SLUTTRAPPORT for prosjektutvikling av samhandlingsmodellen SAMSA med støtte fra Helsedirektoratet :

Transkript

1 SLUTTRAPPORT for prosjektutvikling av samhandlingsmodellen SAMSA med støtte fra Helsedirektoratet : 1. Utvikling av samhandlingsmodeller, et kompetansehevingsprosjekt mellom sykehjem i Follo og Alderspsykiatrisk poliklinikk, Oslo Universitetssykehus HF, Aker SAMSA Utvikling av samhandlingsmodeller for kompetanseheving mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger videreutvikling av Gaustad modellen SAMSA - Utvikling av nye samhandlingsmodeller, et multisenter kompetansehevingsprosjekt mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem Utprøving og implementering av SAMSA-manualen Prosjektledelse Astrid Liv Mina Bergem, seniorforsker, dr. med., spesialist i psykiatri Kari Hauff, cand. mag., klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Kari Margrethe Kepple, master & klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Alderspsykiatrisk avdeling, Akershus Universitetssykehus HF. 1

2 Innhold Bakgrunn s. 3 Formålet med samhandlingsprosjektet s. 3 Organisering og drift av prosjektet s. 4 SAMSA-prosjektets metode for kompetanseheving i samhandling s. 4 Utvidelse til multisenterprosjekt s. 4 Praktisk gjennomføring av samhandlingsmodellen s. 5 Initiativ til samhandling s. 5 Ledelsesforankring s. 5 Evaluering og forskning s. 6 Rapportering s. 6 Alderspsykiatrisk avdeling Gaustad som prosjektleder s. 6 Deltakere i prosjektet med kort oppsummering av drift og erfaring 1A) Alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad, OUS / Ahus HF s. 7 1B) Alderspsykiatrisk avdeling Ahus, Skytta s. 7 2) Alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Tåsen s. 9 3) Seksjon for alderspsykiatri, kl psykosomatisk med, Haukeland US s. 10 4) Multisenter erfaring s. 11 Måloppnåelse med erfaring og resultater fra samhandlingsprosjektet s. 12 1) Undervisning i alderspsykiatri til deltakende sykehjem s. 12 2) Styrket samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten s. 13 3) Prosjekterfaring s. 12 4) Manual for SAMSA metoden s. 14 5) Formidling og forskningsresultater s. 15 Øvrig formidling s. 14 Økonomi s. 15 Oppsummering og videreføring s. 15 Samarbeidet med Helsedirektoratet s.16 Utprøving og implementering av SAMSA manualen 2014 s.17 Alderspsykiatrisk poliklinikk Ahus, Skytta s. 17 Alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Tåsen s. 18 Seksjon for alderspsykiatri, kl psykosomatisk med, Haukeland US s. 18 Alderspsykiatrisk avd. St Olav Hospital UIT s. 18 Alderspsykiatrisk avdeling, Helse Fonna, avd Haugesund s. 19 Alderspsykiatrisk avdeling, Østfold avd Veum s. 19 DPS Nedre Romerike, Åråsen døgn s. 19 Samtaler i fagmiljøet i forbindelse med møter og kongresser s. 20 Oppsummering av erfaringer med implementering av SAMSA manualen s. 20 Suksesskriterier for bruk av SAMSA manualen s. 21 Konklusjon s. 21 Vedlegg s. 22 2

3 Bakgrunn Som følge av den store andelen av alderspsykiatriske pasienter i norske sykehjem, er det behov for samhandling og kompetanseutveksling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger. På bakgrunn av forprosjekt 2006/2008 Kompetanseheving ved sykehjem i Aker sektor som resulterte i Gaustadmodellen for samhandling, (vedlegg 1), ble det i årene 2009 til 2014 tildelt midler fra Helsedirektoratet for å gjennomføre følgende prosjekter: Utvikling av samhandlingsmodeller, et kompetansehevingsprosjekt mellom sykehjem i Follo og Alderspsykiatrisk poliklinikk, Oslo Universitetssykehus HF, Aker SAMSA Utvikling av samhandlingsmodeller for kompetanseheving mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger videreutvikling av Gaustadmodellen SAMSA - Utvikling av nye samhandlingsmodeller, et multisenter kompetansehevingsprosjekt mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem Utprøving og implementering av SAMSA manualen 2014 Helsedirektoratet mottok Statusrapporten for prosjektet i 2014, som blant annet inneholdt sluttproduktet SAMSA-manualen. ( Vedlegg 2 ) Prosjektet fikk innvilget overføring av ubrukte midler til 2014, for å kunne teste ut og implementere manualen i praktisk bruk mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. SAMSA-manualen er revidert på bakgrunn av dette arbeidet. Sluttrapporten er en videreføring av Statusrapport pr 2014, der erfaringene fra Utprøving og implementering av SAMSA-manualen 2014 finnes i eget kapittel bakerst i Sluttrapporten. Formålet med samhandlingsprosjektet Målet for det aktuelle prosjektet har vært å utvikle, implementere og etablere en forpliktende samhandlingsmodell mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem som kan tilpasses og praktiseres over hele landet, for å sikre helhetlig og forsvarlig behandling og omsorg av alderspsykiatriske pasienter på sykehus og sykehjem. I praksis innebærer dette å: 1. Øke kunnskap og kompetanse innen fagområdet alderspsykiatri i tråd med overordnede politiske beslutninger 2. Sette sykehjemspersonalet bedre i stand til å mestre sin oppgave og ta ansvaret for egen kompetanseheving 3. Bidra til at pasientgruppen får et bedret behandlings- omsorgstilbud, hvor brukermedvirkning er sentralt 4. Senke terskelen for kontakt mellom sykehjemspersonalet og spesialisthelsetjenesten, slik at pasientene raskere får et adekvat utrednings- og behandlingstilbud 5. Legge forholdene bedre til rette for gjensidig utveksling av kunnskap mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 3

4 Organisering og drift av prosjektet Som grunnlag for organisering og drift av prosjektet har vi utviklet en egen mal, (vedlegg 3 ). Prosjektledelsen: Initiativtaker og søker om midler fra Helsedirektoratet, Prosjektansvarlig, dr. med. /seniorforsker /spesialist i psykiatri Astrid Liv Mina Bergem, har fulgt prosjektet hele veien. Spesialsykepleierne Kari Hauff og Kari Margrethe Kepple har begge hatt 50 % stilling i prosjektet. Samarbeidet mellom disse har vært en stor ressurs for prosjektet, og synliggjort at to halve stillinger gjør at prosjektledelsen har mer fleksibilitet og dermed mindre sårbar enn tilsvarende for en hel stilling, og samtidig utnyttet hverandres kunnskap. Vi har vurdert om den personlige tilstedeværelsen kan ha vært med å fremme gode resultater i et prosjekt Styringsgruppen: I tillegg til prosjektgruppen som leder og former prosjektet, har vi sett det hensiktsmessig å ha en styringsgruppe som har fungert som faglig referansegruppe. Styringsgruppen har godkjent mål og planer, sørget for at ressursene ble brukt rett og at resultatene blir publisert. Styringsgruppen har fungert meget godt med regelmessige møter tre ganger i året fra prosjektstart og frem til våren Etter at styringsgruppen ble skiftet ut sommeren 2013, er det ikke avholdt noen møter. Utvidelse til Multisenterprosjekt I var det et Gaustadprosjekt. I forbindelse med virksomhetsovertagelsen av alderspsykiatrisk avdeling Gaustad til Ahus i 2011, oppsto et samarbeid mellom de alderspsykiatriske avdelingene Gaustad og Skytta. Deretter innledet vi samarbeid med de alderspsykiatriske avdelingene ved Diakonhjemmet, Tåsen og Haukeland universitetssykehus HF. I 2012 ble multisenterprosjektet SAMSA dannet. Mina Bergem er prosjektleder for multisenterprosjektet og prosjektledelsen på Gaustad har vært koordinatorer for multisentergruppen, der Gaustadmodellen danner grunnlag for metoden i SAMSA-prosjektet. Diakonhjemmet og Haukeland har sine lokale prosjektledere og disse ble medlemmer av den utvidede styringsgruppen for multisenterprosjektet. SAMSA-prosjektets metode for kompetanseheving i samhandling Metoden for prosjektet baserte seg på tre hovedelementer for en samhandlingsmodell med utgangspunkt i Gaustadmodellen utviklet i 2008, som senere ble omdøpt til SAMSA-metoden, der grunnelementene er: Opplæring/undervisning i bruk av aktuelle registreringsskjema Undevisning i alderspsykiatriske tema, miljøterapi og medikamentbruk på sykehjemmene. Refleksjonsgrupper på sykehjem med og uten veikleder i forhold til tema og aktuelle beboere. Veiledning 4

5 Praktisk gjennomføring av undervisning og veiledning i samhandlingen Undervisning. Medarbeiderne i alderspsykiatrisk avdeling har gitt opplæring i bruk av de aktuelle registreringsskjema, som brukes både til å observere og forstå pasientens problemer og som grunnlag for diagnose. Skjemaene ble benyttet før og etter undervisningsperioden. Undervisning i alderspsykiatri er gitt i en serie av grunnlegende temaer som er knyttet til behov på det enkelte sykehjem. Refleksjon Refleksjon gjør at det underviste temaet knyttes til avdelingens pasienter. Alle avdelinger som har denne undervisningen dannet refleksonsgrupper. - De møttes uken etter undervisningen for å reflektere sammen om det de hadde lært i forhold til sine pasienter. - Uken etter kom de som hadde undervist for å veilede i refleksjonensgruppen. Veiledning for personalet Spesialisthelsetjenesten har tradisjon for å veilede på sykehjem når sykehjemmene ønsker det. Ved å delta og veilede refleksjonsgrupper, får personalet på sykehjem brukt egen kunnskap og felles forståelse i sitt arbeide. Målet er å sette kompetanseheving i system. Veiledning og undervisning av sykehjemslegene I samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem er det viktig at sykehjemslegene involveres for å optimalisere den interne samhandlingen angående pasientbehandling på sykehjem. I løpet av prosjektperioden for samhandlingsprosjektet ble det utarbeidet og prøvd ut et undervisnings- og veiledningsprogram for sykehjemsleger både fra alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad og alderspsykiatrisk avdeling, Haukeland. Undervisning og veiledning ble utført av overleger fra alderspsykiatrisk avdeling. Haukeland har videreutviklet metoden for undervisning av sykehjemsleger. Dette blir nærmere beskrevet under avsnittene fra de enkelte deltagende sykehusavdelingene i multisenterprosjektet. Initiativ til samhandling. For at samhandlingsmodellen skal fungere i praksis, ser vi det som nødvendig at initiativet til kompetanseutvikling og kompetanseheving i sykehjem kommer fra de ansatte i sykehjemmene og at spesialisthelsetjenesten er villig til å følge opp dette. Videre er det nødvendig at kompetanseutvekslingen er satt i system, slik at den kontinuerer over tid. Ledelsesforankring. Utgangspunktet for samhandlingsmodellen er gjensidig forpliktende samarbeid mellom sykehjemmene og alderspsykiatriske avdelinger. Det er veldig viktig at dette er forankret i ledelsen fra begge sider. I praksis vil det si en avtale mellom sykehjemsledelsen og ledelsen ved alderspsykiatrisk avdeling. Videre er det viktig å ha løpende samarbeid mellom avdelingsleder og sykehjemslegen ved den enkelte avdeling og tilsvarende ledelsen og overlegene ved alderspsykiatrisk avdeling. Det legges opp til at den fagutviklingsansvarlige ved sykehjemsavdelingen involveres i samhandlingsmodellens planlegging, innhold og praktiske gjennomføring, og dermed blir en del av den samlede prosjektgruppen. 5

6 Evaluering og forskning Prosjektene har bestått av to parallelle deler. Den praktiske gjennomføringen for å utvikle en god samhandlingsmodell og en registrerings-/forskningsdel, som danner grunnlag for måling av effekt av modellen. Registreringer og analyser er foretatt løpende gjennom prosessen, og analyseresultatene danner grunnlag for videreføring og videreutvikling av modellen trinn for trinn. Rapportering Hvert delprosjekt har fulgt en gjennomføringsplan med påfølgende årsrapport til Helsedirektoratet, som viser utviklingen av samhandlingen via Gaustadmodellen frem til dagens SAMSA metode. Metoden virker generelt gjennomførbar for samhandling om kompetanseheving mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem også i andre tema enn alderspsykiatri. Planer og rapporter i vedlegg. ( Vedleggene 4,5,6,8,9.) Alderspsykiatrisk avdeling Gaustad som prosjektleder I tiden som prosjektene har pågått, har det vært endringer og omorganiseringer i helseforetaket, noe som også har påvirket oss. Ideen om samhandlingsprosjekt innen kompetanseheving i alderspsykiatri ble skapt på alderspsykiatrisk poliklinikk på Gaustad, Aker universitetssykehus HF og resulterte i rapporten Kompetanseheving ved sykehjem i Aker sektor, utgitt i 2008 (vedlegg1). I 2009 fikk poliklinikken innvilget midler fra Helsedirektoratet for ett år til samhandlingsprosjektet som senere ble utvidet til multisenterprosjektet SAMSA. I ble det foretatt en omorganisering der Gaustad sykehus ble en del av Oslo Universitetssykehus. Ved en ny omorganisering i 2011, ble avdelingen på Gaustad virksomhetsoverdratt til alderspsykiatrisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF, som har alderspsykiatrisk avdeling på Skytta. På grunn av plassmangel ble vår opprinnelige avdeling værende på Gaustad sykehus som leietakere hos OUS, og vi fortsatte å ha pasienter fra de samme kommunene som før. Poliklinikkene på Gaustad og Skytta ble slått sammen høsten 2012, og drives nå fra Skytta Som en følge av omorganiseringene mellom helseforetakene, skjedde det store endringer innenfor alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad. Hvert skifte ga ny ledelse og personalmessig endringer. Fra å være et prosjekt som sprang ut fra poliklinikken, ble det etter hvert tilknyttet hele alderspsykiatrisk avdeling. Dette gir et godt utgangspunkt for bedre samhandling med sykehjemmene i kommunene. I og med organiseringsendringen har det vært skifte av ledelse i avdelingen, noe som har påvirket prioriteringen av prosjektet. Det har også vært endringer av økonomisystem, noe som har ført til at prosjektledelsen til tider ikke har hatt god oversikt over økonomien. 6

7 Deltakere i prosjektet med kort oppsummering av drift og erfaring: 1A) Alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad, OUS / Akershus universitetssykehus HF. Sykehjemmene: Nesoddtunet bo og servicesenter Ullerud sykehjem Høyås bo og rehabiliteringssenter Langhus bo og aktivitetssenter Vestby sykehjem Moer sykehjem 1B) Alderspsykiatrisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF, avd. Skytta. Sykehjemmene: Døli pleie- og omsorgsenter Skytta bo og servicesenter. Prosjektledelsen ved alderspsykiatrisk avd, Gaustad har vært ledere for multisenterprosjektet, samtidig som de har drevet sine egne prosjekter. Prosjektledelsen har hatt ansvaret for design og fremdrift i alle ovennevnte prosjekt, og laget egne rapporter til disse. I korte trekk kan det oppsummeres slik: Gjennomføringen av prosjektet fulgte vedtatte planer. Det viste seg nyttig å ha èn felles plan for alle deltakerne i hvert prosjekt. Prosjektledelsen har lang erfaring med prosjektledelse og koordinerte sikkert. Det ble lagt vekt på god planlegging og aktiv deltakelse fra sykehjemmene som hadde lederforankret deltakelse og egen koordinator/kontaktperson for prosjektet. Alderspsykiatrisk avdeling Gaustad gjennomførte første trinn av prosjektet i I 2011 ble også alderspsykiatrisk avdeling, Skytta innlemmet i prosjektet, som har hatt en lokal prosjektmedarbeider i tillegg til at prosjektet ble ledet fra den sentrale prosjektledelsen på Gaustad. Undervisning: Det var nyttig at prosjektlederne hadde lang erfaring i fag og pedagogikk. De underviste enten alene, sammen eller ved hjelp av spesialister i de tema som ble omtalt. Alle deltakerne fikk en handout over dagens tema for deres videre bruk av lærdommen. I undervisningen ble det brukt få powerpoint-plansjer for å styrke samtalen i undervisning om temaet der alle deltakrene var aktive, så den tause kunnskapen kunne komme frem og deltakerne oppdage hva de kunne. Refleksjonsgrupper: Refleksjonsgruppen ble regnet som en del av undervisningen, slik at personalet selv skulle reflektere over det underviste temaet inn i egen praksis. I prosjektplanen var gruppene planlagt med tid og sted. I starten var det vanskelig å finne god form, som ikke bare skulle bli en forlengelse av rapporten. På alle avdelingene viste det seg at de trengte veiledning i starten, før de fant sin egen form. Veiledning av refleksjonsgruppene: - Veiledning fra spesialisthelsetjenesten er en kjent metode for sykehjem der de ikke selv har klart å finne gode løsninger. Det var planlagt at den som underviste også skulle delta i refleksjonen om temaene. Der de hadde samme foreleser over tid var det klart mest deltakelse i refleksjonen. Det så ut som en fordel at samme foreleser var med i refleksjonen over de forskjellige tema, fordi en kunne se sammenhenger, etterspørre svar og se bedring. 7

8 - Det ble mye reising for å ivareta avdelingene på seks forskjellige sykehjemmene som deltok i det første prosjektet i I det neste prosjektet ville vi se på hvordan intervensjonen ble når alle avdelingene på ett sykehjem deltok. Igjen var det de samme forleserne. Dette gjorde at deltakerne kjente foreleser og fort var frempå med sine tanker, spørsmål og erfaringer. - Erfaringen viste at der de hadde samme foreleser, økte tryggheten som igjen smittet over på avdelingen. - Det var svært avgjørende hvordan lederen av sykehjemsavdelingen tilrettela tid for refleksjon og viste positiv forventning til det som foregikk. Veiledning av legene: Det ble laget et undervisningsprogram og gitt separat veiledning til sykehjemslegene av overlege og spesialist i alderspsykiatri ved alderspsykiatrisk poliklinikk, Gaustad. Metode og resultater er presentert i en egen evalueringsrapport (vedlegg 6). Plan videre på sykehjemmene som har deltatt: Da hvert delprosjekt sluttet, ønsket de fleste som deltok å fortsette med refleksjonsgrupper og samarbeide på den måten for sine pasienter. Vi har bragt i erfaring at det har vært mange endringer rundt både organisering og pasientgrunnlag. De fleste sykehjem har funnet sin måte der de bruker refleksjonen i faglig samhandling om pasientene. Utarbeidelse av SAMSA- manualen På bakgrunn av positive erfaringer med samhandlingsmodellen, har prosjektledelsen for multisenterprosjektet i løpet av utarbeidet en manual for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem, kalt SAMSA - manualen. Denne ble i 2014 sendt ut til utprøving ved flere sykehjem i multisenterprosjektet. Forskning: I forbindelse med samhandlingsprosjektet for kompetanseheving og kompetanseutveksling mellom sykehjemsavdelingene og alderspsykiatrisk avdeling Gaustad, OUS i 2010, ble det samlet inn data fra personalets selvvurderinger og pasientvurderinger. Dataene er anonymisert og registrert, og det er utført data-analyser fra dette materialet. Analyseresultatene styrker resultatene fra prosjektet Kompetanseheving ved sykehjem i Aker sektor, som utgikk fra alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad i 2008 (vedlegg 1), og danner bakgrunnen for søknad og tildeling av prosjektmidlene fra Helsedirektoratet. Etter utprøving av Gaustad-modellen, viser resultatene økt kunnskap og trivsel blant personalet og mindre utagering hos pasientene. I multisenterprosjektet er det samlet inn data fra sykehjem tilknyttet de alderspsykiatriske avdelinger Gaustad og Skytta ved Akershus universitetssykehus. Videre er det samlet inn data fra sykehjem tilknyttet Haukeland universitetssykehus og Diakonhjemmets sykehus i perioden Haukeland og Diakonhjemmet har brukt egne midler tildelt fra Helsedirektoratet til datainnsamlingen. Fremdrift: De alderspsykiatriske avdelinger ved Skytta, Ahus og Haukeland er i gang med utprøving av SAMSA-manualen i samarbeid med sykehjem i sine sektorer. Evaluering av manualen beregnes utført i løpet av høsten De deltagende avdelinger fra Diakonhjemmet, Haukeland og Ahus i multisenterprosjektet har innledet samarbeid med statistikere på Ahus, som har spesialisert seg på registrering og analyse av datamateriale fra multisenterstudier. 8

9 2) Alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus, Tåsen Sykehjemmene: Majorstuetunet bo og behandlingssenter Silurveien sykehjem Diakonhjemmet etablerte kontakt med Majorstutunet bo- og behandlingssenter, og hadde flere møter med sykehjemsledelsen ved fagsykepleier Thor Ingvald Hansen høsten Det ble arrangert et oppstartseminar, hvor sykehjemmets utvalgte prosjektmedarbeidere fikk informasjon om prosjektet og opplæring i utredningsverktøy. Dette møtet fant sted mandag 19. september. Her deltok også prosjektledelsen fra Akershus Universitetssykehus. I samarbeid mellom sykehus og sykehjem ble det utarbeidet en plan for undervisning og refleksjonsgrupper. Diakonhjemmet brukte høsten 2011 til å få på plass et team av undervisere/veiledere som kunne ivareta formidling og veiledning av temaene i prosjektet. Majorstuetunet brukte høsten til å forberede og forankre prosjektet blant sitt personale. Diakonhjemmet søkte om og fikk innvilget overføring av økonomisk tilskudd fra 2011 til Undervisning med påfølgende refleksjonsgrupper startet opp januar En lege og en sykepleier med spesialkompetanse på de ulike temaene i prosjektet har reist ut to og to til Majorstunet. Første uke har de hatt 90 minutters undervisning om sitt tema. Etter 2 uker har de samme to deltatt i refleksjonsgrupper på sykehjemmet. Refleksjonsgruppene har så møttes en gang til uten tilstedeværelse fra alderspsykiatrisk avdeling. De involverte fra sykehjem og sykehus rapporterer om stort engasjement og gode diskusjoner så langt. De ansatte på sykehjemmet knytter undervisningen til konkrete erfaringer fra egen arbeidshverdag, og får på den måten fruktbare refleksjoner sammen med personalet fra alderspsykiatrisk avdeling. Legene og sykepleierne som reiser ut fra alderspsykiatrisk avdeling opplever prosjektet som svært meningsfullt også for dem. De får delta i kompetanseutveksling og erfaringsdeling med dyktige medarbeidere i kommunen, samtidig som de gjennom undervisning tvinges til bevisstgjøring i forhold til egen kunnskap og egen praksis. Sykehjemslegene var også invitert og deltok både på undervisning og i refleksjonsgruppene. Majorstuetunet avsluttet prosjektet med tre involverte enheter i november Parallelt med at studien ble avsluttet ved Majorstuetunet sykehjem var vi i forhandlinger med Silurveien sykehjem for deltakelse på samme premisser som ved Majorstuetunet. Oppstartseminar hvor utvalgte prosjektmedarbeidere fra Silurveien sykehjem fikk informasjon om prosjektet og opplæring i utredningsverktøy ble avholdt 14. november Prosjektledrene fra Gaustad og Tåsen var begge representert ved oppstartseminaret. Undervisning med påfølgende refleksjonsgrupper startet opp i mars Silurveien sykehjem fikk samme tilbud som ved Majorstutunet sykehjem, men logistikken rundt refleksjonsgruppene var mer komplisert da sykehjemmet ønsket refleksjon for alle seks enhetene på samme dag og til samme tid. Dette fikk vi til ved å utvide antall veiledere slik at det var en veileder på hver av de seks enhetene. Tilbakemeldingene fra sykehjemmet viser i ettertid at dette hadde den ulempen at kontinuitet ble svekket ved at det ikke nødvendigvis var underviser som veiledet. Kvaliteten på enkelte av underviserne ble også evaluert som varierende. Denne tilbakemeldingen tas til etterretning og avdelingen vil kvalitetssikre undervisningspakkene bedre for fremtiden. Silurveien sykehjem avsluttet prosjektet med seks involverte enheter i desember ( Vedlegg 10) 9

10 3) Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykosomatisk medisin, Divisjon psykisk helsevern, Haukeland universitetssykehus. Sykehjemmene: Øvsttunheimen sykehjem Ulset sykehjem Kalfaret sykehjem Løvåsen sykehjem Enkers aldershjem Sykehjemsleger sykehjemsleger fra sykehjem i Bergen kommune Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykosomatisk medisin, Divisjon psykisk helsevern, HUS har fra 2011 hatt to prosjekter basert på SAMSA modellen i samarbeid med 4 sykehjem og et aldershjem som ovenfor angitt i Bergen kommune «Gaustadmodellen i Bergen». Det første prosjektet som omfattet to sykehjem ble etter planleggingsfase høsten 2011 gjennomført i 2012 og er blitt fulgt opp i Det andre prosjektet ble planlagt høsten 2013 og gjennomføres våren Målsetting for dette prosjektet er utprøving og evaluering av SAMSA modellen for utarbeidelse manual. Der er ved alle sykehjemmene lagt opp til prosjektperiode på 12 uker med undervisning, refleksjons og veiledningsgrupper i tillegg til registrering av beboere og personale. Prosjektene har vært finansiert av midler fra Helsedirektoratet og gjennomført og rapportert i samsvar med planer beskrevet i søknader. Gruppebasert kurs for sykehjemleger Seksjon for alderspsykiatri har også utarbeidet, planlagt og gjennomført et gruppebasert kurs for sykehjemsleger over 12 uker i 2013/2014 i samsvar med SAMSA modellen (Vedlegg 13). Erfaringer fra planlegging og gjennomføring av prosjektene Erfaringene har vist viktigheten av forankring i ledelse gjennom prosjekteierskap, styringsgruppe og prosjektgruppe. Prosjekteier har vært klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa, Klinikk for psykosomatisk medisin og leder av styringsgruppen har vært Henrik Nicolajsen, Etatsjef for alders og sykehjem, Bergen kommune. Styringsgruppen har fungert gjennom begge prosjektperiodene. En slik organisering har gitt spesialisthelsetjenesten mulighet til å formidle informasjon om modellen og starte prosjekter ved sykehjem som vurderer å ha behov for det. Opprettelse av prosjektgruppe med medlemmer med delegert ansvar for gjennomføring har vært viktig i begge prosjektene. Stabilitet i prosjektgruppen med avtaler om faste møter har gitt mulighet til evaluering underveis og åpnet for trygg uformell kontakt. Prosjektleder for prosjektene har vært seksjonsoverlege Jorunn O. Alvik Torgauten, Seksjon for alderspsykiatri og prosjektsykepleier fra seksjonen og fagsykepleiere ved sykehjemmene hatt nøkkelroller. Ved gjennomføring av prosjekter ved flere sykehjem i en kommune vil god tid til planlegging, tydelige prosjektbeskrivelser med gjennomføringsplaner og skriftlige avtaler forankret i ledelsen ha vesentlig betydning for å lykkes. Før registreringsfasen var der hos personalet ved sykehjemmene skepsis med hensyn til bruk av registreringsskjema. Erfaring tilsier at det er viktig å komme raskt i gang med opplæring og understreke forventet nytte av bruk av skjemaene i praktisk arbeid. I SAMSA modellen blir undervisning gitt til et samlet personale med ulik faglig bakgrunn. Det kan derfor være en utfordring å nå alle. Samtidig har dette vist å skape faglig fellesskap. Det er i undervisningen viktig å relatere faginnhold til kliniske eksempler og oppfordre til dialog. Muligheten til refleksjon i grupper er blitt mottatt på en svært positiv måte. Gruppene er blitt vurdert å gi 10

11 positiv effekt ved behandling av beboere som følge av at personalet i større grad oppnår å felles tilnærming. I tillegg har gruppene gitt personalet et pusterom har som skapt overskudd. Avdelingssykepleiere har en viktig rolle i å gjøre det mulig for personalet å samle seg til refleksjonsgruppe i en travel hverdag. Der har i begge prosjektene også vært aktiv deltagelse i veiledningsgruppene med understreking av at disse har dekket et viktig behov. Erfaring fra sykehjemmene i det første prosjektet tilsa viktighet av at kasuistikkene til veiledningsgruppene ble grundig forberedt i refleksjonsgruppene. Dette har bidratt til å øke kvaliteten på veiledningen. På bakgrunn av at målsettingen for vårt siste prosjekt er utprøving og evaluering av SAMSA- Manualen, er det her lagt vesentlig vekt på evaluering i prosjektgruppen underveis. Der vil også bli holdt et avsluttende evalueringsmøte med deltagelse fra prosjektgruppen for multisenterprosjektet SAMSA, prosjektleder Astrid Liv Mina Bergem og prosjektgruppemedlemmer Kari Hauff og Kari Margrethe Kepple. Prosjekt for sykehjemsleger Bakgrunn for søknad om midler til prosjekt for sykehjemsleger var vansker for sykehjemslegene med å delta i prosjektet sammen med øvrig personale ved sykehjemmene. Det har imidlertid vist seg nyttig å bruke SAMSA modellen i gruppe av kollegaer. Der er gitt svært positive tilbakemeldinger både på innhold og organisering. Spesielt har det vært viktig at undervisningen er klinisk relevant og gitt i en gruppe med mulighet for diskusjon. Erfaringen er også at deltagerne har lagt ned arbeid i å utarbeide kasuistikker og fremhevet det positive i å kunne diskutere i et faglig fellesskap. Prosjektet er godkjent av Dnlf for 16 timer som valgfritt kurs for Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin og for videre og etterutdanning i almennmedisin. 4) Multisenter erfaring: Vårt multisenterprosjekt SAMSA har vist at man kan ha samme type intervensjon på flere sykehjem og sykehusavdelinger etter samme metode, der man kan lære av hverandre og bruke hverandres erfaring til det beste for pasienter og personale. Ved et multisenterprosjekt får vi bredere grunnlag for å evaluere og validere arbeidsmetoden. Deltakerne opplever at SAMSAmetoden er en god arbeidsform som man ønsker å videreføre uavhengig av små lokale variasjoner. 11

12 Måloppnåelse med erfaringer og resultater fra samhandlingsprosjektet: Hvert delprosjekt har nådd sine mål. Gjennom multisenterprosjektet har vi nådd målet vårt ved å finne en god arbeidsmetode som kan tilpasses for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem over hele landet for ulike fagområder. Resultatene kan oppsummeres som følger: 1. Vi har gitt opplæring i utredningsverktøy og fagundervisning i alderspsykiatri til deltakende sykehjem, som har resultert i økt kunnskap og jobbtilfredshet hos personalet og økt forståelse for pasientenes tilstand, samt bedring av pasientenes tilstand. 2. Samarbeidet er styrket mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten på deltakende steder. 3. Ledelse av prosjektene har gitt prosjekterfaring, som er nedfelt i Skisse for fagutviklingsprosjekt - med SAMSA modellen. 4. Arbeidet med prosjektmetoden har gitt MANUAL for SAMSA metoden, en modell for samhandling og kompetanseheving som kan brukes av alle alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem, eventuelt av andre spesialisthelsetjenester og sykehjem som kan samhandle om kompetanseheving 5. Formidling (foredrag etc) og Forskningsresultater, samt artikler om samhandling for kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem 1. Undervisning i alderspsykiatri til deltakende sykehjem. SAMSA prosjektet har som mål å øke samhandling og forståelse for pasientene i sykehjem, ved å gi undervisning om alderspsykiatriske sykdommer. Prosjektet har gitt konkret innsikt i behovet for å høyne forståelsen for viktigheten av alderspsykiatri faget. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale institusjonene er satt i system med SAMSA, og vi har undervist mange steder om kommunikasjon og samhandling. Etter prosjektet forventer vi at deltakerne bruker den kunnskap og erfaring de har fått om refleksjon og god samhandling, slik at det samarbeidet som har vært i prosjektet fortsetter. Foruten den konkrete kunnskap om alderspsykiatri tror vi at opplæring og trening i refleksjon ved bruk av refleksjonsgrupper og veiledning vil gi videre kompetanseheving og samarbeid om pasientene. Oppfølging; Vi ville vite hvordan de videreførte arbeidet med refleksjonsgrupper etter prosjekttiden, og rettet noen spørsmål til de seks sykehjemmene som deltok i Det viste at refleksjonen har satt seg, men på grunn av mange endringer i organisasjonen har de endret formen. Det kan virke som at lederen i avdelingen har stor innvirkning på at dette skal lykkes. Der det forventes refleksjon og gis tid for det, resulterer det i gode miljøer til det beste for pasienter og personale. (Vedlegg 11) 2. Styrket samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Samarbeidet vi har hatt gjennom prosjektet og etterspørsel om fagkompetanse etterpå bygger videre på godt samarbeid mellom alderspsykiatrisk avdeling og sykehjemene. Lederene i sykehjemsavdelingene viser til viktigheten av å kjenne hverandre og vite at en kan få faglig assistanse. De påpekte at når en har slikt prosjekt ser en hverandre på annen måte enn en ofte gjør ellers. Når vi i vår oppfølging prøvde å samle erfaring, ble det klart at noe av grunnen til at de var fornøyd var det at samarbeidet foregikk i prosjekt. Det at vi der ble kjent gjorde at det ble lettere å samarbeide senere. 12

13 Vi så at det var vanskelig å få sykehjemslegene til å delta i samhandlingsprosjektet. I en erkjennelse om at det er vanskelig å endre arbeidet med pasienter uten at legene er med, laget vi et eget opplegg for legene, som nevnt tidligere (vedlegg 6). Det viste seg at vårt opplegg ble for ressurskrevende som en vanlig arbeidsmetode, men det viste at der legene fikk undervisning ble det lettere å reflektere sammen med personalet på den enkelte avdeling. Erfaringen viser at spesialisthelsetjenesten har forskjellig antall sykehjem i sin sektor, med ulik størrelse og kompetansebehov. Selv om sykehjemmet har ansvar for egen fagutvikling har spesialisthelsetjenesten ansvar for å tilby kunnskap. Dette forutsetter god samhandling som krever oversikt og kunnskap om hverandre. Eksempel på liste er vist i manualen. 3. Prosjekterfaring Prosjektplanene har mål og delmål som er nådd og synliggjort i prosjektrapporter. Målene har etter hvert vist seg å være en god samhandlingsmodell som kan brukes for videre samhandling om kompetanseheving. For å komme frem til dagens resultater av prosjektarbeidet, har vi gjort mange erfaringer med å drive prosjekt i en avdeling som har full drift med pasienter. Vi har gode erfaringer med å bruke god tid i planleggingsfasen for å lage èn detaljert prosjektplan som alle deltakerne i prosjektet kunne bruke. Særlig var det vellykket for sykehjemmene som så seg selv i den store planen. I denne står det også en tidsplan som viser ukene der en utfører prosjektet. Dette gjorde at de hadde oversikt og at det var håndgripelig. Fra forprosjektet lærte vi at det var nødvendig med èn bestemt person som sto for kontakten mellom sykehjemmet og prosjektledelsen, samt tok ansvar på sin sykehjemsavdeling. Dette er fulgt opp i resten av prosjektet der hvert sykehjem hadde sin prosjektmedarbeider, og hver avdeling hadde sin kontaktperson. Vår erfaring med å drive et godt gjennomført prosjekt i en avdeling som har full drift, er satt inn i en mal for prosjektarbeid i avdelingen. Skisse for fagutviklingsprosjekt med SAMSA modellen, som er en del av Manual for SAMSA-metoden. (Vedlegg 2) 4. Manual for SAMSA-metoden: Manual for Samsa-metoden for samhandling om kompetanseutveksling er en trinnvis beskrivelse av arbeidsmetoden for å tilgjengeliggjøre en god samhandlingsmetode i disse tider som samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene er lovpålagt. (Vedlegg 2 ) Hva er SAMSA metoden? Det er en samhandlingsmodell for kompetanseutveksling. Det er en pedagogisk metode som inneholder undervisning, veiledning og refleksjon. Vi har laget modellen for alderspsykiatri, men den kan med hell også brukes i andre fag. Hvorfor bruke SAMSA- metoden? Ved å følge denne metoden for samhandling, vil man bygge opp et reflekterende miljø i sykehjemmet samtidig som samarbeidspartene får kunnskap om hverandre. Med det styrker man fagmiljøet og gir mulighet for at pasientene får best mulig livskvalitet. Hvem skal bruke SAMSA-metoden? Alderspsykiatrisk avdelinger er spesialavdelinger som har plikter på seg for å gi kompetanse til sine samarbeidsparter. Sykehjemmene har behov for å samarbeide med ulike fagmiljøer i sin refleksjon for å gi pasientene sine de beste muligheter. Hvordan bruke SAMSA metoden? Den er bygget slik at man lager en avtale mellom partene. I første omgang skal spesialisthelsetjenesten undervise og veilede i tema fra sitt felt, og sykehjemmets personale skal sette av tid både til å få undervisning og veiledning samt å reflektere over de aktuelle tema. 13

14 Det anbefales at refleksjonsgrupper som opprettes i forhold til dette samarbeidet fortsetter som en arbeidsform i den enkelte sykehjemsavdeling etter prosjekttiden. SAMSA prinsippet kan benyttes også til andre emner ut fra avdelingens/sykehjemmets behov for kompetanseheving. Hvordan kan SAMSA-metoden brukes? Det er nødvendig å lage gjensidige planer og tidsmessige avtaler for å gjennomføre planmessig godt samarbeide. Manualen inneholder et eget kapittel om veiledning og undervisning av sykehjemsleger utarbeidet av alderspsykiatrisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Manual for SAMSA modellen gir en detaljert beskrivelse av hvordan metoden kan praktiseres. 5. Formidling og forskningsresultater Forskning. Parallelt med samhandlingsprosjektet har prosjektleder designet et forskningsprosjekt, for å teste kvaliteten på samhandlingen og i hvilken grad dette har gitt en holdbar positiv effekt på pasienter og personale med hensyn til trivsel, kompetanse og bedre pasientbehandling. SAMSA-prosjektet har benyttet forskningsdesignet som ble utarbeidet av prosjektleder Mina Bergem i forbindelse med Kompetansehevingsprosjektet på alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad i SAMSA-prosjektet er således en forlengelse av dette. I løpet av den første halvdelen av prosjekttiden har det blitt frembrakt en del forskningsresultater som viser: Signifikant økt opplevd kunnskap og mindre belastning på personalet Personalet fokuserer i større grad på oppmerksomt nærvær, miljøterapi og kvalitetssikring i pasientbehandlingen. Økt velvære og signifikant reduksjon av pasientenes utagerende atferd. Miljøpersonalet ble kjent med hverandres kompetanse og faglige arbeid, som stimulerte faglige refleksjon og mer samarbeid. Dette økte deres trivsel og ga større ro i avdelingen. Forskningspublikasjoner så langt: Å lytte til seg selv og andre refleksjonsgrupper i sykehjem, en kvalitativ studie ved Kari Margrethe Kepple, Kari Hauff og A. L. Mina Bergem, er akseptert for publikasjon i tidsskriftet Sykepleien nr 5, mai Publikasjon under utarbeidelse: Influence on teaching staff i nursing homes ved Nikias Siafariks og A L Mina Bergem Planlagtt forskningspublikasjon: Fra prosjekt til teori og praksis ved Satu Delerud, Kari Hauff og A. L. Mina Bergem I multisenterprosjektet har de alderspsykiatriske avdelingene fra Diakonhjemmet, Haukeland og Ahus i samarbeid med tilhørende sykehjem samlet inn data fra 15 sykehjem, 641 pasienter og 383 personale. De deltagende avdelinger med tilhørende sykehjem i multisenterprosjektet har innledet samarbeid med øvrige forskere og statistikere fra Akershus Universitetssykehus angående oppsett for felles registreringsmal for multisenterstudien angående innsamlede data, registrering, data-analyse og publikasjon. Dette arbeidet pågår fortsatt, og det vil etter planene komme flere publikasjoner ut av dette datamaterialet. 14

15 Øvrig formidling - Prosjektledelsen har delt sine erfaringer og perspektiv både om SAMSA-prosjektet og prosjektledelse ved aktiv deltakelse i kongresser og fagmøter, og formidling i form av foredrag, forelesninger, rapporter og publikasjoner (vedlegg 17). - Vi har sendt inn to postere til konferanser, som begge har gitt posterpriser i fagmiljøene (vedlegg 11). - SAMSA er ett av prosjektene som ble omtalt i temaheftet Samhandling om psykisk helse fra NAPHA Reportasje om SAMSA med tittelen Samhandling for økt kompetanse i fagbladet Demens&Alderspsykiatri, vol 18, nr 3, SAMSA-manualen er utarbeidet til bruk for samhandling innen alle fagområder mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem, og vil etter planen bli å finne på nettsidene til Helsedirektoratet, NAPHA, Ahus og Haukeland universitetssykehus.. - Prosjektledelsen i SAMSA har tatt initiativ for å få tid for foredrag på Landskonferansen for Alderspsykiatri Da vi tidligere har foredratt om metoden, vist og fått posterpriser og delt ut SAMSA-manualen, finner vi det nå riktig at fagmiljøet også får høre hvordan det gjøres i praksis. Økonomi Prosjektet har fått midler til de nevnte delprosjekter fra Helsedirektoratet årlig i tiden Det er sendt årlig regnskap til Helsedirektoratet sammen med alle tidligere rapporter. Midler for 2009 ble overført til 2010 fordi prosjektet startet våren Likeledes ble overskytende midler fra 2013 overført til Dette for å avslutte prosjektet ved å ferdigstille utprøvingen av SAMSA-manualen og implementere SAMSA-modellen i daglig drift av samhandling mellom sykehus og sykehjem. Viser til den endelige utgaven av SAMSA-manualen (vedlegg 2). De overførte midlene er blitt benyttet i sin helhet i Av øvrige ubrukte midler ble det i desember 2013 overført kr ,- til alderspsykiatrisk avdeling Haukeland Universitetssykehus HF til systematisk utprøving av SAMSA-manualen, og til registrering og analyse av innsamlede forskningsdata. Mesteparten av disse midlene ble overført til Viser til eget regnskap for dette (Vedlegg 13). Regnskapet for Haukeland leveres årsrapporten for Ahus Viser ellers til eget regnskap som følger årsrapporten for Oppsummering og videreføring Samhandlingsprosjektene i perioden som bygget på Gaustadmodellen (undervisning, refleksjonsgruppe, veiledning) nådde sine mål, hvor samhandlingen ga statistisk signifikante resultater. For å etterprøve dette i andre settinger, ble prosjektet utvidet til et multisenterprosjekt med deltakere fra Ahus, Diakonhjemmet og Haukeland og tilhørende sykehjem, og videreutviklet seg til SAMSA modellen. SAMSA- metoden er en metode som alle involverte kan benytte i sin hverdag. På bakgrunn av erfaringer og utprøvinger av SAMSA-modellen i perioden , har vi fått mange positive tilbakemeldinger og blitt oppfordret til å lage en metodebok, som vi har kalt 15

16 SAMSA-manualen. Dette er blitt sluttproduktet og videreføringen av samhandlingsprosjektet, hvor arbeidsmetoden er blitt utviklet gjennom flere trinn i prosjektet.. SAMSA-manualen er utarbeidet som en metodebok for gjennomføring av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem i praksis, med kompetanseheving og kompetanseutveksling innenfor definerte fagområder som mål. I del 2 av manualen er det gitt konkrete eksempler for praktisk gjennomføring av modellen trinn for trinn, slik at den skal være brukervennlig. Samarbeid med Helsedirektoratet Vi har hatt løpende kontakt med representanten i Helsedierktoratet under hele prosjektet, og det er sendt inn rapporter hvert år. I tillegg til å sende inn statusrapport for 2013, ba vi om møte juni 2014, for å levere statusrapporten med bilag i papirperm. På møtet deltok fire representanter for flere avdelinger av Helsetilsynet og to fra prosjektet. Selv om pengebevilgningene var slutt i 2013, var det flere områder i prosjektet som skulle følges opp i Vi fikk tillatelse til å overføre de ubrukte midlene for ferdigstilling i Som prosjektleder for multisenterprosjektet, har vi fra Helsedirektoratet fått bevilget midler til å forske frem til en god modell for samhandling. Vi har gjennom prosjektet fått SAMSAmodellen i drift mange steder i landet, med positive tilbakemeldinger om modellens nytteverdi.. På møtet i juni stilte vi spørsmål om hva Helsedirektoratet gjør med en slik rapport, og hvordan de vil arbeide for å få SAMSA-modellen videreført til praktisk bruk. I og med at vårt prosjekt nå er avsluttet, må det være mottager av prosjektet sluttrapport som gjennom sine kanaler kan fremme nytteverdien av å bruke SAMSA-modellen. Representantene fra Helsedirektoratet var enige i dette, og kom med flere forslag, som f eks. at direktoratet tar kontakt med KS, møte med departementet. De ville komme tilbake til det. Da vi ikke fikk noen tilbakemelding på dette, tok vi ny kontakt for å fortelle om status og å høre hva de hadde gjort med saken etter vårt møte. Helsedirektoratets representant ville kontakte oss om kort tid. Siden det ikke har vært noen kontakt så langt, ber vi om et nytt møte for å levere Sluttrapporten. 16

17 Utprøving og implementering av SAMSA manualen 2014 SAMSA-manualen viser et detaljert oppsett på en arbeidsmetode, og den kan for noen virke arbeidskrevende ved første lesing. Manualen viser imidlertid et godt prinsipp for samhandling og undervisning som kan følges på en enkel måte med lokale tilnærminger. I utprøvingsperioden hadde vi med representanter for flere tilnærminger med gode resultater. På grunn av disse erfaringene er SAMSA-manualen revidert og fått flere eksempler, som beskrives i det følgende: Alderspsykiatrisk avdeling, Skytta, A-hus Alderspsykiatrisk poliklinikk, Ahus, v/ assisterende seksjonsleder Satu Delerud bruker SAMSA-modellen i sitt arbeid i poliklinikken. De har lagt til grunn at de vil bruke VIPSverdibasert sykepleie. (VIPS= Rammeverk for personsentrert omsorg til personer med demens ), og aktivt bruker de Demensomsorgens ABC som har et eget kapittel om miljøbehandling, der Vips er grunnlaget. Poliklinikken benytter SAMSA i sitt samarbeid med både sykehjem og hjemmesykepleie i kommunene. Første steg i samhandlingen er en skriftlig avtale med bestilling til poliklinikken fra sykehjemsleder, hvor man forplikter seg til at temaet som skal tas opp går over disse tre gangene; 1.undervisning om bestilt tema som er koplet til pasient og henvisning, 2.refleksjonsgruppe og 3.veiledning. Avtaleskjema tas med på førstegangsbesøk etter at poliklinikken har mottatt henvisning om en pasient fra sykehjem eller hjemmetjeneste. Poliklinikken har videre laget eget loggføringsskjema ift sine egne erfaringer under disse tre seansene. Deltakerne har også fått et evalueringsskjema, for å hjelpe poliklinikken til å forbedre seg til videre samarbeide med sykehjemmene / hjemmetjenesten. Alle lokaltilpassede skjemaer følger som bilag i denne sluttrapporten og i Revidert SAMSA manual. ( Vedlegg 15 ) Prosjektmedarbeider i SAMSA har veiledet for implementeringen av SAMSA i poliklinikken og hatt etterveiledning med sykepleierne som har veiledet ute i sykehjem. SAMSA-metoden er en grunnleggende arbeidsform som alle føler et eierforhold til i poliklinikken. De har til nå samarbeid med bl.a. Hemnes sykehjem etter denne metoden. Personalet i poliklinikken fremhever at bruk av SAMSA-modellen øker deres egen kompetanse i tillegg til at sykehjemspersonalet får en kompetanseheving. I og med at poliklinikken har vært tilsluttet prosjektet de siste årene, har vi brukt deres lokale tilnærming som eksempel i SAMSA-manualen. De er villige til å avse tid for samarbeide med avdelinger rundt i landet som etterspør deres erfaring og råd. 17

18 Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet, Tåsen Avdelingen har vært del av multisenterprosjektet og deltatt i utviklingen av SAMSAmanualen. De har selv hatt en stor omorganisering, og har ikke før nylig sett seg i stand til å bruke SAMSA-manualen slik den foreligger. Selv om de opplever at SAMSA-metoden er god, har det vært for ressurskrevende i perioden med omorganisering. De har imidlertid brukt mange av ellementene i SAMSA i sin daglige drift i lang tid. Særlig er de opptatt av VIPS modellen, og samarbeider nå med Alderspsyk pol på Ahus/ Skytta i bruk av SAMSAmetoden. Seksjon for alderspsykiatri, klinikk for psykosomatisk medisin, Divisjon psykisk helsevern, Haukeland Universitetssykehus. Seksjon for Alders psykiatri, Haukeland har satt seg som mål å bruke Gaustadmodellen/ Samsa i kontakt med alle sine sykehjem. De har egen nettside og små flyers som sier at de er der og ber kommunehelsetjenesten ta kontakt. De har brukt SAMSAmanualen, i sin fulle bredde, og fått svært god respons fra de sykehjem som til nå har vært med. Lederene i sykehjemmene har vært interesserte og vil at refleksjonsgrupper skal være en naturlig del av driften i avdelingene. Da de har mange sykehjem kan hele opplergget i SAMSA manualen bli storet, så de prøver å se muligheten av lokale varianter for samarbeide etter denne metoden. De tilbyr nå å komme ut til alle sykehjemmene, og spør hvilket tema de ønsker. De underviser en uke, avdelingen reflekterer neste uke, og de som underviste kommer ut for veiledning uken etter. De innfører med andre ord, at når de blir spurt om undervisning/veiledning på et problem, vil de nytte tre uker. Avdelingsoverlegen leder arbeidet med opplæring av sykehjemslegene. Et opplegg som er godkjent av Den noerske lægeforening. Prosjektledelsen på Ahus har deltatt i prosjektledermøte på haukeland, og i fagseminar der alle deltakende sykehjem i Bergen var representert. Se egen prosjektrapport. ( Vedlegg 16 ) Alderspsykiatrisk avdeling St. Olav Hospital, Universitet i Trondheim Prosjektmedarbeider K.Hauff var på et dagsseminar og fortalte om bruken av SAMSA, samt holdt kontakt med prosjektleder og avdelingsleder i Alderspsyk av St Olav hospital. De har fulgt manualen for planlegging av samarbeid med sykehjem vinter / vår Avdelingsoverlegen har vært svært ivrig for at de som spesialisthelsetjeneste skal bruke denne metoden. Dermed er de en sterk lederforankring for å gi tid og lage planer for gjennomføring i hele alderspsykiatriske avdeling. Avdelingen har satt en av sine spesialsykepleiere som prosjektleder og hun har fått avdelingens personale med både i planlegging og nå i gjennomføring. Det er et fellesskap og eierforhold til planene. Planene er slik SAMSA-manualen foreslår, men de har ytterligere lagt vekt på å styrke arbeidet med å startet med forelesning om alderspsykiatri og refleksjon. Med det ville de få best mulig interesse og gjennomføringsmuligheter på sykehjemmene. SAMSA-metoden gjennomføres i samarbeid med Rennebu sykehjem i Rennebu kommune, Meldal sykehjem i Meldal kommune og omsorgsbolig ved Trondhjems hospital, Trondheim kommune. De får meget god tilbakemelding og personalet er engasjerte deltakere som finner metoden givende. Planene fra Alderspsykiatriske avd. St. Olavs hospital UiT følger som bilag. ( Vedlegg 17) 18

19 Alderspsykiatrisk avdeling, Helse Fonna, Haugesund Prosjektledelsen var i møte i november med ti fagpersoner fra både poliklinikk og sengepost. De viste svært stor interesse for å arbeide med denne metoden, og har satt ned en planleggingsgruppe, som har arbeidet frem et opplegg som de vil prøve i samarbeide med Stord kommune. De har stor tro på opplegget. Planene deres er laget etter mal av SAMSA-manualen, så de vil starte med å bruke SAMSAmetoden i sin fulle bredde. De har engasjert spesialsykepleiere, overlege og psykolog fra både avdeling og poliklinikk for å undervise. Planleggingsgruppen har kontakt med Alderspsykiatrisk poliklinikk Ahus, Skytta, for å samhandle om deres praktiske arbeidsform i poliklinikken. Alderspsykiatriske avdeling Østfold, avd Veum. På møtet i Østfold, avd Veum var ti personer til stede. De er for tiden fokusert på flytting til nytt sykehus i Fredrikstad til neste år og ikke motivert for ny modell, som de mente ville kreve mye av dem. De var lydhøre, men hadde mange tanker og spørsmål. De likte det de hørte, og ville svært gjerne ha kontakt med dem som bruker metoden, slik at de kan komme i gang senere. I dag er deres arbeidsform lik mange andre alderspsykiatriske avdelinger; De har 38 sykehjem i Østfold, med de flere enheter på hvert sykehjem. Ved Alderspsykiatrisk poliklinikk er det 3 hele stillinger, for tiden besatt av 1,5 overlege og 1,5 spesialsykepler. Alderspsykiatrisk poliklinikk gir undervisning / veiledning i tilknytning til henviste pasienter, ved konsultasjon på sykehjem med sykehjemslege/leder/primærkontakt og pårørende i følgende tilfeller: Ved særlig utfordrende problemstillinger (frontallapsdemens/psykose) legger vi opp til veiledning for hele personalgruppen, vi har da jobbet med pasient /personal en tid i forkant. Vi reflekterer sammen med personal i forhold til tiltaksplanen Vi tilbyr Marte Meo veiledning der det er egnet. Vi samhandler mye pr telefon med sykehjemsleger og fastleger, både om henviste pasienter og om pasienter de ønsker å rådføre seg om. Vi stiller opp for sykehjemsleger i Østfold ved forespørsel på deres fagdager med foredrag og diskusjon Nedre Romerike DPS. Åråsen døgn Prosjektledelsen har hatt samtaler og møte med bl a enhetsleder Venke Nordmo. De er svært interessert i å benytte denne metode i sitt videre arbeid. De står overfor store endringer samtidig med at de forholder seg til mange kommuner, og de ser at SAMSA manualen kan være til stor hjelp for dem, særlig når de ser at Alderspsykiatrisk poliklinikk, Skytta, bruker denne metoden i samarbeide med hjemmesykepleien. For det videre arbeidet vil de holde kontakt med Satu Dregerud på Skytta, Ahus. 19