U-NYTT. Arbeid mot forørkning. Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag

Transkript

1 U-NYTT Arbeid mot forørkning Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag

2 Gjennomslag? Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet har i fellesskap satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede hvordan norsk bistand til landbruksvirksomhet kan styrkes. Det gjenstår å se om intensjonen om å bruke en større andel av bistandsmidlene til landbruket følges opp i praksis, og hva slags tiltak som vil få mer støtte. Like fullt er signalene positive. Utviklingsfondet er meget tilfreds med at det er politisk vilje til å prioritere landbruket høyere i bistanden. Det kan se ut som om vi får et gjennomslag for det Utviklingsfondet, sammen med en del andre organisasjoner, har jobbet for i mange år. Flertallet av befolkningen i utviklingsland lever på landsbygda og er knyttet til landbruket. Tre firedeler av de fattige lever på landsbygda. Strategier for bekjempelse av fattigdom og for utvikling må derfor ha utviklingen av landbruket som en sentral del for å bli vellykket. Men landbrukets betydning har ikke gjenspeilt seg i bistanden. Andelen av utviklingshjelp som går til landbruksformål, har gått kraftig ned de senere årene, både i Norge og internasjonalt. Fra 1987 til 1997 falt verdien av bistanden som gikk til landbruket, med to tredjedeler Andelen av norsk bistand som går til landbruket er i følge NORAD nå på bare 4,5 prosent. Tallet må imidlertid tas med noe forbehold, fordi kategoriseringen av ulike tiltak er uklar. Det er f.eks. gode landbrukstiltak som kategoriseres under miljøtiltak. Like fullt er det dekning for å si at den landbruksrettede bistanden er katastrofalt lav. Utviklingsfondet mener kravet som norske frivillige organisasjoner samlet seg om i 1996 med at andelen til landbruket bør opp i 20 prosent av bistanden, fortsatt er riktig. Samtidig legger Utviklingsfondet vekt på at det er viktig å se på hva slags tiltak som støttes. Mye vestlig bistand har gått til utvikling av et ikke bærekraftig jordbruk, der industrilandbruket i vesten har stått som modell. Det er nå viktig å støtte opp om småbrukerne som utgjør flertallet av bønder i verden, gi støtte til økologisk landbruk og annen bærekraftig produksjon, tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet og støtte opp om samvirketiltak. Samtidig er det viktig å arbeide for endrede internasjonale rammebetingelser, ikke minst å støtte kravet om at alle eksportsubsidier og dumpingsalg av landbruksprodukter fra industrialiserte land i utviklingsland, umiddelbart opphører. I den norske delegasjonen Aksel Nærstad som er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, er representant for de frivillige organisasjonene i den offisielle norske delegasjonen til World Food Summit five years later som finner sted i regi av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, i Roma i juni. Han er også representant for organisasjonene på forumet av frivillige organisasjoner. For fem år siden, under World Food Summit, var det Elin Enge som da var daglig leder i Utviklingsfondet, som representerte de frivillige organisasjonene. Internettsteder Her er noen tips om internettsider om tørrlandsområder og forørkningskonvensjonen Se artikler på side 4 og 5. United Nations Secretariat of the- Convention to Combat Desertification Action Programmes on National (NAP), Sub-Regional (SRAP) and Regional Level (RAP) menu.php Tørrlandskoordineringsgruppen: FN, Agende 21: agenda21text.htm International NGOs Network on Desertification and Drought Akkurat nå Viktige WTO-forhandlinger Det foregår kontinuerlig en rekke viktige forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Forhandlingene knyttet til avtalen om handel med tjenester, GATS-avtalen, er noe av det viktigste nå. 30. juni er fristen for land til å levere inn anmodninger om liberalisering på tjenestesektoren i andre land. Lekkasje av EUs dokumenter har vakt betydelig oppsikt. EU anmoder bl.a. flere utviklingsland om å åpne sektorer som vannforsyning, postvesen, transport, avfallsbehandling for fri, internasjonal konkurranse. Les mer om dette på internettsidene til WTO: og på sidene til GATS-Watch: Samarbeid India Lillehammer Flere studenter og lærere fra Høgskolen på Lillehammer har vært på kurs hos Manavodaya i India, en av Utviklingsfondets partnerorganisasjoner gjennom mange år. Nylig var lederen for Manavodaya, Varun Vidyarthi, i Norge og besøkte da også høgskolen. Han fikk også til sin store fornøyelse for første gang i sitt liv prøvd skigåing. Aksel Nærstad Forsidebildet er av Halima fra Wossamaområdet i Afar-provinsen nord i Etiopia. Bildet er tatt av Gitte Motzfeldt / Utviklingsfondet som har bodd i dette området et halvt år. Varun Vidyarthi fra den indiske organisasjonen, Manavodaya, forteller under Utviklingsfondets åpne seminar i april, om organisasjonens arbeid med sosial mobilisering. 2

3 Mat som menneskerett -sikkerhet -suverenitet Mye dreiet seg om mat da Utviklingsfondet hadde tretten av sine partnerorganisasjoner i Sør på besøk en drøy uke i april. Det var ikke deltakernes egen spising som sto i fokus, men politikk knyttet til retten til mat, handel med mat og produksjon av mat. Over 800 millioner mennesker i verden får ikke nok mat dør hver dag av sult og sultrelaterte sykdommer. Dette er en uakseptabel situasjon. Verden har nok mat til å fø alle. Tre firedeler av alle som sulter lever i land som har et matoverskudd. Flertallet i verden og flertallet av de fattige bor på landsbygda der de direkte eller indirekte er knyttet til landbruket. Det er umulig å bekjempe fattigdommen uten å fokusere på landbruket. Store endringer har skjedd med verdenshandelen med mat etter at Verdens Bra oppmøte på den åpne konferansen. Foto:Viviane Hoveka handelsorganisasjon (WTO) trådte i kraft i Dette er noe av bakteppet for at mat sto så sentralt på Utviklingsfondets partnersamling i april. Viktigste tema Det har vært bred enighet både i staben og styret i Utviklingsfondet om at organisasjonen bør ha matsikkerhet som et hovedfokus. Dette fikk også full oppslutning fra samarbeidspartnerne. Først og fremst gjenspeiler dette de prosjektene Utviklingsfondet støtter. Bærekraftig matproduksjon står sentralt i de aller fleste av prosjektene. Partnerseminaret understreket nødvendigheten av å arbeide med spørsmål knyttet til matsikkerhet også på et politisk plan, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utkast til plattform for dette arbeidet ble også diskutert på seminaret, og en rekke forslag til forbedringer kom inn. Styret i Utviklingsfondet vil vedta det som skal være organisasjonens plattform. Både John Madeley (tv)innledet på temaet Mer handel = mindre sult? og Hege Nerland fra Via Campesina og Norsk Bonde- og Småbrukarlag innledet om matsuverenitet på den åpne konferansen til Utviklingsfondet. Foto:Viviane Hoveka mat som menneskerett, sikkerhet for mat både på individ og nasjonalt nivå, og begrepet matsuverenitet, står sentralt i utkastet til plattform. U-nytt kommer tilbake til dette i neste nummer. Mer handel = mindre sult? Handel med mat sto i fokus da Utviklingsfondet hadde et eksternt seminar den samme uken som partnersamlingen var i April. Kanskje verdens fremste ekspert på området, den engelske forfatteren og skribentgen John Madeley var en av to hovedinnledere, Den andre var statssekretær Olav Kjørven. Også genmodifiserte organismer og spørsmålet om matsuverenitet ble diskutert i plenum, og det var flere seminarer der noen av partnerorganisasjonene til Utviklingsfondet la fram erfaringer fra sitt arbeid. Aksel Nærstad En is, litt pizza eller et bedre måltid? De fleste av oss gleder oss til sommerferien. Med sol og sommer Prosjektene våre tar ikke ferie, fattigdommen tar ikke pause. og litt feriepenger, sitter kronene gjerne løsere i lommeboken. Vi er avhengige av din støtte før Spandér en «is», «noen reker», ferien. Bli med i årets sommerkampanje som er like rundt hjørnet. «litt pizza» eller kanskje «en bedre middag» på en som er avhengig av litt hjelp for å skaffe seg den maten som er nødvendig for å overleve. Kvinne fra Afar-regionen i Etiopia Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad 3

4 Arbeid mot forørkning Tørre områder dekker over 1/3 av jordens landareal, og er ekstremt sårbare. Forørkning handler i stor grad om forringelse av land i tørre og halvtørre områder og oppstår som en konsekvens av både menneskelige aktiviteter og klimaforandringer. Med forørkning menes det ikke en utvidelse av eksisterende ørkener, men en nedbryting av sårbare økosystem i de tørre områdene. Disse områdene står bl.a. ovenfor en overutnyttelse, press fra ulike folkegrupper og politisk hold. Omkring 1 milliard mennesker i mer enn 100 land vurderes av FNs forørkningskonvensjon til å befinne seg i faresonen for fremtidig ørkenspredning. Disse befolkningsgruppene utgjør store deler av jordens fattigste og mest marginaliserte innbyggere. Mange av Utviklingsfondets samarbeidspartnere arbeider og lever i svært tørre områder og arbeider med å bedre tilgang på resurser og tilrettelegge for bærekraftige produksjonsmetoder i disse områdene. Artiklene på side 4 og 5 er skrevet av Gitte Motzfeldt og Grete Benjaminsen Bildet viser graving av en vannkanal i Tigray i Etiopia. Arbeidet er organisert av REST og utføres av lokalbefolkningen. Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad Frodigheten vender tilbake Relief Society of Tigray (REST) er en lokal organisasjon i den nordlige provinsen Tigray i Etiopia. Organisasjonen, i samarbeid med lokalbefolkningen, implementerer ulike metoder for vann- og jordutvikling. En av metodene er avstengning av store fjellområder, slik at beiting og høsting av gress, planter og trær er ulovlig. Områdene som blir stengt av, er nesten helt uten vegetasjon grunnet overforbruk, tørke og krig gjennom mange år. Noen av områder blir sådd med lokale og nye arter av gress og trær. I andre områder er det bare den naturlige vegetasjonen som kommer tilbake. Resultatet av dette arbeidet er imponerende. Nakne fjellom råder blir igjen grønne. Den naturlige vegetasjonen kommer tilbake. Sjeldne arter av trær, busker, gress og planter vokser frem. Vannkilder kommer tilbake, og grunnvannsnivået øker. Jorderosjonen reduseres, og jorda stabiliseres. Store mengder av fòr blir tilgjengelig for husdyrene. Honningproduksjonen øker på grunn av tett vegetasjon av planter og trær. Utviklingsfondet har støttet arbeidet til REST siden midt på 1980 tallet. Frodigheten kommer tilbake i det tørre Tigray. Foto: Utviklingsforndet / Aksel Nærstad 4

5 Forørkningskonvensjonen Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1996 og er i dag ratifisert av mer enn 160 land. Det er særlig Afrika som har arbeidet for etablering av konvensjonen, og som er mest opptatt av å sette den på den internasjonale dagsorden, samt å oppnå politisk og økonomisk støtte for arbeidet mot forørkning. Hovedmålsetningene med Forørkningskonvensjonen er å: Sikre langsiktige forpliktelser fra alle land gjennom et bindene dokument. Bekjempe forørkning og minimere effektene av tørke i land som opplever alvorlig tørke, særlig i Afrika, gjennom effektiv innsats på alle nivåer med støtte fra internasjonalt samarbeid og partnerskapsavtaler og gjennomføringen av Agenda 21. Utvikle langsiktige integrerte strategier som sikrer det sivile samfunns deltakelse i utvikling, som fokuserer på forbedret landbruksproduksjon, rehabilitering og naturforvaltning for å oppnå en bærekraftig utvikling av tørre områder. Handlingsprogrammer Forørkningskonvensjonen er bindene og forplikter derfor alle land som har ratifisert konvensjonen til å følge opp konvensjonens målsetninger. Konvensjonen understreker betydningen av sammenhengen mellom miljø og utvikling, det sivile samfunns deltakelse og en integrert og langsiktig tilnærming til utvikling av tørrlandsområder. Dette skal følges opp gjennom utarbeidelse av nasjonale handlingsprogrammer. Disse handlingsprogrammene skal også utarbeides på regional og lokalt nivå i samfunnene, med deltakelse fra hvert enkelt lands sivile samfunn. Formålet med handlingsprogrammene er bl.a. å: Identifisere faktorer som bidrar til forørkning. Sikre at myndigheters, lokalsamfunnenes og bøndenes rolle defineres, samt hvordan de eksisterende ressurser utnyttes. Sikre at lokalsamfunnene for tilgang til informasjon og teknologi. Styrke institusjonelle rammer Opparbeide partnerskapsallianser for å øke koordinering og samarbeid på alle nivåer i samfunnet. Aktivt arbeid Utviklingsfondet ønsker å arbeide aktivt med oppfølging av Forørkningskonvensjonen. Hva kan Utviklingsfondet gjøre? 1. Utviklingsfondet kan støtte sine partnere i det arbeidet som gjøres i tørrlandsområdene, spesielt i implementeringen av de nasjonale, regionale og lokale handlingsprogrammene. 2. Utviklingsfondet vil arbeide for å være en kunnskapsrik og fremtredende organisasjon i arbeidet med Forørkningskonvensjonen. 3. Utviklingsfondet skal være en pådriver i å sette Forørkningskonvensjonen på dagsorden, arbeide for at beslutningstakere aktivt støtter opp om gjennomføringen av konvensjonen og bidra politisk og med midler. Steingjerder, avstengning for beiting og vedhenting fører til at vegatasjonen kommer tilbake i Tigray i Etiopia. Foto: Utviklingsforndet / Aksel Nærstad Utfordringer fremover: De industrialiserte landene gir liten prioritet til arbeidet med konvensjon, mens den prioriteres fra mange afrikanske land. De viktigste utfordringene nå er å: sette konvensjonen på internasjonal og nasjonal agenda sikre økonomisk og politisk oppfølging av konvensjonen synliggjøre arbeidet til våre samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til implementeringen av konvensjonen. Tørrlandskoordineringsgruppen (TKG): TKG er et forum for utveksling av erfaringer om matvsikkerhet og naturressursforvalting i tørre områder i Afrika. TKG ble opprettet av 6 norske frivillige organisasjoner deriblant Utviklingsfondet i I dag inkluderer forumets medlemmer og partnere også lokale offentlige og ikke-offentlige organisasjoner i Sahel og på Afrikas Horn. En av TKGs hovedmålsettinger er å støtte partnernes oppfølging av nasjonale handlingsprogram for Forørkningskonvensjonen (UNCCD). Dette arbeidet inkluderer å: minne norske myndigheter om deres forpliktelser overfor UNCCD generelt, og spesielt lobby for økt støtte til matvaresikkerhet blant sårbare husholdninger og bærekraftig naturressursforvaltning i tørre områder i Afrika. støtte partnere og lokale samfunn i å utarbeide og implementere prosjekter som kan relateres til UNCCD. styrke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom ulike miljøer av frivillige organisasjoner og myndighetsorganisasjoner på nasjonalt plan. bidra til økt forståelse for UNCCDs mandat og målsettinger, og hvilke forpliktelser dette innebærer for Norge og andre aktører innen utvikling og miljø. RIOD nettverket RIOD er et globalt nettverk for frivillige organisasjoner som arbeider med forørkningsproblematikk. EniD heter den europeiske delen av RIOD nettverk. Forørkningskonvensjonen er unik i måten den fremhever frivillige organisasjoners rolle i oppfølgingen av konvensjonen. RIOD og EniD arbeider for å styrke deltagelsen av det sivile samfunn på alle nivåer av implementeringen av UNCCD, spesielt i oppfølgingen av de nasjonale handlingsprogrammene. Dette forutsetter bl.a. kapasitetsbygging av lokalbaserte organisasjoner for å sikre effektiv deltagelse. TKG og Utviklingsfondet tar også aktiv del i dette arbeidet. Med finansiering fra NORAD, er man i ferd med å utarbeide «guidelines» og indikatorer for hvordan man kan sikre aktiv og konstruktiv deltagelse fra det sivile samfunn på nasjonalt plan samt opplæring av personer i lokalebaserte organisasjoner både offentlige og ikke-offentlige, om den nasjonale handlingsplanen mot forørkning, samt hvordan disse kan bidra til gjennomføringen av den. 5

6 Folk vil ha fred nå U-nytt bringer her utdrag av en artikkel fra Tredje verden magasinet X nr som kommer ut i begynnelsen av juni. Artikkelen er skrevet av Ellen Hofsvang som er redaktør for X, og de tre personene som intervjues i artikkelen var på Utviklingsfondets partnerkonferanse i Oslo i april Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad -Konflikten på Sri Lanka er en konflikt mellom lederne av de ulike politiske grupperingene, ikke en konflikt mellom folkegrupper. Vi har levd sammen gjennom krigen, singhalesere og tamiler, muslimer og kristne, om hverandre. Det sier K A J Kahandawa fra organisasjonen Future in our hands Sri Lanka. Han besøkte nylig Norge sammen med H.Podinilame fra Centre for Human Development og Suranjan Kodithuwakku fra Green Movement of Sri Lanka. De tre har fått merke konflikten i sitt konkrete arbeid for utvikling på Sri Lanka, og uttrykker nå forsiktig optimisme om at våpenhvilen denne gangen kan lede til fred. -Det er jo ikke snakk om fredsavtale ennå, det er snakk om samtaler, sier Podinilame. -Det pleier å komme en våpenhvileavtale med hver nye regjering, også denne gang. Men det som likevel skiller denne fra tidligere fredsforsøk, er at det ser ut til at den nye regjeringen og statsminister Ranil Wickremesinghe har bestemt seg for hva de vil. Straks de fikk makten, åpnet de forsyningsveiene til områdene i Nord, slik viste de LTTE-tigrene at de mente alvor. Der tidligere regjeringer bare har brukt våpenhviler til å få nødvendige forsyninger av mat og andre nødvendigheter til befolkningen i nord, har denne en konkret strategi for fred. De følger opp med konkrete utviklingstiltak. Stemte mot krig Gjennom mediebildet i Norge, kan man få inntrykk av at det er Det norske Utenrikdepartementet som egenhendig har lagt grunnlaget for en mulig fred på Sri Lanka. De tre lankeserne legger mest vekt på innsatsen til folk flest på Sri Lanka. -Folk vil ha fred nå, sier Kahandawa. I valgkampen forsøkte politikerne fra den sittende regjeringen å sverte sine motstandere ved å vise bilder og film av dem sammen med tamilopprørere. Men folk brydde seg ikke,de stemte for å få stoppet krigen. -Det er mildt sagt utfordrende å drive utviklingsarbeid mens det pågår en borgerkrig.vi har blitt møtt med mistenksomhet, både fra Sri Lankas militære og fra LTTE, forteller Podinilame. Organisasjonen han arbeider for har prosjekter opp mot konfliktområdene i nordøst, og de har måttet forholde seg til væpnede grupper på begge sider. -Regjeringssoldatene er ikke glade når de treffer oss, smiler han. -Ofte er de unge soldater rekruttert fra andre områder av Sri Lanka, de er usikre og kjenner ikke de lokale forholdene så godt. Vi har blitt beskyldt for å samarbeide med LTTE. Men også LTTE ser på oss med mistenksomhet. Enkelte ganger har vi måttet diskutere med dem for å få besøkt områder, ikke minst når vi har med venner utenfra, for eksempel fra Norge. Vi snakker med alle parter i konflikten. Terrorliste Suranjan Kodithuwakku leder et nettverk av ulike organisasjoner som arbeider med miljø- og utviklingsspørsmål. -Vi har arbeidet veldig bevisst med at ulike folkegrupper skal være med i organisasjonene, sier han. Vi driver politisk påvirkningsarbeid og forsøker å hjelpe folk som ellers ikke kommer til orde, slik at de blir hørt. Et eksempel er de 8000 familiene som har mistet hjemmene sine på grunn av vannreguleringsprosjektet Mahaweli. Vi anser dem som miljøflyktninger, og myndighetene har bare forvist dem til øde områder, der de ikke har mulighet til å få argumentert for sine rettigheter. Miljø-og utviklingsarbeid på Sri Lanka handler om folks levekår. Miljøproblemene rammer uavhengig av hvilken folkegruppe man tilhører. Det er noe vi må arbeide sammen om for å løse, sier Suranjan. Selv om de legger vekt på at grunnlaget for fred er lagt av folk på Sri Lanka selv, mener de tre at press utenfra har bidratt til at det nå kan øynes håp om slutt på krigen. -Tilrettelegging for samtaler og forhandlinger er en ting, men vi så klart en effekt av at LTTE ble ført opp på listen over internasjonale terrororganisasjoner, sier Podinilame. Det blevanskeligere for dem å skaffe finansiering og dermed våpen, mener han. KAJ Kahandawa Suranjan Kodithuwakku Abonnér på X Tredje verden magasinet X kommer ut med seks nummer i året. Abonnementspris kr 195 per år. H. Podinilame Bestill abonnement: ring X på eller skriv til Tidsskriftet X, Osterhausgt 27, 0183 Oslo 6

7 Utviklingsfondets verdigrunnlag Staben og styret i Utviklingsfondet diskuterer for tiden utkast til strategi for de neste fire årene. Det var også et av de sentrale temaene på partnersamlingen som var i april (se annen artikkel). I den forbindelse har styret tatt stilling til Utviklingsfondets verdigrunnlag og formål i kommende strategiperiode.vi bringer her resultatene, slik de nå foreligger etter flere runder med diskusjoner. Endelig behandling av strategien vil sannsynligvis skje i august/september. Fra en av de mange gruppediskusjonene på partnerseminaret Utviklingsfondet hadde i april. Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad Utviklingsfondets verdier legger grunnlaget for at organisasjonen skal være en god samarbeids- og dialogpartner, skal være dyktig og kunnskapsrik med gode resultater, samt være en hyggelig arbeidsplass. 1. Rettigheter og menneskeverd Menneskerettigheter, kollektive og individuelle, ligger til grunn for alt arbeidet til Utviklingsfondet. Det betyr at: Undertrykkelse og urettferdighet ikke skal godtas Alle skal ha lik tilgang til jordens ressurser, innenfor rammen av et bærekraftig forbruk. Retten til mat blir anerkjent som en viktig programpost. Alle må få oppfylt sine sosiale og demokratiske rettigheter og kunne leve i sikkerhet og frihet fra fattigdom. For Utviklingsfondet betyr Menneskeverd en grunnleggende tro på at: Alle mennesker har sin egenverd og sine individuelle evner som man må få en mulighet til å utvikle Alle mennesker skal være deltakere i, og ha medbestemmelse over den utviklingen som angår deres egne liv Den beste investeringen for fremtiden er å satse på menneskelig kapital og organisering. 2. Respekt og lojalitet Respekt betyr for Utviklingsfondet utgangspunktet for alt samarbeid og betyr at: Respekt må bygge på gjensidighet Respekt vises ved deltakelse, innflytelse og medbestemmelse når beslutninger skal fattes Respekt innebærer åpenhet og tillit og legger grunnlaget for gode resultater Respekt betyr å være ydmyk for alle kulturer og tradisjoner Respekt for beslutninger Utviklingsfondet mener at lojalitet er viktig for å oppnå trygghet, tillit og godt samarbeid. Med lojalitet mener vi lojalitet, støtte og samarbeidsvilje overfor organisasjonen kollegaer samarbeidspartnere 3. Langsiktighet og solidaritet i praksis Utviklingsfondet vektlegger solidaritet både i ord og gjerning. Gjennom praktisk handling og engasjement som fremmer en mer rettferdig verden. Ved å være et talerør for undertrykte folk og arbeide for at deres stemme blir hørt i Norge og den såkalte «utviklede» verden. Ved å arbeide for rettferdighet og endrede rammebetingelser for utviklingslandenes muligheter til utvikling. Ved å arbeide for en jevnere fordeling av verdens goder og redusere overforbruk der det finnes. Ved aktivt å støtte folk som arbeider for demokrati, oppfyllelse av menneskerettigheter og for verdige liv. Formål for Utviklingsfondet Styret i Utviklingsfondet har vedtatt følgende formål for organisasjonen i strategiperioden : Utviklingsfondets formål er, med tyngden på langsiktige tiltak, å bidra til en rettferdig fordeling av jordens ressurser, styrke bæreraftig utvikling og lokal deltakelse som fremmer demokrati og menneskerettigheter, reduserer fattigdom og sikrer miljøet. Dette gjør vi ved å : være aktive støttespillere og samarbeidspartnere med økonomisk fattige i utviklingsland og deres organisasjoner og ved å støtte bærekraftig utvikling. Vi fokuserer på prosjekter på landsbygda, som fremmer matsikkerhet og miljøhensyn, samt organisasjonsstyrking, nettverksbygging, og styrking av det sivile samfunn. Og dessuten ved å: aktivt informere og påvirke opinionen i Norge og internasjonalt for fremme av miljøhensyn, demokrati og endring av rammebetingelser som hindrer rettferdig fordeling. Langsiktighet er et prinsipp som gjelder i alt arbeid Forholdet til prosjektpartnere er basert på en erkjennelse av at bevisstgjøring, utvikling og organisasjonsbygging tar tid, og trenger stabile arbeidsforhold. Bærekraftige resultater kun oppnås gjennom et arbeid som innebærer hensyn til sosiale, kulturelle, økologiske og økonomiske faktorer. 4. Mangfold og miljøansvar Vi ser på mangfold som grunnleggende verdifullt og nødvendig innenfor menneskelig kultur, samfunn og i naturen. Naturen og naturressurser må forvaltes med tanke på fremtidige generasjoner, samtidig som ressurser brukes i dag på bærekraftig vis. Fra en av de mange gruppediskusjonene på partnerseminaret Utviklingsfondet hadde i april. Foto: Utviklingsfondet/Aksel Nærstad 7

8 B-BLAD Økologisk fredskorpsvertskap Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate Oslo Ny fredskorpsdeltakar 14. mai kom Afewerki Gebremichael til Norge som den femte av fredskorpsdeltakarane frå sør i Volunteers for Sustainable Development. Afewerki kjem frå Relief Society of Tigray (Rest) i Etiopia. Rest er ein mangeårig partner for Utviklingsfondet. Afewerki er landbruksutdanna ved universitetet i Asmara i Eritrea, og arbeider til vanleg som agronom i Rest. Vi har to fredskorpsarar hos Rest: Heidi Neilson og Enrique Plaza Gonzalez den sistnemnde reiste ut i april. Same dag som Afewerki kom, reiste Ove Vold til Sri Lanka for å arbeide hos Future in Our Hands og Center for Human Development. Dette er også organisasjonar som U-fondet har samarbeidd lenge med. Felles interesse for økologisk landbruk: Fredskorpsdeltakar Erandi Ediriweera frå Sri Lanka, konsulent for Utviklingsfondet i Nepal, Ganesh Gurung, fagkonsulent Kirsty Mc Kinnon, Norsøk, fredskorpsdeltakar Salome Kisenge frå Tanzania, daglig leiar Podinilame, Center for Human Development, Sri Lanka, og nestleiar Ketil Valde, Norsøk. Dr. Molungeta Bedane frå Relief Society of Tigray, Etiopia, og styreleiar Kahandawa frå Future in Our Hands på Sri Lanka var også med på turen. Foto: Utviklingsfondet / Ola Relling Utviklingsfondet samarbeider med Noragric og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om fredskorpsprogrammet Frivillige for berekraftig utvikling. Det er eit mål at fredskorpsarane frå sør skal få erfaring frå norsk landbruk og naturforvaltning både frå akademisk, bistandsmessig og praktisk side. Gjennom eit samarbeid med Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) på Tingvoll på Nordmøre, har to av deltakarane fått høve til å kombinere teori og praksis. Salome frå Tanzania har arbeidd hos Norsøk sidan 2. april, og 2. mai fekk ho selskap av Erandi frå Sri Lanka. Norsøk fekk i mai også besøk av representantar for nokre av Utviklingsfondet sine partnerar som alt var i landet i samband med evaluerings- og strategiseminaret, og gjestane og vertskapet «fann» kvarandre fort i diskusjon om felles interesser innafor økologisk landbruk. Både Norsøk og styringsgruppa for fredskorpsprogrammet, Frivillige for bærekraftig utvikling, er positive til å utvikle samarbeidet til å bli permanent og kanskje også meir institusjonalisert. Ola Relling Vil du ha besøk av ein fredskorpsar? Fredskorpsdeltakarane frå sør har som ein del av si oppgåve å drive informasjon, så dersom din organisasjon eller klubb eller anna ønskjer besøk av ein av dei, er det berre å kontakte Ola Relling på ola@u-fondet.no Vi har alt hatt forespørslar om oppdrag på sommarleir og jubileum, og tema kan tilpassast publikum og oppdragsgjevar. Husk: Ver ute i god tid for å få best mogleg planlegging. Les om Fredskorpset Les om Fredskorpset på internett på Fredskorsprosjektet Frivillige for bærekraftig utvikling som Utviklingsfondet har sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NORAGRIC, kan du lese om på Det nærmer seg Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling som skal avholdes i Johannesburg i månedsskiftet august september, 10 år etter Rio-konferansen om miljø og utvikling. Det siste forberedelsesmøtet i FN-regi er akkurat avsluttet når leserne får U-nytt. Mange frivillige organisasjoner har engasjert seg i prosessen fram til verdenstoppmøtet. I Norge er det ForUM for utvikling og miljø som har koordinert virksomheten til de frivillige organisasjonene. ForUM har utarbeidet posisjonspapirer på en rekke tema og konkrete forslag til endringer i utkastene til slutterklæring fra verdenstoppmøtet. Mye informasjon finnes på internett. FN s offisielle sider for konferansen er ForUMs informasjon ligger på Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo. Tlf: Faks: , Redaktør: Aksel Nærstad, e-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: