Elevers forståelse av elektrisitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers forståelse av elektrisitet"

Transkript

1 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger, "teorier" og tenkemåter innen en lang rekke naturfaglige emner. Interessen for denne typen forskning henger sammen med det konstruktivistiske synet på læring som vokste fram i samme periode, siden et konstruktivistisk læringssyn impliserer at man må kjenne elevens eksisterende forestillinger innen et emne for å kunne legge opp undervisningen på best mulig måte. Gjennom denne forskningen har man kartlagt en rekke såkalte hverdagsforestillinger, ikke minst innen elektrisitetslære. Vi skal se på noen av disse nedenfor. I konstruktivismen framheves viktigheten av at eleven blir bevisst sin spontane tenkemåte omkring et bestemt emne. Først når han eller hun kan se forskjeller mellom sin egen måte å tenke på og andres, kan eleven sette spørsmålstegn ved sin egen tankemodell. Like viktig er det at læreren kjenner til elevens måte å tenke på. En del av en lærers arbeid består jo i, så langt det er mulig, å velge ut de best tilpassede arbeidsoppgavene og spørsmålsstillingene til den enkelte elev det vil si de oppgavene som hjelper eleven videre i sin tenkning. Når det gjelder elektriske kretser, resonnerer elever ofte med hjelp av en såkalt forbruksmodell. Det hender også de tenker i sekvenser ved hjelp av en sekvensmodell. Strøm viser seg ofte å være elevens primære forklaringsbegrep. Spenning oppfattes ofte som en egenskap ved, eller konsekvens av strøm. Dette er i sterk kontrast til el-læren hvor spenning er det primære og strøm noe som følger av at det er en spenning. Disse ulike måtene å tenke på beskrives under. I kapittelet "Hvordan undervise" ser vi på undervisningsstrategier som kan hjelpe elevene å endre sin forståelse bort fra hverdagsforestillingene som presenteres her, og fram mot en mer naturvitenskapelig forståelse. Forbruksmodellen Den som ser på et vanlig elektrisk apparat, vil raskt observere at det går én ledning til apparatet. Lampa i taket og støvsugeren er et par eksempler. Det er nærliggende å tenke seg at det overføres noe fra uttaket i veggen gjennom ledningen til apparatet.

2 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 2 av 10 Om man i tillegg lytter til og tenker igjennom ulike uttrykk i det daglige språket, forstår man at dette "noe" er strøm eller elektrisitet og at det forbrukes. Man kan ofte høre: "Sløs ikke med strømmen!", "Så dyr strømmen er!" og "Vi må begrense strømforbruket". Med disse erfaringene vil det være naturlig å konstruere en forbruksmodell. Strømuttaket i veggen betraktes som en kilde til strøm på samme måte som batterier av ulike slag. Store batterier inneholder mye strøm, de små lite. Om man kopler et elektrisk apparat til en kilde, så gir kilden strøm til apparatet. Apparatet forbruker så strømmen helt eller delvis. Man kan også uttrykke dette ved at forbrukeren tar strøm fra kilden. Bare visse stoffer metaller leder strøm. Det må være kontakt mellom kilden og ledningen og mellom ledningen og apparatet. Forbruksmodellen sammenfattes nedenfor. Begrepet spenning, som forklarer hvorfor en strøm settes i gang, synes det ikke å være behov for i denne teorien. Strøm eller elektrisitet oppfattes som noe som finnes i batterier og andre kilder, og det er like naturlig for batterier å avgi strøm som det er for brus å renne ut av en flaske om betingelsene er de rette. Det naturlige behøver ingen nærmere forklaring. La oss nå tenke igjennom hvilke forutsigelser man kan gjøre om lyspærer og batterier på bakgrunn av forbruksmodellen. Hvordan skal man kople en lyspære til et batteri slik at den lyser? Ser vi på det sylinderformede batteriet, vil man kople som vist i figur A nedenfor. Den lille "knoppen" på batteriet stikker ut og blir derfor et naturlig kontaktpunkt. Når det gjelder lyspæra, tror mange elever at skrugjengene kun er til for å skru pæra fast i holderen. På flate batterier (som B, C og D på figuren nedenfor) ser det ut til at det er to steder å få strøm fra. Det vil for mange ligge til rette for å koble som i figur B. Kanskje tror man at det lyser svakere om man kopler som i C og D.

3 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 3 av 10 Selv om en elev etter undervisning har lært seg at et batteri har to poler og at strømmen går rundt i kretsen, kan han eller hun likevel anvende forbruksmodellen. Eleven kan for eksempel tenke seg at lyspæra i figur A nedenfor lyser ettersom strøm tappes av via nedre del av "knoppen" på lyspæra. Elever som har klart for seg at alle kretselementer har to poler, kan likevel anvende forbruksmodellen. Dersom flere identiske pærer koples i serie, slik som i figur B, så kan forbruksmodellen lede fram til ideen om at lampe 1 forbruker strøm. Lampe 2 får da mindre strøm og lyser svakere. Lampe 3 lyser således enda svakere. Alternativt kan en elev tenke seg at lampene "deler på strømmen". De tar dermed en tredjedel hver og lyser derfor like sterkt.

4 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 4 av 10 For parallellkopling kan man gjøre tilsvarende antagelser: Pærene i figur B nedenfor lyser svakere enn pæra i A (pærene antas å være like). Mange elever mener at et gitt batteri alltid og uavhengig av hvordan kretsen ser ut, gir fra seg samme mengde strøm. Dersom det er to lamper, så må de "dele på strømmen", og de lyser derfor svakere.

5 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 5 av 10 Sekvensmodellen Når en pære koples med et par ledninger til et batteri, så oppstår umiddelbart et elektrisk felt i kretsen. Metallatomenes løst bundne ytre elektroner "kjenner" umiddelbart og gjennom hele kretsen det elektriske feltet og begynner å bevege seg mot feltretningen. Men elektronene i lederen beveger seg ganske langsomt. Det er ikke snakk om mer enn brøkdeler av en millimeter per sekund (elektronenes driftshastighet). I en elektrisk krets vil en forandring ett sted umiddelbart merkes i hele kretsen. Det vil straks innstille seg en ny tilstand. Strømmen endrer seg praktisk talt i hele kretsen samtidig. Dette innebærer at man må betrakte hele systemet for å kunne forutsi og forstå hva som hender når man gjør en lokal forandring. I sekvensmodellen, som mange elever har, blir det tvert imot slik at strømmen påvirkes i tur og orden av de kretselementene (f.eks. lyspærer) den passerer. Her følger noen eksempler. R1 og R2 er to motstander som kan varieres. a) Hvis R1 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! b) Hvis R2 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! c) Hvis R1 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! d) Hvis R2 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! Oppgavene ovenfor ble gitt til 230 engelske elever i alderen år. De har alle blitt undervist i elektrisitetslære. Elevene tenker sekvensielt. Strømmen påvirkes i tur og orden av de kretselementene den passerer. Om en endring blir gjort i et gitt element, så påvirkes strømmen først når den kommer fram til dette elementet. Med andre ord kan man si at en forandring på ett sted i kretsen får konsekvenser "nedstrøms" men ikke "oppstrøms".

6 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 6 av 10 Andelen elever i undersøkelsen som anvender sekvensiell tenkning, øker fra om lag 35 % til 75 % mellom 12 og 14 år, og avtar siden til 35 % i aldersgruppa år. Økningen skyldes blant annet at de oppgir ideen om at det går to motsatte strømmer fra pluss- og minuspolen, til fordel for en "sirkulerende strømmodell" men denne anvendes altså sekvensielt. Sekvensiell tenkning har også blitt studert i en belgisk undersøklese. En testoppgave vises i figuren nedenfor. a) Er strømmen i AB større enn, mindre enn eller lik den i AC? b) Er strømmen i DF større enn, mindre enn eller lik den i EF? Forklar hvordan du tenkte! Oppgaven ble blant annet gitt til elever på videregående skole i Belgia. Disse har mottatt grunnleggende undervisning om elektriske kretser. Universitetsstudenter i både Frankrike og Belgia, som har hatt ytterligere kurs i elektromagnetisme, har også svart på denne testoppgaven. Svarene deres fremgår av tabellen. Testoppgaven "Forgrenet ledning". Prosentvis fordeling av svar på ulike utdanningsnivåer. Type svar Videregående skole fysikkurs N = 47 Universitetsstudenter 1. år N = 52 Universitetsstudenter 2. år N = 59 AB < AC og DF < EF (riktig svar) AB = AC og DF < EF (sekvensmodell) Annet Slik lyder et par typiske eksempler på sekvensiell tenkning: - I AB og i CD er det ikke mulig å se forskjellen mellom R og r. - Det er ingen mulighet for at strømmen kan være større i A-B enn i A-C, ettersom ingen resistans er koplet inn mellom disse punktene

7 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 7 av 10 Strøm, spenning og energi Man kan forklare at det oppstår strøm i en leder enten ved at det finnes et elektrisk felt i lederen, eller at det er en potensialforskjell (forskjell i spenning) mellom punkter i lederen. Feltstyrke og spenning er med andre ord å betrakte som mer primære begrep enn strøm. En spenning eller et elektrisk felt kan eksistere uten at det finnes strøm. For elever er imidlertid strøm det primære begrepet. Spenning sees på som en egenskap hos, eller en konsekvens av strøm. I en tysk undersøkelse ble elevene bedt om å ta stilling til noen påstander. Resultatene fra tre av påstandene som dreide seg om strøm og spenning, er gjengitt i tabellen under. Gruppe 1 er elever i alderen år, mens gruppe 2 besto av 36 kommende fysikklærere. Disse var, når undersøkelsen fant sted, i sitt fjerde eller femte studieår ved et universitet. Ti "eksperter", dvs. fysikere eller erfarne fysikklærere, utgjorde gruppe 3. Elever år Lærerstudenter Fysikere 1. Spenning kan finnes selv om det ikke går noen strøm Ja Nei Ja Nei Ja Nei Spenning er intensiteten eller kraften til strømmen Spenning er en del av strømmen Tabellen viser at det er vanlig at elever tenker seg spenning som en del av, eller en egenskap ved strøm. Det er også vanlig å tro at spenning er det samme som strøm, og at strøm og spenning alltid opptrer sammen. I en annen undersøkelse tyder resultatene på at elevenes strømbegrep har mye til felles med energibegrepet. Strøm kan lagres, transporteres og transformeres (endres). Den kan også forbrukes på samme måte som olje og bensin. Undersøkelsen inneholdt både intervjuer og en skriftlig test hvor oppgaven var å avgjøre om en samling påstander var riktige eller gale. En del av den skriftlige testens feilaktige påstander var hentet fra de forutgående intervjuene. Testen har bl.a. vært gitt til cirka 100 tyske elever før undervisning og til like mange franske elever etter undervisning i Ohms lov. Resultatene skiller seg ikke merkbart fra hverandre. For eksempel var nær 90 % av elevene enige i påstanden "Lyspæra forbruker den elektriske strømmen". Cirka 80 % svarte at "Spenning og strøm alltid opptrer samtidig". Færre enn 20 % var enige i at "Lyspæra hindrer den elektriske strømmen". Om lag halvparten mener at det går strøm i ledningen til en tom lampesokkel i taket.

8 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 8 av 10 De studier som er gjennomført angående spenningsbegrepet, kan sammenfattes i følgende uttalelse: Strøm er det primære begrep som anvendes av elevene: potensialforskjell (spenning) betraktes som en konsekvens av strøm og ikke dens årsak. Til tross for at mye tid legges ned i å undervise om spenning, er det mange som ikke forstår dens sentrale rolle. Et mulig botemiddel er å introdusere halvkvantitative modeller eller analogier som forklarer at kildens rolle ikke bare er å avgi energi men også å "skyve på ladninger med et visst trykk". En del av forvirringen skyldes språkbruk: Vi "betaler strømregningen" mens det er ENERGI vi "forbruker", "strømmen kommer fra kraftverket", mens det er energi fra energiverket vi "forbruker". Elevers forståelse av strømnettet og det elektriske opplegget i hus Forskning tyder på at elever har en svak forståelse av hvor strømmen /spenningen/energien (jfr. diskusjonen ovenfor) "kommer fra" og hvordan det elektriske opplegget i et hus fungerer. For eksempel viser undersøkelser fra utlandet at en del barn tror at det "er elektrisitet i ledningen" til en lampe selv om denne er koblet fra strømnettet, og de er ikke klar over at de elektriske installasjonene i et hus er parallellkoblet. Tilførselen av energi fra energiverket er også uklar for mange barn (og voksne!). En test av elevers forståelse I en internasjonal undersøkelse (SISS) fra 1984 fikk elever i 9. klasse (den gang siste år i ungdomsskolen) og i 3. klasse i videregående skole følgende oppgave:

9 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 9 av 10

10 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 10 av 10 Det er svar A som er riktig. Feilsvarene illustrerer flere av de modellene vi har nevnt ovenfor av strømmen i en krets. Svarene fra 9.-klassingene fordelte seg slik: A B C D E 19 % 43 % 4 % 17 % 16 % Blant elever i 3. klasse i videregående skole var det fortsatt bare 19 % som svarte riktig (A), mens blant realfagselevene (de som hadde valgt fysikk, kjemi eller biologi linjefag) hadde 53 % valgt A. Prøv gjerne testen på dine egne elever! Jenters og gutters erfaring med elektrisitet Flere undersøkelser har dokumentert at det er forskjell på jenters og gutters erfaringer med elektrisitet. For eksempel er det langt flere norske gutter enn jenter på 13 år som har skiftet en sikring, festet en ledning på et støpsel, lekt seg med batterier, lyspærer og motorer og ladet et bilbatteri eller annet batteri. Det er også flere gutter enn jenter som er interessert i å lære mer om elektrisitet og elektronikk, og det er jevnt over gutter som skårer best på kunnskapstester i elektrisitetslære. Innenfor det konstruktivistiske synet på læring er tidligere erfaringer og kunnskap såvel som motivasjon viktige for elevens læringsprosess. Det er derfor viktig å være klar over denne forskjellen i utgangspunkt når man underviser i emnet elektrisitet. Et viktig mål blir å la jentene få arbeide selvstendig med forsøk innen området (rene jentegrupper kan være lurt!) slik at de kan opparbeide den erfaringen, selvtilliten og forhåpentlig også motivasjonen som guttene ofte allerede har på området.

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring ReaLise 8 og 9. nov 2011 Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og tek., Universitetet i Bergen Vev er bygget opp av celler

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Prototyping med Arduino del 2

Prototyping med Arduino del 2 Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1 Det

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon?

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen Sensorveiledning nasjonal deleksamen 01.12.2016 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15

Detaljer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9 ÅRSPLAN 2016/17 Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke 3 3-39 Tema: Kap 1 - Grunnleggende kjemi Kompetansemål Bison, Les og sei noko. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer