Elevers forståelse av elektrisitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers forståelse av elektrisitet"

Transkript

1 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger, "teorier" og tenkemåter innen en lang rekke naturfaglige emner. Interessen for denne typen forskning henger sammen med det konstruktivistiske synet på læring som vokste fram i samme periode, siden et konstruktivistisk læringssyn impliserer at man må kjenne elevens eksisterende forestillinger innen et emne for å kunne legge opp undervisningen på best mulig måte. Gjennom denne forskningen har man kartlagt en rekke såkalte hverdagsforestillinger, ikke minst innen elektrisitetslære. Vi skal se på noen av disse nedenfor. I konstruktivismen framheves viktigheten av at eleven blir bevisst sin spontane tenkemåte omkring et bestemt emne. Først når han eller hun kan se forskjeller mellom sin egen måte å tenke på og andres, kan eleven sette spørsmålstegn ved sin egen tankemodell. Like viktig er det at læreren kjenner til elevens måte å tenke på. En del av en lærers arbeid består jo i, så langt det er mulig, å velge ut de best tilpassede arbeidsoppgavene og spørsmålsstillingene til den enkelte elev det vil si de oppgavene som hjelper eleven videre i sin tenkning. Når det gjelder elektriske kretser, resonnerer elever ofte med hjelp av en såkalt forbruksmodell. Det hender også de tenker i sekvenser ved hjelp av en sekvensmodell. Strøm viser seg ofte å være elevens primære forklaringsbegrep. Spenning oppfattes ofte som en egenskap ved, eller konsekvens av strøm. Dette er i sterk kontrast til el-læren hvor spenning er det primære og strøm noe som følger av at det er en spenning. Disse ulike måtene å tenke på beskrives under. I kapittelet "Hvordan undervise" ser vi på undervisningsstrategier som kan hjelpe elevene å endre sin forståelse bort fra hverdagsforestillingene som presenteres her, og fram mot en mer naturvitenskapelig forståelse. Forbruksmodellen Den som ser på et vanlig elektrisk apparat, vil raskt observere at det går én ledning til apparatet. Lampa i taket og støvsugeren er et par eksempler. Det er nærliggende å tenke seg at det overføres noe fra uttaket i veggen gjennom ledningen til apparatet.

2 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 2 av 10 Om man i tillegg lytter til og tenker igjennom ulike uttrykk i det daglige språket, forstår man at dette "noe" er strøm eller elektrisitet og at det forbrukes. Man kan ofte høre: "Sløs ikke med strømmen!", "Så dyr strømmen er!" og "Vi må begrense strømforbruket". Med disse erfaringene vil det være naturlig å konstruere en forbruksmodell. Strømuttaket i veggen betraktes som en kilde til strøm på samme måte som batterier av ulike slag. Store batterier inneholder mye strøm, de små lite. Om man kopler et elektrisk apparat til en kilde, så gir kilden strøm til apparatet. Apparatet forbruker så strømmen helt eller delvis. Man kan også uttrykke dette ved at forbrukeren tar strøm fra kilden. Bare visse stoffer metaller leder strøm. Det må være kontakt mellom kilden og ledningen og mellom ledningen og apparatet. Forbruksmodellen sammenfattes nedenfor. Begrepet spenning, som forklarer hvorfor en strøm settes i gang, synes det ikke å være behov for i denne teorien. Strøm eller elektrisitet oppfattes som noe som finnes i batterier og andre kilder, og det er like naturlig for batterier å avgi strøm som det er for brus å renne ut av en flaske om betingelsene er de rette. Det naturlige behøver ingen nærmere forklaring. La oss nå tenke igjennom hvilke forutsigelser man kan gjøre om lyspærer og batterier på bakgrunn av forbruksmodellen. Hvordan skal man kople en lyspære til et batteri slik at den lyser? Ser vi på det sylinderformede batteriet, vil man kople som vist i figur A nedenfor. Den lille "knoppen" på batteriet stikker ut og blir derfor et naturlig kontaktpunkt. Når det gjelder lyspæra, tror mange elever at skrugjengene kun er til for å skru pæra fast i holderen. På flate batterier (som B, C og D på figuren nedenfor) ser det ut til at det er to steder å få strøm fra. Det vil for mange ligge til rette for å koble som i figur B. Kanskje tror man at det lyser svakere om man kopler som i C og D.

3 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 3 av 10 Selv om en elev etter undervisning har lært seg at et batteri har to poler og at strømmen går rundt i kretsen, kan han eller hun likevel anvende forbruksmodellen. Eleven kan for eksempel tenke seg at lyspæra i figur A nedenfor lyser ettersom strøm tappes av via nedre del av "knoppen" på lyspæra. Elever som har klart for seg at alle kretselementer har to poler, kan likevel anvende forbruksmodellen. Dersom flere identiske pærer koples i serie, slik som i figur B, så kan forbruksmodellen lede fram til ideen om at lampe 1 forbruker strøm. Lampe 2 får da mindre strøm og lyser svakere. Lampe 3 lyser således enda svakere. Alternativt kan en elev tenke seg at lampene "deler på strømmen". De tar dermed en tredjedel hver og lyser derfor like sterkt.

4 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 4 av 10 For parallellkopling kan man gjøre tilsvarende antagelser: Pærene i figur B nedenfor lyser svakere enn pæra i A (pærene antas å være like). Mange elever mener at et gitt batteri alltid og uavhengig av hvordan kretsen ser ut, gir fra seg samme mengde strøm. Dersom det er to lamper, så må de "dele på strømmen", og de lyser derfor svakere.

5 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 5 av 10 Sekvensmodellen Når en pære koples med et par ledninger til et batteri, så oppstår umiddelbart et elektrisk felt i kretsen. Metallatomenes løst bundne ytre elektroner "kjenner" umiddelbart og gjennom hele kretsen det elektriske feltet og begynner å bevege seg mot feltretningen. Men elektronene i lederen beveger seg ganske langsomt. Det er ikke snakk om mer enn brøkdeler av en millimeter per sekund (elektronenes driftshastighet). I en elektrisk krets vil en forandring ett sted umiddelbart merkes i hele kretsen. Det vil straks innstille seg en ny tilstand. Strømmen endrer seg praktisk talt i hele kretsen samtidig. Dette innebærer at man må betrakte hele systemet for å kunne forutsi og forstå hva som hender når man gjør en lokal forandring. I sekvensmodellen, som mange elever har, blir det tvert imot slik at strømmen påvirkes i tur og orden av de kretselementene (f.eks. lyspærer) den passerer. Her følger noen eksempler. R1 og R2 er to motstander som kan varieres. a) Hvis R1 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! b) Hvis R2 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! c) Hvis R1 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! d) Hvis R2 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte! Oppgavene ovenfor ble gitt til 230 engelske elever i alderen år. De har alle blitt undervist i elektrisitetslære. Elevene tenker sekvensielt. Strømmen påvirkes i tur og orden av de kretselementene den passerer. Om en endring blir gjort i et gitt element, så påvirkes strømmen først når den kommer fram til dette elementet. Med andre ord kan man si at en forandring på ett sted i kretsen får konsekvenser "nedstrøms" men ikke "oppstrøms".

6 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 6 av 10 Andelen elever i undersøkelsen som anvender sekvensiell tenkning, øker fra om lag 35 % til 75 % mellom 12 og 14 år, og avtar siden til 35 % i aldersgruppa år. Økningen skyldes blant annet at de oppgir ideen om at det går to motsatte strømmer fra pluss- og minuspolen, til fordel for en "sirkulerende strømmodell" men denne anvendes altså sekvensielt. Sekvensiell tenkning har også blitt studert i en belgisk undersøklese. En testoppgave vises i figuren nedenfor. a) Er strømmen i AB større enn, mindre enn eller lik den i AC? b) Er strømmen i DF større enn, mindre enn eller lik den i EF? Forklar hvordan du tenkte! Oppgaven ble blant annet gitt til elever på videregående skole i Belgia. Disse har mottatt grunnleggende undervisning om elektriske kretser. Universitetsstudenter i både Frankrike og Belgia, som har hatt ytterligere kurs i elektromagnetisme, har også svart på denne testoppgaven. Svarene deres fremgår av tabellen. Testoppgaven "Forgrenet ledning". Prosentvis fordeling av svar på ulike utdanningsnivåer. Type svar Videregående skole fysikkurs N = 47 Universitetsstudenter 1. år N = 52 Universitetsstudenter 2. år N = 59 AB < AC og DF < EF (riktig svar) AB = AC og DF < EF (sekvensmodell) Annet Slik lyder et par typiske eksempler på sekvensiell tenkning: - I AB og i CD er det ikke mulig å se forskjellen mellom R og r. - Det er ingen mulighet for at strømmen kan være større i A-B enn i A-C, ettersom ingen resistans er koplet inn mellom disse punktene

7 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 7 av 10 Strøm, spenning og energi Man kan forklare at det oppstår strøm i en leder enten ved at det finnes et elektrisk felt i lederen, eller at det er en potensialforskjell (forskjell i spenning) mellom punkter i lederen. Feltstyrke og spenning er med andre ord å betrakte som mer primære begrep enn strøm. En spenning eller et elektrisk felt kan eksistere uten at det finnes strøm. For elever er imidlertid strøm det primære begrepet. Spenning sees på som en egenskap hos, eller en konsekvens av strøm. I en tysk undersøkelse ble elevene bedt om å ta stilling til noen påstander. Resultatene fra tre av påstandene som dreide seg om strøm og spenning, er gjengitt i tabellen under. Gruppe 1 er elever i alderen år, mens gruppe 2 besto av 36 kommende fysikklærere. Disse var, når undersøkelsen fant sted, i sitt fjerde eller femte studieår ved et universitet. Ti "eksperter", dvs. fysikere eller erfarne fysikklærere, utgjorde gruppe 3. Elever år Lærerstudenter Fysikere 1. Spenning kan finnes selv om det ikke går noen strøm Ja Nei Ja Nei Ja Nei Spenning er intensiteten eller kraften til strømmen Spenning er en del av strømmen Tabellen viser at det er vanlig at elever tenker seg spenning som en del av, eller en egenskap ved strøm. Det er også vanlig å tro at spenning er det samme som strøm, og at strøm og spenning alltid opptrer sammen. I en annen undersøkelse tyder resultatene på at elevenes strømbegrep har mye til felles med energibegrepet. Strøm kan lagres, transporteres og transformeres (endres). Den kan også forbrukes på samme måte som olje og bensin. Undersøkelsen inneholdt både intervjuer og en skriftlig test hvor oppgaven var å avgjøre om en samling påstander var riktige eller gale. En del av den skriftlige testens feilaktige påstander var hentet fra de forutgående intervjuene. Testen har bl.a. vært gitt til cirka 100 tyske elever før undervisning og til like mange franske elever etter undervisning i Ohms lov. Resultatene skiller seg ikke merkbart fra hverandre. For eksempel var nær 90 % av elevene enige i påstanden "Lyspæra forbruker den elektriske strømmen". Cirka 80 % svarte at "Spenning og strøm alltid opptrer samtidig". Færre enn 20 % var enige i at "Lyspæra hindrer den elektriske strømmen". Om lag halvparten mener at det går strøm i ledningen til en tom lampesokkel i taket.

8 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 8 av 10 De studier som er gjennomført angående spenningsbegrepet, kan sammenfattes i følgende uttalelse: Strøm er det primære begrep som anvendes av elevene: potensialforskjell (spenning) betraktes som en konsekvens av strøm og ikke dens årsak. Til tross for at mye tid legges ned i å undervise om spenning, er det mange som ikke forstår dens sentrale rolle. Et mulig botemiddel er å introdusere halvkvantitative modeller eller analogier som forklarer at kildens rolle ikke bare er å avgi energi men også å "skyve på ladninger med et visst trykk". En del av forvirringen skyldes språkbruk: Vi "betaler strømregningen" mens det er ENERGI vi "forbruker", "strømmen kommer fra kraftverket", mens det er energi fra energiverket vi "forbruker". Elevers forståelse av strømnettet og det elektriske opplegget i hus Forskning tyder på at elever har en svak forståelse av hvor strømmen /spenningen/energien (jfr. diskusjonen ovenfor) "kommer fra" og hvordan det elektriske opplegget i et hus fungerer. For eksempel viser undersøkelser fra utlandet at en del barn tror at det "er elektrisitet i ledningen" til en lampe selv om denne er koblet fra strømnettet, og de er ikke klar over at de elektriske installasjonene i et hus er parallellkoblet. Tilførselen av energi fra energiverket er også uklar for mange barn (og voksne!). En test av elevers forståelse I en internasjonal undersøkelse (SISS) fra 1984 fikk elever i 9. klasse (den gang siste år i ungdomsskolen) og i 3. klasse i videregående skole følgende oppgave:

9 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 9 av 10

10 naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 10 av 10 Det er svar A som er riktig. Feilsvarene illustrerer flere av de modellene vi har nevnt ovenfor av strømmen i en krets. Svarene fra 9.-klassingene fordelte seg slik: A B C D E 19 % 43 % 4 % 17 % 16 % Blant elever i 3. klasse i videregående skole var det fortsatt bare 19 % som svarte riktig (A), mens blant realfagselevene (de som hadde valgt fysikk, kjemi eller biologi linjefag) hadde 53 % valgt A. Prøv gjerne testen på dine egne elever! Jenters og gutters erfaring med elektrisitet Flere undersøkelser har dokumentert at det er forskjell på jenters og gutters erfaringer med elektrisitet. For eksempel er det langt flere norske gutter enn jenter på 13 år som har skiftet en sikring, festet en ledning på et støpsel, lekt seg med batterier, lyspærer og motorer og ladet et bilbatteri eller annet batteri. Det er også flere gutter enn jenter som er interessert i å lære mer om elektrisitet og elektronikk, og det er jevnt over gutter som skårer best på kunnskapstester i elektrisitetslære. Innenfor det konstruktivistiske synet på læring er tidligere erfaringer og kunnskap såvel som motivasjon viktige for elevens læringsprosess. Det er derfor viktig å være klar over denne forskjellen i utgangspunkt når man underviser i emnet elektrisitet. Et viktig mål blir å la jentene få arbeide selvstendig med forsøk innen området (rene jentegrupper kan være lurt!) slik at de kan opparbeide den erfaringen, selvtilliten og forhåpentlig også motivasjonen som guttene ofte allerede har på området.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon?

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk.

Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk. Bruksanvisning for Bluepower oppladbar strømstasjon Vennligst les nøye gjennom bruksanvisningen og oppbevar den til senere bruk. Ved feil bruk av apparatet vil garantien falle bort. 1 Bluepower oppladbar

Detaljer

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter Læring gjennom utforskende arbeidsmåter Newton nettverksmøte 29. - 30. oktober 2012 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elektrolyse av kobberklorid Hva skjer ved

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008).

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Lys i hus Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Hvordan bør belysningen være på kjøkkenet? Hva

Detaljer

Informasjon om eleven

Informasjon om eleven A Informasjon om eleven Til våre nye 8. klassinger og deres foresatte Velkommen til Ytrebygda skole. Det ligger et spennende skoleår foran deg og oss, og vi ser fram til å bli kjent med deg. For å kunne

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 1 Innholdsregister Beskrivelse... 3 Innhold i esken... 3 Beskrivelse av enhet:... 4 Komme i gang... 5 Batteri installering... 5 Lading av batteri...

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

6.2 Eksponentiell modell

6.2 Eksponentiell modell Oppgave 6.14 Du arbeider i 7. 8. klasse og du vil bruke oppgave 6.13 til å arbeide med formalisering. Lag en oppgavetekst der du først lar eleven regne ut lønn etterhvert som du varierer antall brosjyrer.

Detaljer

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen.

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen. IQ LIGHT SYSTEMET Designer Holger Strøm startet sin interesse for den rombiske polyhedron tidlig 1970 årene mens han var ansatt av Kilkenny Design Workshops i Irland. Som pakningsdesigner brukte han papp

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen

Detaljer