U-NYTT. Arbeid mot forørkning. Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "U-NYTT. Arbeid mot forørkning. Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag"

Transkript

1 U-NYTT Arbeid mot forørkning Økologisk fredskorpsvertskap Mat som menneskerett Folk vil ha FRED nå Utviklingsfondets verdigrunnlag

2 Gjennomslag? Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet har i fellesskap satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede hvordan norsk bistand til landbruksvirksomhet kan styrkes. Det gjenstår å se om intensjonen om å bruke en større andel av bistandsmidlene til landbruket følges opp i praksis, og hva slags tiltak som vil få mer støtte. Like fullt er signalene positive. Utviklingsfondet er meget tilfreds med at det er politisk vilje til å prioritere landbruket høyere i bistanden. Det kan se ut som om vi får et gjennomslag for det Utviklingsfondet, sammen med en del andre organisasjoner, har jobbet for i mange år. Flertallet av befolkningen i utviklingsland lever på landsbygda og er knyttet til landbruket. Tre firedeler av de fattige lever på landsbygda. Strategier for bekjempelse av fattigdom og for utvikling må derfor ha utviklingen av landbruket som en sentral del for å bli vellykket. Men landbrukets betydning har ikke gjenspeilt seg i bistanden. Andelen av utviklingshjelp som går til landbruksformål, har gått kraftig ned de senere årene, både i Norge og internasjonalt. Fra 1987 til 1997 falt verdien av bistanden som gikk til landbruket, med to tredjedeler Andelen av norsk bistand som går til landbruket er i følge NORAD nå på bare 4,5 prosent. Tallet må imidlertid tas med noe forbehold, fordi kategoriseringen av ulike tiltak er uklar. Det er f.eks. gode landbrukstiltak som kategoriseres under miljøtiltak. Like fullt er det dekning for å si at den landbruksrettede bistanden er katastrofalt lav. Utviklingsfondet mener kravet som norske frivillige organisasjoner samlet seg om i 1996 med at andelen til landbruket bør opp i 20 prosent av bistanden, fortsatt er riktig. Samtidig legger Utviklingsfondet vekt på at det er viktig å se på hva slags tiltak som støttes. Mye vestlig bistand har gått til utvikling av et ikke bærekraftig jordbruk, der industrilandbruket i vesten har stått som modell. Det er nå viktig å støtte opp om småbrukerne som utgjør flertallet av bønder i verden, gi støtte til økologisk landbruk og annen bærekraftig produksjon, tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet og støtte opp om samvirketiltak. Samtidig er det viktig å arbeide for endrede internasjonale rammebetingelser, ikke minst å støtte kravet om at alle eksportsubsidier og dumpingsalg av landbruksprodukter fra industrialiserte land i utviklingsland, umiddelbart opphører. I den norske delegasjonen Aksel Nærstad som er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, er representant for de frivillige organisasjonene i den offisielle norske delegasjonen til World Food Summit five years later som finner sted i regi av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, i Roma i juni. Han er også representant for organisasjonene på forumet av frivillige organisasjoner. For fem år siden, under World Food Summit, var det Elin Enge som da var daglig leder i Utviklingsfondet, som representerte de frivillige organisasjonene. Internettsteder Her er noen tips om internettsider om tørrlandsområder og forørkningskonvensjonen Se artikler på side 4 og 5. United Nations Secretariat of the- Convention to Combat Desertification Action Programmes on National (NAP), Sub-Regional (SRAP) and Regional Level (RAP) menu.php Tørrlandskoordineringsgruppen: FN, Agende 21: agenda21text.htm International NGOs Network on Desertification and Drought Akkurat nå Viktige WTO-forhandlinger Det foregår kontinuerlig en rekke viktige forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Forhandlingene knyttet til avtalen om handel med tjenester, GATS-avtalen, er noe av det viktigste nå. 30. juni er fristen for land til å levere inn anmodninger om liberalisering på tjenestesektoren i andre land. Lekkasje av EUs dokumenter har vakt betydelig oppsikt. EU anmoder bl.a. flere utviklingsland om å åpne sektorer som vannforsyning, postvesen, transport, avfallsbehandling for fri, internasjonal konkurranse. Les mer om dette på internettsidene til WTO: og på sidene til GATS-Watch: Samarbeid India Lillehammer Flere studenter og lærere fra Høgskolen på Lillehammer har vært på kurs hos Manavodaya i India, en av Utviklingsfondets partnerorganisasjoner gjennom mange år. Nylig var lederen for Manavodaya, Varun Vidyarthi, i Norge og besøkte da også høgskolen. Han fikk også til sin store fornøyelse for første gang i sitt liv prøvd skigåing. Aksel Nærstad Forsidebildet er av Halima fra Wossamaområdet i Afar-provinsen nord i Etiopia. Bildet er tatt av Gitte Motzfeldt / Utviklingsfondet som har bodd i dette området et halvt år. Varun Vidyarthi fra den indiske organisasjonen, Manavodaya, forteller under Utviklingsfondets åpne seminar i april, om organisasjonens arbeid med sosial mobilisering. 2

3 Mat som menneskerett -sikkerhet -suverenitet Mye dreiet seg om mat da Utviklingsfondet hadde tretten av sine partnerorganisasjoner i Sør på besøk en drøy uke i april. Det var ikke deltakernes egen spising som sto i fokus, men politikk knyttet til retten til mat, handel med mat og produksjon av mat. Over 800 millioner mennesker i verden får ikke nok mat dør hver dag av sult og sultrelaterte sykdommer. Dette er en uakseptabel situasjon. Verden har nok mat til å fø alle. Tre firedeler av alle som sulter lever i land som har et matoverskudd. Flertallet i verden og flertallet av de fattige bor på landsbygda der de direkte eller indirekte er knyttet til landbruket. Det er umulig å bekjempe fattigdommen uten å fokusere på landbruket. Store endringer har skjedd med verdenshandelen med mat etter at Verdens Bra oppmøte på den åpne konferansen. Foto:Viviane Hoveka handelsorganisasjon (WTO) trådte i kraft i Dette er noe av bakteppet for at mat sto så sentralt på Utviklingsfondets partnersamling i april. Viktigste tema Det har vært bred enighet både i staben og styret i Utviklingsfondet om at organisasjonen bør ha matsikkerhet som et hovedfokus. Dette fikk også full oppslutning fra samarbeidspartnerne. Først og fremst gjenspeiler dette de prosjektene Utviklingsfondet støtter. Bærekraftig matproduksjon står sentralt i de aller fleste av prosjektene. Partnerseminaret understreket nødvendigheten av å arbeide med spørsmål knyttet til matsikkerhet også på et politisk plan, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utkast til plattform for dette arbeidet ble også diskutert på seminaret, og en rekke forslag til forbedringer kom inn. Styret i Utviklingsfondet vil vedta det som skal være organisasjonens plattform. Både John Madeley (tv)innledet på temaet Mer handel = mindre sult? og Hege Nerland fra Via Campesina og Norsk Bonde- og Småbrukarlag innledet om matsuverenitet på den åpne konferansen til Utviklingsfondet. Foto:Viviane Hoveka mat som menneskerett, sikkerhet for mat både på individ og nasjonalt nivå, og begrepet matsuverenitet, står sentralt i utkastet til plattform. U-nytt kommer tilbake til dette i neste nummer. Mer handel = mindre sult? Handel med mat sto i fokus da Utviklingsfondet hadde et eksternt seminar den samme uken som partnersamlingen var i April. Kanskje verdens fremste ekspert på området, den engelske forfatteren og skribentgen John Madeley var en av to hovedinnledere, Den andre var statssekretær Olav Kjørven. Også genmodifiserte organismer og spørsmålet om matsuverenitet ble diskutert i plenum, og det var flere seminarer der noen av partnerorganisasjonene til Utviklingsfondet la fram erfaringer fra sitt arbeid. Aksel Nærstad En is, litt pizza eller et bedre måltid? De fleste av oss gleder oss til sommerferien. Med sol og sommer Prosjektene våre tar ikke ferie, fattigdommen tar ikke pause. og litt feriepenger, sitter kronene gjerne løsere i lommeboken. Vi er avhengige av din støtte før Spandér en «is», «noen reker», ferien. Bli med i årets sommerkampanje som er like rundt hjørnet. «litt pizza» eller kanskje «en bedre middag» på en som er avhengig av litt hjelp for å skaffe seg den maten som er nødvendig for å overleve. Kvinne fra Afar-regionen i Etiopia Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad 3

4 Arbeid mot forørkning Tørre områder dekker over 1/3 av jordens landareal, og er ekstremt sårbare. Forørkning handler i stor grad om forringelse av land i tørre og halvtørre områder og oppstår som en konsekvens av både menneskelige aktiviteter og klimaforandringer. Med forørkning menes det ikke en utvidelse av eksisterende ørkener, men en nedbryting av sårbare økosystem i de tørre områdene. Disse områdene står bl.a. ovenfor en overutnyttelse, press fra ulike folkegrupper og politisk hold. Omkring 1 milliard mennesker i mer enn 100 land vurderes av FNs forørkningskonvensjon til å befinne seg i faresonen for fremtidig ørkenspredning. Disse befolkningsgruppene utgjør store deler av jordens fattigste og mest marginaliserte innbyggere. Mange av Utviklingsfondets samarbeidspartnere arbeider og lever i svært tørre områder og arbeider med å bedre tilgang på resurser og tilrettelegge for bærekraftige produksjonsmetoder i disse områdene. Artiklene på side 4 og 5 er skrevet av Gitte Motzfeldt og Grete Benjaminsen Bildet viser graving av en vannkanal i Tigray i Etiopia. Arbeidet er organisert av REST og utføres av lokalbefolkningen. Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad Frodigheten vender tilbake Relief Society of Tigray (REST) er en lokal organisasjon i den nordlige provinsen Tigray i Etiopia. Organisasjonen, i samarbeid med lokalbefolkningen, implementerer ulike metoder for vann- og jordutvikling. En av metodene er avstengning av store fjellområder, slik at beiting og høsting av gress, planter og trær er ulovlig. Områdene som blir stengt av, er nesten helt uten vegetasjon grunnet overforbruk, tørke og krig gjennom mange år. Noen av områder blir sådd med lokale og nye arter av gress og trær. I andre områder er det bare den naturlige vegetasjonen som kommer tilbake. Resultatet av dette arbeidet er imponerende. Nakne fjellom råder blir igjen grønne. Den naturlige vegetasjonen kommer tilbake. Sjeldne arter av trær, busker, gress og planter vokser frem. Vannkilder kommer tilbake, og grunnvannsnivået øker. Jorderosjonen reduseres, og jorda stabiliseres. Store mengder av fòr blir tilgjengelig for husdyrene. Honningproduksjonen øker på grunn av tett vegetasjon av planter og trær. Utviklingsfondet har støttet arbeidet til REST siden midt på 1980 tallet. Frodigheten kommer tilbake i det tørre Tigray. Foto: Utviklingsforndet / Aksel Nærstad 4

5 Forørkningskonvensjonen Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1996 og er i dag ratifisert av mer enn 160 land. Det er særlig Afrika som har arbeidet for etablering av konvensjonen, og som er mest opptatt av å sette den på den internasjonale dagsorden, samt å oppnå politisk og økonomisk støtte for arbeidet mot forørkning. Hovedmålsetningene med Forørkningskonvensjonen er å: Sikre langsiktige forpliktelser fra alle land gjennom et bindene dokument. Bekjempe forørkning og minimere effektene av tørke i land som opplever alvorlig tørke, særlig i Afrika, gjennom effektiv innsats på alle nivåer med støtte fra internasjonalt samarbeid og partnerskapsavtaler og gjennomføringen av Agenda 21. Utvikle langsiktige integrerte strategier som sikrer det sivile samfunns deltakelse i utvikling, som fokuserer på forbedret landbruksproduksjon, rehabilitering og naturforvaltning for å oppnå en bærekraftig utvikling av tørre områder. Handlingsprogrammer Forørkningskonvensjonen er bindene og forplikter derfor alle land som har ratifisert konvensjonen til å følge opp konvensjonens målsetninger. Konvensjonen understreker betydningen av sammenhengen mellom miljø og utvikling, det sivile samfunns deltakelse og en integrert og langsiktig tilnærming til utvikling av tørrlandsområder. Dette skal følges opp gjennom utarbeidelse av nasjonale handlingsprogrammer. Disse handlingsprogrammene skal også utarbeides på regional og lokalt nivå i samfunnene, med deltakelse fra hvert enkelt lands sivile samfunn. Formålet med handlingsprogrammene er bl.a. å: Identifisere faktorer som bidrar til forørkning. Sikre at myndigheters, lokalsamfunnenes og bøndenes rolle defineres, samt hvordan de eksisterende ressurser utnyttes. Sikre at lokalsamfunnene for tilgang til informasjon og teknologi. Styrke institusjonelle rammer Opparbeide partnerskapsallianser for å øke koordinering og samarbeid på alle nivåer i samfunnet. Aktivt arbeid Utviklingsfondet ønsker å arbeide aktivt med oppfølging av Forørkningskonvensjonen. Hva kan Utviklingsfondet gjøre? 1. Utviklingsfondet kan støtte sine partnere i det arbeidet som gjøres i tørrlandsområdene, spesielt i implementeringen av de nasjonale, regionale og lokale handlingsprogrammene. 2. Utviklingsfondet vil arbeide for å være en kunnskapsrik og fremtredende organisasjon i arbeidet med Forørkningskonvensjonen. 3. Utviklingsfondet skal være en pådriver i å sette Forørkningskonvensjonen på dagsorden, arbeide for at beslutningstakere aktivt støtter opp om gjennomføringen av konvensjonen og bidra politisk og med midler. Steingjerder, avstengning for beiting og vedhenting fører til at vegatasjonen kommer tilbake i Tigray i Etiopia. Foto: Utviklingsforndet / Aksel Nærstad Utfordringer fremover: De industrialiserte landene gir liten prioritet til arbeidet med konvensjon, mens den prioriteres fra mange afrikanske land. De viktigste utfordringene nå er å: sette konvensjonen på internasjonal og nasjonal agenda sikre økonomisk og politisk oppfølging av konvensjonen synliggjøre arbeidet til våre samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til implementeringen av konvensjonen. Tørrlandskoordineringsgruppen (TKG): TKG er et forum for utveksling av erfaringer om matvsikkerhet og naturressursforvalting i tørre områder i Afrika. TKG ble opprettet av 6 norske frivillige organisasjoner deriblant Utviklingsfondet i I dag inkluderer forumets medlemmer og partnere også lokale offentlige og ikke-offentlige organisasjoner i Sahel og på Afrikas Horn. En av TKGs hovedmålsettinger er å støtte partnernes oppfølging av nasjonale handlingsprogram for Forørkningskonvensjonen (UNCCD). Dette arbeidet inkluderer å: minne norske myndigheter om deres forpliktelser overfor UNCCD generelt, og spesielt lobby for økt støtte til matvaresikkerhet blant sårbare husholdninger og bærekraftig naturressursforvaltning i tørre områder i Afrika. støtte partnere og lokale samfunn i å utarbeide og implementere prosjekter som kan relateres til UNCCD. styrke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom ulike miljøer av frivillige organisasjoner og myndighetsorganisasjoner på nasjonalt plan. bidra til økt forståelse for UNCCDs mandat og målsettinger, og hvilke forpliktelser dette innebærer for Norge og andre aktører innen utvikling og miljø. RIOD nettverket RIOD er et globalt nettverk for frivillige organisasjoner som arbeider med forørkningsproblematikk. EniD heter den europeiske delen av RIOD nettverk. Forørkningskonvensjonen er unik i måten den fremhever frivillige organisasjoners rolle i oppfølgingen av konvensjonen. RIOD og EniD arbeider for å styrke deltagelsen av det sivile samfunn på alle nivåer av implementeringen av UNCCD, spesielt i oppfølgingen av de nasjonale handlingsprogrammene. Dette forutsetter bl.a. kapasitetsbygging av lokalbaserte organisasjoner for å sikre effektiv deltagelse. TKG og Utviklingsfondet tar også aktiv del i dette arbeidet. Med finansiering fra NORAD, er man i ferd med å utarbeide «guidelines» og indikatorer for hvordan man kan sikre aktiv og konstruktiv deltagelse fra det sivile samfunn på nasjonalt plan samt opplæring av personer i lokalebaserte organisasjoner både offentlige og ikke-offentlige, om den nasjonale handlingsplanen mot forørkning, samt hvordan disse kan bidra til gjennomføringen av den. 5

6 Folk vil ha fred nå U-nytt bringer her utdrag av en artikkel fra Tredje verden magasinet X nr som kommer ut i begynnelsen av juni. Artikkelen er skrevet av Ellen Hofsvang som er redaktør for X, og de tre personene som intervjues i artikkelen var på Utviklingsfondets partnerkonferanse i Oslo i april Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad -Konflikten på Sri Lanka er en konflikt mellom lederne av de ulike politiske grupperingene, ikke en konflikt mellom folkegrupper. Vi har levd sammen gjennom krigen, singhalesere og tamiler, muslimer og kristne, om hverandre. Det sier K A J Kahandawa fra organisasjonen Future in our hands Sri Lanka. Han besøkte nylig Norge sammen med H.Podinilame fra Centre for Human Development og Suranjan Kodithuwakku fra Green Movement of Sri Lanka. De tre har fått merke konflikten i sitt konkrete arbeid for utvikling på Sri Lanka, og uttrykker nå forsiktig optimisme om at våpenhvilen denne gangen kan lede til fred. -Det er jo ikke snakk om fredsavtale ennå, det er snakk om samtaler, sier Podinilame. -Det pleier å komme en våpenhvileavtale med hver nye regjering, også denne gang. Men det som likevel skiller denne fra tidligere fredsforsøk, er at det ser ut til at den nye regjeringen og statsminister Ranil Wickremesinghe har bestemt seg for hva de vil. Straks de fikk makten, åpnet de forsyningsveiene til områdene i Nord, slik viste de LTTE-tigrene at de mente alvor. Der tidligere regjeringer bare har brukt våpenhviler til å få nødvendige forsyninger av mat og andre nødvendigheter til befolkningen i nord, har denne en konkret strategi for fred. De følger opp med konkrete utviklingstiltak. Stemte mot krig Gjennom mediebildet i Norge, kan man få inntrykk av at det er Det norske Utenrikdepartementet som egenhendig har lagt grunnlaget for en mulig fred på Sri Lanka. De tre lankeserne legger mest vekt på innsatsen til folk flest på Sri Lanka. -Folk vil ha fred nå, sier Kahandawa. I valgkampen forsøkte politikerne fra den sittende regjeringen å sverte sine motstandere ved å vise bilder og film av dem sammen med tamilopprørere. Men folk brydde seg ikke,de stemte for å få stoppet krigen. -Det er mildt sagt utfordrende å drive utviklingsarbeid mens det pågår en borgerkrig.vi har blitt møtt med mistenksomhet, både fra Sri Lankas militære og fra LTTE, forteller Podinilame. Organisasjonen han arbeider for har prosjekter opp mot konfliktområdene i nordøst, og de har måttet forholde seg til væpnede grupper på begge sider. -Regjeringssoldatene er ikke glade når de treffer oss, smiler han. -Ofte er de unge soldater rekruttert fra andre områder av Sri Lanka, de er usikre og kjenner ikke de lokale forholdene så godt. Vi har blitt beskyldt for å samarbeide med LTTE. Men også LTTE ser på oss med mistenksomhet. Enkelte ganger har vi måttet diskutere med dem for å få besøkt områder, ikke minst når vi har med venner utenfra, for eksempel fra Norge. Vi snakker med alle parter i konflikten. Terrorliste Suranjan Kodithuwakku leder et nettverk av ulike organisasjoner som arbeider med miljø- og utviklingsspørsmål. -Vi har arbeidet veldig bevisst med at ulike folkegrupper skal være med i organisasjonene, sier han. Vi driver politisk påvirkningsarbeid og forsøker å hjelpe folk som ellers ikke kommer til orde, slik at de blir hørt. Et eksempel er de 8000 familiene som har mistet hjemmene sine på grunn av vannreguleringsprosjektet Mahaweli. Vi anser dem som miljøflyktninger, og myndighetene har bare forvist dem til øde områder, der de ikke har mulighet til å få argumentert for sine rettigheter. Miljø-og utviklingsarbeid på Sri Lanka handler om folks levekår. Miljøproblemene rammer uavhengig av hvilken folkegruppe man tilhører. Det er noe vi må arbeide sammen om for å løse, sier Suranjan. Selv om de legger vekt på at grunnlaget for fred er lagt av folk på Sri Lanka selv, mener de tre at press utenfra har bidratt til at det nå kan øynes håp om slutt på krigen. -Tilrettelegging for samtaler og forhandlinger er en ting, men vi så klart en effekt av at LTTE ble ført opp på listen over internasjonale terrororganisasjoner, sier Podinilame. Det blevanskeligere for dem å skaffe finansiering og dermed våpen, mener han. KAJ Kahandawa Suranjan Kodithuwakku Abonnér på X Tredje verden magasinet X kommer ut med seks nummer i året. Abonnementspris kr 195 per år. H. Podinilame Bestill abonnement: ring X på eller skriv til Tidsskriftet X, Osterhausgt 27, 0183 Oslo 6

7 Utviklingsfondets verdigrunnlag Staben og styret i Utviklingsfondet diskuterer for tiden utkast til strategi for de neste fire årene. Det var også et av de sentrale temaene på partnersamlingen som var i april (se annen artikkel). I den forbindelse har styret tatt stilling til Utviklingsfondets verdigrunnlag og formål i kommende strategiperiode.vi bringer her resultatene, slik de nå foreligger etter flere runder med diskusjoner. Endelig behandling av strategien vil sannsynligvis skje i august/september. Fra en av de mange gruppediskusjonene på partnerseminaret Utviklingsfondet hadde i april. Foto: Utviklingsfondet / Aksel Nærstad Utviklingsfondets verdier legger grunnlaget for at organisasjonen skal være en god samarbeids- og dialogpartner, skal være dyktig og kunnskapsrik med gode resultater, samt være en hyggelig arbeidsplass. 1. Rettigheter og menneskeverd Menneskerettigheter, kollektive og individuelle, ligger til grunn for alt arbeidet til Utviklingsfondet. Det betyr at: Undertrykkelse og urettferdighet ikke skal godtas Alle skal ha lik tilgang til jordens ressurser, innenfor rammen av et bærekraftig forbruk. Retten til mat blir anerkjent som en viktig programpost. Alle må få oppfylt sine sosiale og demokratiske rettigheter og kunne leve i sikkerhet og frihet fra fattigdom. For Utviklingsfondet betyr Menneskeverd en grunnleggende tro på at: Alle mennesker har sin egenverd og sine individuelle evner som man må få en mulighet til å utvikle Alle mennesker skal være deltakere i, og ha medbestemmelse over den utviklingen som angår deres egne liv Den beste investeringen for fremtiden er å satse på menneskelig kapital og organisering. 2. Respekt og lojalitet Respekt betyr for Utviklingsfondet utgangspunktet for alt samarbeid og betyr at: Respekt må bygge på gjensidighet Respekt vises ved deltakelse, innflytelse og medbestemmelse når beslutninger skal fattes Respekt innebærer åpenhet og tillit og legger grunnlaget for gode resultater Respekt betyr å være ydmyk for alle kulturer og tradisjoner Respekt for beslutninger Utviklingsfondet mener at lojalitet er viktig for å oppnå trygghet, tillit og godt samarbeid. Med lojalitet mener vi lojalitet, støtte og samarbeidsvilje overfor organisasjonen kollegaer samarbeidspartnere 3. Langsiktighet og solidaritet i praksis Utviklingsfondet vektlegger solidaritet både i ord og gjerning. Gjennom praktisk handling og engasjement som fremmer en mer rettferdig verden. Ved å være et talerør for undertrykte folk og arbeide for at deres stemme blir hørt i Norge og den såkalte «utviklede» verden. Ved å arbeide for rettferdighet og endrede rammebetingelser for utviklingslandenes muligheter til utvikling. Ved å arbeide for en jevnere fordeling av verdens goder og redusere overforbruk der det finnes. Ved aktivt å støtte folk som arbeider for demokrati, oppfyllelse av menneskerettigheter og for verdige liv. Formål for Utviklingsfondet Styret i Utviklingsfondet har vedtatt følgende formål for organisasjonen i strategiperioden : Utviklingsfondets formål er, med tyngden på langsiktige tiltak, å bidra til en rettferdig fordeling av jordens ressurser, styrke bæreraftig utvikling og lokal deltakelse som fremmer demokrati og menneskerettigheter, reduserer fattigdom og sikrer miljøet. Dette gjør vi ved å : være aktive støttespillere og samarbeidspartnere med økonomisk fattige i utviklingsland og deres organisasjoner og ved å støtte bærekraftig utvikling. Vi fokuserer på prosjekter på landsbygda, som fremmer matsikkerhet og miljøhensyn, samt organisasjonsstyrking, nettverksbygging, og styrking av det sivile samfunn. Og dessuten ved å: aktivt informere og påvirke opinionen i Norge og internasjonalt for fremme av miljøhensyn, demokrati og endring av rammebetingelser som hindrer rettferdig fordeling. Langsiktighet er et prinsipp som gjelder i alt arbeid Forholdet til prosjektpartnere er basert på en erkjennelse av at bevisstgjøring, utvikling og organisasjonsbygging tar tid, og trenger stabile arbeidsforhold. Bærekraftige resultater kun oppnås gjennom et arbeid som innebærer hensyn til sosiale, kulturelle, økologiske og økonomiske faktorer. 4. Mangfold og miljøansvar Vi ser på mangfold som grunnleggende verdifullt og nødvendig innenfor menneskelig kultur, samfunn og i naturen. Naturen og naturressurser må forvaltes med tanke på fremtidige generasjoner, samtidig som ressurser brukes i dag på bærekraftig vis. Fra en av de mange gruppediskusjonene på partnerseminaret Utviklingsfondet hadde i april. Foto: Utviklingsfondet/Aksel Nærstad 7

8 B-BLAD Økologisk fredskorpsvertskap Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate Oslo Ny fredskorpsdeltakar 14. mai kom Afewerki Gebremichael til Norge som den femte av fredskorpsdeltakarane frå sør i Volunteers for Sustainable Development. Afewerki kjem frå Relief Society of Tigray (Rest) i Etiopia. Rest er ein mangeårig partner for Utviklingsfondet. Afewerki er landbruksutdanna ved universitetet i Asmara i Eritrea, og arbeider til vanleg som agronom i Rest. Vi har to fredskorpsarar hos Rest: Heidi Neilson og Enrique Plaza Gonzalez den sistnemnde reiste ut i april. Same dag som Afewerki kom, reiste Ove Vold til Sri Lanka for å arbeide hos Future in Our Hands og Center for Human Development. Dette er også organisasjonar som U-fondet har samarbeidd lenge med. Felles interesse for økologisk landbruk: Fredskorpsdeltakar Erandi Ediriweera frå Sri Lanka, konsulent for Utviklingsfondet i Nepal, Ganesh Gurung, fagkonsulent Kirsty Mc Kinnon, Norsøk, fredskorpsdeltakar Salome Kisenge frå Tanzania, daglig leiar Podinilame, Center for Human Development, Sri Lanka, og nestleiar Ketil Valde, Norsøk. Dr. Molungeta Bedane frå Relief Society of Tigray, Etiopia, og styreleiar Kahandawa frå Future in Our Hands på Sri Lanka var også med på turen. Foto: Utviklingsfondet / Ola Relling Utviklingsfondet samarbeider med Noragric og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om fredskorpsprogrammet Frivillige for berekraftig utvikling. Det er eit mål at fredskorpsarane frå sør skal få erfaring frå norsk landbruk og naturforvaltning både frå akademisk, bistandsmessig og praktisk side. Gjennom eit samarbeid med Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) på Tingvoll på Nordmøre, har to av deltakarane fått høve til å kombinere teori og praksis. Salome frå Tanzania har arbeidd hos Norsøk sidan 2. april, og 2. mai fekk ho selskap av Erandi frå Sri Lanka. Norsøk fekk i mai også besøk av representantar for nokre av Utviklingsfondet sine partnerar som alt var i landet i samband med evaluerings- og strategiseminaret, og gjestane og vertskapet «fann» kvarandre fort i diskusjon om felles interesser innafor økologisk landbruk. Både Norsøk og styringsgruppa for fredskorpsprogrammet, Frivillige for bærekraftig utvikling, er positive til å utvikle samarbeidet til å bli permanent og kanskje også meir institusjonalisert. Ola Relling Vil du ha besøk av ein fredskorpsar? Fredskorpsdeltakarane frå sør har som ein del av si oppgåve å drive informasjon, så dersom din organisasjon eller klubb eller anna ønskjer besøk av ein av dei, er det berre å kontakte Ola Relling på Vi har alt hatt forespørslar om oppdrag på sommarleir og jubileum, og tema kan tilpassast publikum og oppdragsgjevar. Husk: Ver ute i god tid for å få best mogleg planlegging. Les om Fredskorpset Les om Fredskorpset på internett på Fredskorsprosjektet Frivillige for bærekraftig utvikling som Utviklingsfondet har sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NORAGRIC, kan du lese om på Det nærmer seg Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling som skal avholdes i Johannesburg i månedsskiftet august september, 10 år etter Rio-konferansen om miljø og utvikling. Det siste forberedelsesmøtet i FN-regi er akkurat avsluttet når leserne får U-nytt. Mange frivillige organisasjoner har engasjert seg i prosessen fram til verdenstoppmøtet. I Norge er det ForUM for utvikling og miljø som har koordinert virksomheten til de frivillige organisasjonene. ForUM har utarbeidet posisjonspapirer på en rekke tema og konkrete forslag til endringer i utkastene til slutterklæring fra verdenstoppmøtet. Mye informasjon finnes på internett. FN s offisielle sider for konferansen er ForUMs informasjon ligger på Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo. Tlf: Faks: , Redaktør: Aksel Nærstad, e-post: internett:http://www.u-fondet.no/

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

U-NYTT. Kamp for matsuverenitet

U-NYTT. Kamp for matsuverenitet U-NYTT 1 2002 Kamp for matsuverenitet Bærekraftig utvikling på dagsorden Glad for hjelpen Mot utsetting av genmodifiserte organismer Økt handel = mindre sult? Bekjempelse av fattigdom Regjeringen la i

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013)

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Dette dokumentet presenterer strategien for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009-2013. Strategien skal utgjøre grunnlaget for en tydelig og helhetlig norsk

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets

Detaljer

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) Partnerforum er et formalisert og avtalefestet samarbeid

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake

Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake U-NYTT 2 2004 Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake Ufullstendig om utvikling Regjeringen la frem en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015 Årsmøte 2015 Fiskerifaglig Forum Betydningen av norsk kompetanse på fiskeri og akvakultur globalt og i et utviklingsperspektiv Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer