Planbeskrivelse. Innhold: 1. Bakgrunn. 2. Saksbehandling. 3. Omtale av dagens situasjon. 4. Beskrivelse av planen. 5. Konsekvenser av anlegget

Transkript

1 Planbeskrivelse Innhold: 1. Bakgrunn 2. Saksbehandling 3. Omtale av dagens situasjon 4. Beskrivelse av planen 5. Konsekvenser av anlegget 6. Eiendomsinngrep og varsling 7. Innspill ved varsel om oppstart 1

2 1. BAKGRUNN Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for fortau langs E16, mellom Elvegoto og Gamlevegen i Fagernes. Stekningen er på ca. 600 m. Arealbruken i området er blandet - med boliger, forretninger, camping, museum, landbruk mm. Formålet er å bedre forholdene for gående og syklende og øke trafikksikkerheten. Tiltaket omfatter fortau langs E16 på nord(vest)sida av vegen. Planforslaget er vist på reguleringskart, med tilhørende bestemmelser og beskrivelse. I tillegg foreligger det en teknisk detaljplan som viser de tekniske temategningene. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen. Prosjektleder for planarbeidet er Gyda Austin. Planleggingen er gjennomført i samarbeid med Nord-Aurdal kommune. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7, legges forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Innkomne merknader behandles av Statens vegvesen og eventuell planendringer gjennomføres, før planen oversendes kommunen for endelig vedtak. Spørsmål kan rettes til Statens vegvesen ved: Prosjektleder Gyda Austin, tlf Merknader sendes innen 12. mars 2012 til: Statens vegvesen Region øst Pb Lillehammer Eller til firmapost-ost@vegvesen.no - merket E16 Elvegoto-Gamlevegen 2

3 Oversikt over planområdet: 3

4 2. SAKSBEHANDLING 2.1 Samarbeid, offentlighet og informasjon Statens vegvesen varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplanen , med annonse i avisa Valdres og brev til berørte grunneiere og sektormyndigheter. I august 2010 (17.8.) ble det arrangert et åpent informasjonsmøte på Fagernes. Underveis i planprosessen har det vært jevn kontakt med Nord-Aurdal kommune. Forlaget til reguleringsplan blir oversendt Nord-Aurdal kommune for politisk behandling i samsvar med plan- og bygningsloven Innspill til planarbeidet I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet og åpent møte, kom det innspill til den videre planleggingen. Disse er vurdert og lagt til grunn for planen som nå sendes ut på høring. Etter varsel om oppstart, ble planområdet endret fra Skarpsno-Nesgruva til Elvegoto- Gamlevegen. 2.3 Framdriftsplan Reguleringsplanen legges fram til offentlig ettersyn Dersom det ikke er vesentlige innvendinger til planen, kan den godkjennes av kommunestyret i løpet av ettervinteren/tidlig vår. Byggestart avklares når nødvendig finansiering er i orden. 2.4 Økonomi Sammen med gang-/sykkelveg for strekningen E16 Vikatunet-Sløvegen var det avsatt kr 5,3 mill i Handlingsplan for riksveger Etter anslag for Vikatunet-Sløavegen ble det vedtatt at den skulle prioriteres først og at det utarbeides reguleringsplan for Elvegoto- Gamlevegen. Finansieringen av denne er dermed ikke tidfestet. 3. OMTALE AV DAGENS SITUASJON 3.1 Vegstandard Den aktuelle strekningen for dette tiltaket er langs E16 sørvest for sentrum i Fagernes, fra krysset med Elvegoto til krysset med Gamlevegen, en strekning på ca.600 m. På denne strekningen er det delvis fortau på østsiden av vegen. Langs vestsiden av E16 er det forretninger og boliger. Langs østsiden er det boliger, camping og Valdres folkemuseum. ÅDT er på 3500 kjøretøyer pr døgn. (Årsdøgntrafikk er gjennomsnittlig døgntrafikk i året.) Fartsgrense er 50 km/t. 3.2 Eksisterende arealplaner i og inntil området Kommuneplanens arealdel delplan for bygdene, godkjent Reguleringsplan for Fagernes vest Nes. - Godkjent Reg.plan for Fagernes sentrum. Godkj Reg.plan for Fagernes helselag. Godkj Valdres folkemuseum Det er ønske om å rydde opp i trafikkmønsteret foran Valdres folkemuseum og Fagernes camping. Her er det flere avkjøringer, parkering, adkomstveger mv. Etter møte og befaring ( ) ble konklusjonen: 4

5 - Vegvesenet vurderer om det kan bygges avkjøringsfil på E16 og inn til campingen (fra nord). Oppfølging: Denne blir innarbeidet i reguleringsplanen. - Antall avkjørsler fra E16 til museum og camping bør reduseres til to, en til museet og en til campingen. Oppfølging: Tas med i reguleringsplanen og vurderes videre ved gjennomføring av tiltaket. - Det bør være en markert kant mellom E16 og parkeringsplassen og fortau forbi museet og campingen. Oppfølging: Tas inn i reguleringsplanen. Oppfølging videre vurderes ved gjennomføring av tiltaket. 4. BESKRIVELSE AV PLANEN 4.1 Planlagt løsning I løpet av planprosessen har sidevalg for fortauet vært drøftet. Etter en samlet vurdering av konsekvensene, går Statens vegvesen inn for en løsning der nytt fortau legges på nordvestsiden av E16. Dette var fastlagt ved varsel om oppstart av reguleringsarbeidet. Fortauet legges inntil E16 og får en bredde på 2,5 meter. Fortauet vil berøre eksisterende avkjørsler, hageareal og parkeringer. Avkjørslene blir ikke flyttet, men det kan bli enkelte justeringer, av hensyn til god sikt ut på E16 og stigningen i avkjørselsveiene. Dette blir avklart med hver grunneier i forbindelse med byggeplanen. Det foreslås venstresvingefelt på E16 fra nord inn til Fagernes camping. Dette for å bedre flyten i trafikken på E16 og få en tryggere avkjørsel. Det skal lages nye gangfelt over E16. Disse plasseres der det er størst behov og der de tilfredsstiller kravene til trafikksikkerhet. Plasseringen skal være i samsvar med gjeldende skiltforskrift, og er et samarbeid mellom vegvesenet, kommunen og politiet. Langs parkeringen mellom campingen og museet skal det etableres en tydelig avgrensing mellom E16 og parkeringen. Langs denne anlegges det et smalt fortau som binder sammen fortau og gang-/sykkelveg som slutter ved innkjørslene til campingen og museet. Av hensyn til trafikksikkerhet blir det her to avkjørsler en til campingen og en til museet. 4.2 Midlertidig anleggsområde Areal vist som anleggsområde i planen brukes i forbindelse med bygging av fortauet mv. hvis nødvendig. Tilgrensende hager vil bli noe berørt, men vil blir satt i stand etterpå, mest mulig slik det var tidligere. Dette skjer i samråd mellom utbygger og de som blir berørt. E 16 blir også berørt, særlig i forbindelse med bygging av venstresvingefelt til campingplassen. 5. KONSEKVENSER AV ANLEGGET Her beskrives de viktigste konsekvensene av tiltaket. 5.1 Støy og luftforurensing Det er her foreslått trafikksikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene i området. Nye tiltak for å dempe støy er derfor ikke nødvendige. 5

6 5.2 Trafikksikkerhet og ulykker Formålet med tiltaket er økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet for gående og syklende. I tillegg til fortau, blir det nye gangfelt over E16. Det er svært viktig at disse blir plassert og utformet slik at de blir så godt synlige og trygge som mulig, samt at de legges der det er mest behov. 5.3 Avkjørsler: Det er vist avkjørsel til hver eiendom, med pilsymbol på planen. Denne viser at det er en avkjøring for hver eiendom, men det tas forbehold om riktig plassering. Siden dette er eksisterende avkjørsler er det ikke tegnet inn siktlinjer på reguleringsplanen. Med fortau vil siktforholdene dessuten bli bedre ved at det bygges fortau. Reg.planen foreslår følgende endring av avkjørsler: * Avkjørsel til Tyinvegen 48 (gnr 66, bnr 98) flyttes fra E16 til Gamlevegen. Dette er etter ønske fra eier. Det vil gi en tryggere og bedre avkjørsel. * Fagernes camping og Valdres folkemuseum: I dag har disse hver sin avkjørsel, samt at det er delvis mulig å kjøre av/på E16 mellom disse to. Det gir en uryddig og usikker trafikksituasjon. E16 går her i en kurve med begrenset sikt. Av hensyn til trafikksikkerhet, foreslås det i reguleringsplanen at en opprettholder de to avkjørslene og at det langs parkeringsplassen mellom de to, blir det et fysisk skille mellom E16 og parkeringen. Samt at det reguleres inn en smal sone til fortau, som binder sammen fortauet som kommer fra sentrum og går fram til innkjørselen til museet. * Andre avkjørsler: Tilpasses best mulig, i samarbeid med grunneier. 5.4 Nærmiljø og friluftsliv Fortauet vil øke fremkommeligheten og tryggheten for gående og syklende. Det vil påvirke nærmiljøet ved at det blir inngrep i tilgrensende eiendommer. Langs deler av strekningen blir det lav mur mellom fortauet og hagene ved siden av. Langs Tyinvegen 46 blir det en relativt høy mur, for å ta opp høydeforskjell mellom E16 og boligen. Detaljering av denne tas opp i forbindelse med byggeplanen. Før byggestart må det gjennomføres takst av eiendommen. 5.5 Barn og unges interesser Tiltakene i denne planen vil gi barn og unge tryggere skolevei og tilkomst fra boligområdet til sentrum. Særlig viktig er gangfeltene over E16, der det vil legges stor vekt på at disse utformes og plasseres slik at de blir så trygge som mulig. 5.6 Universell utforming Tiltakene vil gi bedre forhold med tanke på fremkommelighet for alle. Det blir lagt vekt på universell utforming av anlegget. Dette kommer en mer konkret inn på i byggeplanen. 5.7 Materialbruk Bruk av materialer i kantstein, murer, trafikkøyer etc. tilpasses øvrig materialbruk i nærheten og Fagernes for øvrig. Det legges vekt på holdbare og slitesterke materialer, som glir godt inn i omgivelsene. 6

7 5.8. Landskap, naturmiljø og dyrka mark Det er ikke kjent at prosjektet berører naturlig eller dyrka mark. Naturterreng inntil vegen er vegskråninger eller hager. Uttalelse fra fagansvarlig for natur i vegvesenets prosjektgruppe: Det er gjort en gjennomgang av data fra nasjonale databaser fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Metrologisk institutt, NGU, NVE, Riksantikvaren og andre institusjoner. Nasjonale databaser som er gjennomgått er blant annet Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner, Kulturminnesøk (Askeladden), Grunnforurensningsdatabasen til KLIF og Nasjonal vegdatabase (NVDB). Naturmiljøet langs og omkring planområdet preges av private hager, avkjørsler til eiendommer og innslag av kantområder med skog. Løsmassene består av morenemasser, mens berggrunnen består av alunskifer, kalkstein, skifer, og sandstein, stedvis konglomerat, jf berggrunnskart fra NGU. Det er ikke registrert INON-områder, verneområder, kulturminner, viktige artsforekomster eller naturtyper på strekningen i de nasjonale databasene. SVV har funnet en eldre registrering av naturtypen "artsrik vegkant" innenfor planområdet. Denne registreringen ligger i altså ikke i de nasjonale databasene i dag. Naturtypen er ca 2 km lang og ca meter går inn i planområdet fra vest. Naturtypen var vurdert som et C- område som vil si "registrert" (A-, B- eller C-område, betyr henholdsvis svært viktig, viktig eller registrert ). Bakgrunnen for at området er karakterisert som en prioritert naturtype (artsrik vegkant) skyldes at planten Vaid er funnet på strekningen. Vaid er en gammel kulturplante som blant annet ble brukt til farging. Planten blir sett på som sjelden i dag men er ikke en rødlisteart. Artsdatabankens database "Artskart" har registreringer av vaid i området men disse to registreringene ligger utenfor planområdet Elvgoto-Gamlevegen og vil ikke bli berørt av planen. Disse registreringene er innenfor området som ble karakterisert som artsrik vegkant og kan være bakgrunnen for registreringen av den artsrike vegkanten. Vi har gjennomgått tilgjengelige data i tillegg til data som ikke lengre er offentlig tilgjengelige og ser ikke at reguleringsplanen vil komme i særlig konflikt med kjente naturverdier. Den artsrike vegkanten som går noe inn i planområdet blir totalt sett lite berørt og er ikke definert som viktig eller svært viktig. Jf 14 i naturmangfoldloven står det at "tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser". Det er liten grunn til å tro at utbyggingen av gangfelt på strekningen vil redusere det biologiske mangfoldet i området i særlig grad. Hvis det skulle dukke opp rødlistearter eller fremmede skadelige arter på strekningen senere i prosessen må det vurderes tiltak. Marksikringstiltak kan være et aktuelt tiltak hvis rødlistearter skulle dukke opp. Å ta vare på toppdekket kan også være aktuelt hvis det skulle dukke opp rødlistede arter. Dette forutsetter at vi da ikke sprer fremmede arter blant annet fra hager som grenser ned mot dagens veg. 5.9 Kulturminner Uttalelse fra Oppland fylkeskommune dat har ingen merknader om ev. kulturminner i området. Bygninger som i stedsanalyse for Fagernes (1998) ble av merket for regulering til vern, tas med som hensynssone. - Ingen av de nevnte bygningene kommer inn under denne reguleringsplanen Rasfare Uttalelse fra Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE): Trasèen for gang- og sykkelveg skal gå langs dagens E16. Det blir i følge plankartet ikke behov for å krysse vassdrag på strekningen. Området er imidlertid skredutsatt (utløpsområde 7

8 for snøskred, jf skrednett.no). NVE forutsetter av SVV er kjent med de lokale skredforholdene og tar tilstrekkelig hensyn til det i planarbeidet. Ut fra beskrivelse av planområdet over telefon, er det trolig at deler av området omfattes av potensiell skredfare (jf skrednett.no). SVV må selv avklare dette i forbindelse med planprosessen. Sikkerhetskrav knytta til områder med reell skredfare er gitt i TEK kap 7-3. Sikkerhetskravene knyttes opp mot grad av personopphold og verdier som kan bli rammet av naturfare. Ved bygging av gang- og sykkelveg langs eksisterende veg, vil tiltaket i seg selv ikke føre til økt personopphold og den totale samfunnsmessige risikoen vil reduseres ved at det blir tryggere å ferdes langs vegen. NVE forutsetter av SVV vurderer skredfare anleggsfasen ihht egne håndbøker og at vurderinger knytta til skredfaren fremgår av planen (se ROS-analyse.) 5.11 Vegutstyr Belysning: Det må settes opp tilstrekkelig belysning for fortauet. Særlig er det viktig ved gangfeltene. Belysningen må bidra til at overgangene blir så trygge som mulig Risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS). Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak Begrepsavklaring: Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. 8

9 Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet: Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år Konsekvensklassifisering: Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn farlig: langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko 9

10 K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre Sannsynlig Lite sannsynlig Ikke sannsynlig SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering Sannsynlighet Tiltak Trafikkulykker langs E 16 Trafikk til, fra og langs riksvegen. Menneskelig svikt. Personskader, materielle skader. En viss fare Mindre sannsynlig Nytt fortau, oversiktlige avkjørsler og gangfelt. Ny avkjøringsfil på E16 til camping og museum. Risikovurdering ihht. matrise: 6, liten risiko Det er stor trafikk på E16 - ÅDT er Det er både lokal- og gjennomgangstrafikk, med både tunge og lette kjøretøy. Risikoen for alvorlige ulykker reduseres ved at det bygges fortau, nye gangfelt over E 16 og ny avkjøringsfil. Med fortau langs E16 blir det åpnere og bedre sikt for avkjørsler langs vegen. Trafikkfare for myke trafikanter Trafikk langs og over E 16. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. En viss fare Mindre sannsynlig Nytt fortau og nye, sikrere gangfelt, med belysning. Risikovurdering ihht. matrise: 6, liten risiko Gangfelt over E16 vil være utsatte punkter, men disse skal plasseres, utformes og belyses slik at de blir så tydelige som mulig. Ras/ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser En viss fare Lite sannsynlig Prosjektering av veganlegg, undersøkelse av grunnforhold. Vegvedlikehold Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegg er utsatt for ytre påvirkning som følge av ordinær bruk, klimatiske forhold og ekstremvær. Grunnundersøkelser er utført av Statens vegvesen. Bygging av fortau vil medføre planering av terreng og behov for lav mur mot eiendommene inntil på en del av strekningen. For en eiendom (Tyinvegen 46) blir det behov for høyere mur. Her gjøres det ekstra undersøkelser av grunnforhold, for å være sikker på at de er stabile. Konstruksjon av muren vil være kvalitetssikret, slik at den tåler belastningene på stedet. Stengt veg Ekstremnedbør, erosjon, ras. Sabotasje. Anleggsarbeid. Nedsatt fremkommelighet, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold. 10

11 Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Det blir behov for noe innsnevring av E16 i anleggsperioden. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget vil ikke endre risikoen for vegstenging som følge av ekstremvær, erosjon og ras. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsrutiner. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Risiko er i all hovedsak knyttet til anleggsarbeid. Ledningspåvisning og øvrige tiltak i anleggsfasen reduserer risikoen for slike hendelser. Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Bortfall av vegbelysning. Trafikkfare, nedsatt fremkommelighet. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsrutiner. Reserveløsning for elektrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Risikoen påvirkes lite av de foreslåtte arealbrukstiltakene. Bortfall av vegbelysning vil på kort sikt kun ha mindre konsekvenser og lar seg som regel utbedre i løpet av kort tid. I anleggsperioden vil det tas hensyn til eksisterende kabler og ledninger. HELSERISIKO Ulykker i forbindelse med anleggsfase Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Personskader, materielle skader, potensielt langvarig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Nødv. skjerming av anleggsområde. Omlegging av kjøremønster ved arbeider i eksist. vegbane. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen omfatter fare for arbeidere og for vegfarende og for naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved støyende eller særlig risikoutsatt anleggsvirksomhet. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggsog/eller driftsfase. Skader i nærmiljøet, hager o.a. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Vurdering av verdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i planleggingen. I driftsfasen er risiko hovedsakelig knyttet til trafikkuhell med kjøretøy som inneholder farlig last. Ettersom planforslaget bedrer den lokale trafikksikkerheten vil risikoen for slike hendelser bli redusert. Risikovurderingen forutsetter at nødvendige tiltak blir utført i anleggsfasen. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljøet En viss fare Lite sannsynlig. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. 11

12 Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Det er lite sannsynlig at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeidet, da anleggsarbeidet ikke involverer elementer med en slik risiko. Utover utslipp fra biler er det ikke kjente forurensningskilder i planområdet. Risiko for akutt forurensing fra kjøretøy med farlig last endres ikke som følge av tiltaket. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet på byggeplassen. Ulemper/skader for beboere langs E 16. Ufarlig (ubehagelig) Sannsynlig, men vil variere over tid. Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Risikovurdering ihht. matrise: 8, middels risiko Vegarbeid og oppsetting av murer vil medføre en del støy, men omfanget er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Arbeidene vil foregå på dagtid og i en begrenset periode. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. En viss fare Lite sannsynlig Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Bruke andre veger. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Delvis innsnevring av E16 i anleggsperioden vil medføre redusert fremkommelighet. Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som del av planprosessen, men må skje i byggefasen av prosjektet. Det forutsettes at innsnevringen av E16 skjer i samråd med kommunen og andre berørte parter. Støy i driftsfasen Fra kjøretøy. Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. En viss fare. Lite sannsynlig Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Realisering av planforslaget vil ikke øke trafikken, og dermed ikke gi forringet støysituasjon for naboer og gjenboere. NATURKATASTROFER Storm/orkaner Snøskred Klimatiske forhold. Utløpsområde for snøskred Materielle skader, trafikale problemer, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning til dette. Personskade En viss fare Lite sannsynlig Være bevisst på dette ved framtidig arealbruk i lia ovenfor E16 her Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegget er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Konsekvensene av en eventuell storm/orkan vurderes som beskjedne. Det er ikke registrert øvrige lokalklimatiske forhold som byr på særskilte problemstillinger. I følge skrednett.no er området noe skredutsatt. Ut fra at det til dels er eldre bebyggelse og vegetasjon overfor E16 her, synes det ikke å være skredfare av betydning. I følge NVE vil den totale samfunnsmessige risikoen reduseres ved at det blir tryggere å ferdes på vegen etter at det er bygd fortau. TILSTØTENDE BEBYGGELSE Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold. Økte ulemper for naboer som av utvidet vegbredde. Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Lite sannsynlig Terrengtilpasning og god utforming av veganlegget. 12

13 Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Veganlegget bør oppfattes som positivt, siden det gir økt trafikksikkerhet som følge av nytt fortau og bedre krysninger av E16 (gangfelt). Tiltaket vil medføre at areal fra private går med til fortau, men samtidig vil mur eller kantstein langs fortauet gi en klar avgrensing av skråningen. Det legges vekt på at utforming av murer skal passe til omgivelsene og øvrig materialbruk i Fagernes. Utrygg skolevei Krysninger av E 16. Trafikkfare. En viss fare Mindre sannsynlig Tilrettelegging for myke trafikanter med fortau og gode gangfelt. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Formålet med tiltaket er økt trafikksikkerhet. Både fortau og nye gangfelt over E16, vil medføre bedre forhold for alle trafikanter. Konklusjon: ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. 6. EIENDOMSINNGREP OG VARSLING Område for veggrunn avgrenses til 2 meter fra fyllingsfot, skjæringstopp eller grøftekant, og 0,5 m fra bakkant topp mur. Grense for vegområdet skal ikke trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Hvis ikke annet er avtalt, avstås grunnen med alle påstående innretninger, vegetasjon mm. I tillegg kommer midlertidig beslag av areal i anleggsperioden. Reguleringsplankartet gir informasjon om eiendomsinngrep. Arealet vil bli beregnet senere når reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og ev. merknader er behandlet. Dette vil danne grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv for de som er berørt av tiltaket. 13

14 Adresseliste for de som blir varslet om planen: Gnr Bnr Navn Adresse Postnr Poststed BYGG & LAFT EIENDOM AS 2960 RØN GUSTAVSEN FINN ERIK 2967 LOMEN GUSTAVSEN SIMEN 2967 LOMEN LØSTEGÅRD, BERIT KAMPEN HOSPITSV. 13 A 0789 OSLO RISTEBRÅTEN THOMAS TYINVEGEN FAGERNES KROON FRANS / TYINVEGEN FAGERNES LEXBERG BENTE M ROLID GEIR HAAVARD TYINVEGEN FAGERNES ROLID, RAGNA LYSGAARD KANTVEGEN LILLEHAMMER CELIUS RAYMOND TYINVEGEN FAGERNES STOKKE HARALD TYINVEGEN FAGERNES EVENSEN, MAY-LISS JOHNSRUD 2900 FAGERNES AKERVOLD, MARIT BERGER TYINVEGEN FAGERNES KIGE MARIANNE 2966 SLIDRE LØKEN GEIR TYINVEGEN FAGERNES BRATVOLD GEIR ARVID, ROGNLI TYINVEGEN FAGERNES JORUN FAGERNES BJØRGO SVEIN, BREIVIK SIGRID GAMLEVN , 20 KVISSEL INGEBJØRG O. OG TYINVEGEN FAGERNES KNUT LAGE HAUGEN TOR ERIK VALDRESVEGEN FAGERNES mfl JONSRUD GUSTAV TYINVEGEN FAGERNES BANG SIGURD TYINVEGEN FAGERNES ROLAND HEIDI TYINVEGEN FAGERNES , 266 ONSTAD KNUT ERIK HJELLE GAMLEVEGEN FAGERNES MÜLLER ANNE TYINVEGEN FAGERNES ELLEVOLD LISBETH OG BJØRN TYINVEGEN FAGERNES NERENG KIRSTI G. VENDLA NESØYA WANGENSTEN, JØRN FÆRDEN TYINVEGEN FAGERNES ,150 mfl FODNES NILS THORBJØRN FODNES 2900 FAGERNES FAGERNES HELSELAGS ELGVEGEN FAGERNES STIFTELSE JOHANSEN ESTER MARIE TYINVEGEN FAGERNES BØLVIKEN MARIANNE OG GAMLEVEGEN FAGERNES HAGEBRÅTEN JAN JONSRUD TONE TYINVEGEN FAGERNES FAGERNES CAMPING AS TYINVEGEN FAGERNES IDSTAD, KAJA FUNDER OG TYINVEGEN FAGERNES KROON ERIK 66 2, 101 MOBERG, LENE DYGD NESVEGEN FAGERNES 66 30,215 VALDRES FOLKEMUSEUM TYINVEGEN FAGERNES 66 8 m fl NORD-AURDAL KOMMUNE JERNBANEV FAGERNES 66 88,111 mfl BJØRGO KNUT N. FEJORDVEGEN FAGERNES JOHNSRUD, ARNLAUG N. OG SVEIN EGIL GAMLEVEGEN FAGERNES 14

15 Lokale høringsparter: Nord-Aurdal kommune, Barn og unges repr. i plansaker, v. Mette Elin Gjevre, Postboks 143, 2901 Fagernes mette.elin.gjevre@nord-aurdal.kommune.no Råd for bevegelseshemmede, v. Toril Naustdal, Postboks 143, 2901 Fagernes toril.naustdal@nord-aurdal.kommune.no Nord-Aurdal kommune v/brannsjef Ivar Svensson, pb.143, 2901 Fagernes VKR (Valdres kommunale renovasjon), Postboks 149, 2901 Fagernes post@vkr.no ValdresEnergi Spikarmoen 16, 2900 Fagernes post@valdresenergi.no JVB (Jotunheimen og Valdres bilruter), Postboks 123, 2901 Fagernes jvb@jvb.no Etnedal Bilruter, 2890 Etnedal Fagernes handelsstands forening post@fagerneshandelsstand.no Postboks 77, 2901 Fagernes vel, v. Øystein Bjørnødegaard, Tyinvegen 6, 2900 Fagernes Telenor ASA, Snarøyvn. 30, 1331 Fornebu Fylkeskommune og statlige etater: Oppland fylkeskommune Pb Lillehammer Fylkesmannen i Oppland Pb Lillehammer NVE Region øst Pb Hamar Dir. for mineralforvaltning Pb 3021 Lade 7441 Trondheim Organisasjoner o.a: FNF Oppland (forum for natur og friluftsliv), pb. 368, 2602 Lillehammer 7. INNSPILL VED VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANEN: Etter varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen kom følgende innspill: (Innspillene er ikke direkte sitert.) * Berørte grunneiere langs E16: - Harald Stokke, Tyinvegen Marit Berger Akervold, Tyinvegen 30 - Raymond Celius, Tyinvegen 46 - Geir Løken, Tyinvegen 34 - Fagernes camping, Tyinvegen 23 - Tor Erik Haugen, Tyinvegen 14 - Ragna Rolid, Tyinvegen 38 - I.O. og K.L. Kvissel, Tyinvegen 48 - Felles brev fra flere, dat. september 2010 Merknadene kommenterer/foreslår konkrete løsninger i den videre prosjekteringen. Bl a sidevalg for fortau, endring av planområde, avkjørsler, parkering, behov for mur, fartsgrenser mv. For gnr 66, bnr 61 gjøres det spesielt oppmerksom på høy mur ut mot E16. For campingen og museet vil det være en fordel med venstresvingefelt på E16. Fartsgrensa i området bør vurderes. Vår kommentar: Merknadene er lagt til grunn for planleggingen og i størst mulig grad innarbeidet. Med ett unntak har vi ikke foreslått nye eller sammenslåing av avkjørsler, da dette vil medføre eiendomsinngrep langt ut over det fortauet omfatter. Unntaket er avkjørsel til Tyinvegen 48, 15

16 som flyttes fra E16 til Gamlevegen. Vi legger vekt på at inngrep i avkjørslene skal føre til at de om mulig - blir bedre og får bedre sikt, noe også fortauet vil bidra til. Venstresvingefelt er innarbeidet i reg.planen. Fartsgrensa på strekningen blir vurdert, og det tas særlig hensyn til gangfelt. Langs gnr 66, bnr 61 vil det bli utført ekstra grundige geotekniske undersøkelser, nøyaktig landmåling m.v. - slik at grunnlaget for bygging av fortau og mur er godt utredet. * A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap: Det bør være gangfelt ved Elvegoto. Det er viktig å fjerne gangfelt ved Skarpsno. Det ligger i utgangen av en sving og er i blindsone for biler som kjører mot Lærdal. Forslag om busslomme. Forlengelse av gatelys. Vår kommentar: Lokalisering av gangfelt over E16 er en del av prosjektet. Det legges stor vekt på at krysningene blir der folk ønsker å gå, samtidig at det må være trafikksikre løsninger (god sikt mv.) Det er ikke busslommer innen planområdet. Framtidige busslommer avklares av kommunen, fylkeskommunen m fl. Det legges opp til at det skal bli gatelys langs hele stekningen med nytt fortau. * Norges vassdrag og energidirektorat, region øst: I følge plankartet er det ikke behov for å krysse vassdrag på strekningen. Området er skredutsatt (snøskred.) NVE forutsetter at SVV er kjent med de lokale skredforholdene og tar hensyn til dette i planarbeidet. Ut fra beskrivelse av planområdet (over tlf), er det trolig at i alle fall deler av planområdet omfattes av potensiell skredfare (jf SVV må selv avklare dette i forbindelse med planprosessen. Sikkerhetskrav knytta til områder med reell skredfare er gitt i TEK10 kap 7-3. Sikkerhetskravene knyttes opp mot grad av personopphold og verdier som kan bli rammet av naturfare. Ved bygging av gang- og sykkelveg langs eksist. veg, vil tiltaket i seg selv ikke føre til økt personopphold og den totale samfunnsmessige risikoen vil reduseres ved at det blir tryggere å ferdes langs vegen. NVE forutsetter av SVV vurderer skredfare i anleggstiden ut fra egne håndbøker og at vurderingene knytta til skredfare framgår av planen. Vår kommentar: Følges opp i samarbeid med NVE, slik at vi får en tydelig avklaring av skredfaren. Denne beskrives i reg.planen og ROS-analysen. Ut fra alder på eksisterende bebyggelse i lia overfor E16 her, synes det å være liten rasfare. Men det er riktig å ta hensyn til den ved framtidig arealbruk i området. * Oppland fylkeskommune, regionalenheten og fagenhet kulturvern: Behov for holdeplasser for buss må avklares. Ev. nye/endrede holdeplasser må utformes i samsvar med retningslinjer for universell utforming. I stedsanalyse for Fagernes er en del bygninger avmerket for regulering til vern. Disse tas med som hensynsone i reg.planen. Vår kommentar: Holdeplasser for buss følges opp i samarbeid med Opplandstrafikk, kommunen m fl. Retningslinjer for universell utforming legges til grunn for oppfølgingen av reg.planen. Ingen av de nevnte bygningene kommer inn under denne reg.planen. 16

17 * Fylkesmannen i Oppland: Med mindre fortauet fører til problemer for landbruksdrifta på 62/2, vil ikke Fylkesmannen ha landbruksfaglige innvendinger. Viser til tekniske forskrifter for universell utforming, som skal følges. Viktig å legge til rette for at alle kan delta i planprosessen. Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS.) Vår kommentar: Fortauet følger kanten av E16 og vil ikke påvirke landbruket langs vegen. Reglene for universell utforming følges. Er særskilt aktuelt ved fotgjengeroverganger. Planen legges ut til offentlig ettersyn på vanlig måte, og sendes bl a til repr. for barn og unge i kommunen. ROS-analyse følger med som del av planbeskrivelsen. 17