bekymring. De må vite hvem de skal henvende seg til, og at de rette instansene følger opp den enkelte og eventuelt pårørende som har problemer. Alle som erfarer problemer eller bekymringer knyttet til andre, har et ansvar for å gjøre noe med sin bekymring. Videre er det viktig at ansatte i Sørum kommune vet hva de skal se etter når det gjelder rus. Det foreslås derfor at ansatte får en systematisk opplæring i tegn og symptomer. Det kan være aktuelt med samarbeid med andre kommuner om kompetansefremmende tiltak Allmennforebyggende tiltak Generelle tiltak er rettet mot hele befolkningen eller hele grupper av befolkningen. Dette handler om de nasjonale føringene, offentlig monopol, aldersgrenser, kommunale forebyggende tiltak og folkets syn. I Sørum kommune ønsker man tiltak som bidrar til at innbyggerne i kommunen trives der de bor. Gode oppvekstmiljøer der alle blir sett og hørt er viktig. Ved å oppleve tilhørighet og samhold, for innbyggerne i alle aldere, vil dette bygge og trygge de som bor i kommunen. Det er viktig med gode barnehager og skoler, kulturtiltak og helsetjenester til alle i kommunen. Fritid er et viktig område når det gjelder oppvekst og det å trives. Fritid handler om tre sentrale temaer: Kamerater, sosialt utviklende fritidsaktiviteter og ungdomskultur. Dersom foreldrenes innflytelse er lav, er kameratenes og miljøets innflytelse desto større. Sosialt utviklende aktiviteter kan redusere risiko for alkohol og narkotikaproblemer, forutsatt at tiltak også rettes mot tilgjengelighet. Allmennforebyggende tiltak i Sørum kommune: Forebyggende tiltak iverksatt i Sørum kommune. For en fullstendig oversikt over iverksatte tiltak, vises det til Forebyggende plan. - AV OG TIL AV OG TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer settes fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller til å skape utrygghet. De åtte alkoholfrie sonene er: båt- og badeliv, samvær med barn- og unge, trafikk, sorg og depresjoner, graviditet, idrett og friluftsliv, konflikter, arbeidsliv. Gjennom AV OG TIL får kommunen en metode for å styrke de alkoholfrie sonene og forebygge skadelig alkoholbruk. Tiltaket retter seg mot de voksne, og legger særlig vekt på lokal tilpassing og samordning mellom aktører nasjonalt og lokalt. 11

12 Evalueringer viser at kommuner som er med i ordningen, fikk en effektiv kommunikasjonsplattform og tilgang til sammensatte virkemidler med stor gjennomslagskraft. - Rusfrie lag og foreninger: Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune skal ha en tydelig profil i forhold til rus. De lag og foreninger som ikke er tydelig i sitt budskap, får ikke støtte fra kommunen. Konsekvens på eventuelle brudd på forutsetting om rusfrihet kan påregnes reaksjoner i form av inndragig av tilskudd eller betydning for søknad om nye tilskudd. - Nabo Sørum kommune og Sørum lensmannskontor tok i 2009 initiativ til Nabo- møter i kommunen. Nabo er et tiltak som både retter seg mot det å sikre boligen fysisk, og mot det å bli kjent i nærmiljøet. - MOT MOT er et forebyggende program som retter seg mot ungdom. Som rusforebyggende program har programmet ikke fått tilstrekkelig gode resultater innenfor forskningen. Erfaring fra kommuner som benytter programmet, er at dette har en god allmennforebyggende effekt. Kommunen innfører derfor supplerende tiltak i forhold til rus. Bingsfoss ungdomsskole er alt inne i ordningen, Melvold ungdomsskole oppretter denne Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Enkelte forebyggende tiltak er rettet direkte mot risikoutsatte grupper. Som nevnt, identifiseres risikoutsatte grupper ved å kartlegge risikofaktorer versus beskyttelsesfaktorer. Av innledningen vet man at ungdom er en utsatt gruppe. Gjennomsnittsalder for å debutere med alkohol er om lag 15 år. Ungdom flest drikker øl for å oppnå rus. Det er ønskelig at debutalder utsettes, og at tilgang på alkohol reduseres for ungdommene. Det å hindre mobbing er en viktig faktor i det rusforebyggende arbeidet. I Forebyggende plan vil dette være et svært sentralt tema. - Samarbeid med frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger er viktig viktige aktører i arbeidet med barn og unge. Det er viktig at kommunen tar initiativ og at det utredes muligheter for tiltak og samarbeidet. - Ungdomsundersøkelser I Sørum kommune har det ikke vært gjennomført egne ungdomsundersøkelser siden statens Helseprofiler i Det finnes derfor ikke nyere tall knyttet til rusfeltet for barn og unge. For å kunne iverksette treffsikre tiltak, som vil variere i takt med utviklingen i ungsdomsmiljøene er det viktig at med kjennskap til forholdene i kommunen. Gjennom Kompetansesenteret rus avdeling Øst (KORUS øst) er Sørum kommune valgt ut som pilotkommune for en ungdomsundersøkelse (Ungdata). Undersøkelsen skal på sikt inn i Bedre kommune, som har rekke brukerundersøkelser som kommunen allerede benytter. Dersom en finner det hensiktsmessig kan funnene fra ungdomsundersøkelsen være tema for dialogmøter. - Oppsøkende arbeid Som nevnt overfor, har vi pr i dag et for dårlig bilde av russituasjonen i kommunen. Ved å opprette stillinger som skal arbeide oppsøkende i hele kommunen mot barn og unge, vil problematikk bli kjent tidligere, og det vil være mulig å sette inn tiltak på et tidligere tidspunkt. Det er viktig for barn og unge å ha nærpersoner det er lett å henvende seg til. Oppsøkende arbeid bør organiseres i tilknytning til SLT arbeidet. - Tidlig intervensjon og prosjekt for å hindre Drop- out 12

13 I 2009 startet Sørum kommune et prosjekt i samarbeid med Sørumsand videregående skole og Kompetansesenteret rus avdeling øst. Prosjektets mål er tidlig intervensjon og å hindre drop- out i skolen. Det ble i 2009 ansatt en person i prosjektet, hvor stillingen er finansiert 40% av midler fra fylket og 60% av stimuleringsmidler fra KORUS- øst. Tiltaket videreføres totalt 3 år, og skal gi overførbare resultater og rutiner. - Eget tiltak overfor jenter Ansatte som jobber med barn og ungdom opplever at ungdom til tider har lemfeldig forhold til rus, og med dette følger ofte forhold til seksualitet, og det å sette grenser for egen kropp. Det skjer mange ulykker når ungdom er beruset, og man tar andre valg enn når en er edru. Særlig er unge jenter utsatt, og mange opplever uheldige situasjoner i beruset tilstad. Derfor ønskes et tiltak rettet mot jenter som omhandler rus og holdninger. Våg og velge, våg å være er et program fra sanitetskvinnene. Eksempler på temaer gjennom programmet er; makt, tvang og det å ta valg. Gjennom programmet lærer jenter seg selvforsvarsteknikker, det å ta ordet i forsamlinger og øvelser i å utvikle egne evner og talenter Foresatte som ressurs i det forebyggende arbeidet Tidligere i planen vises det til at ungdom debuterer med alkohol i 15 årsalderen, og at de i utgangspunktet drikker øl. Det å utsette debutalder er viktig i det rusforebyggende arbeidet. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med foreldrene. Kommunens visjon tilsier at ingen barn og unge skal bruke rus i sin oppvekst. Forskning viser at familie er den viktigste enkeltstående faktoren for å begrense etterspørsel etter alkohol og narkotika. Foreldrestøttende programmer, har trolig større effekt for å begrense etterspørselen enn noen andre forebyggende programmer. Foreldre er den viktigste samarbeidspartneren for å stoppe langing til mindreårige. En svensk undersøkelse viser at ni av ti voksne synes langing er et alvorlig brudd på lover og regler. Men å kjøpe til sitt eget barn, synes foreldrene er greit. For da tror foreldrene at barna drikker kun det de selv har med seg. Dette vet man at ikke er tilfelle. En annen svensk undersøkelse fra CAN (Centralförbundet för alkohol- og narkotikaopplysning) viser at 17 % kjøper alkohol gjennom egne foreldre, 33 % gjennom søsken eller venner, 16 % kjøper av en annen voksen. Det er derfor viktig å trygge foreldre til ikke å lange til egne barn, og bli trygge til å sette grenser. Det bør være et mål i Sørum kommune at foreldre ikke langer alkohol til sine eller andres barn. Kommunens kontrollrutiner skal bidra til dette (se vedlegget Alkoholpolitikken i Sørum og punkt 4.1, tiltak for å regulere etterspørsel og tilgjengelighet) Det å intervenere i forhold til barn og ungdom ansees som bedre samfunnsøkonomi og selvsagt også bedre i et menneskelig perspektiv. Problemer som ikke har fått utvikle seg for langt er enklere å snu, enn problematikk som har fått utvikle seg over lang tid. Når en ungdom er myndig, er det vanskelig å kunne kontrollere tiltak overfor vedkommende. - ÖPP (Örebro forebyggende program) I forkant av arbeidet med en helhetlig rusforebyggende plan, er ÖPP iverksatt i kommunens ungdomsskoler. Programmet retter seg mot foreldre til elever i 8-10 trinn. Det er en foreldremøtemetode som henvender seg til foreldre i disse trinnene. Programmets mål, er å påvirke foreldrenes holdning til ungdommens bruk av alkohol, og spre informasjon om hva foreldre kan gjøre for å hindre tidlig alkoholdebut og at ungdom blir beruset. Ved at foreldrene deltar, skapes arenaer for fellesskap mellom foresatte. Samarbeidet med skolen er også positivt. ÖPP er utviklet av forskere ved Örebro universitet. Programmet benyttes i hele Sverige, og i deler av Norge. Forskningen programmet bygger på er særlig positivt, og programmet ser ut til å virke etter intensjonen. - Foreldreskoler 13

14 I kommunens nærmiljøgrupper ved enkelte skoler, er det startet Foreldreskoler i overgangen mellom barnehage og barneskole. Målet er at foreldre skal bli bedre kjent og trygge på hverandre. Videre skal de oppleve at det er samsvar mellom forventningene mellom skole og hjem. - Støttegrupper Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon som organiserer pårørende til rusavhengige og andre engasjerte personer i arbeidet for en restriktiv narkotikapolitikk og et godt behandlingstilbud for de rusavhengige og familien. Det anbefales at det opprettes en lokalforening i Sørum kommune. 5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Hvem er rusmiddelmisbrukeren? Rusmiddelmisbrukere er ingen ensartet gruppe. De har ulik bakgrunn og erfaringer på lik linje med resten av innbyggerne i kommunen. De har samme rettighet som andre i Sørum kommune til nødvendig helsehjelp, bolig, noe å fylle hverdagen med og tjenester etter funksjonsevne og behov. For noen misbrukere er ikke rusfrihet et ønske. En stor del av misbrukerne har i tillegg en psykisk lidelse. For de fleste fantes den psykiske lidelsen der før misbruket begynte 2, men for noen har misbruket utløst den psykiske lidelsen, f eks sosial angst eller depresjon. Rusmidler blir i mange tilfeller brukt som en form for egenmedisinering. Å ha en dobbeltdiagnose (psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk) kan ofte gjøre utfordringene i hverdagen dobbelt så store. Effekten av å være både psykisk syk og misbruker kan virke svært ødeleggende, også på mennesker rundt den syke. Fortvilelse, familiekonflikter, uegnethet som forelder, økonomiske problemer, bostedsløshet, fysiske sykdommer og vold er alle vanlige kjennetegn. Rehabilitering, omsorg Det er en utfordring for hjelpeapparatet å fange opp de tyngste misbrukerne og få motivert til forandring og rehabilitering. Målsettingen med arbeidet må være å få i gang endringsprosesser som gjør at brukerne får det bedre. De trenger også hjelpetiltak rundt helse, hygiene, mat og veiledning i hverdagslige oppgaver. Lavterskeltilbud og oppsøkende team har vist seg å være en god metode. For å skape en god relasjon som kan være begynnelse til en endringsprosess trengs også utholdenhet. Mange av de tyngste misbrukerne har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet og det kreves målrettet arbeid for å bygge tillit og mestringsfølelse, slik at brukeren tør å gå inn i forandring. Rusmisbrukere som ønsker rehabilitering og ser for seg en rusfri tilværelse, kan få tilbud om behandling innenfor Helse Sør-Øst. Lillestrøm ruspoliklinikk psykiatrisk ungdomsteam (RUPO / PUT), benyttes for avrusningsopphold eller institusjonsbehandling med varierende lengde og innhold. Institusjon blir valgt i tett samarbeid med bruker og RUPO/ PUT. Kommunen har ansvar for å følge opp i forkant av, under og etter oppholdet på institusjon. De fleste institusjoner har ettervern, men dette inngår ikke i det om dekkes av Helse Sør-Øst, og må bekostes av kommunen. Institusjonsbehandling er ikke det rette for alle som er avhengige. Noen er så langtkommen i sitt misbruk at det kun er omsorgstilbud som er aktuelt. Omsorg er kommunens ansvarsområde og utgifter blir ikke dekket av Helse Sør-Øst. Omsorgsplass må kjøpes utenfor kommunen hvis det ikke finnes adekvat tilbud i kommunen. Målgruppen for legemiddelsassistert rehabilitering (LAR) er personer med et langvarig opiatdominert misbruk, der andre rehabiliteringstiltak ikke har ført frem. LAR består av medisinering under kontrollerte former med metadon eller subutex/subuxone for å mette suget etter opiater, slik at brukeren kan bli motivert til å jobbe med tiltak i forhold til sysselsetting, bolig, økonomi, nettverk, 2 75 % har trolig slitt med angst og depresjon før de utviklet misbruket. Dette er påvist i en undersøkelse gjennomført av Østnorsk kompetansesenter ved Sanderud Sykehus i

15 fritid med mer. Rehabiliteringen krever samordnet innsats fra hjelpeapparatet. LAR er både medisinering og tiltak som skal hjelpe brukeren i samfunnet. Kommunen er ansvarlig for at tiltak etter tiltaksplanen gjennomføres. Tiltaksplanen blir skrevet sammen med bruker med innsøkning til LAR og planen blir evaluert underveis. Det er i dag 6 personer i kommunen som er med i LAR. Bolig Rusmiddelmisbrukere har generelt vanskelig for å skaffe bolig på det private markedet og holde på boligen. Noen bor midlertidig hos venner og familie, andre er uten fast bopel i perioder. Gruppen er ikke ensartet. Det vises med dette til Boligsosial handlingsplan, med oppfølging i bolig, for Sørum kommune. Sysselsetting Sysselsetting er, liksom en egen bolig, viktig for å øke mestring og selvfølelse. Dette er videre et viktig grunnlag for å klare å holde på motivasjonen til å begrense misbruket sitt eller holde seg rusfri. Strukturert oppfølgning etter oppstart er meget viktig. Mange har startet opp på tiltak, men har ikke klart å følge opp eller har mistet motivasjonen. Innenfor NAV finnes mange tiltak og oppfølgningsprosjekt som kan benyttes også av personer med rusproblem. Sentralt i NAV er avklaring etter fungerings- og arbeidsevne, som grunnlag for valg av tiltak. En ser det som særlig viktig å fange opp LAR-brukere. Gjennom AAP (arbeidsavklaringspenger) gjøres det en arbeidsevnevurdering som gir grunnlag for å se på tiltak og virkemidler i regi av NAV. AAP og arbeidsevnevurdering er aktuelt for mange av rusmiddelmisbrukerne. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et virkemiddel hvor brukere får tett individuell oppfølging til å komme i gang med aktivitet i hverdagen. Gravide rusmisbrukere I de tilfeller det avdekkes at en gravid har et rusproblem, opprettes ansvarsgrupper rundt den enkelte bruker. Etablering av rusteam Sørum kommune ønsker å etablere et rusteam som skal koordinere tiltak for rusmiddelavhengige, samarbeide tverrfaglig til det beste for bruker, kartlegge omfang og behov og samordne/ utvikle helhetlige tjenester. 6 Oppsummering av mål og tiltak for rusarbeidet i Sørum: Forebyggende, rehabilitering og oppfølging. Tabellen viser de tiltak som er beskrevet i kapittel 4 og 5. Disse tiltakene er her gruppert i forhold til målsettingene i kapittel 3 og derved fremkommet det at et tiltak kan ha effekt på flere mål.(se også kapittel 7 om gjennomføring). MÅL Ha gjennomført tiltak som bidrar til å begrense etterspørsel og forbruk av alkohol. TILTAK Alkoholpolitiske retningslinjer framgår i denne plan Søke om å bli en AV OG TIL kommune, dette fremmes i egen sak Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, skal ha en tydelig profil i forhold til rus Sørum kommune oppfordrer flere velforeninger til å opprette Nabosoner. 15

16 Ha gjennomført informasjonstiltak som bidrar til å bygge kunnskap og gode holdninger. Videreføring av ÖPP i 5. trinn på alle kommunens barneskoler, og fra 8 til 10 trinn på ungdomsskolene. Søke om å bli en AV OG TIL kommune Sørum kommunes ungdomsskoler tar i bruk programmet MOT Innføring av programmet FRI Innføring av programmet Unge og rus Jevnlige ungdomsundersøkelser Utarbeide forslag om gjennomføring av et Våg og være, våg og velge - program overfor jenter i ungdomsskolene og videregående skole. 16

17 Ha gjennomført tiltak som bidrar til å redusere skadevirkninger av alkohol Ha etablert forpliktende samhandlingsrutiner på rusfeltet, internt om med eksterne aktører Ha tiltak i tverrfaglig kompetanseutvikling som styrker kompetansen og kvaliteten på forbygging- og rusfeltet, og som målretter handlingskompetansen Ha gjennomført tiltak som grunnlag for bedre registreringer, statistikker og dokumentasjon Ha gjennomført tiltak som styrker frivillig innsats samtidig som det å ha en rusfri profil vektlegges Tjenester og tiltak skal rettes mot brukeres behov, lett tilgjengelig og kunne iverksettes raskt Ha tiltak som bidrar til raskt å identifisere barn og unge med flere risikofaktorer i familie og nærmiljø, og tiltak som gir rask hjelp Foreldreskole opprettes i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskole Videreføring av tiltak i boligsosial handlingsplan. Kommunen søker midler fra fylkeskommunen om boligsosiale midler for å starte planlegging av leavterskeltilbud Kartlegge boevne hos misbrukere, og arbeidsevneavklaring Anmode alle med rusproblem om å søke IP Tilbud om behandling, og vurdering av andre tiltak Økt bruk av tiltak innenfor NAV Samarbeid med brukers familie som ressurs Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Anmode fastlegene om å benytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Fortsette samarbeidet med Kompetansesenteret avdeling Øst Utvikle samhandling med AHUS Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer)s Prosjektet med Tidlig intervensjon på Videregående skole videreføres Anmode fastlegene om å benytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et tverrsektorielt Rus- team i kommunen Anmode fastlegene om åbenytte screening og kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, skal ha en tydelig profil i forhold til rus Utrede samarbeid med frivillige i forhold til ungdom som faller utenfor organisert aktivitet Utarbeides det forslag til gjennomføring av et Våg og være, våg og velge - program overfor jenter i ungdomsskolene og videregående skole i Sørum kommune Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i ungdomsmiljøet i Sørum kommune, organiseres som en del av SLT ordningen Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i ungdomsmiljøet i Sørum kommune, organiseres som en del av SLT ordningen Jevnlige ungdomsundersøkelser Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle seksjoner og virksomheter. Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer) 17

18 Ha gjennomført tiltak som styrker og støtter familier og forsatte Samarbeid med brukers familie som ressurs Det anbefales at det opprettes en lokalavdeling for Landsforeningen mot stoffmisbruk 7 Skjenkebevillinger og kontroller Viktigheten av lokal alkoholpolitikk I rapporten Alcohol- No ordinary commodity (Babor et. Al. 2003) har en gruppe alkoholforskere summert opp betydningen av hva forskning sier om hva som er effektive og mindre effektive tiltak for å forebygge alkoholproblemer. Disse er: Aldersgrense for kjøp av alkohol Statsmonopol for salg av alkohol Begrensninger med hensyn til salgstider/- dager Begrensinger av antall utsalg Alkoholavgifter Promillegrense Promillekontroller Inndragning av førerkort ved promillekontroller Førerkort med begrensninger for nye bilførere Kortvarig tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk. Kommunenes lokale bestemmelser som regulerer salgs- og skjenkebestemmelsene, er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. Alkoholloven gir kommunene ansvar for å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut i fra en vurdering av de lokale forholdene. Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene alkoholbruk medfører ved blant annet å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Kommunens forvaltning av loven er derfor en særlig viktig indikator for alkoholsituasjonen. Det er i alkoholloven tilgjengelighet av alkoholholdig drikk reguleres. Dette gjennom bevillingssystemet som fastsetter vilkårene for salg og skjenking, og regler for å påvirke etterspørsel. Alkoholloven gir kommunene ansvar for å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut i fra en vurdering av de lokale forholdene. Dette er derfor viktig for å jobbe mot Opptrappingsplanens delmål om å redusere totalforbruket av alkohol, og for å jobbe mot kommunens visjon i det forebyggende arbeidet. All omsetting av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse, bevilling. Alkoholloven angir myndighet som kan gi denne bevillingen. Prinsippet om det kommunale bevillingssystemet, er at tilgjengelighet til alkohol for forbruker i hovedsak skal avgjøres av lokale politiske organer. For den helhetlige rusmiddelpolitikken, er dette derfor sentralt. Bevillingene skal utøves etter lover og forskrifter gitt i medhold av denne. Overtredelser kan medføre inndragning av bevilling og de er også straffbare. Forslag til Sørum kommunes alkoholpolitiske retningslinjer følger vedlagt. 8 Gjennomføring og oppfølgning av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Denne tabellen viser en samlet oversikt over de tiltak som er forslått i handlingsplanperioden. Tiltak iversettes av den seksjon/gruppe som har ansvar og vises i fokusområder, rapportering i tertial og 18

19 årsrapporter i henhold de mål som ligger forut for tiltakene. Planen rulleres som en del av handlingsprogrammet. TILTAK ANSVAR TOT KOST Tiltak innenfor økonomiske rammer Alkoholpolitiske retningslinjer framgår i denne plan HSO 0 Søke om å bli en AV OG TIL kommune FFF?? Alle lag og foreninger som søker støtte fra Sørum kommune, KUL 0 skal ha en tydelig profil i forhold til rus Sørum kommune oppfordrer flere velforeninger til å opprette KUL 0 Nabosoner. Prosjektet med Tidlig intervensjon videreføres FFF 0 Tidlig intervensjonsveileder skal implementeres i alle aktuelle FFF? seksjoner og virksomheter. Informere og anmode fastlegene om å benytte HSO/ 0 kartleggingsverktøy for å avdekke og intervenere tidlig i problemutvikling og overfor skadelig alkoholbruk og misbruk Sørum kommunes ungdomsskoler tar i bruk programmet MOT GSK? Innføring av programmet FRI GSK/ HSO? Innføring av programmet Unge og rus GSK/ HSO? Fremme interesse for å delta i utforming av kartleggingsverktøy for voksne i samarbeid med KORUS FFF/HSO/ NAV Samarbeid med brukers familie som ressurs HSO/NAV /FFF Kartlegge boevne og arbeidsevne hos misbrukere HSO/NAV 0 Anmode alle med rusproblem om å søke IP HSO/NAV 0 Tiltak som søkes innarbeidet i handlingsprogram/økonomiplan Jevnlige ungdomsundersøkelser ingen kostnad i FFF?? + Videreføring av ÖPP i 5. trinn på alle kommunens barneskoler, FFF 50 årlig og fra 8 til 10 trinn på ungdomsskolene. Foreldreskole opprettes i overgangen mellom barneskolen og GSK/ FFF 60 årlig ungdomsskole Videreføring av tiltak i boligsosial handlingsplan. HSO/NAV Søke midler fra fylkeskommunen til boligsosialt arbeid HSO/NAV oppstart på lavterskeltilbud Utrede og etablere samarbeid med frivillige i forhold til FFF/KUL ungdom som faller utenfor organisert aktivitet årlig Utarbeide forslag om gjennomføring av et Våg og være, våg FFF og velge - program overfor jenter Det opprettes 4 årsverk som kan jobbe oppsøkende i FFF 1,9 mill ungdomsmiljøet i Sørum kommune. totalt Tilbud om behandling, og vurdering av andre tiltak HSO/NAV omsorgstilbud og oppfølging jfr. boligsosial handlingsplan Det søkes midler fra fylkesmannen om å opprette et HSO/NAV 500? tverrsektorielt Rus- team i kommunen Utarbeide og implementere nye tverrfaglige rutiner og felles kompetansetiltak (f. eks tegn og symptomer) FFF 80 årlig Nyttige kilder og hjelpemidler (Sosial og helsedirektoratet om rusmidler) 19

20 (Statens institutt for rusmiddelforskning) (pårørende til spilleavhengige) (Anonyme gamblere i Norge) (Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet) (Kompetansesenteret rus avdeling øst) Regjeringens handlingsplan mot rusmiddel - problemer Tidlig intervensjon på rusområdet, SH dir, IS 1455 rapport Opptrappingsplan for rusfeltet, St.prp. nr , Kap 8 Helse- og omsorgsdep. Forebyggende innsatser i skolen, forskningsrapp. SH dir 2007 Kommunale planer: Folkehelseplan Boligsosial handlingsplan. Forebyggende plan 20