PLANBESKRIVELSE: INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Saksbehandling. 3. Omtale av dagens situasjon. 4. Beskrivelse av planen. 5. Konsekvenser av anlegget

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE: INNHOLD: 1. Bakgrunn 2. Saksbehandling 3. Omtale av dagens situasjon 4. Beskrivelse av planen 5. Konsekvenser av anlegget - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 6. Eiendomsinngrep og varsling 7. Innspill ved varsel om oppstart 1

2 1. BAKGRUNN Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplan for fortau langs fv Skrautvålvegen - mellom Valhall auto og Spikarmoen ved Fagernes. Tiltaket omfatter også breddeutvidelse av fv 204 til 6,5 meter. Strekningen er på ca 500 m. Reguleringsplanen ble godkjent i november I mars 2012 ble det godkjent dispensasjon fra reguleringsplanen, for å unngå inngrep på eiendommen gnr/bnr 18/209. Reguleringsplanen som legges fram nå, er en endring av den godkjente planen. Bakgrunnen for endringen er å unngå inngrep i flere eiendommer vest for fv Den medfører at fortauet på vestsiden av fv. 204 blir flyttet østover, slik at det blir lagt på eksisterende fv. 204, som da flyttes tilsvarende østover. Endringen tar i bruk nytt areal ut over det som er med i den godkjente planen, og det blir derfor utarbeidet ny reguleringsplan. Formålet er å øke trafikksikkerheten for alle trafikanter ved å bygge fortau for gående og syklende og øke bredden på fylkesvegen. Planforslaget er vist på reguleringskart, med tilhørende bestemmelser. I tillegg foreligger det en teknisk detaljplan som viser de tekniske temategningene. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen. Prosjektleder for planarbeidet er Gyda Austin. Planleggingen er gjennomført i samarbeid med Nord-Aurdal kommune. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 legges forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Innkomne merknader behandles av Statens vegvesen og eventuell planendringer gjennomføres, før planen oversendes kommunen for endelig vedtak. Statens vegvesen Region øst v/ planleggingsleder Gyda Austin 2

3 Oversikt over planområdet: 2. SAKSBEHANDLING 2.1 Samarbeid, offentlighet og informasjon Statens vegvesen varslet oppstart av arbeidet med ny reguleringsplan , med annonse i avisa Valdres og brev til berørte grunneiere og sektormyndigheter. Underveis i planprosessen har det vært jevn kontakt med Nord-Aurdal kommune. Forslaget til reguleringsplan blir oversendt til kommune for politisk behandling i samsvar med plan- og bygningsloven. 3

4 2.2 Innspill til planarbeidet I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet og åpent møte, kom det innspill til den videre planleggingen. Disse er vurdert og lagt til grunn for planen som nå sendes ut på høring. 2.3 Framdriftsplan Denne endringen er en parallellforskyvning av vegen, i forhold til gjeldende reguleringsplan. Endringen er så liten at den kunne vært behandlet som mindre endring av reguleringsplanen. I så fall hadde det ikke vært krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan. Det tas sikte på å starte arbeidet med tiltaket i sommer og planen må derfor vedtas i kommunen medio juni. Selv om det etter plan- og bygningsloven er krav om offentlig ettersyn i 6 uker, ber vi om at høringsinstansene om mulig - avgir uttalelse innen 1. juni. Dersom det ikke er vesentlige innvendinger til planen, kan den deretter godkjennes av kommunestyret. 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Vegstandard Fv. 204 går nordover fra Fagernes. Langs første delen av vegen er det gang-/sykkelveg og deretter fortau fram til krysset ved Valhall auto. Videre er det ei strekning på ca 500 m fram til Spikarmoen næringsområde som mangler gang-/sykkelveg eller fortau. ÅDT var i 2012 på ca 2266 kjøretøyer (årsdøgntrafikk = gjennomsnittlig døgntrafikk i året.) Fv. 204 er her relativt smal og med det en utfordring for trafikken til og fra industriområdet. 3.2 Eksisterende arealplaner i området Kommuneplanens arealdel - delplan for bygdene, godkjent Reguleringsplan for Fagernes nord-honkevika, godkj Reg.plan for Hunkevike nord (erstatter deler av F.nord-Honkevika), godkj BESKRIVELSE AV PLANEN 4.1 Planlagt løsning For å legge fv. 204 bedre til rette for tungtransport, foreslås det i reg.planen at vegbredden økes til 6,5 m. Dagens fortau fram til kryss ved Valhall auto, fortsetter videre nordover på samme side forbi butikken. Det bygges nytt gangfelt over fv. 204 nord for Valhall auto. Videre fram til Spikarmoen vil fortauet gå på vestre del av dagens fv. 204, som da flyttes tilsvarende østover. Avkjørsel til gnr/bnr 18/91 foreslås lagt til veg inn til næringsområdet. Detaljutforming her 4

5 må det ses nærmere på sammen med grunneier. 4.2 Midlertidig anleggsområde Området som blir berørt av tiltaket, går fram av reguleringsplanen. Tilgrensende areal regulert til anleggs- og riggområde vil bli noe berørt, men vil blir satt i stand etterpå, i samarbeid med grunneierne. 5. KONSEKVENSER AV ANLEGGET Her beskrives de viktigste konsekvensene av tiltaket: 5.1 Støy og luftforurensing Det er her foreslått trafikksikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene i området. Nye tiltak for å dempe støy blir derfor ikke utført. 5.2 Trafikksikkerhet og ulykker Formålet med tiltaket er økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet for alle trafikanter. I tillegg til fortau, blir det gangfelt over fv. 204 nord for Valhall auto. Det er lagt vekt på at dette blir plassert og utformet slik at det blir så godt synlig og trygt som mulig. 5.3 Nærmiljø og friluftsliv Endringen av reguleringsplanen medfører at det tas i bruk mer areal langs østsiden av fv Her er det åpen skog og steinmark. Fortauet vil øke fremkommeligheten og tryggheten for gående og syklende. Det vil gi tryggere adkomst til arbeidsplasser på næringsområdet og industriområdet, og bedre mulighet for friluftsliv. 5.4 Barn og unges interesser Barn og unges interesser er ikke i stor grad berørt av denne planen. Fortauet vil gi tryggere skolevei for noen få boliger. Og tryggere tilkomst fra boligene til sentrum. 5.5 Universell utforming Tiltakene vil gi bedre forhold med tanke på fremkommelighet for alle. Det blir lagt vekt på universell utforming av anlegget. Dette kommer en mer konkret inn på i byggeplanen. 5.6 Landskap, naturmiljø og dyrka mark Uttalelse fra fagansvarlig for natur i Statens vegvesen, Sven Sandodden: Undersøkelsene av eventuelle registrerte naturverdier er gjort ut fra tilgjengelige data fra Direktoratet for naturforvaltning, Klima og forurensningsdirektoratet, Riksantikvaren og tilgjengelige data fra forskningsinstitusjoner. I tillegg har jeg benyttet egne innsamlede data. Jeg har også vært i kontakt med Nord-Aurdal kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling, Oppland. Det har ikke blitt gjennomført feltarbeid i forbindelse med denne undersøkelsen. Jeg har kikket etter prioriterte naturtyper, prioriterte arter og andre viktige naturverdier som 5

6 vi bør forholde oss til. I tillegg har jeg sett etter eventuelle registrerte fremmede arter vi ikke ønsker å spre videre. På fv. 204 Valhall-Spikarmoen har jeg ikke funnet noen spesielt viktige områder å ta hensyn til ut fra de dataene jeg har kikket på. Hvis det er aktuelt med utfylling eller annen påvirkning på elva (vannet) ved fv. 204 Valhall-Spikarmoen, bør dette vurderes videre for å unngå forurensning. 5.7 Kulturminner Uttalelse fra Oppland fylkeskommune dat (eksisterende reguleringsplan) har ingen merknader om ev. kulturminner i området. Det er heller ikke merknader ved varsel om oppstart for endringen av reguleringsplanen. 5.8 Vegutstyr Belysning: I tillegg til eksisterende vegbelysning fv. 204, må det settes opp tilstrekkelig belysning langs fortauet. Særlig er det viktig ved det nye gangfeltet over vegen. Belysning må bidra til at overgangen blir så trygg som mulig. 5.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes het 6. Komme med forslag til mottiltak 6

7 Begrepsavklaring: Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av heten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et system sin evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet: Rangering av het for hendelse: lite : mindre enn hvert 50. år mindre : mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år : mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget : mer enn en gang hvert år Konsekvensklassifisering: Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn farlig: langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift 7

8 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av het og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget Sannsynlig Mindre Lite Ikke Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering Sannsynlighet Tiltak SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikkulykker langs fv. 204 Trafikk langs fylkesvegen. Vegkryss. Menneskelig svikt. Personskader, materielle skader. En viss fare Mindre Nytt fortau og gangfelt vil skille biler og gående/ syklende. Breddeutvidelse av fylkesvegen Risikovurdering ihht. matrise: 6, liten risiko ÅDT på fv 204 er En betydelig andel av trafikken er store kjøretøy som skal til industriområdet. Risikoen for ulykker reduseres ved at det bygges fortau og gangfelt og at fylkesvegen utvides. Trafikkfare for myke trafikanter Trafikk langs og over fv Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. En viss fare Mindre Nytt fortau og gangfelt. Belysning. Risikovurdering ihht. matrise: 6, liten risiko Vegkryss og gangfelt over fv. 204 vil et være utsatte punkter. Gangfeltet er plassert så godt synlig som mulig. Belysning på utsatte punkter er viktig. 8

9 Ras/ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser En viss fare Mindre Prosjektering av veganlegg, undersøkelse av grunnforhold. Vegvedlikehold Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Terrenget der fortauet bygges er tilnærmet flatt. Det kan bli behov for litt utfylling i vann nær avkjøringa til Spikarmoen. Grunnundersøkelser er utført av Statens vegvesen. På østsiden av fv. 204 er det delvis bratt skråning. Den er innenfor et utløpsområde for steinsprang og snøskred (jf skrednett.no). Det må gjøres en nærmere vurdering av reell fare i disse områdene og sikkerheten må ivaretas i samsvar med Statens vegvesen sine krav og håndbøker. Stengt veg Ekstrem nedbør, erosjon, ras. Sabotasje. Anleggsarbeid. Nedsatt fremkommelighet, midlertidig driftsstans. En viss fare Mindre Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Reguleringsplanen medfører en oppgradering av eksisterende veganlegg og bidrar med det til redusert risiko for stengt veg. Det kan bli behov for kort stenging og innsnevring i anleggsperioden. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget skal så vidt mulig begrense risikoen for vegstenging som følge av ekstremvær, erosjon og ras. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite Beredskapsrutiner. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Risiko er i all hovedsak knyttet til anleggsarbeid. Ledningspåvisning og øvrige tiltak i anleggsfasen reduserer risikoen for slike hendelser betydelig. Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Bortfall av vegbelysning. Trafikkfare, nedsatt fremkommelighet. En viss fare Mindre Beredskapsrutiner. Reserveløsning for elektrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Risikoen påvirkes lite av reg.planen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Bortfall av vegbelysning vil på kort sikt kun ha mindre konsekvenser og lar seg som regel utbedre i løpet av kort tid. I anleggsperioden vil det tas hensyn til eksisterende kabler. 9

10 HELSERISIKO Ulykker i forbindelse med anleggsfase Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Personskader, materielle skader, langvarig driftsstans. En viss fare Lite Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Nødvendig skjerming av anleggsområde. Omlegging av kjøremønster ved arbeider i eksisterende vegbane. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen omfatter fare for arbeidere og for vegfarende og for naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved støyende eller særlig risikoutsatt anleggsvirksomhet. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggsog/eller driftsfase. Skader i nærmiljøet; hager o.a. En viss fare Lite Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Vurdering av verdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i planleggingen. I driftsfasen er risiko hovedsakelig knyttet til trafikkuhell med kjøretøy som inneholder farlig last. Ettersom planforslaget bedrer den lokale trafikksikkerheten vil risikoen for slike hendelser bli redusert. Risikovurderingen forutsetter at nødvendige tiltak blir utført i anleggsfasen. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager. En viss fare Ikke. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Det er lite at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeidet, da det ikke involverer elementer med en slik risiko. Utover utslipp fra biler er det ikke kjente forurensningskilder i planområdet. Risiko for akutt forurensing fra kjøretøy med farlig last endres ikke som følge av tiltaket. 10

11 Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet på byggeplassen. Ulemper for beboere og arbeidsplasser langs fv. 204 En viss fare Sannsynlig, men vil variere over tid. Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Risikovurdering ihht. matrise: 8, middels risiko Vegarbeid vil medføre en del støy, men omfanget er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Arbeidene vil foregå på dagtid og i en begrenset periode. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. En viss fare Lite Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Bruke andre veger. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Hel eller delvis stenging av veg i anleggsperioden vil medføre redusert fremkommelighet. Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som del av planprosessen, men må skje i prosjekterings- og utførelsesfasen av prosjektet. Det forutsettes at eventuell stenging av vei skjer i samråd med kommunen og andre berørte parter. Støy i driftsfasen Fra kjøretøy. Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. En viss fare. Lite Ingen spesielle mhp støy. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Realisering av planforslaget vil ikke øke trafikken og dermed ikke gi forringet støysituasjon for naboer og gjenboere. NATURKATASTROFER Storm/orkaner Klimatiske forhold. Materielle skader, trafikale problemer, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning til dette. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegget er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Konsekvensene av en eventuell storm/orkan vurderes som beskjedne. Det er ikke registrert andre lokalklimatiske forhold som byr på særskilte problemstillinger. 11

12 TILSTØTENDE BEBYGGELSE Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold. Økte ulemper for naboer som følge av utvidet vegbredde. Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Sannsynlig Terrengtilpasning og god utforming av veganlegget. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegget bør oppfattes som positivt, siden det gir økt trafikksikkerhet som følge av nytt fortau og gangfelt, og bedre framkommelighet på fylkesvegen når den blir breiere. Tiltaket vil medføre at areal fra private grunneiere går med til ve. Dette blir det gitt erstatning for. Konsekvensene vurderes til å være innenfor det som er rimelig å forvente ved utvidelse av veg og nytt fortau. Konklusjon ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslingsog informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. 6. EIENDOMSINNGREP OG VARSLING Grunnen avstås til ca 2 meter fra fyllingsfot, skjæringstopp eller grøftekant. Grensen for vegområdet skal uansett ikke trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Hvis ikke annet er avtalt, avstås grunnen med alle påstående innretninger, vegetasjon m.v. I tillegg kommer midlertidig beslag av areal i anleggsperioden. Reguleringsplankartet gir informasjon om eiendomsinngrep. Arealet vil bli beregnet senere når reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og ev. merknader er behandlet. Dette vil danne grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv for de som er berørt av tiltaket. 12

13 7. INNSPILL VED VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANEN Etter varsel om oppstart av reguleringsplanen, kom følgende innspill. Her er et sammendrag av disse og Vegvesenet sin vurdering: Sanne-Hauglid AS v/arne Hauglid: Planområdet berører areal som vi benytter i dag på gnr 18, bnr 407. Ønsker å ha en dialog om løsningen, slik at vi fortsatt kan bruke arealet som vi trenger for vår bedrift. Vår vurdering: Dette må avklares mer detalj sammen med byggeplan og grunnerverv. Det må vurderes om det kan være aktuelt med noe mur for å avgrense skråninger. Areal som får reguleringsformålet anleggs- og riggområde blir bare brukt midlertidige i forbindelse med vegbyggingen og satt i stand når den er ferdig. Hunkevika eiendom: Telefon med Anders Berge Viser til uttalelse som ble gitt til reguleringsplanen som er godkjent og nå skal endres og ønsker å opprettholde samme uttalelse: - Hunkevika eiendom mener at gang- og sykkelveg / fortau må legges på østsiden av fv En vil da unngå konflikt med trafikk derav en stor andel tyngre kjøretøy - som kommer ut fra industriområdet og som vil krysse fortauet flere ganger daglig. - Fotgjengerfelt må flyttes fra pkt 0 til 375. For foreslått fotgjengerfelt (ved Valhall auto) vil mur ved Sanne Haugli stenge for fri sikt. - Det er viktig å ta hensyn til mulig framtidig boligbebyggelse. - Det må settes opp gjerde som fanger om snø og grus som freses mot veggen på Hunkevika eiendom, samt biler og utstyr som er parkert her. Vår vurdering: Sidevalg: I forbindelse med reguleringsplanen er det gjort en grundig vurdering av sidevalg for fortauet. Kommunedelplanen er et viktig grunnlag som vi tar utgangspunkt i og den viser at gang- /sykkelveg fra Fagernes ligger på vestsiden av fv Dette er ut fra en samlet vurdering av arealbruken i hele området. Videre vurdering er at gang/sykkelveg skal legges på den siden av fylkesvegen der det er mest aktiviteter og bebyggelse, for å redusere antall kryssinger av fylkesvegen. I avkjørsler er trafikanter (både gående, syklende og kjørende) oppmerksomme på andre, samt at det er redusert fart. Fotgjengerfelt: Fotgjengerfelt plasseres ut fra gjeldende trafikknormaler. Det legges stor vekt på at det skal være best mulig sikt til begge kanter fra feltet og tilfredsstillende vegbelysning i kryssingspunktet. Fotgjengerfelt fastsettes ikke i reguleringsplaner. Snøbrøyting: Dette punktet faller bort nå. I den nye planen er avgrensingen av tiltaket mot vest som for fv. 204 i dag. 13

14 Boligbygging: Angående framtidig boligbygging, er det et tema som må tas opp i forbindelse med revisjon av kommune(del)plan. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Planendringen ser ut til at deler av planområdet blir liggende innenfor et utløpsområde for steinsprang og utløsnings-/utløpsområde for snøskred (jf skrednett.no) Vi forutsetter at det gjøres nærmere vurdering av reell fare i disse områdene og at tilstrekkelig sikkerhet blir ivaretas i samsvar med Statens vegvesen sine krav og håndbøker. Vår vurdering: Endringen av reguleringsplanen betyr at vegen forskyves ca 3 m østover i forhold til gjeldende reguleringsplan. Det betyr at den kommer nærmere området som er merket av som rasfarlig i skrednett.no Utløsnings- og utløpsområder som er vist i skrednett, er beregnet ut fra terrenghelningen. Området er skogbevokst. Det er ikke spor av skred eller kjent at det har forekommet. Endringen av reguleringsplanen vil trolig ikke øke risikoen for gående og syklende. Fortauet ligger langs vestsiden av fv. 204 lengst unna området med rasfare og med fylkesvegen imellom. Den nye gangvegen/fortauet og utviding av fv. 204 vil medføre bredere grøfter og bedre sikt, slik at forholdene blir bedre for trafikantene. Fylkesmannen i Oppland: Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til endringen av reguleringsplanen. Oppland fylkeskommune: Regionalenheten: Retningslinjer for behandling av støy i planer må følges opp jf veileder T Ny E16 gjennom Fagernes kommer til å gå gjennom dette området (alle alternativ forutsetter det) og det må vurderes om det har noe å si for denne planendringen. Kulturarvenheten: Området ble befart i 2009 forbindelse med gjeldende reguleringsplan for tiltaket. Det ble ikke gjort funn av kulturminner da. Ingen merknad ved planoppstart. Vår vurdering: Tiltaket medfører ikke mer trafikk eller endrede støyforhold for boliger inntil planområdet. Det blir utarbeidet en støyvurdering som legges til grunn for byggeplanen. Ev. støyskjerming avklares i forbindelse med den. Tiltaket blir gjennomført nå, selv om det senere blir endringer som følge av E16. Ny E16 kommer om såpass mange år at en kan forsvare at disse trafikksikkerhetstiltakene bygges nå. 14