SAMSA - MANUALEN. Implementering av samhandlingsmodellen SAMSA for kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten, sykehjem og hjemmetjenesten

Transkript

1 SAMSA - MANUALEN Implementering av samhandlingsmodellen SAMSA for kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten, sykehjem og hjemmetjenesten Utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra multisenterprosjektet SAMSA ved alderspsykiatriske avdelinger på Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets sykehus og Haukeland universitetssykehus med samhandlende sykehjem Astrid Liv Mina Bergem, dr.med., seniorforsker, spesialist i psykiatri, Kari Hauff, cand mag., klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Kari Margrethe Kepple, master og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Alderspsykiatrisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF Revidert september 2016 Side 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning / Sammendrag s. 3 DEL 1 Bakgrunn for SAMSA modellen og Formål med SAMSA-modellen s. 5 Ansvar og forankring s 6 Viktige elementer ved SAMSA modellen s 7 Lokal tilpasning av SAMSA manualen i praksis med utgangspunkt i ett tema s 8 Gjennomgang av elementene i SAMSA modellen s Undervisning s 10 Tilrettelegging av undervisningen s Refleksjonsgrupper s Veiledning s 13 Et program for kombinert veiledning og undervisning for sykehjemsleger s 14 Hvordan ivareta ansvaret for kompetanseurveksling gjennom daglig drift? S 16 Bruk av samhandlingsmodellen med initiativ fra sykehjem s 16 Bruk av samhandlingsmodellen med initiativ fra spesialisthelsetjenesten s 17 DEL 2 Kort om del 2, om praktiske eksempler s 18 Planlegging og gjennomføring av samhandling etter SAMSA- modellen s. 18 Eksempel på oppsett av samhandling i praksis s. 18 Tidsplan s. 18 Oversikt over alle sykehjem i sektor s. 18 Informasjon om bruk av SAMSA metoden til kommunehelsetjenesten s. 19 Oppdragsavtale / Avtale med ledelsen s. 19 Refleksjon s. 19 Loggbok s. 19 Evaluering s. 19 Vedlegg 1.0 Organisasjon av samhandling etter SAMSA metoden s 20 Vedlegg 2.0 Praktisk gjennomføring av samhandlingen s 21 Vedlegg 3.0 Eksempel på plan for ansvarlige, tid og sted s 22 Vedlegg 4.0 Eksempel på temaoppsett for undervisning m refleksjon/veiledning s 23 Vedlegg 5.1. Eksempel på planlagt tidsplan for undervisning/refleksjon/veiledning s 24 Vedlegg 5.2. Eksempel på planlagt tidsplan for undervisning/reflekson/veiledning s 24 Vedlegg 6.0 Eksempel på oversikt over alle sykehjem i opptaksområdet m plan s 25 Vedlegg 7.0 Eksempel på brosjyre s.26 Vedlegg 8.0 Eksempel på flyere info s. 29 Vedlegg 9. 0 Eksempel på samarbeidsavtale s. 30 Vedlegg 10.0 Refleksjon huskeliste for refleksjon i avdelingen s. 31 Vedlegg 11.0 Eksempel på Loggføringsskjema s. 32 Vedlegg 12.0 Eksempel på evalueringsskjema s. 33 REFERANSER s. 34 Revidert september 2016 Side 2

3 Innledning/ Sammendrag SAMSA = Samhandling mellom sykehjem og alderspsykiatrisk avdeling/sykehusavdelinger Spesialisthelsetjenesten er gjennom Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 fra Det kongelige Helse og Omsorgsdepartement, ), forpliktet til samhandling om kompetanseheving og kompetanseutveksling med kommunehelsetjenesten. Den store andelen av alderspsykiatriske pasienter i norske sykehjem øker behovet for samhandling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger, hvor kompetanseheving og kompetanseutveksling er et viktig tema. Dette gjelder også andre fagdisipliner og dette behovet er bakgrunnen for utarbeidelsen av SAMSA-Manualen. SAMSA -MANUALEN har blitt utarbeidet for praktisk anvendelse av samhandling og kompetanseutveksling/ kompetanseheving mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten, og beskriver hvordan kompetanseutvikling kan videreføres i sykehjemmenes daglige drift. SAMSA-MANUALEN gir en oppskrift på samhandling som kan brukes innen alle medisinske fagområder. I del 2 av Manualen er det tatt utgangspunkt i praktiske eksempler fra samhandling mellom alderspsykiatriske avdeling og sykehjem. Eksemplene kan overføres til andre fagområder. Manualen er blitt utviklet over flere år gjennom samhandlings- og forskningsprosjektet SAMSA, med finansielt tilskudd fra Helsedirektoratet. Samhandlingsprosjektet SAMSA er et multisenter forskningsprosjekt som har utviklet samhandlingsmodellen SAMSA. Multisenterdeltakere i forskningsprosjektet er alderspsykiatriske avdelinger ved Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets sykehus og Haukeland universitetssykehus i samarbeid med sykehjemmene i deres sektor. Prosjektleder er Astrid Liv Mina Bergem, dr. med, seniorforsker, spesialist i psykiatri med fordypning i alderspsykiatri. SAMSA - modellen er blitt utviklet gjennom forskning og fagutvikling. Samhandlingsmodellen er utarbeidet på bakgrunn av flere etterfølgende multisenter samhandlings- og forskningsprosjekter over 5 år, hvor modellen har blitt utviklet og testet ut i praksis. Forskningsresultater for kompetanseheving med SAMSA-modellen på sykehjem. Bruk av SAMSA-modellen har gitt følgende resultat i sykehjem: Signifikant økning i opplevd fagkunnskap, økt mestring og faglig refleksjon, samt økt trivsel og mindre belastning for sykehjemspersonalet. Forskningen har videre påvist at personalet fokuserer mer på kvalitetssikring, bruk av utredningsverktøy, miljøterapi og fysisk aktivitet i pasientbehandlingen. Blant sykehjemspasientene ble antall korrekte diagnoser fordoblet. Faglig refleksjon og økt samarbeid hos personalet medførte målrettet behandling som ga bedre helse, økt trivsel og Revidert september 2016 Side 3

4 større ro hos pasientene, med signifikant reduksjon av utagerende adferd. Reduksjon av sovemedisiner ga bedre søvnkvalitet hos pasientene. Bruk av SAMSA-modellen gir kompetanseheving hos spesialisthelsetjenesten. SAMSA-modellen er i det aktuelle multisenter forsknings- og kompetansehevingsprosjektet benyttet av alderspsykiatriske avdelinger i samhandling med sykehjem. Som følge av rollen som undervisere, har også personalet i spesialisthelsetjenesten økt sin fagkunnskap og kompetanse, gjennom kontinuerlig faglig oppdatering. SAMSA -modellen er utviklet som en metode for praktisk gjennomføring av samhandling om kompetanseheving og kompetanseutveksling mellom personalet på sykehusavdelinger og sykehjem. Målsettingen er gjensidig videreføring av kompetansehevende samhandling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. SAMSA-modellen i praksis inneholder verktøy for systematisk kompetanseutvikling gjennom opplæring i bruk av utredningsverktøy og registreringsskjemaer, med eksempler på undervisning i utredning og behandling av fysiske og psykiske sykdommer og behandlingen av disse, samt opprettelse av refleksjonsgrupper med og uten veiledning. SAMSA - modellens metode og bruk av denne i praksis. Modellen tar utgangspunkt i å utvikle og styrke en reflekterende kultur gjennom systematisk bruk av Undervisning Veiledning Refleksjonsgrupper for kontinuerlig kompetanseheving, hvor disse tre elementene knyttes sammen. SAMSA -modellen kan brukes innenfor alle fagområder og i lokale variasjoner. Eksempelvis kan undervisningen foregå på ulike måter, ved en undervisningsserie med flere påfølgende temaer, eller med et enkelt undervisningstema knyttet til en konkret henvisning fra sykehjem. Begge tilnærmingsmetoder er beskrevet i SAMSA-Manualen. Lederforankring. Det viktigste er at komponentene undervisning, refleksjon og veiledning er satt i system med klare forutsetninger om lederforankring og faste refleksjonsgrupper. SAMSA -MANUALEN er en trinnvis beskrivelse av en fremgangsmåte for praktisk gjennomføring av SAMSA -modellen for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem, og består av to deler: Del 1 beskriver bakgrunn og innhold i samhandlingsmodellen SAMSA og bruk av denne. Del 2 gir veiledning i praktisk gjennomføring, illustrert med eksempler og forslag til bruk av skjemaer i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingen. Revidert september 2016 Side 4

5 DEL 1. Bakgrunn for SAMSA-modellen I perioden ble Gaustad-modellen for samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling og sykehjem utviklet gjennom et forskningsprosjekt utgående fra alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad, Aker sykehus HF, senere Oslo universitetssykehus HF. Fra 2011 er prosjektet utvidet til et multisenter samhandlingsprosjekt for kompetanseutveksling mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem, og omdøpt til SAMSA-modellen. SAMSA -modellen er blitt grundig utprøvd og videreutviklet gjennom flere års prosjekter i samarbeid mellom alderspsykiatriske avdelinger ved Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets sykehus og Haukeland universitetssykehus og noen av de tilhørende sykehjem. Prosjektet har vært finansiert av Helsedirektoratet i perioden Formålet med SAMSA - modellen SAMSA - modellens formål samsvarer med Helsedirektoratets føringer for samhandling. Modellen er utviklet som en mal for å etablere en forpliktende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem i deres sektor, for å sikre helhetlig og forsvarlig behandling og omsorg av pasienter på sykehus og sykehjem. Samhandlingsmodellen kan brukes innefor alle fagområder i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen med bruk av modellen for samhandling er: 1. Øke kunnskap og kompetanse innen sitt fagområde i tråd med overordnede politiske beslutninger. 2. Sette sykehjemspersonalet bedre i stand til å mestre sin oppgave og ta ansvaret for egen kompetanseheving. 3. Bidra til at pasientgruppen får et bedret behandlings- og omsorgstilbud, hvor brukermedvirkning er sentralt. 4. Senke terskelen for å ta kontakt mellom sykehjemspersonalet og spesialisthelsetjenesten, slik at pasientene raskere får et adekvat utrednings- og behandlingstilbud. 5. Legge forholdene bedre til rette for gjensidig utveksling av kunnskap mellom kommuneog spesialisthelsetjenesten I denne SAMSA -MANUALEN er det brukt praktiske eksempler fra alderspsykiatri i samhandling mellom sykehusavdelinger og sykehjem. Revidert september 2016 Side 5

6 Ansvar og forankring Med grunnlag i Samhandlingsreformen, er utgangspunktet for samhandlingsmodellen SAMSA et gjensidig forpliktende og ledelsesforankret samarbeid mellom sykehjemmene og spesialisthelsetjenesten. I praksis vil det si en samhandlingsavtale mellom sykehjemsledelsen og ledelsen ved alderspsykiatrisk avdeling eller eventuelt andre sykehusavdelinger. Det forutsetter også samarbeid mellom avdelingsleder og sykehjemslegen ved den enkelte sykehjemsavdeling og tilsvarende mellom ledelse og faggruppene ved sykehusavdelingen. Fagutviklingsansvarlig ved sykehjemsavdelingene bør involveres i planlegging av samarbeidet, innhold og praktiske gjennomføring, og være en del av den samlede gruppen. Likeledes bør samhandlingen forankres med en koordinator fra spesialisthelsetjenesten. Både sykehjem og spesialisthelsetjenesten har ansvar for egen kompetanse og for kompetanseutvekslingen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for veiledning, undervisning og samhandling med sykehjem. Sykehjemspersonalet tar ansvar for egen kompetanseheving gjennom økt samhandling med sykehjemslegen og spesialisthelsetjenesten. Initiativ til samhandling fra sykehjem. I praksis vil dette si at sykehjemsledelsen tar initiativ til samhandling og kompetanseutveksling ved å arrangere seminarer, kurs, veiledning og ukentlige refleksjonsgrupper, hvor spesialisthelsetjenesten ved behov er tilgjengelig med sin fagkunnskap. Målet er at det er lav terskel for sykehjemspersonalet for å melde behov om assistanse fra spesialisthelsetjeneste, både i behandling av den enkelte pasient og i forbindelse med fagseminarer og veiledning av refleksjonsgrupper. Hvis samhandlingen skal fungere, må spesialisthelsetjenesten være innstilt på å gi undervisning og veiledning både ved forespørsel og ved eget initiativ. Det er nødvendig at spesialisthelsetjenesten selv foreslår å gi undervisning og veiledning og legge opp til kompetanseutveksling når man ser behovet for det, eksempelvis med opplæring i bruk av utredningsverktøy og registreringsskjema. Revidert september 2016 Side 6

7 Viktige elementer ved SAMSA-modellen SAMSA-modellen består av tre-enigheten undervisning, refleksjonsgrupper og veiledning. Undervisning: Spesialister (leger, psykologer og spesialsykepleiere) fra sykehusets avdeling kommer til sykehjemmet og underviser i fagtema og miljøterapi tilknyttet aktuelle problemstillinger og diagnoser hos sykehjemspasientene. Undervisningen gis i dialog med personalet. Videre får personalet opplæring i bruk av diagnostisk utredningsverktøy og registreringsskjema på sykehjem. Undervisningen kan gis som en undervisningsserie eller som enkeltundervisninger. Refleksjonsgruppe: Faste ukentlige gruppemøter for sykehjemspersonale med og uten veileder. Diskusjon og refleksjon over temaer fra undervisningen for å integrere kunnskap i pleie, behandling og kommunikasjon med den enkelte pasient. Det er intensjonen at gruppene skal inngå i ukeplanen uavhengig av om det undervises fra spesialisthelsetjenesten eller ikke. I tillegg til ukentlig refleksjonsgruppemøter, kan hele eller utvalgte deler av den øvrige SAMSA-modellen benyttes. Veiledning: Spesialisthelsetjenesten kan på forespørsel fra sykehjemmet gi klinisk veiledning i forbindelse med undervisning og refleksjon rundt en konkret problemstilling knyttet til enkeltpasienter eller pasientgrupper. Spesialisthelsetjenesten kan også selv ta initiativet til veiledningen. Det kan avtales faste veiledningstimer satt i system, både til personalet og sykehjemslegene. Erfaringen viser at veiledningen gir best resultat når den er tilknyttet undervisning om faglige temaer knyttet til en konkret diagnose eller sykdomssyndrom hos en pasient. For å få full effekt av kompetanseutvekslingen, bør disse tre elementene benyttes sammen, med en ukes mellomrom mellom hvert element. Ut fra tilgjengelige ressurser og behov, kan sykehjemmene/hjemmetjenesten og alderspsykiatrisk avdeling velge om de vil bruke denne tretrinns- modellen til - en enkelt problemstilling knyttet til en bestemt diagnosegruppe av pasienter, eller - organisere en sammenhengende undervisningsserie på flere temaer, som vist i del 2 av denne SAMSA-manualen. I den følgende gjennomgang av elementene i SAMSA-modellen, er det først gitt et eksempel på lokal tilpasning med henvisning fra sykehjem angående en konkret pasient. Deretter følger en gjennomgang av en undervisningsserie med tilhørende refleksjonsgruppe og veiledning, hvor man kan benytte hele eller deler av dette oppsettet. Revidert september 2016 Side 7

8 Lokal tilpasning av SAMSA-manualen i praksis med utgangspunkt i ett konkret undervisningstema Det kan være ressurskrevende å følge manualens oppsett med en full undervisningsserie på fire etterfølgende temaer, og da kan det være praktisk å bruke modellen til ett tema om gangen. Med de tre hovedelementene i SAMSA-modellen: undervisning, refleksjon og veiledning, kan SAMSA-manualen tilpasses ett konkret tema, hvor sykehjemmet/ hjemmetjenesten har bedt om hjelp i forbindelse med en pasient. I det følgende beskrives en slik tilpasning av SAMSA-manualen for et konkret tema i samhandling mellom sykehjem/hjemmetjenesten og alderspsykiatrisk polilinikk, Ahus.: Bakgrunn: På grunn av begrenset kapasitet på sykehjemmene, kan den komplette undervisningsserien i SAMSA- manualen være krevende å gjennomføre i praksis, da den går over 12 uker. SAMSA-modellen kan kobles til VIPS rammeverk (personsentrert omsorg, Miljøterapiens ABC). Samtidig ønsker poliklinikkens å vurdere rutiner på veiledning og undervisning for førstelinjetjenesten. På sykehjemmet blir spesialisthelsetjenesten ofte møtt med få personer, som ikke nødvendigvis kjenner til pasienten. Flere steder mangler forankring til ledelsen. Undervisning/ veiledning har ofte en kortvarig effekt, på grunn av manglende krav om tilpasning i praksis. For å endre dette, er SAMSA-modellen satt i system. Utførelse av samhandlingsmodellen SAMSA: - Henvisning. Poliklinikken mottar henvisning fra fastlege/tilsynslege og avtaler førstegangsbesøk. - Førstegangsbesøk. Spesialsykepleier og overlege/psykolog drar på førstegangsbesøk, til hjemmet eller sykehjem. - Oppdragskontrakt. Spesialsykepleiere har alltid med seg oppdragskontrakt slik at SAMSAmodellen kan tilbys til førstelinjetjenesten, se vedlegg 9.0 side Bruk av SAMSA-modellen. Oppdragskontrakten går ut på skriftlig avtale med en bestilling fra leder på sykehjemmet, hvor begge parter binder seg til SAMSA-modellen med disse 3 elementene: 1. Undervisning om bestilt tema, noe som er koplet til pasienten og henvisningen. 2. Refleksjon - personalegruppe samtaler rundt enkelte problemstillinger, brainstorming. 3. Veiledning - målrettet samtale som stimulerer deltakeren til å finne egne svar. Hensikten er at deltakere er aktivt med i læreprosessen og dermed utvikler større selvstendighet. Revidert september 2016 Side 8

9 Disse elementer avtales helst med 1 ukes mellomrom, men kan tilpasses lokale behov. Undervisning av pleiepersonale utføres av spesialsykepleiere, men SAMSA-manualen brukes også av spesialister/ psykologer, ut fra tema/problemstilling, eksempelvis som undervisning til sykehjemsleger for å øke kompetanse på sykehjemmene/ førstelinjetjeneste. Det utøves fleksibilitet i gjennomføringen, da dette tilpasses til resursene, behovene. Enkelte steder har behov for flere veiledningstimer/ mer undervisning, det kan noen ganger være hensiktsmessig å starte med refleksjon. Trenigheten kan snus på. - Loggføringsskjema. Poliklinikken har laget et eget loggføringsskjema for å kartlegge/ notere opp egne refleksjoner/ erfaringer under disse 3 seansene, se skjema 11.0 side Evalueringsskjema. Etter avsluttet undervisning/veiledning/refleksjon får deltakerne et evalueringskjema, som vil hjelpe spesialisthelsetjenesten til å forbedre formidling av kunnskap og reflektere over rollen som underviser/veileder, se skjema 12.0 side Oppfølging etter utskrivelse fra sykehus. Det er en fordel at døgnavdelingen og poliklinikken samarbeider om SAMSA, slik at døgnavdelingen kan henvise pasienter videre til poliklinikken for oppfølging med SAMSA-metoden etter utskrivelsen. Poliklinikken tar kontakt med 1. linjetjeneste for å kartlegge behovet for undervisning og ønsket tema. Bruk av SAMSA-metoden sprer seg til flere sykehjemsavdelinger. Poliklinikken har ofte blitt kontaktet angående bruk av SAMSA, da andre avdelinger på sykehjemmet også har hørt om nytteverdien av modellen. SAMSA metoden integrert i flere sammenhenger. Ansatte ved poliklinikken presenterer SAMSA-metoden i ulike samhandlingsfora, herunder Demensnettverk, interne og eksterne seminarer/ kurs. Det er utarbeidet en brosjyre om SAMSA som deles ut ved kontakt med aktuelle instanser, se vedlegg 7 side Tilbakemeldinger fra førstelinjetjeneste ved lokal tilpasning av SAMSA-manualen: Ved tilpasning av SAMSA-manualen om ett tema om gangen for undervisning, refleksjon og veiledning, er tilbakemeldingene gode og henvisningene mange. Evalueringskjemaene er enkle og besvares anonymt. Det er nyttig å få tilbakemeldinger/ innspill for bedre å tilpasse behovet. Noen steder opplever man fortsatt ønske om at spesialisthelsetjenesten skal gi oppskriften til behandling av pasienten, andre steder er personale mer rutinerte til å reflektere. SAMSA- Manualen er lett å tilpasse ved enten å bruke en hel undervisningsserie på 4-5 temaer, eller ved å bruke bar ett tema etter spesielle ønsker fra sykehjem Resultatene for pasientene: rett omsorgsnivå, rett behandling/ omsorg. Behandlings-/ tiltaksplan for alle pasienter- økt trivsel. Resultatene for personale: deltakelse i behandling, forståelse for lidelsene/ symptomene, økt kunnskap/ kompetanse, bedre håndtering av ulike krevende situasjoner, bedre trivsel. Revidert september 2016 Side 9

10 Gjennomgang av elementene i SAMSA modellen 1. Undervisning Undervisningsmetoden går ut på at en psykiatrisk sykepleier/fagsykepleier og en lege/psykolog fra sengepost og/eller poliklinikk underviser sammen på hvert sykehjem. Når de samarbeider om undervisningen vil de belyse flere sider av temaene, samt bruk og tolking av utredningsverktøy og registreringsskjemaene i forhold til den enkelte sykdom. Det er en fordel med samarbeid mellom sengeposter og poliklinikk for å få frem bredde og erfaring fra spesialisthelsetjenesten. Undervisningen legger vekt på å gi en utvidet forståelse av ulike alderspsykiatriske lidelser (eventuelt andre sykdomsgrupper) og hvordan det oppleves for pasienten. Videre vil man vurdere forskjellige måter å møte den enkelte pasient på, og ulike behandlinger i form av miljøtiltak og medikamenter. Hvert tema knyttes også til miljøterapi og til forståelse av kjente utrednings- og registreringsskjema innenfor alderspsykiatrisk (evt andre sykdomsgrupper) behandling og omsorg. Dette vil bli ytterligere utdypet i refleksjonsgruppene i ukene etter undervisning. Personalet blir oppfordret til å komme med eksempler fra sine avdelinger. Refleksjon og veiledning er dermed en del av den totale undervisningsmodellen. Undervisningen kan settes inn i en plan, se eks. 4 på side 23, hvor det er satt opp en undervisningsserie på 5 ganger, derav 4 med alderspsykiatriske tema. Undervisningen er beregnet på både pleiepersonalet og sykehjemslegene, med en varighet på to ganger 45 minutter pr gang. Det er utarbeidet en egen undervisningsserie for sykehjemsleger, se side For å gi best mulig resultat av undervisningen, er teorien relatert til deltakernes praksiskunnskap. Undervisningen kan eksempelvis referere til Alderspsykiatriens ABC og Demensomsorgens ABC, da stadig flere avdelinger har disse som tilgjengelig litteratur. Som hjelpemiddel i undervisningen foreslås dialogundervisning, power-point og eller tavle/ flippover. Tilrettelegging av undervisningen. Når SAMSA -modellen følges fullt ut, setter man opp en hel undervisningsserie. Ved behov kan også sykehjemmet og spesialisthelsetjenesten gjøre avtale om en enkelt undervisning innen et ønsket tema. For å sikre best mulig samarbeide og resultat er det viktig å ha en felles plan. Se eksempel 3 side 22. Tilrettelegging i spesialisthelsetjenestens avdeling Felles undervisningsansvar i avdelingen, selv om det varierer hvem som underviser Avklaring om undervisere og veiledere fra avdelingen Undervisning og metode planlegges. Undervisningsmateriell, hand-outs lages Tidsplan og Reiseplan Revidert september 2016 Side 10

11 Tilrettelegging i sykehjemmene Utvelgelse av deltakende avdeling og tema for undervisningen Kontaktperson i hver deltakende avdeling på sykehjemmet Økonomi avklart for bestemt deltakelse - bruk av tid. Permer for undervisningsplan lages for hver avdeling Egnet rom og utstyr for undervisning Refleksjonsgrupper og møter avklares Grupper/deltakere for undervisning og refleksjon bestemmes Gjennomføring av undervisningen Undervisningsplan følges Undervisning om fagtema og opplæring i bruk av registreringsskjema Muntlig eller skriftlig evaluering Få med flest mulig personale Eksempler på aktuelle alderspsykiatriske undervisningstema Bruk av utredningsverktøy og registreringsskjema Angst og depresjon hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre Demens og delir hos eldre Psykoser hos eldre Takle utagerende adferd med grensesetting Bruk av medisiner og miljøterapi Eksempler på utredningsverktøy KDV (Klinisk demensvurdering, Huges et al ) NPI (Nevropsykiatrisk evalueringsguide ) Cornell skala for depresjon ved demens (Alexopoules et al 1988 ) Eksempler på registreringsskjema MMS (Mini Mental Status, Folstein et al 1975) Klokketest BARS uroskala (The Brief Agitation Rating Scale, Finkel et al 1993 ) PADL Fysisk selvoppholdelsesskala (Lawton & Budy) Alle skjemaene finnes på hjemmesiden til Aldring og helse: Eksemplene er ment som et forslag. Man kan benytte en eller flere av disse skjemaene, eventuelt i tillegg til de skjemaene som allerede benyttes på sykehjemmet. Eget undervisningsopplegg for sykehjemsleger Det legges opp til at både sykehjemslegene og pleiepersonalet kan følge denne undervisningen. I tillegg er det utarbeidet et eget undervisnings- og veiledningsopplegg for sykehjemsleger, som er nærmere beskrevet i denne manualen side Revidert september 2016 Side 11

12 2. Refleksjonsgrupper Det er en målsetting at sykehjemsavdelingene oppretter ukentlige refleksjonsgrupper, for å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling. I kjølevannet av disse gruppene må sykehjemmet ta ansvaret for å benytte interne og eksterne fagpersoner. Refleksjon er et redskap for å skape mening i det som skjer i oss, omkring oss og å utvikle eller endre meningen eller forståelsen. Refleksjon utfordrer en til å sette ord på egen kunnskap, både den uttrykte og den tause/ordløse. Gjennom refleksjonsgruppen blir kollegene kjent med hverandre som fagpersoner og oppdager at en situasjon oppleves forskjellig og tolkes forskjellig av den enkelte. Målsettingen er å videreutvikle kunnskapen til en felles praksis til pasientenes beste. En refleksjonsvennlig kultur har betydning for læring og utvikling, hvor vi trenger trygghet og aksept. Vi er alle sårbare i forhold til situasjoner som er vanskelige å takle. Det kan være nyttig å skape et rom for refleksjon, og dette rommet skaper vi sammen (Heap, 1999). Et rom hvor tvil og uavklarthet blir møtt med aksept og interesse, og hvor uferdige og skjøre tanker og følelser deles. I undervisningsperioden er refleksjonsgruppene stedet hvor den nye kunnskapen kan integreres og stimulere en ny og utdypet forståelse av pasientene og situasjoner i avdelingen. Ansvarlig kontaktperson på avdelingene har ansvar for rammene for møtet, holde opp mål og mening med refleksjon og delegere ansvar for valg av beboer, forberedelse og videreføring av det som blir bestemt. Refleksjonen er ofte knyttet til den enkelte beboer, slik at vi kan se det hele mennesket med livshistorie, interesser, ressurser og problemstilling i sammenheng. På den måten kan pleieplan og miljøterapitenkningen tjene den enkelte pasient. Kontinuering av refleksjonsgruppen etter endt undervisningsperiode. Refleksjonsgruppene kan være ryggraden i kompetanseutvikling på sykehjemmet. Hver avdeling bør finne et ukentlig tidspunkt hvor de kan samles til refleksjon. Det kan være en utvidet lunsj, tid knyttet til morgen- eller ettermiddagsrapport eller på en fast tid som rullerer med et annet møte. Refleksjonsgruppene danner grunnlaget for kontinuering og utvikling av fagkompetanse i avdelingen. Dette kan føre til at det blir tydelig hvilke andre problemstillinger man ønsker faglig påfyll til. Man kan søke i faglitteraturen og dele med hverandre, ta kontakt med andre spesialister og legge frem behov for undervisning og oppdatering. Ut fra denne gruppen kan man også planlegge seminarer og undervisningsopplegg med påfyll fra spesialisthelsetjenesten. Når refleksjon i og utenfor gruppene møter ny kunnskap, kan integrering og utvikling av deres egen og felles praksis føre til inspirasjon og vekst. Revidert september 2016 Side 12

13 3. Veiledning Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å veilede i kommunehelsetjenesten. Etter avtale med sykehjemmet kan sykehusavdelingen, eksempelvis alderspsykiatrisk avdeling, ved behov ta sikte på å etablere faste besøksdager på det enkelte sykehjem en til to ganger i måneden. Et sentralt element i disse faste konsultasjonsdagene er veiledning i forhold til problemer som oppleves som viktige for sykehjemmet å få hjelp til, enten knyttet opp til enkelte pasienter eller pasientkategorier, eventuelt problemer knyttet til enkelte sykehjemsposter eller personalgrupper. Veiledning av refleksjonsgrupper Når sykehjemmet har faste refleksjonsgrupper, vil det også være aktuelt å hente hjelp fra spesialisthelsetjenesten for veiledning i gruppen, fast eller etter avtale. Når det kommer en veileder utenfra, kan det tilføre distanse og ny energi. Veilederen speiler deltakernes kompetanse, er lyttende og får personalet til å se at de sitter med svaret selv. Det forventes at alle deltar, slik at den tause kunnskapen hos personalet kommer frem og med det øker avdelingens følelse av egen kompetanse. Felles veiledning av sykehjemsleger og øvrig personale Det er ønskelig at legen er til stede ved undervisning og veiledning som en del av diskusjoner og faglig utvikling rundt pasientene i avdelingen, og at de dermed også er til stede på veiledningen av personalgruppen. I og med at legene noen steder har deltidsstilling, er det ikke alltid at dette lar seg gjøre. Sykehjemslegene har forskjellig erfaring og behovet for diskusjon og veiledning kan variere. Det er hensiktsmessig at det skapes et forum der sykehjemslegen og overlegene ved sykehusavdelingen kan samarbeide og diskutere pasientsaker. Derfor er det i løpet av prosjektperioden utarbeidet et eget program for veiledning og undervisning av sykehjemslegene. Alderspsykiatrisk avdelinger ved Haukeland universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har utarbeidet følgende modell for undervisning og samhandling med sykehjemslegene: Revidert september 2016 Side 13

14 Eget program for undervisning, refleksjon og veiledning for sykehjemsleger Det anbefales at spesialisthelsetjenesten tilbyr planlagt samhandling med undervisning, refleksjon og veiledning til sykehjemsleger, et kurs hvor leger fra flere sykehjem møtes til gruppeundervisning. Informasjon om kurset og mulighet for deltagelse bør gis i et forum felles for overleger i spesialisthelsetjeneste og sykehjemsleger /etatsjef for alders- og sykehjem, for å forankre dette som samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. I denne manualen er det brukt eksempel fra alderspsykiatri. Undervisningsprogrammet er satt i system ved alderspsykiatrisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Ved Akershus universitetssykehus er samhandlingsavdelingen arrangør for samhandling og undervisning mellom legene fra spesialist- og kommunehelsetjenesten. Rammene rundt kurset: Undervisningsplanen utarbeides etter avtale med legene. Det kan være aktuelt at flere leger/psykologer med kompetanse i alderspsykiatri deler på undervisning og veiledning. Målsetningen er å utvikle en trygg gruppe der aktuelle problemstillinger kan tas opp fortløpende for refleksjon i tillegg til undervisning og krav til fremlegg av kasuistikker. For hvert tema vil det bli lagt vekt på muligheter for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, sykehjemsleger og sykehjems-personalet for øvrig. Siden kurset går over 3 måneder, er det viktig at det annonseres som undervisningstilbud over et semester der en gruppe skal arbeide sammen for å oppnå kompetanse. Tellende kurspoeng for gjennomført kurs Allmennmedisin: 16 valgfrie kurspoeng til videre og etterutdanning, eller 26 tellende timer for møteserie. Kompetanseområde alders og sykehjemsmedisin: 16 timers valgfritt kurs. Introduksjonsmøte I forkant av undervisningsperioden vil det holdes et introduksjonsmøte, hvor det gis en oversikt over samhandlingsmodellen SAMSA, pluss en innføring i refleksjon og refleksjonsgrupper og gjennomgang av utredningsverktøy. Revidert september 2016 Side 14

15 I undervisningsperioden vil ett undervisningstema blir satt i fokus tre uker ad gangen. Første uken gis undervisning. Andre uken skal den enkelte finne kasuistikk /problemstillinger og reflektere over disse i refleksjonsgrupper. Tredje uken blir to kasuistikker /problemstillinger tatt opp i felles veiledning. Eksempler på alderspsykiatriske undervisningstema for sykehjemslegene 1.Kognitiv svikt og demens Utredning av kognitiv svikt med bruk av aktuelle utredningsverktøyer. MMS, KDV (Klinisk demensvurdering), Klokketest og eventuelt supplerende relevante utredningsverktøy. Gjennomgang av ulike typer av demens. Indikasjoner for og gjennomføring av miljøterapi og medikamentell behandling. Samtykke/pasientautonomi. Samtykkekompetanse i henhold til Pasient- og brukerrettighetslovens 4 A. 2. Angst og depresjon hos eldre. Symptomer og sykdomsutvikling som bakgrunn for funksjonssvikt ved angst og depressive lidelser hos eldre. Gjennomgang av vurdering av angst og depresjon ved hjelp av diagnostiske instrumenter: Cornell depresjonsskala, GDS (Geriatric Depression Scale). Kunnskap om terapeutisk tilnærming, relevante mestringsstrategier og adekvat miljøterapi og medikamentell behandling. Vurdering av ADL-funksjoner (Barthel). 3. Psykose, delir og søvnproblemer Undervisning av psykotiske symptomer og lidelser hos eldre. Søvnproblemer. Vurdering ved bruk av diagnostiske instrumenter, NPI (Nevropsychiatric Inventory). Miljøterapi. Muligheter og utfordringer ved medikamentell behandling. Sammenheng mellom delir og somatisk sykdom/medikamentell behandling. Interaksjonsproblematikk ved medikamentell behandling. Prosedyrer ved tvangsinnleggelse. 4. Utfordrende adferd Sammenheng mellom utfordrende adferd og kognitiv svikt, psykiske symptomer og personlighetspatologi. BARS uroskala (Brief Agitation Rating Scale). Gjennomgang av ulike personlighetsforstyrrelser. Miljøterapi, forebygging av utfordrende adferd og mestringsstrategier. Revidert september 2016 Side 15

16 Hvordan ivareta ansvaret for kompetanseutveksling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten gjennom daglig drift? 1. Bruk av samhandlingsmodellen SAMSA med initiativ fra sykehjem Sykehjemmene har ansvar for sin egen kompetanseheving. Videre er samspillet med spesialisthelsetjenesten viktig i forhold til samarbeid rundt den enkelte sykehjemspasient. Det er derfor i sykehjemmenes interesse med en løpende samhandling og kompetanseutveksling med spesialisthelsetjenesten. For å gi pasientene en faglig forsvarlig behandling, er det viktig at sykehjemsledelsen legger forholdene til rette, slik at det blir satt av minimum 1 time ukentlig til kompetanseutvikling for personalet. Fast ukentlig fagmøte med refleksjon for sykehjemspersonalet. Siden sykehjemsmedisin stadig blir mer komplisert og spesialisert, samtidig som det er knapt med faglige ressurser i de fleste sykehjem, er det nødvendig med en fast plan for kontinuerlig kompetanseheving. Dette kan best ivaretas med utgangspunkt i en fast ukentlig møtetid på sykehjemsavdelingen, hvor faglige pasientrettede problemstillinger blir tatt opp og diskutert. I forhold til samhandlingsmodellens elementer, vil ukentlige møter i refleksjonsgruppen være et naturlig utgangspunkt for kompetanseutvikling, slik at refleksjonsgruppen danner basisen i SAMSA-modellen. I tillegg til ukentlig refleksjonsgruppemøter, kan hele eller utvalgte deler av den øvrige SAMSA-modellen benyttes. Refleksjonsgruppen kan ta initiativ til å etterspørre undervisning og veiledning fra spesialisthelsetjenesten, enten i form av undervisning om et aktuelt tema knyttet til en pasient eller en mer generell undervisningsserie innefor flere temaer. Avdelingsledelsen ved sykehjemmet er ansvarlig for organiseringen av undervisningen, og kontakter spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten er viktig i forhold til avklaring rundt pasientforløp. Både sykehjemmene og spesialisthelsetjenesten kan ta initiativ til dette. Kontakt med spesialisthelsetjenesten kan etableres med utgangspunkt i refleksjonsgruppene. Dette er et minimumskrav i forhold til føringene fra Samhandlingsreformen. Sykehjemmet kan også sende henvisning til spesialisthelsetjenestens poliklinikk med spørsmål om undervisning og veiledning i tilknytning til et konkret problem rundt en pasient, viser til eksempel side 16. Revidert september 2016 Side 16

17 2. Bruk av samhandlingsmodellen SAMSA med initiativ fra spesialisthelsetjenesten Som følge av Samhandlingsreformen, har spesialisthelsetjenesten ansvar for veiledning, undervisning og samhandling med kommunehelsetjenesten, herunder sykehjem. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten legger forholdene til rette for å sette av tid til undervisning og veiledning i faglig samhandling med sykehjem. Tilgjengelighet. Spesialisthelsetjenesten bør være tilgjengelig for kontakt med sykehjemmene når det gjelder råd rundt den enkelte sykehjemspasient. Likeledes at det settes av tid til spesialistene for å dra ut på veiledningsbesøk til sykehjem, og videre være forberedt på å gi mer formell undervisning. Faglig ansvar. I utgangspunktet vil dette bli utført på initiativ fra sykehjemmene, men spesialisthelsetjenesten har i tillegg et selvstendig ansvar for kompetanseutveksling med sykehjem. De bør derfor følge dette opp dersom de observerer at det er mangelfull kompetanse på sykehjem i forbindelse med pasientbehandling. Spesialisthelsetjenesten bør da tilby både veiledning rundt den enkelte pasient og undervisning innen aktuelle fagområder. Dette tilbudet kan omfatte hele eller deler av SAMSA-modellen, som er beskrevet i denne manualen. SAMSA manualen er bygget over en serie på fire undervisningstema, det vil si tolv uker. Hele SAMSA metoden kan godt følges om man bare velger ett tema, det vil si tre uker. Revidert september 2016 Side 17

18 DEL 2. SAMSA-Manualens del 2 består av praktiske eksempler for samhandling. Det viser eksempler for å følge manualen i sin helhet med full undervisningsserie på fire bolker, og eksempler som viser bruk av metoden i lokal variasjon. Det anbefales å lage EN prosjektplan som alle kjenner og kan følge. Etter erfaring i prosjektet har vi funnet det praktisk å sette opp mange av arbeidsoppgavene i tabellform, for at alle kan følge prosessen og lett ha oversikt over temaene: Planlegging og gjennomføring av samhandling etter SAMSA modellen Den fulle modellen beskrives i SAMSA- manualen med undervisning, refleksjon og veiledning over 12 uker, men metoden går meget godt an å bruke for ett og ett tema. Alle planer og tabeller i manualen kan også benyttes til enkelttemaer over 3 uker. Det viktige er at man for hvert tema som skal gjennomgåes MÅ ha tre møter, bestående av undervisning, refleksjon og veiledning. Det vises til Organisasjon av samhandling etter SAMSA metoden, med hovedpunkter man må ha med i slikt samarbeid. Fig 1.0, side 20. For å oppnå gode resultater, må prosessen for samhandling planlegges. Ved å sette det hele i et system kan en holde oversikt over alle delprosessene, og det er lettere å gjennomføre alle punkter etter planene. Selve planleggingsprosessen viser gjennomføringspunkter, og er satt inn i tabell 2.0, side 21. Eksempel på oppsett av samhandling i praksis Tabell 3.0, side 22 viser eksempel på oppsett av de ansvarlige for at samhandlingen skal gjennomføres. I samarbeid må en bli enige om de temaer som kompetanseutviklingen skal inneholde, og de fylles inn i planen. Eksempel tabell 4.0, side 23. Tidsplan Da det er flere måter å gjennomføre kompetanseutvekslingsserien på, men det er viktig å lage en tidsplan som begge er enige om og som blir kjent i avdelingene. Se eksemplene i tabell 5.1 og 5.2 på side 24. Oversikt over alle sykehjem i sektor Det er nyttig for sykehusavdelingen å ha en oversikt over alle sykehjemmene i sektor, og som de samarbeider med. En slik oversikt kan settes inn i en tabell med navn og telefonnummer på kontaktpersonene. Etter hvert som en har samarbeidende møter, undervisning, veiledning etc, fylles det inn i tabellen. Erfaringen viser at samhandlingen går best der en har god oversikt og kontinuitet i kontakten. Eksempel i tabell 6.0 på side 25. Revidert september 2016 Side 18

19 Informasjon om bruk av SAMSA-metoden til samhandling med kommunehelsetjeneste Alle spesialavdelinger har forpliktende samarbeid med mange sykehjem. Ikke alle vet hva de kan hente av kunnskap og hjelp fra hverandre. I og med at de fleste institusjoner i dag også er på internett, foreslåes at man bruker dette. Det kan være nyttig å ha en hjemmeside på internett, der det står om avdelingen, hva de kan tilby og hvem som skal kontaktes. Ved å lage en brosjyre om tilbud fra avdelingen og bruk av SAMSA metoden i samhandling, vil en ha mulighet for å bringe kunnskap om tilbud frem til potensielle brukere. En slik brosjyre viser også alderspsykiatriens tilbud til samarbeidsparter med lokal vri. Eksempel 7.0 brosjyre side 26. Noen har lagt ut «flyers» med kontaktinformasjon. Eksempel 8.0 side 29. Oppdragskontrakt / Avtale med ledelsen Lederforankring og klare avtaler er helt nødvendig for at samhandlingen og gjennomføringen av SAMSA metoden skal bli god, Man har hatt god erfaring med skriftlig samhandlingskontrakt for dette for samarbeidet. Eksempel 9.0 side 30. Refleksjon Siden det kan være noe uvant med målrettet refleksjon i sykehjemmet / hjemmetjenesten, har alderspsykiatrisk avdeling laget et kort notat som deles ut når de orienterer om refleksjon: Refleksjon huskeliste for refleksjon i avdelingen. Notatet kan brukes som mal for refleksjonen i praksis. Eksempel 10.0 side 31. Loggbok Erfaringsmessig holder en spesialavdeling gående flere undervisninger og samarbeid samtidig. Det er derfor nødvendig at de som er i felten og har samarbeidsmøter gjør sine notater og loggføringer. Det er både for å huske hva som gjøres og for å sørge for en evig forbedringsprosess at man benytter loggføringsskjema for alle kontakter. Eksempel 11.0 side 32. Evaluering For å sørge for at man når oppsatt mål i samhandlingen på sykehjem og i hjemmetjenesten, kan det være nødvendig med en tilbakemelding fra kontaktene. Det foreslåes derfor et evalueringsskjema. Eksempel 12.0 side 33. Revidert september 2016 Side 19

20 1.0. Organisasjon av samhandling etter SAMSA metoden Ide / bakgrunn Ideen for samhandlingen skapes og planlegges gjennomført av begge parter Lederforankring er nødvendig, der toppledelsen godkjenner samhandlingen og avdelingsledelsen støtter gjennomføringen. Økonomi og samarbeidsplan må være klar før undervisning/veiledning kan starte. Planlegging Kontaktpersoner for samhandlingen avklares Møter med sykehjemsledelsen / samarbeidspartene om lederforankring og skriftlig avtale Besøk på sykehjemmet fra spesialisthelsetjenesten for planlegging av samhandlingen. Skriftlig prosjektplan lages. EN detaljert plan for alle som deltar Tilrettelegging i spesialisthelsetjenestens avdeling Felles undervisningsansvar i avdelingen, selv om det varierer hvem som underviser. Avklaring om undervisere og veiledere fra avdelingen Undervisning og metode planlegges. Undervisningsmateriell, hand-outs lages. Tidsplan og reiseplan lages. Tilrettelegging i sykehjemmene Utvelgelse av deltakende avdelinger og tema for undervisningen. Kontaktperson i hver deltakende avdeling på sykehjemmet utpekes. Økonomi avklares for deltakelse her inngår personalets bruk av tid. Permer for undervisningen lages for hver avdeling Egnede rom og utstyr for undervisning, refleksjonsgrupper og møter avklares Grupper/deltakere for undervisning og refleksjon avtales. Gjennomføring Planen som er laget for samhandlingen, må følges Få med flest mulig personale i opplegget Undervisning Undervisning om fagtema og opplæring om bruk av registreringsskjema og utredningsverktøy avholdes. Muntlig eller skriftlig evaluering Refleksjon Refleksjon gjennomføres i grupper etter planen Veiledning Veiledning fra spesialisthelsetjenesten etter vanlige veiledningsprinsipp, både som generell veiledning og i refleksjonsgruppe. Etterarbeid Evaluering av samhandlingen er nødvendig for alle deltagende parter. I etterarbeidet bør man jobbe videre med refleksjon i avdelingen Revidert september 2016 Side 20

21 2.0 Praktisk gjennomføring av samhandlingen Planlegging Drift Etterarbeid Mål Kontakt, Avtale gjøres mellom sykehjemmet og alderspsykiatrisk avdeling Prosjektperson på sykehjem og alderspsykiatrisk avd. utpekes Kontrakter med sykehjemmene skrives Plan for samhandling lages Tidsplan settes Plan for info møte / invitasjon og avtale med postene Info møte avholdes Undervisningsplan lages Undervisere forbereder timene Oppsett og invitasjon til refleksjonsgrupper Møter Kontaktperson i alderspsykiatrisk avd./poliklinikk og sykehjem har kontakt Undervisningsrom bestemmes Temaplan for undervisning Undervisning etter plan Refleksjonsgrupper holdes Gruppearbeid/ veiledning Oppsummering på sykehjem Refleksjonsgrup per fortsetter Veiledning ved behov Undervisning ved behov 1) Øke kunnskap og kompetanse innen fagområdet alderspsykiatri i tråd med overordnede politiske beslutninger 2) Legge forholdene bedre til rette for gjensidig utveksling av kunnskap om alderspsykiatri mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. 3) Bidra til at pasientgruppen får et bedret behandlings- og omsorgstilbud, hvor brukermedvirkning er sentralt. 4 ) Styrke kompetansen innen miljøterapi på sykehjem, og bidra til økt faglig mestring blant personalet. 5 ) Senke terskelen for kontakt mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienten raskere får et adekvat utredningsog behandlingstilbud. 6 ) Øke tilgjengeligheten mellom sykehjemslegen og spesialisthelsetjenesten. Revidert september 2016 Side 21

22 3.0 Eksempel på plan for ansvarlige for gjennomføringen med sted og tid Ansvarlig koordinator i samarbeid mellom sykehjemmet og alderspsyk avd Alderspsykiatrisk avdeling sykepleier Kari Hansen Gausatd Ahus Sted Tid Veileder Kari Hansen Solveig Glad Sykehjemmet: Sykepleier Solfrid Hopp Solfjell bo og servicesenter Deltakende poster på sykehjemmet 1) 1 syd, ansvarlig Liv H 2) 2 øst, ansv. Kari H 3) 3 øst, ansv. Tone K Undervisningen og refleksjonsgruppemøtene Rom 182, 2 et. Solfjell bo servicesenter Onsdag kl til kl Revidert september 2016 Side 22

23 4.0 Eksempel på temaoppsett for undervisning med refleksjon / veiledning Tema Innhold Underviser 1 Angst og depresjon hos eldre Kort innføring i sykdomslære og behandling for eldre Miljøterapi, medisinering og aktuelle skjema 2 Personlighetsforstyrrelser hos eldre Kort innføring i sykdomslære og behandling for eldre Miljøterapi, medisinering og aktuelle skjema 3 Demens og delir hos eldre Kort innføring i sykdomslære og behandling for eldre Miljøterapi, medisinering og aktuelle skjema 4 Psykose hos eldre Takle utagerende adferd og grensesetting Kort innføring i sykdomslære og behandling for eldre Miljøterapi, medisinering og aktuelle skjema Revidert september 2016 Side 23

24 5.1 Eksempel for planlagt tidsplan for undervisning, refleksjonsgruppe og veiledning Tidsplan Uke nr. X bo og services enter U U RE F R E F V U R E F RE F V U RE F REF V U REF RE F V U= undervining REF = refleksjonsgruppe REF m/ V = refleksjonsgruppe med veiledning EKS: Uke 40 er her holdt utenfor planen pga høstferie for mange personal 5.2 Eksempel for planlagt tidsplan for undervisning, refleksjonsgruppe og veiledning Inspirasjonstreff med leder/avd.ledere Infomøte for avd. ledere, prosjektmedarbeidere og lege Uke 21 6.juni-11 (uke 23) Kl Solfjell bo og servicesenter Alderspsykiatrisk poliklinikk Start på prosjektet 29.august-11 (uke 37) Solfjell bo og srvicesenter Gjennomføring Uke 41- uke5 (fri uke 40) Solfjell bo og servicesenter Revidert september 2016 Side 24

25 6.0 Eksempel på oversikt over alle sykehjem i opptaksområdet med plan for veiledning og undervisning Sykehjem Kontakt person i sykehjem met Kontakt person Aldersp syk avd Fast refleksjons -gr på sykehjem Planlagt undervisning fra Alderspsyk avd Planlagt veiledning fra Alderspsyk avd Solfjell bo og behandlingssen ter Oversykepl eier Bente Badeglad Telf Spes spl Ald pol Felles undervisning 1.5 time hver 3. mnd Lege / psykolog og spes spl Overlegen fra Ald avd.kommer 1 time hver siste tirsdag i mnd. Veileder samlet personalgruppe i deres spørsmål iht pasienter Glad sykehjem Fagutviklin gs-sykeplei Kari Hopp Avd Syd Mob Spes spl Ald pol telf Fast gruppe hver onsdag Veiledning hver 4. uke av spes spl Spes spl Ald avd kommer 1. time i mnd Veileder samlet personalgruppe for deres spørsmål iht pasienter Toppen bo og behandlingssen ter Avd spl Hanne Sur Avd H Mob Overlege Ald pol Telf Fast gruppe tirsdag kl Veiledning siste tirsdag i mnd Undervisning etter avtale hvert halvår Overlegen fra Ald avd kommer 1 time hver siste tirsdag i mnd. Veileder samlet personalgruppe i deres spørsmål iht pasienter Dalen sykehjem Styrer Mob Flere?? Revidert september 2016 Side 25

26 7.0 Brosjyre SAMSA Samhandlingsmodell SAMSA = kompetanseutveksling/samhandling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK AHUS, telefon: Kontaktperson: Satu Delerud, spes.spl/ klinisk spes. Revidert september 2016 Side 26

27 Bakgrunn for SAMSA-modellen I perioden ble Gaustad-modellen for samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling og sykehjem utviklet gjennom et forskningsprosjekt utgående fra alderspsykiatrisk avdeling, Gaustad, Aker sykehus HF, senere Oslo universitetssykehus HF. Fra 2011 er prosjektet utvidet til et multisenter samhandlingsprosjekt for kompetanseutveksling mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem, og omdøpt til SAMSA-modellen. SAMSA modellen er blitt grundig utprøvd og videreutviklet gjennom flere års prosjekter i samarbeid mellom alderspsykiatriske avdelinger ved Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets sykehus og Haukeland universitetssykehus og noen av de tilhørende sykehjem Formålet med SAMSA-modellen SAMSA-modellen er utviklet som en metode for praktisk gjennomføring av samhandling for kompetanseheving og kompetanseutveksling mellom alderspsykiatrisk avdeling og sykehjem. Den lokale modellen er: 1) Undervisning 2) Refleksjon 3) Veiledning. Lederforankring skjer via Oppdragskontrakt, hvor problemstilling/ bestilling spesifiseres. SAMSA- modellens metode tar utgangspunkt i å utvikle og styrke en reflekterende kultur gjennom undervisning, veiledning og refleksjonsgrupper som et middel for kontinuerlig kompetanseheving. Målsettingen er gjensidig videreføring av kompetansehevende samhandling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. Forskningsresultatene ved bruk av SAMSA-modellen viser økning i opplevd kunnskap og mindre belastning for personalet. Gjennom faglig refleksjon og økt samarbeid hos personalet, øker trivselen og resulterer i større ro i avdelingen. Dette fører til økt velvære og reduksjon i utagerende adferd hos pasientene. Målsettingen med bruk av modellen for samhandling innenfor fagområdet alderspsykiatri er: 1. Øke kunnskap og kompetanse innen fagområdet alderspsykiatri i tråd med overordnede politiske beslutninger. 2. Sette sykehjemspersonalet bedre i stand til å mestre sin oppgave og ta ansvaret for egen kompetanseheving. 3. Bidra til at pasientgruppen får et bedret behandlings- og omsorgstilbud, hvor brukermedvirkning er sentralt. 4. Senke terskelen for å ta kontakt mellom sykehjemspersonalet og spesialisthelsetjenesten, slik at pasientene raskere får et adekvat utrednings- og behandlingstilbud. Revidert september 2016 Side 27