Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Transkript

1 Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper. Frist for tilbakemelding: Senest 1. mars Navn på tjenesten ALDRING OG HELSE Om referansegruppen Navn på referansegruppens leder: Navn på brukerrepresentant Dersom brukerrepresentant ikke er oppnevnt, gi nærmere informasjon om dette. Referansegruppens godkjenning av årsrapporten Jorunn Lægdheim Helbostad Astrid Daniloff Brukerrepresentant skal oppnevnes. Brukerrepresentasjon er vurdert. Kommentarer: Klikk her for å skrive inn tekst. Årsrapporten er godkjent. Årsrapporten er ikke godkjent. Tilbakemelding fra de regionale representantene, knyttet til aktiviteten i egen region Ta utgangspunkt i følgende punkter: 1. Understøtte gjennomføring av kliniske forskningsprosjekt og innrapportering til pasientregistre fra egen region. 2. Ved problemer knyttet kompetansetjenestens funksjon eller organisering internt i egen region bør de regionale medlemmer informere eget RHF om dette. Referansegruppens tilbakemelding: Tilbakemelding fra Helse Sørøst: Ad punkt 1: Aldring og Helse bidrar med å understøtte gjennomføring av en rekke forskningsprosjekter i helseregionen. Denne støtten er avgjørende for at miljøer som ikke har slik kompetanse kan komme i gang med forskning. Det er også viktig å ha nært samarbeid med Aldring og Helse også for miljøer som allerede driver forskning. Det oppfordres til at Aldring og Helse fortsetter, og også utvider og videreutvikler praksisen med å understøtte gjennomføring av kliniske forskningsprosjekter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Aldring og Helse bidrar også med å understøtte innrapportering til pasientregistre i

2 regionen, både til demensregisteret og til KVALAP. Det er viktig at Aldring og Helse fortsetter å stimulere / hjelpe de kliniske miljøene til å levere data til registrene samt å få med flere sentre i datainnsamlingen. Ad punkt 2: Det er ikke rapportert om problemer knyttet til kompetansetjenestens funksjon eller organisering i HSØ så langt jeg kjenner til. Tilbakemelding fra Helse Vest: Ad punkt 1 Det er fortsatt ønskelig med samarbeid og bidrag til utvikling av forskningsprosjekter i regionen. Ad punkt 2: Ingen kjente problemstillinger til kompentansetjenestens funksjon i Helse Vest. Tilbakemelding fra referansegruppen som helhet Ta utgangspunkt i følgende punkter: 3. Bidra til at oppdatert informasjon til brukere i hele landet (enkeltpasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, HF, fagmiljø) er elektronisk tilgjengelig. 4. Tilrettelegging for kliniske studier. 5. Tilrettelegging for pasientregistre knyttet til forskning eller kvalitetskontroll. 6. Fange opp problemer og svakheter ved tjenestens funksjon slik det oppleves i landet som helhet. Basert på dette bringe inn krav og ønsker til kompetansetjenesten. Referansegruppens tilbakemelding: oppdragsområder: Forskning og utviklingsarbeid; rådgiving og veiledning; undervisning, kurs og konferanser; og utvikling av lærebøker, fagrapporter og studiemateriell. Ikke minst vil vi fremheve det viktige arbeidet som har vært gjennomført på utdanning av ufaglærte gjennom ABC modellen. Det er også vårt inntrykk at kompetansetjenesten utvikler seg fra år til år og forbedrer seg på punkter som er kommentert ved tidligere vurderinger.

3 Ad punkt 3: Nettsidene til kompetanseområdet er svært innholdsrike, og statistikk over unike brukere og antall besøk på nettsiden viser at sidene brukes aktivt av mange. Materialet som er tilgjengelig er utformet for ulike brukergrupper. Selv om nettsidene er svært innholdsrike, kan det være utfordrende å navigere seg fram. Dette er Aldring og Helse klar over, og jobber med en bedre struktur og tilgjengelighet for nettsiden. Ad punkt 4: Dette punktet ble tatt opp i forrige årsrapport, og hvordan dette er løst er det gjort rede for i årsrapporten for Forskningsaktiviteten er per i dag stor i kompetansetjenesten, og forskningsaktiviteter er også spredt i ulike deler av landet. I og med at Aldring og Helse har ansatt svært dyktige og markante personer og forskere innen sine felt, hadde det vært ønskelig å benytte denne kompetansen til å være med å initiere mer forskning i deler av landet som mangler denne kompetansen og som har for små miljø til å sette i gang og drive større prosjekter på egen hånd. Vi ser her for oss at Aldring og Helse kunne trukket disse miljøene med i større prosjekter som drives av Aldring og Helse. Aldring og Helse kunne også bidra som idehjelpere og støttespillere ved utforming av søknader om forskningsmidler fra ulike deler av landet, samt formidle kontakt med miljøer som kan fungere som veiledere for den enkelte forsker. Kompetansetjenesten påpeker i sine årsmeldinger fra både 2014 og 2015 at den vil ha spesielt fokus på brukerinvolvering i alle ledd i tjenesten. Referansegruppen vil i denne forbindelse vise til viktigheten av brukermedvirkning i forskning og ønskeligheten av at det blir redegjort for dette i kommende årsmeldinger. Ad Punkt 5: Det nasjonale demensregisteret som drives av Aldring og Helse har økt antall sentre i 2015, og kompetansetjenesten har absolutt tatt sin rolle her. Aldring og helse ønsker å ta, og jobber for å ta ansvar for å bygge opp det regionale registeret for alderspsykiatriforskning til å bli et nasjonalt register. Et ønske fra referansegruppen er at Aldring og Helse også tar initiativ til en systematisk kartlegging av eldre personer med utviklingshemming for å bygge opp et nasjonalt register her. Dette er en gruppe det er lite kunnskap om, og som er en relativt ny gruppe eldre. Et register her vil være viktig for på sikt å kunne utvikle hensiktsmessige tiltak for denne gruppen på sikt. Ad punkt 6: Kompetansetjenesten har ansatte i alle helseforetak, bortsett fra i Helse Nord (planlagt i

4 Helse Vest). Når nå kompetansetjenesten er godt etablert og har gjort seg erfaringer med arbeidsmåte og tilnærminger innen de ulike at satsingsområdene, mener referansegruppen det hadde vært viktig også med ansatte i Helse Nord. Det er viktig med regionalt ansatte som kjenner til utfordringer og behov i egen region, og som kan skape bedre dialog med regionale og lokale fagmiljø. Dette vil også være viktig for å spre kompetanse på sikt. Per i dag er de ansatte valgt ut fra kompetansetjenestens kjennskap til gode fagpersoner. Kanskje er det nå på tide å tenke en mer systematisk oppbygning og spredning av kompetanse til alle landets helseregioner gjennom bevisst å ansette personer i deltidsstillinger i alle helseregioner oppdragsområder: Forskning og utviklingsarbeid; rådgiving og veiledning; undervisning, kurs og konferanser; og utvikling av lærebøker, fagrapporter og studiemateriell. Ikke minst vil vi fremheve det viktige arbeidet som har vært gjennomført på utdanning av ufaglærte gjennom ABC modellen. Det er også vårt inntrykk at kompetansetjenesten utvikler seg fra år til år og forbedrer seg på punkter som er kommentert ved tidligere vurderinger. Ad punkt 3: Nettsidene til kompetanseområdet er svært innholdsrike, og statistikk over unike brukere og antall besøk på nettsiden viser at sidene brukes aktivt av mange. Materialet som er tilgjengelig er utformet for ulike brukergrupper. Selv om nettsidene er svært innholdsrike, kan det være utfordrende å navigere seg fram. Dette er Aldring og Helse klar over, og jobber med en bedre struktur og tilgjengelighet for nettsiden. Ad punkt 4: Dette punktet ble tatt opp i forrige årsrapport, og hvordan dette er løst er det gjort rede for i årsrapporten for Forskningsaktiviteten er per i dag stor i kompetansetjenesten, og forskningsaktiviteter er også spredt i ulike deler av landet. I og med at Aldring og Helse har ansatt svært dyktige og markante personer og forskere innen sine felt, hadde det vært ønskelig å benytte denne kompetansen til å være med å initiere mer forskning i deler av landet som mangler denne kompetansen og som har for små miljø til å sette i gang og drive større prosjekter på egen hånd. Vi ser her for oss at Aldring og Helse kunne trukket disse miljøene med i større prosjekter som drives av Aldring og Helse. Aldring og Helse kunne også bidra som idehjelpere og støttespillere ved utforming av søknader om forskningsmidler fra ulike deler av landet, samt formidle kontakt med miljøer som kan fungere som veiledere for den enkelte forsker. Kompetansetjenesten påpeker i sine årsmeldinger fra både 2014 og 2015 at den vil ha spesielt fokus på brukerinvolvering i alle ledd i tjenesten. Referansegruppen vil i denne forbindelse vise til viktigheten av brukermedvirkning i forskning og ønskeligheten av at det blir redegjort for dette i kommende årsmeldinger.

5 Ad Punkt 5: Det nasjonale demensregisteret som drives av Aldring og Helse har økt antall sentre i 2015, og kompetansetjenesten har absolutt tatt sin rolle her. Aldring og helse ønsker å ta, og jobber for å ta ansvar for å bygge opp det regionale registeret for alderspsykiatriforskning til å bli et nasjonalt register. Et ønske fra referansegruppen er at Aldring og Helse også tar initiativ til en systematisk kartlegging av eldre personer med utviklingshemming for å bygge opp et nasjonalt register her. Dette er en gruppe det er lite kunnskap om, og som er en relativt ny gruppe eldre. Et register her vil være viktig for på sikt å kunne utvikle hensiktsmessige tiltak for denne gruppen på sikt. Ad punkt 6: Kompetansetjenesten har ansatte i alle helseforetak, bortsett fra i Helse Nord (planlagt i Helse Vest). Når nå kompetansetjenesten er godt etablert og har gjort seg erfaringer med arbeidsmåte og tilnærminger innen de ulike at satsingsområdene, mener referansegruppen det hadde vært viktig også med ansatte i Helse Nord. Det er viktig med regionalt ansatte som kjenner til utfordringer og behov i egen region, og som kan skape bedre dialog med regionale og lokale fagmiljø. Dette vil også være viktig for å spre kompetanse på sikt. Per i dag er de ansatte valgt ut fra kompetansetjenestens kjennskap til gode fagpersoner. Kanskje er det nå på tide å tenke en mer systematisk oppbygning og spredning av kompetanse til alle landets helseregioner gjennom bevisst å ansette personer i deltidsstillinger i alle helseforetak, og også være bevisst på hvilken rolle disse personene skal ha innenfor sin region. Området demens er kompetansetjenestens største innsatsområde, og bør kanskje også være det. Alderspsykiatri er likevel også et fagområde som sårt trenger kompetansetjenestens hjelp og støtte. Dette gjelder spesielt det store behovet for kompetanseløft i kommunene. Aldring og Helse gjør allerede mye på dette området, men referansegruppens ønske hadde vært ennå større fokus på dette området. En mulighet er å jobbe ut lokale modeller for kompetansespredning som i neste omgang kan breddes nasjonalt. Aldring og helse har eldre med tidlig ervervet funksjonshemming som ett av sine satsingsområder. Dette er en stor og litt udefinert gruppe med like, men også til dels svært ulike behov. Heterogeniteten og manglende avgrensing av gruppen og fokus innen dette satsingsområdet, gjør det vanskelig å lage en handlingsplan. Referansegruppen foreslår derfor at Aldring og Helse blir mer tydelige på hvilke aspekter ved aldring og funksjonshemming de ønsker å prioritere. og også være bevisst på hvilken rolle disse personene skal ha innenfor sin region.

6 Området demens er kompetansetjenestens største innsatsområde, og bør kanskje også være det. Alderspsykiatri er likevel også et fagområde som sårt trenger kompetansetjenestens hjelp og støtte. Dette gjelder spesielt det store behovet for kompetanseløft i kommunene. Aldring og Helse gjør allerede mye på dette området, men referansegruppens ønske hadde vært ennå større fokus på dette området. En mulighet er å jobbe ut lokale modeller for kompetansespredning som i neste omgang kan breddes nasjonalt. Aldring og helse har eldre med tidlig ervervet funksjonshemming som ett av sine satsingsområder. Dette er en stor og litt udefinert gruppe med like, men også til dels svært ulike behov. Heterogeniteten og manglende avgrensing av gruppen og fokus innen dette satsingsområdet, gjør det vanskelig å lage en handlingsplan. Referansegruppen foreslår derfor at Aldring og Helse blir mer tydelige på hvilke aspekter ved aldring og funksjonshemming de ønsker å prioritere.