ROS-analyse Reguleringsplan for Rørvik lufthavn

Transkript

1 ROS-analyse Reguleringsplan for Rørvik lufthavn 10. november 2010 Tiltakshaver: Avinor AS Konsulent: Tegn3 AS Kommune: Vikna kommune 1

2 Det er utarbeidet forslag til ny områderegulering for Rørvik lufthavn. Bakgrunnen for reguleringen er ivaretakelse av nye krav til sikkerhetsområder og lysanlegg rundt rullebanen, iht. forskrift BSL E 3-2 (Forskrift av 6. juli 2006 om utforming av store flyplasser). I forbindelse med reguleringsbehandlingen er det krav etter plan- og bygningsloven 3-1 h å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Derav følger denne ROS- analysen forslag til ny reguleringsplan for Rørvik lufthavn. Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) 4-3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak 2

3 Begrepsavklaring Risiko uttykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år Konsekvensklassifisering Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: farlig: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift 3

4 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre Sannsynlig Lite sannsynlig Ikke sannsynlig Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering Sannsynlighet Tiltak SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikkulykker FV 510 Store trafikkmengder. Uoversiktelige avkjørsler. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. En viss fare Mindre sannsynlig Utvikling av sikre atkomstforhold, oversiktlige avkjørsler. Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Det er i Statens vegvesens Nasjonale Vegdatabank anslått at trafikkmengden for FV 510 ligger på mindre enn ÅDT 500 fordelt på både tunge og lette kjøretøy. Det er i perioden ikke registrert ulykker langs fylkesvegen ved planområdet. Foruten ulykker med farlig last vil trafikkulykker langs fylkesvegen med liten sannsynlighet ramme planområdet. Planforslaget vil ikke ha betydning for trafikksikkerheten langs FV 510. Ulykker luftfart Teknisk eller menneskelig svikt. Skade eller tap av menneskeliv, forsinkelser, materielle skader. Farlig Lite sannsynlig Beredskapsplan. Tilsyn av luftfartøyer, lufthavnen, flyselskaper, verksteder, sertifikatinnehavere etc. Adgangskontroll. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Hendelsen omfatter luftfartsulykker knyttet til Rørvik lufthavn. Formålet med reguleringsplanen er å iverksette risikoreduserende tiltak (se planbeskrivelse) for innflyging til lufthavnen, samt iverksette tiltak for å bedre utrykningsmulighetene. Sannsynlighetsgraden påvirkes også av en rekke andre faktorer med luftfartsulykker som konsekvens som ikke er knyttet til tiltakene i planen. Brudd på tele - kommunikasjon Klimatiske forhold. Tekniske feil. Sabotasje. Anleggsarbeid. En viss fare Mindre sannsynlig Beredskapsrutiner. Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Sannsynlighetsgraden påvirkes lite av reguleringsplanen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Faren for hendelsen er størst i forbindelse 4

5 med anleggsarbeid. Det er svært lite sannsynlig at brudd på telekommunikasjon samtidig vil ramme fastlinjetelefon, mobilnett og internettforbindelser. I de fleste tilfeller av bortfall i telekommunikasjonen vil dermed alternative kommunikasjonsmidler kunne benyttes. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsrutiner. Nødvendig kartlegging og forberedelser i forbindelse med gravearbeider. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: De nye tiltakene i reguleringsplanen forventes ikke å ha konsekvenser for overvannhåndtering eller drenering. Brudd på avløpsledninger vil kunne gi lokal forurensing av grunn og overvann, men regnes ikke som en vesentlig risiko. Strømbrudd og telebrudd og brudd på IKT system Tekniske feil. Anleggsarbeid. Kritisk Mindre sannsynlig Beredskapsrutiner. Reserveløsning for elektrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 9, middels risiko Kommentar: Tiltakene i planen inkluderer en oppgradering av strømforsyningen til å tilfredsstille forskriftskrav og Avinors krav til sikker strømforsyning. Sannsynlighetsgraden påvirkes for øvrig lite av reguleringsplanen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Faren for hendelsen er størst i forbindelse med anleggsarbeid. HELSERISIKO Ulykker i forbindelse med anleggsfase Uhell ved sprenging, riving, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Personskader, materielle skader, potensielt langvarig driftsstans. Farlig Mindre sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Skjermet anleggsområde og vei. Risikovurdering ihht matrise: 12, middels risiko Kommentar: Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen er todelt og handler både om faren for arbeidere og faren for ansatte, besøkende og naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved anleggsvirksomhet i nærheten av støysensitive grupper. Det etableres atskilte anleggsveier i anleggsperioden. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet under arbeidet med utvidelsen. Ulemper/skader for ansatte og besøkende ved lufthavnen. Ufarlig Sannsynlig Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Det vil være forstyrrende støy og uro under arbeidet med utvidelsen. Det kan representere en viss helserisiko for de som oppholder seg på lufthavnområdet. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger neste fase. Oppfølging av HMSrutiner samt skjerming for støy og innsyn vurderes imidlertid som tilstrekkelige tiltak for å skåne ansatte og besøkende for støy og forstyrrelse av betydning. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggs- og/eller driftsfase. Skader på naturmiljøet. Forringelse av rekreasjons- områder. Kritisk Mindre sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Vurdering av naturverdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 9, middels risiko Kommentar: Det er ikke påvist forurensede masser i område, men i forbindelse med graving eller fylling ved tidligere øvingsfelt, i område ved fuelanlegg, og der det har pågått de-icing, kan det forekomme forurensning i grunn. Ettersom planlagte tiltak er begrenset i de mest utsatte områdene, er det vurdert til ikke å være behov for kartlegging i denne sammenheng. Dersom slike masser likevel påtreffes, må disse behandles i henhold til Forurensningsforskriften. Det anbefales at det utarbeides en Tiltaksplan for behandling av forurensede masser, i detaljfasen. Brannøvingsfelt er registrert som område med forurenset grunn i SFT s database, angitt som lokalitet nr Den er registrert med påvirkningsgrad 02 Liten /Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. For øvrig vurderes naturverdiene innenfor planområdet under planarbeidet. Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i landskapsplanleggingen. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Utslipp fra flytrafikk. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljøet, potensielt midlertidig driftsstans. Kritisk Lite sannsynlig. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Det vil ikke forekomme vesentlig økt luftforurensning som konsekvens av nye tiltak i planforslaget. Radon Geotekniske forhold. Sykdom, luftplager, potensielle senskader. En viss fare Lite sannsynlig. Avdempende tiltak i bygningsmasse og 5

6 Manglende beskyttelse i bygningsstruktur/ ventilasjon. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Det er ikke registrert radonfare i planområdet (Kilde: NGU). Brannfare Tekniske feil. Sabotasje. Menneskelig svikt. Uhell i anleggsfase. Personskade, luft - forurensning, materielle skader, potensielt langvarig driftsstans. grunn. Farlig Lite sannsynlig Beredskapsplan. Tilrettelegging for enkel atkomst for brannvesen. Byggegrenser og øvrige tiltak mot brannspredning. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Det er ikke planlagt innregulert bebyggelse med vesentlig brannfare. Utbedrete veiforhold bedrer framkommeligheten for brannbiler. Ny bebyggelse planlegges med oppdatert standard ihht gjeldende brannforskrifter, og det kan som hovedregel forventes at brannfaren er lavere enn ved dagens situasjon. Gjennom byggegrenser reguleres avstand mellom bebyggelsen. Brannfaren er utover dette vanskelig å påvirke gjennom reguleringsplan. Utrykning brannvesen og ambulanse Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. Kritisk Lite sannsynlig Effektivt veimønster og god atkomst. Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Det skal normalt etableres utrykningsveger ut til 1000 m fra begge lufthavnens baneender. I syd (bane 04) går utrykningsvegen ut til ca. 180 meter foran terskel der det etableres nytt båtutslipp. Det beskyttes ved at det bygges en ny molo beliggende vest og syd for båtutslippet. Utrykningsbåten kompenserer for manglende utrykningsveg i syd. I nord (bane 22) foreligger det dispensasjon til å bruke offentlig veg som går nordover fra terminalområdet. I planforslaget er det nå regulert inn en veg som går nordover fra baneende og som kobler seg på eksisterende vegnett nord for flyplassen. Høyspentlinje, ledningsfall Tekniske feil. Anleggsarbeid. Ekstremvær. Personskade. Kritisk Mindre sannsynlig Beredskapsrutiner. Reserveløsning for elektrisitet. 15 meters faresone ved høyspentlinjer. Risikovurdering ihht matrise: 9, middels risiko Kommentar: Sannsynlighetsgraden påvirkes lite av reguleringsplanen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Faren for hendelsen er størst i forbindelse med anleggsarbeid eller ekstremvær i nærheten av luftstrekk. Ledningsnedfall vil kunne medføre strømbrudd og skader på omgivelsene, herunder personskader. Støy Fra flytrafikk. Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. En viss fare. Sannsynlig Støyskjermende tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Det er utført beregninger av total flystøy rundt Rørvik lufthavn ved hjelp av dataprogrammet REGTIM, som tar hensyn til topografi og terrengegenskaper når lydutbredelsen beregnes. Flystøyberegningene er foretatt av OSL og gjelder for perioden , jfr. vedlagte rapport, datert Støysonegrenser i reguleringsplanen er trukket i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Reguleringsbestemmelsene ivaretar at det ved søknad om byggetiltak etter Plan- og bygningsloven 20-1 innenfor støysoner som angitt på plankart, utarbeides en rapport som viser de støyreduserende tiltak som skal gjennomføres for å oppnå tilfredsstillende støyforhold i henhold til byggeforskriftene. Nødvendige støyreduserende tiltak skal være ferdige før brukstillatelse gis. Det er vist kartleggings- og tiltaksgrenser i henhold til forskrift om begrensning av forurensing basert på en kvalifisert antagelse av fasadeisolasjon mot flystøy på 18 db. For hver enkelt bygning er det i tillegg utført en individuell beregning av utendørs flystøynivå som grunnlag for vurdering av innendørs støybelastning. Det er i denne kartleggingen ikke funnet bygninger til støyfølsomt bruksformål (helårsboliger, barnehager, utdannings- eller helseinstitusjoner) med innendørs nivå over kartleggingsgrensen 35 dba eller tiltaksgrensen på 42 dba, begge gitt som gjennomsnittsnivå (ekvivalentnivå) over døgnet. Denne flystøykartleggingen viser at Avinor ikke har tiltaksplikt etter forurensingsforskriften. For vurderinger mot teknisk forskrift og Norsk Standard NS-8175, er det vist konturer for A-veid døgnekvivalentnivå (LA,eq,24h) for utendørs flystøy over 50 dba LA,eq,24h. Med utgangspunkt i disse konturene gjøres det også en opptelling av bosatte basert på registrerte bygninger etter nasjonalt eiendomsregister GAB. Beregningene viser at det ikke finnes registrerte boliger ved Rørvik lufthavn Ryum med et utendørs døgnekvivalent flystøynivå over 50 dba. Reguleringsplanen tar høyde for disse forholdene og nye byggeområder er planlagt i tråd med MDs veileder T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Støyproblematikken må likevel forventes å være noe større under anleggsfase, og det kan med fordel etterstrebes støytiltak i denne perioden. NATURKATASTROFER Ekstremvær Klimatiske forhold. Kritisk Lite sannsynlig Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning av ny bebyggelse til dette. 6

7 Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Planområdet er preget av kystklima. De lokalklimatiske forholdene byr ikke på særskilte problemstillinger, men det kan ofte være mye vind ofte med et utpreget årlig variasjonsmønster, kjølige somrer og ikke særlig kalde vintrer, høy luftfuktighet og betydelig nedbør. Overflate - vannflom Klimatiske forhold, skred. Kritisk Lite sannsynlig Plassering av bebyggelse må tas hensyn til i flomutsatte områder. System for overvannshåndtering. Risikovurdering ihht matrise: Kommentar: Planområdet er utsatt for overvann ved beliggenhet delvis over Vikan. Dagens situasjon er tilfredsstillende, og nye tiltak forventes ikke å ha konsekvenser for overvannshåndtering eller drenering. Ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader, driftsstans. Farlig Lite sannsynlig Grunnundersøkelser. Nødvendige sikringstiltak i byggefasen. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Det er gjennomført grunnundersøkelser i perioden 1985/1986 (Rapport 5181 og 5786) og i 1999 (Rapport 12697). Undersøkelsene fra 1985/1986 ble gjort i forbindelse med flytting av rullebanen og 1999 i forbindelse med forlengelse av lysrekkemolo i syd/vest. Grunnundersøkelser viser at det i området er forholdsvis grunt til fjell, men det er påvist lommer med større løsmassetykkelser, spesielt i området ved terminalbebyggelsen. Løsmassene består av hovedsakelig sand, skjellsand, med enkelte områder leire og kvikkleire. I syd-/vestenden av rullbanen, ut i sjøen, ligger det løsmasser med tykkelse 1,2 2,5 meter på fjell. Løsmassene består av sand og skjellsand, som er vurdert som stabile for planlagt fylling, (1999). Vurdering ut fra tidligere grunnboringer, er at det bør gjennomføres supplerende grunnundersøkelser, spesielt i forbindelse med bygging av gjerdemolo og båtutslipp i syd og sydøst. Det er ikke forventet at nye grunnundersøkelser vil medføre store behov for masseutskifting, da eventuelle ukjente lommer av bløt leire mest sannsynlig vil være av liten utbredelse. Det er gjennomført grunnboringer høsten

8 Konklusjon ROS-analysen har ikke påvist stor risiko ved noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Det forutsettes at forslagene til risikoreduserende tiltak følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. En vesentlig del av de risikoreduserende tiltakene forutsettes løst i forbindelse med prosjektering og planlegging til byggesak. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter til sammen 17 utredningstemaer. Av disse havner ingen i rød sone for risiko og sårbarhet, noe som indikerer at planområdet ikke er særlig risikoutsatt. Rangert fra middels til lav risiko fordeler de øvrige temaene seg i risikogruppene som følger: Utredningstema Risikovurdering Ulykker i forbindelse med anleggsfase 12, middels risiko Strømbrudd 9, middels risiko Høyspentlinje 9, middels risiko Forurensing av overflatevann og grunnvann 9, middels risiko Ulykker luftfart 8, middels risiko Ustabile grunnforhold 8, middels risiko Støy 8, middels risiko Brannfare 8, middels risiko Trafikkulykker FV 510 Luftforurensing Utrykning brannvesen og ambulanse Ekstremvær Overflate - vannflom Brudd på telekommunikasjon Brudd på vann- og avløpssystem 4, liten risiko Støy og uro i anleggsfasen 4, liten risiko Radon 4, liten risiko 8