Detaljert arkitekturdokumentasjon
|
|
- Konrad Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Detaljert arkitekturdokumentasjon
2 Innholdsfortegnelse 1. Nåsituasjon 2. Målbilde 3. Veikart
3 IT-rådgiving og IT-arkitektur Overordnet vurdering av nåsituasjon Utdanning Student- og studieadministrasjon Forskning og utviklingsarbeid Forskningsverktøy Samfunnsrettet virksomhet og formidling Publisering (intranett/ internett) Menneskelige og økonomiske ressurser Økonomistyring Behov: Fullt ut dekket Teknologistøttet læring Søknadsstøtte Sosiale medier Personaladministra sjon og -ledelse Delvis dekket Lite dekket Lab og Arbeidsstasjoner Publiseringsverktøy Samfunnskontakt Rapportering og virksomhetsstyring Læringsanalyse Forskning prosjekt og porteføljestyring Grunntjenester Sikkerhet Digitalt kontor Digital arbeidsgruppe Læringssenter og bibliotek Digitalt arrangement Mobil medarbeider Digital samhandling Eiendomsforvaltning, -drift og -vedlikehold Innkjøp og logistikk Tekniske tjenester AV og media Server Lagring og backup Plattform og integrasjoner Nettverk Fysisk Infrastruktur Systemdrift, overvåkning og analyser
4 Nåsituasjonen er vurdert mot behov som må tilfredsstilles for å oppfylle strategi 2020 Tjenestegruppe Eksempeltjeneste Forbedringspotensial Høy Lav Beskrivelse av nåsituasjonen Etablering av ny IKT-tjeneste : Omorganisering og opplæring Vurderingskriteria: Vurderingen er todelt: Vurderingen av nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger. Vurderingen av nåsituasjonen er basert på en kvalitativ analyse av subjektive brukerbehov identifisert gjennom en intervjurunde, gjennomgang av strategi og arkitekturprinsipper for offentlig sektor (DIFI). Nåsituasjonsvurdering: Vurderingen i tjenestemodellen er et gjennomsnitt av status ved Funksjonalitet og teknologi og. Funksjonalitet og teknologi (): Dekker forhold som er relatert spesifikt til IT, funksjonalitet og teknologi. : Dekker forhold knyttet til opplæring, organisering og i hvor stor grad verktøy benyttes i organisasjonen ellers.
5 Nåsituasjon Utdanning Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav Student- og studieadministrasjon Teknologistøttet læring Lab og arbeidsstasjoner Læringsanalyse Løsning for student- og studieadministrasjon kan bli mer brukervennlig Funksjonalitet for karakterberegning kan forbedres ved å tilby økt fleksibilitet knyttet til vekting av karakterer ved mappeevaluering : Ubenyttet funksjonalitet i Fronter innebærer muligheter for forbedring. Dette vil kreve opplæring og bevisstgjøring Realisering av Strategi 2020 vil kreve tjenester som støtter undervisning og læring mer uavhengig av hvor foreleser og student befinner seg geografisk,, digital eksamen, digital innlevering, nye digitale pedagogiske virkemidler, isolerte sandkassemiljøer for pedagogisk bruk og strømming av læringsinnhold Brukere er usikker på hvor de skal henvende seg for å få hjelp ved tekniske problemer i undervisning og ved behov for teknisk opplæring kan oppnå verdi ved å ta i bruk allerede eksisterende tjenester for teknologistøttet læring Brukere melder om rom for forbedring av oppetid på arbeidsstasjoner, spesielt knyttet til semesterstart Da mange studenter benytter egne datamaskiner er antall arbeidsstasjoner muligens overdimensjonert IKT kan understøtte forbedring i undervisning ved å tilby datainnsamling og analyse for hvordan studenter benytter pedagogiske virkemidler samt få tilbakemelding på opplevd kvalitet og effekt : kan i større grad ta i bruk eksisterende informasjonskilder for å drive kontinuerlig forbedring av undervisningstilbudet Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
6 Nåsituasjon Forskning og utviklingsarbeid Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Forskningsverktøy Høy Lav Økt satsning innen forskning tydeliggjør behov for tilgangsstyrt og sikker lagring av forskningsdata og etablering av en enkel standard grunnpakke av forskningsverktøy : Informasjon og kompetanse om tilgjengelige forskningsverktøy vil kunne gi økt effektivitet og utnyttelse av eksisterende muligheter Søknadsstøtte IT kan forenkle en ellers tungvint søknadsprosess ved å tilby verktøy som støtter gjenbruk og digital samhandling ved utforming av søknader om forskningsstøtte : Informasjon og kompetanse om funksjonalitet som vil kunne effektivisere søknadsprosessen Publiseringsverktøy Enklere verktøy for publisering og kvalitetssikring av artikler (Gjelder ikke Open Journal og Cristin) Ønske om at IT drifter og vedlikeholder publiseringsverktøyet (Open Journal) Forskning prosjekt- og porteføljestyring har behov for funksjonalitet som understøtte både styring av forskningsporteføljen og styring av de enkelte forskningsprosjektene. Det er spesielt behov for integrasjon mot økonomisystemet for å sikre god økonomisk oppfølging av forskningsprosjekter Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
7 Nåsituasjon - Samfunnsrettet virksomhet og formidling Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav Publisering (Internett / Intranett) Studenter har utfordringer med å finne informasjon på hioa.no IT og de ulike fakultetene må avklare det reelle behovet for webserver pr. fakultet. Det reelle behovet må deretter dekkes av en tjeneste som forvaltes og tilbys fra IT : Studentene opplever problemer med å finne informasjon knyttet til sine fag da ulike faglærere har ulik praksis for tilgjengeliggjøring av denne informasjonen (Fronter, egne websider osv) Det er behov for en avklaring og tydeliggjøring rundt hvor faginformasjon skal tilgjengeliggjøres for studentene Sosiale medier Sosiale medier er eksterne tjenester som er tilgjengelig via internett. : Bruk av sosiale medier er sporadisk og personavhengig Studentene er godt fornøyd med innhold og bruk av sosiale medier der dette blir benyttet av HiOA HiOA kan nå flere potensielle studenter og ha en bedre kommunikasjon med eksisterende studenter ved å opprette en klar strategi rundt bruken av sosiale medier Samfunnskontakt Forbedring av eller ny telefonsentral, Prioritert adgang til støtteressurser fra service deskene Ønske om infoscreens som et kommunikasjonsverktøy Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
8 Nåsituasjon: - Menneskelige og økonomiske ressurser Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav Økonomistyring : Ulik stamdata for organisasjonsstrukturer på tvers av HR og økonomi skaper problemer knyttet til rapportering Personaladministrasjon og -ledelse Brukere har behov for enklere tilgang til digitalt opplæringsmateriell Webcruiter fungerer ikke optimalt for internasjonale utlysninger : Ulik stamdata for organisasjon på tvers av HR og økonomi skaper utfordringer Brukernes behov for opplæring kan bedre dekkes ved en tydelig avklaring knytte til ansvar for opplæring og en gjennomgang av frekvens for nyansattseminar Rapportering og virksomhetsstyring Ønsket funksjonalitet: Behov for enklere og i større grad automatisert rapportering, mulighet for å hente ut rapporter selv, mulighet for å få tilgang til grunnlagsdata i rapporter, etablering av datavarehus for å kunne tilrettelegge for business intelligence (se også Læringsanalyse) Ikke mulig å se resultatene på spørreundersøkelser som studentene har besvart (Brukerstøtte kommunisere) Manglende støtte for fleksibilitet og standardisering av organisasjonsstruktur på tvers av systemer Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
9 Nåsituasjon: - Grunntjenester Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Digitalt kontor Høy Lav Ikke alle brukere føler at deres behov blir dekket av standardpakken av utstyr til digitalt kontor. Noen kunder ønsker utvidede åpningstider hos brukerstøtte. : Uregelmessig fornyelse av utstyr, mulighet for besparelser ved fellesbestillinger Mobil medarbeider Ønsket om etablering av et kontrollert mangfold på valg av sluttbrukerutstyr WIFI (eduroam) har noe manglende dekning på visse lokasjoner (nederste og øverste etasje) Kunden har ytret et ønskes om utvidede åpningstider hos brukerstøtte : Uregelmessig fornyelse av utstyr (ikke sentralisert) Digital arbeidsgruppe Ingen behov eller mangler avdekket i intervjuene Digital samhandling Ønsket funksjonalitet: Digital samhandling i form av informasjonsdeling, lynmeldinger, diskusjonsfora, videokonferanse, skjermdeling som en HiOA IT-tjeneste Behov for digital samhandling mellom studenter og lærere, mellom studenter, mellom administrasjonen og mellom forskere For alle brukergrupper er det behov for digital samhandling utenfor HiOA : Utstrakt bruk av samhandlingsverktøy med private kontoer Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
10 Nåsituasjon: - Grunntjenester Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav Læringssenter og bibliotek Søkefunksjonalitet i BIBsys oppleves som lite treffsikker og ukomplett, Google Scholar benyttes som alternativ Digitalt arrangement Lite bruk av eksisterende muligheter for digital eksamen (se teknologistøttet læring) Innkjøp og logistikk Enkelte brukere har opplevd lang leveringstid på IT-utstyr og etterspør støtte for godkjenning av bestillinger utenom IT-bestillinger Fakultetene ser et økonomisk potensiale ved å inngå flere sektordekkende lisensavtaler for vanlige systemer benyttet av studenter Stor variasjon i leverandørenes lisensregimer gjør lisenshåndtering til en utfordring : Behov for ansvarsavklaring knyttet til innkjøp og logistikk Eiendomsforvaltning, -drift og -vedlikehold Integrasjonsbildet knyttet til denne tjenesten er utfordrende : Ansvarsforhold knyttet til sensorer og alarmer bør avklares og tydeliggjøres Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
11 Nåsituasjon: - Tekniske tjenester Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav Studenter ønsker økt tilgjengelighet på av/media-utstyr som understøtter AV og media samhandling og gruppearbeid, for eksempel grupperom med skjermer på veggene. Server Enkelte servere driftes av fakultetene og noen av disse har uklart eierskap og ansvarsforhold Noe forbedringspotensial innen redundans Tilgjengelig kapasitet forventes å støtte fremtidig behov for servere Plattform og integrasjoner Dagens integrasjonsbilde er delvis fragmentert og det er behov for en tydelig integrasjonsarkitektur som sikrer interoperabilitet, gjenbruk av data på tvers av fagsystemer, skalerbarhet og smidighet, samt enklere drift og vedlikehold over tid Kapasitet og kompetanse i IT kan forbedres for å hindre at personavhengighet setter begrensinger for vedlikehold og videreutvikling av integrasjoner Lagring og backup Behov for sikker lagring for sensitive forskningsdata innebærer et behov for en sikker lagringstjeneste med mulighet for granulert tilgangsstyring (se forskningsverktøy). HiOA vil ta i bruk en slik tjeneste gjennom UiO i løpet av sommeren Det er ingen kapasitetsutfordringer innen ordinær lagring men det er satt i verk tiltak for å bøte på kapasitetsutfordringer knyttet til backup Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
12 Nåsituasjon: - Tekniske tjenester Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Nettverk Høy Lav Kjernenettverket har god kapasitet og er skalert for å håndtere fremtidens behov for økt digital samhandling og teknologistøttet læring Enkelte lokasjoner opplever manglende WIFI-dekning (se mobil medarbeider) og man har snart nådd grensen, samt mangler av tilgjengelig IPv4-adresser Fysisk infrastruktur Til dels gammel bygningsmasse setter begrensninger for trådløs dekning Enkelte lokasjoner har fortsatt potensiale for å oppgradere hastighet på kablet nettverk til arbeidsstasjoner, grunnet gamle kobberkabler som ikke understøtter dagens kapasitet (1Gb/s) Systemdrift, overvåkning og analyser oppfatter at kvaliteten på tjenester fra IT er sterkt personavhengig. Tiltak knyttet til kompetanseoverføring og bemanning for å oppretteholder tjenestekvaliteten i ferier og ved sykdom er iverksatt og bør følges opp Som et ledd i dette arbeidet er det behov for fokus på rutiner som sikrer at driftsdokumentasjon er oppdatert Fokus på trendanalyser for å proaktivt løse hendelser kan bli bedre Begrensinger i dagens overvåkningssystem gjør at IT ikke har mulighet for å overvåke oppetid og tilgjengelighet utover at tjenester kjører på server Rutiner for gjenopprettelse av tjenester ved en katastrofe bør innøves for å sikre at disse fungerer og kan effektueres om en alvorlig situasjon skulle oppstå Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
13 Nåsituasjon: - Gjennomgående tjenester Tjenestegruppe Forbedringspotensial Beskrivelse av nåsituasjonen Høy Lav IT-rådgivning og IT-arkitektur Både virksomheten og IT etterlyser gode samhandlingsarenaer for å kommunisere og følge opp behov og krav knyttet til IT IT er ikke tidlig nok involvert i prosjekter noe som kan føre Behov for å styrke IT sin rolle innen arkitektur; sikkerhet, samhandling og integrasjoner : har et stort behov for opplæring og kommunikasjon rundt hva som tilbys fra IT og hvordan disse tjenestene kan benyttes effektivt Behov for å identifisere og forankre tjenesteeiere/-ansvarlige som eiere av funksjonaliteten ved IT-tjenester Sikkerhet HiOA kan ved en helhetlig, balansert tilnærming til sikkerhet sørge for at man har riktig sikkerhetsnivå for tjenester og informasjon Dette innebærer at sikkerhetsdokumentasjon (krav og etterlevelse) blir opprettet og forvaltet En overordnet informasjonsarkitektur med entydig eierskap til data vil understøtte dette arbeidet og bidra til økt trygghet rundt tilgangstyring og kategorisering av informasjon, Nåsituasjonen gir et bilde av hvor godt dagens IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger.
14 Innholdsfortegnelse 1. Nåsituasjon 2. Målbilde 3. Veikart
15 IT-rådgiving og IT-arkitektur Overordnet målbilde Utdanning Forskning og utviklingsarbeid Samfunnsrettet virksomhet og formidling Menneskelige og økonomiske ressurser Student- og studieadministrasjon Forskningsverktøy Publisering (intranett/ internett) Økonomistyring Teknologistøttet læring Søknadsstøtte Sosiale medier Personaladministra sjon og -ledelse Lab og Arbeidsstasjoner Publiseringsverktøy Samfunnskontakt Rapportering og virksomhetsstyring Læringsanalyse Forskning prosjekt og porteføljestyring Grunntjenester Sikkerhet Behov: Digitalt kontor Mobil medarbeider Digital arbeidsgruppe Digital samhandling Læringssenter og bibliotek Eiendomsforvaltning, -drift og -vedlikehold Digitalt arrangement Innkjøp og logistikk Fullt ut dekket Delvis dekket Lite dekket Tekniske tjenester AV og media Server Lagring og backup Plattform og integrasjoner Nettverk Fysisk Infrastruktur Systemdrift, overvåkning og analyser
16 Målbilde viser i hvor stor grad IKT støtter strategi 2020 Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Eksempeltjeneste Beskrivelse av krav for at målbildet skal være nådd Vurderingskriteria: Vurderingen av målbildet gir et bilde av hvor godt målet for IT-tilbud og bruksmønster vil understøtte morgendagens forventede behov gitt HIOAs strategiske målsetninger. Vurderingen av målbildet er basert på en kvalitativ analyse av subjektive brukerbehov identifisert gjennom en intervjurunde, gjennomgang av strategi og arkitekturprinsipper for offentlig sektor (DIFI). Vurderingen er samlet: Målbildevurdering: Vurderingen av målbildet er samlet for funksjonalitet, teknologi og virksomheten. For å oppnå målbildet må alle deler være på samme nivå. Beskrivelse av Funksjonalitet, teknologi og virksomheten: Dekker forhold som er relatert spesifikt til IT, funksjonalitet og teknologi Beskrivelse av : Dette vil kreve organisasjonsendringer som er utenfor IT sin kontroll For tekniske tjenester kreves det ikke endringer i virksomheten og dermed ikke synliggjort i målbildet
17 Målbilde - Utdanning Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Student- og studieadministrasjon Et brukervennlig system for studenter og lærere som ikke er vant til å benytte teknologiløsninger Learning Management System (LMS) tilfredsstiller sensorenes og læreres behov til å sette riktig vektet karakter Integrasjoner støtter god informasjonsflyt : En omforent praksis på bruk av LMS, SAS Teknologistøttet læring Funksjonalitet og teknologi : Et brukervennlig og intuitivt system som kan brukes av alle typer brukere Full støtte for digital innlevering, digital eksamen, digitale forelesninger Mulighet for å delta i undervisning uavhengig av lokasjon Tilgang på verktøy som benyttes i næringslivet Full støtte for tilrettelagt samhandling som støtter læring (se digital samhandling) Teknologistøtte i tråd med behov for ulike forelesningsformer (for eksempel «flipped classroom») Tilgang til ressurser som understøtter innovasjon Virksomhet: Bruk av LMS er forankret og besluttet En omforent praksis for publisering av informasjon som gjør at studenter lettere finner det de trenger. Dette er balansert med fakultetenes strategi for tilgjengeliggjøre læringsmateriale åpent Lab og arbeidsstasjoner Læringsanalyse Kapasitet tilpasset behov Drift og forvaltning av arbeidsstasjoner skjer i henhold til beste praksis Digitalt miljø for utprøving og testing er tilgjengelig for de læringsmiljøene som trenger dette Funksjonalitet og teknologi : Datainnsamling og analyse som understøtter beslutninger av utviklingen av pedagogiske verktøy og virkemidler
18 Målbilde Forskning og utviklingsarbeid Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Forskningsverktøy Enkel tilgang til en grunnpakke for forskningsverktøy Sikker lagring av data med mulighet for granulert tilgangsstyring Mulighet for å benytte andre løsninger ved behov Virksomhet: Fagmiljøene får god støtte ved bruk av verktøy Søknadsstøtte Virksomhet: God støtte for forenkling av prosess grunnet standard malverk og gjenbruk God støtte i bruk av arkivsystemet for oppslag av tidligere leverte søknader Publiseringsverktøy IT tilbyr open access som en profesjonelt driftet tjeneste Full støtte for vedlegg av datagrunnlag ved publisering av artikler Publiseringsverktøy tilordner publisering til riktig forskningsinstitusjon Tilgangsstyrt publisering av forskningsdata Forskning prosjekt- og porteføljestyring Full oversikt over forskningsporteføljen God støtte for økonomistyring av det enkelte forskningsprosjektet
19 Målbilde - Samfunnsrettet virksomhet og formidling Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Publisering (Internett / Intranett) Informasjon er lett tilgjengelig og søkbart for både brukere og eksterne interessenter God søkefunksjonalitet ved bruk av metatagging av informasjon Virksomhet: En klar strategi forankret i toppledelsen på bruk av LMS versus egne publikasjonsverktøy for publisering til studenter En klar policy på hvilken informasjon som kan tilgjengeliggjøres hvor, samt tilstrekkelig fleksibilitet av publisering på internett av egenutviklet innhold Sosiale medier : HiOA informerer og møter studenter ved de mediene som benyttes av studenter HiOA markedsfører både undervisning og forskning via sosiale medier Samfunnskontakt Tilrettelagt teknologi for å bedre samfunnskontakten i form av merkevarebygging og styrkning av forhold med strategiske samarbeidspartnere i næringslivet Anskaffet og installert infoscreens med tilhørende administrasjonsverktøy
20 Målbilde - Menneskelige og økonomiske ressurser Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Økonomistyring Personaladministrasjon og -ledelse Rapportering og virksomhetsstyring Informasjonsarkitektur og felles stamdata sikrer god datakvalitet på tvers av tjenester God integrasjon med prosjekt og porteføljestyringsverktøy Automatiske og brukervennlige rapporter Informasjonsarkitektur og felles stamdata sikrer god datakvalitet på tvers av tjenester Produsert og tilgjengelig e-læring på utvalgte tjenester Virksomhet: En besluttet og kommunisert ansvarsavklaring på opplæringsansvar pr. tjeneste Et velfungerende opplæringsprogram for digitale verktøy (spesielt for nytilsatte) Forankrede prosedyrer/prosesser ved nytilsetting, permisjon og avslutning av arbeidsforholdet som sikrer riktig stamdata Automatisert alle rapporter hvor dette er vurdert verdiskapende Tilgjengeliggjøring av rapporter og grunnlagsdata for de personer / roller som benytter rapportene og andre interessenter Rapporter er intuitive og strukturen samsvarer med brukernes virkelighetsbilde Utviklet tjeneste for datavarehus som samler all historiske data benyttet i rapportering God verktøystøtte for publisering av rapporter og besluttede tiltak : Transparens av rapporter som er basert på tilbakemelding / svar fra spørreundersøkelse fra studenter / tilsatte med besluttede tiltak
21 Målbilde - Grunntjenester Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Opprettet en godkjent produktliste (GPL) med et kontrollert mangfold som er basert på behovene til brukerne Digitalt kontor : Enhetlig leverandørhåndtering på virksomhetsnivå, avtaleinngåelser og innkjøp av utstyr for å sikre stordriftsfordeler ved innkjøp og hensiktsmessig utskiftingstakt på utstyr Mobil medarbeider Godt utviklet grunntjeneste som støtter mobilt arbeid utenfor HiOA Opprettet en GPL med et kontrollert mangfold som er basert på behovene til brukerne Tilstrekkelig nettilgang skalert etter behov, på alle lokasjoner : Sentralisert leverandørhåndtering, avtaleinngåelser og innkjøp av utstyr for å sikre stordriftsfordeler ved innkjøp og hensiktsmessig utskiftingstakt på utstyr Digital arbeidsgruppe Ingen behov eller mangler avdekket i intervjuene Digital samhandling HiOA tilbyr integrerte samhandlingstjenester som er tilgjengelig uavhengig av lokasjon på et kontrollert mangfold av enheter (inkludert enheter som ikke er administrert av HIOA) Samhandlingstjenester tilbyr et bredt spekter av tjenester som for eksempel: Informasjonsdeling (Samarbeid og deling), Lynmeldinger (og presence), Diskusjonsfora, Videokonferanse, Skjermdeling Digital samhandling støttes på tvers av brukergrupper og med eksterne brukere
22 Målbilde Grunntjenester Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Læringssenter og bibliotek Tjenestetilbud med fleksibilitet på teknologivalg av referanseverktøy : Brukervennlig og treffsikker søkefunksjonalitet i databaser på norske og utenlandske artikler, bøker og andre publikasjoner Digitalt arrangement Innkjøp og logistikk Fullverdig tjeneste innen digital eksamen som dekker funksjonalitetskrav fra alle fakulteter og studieretninger Funksjonalitet for påmelding og betaling ved gjennomføring av kurs og konferanser : Tydelige premisser og retningslinjer for gjennomføring av digital eksamen Strømlinjeformet bestillingsprosess med full teknologistøtte : Tydelige premisser og retningslinjer for bestilling og godkjenning Eiendomsforvaltning, -drift og -vedlikehold Integrasjoner i henhold til integrasjonsstandard og i tråd med arkitekturprinsipper : Alle grensesnitt mellom IT og eiendom er besluttet og godkjent, f.eks. alarmer, sensorer, strøm, kjøling, kabling, adgangskontroll
23 Målbilde Tekniske tjenester Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet AV og media AV og media utstyr klargjort for bruk i samhandlingstjenestene (se Digital samhandling) : Brukerne har en klar formening om hvem som leverer tjenesten Server : Alle servere som kjører på HiOAs infrastruktur er underlagt IT Plattform og integrasjoner Utviklet og forankret integrasjonsarkitektur som sikrer smidighet og skalerbarhet med støtte for sanntidskommunikasjon mellom systemer Alle integrasjoner er i henhold til etablert integrasjonsarkitektur Lagring og backup Etablert tjeneste for sikker lagring av forskningsdata Backup og restore er i henhold til etablert beredskap og kontinuitetsplan : Etablerte rutiner for avhending og sletting av data og brukere
24 Målbilde Tekniske tjenester Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet Nettverk Tilstrekkelig WIFI dekning og båndbredde Nettverket er skalert i forhold til nye behov for teknologistøttet læring, samhandling og evnt. annen faglig aktivitet Fysisk infrastruktur Fysisk infrastruktur er i henhold til Uninett Fagspesifikasjoner (UFS) og andre gjeldende standarder Systemdrift, overvåkning og analyser Etablerte og innøvde prosedyrer for katastrofegjenoppretning med tilrettelagte backupsystemer basert på hvor virksomhetskritiske systemene er Overvåkningssystem som overvåker tilgjengelighet av tjenester fra et brukerperspektiv Trend analyser for proaktiv drift utføres kontinuerlig Opprettede rutiner for kompetanseoverføring og ressursstyring som sikrer tilstrekkelig kapasitet Innførte prosesser for vedlikehold av dokumentasjon på informasjon (sikkerhet og masterdata) og integrasjoner
25 Målbilde Gjennomgående tjenester Tjenestegruppe Målbilde Beskrivelse av målbildet IT-rådgivning og IT-arkitektur Etablert arkitekturfunksjon med ressurser som innehar kompetanse innen arkitekturområdene: sikkerhet, informasjon, samhandling og integrasjoner Arkitekturfunksjon som sikrer gjenbruk av byggeklosser (funksjonalitet) på tvers av bruksområder IT oppfattes som en strategisk partner innen teknologi : Etablert rammeverk for prosjekt og porteføljestyring i HiOA som sikrer deltakelse av IT i alle teknologirelevante prosjekter IT blir benyttet som en sparringspartner ved vurdering av teknologi og som en integrasjonsrådgiver Etablert funksjon for virksomhetsarkitektur Sikkerhet Balansert tilnærming til risiko Full sikkerhetsdokumentasjon på alle systemer Etablert informasjon- og sikkerhetsarkitektur Oversikt over sikkerhetsrisikoer i systemer som benyttes av HiOA
26 Innholdsfortegnelse 1. Nåsituasjon 2. Målbilde 3. Veikart
27 For å nå målbildet er det viktig å fokusere på de tiltakene som er identifisert Nåsituasjon Veikart Målbilde Hovedtiltak frem mot målbildene for 2014 og 2016 Målbilde for Q42014 IT som en profesjonell samarbeidspartner Prosjektnavn Etablere arkitekturfunksjon Profesjonalisere IT-prosjektmodell Styringsmodell og samarbeidsarenaer Roller og ansvar Beskrivelse Etablere en funksjon som sikrer maksimering av verdi på tvers av HiOA Sikre tidlig deltakelse av IT-personell i relevante prosjekter Sikre periodisk dialog om utvikling i virksomhetsbehov Definere ansvarsområder med grensesnitt mot IT Prosjektnavn LMS og publisering av læringsinformasjon Prosjekt- og porteføljestyring for forskning Rapportering og virksomhetsstyring Digital samhandling Digital eksamen Overordnet arkitekturdokumentasjon Målbilde for Q42016 IT som en profesjonell leverandør av forsknings- og utdanningstjenester Beskrivelse Sikre riktig bruk av implementerte IT-verktøy i HiOA Etablering av ny tjeneste som muliggjør styring av forskningsinitiativ Bistå virksomheten i forbedring av virksomhetsstyring Sikre kvalitet i bredden på tjenestetilbudet innen digital samhandling Ny tjeneste som muliggjør en mer effektivt gjennomføring av eksamen
28 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Forskning og arbeidsutvikling Utdanning Kostnad Veikartet viser tiltakene som må gjennomføres for å realisere målbildet Lav Medium Høy Nytte Lav Medium Høy Målbilde for Q42014 IT som en profesjonell samarbeidspartner Menneskelige og økonomiske ressurser Grunntjenester Målbilde for Q42016 IT som en profesjonell leverandør av forsknings- og utdanningstjenester IT-rådgivning, IT-arkitektur og sikkerhet Strategi Tekniske tjenester ID 1 Forvaltning av lab og arbeidsstasjoner 2 Sikker tilgangsstyrt lagring av forskningsdata 3 Grunnpakke forskningsverktøy 4 Infoscreens 5 Opplæringsplan for bruk av IT 6 Enhetlig forvaltning og fornying av sluttbrukerutstyr 7 Etablere arkitekturfunksjon 8 Profesjonalisere IT-prosjektmodell 9 Brukerstøtte 10 Styringsmodell og samarbeidsarenaer 11 Roller og ansvar 12 Miljø for utprøving og testing 13 LMS og publisering av læringsinformasjon 14 Prosjekt- og porteføljestyring for forskning 15 Rapportering og virksomhetsstyring 16 Nettilgang og nettverk 17 Gjennomgående informasjonssikkerhet 18 Informasjonsarkitektur og forvaltning 19 Læringsanalyse 20 Publisering av forskning og data 21 Digital samhandling 22 Effektivisering av prosessene for bestilling og innkjøp 23 Digital eksamen 24 Kravsetting av eksterne leverandører 25 Søknadsstøtte 26 Mulighetsstudie samfunnskontakt 27 Bookingsystem 28 Dokumentasjon og kompetanseoverføring 29 Tjenesteovervåking og proaktiv drift 30 Integrasjonsarkitektur 31 Backup 32 Konsolidering 33 Telefoni
29 Beskrivelse av tiltak - Utdanning Prosjekt Forvaltning av lab og arbeidsstasjoner Beskrivelse Analysere bruken av stasjonær pc til pedagogiske formål, og sikre riktig dimensjonering av kapasitet. Samt utføre forbedringstiltak basert på konklusjonen av analysen. Læringsanalyse Etablering av et eierskap til tjenesten Læringsanalyse, samt utarbeidelse av funksjonalitetskrav for potensielle verktøy som understøtter tjenesten. LMS og publisering av læringsinformasjon Gjennomføring av opplæring i bruk av LMS, samt etablere omforent tilnærming for tilgjengeliggjøring av læringsinformasjon for studenter og eksterne. Forankring av valgt system for LMS som kommunikasjonsplattformen med studenter. Miljø for utprøving og testing Etablere en tjeneste til fakultetene som tilgjengeliggjør et lukket og sikkert miljø for studenter som kan benyttes til utprøving og testing.
30 Beskrivelse av tiltak Forskning og utviklingsarbeid Prosjekt Grunnpakke forskningsverktøy Beskrivelse Etablering av en grunnpakke av forskningsverktøy som dekker et minimumsbehov av funksjonalitet som er nyttig i forskningsøyemed og som blant annet støtter både kvantitativ og kvalitativ analyse. Forskningsmiljøene ved høgskolen skal oppleve å få tilgang til tjenester og verktøy som understøtter de målene forskningen har og hvor tjenesten er av god kvalitet. Prosjekt- og porteføljestyring for forskning Prosjekt og porteføljestyringsverktøy med integrasjon til økonomi som sikrer totaloversikt over forskningsprosjekter og deres økonomi. Publisering av forskning og data Kartlegge funksjonalitetskrav knyttet til en fullverdig publiseringsløsninger der også data publiseres med mulighet for tilgangsstyring. Vurdere å anskaffe et publiseringsverktøy i tråd med de funksjonalitetskrav som kreves av tjenesteeier. F.eks. mulighet for publisering til x-antall journaler/databaser samtidig. Sikker tilgangsstyrt lagring av forskningsdata Den tekniske siden av tjenesten er snart tilgjengelig igjennom UiO. Opplæring av brukerstøtte og informasjon til / opplæring av HiOA-tilsatte kan være nødvendig. Søknadsstøtte Kartlegging av funksjonalitetskrav. Gjennomføre nødvendig opplæring i bruk av arkivsystemet, samt fokus på bruk av metadata for raskere og mer effektivt søk. Ved manglende funksjonalitet kan det vurderes nyanskaffelse eller videreutvikling av dagens løsning.
31 Beskrivelse av tiltak Samfunnsrettet virksomhet og formidling Prosjekt Infoscreens Beskrivelse Kartlegge funksjonalitetskrav for infoscreens, samt eventuelt innkjøp og oppsett av nødvendig verktøy for administrasjon av disse. Sikre opplæring av brukere og brukerstøtte. Mulighetsstudie samfunnskontakt Identifisere behov og kartlegge muligheter for forbedret samfunnskontakt ved hjelp av teknologi.
32 Beskrivelse av tiltak - Menneskelige og økonomiske ressurser Prosjekt Rapportering og virksomhetsstyring Beskrivelse Kartlegging av behov. Anskaffelse og konfigurering av et virksomhetsstyrings- og rapporteringsverktøy som produserer gode og brukervennlige rapporter, samt publisering/tilgjengeliggjøring av disse. Gjennomgang av nødvendige rapporter og tilrettelegging av automatisering hvor dette er verdiskapende. Etablering av et datavarehus. Opplæringsplan for bruk av IT Etablering av et opplæringsregime med nødvendige avklaringer rundt eierskap, verktøy, frekvens, innhold, format.
33 Beskrivelse av tiltak Grunntjenester Prosjekt Enhetlig forvaltning sluttbrukerutstyr Beskrivelse Beslutte og opprette et kontrollert mangfold av utstyr, som balanserer kostnadseffektivitet (drift og pris) og uttrykt behov fra brukerne (kundene). Etablere en enhetlig praksis for jevnlig utskiftning av utstyr som bakes inn i tjenesteprisen for Digitalt kontor/mobil medarbeider Nettilgang og nettverk Sikre tilstrekkelig trådløs dekning og båndbredde på HiOA-lokasjoner og kapasitet på IP-adresser, samt annen nettilgang ved eksterne lokasjoner. Oppgradering av kablet nettverk til 1Gb/s hvor dette er hensiktsmessig. Bookingsystem Kartlegging av funksjonalitetskrav med tanke på booking og betaling ved gjennomføring av kurs og konferanser Digital eksamen Etablere tydelige retningslinjer og premisser for gjennomføring av digital eksamen. Behovsvurdering av funksjonalitetskrav for gjennomføring av digital eksamen og digital innlevering. Anskaffelse av eventuell nødvendig teknologi, oppsett, opplæring og innføring av tjenesten digital eksamen.
34 Beskrivelse av tiltak Grunntjenester Prosjekt Eff. av bestillings- og innkjøpsprosessen Beskrivelse Profesjonalisering av bestillings- og innkjøpsprosessene. Blant annet fokus på: Lisenshåndtering, Stordriftsfordeler ved innkjøp av større volum, Forbedre leveringstider ved effektivisering av prosessen og oppfølging av leverandør, systemstøtte for godkjenning av anskaffelser utenfor IT-anskaffelser Digital samhandling Behovsvurdering blant brukergruppene utdanning, forskning og administrasjon for utarbeidelse av funksjonalitetskrav til samhandlingsverktøy. Dette prosjektet må være tett tilknyttet ecampus i HiOA og hos Uninett. Funksjonalitetskrav fra virksomheten inkluderer blant annet: Skal fungere mellom følgende roller: lærere, studenter, lærere og studenter, forskere, forskere og internasjonale forskere og blant tilsatte. Følgende teknologier: Streaming av forelesninger, digitale forelesninger, deling av informasjon, lynmeldinger, presence (tilstedeværelse), deling av skjerm. Etablering av arkitektur for samhandling som sikrer gjenbruk av byggeklosser på tvers av brukergruppene.
35 Beskrivelse av tiltak Tekniske tjenester Prosjekt Dokumentasjon og kompetanseoverføring Beskrivelse Etablering av prosesser og prosedyrer for etablering og forvaltning av driftsdokumentasjon. Etablere regime for kompetanseoverføring som sikrer robusthet og kapasitet ved ferie og sykdom. Produsere dokumentasjon for de viktigste systemene og integrasjonene. Etablere og øve på prosedyrer for gjenopprettning ved katastrofer. Tjenesteovervåking og proaktiv drift Kartlegging av funksjonalitetskrav og behov med tanke på overvåkning av tjenester. Analysere innsamlet data og benytte denne til proaktiv drift og trendanalyser Anskaffelse og konfigurering av overvåkningsverktøy. Integrasjonsarkitektur Arkitekturprosjekt for å lage en enhetlig integrasjonsstandard som er tilrettelagt for fremtiden Integrere systemer og utstyr som mangler integrasjon, blant annet: Data fra FDV, Fagssystemintegrasjoner Opprette konverteringsplan for de integrasjonene som ikke er i henhold til etablert standard. Backup Sikre at backupsystem og rutiner er i henhold til avklart behov. Konsolidering Fullføre konsolideringen av HiO- og HiAK-systemer. Telefoni Sikre en telefoniløsning som er moderne og hvor integrasjoner til samhandlingsplattformen gjøres sømløst.
36 Beskrivelse av tiltak Gjennomgående tjenester Prosjekt Roller og ansvar Brukerstøtte Beskrivelse Ansvarsavklaringer av blant annet: Sensorer og alarmer Open Journal (Open Access) Frittstående webserver (F.eks. fakultet) Systemeier, tjenesteeier Gjennomgang av dagens tilgjengelige kompetanse og åpningstider hos brukerstøtte og sikre at disse er i tråd med forventningene/behovet til virksomheten. Etablere ett samlet kontaktpunkt for alle henvendelser vedrørende teknologiutfordringer. Etablere arkitekturfunksjon Etablere en arkitekturfunksjon med kompetanse innen: Informasjonsarkitektur Sikkerhetsarkitektur Integrasjonsarkitektur Samhandlingsarkitektur Informasjonsarkitektur og -forvaltning Kartlegge og etablere informasjonsarkitektur. Etablere eierskap til de sentrale stamdataobjektene, herunder en omforent organisasjonsstruktur. Styringsmodell og samarbeidsarenaer Sikre en styringsmodell som legger til rette for at IKT får kommunisert behov tidsnok til å bistå og sikre at utvikling og anskaffelser er i tråd med etablert arkitektur. Opprette samarbeidsarenaer med de viktigste brukergruppene for å sikre god kommunikasjon rundt behov knyttet til sentrale tjenester. Samt etablere og forankre en tjenestemodell og -katalog.
37 Beskrivelse av tiltak Gjennomgående tjenester Prosjekt Kravsetting av eksterne leverandører Beskrivelse Etablere ansvar for å kommunisere brukerbehov og ønsket utvikling til leverandør(er), f.eks på systemer som: BIBSYS Cristin Fronter Webcruiter FS UniUntis Profesjonalisere itprosjektmodell Etablert rammeverk for prosjekt og porteføljestyring i HiOA som sikrer deltakelse av IT i alle teknologirelevante prosjekter. Sikre god gevinstrealisering ved alle IT-prosjekter, spesielt ved introduksjon av nye brukernære tjenester. Gjennomgående informasjonssikkerhet Etablering av sikkerhetspolicy og -prinsipper, som er basert på en balansert tilnærming til risiko, samt etablering av informasjonssikkerhetsarkitektur Produsere full sikkerhetsdokumentasjon på alle systemer med oversikt over sikkerhetsrisikoer i systemer som benyttes av HiOA. Utbedre evntuelle avvik mellom etablerte sikkerhetsprinsipper og dokumentert sikkerhet.
38 Tiltakene understøtter Strategi 2020 ID 1 Forvaltning av lab og arbeidsstasjoner 2 Sikker tilgangsstyrt lagring av forskningsdata 3 Grunnpakke forskningsverktøy 4 Infoscreens 5 Opplæringsplan for bruk av IT 6 Enhetlig forvaltning og fornying av sluttbrukerutstyr 7 Etablere arkitekturfunksjon 8 Profesjonalisere IT-prosjektmodell 9 Brukerstøtte 10 Styringsmodell og samarbeidsarenaer 11 Roller og ansvar 12 Miljø for utprøving og testing 13 LMS og publisering av læringsinformasjon 14 Prosjekt- og porteføljestyring for forskning 15 Rapportering og virksomhetsstyring 16 Nettilgang og nettverk 17 Gjennomgående informasjonssikkerhet 18 Informasjonsarkitektur og forvaltning 19 Læringsanalyse 20 Publisering av forskning og data 21 Digital samhandling 22 Effektivisering av prosessene for bestilling og innkjøp 23 Digital eksamen 24 Kravsetting av eksterne leverandører 25 Søknadsstøtte 26 Mulighetsstudie samfunnskontakt 27 Bookingsystem 28 Dokumentasjon og kompetanseoverføring 29 Tjenesteovervåking og proaktiv drift 30 Integrasjonsarkitektur 31 Backup 32 Konsolidering 33 Telefoni Utdanning Forskning og utviklingsarbeid Samfunnsrettet virksomhet og formidling Menneskelige og økonomiske ressurser Presentasjonens tittel
Overordnet arkitekturdokumentasjon
Overordnet arkitekturdokumentasjon 04.02.2014 Dokumentene inneholder følgende informasjon Dokumentoversikt Overordnet arkitekturdokumentasjon (presenteres i dag) Overordnet visualisering av nåsituasjon,
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2-2019 08.02.2019 Agenda for fagutvalgsmøte 2-2019 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av referat fra møtet 07.01.2019(ref. e-post) 3.
DetaljerAgenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid
Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur
DetaljerDigitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.
Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerDirektoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Målbilder Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerEtter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).
MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerStatus arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
DetaljerArkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0
Arkitekturprinsipper for Versjon 1.0 Innhold Dokumentinformasjon... 3 Dokumentversjonshistorikk... 3 Kontaktperson vedr. bruk av prinsippene... 3 Innledning... 4 Formål og overordnet beskrivelse... 4 Nasjonale
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerDigitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet
Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,
DetaljerOFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien
Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerUA Tjenestebeskrivelse Nett
UA Tjenestebeskrivelse Nett 0. Innhold 0. Innhold 1. Om dokumentet 2. Om 3. Innhold i tjenesten 4. Begrensninger i tjenesten 5. Kundens forpliktelser/ansvar 6. Mål for tjenestenivå 7. Prising
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerStrategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode
Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig
DetaljerD IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET
2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter
DetaljerForstudie digitalisering nye Moss kommune
Forstudie digitalisering nye Moss kommune Møte i Moss 2. februar 2018 Fra Technet Consulting: Ernst Magne Carlsen Åse Irene Furuheim 07.02.2018 technetconsulting.no 1 IT brukeren og innbyggeren i fokus
DetaljerVedlegg 2-Styresak Målbildet og strategikart v.10 Helse Nord IKT HF
Vedlegg 2-Styresak 019-2018 Målbildet og strategikart v.10 Helse Nord IKT HF Målbildet 2023 Leveranser og brukere Ressurser/ rammebet. Vi leverer fleksibel og stabil IKT på moderne og standardiserte plattformer
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerStrategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)
Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle
DetaljerProsjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013
Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo 2010-2013 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 UiOs strategi 2020 UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som
DetaljerStrategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
DetaljerSak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018
Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:
DetaljerSAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020
SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring
DetaljerBOTT økonomi og HR. Nettverk for administrative ledere 31. mai 2017
BOTT økonomi og HR Nettverk for administrative ledere 31. mai 2017 BOTT økonomi og HR-programmet Universitetene Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) Universitetenes kontrakter knyttet til økonomisystemene,
DetaljerVelkommen v/tina Lingjærde
FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerForslag til prosjekter - Fornyelsen av studieadministrasjonen
Forslag til prosjekter - Fornyelsen av studieadministrasjonen HiOA Personlig og konfidensielt Innhold Kapittel Tittel Side 1 Tjenester i studieadministrasjonen 1 2 Internasjonalisering 2 3 Informasjon,
DetaljerForslag til prosjekter Fornyelsen av studieadministrasjonen. Arbeidsgruppens tiltak strukturert i prosjekter
Forslag til prosjekter Fornyelsen av studieadministrasjonen Arbeidsgruppens tiltak strukturert i prosjekter Forslag til prosjekter 12.02.2014 Tjenester i studieadministrasjonen 1. Internasjonalisering
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerÅrsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer
Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I)! Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars! Forskningskvalitet! Utdanningskvalitet! Tverrfaglighet!
DetaljerDIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING
DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Fagutvalg for informasjonssikkerhet Møte 5 2019-05-15 Agenda SAK 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING: VEIEN VIDERE Handlingsplan
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerIntroduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen
Introduksjon Prosjekt Arbeidslivsportalen Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen Agenda Bakgrunn og praksishjul Idé til løsning Prioritet og eksisterende løsninger
DetaljerAllmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal
Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I) Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars Forskningskvalitet Utdanningskvalitet
DetaljerAnskaffelsesstrategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Anskaffelsesstrategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2018-2022 Universitetsstyret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vedtok den 1. februar 2018 anskaffelsesstrategien
DetaljerFremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19
Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Hva betyr det for UiB? Lett tilgjengelige tjenester for alle Aktiv utvikling og innovasjon av administrative
DetaljerStrategisk plan. Perioden
Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerFørstelinjeforum IKT 2015
Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr
DetaljerProgrammandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kontaktforum FS 09. april 2018 Roar Olsen Organisering Direktør Felles administrasjon (mai 2018) Prosjektorg 100 (feb mai) CERES BIBSYS Overført fra UNINETT Om oss
DetaljerS T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016
S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg
DetaljerBiblioteket som del av UiOs infrastruktur Forskning, utdanning og formidling
Biblioteket som del av UiOs infrastruktur Forskning, utdanning og formidling Et universitet på høyt internasjonalt nivå trenger et bibliotek som: Tilgang Anskaffer og gir tilgang til kunnskapskildene som
DetaljerTilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata
Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer
DetaljerBehandlet dato Behandlet av Utarbeidet av
Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...
DetaljerDatadeling og nasjonal arkitektur
Datadeling og nasjonal arkitektur _ Nils Mehus Seksjonssjef Nasjonal Arkitektur og informasjonsforvaltning 4. September 2019 Norge har en solid digital grunnmur Våre nasjonale fellesløsninger og felleskomponenter
DetaljerFS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.
Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål
DetaljerNy organisering av Unit fra
Ny organisering av Unit fra 1.1.2019 Fra Units vedtekter - 1 Formål Virksomheten har ansvaret for nasjonal samordning og har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Virksomheten har myndighet
DetaljerLagring, deling og tilgjengelighet Har vi en nasjonal strategi? Tord Tjeldnes IT-direktør UiA
Lagring, deling og tilgjengelighet Har vi en nasjonal strategi? Tord Tjeldnes IT-direktør UiA Skal vi ha en nasjonal strategi? Målbilde infrastruktur Data lagres én gang og tilgjengeliggjøres fra én
DetaljerFelles. Telefonistrategi
Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerFremtidens digitale universitet. Strategi for digital transformasjon
Fremtidens digitale universitet Strategi for digital transformasjon Ny viten ny praksis i en digital tidsalder Teknologi er en sterk driver for utviklingen av samfunnet: av offentlig sektor, norsk næringsliv
DetaljerVi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning
Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Styret tar saken til orientering. Styret Sykehuspartner HF 3. september 2019 SAK NR
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 3. september 2019 SAK NR 050-2019 PROSJEKT PRIVILEGERTE TILGANGER (PAM) - PROGRAM ISOP Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering.
DetaljerStruktur og arkitektur
Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel
DetaljerFlytting av digital infrastruktur. Harald Hjelde
Flytting av digital infrastruktur Harald Hjelde Veksten kommer fra røttene Smart cities Innbygger-dialog Velferds- og omsorgsteknologi Digital skolehverdag Økonomi Gevinstrealisering Intern effektivisering
DetaljerFlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016
FlexDLM USITs ledelse 13. desember 2016 Mål med FlexEx Fleksibilitet i vurderingsformer Brukervennlig for studenter og ansatte Samme løsninger i undervisning som under eksamen Standardisere og effektivisere
DetaljerMandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor
Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og
DetaljerSystemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver
Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB
DetaljerDIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR
Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt
DetaljerSamarbeid om utvikling Integrasjonsarkitektur
Kunnskap for en bedre verden IT for et bedre universitet Samarbeid om utvikling Integrasjonsarkitektur SUHS-konferansen 2014 Carl-Fredrik Sørensen IDI, NTNU Agenda Integrasjonsarkitektur Tjenesteorientering
DetaljerNettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole
Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
DetaljerERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret
ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret Innhold Målsettingen med felles, integrert forvaltningssystem Hovedleveranser
DetaljerOFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien
OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:
SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerPrioriteringer for USIT i 2017
Rektoratmøte 9. februar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Ny arbeidsmåte for årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag
DetaljerStrategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING
Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan
DetaljerLedersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15
Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT
DetaljerØkonomiseminar Digitalisering
Økonomiseminar 2017 - Digitalisering Arne Lunde Oktober 2017 Agenda Automatisering og robotisering BOTT Departementets digitaliseringsgrep Digitaliseringsstrategien Etablering av tjenesteorgan og to kvalitetsorganer
DetaljerSTRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ
STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til
DetaljerFelles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no
Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging
DetaljerI takt mot samme mål. Samordning av arkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten. Hege Rob Moi, Nasjonal IKT HF KlinIKT,
I takt mot samme mål Samordning av arkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten Hege Rob Moi, Nasjonal IKT HF KlinIKT, 6.4.2017 Hvem er dere? Hvilke endringer har dere erfart? - Deltatt i prosjekter? -
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.
DetaljerElektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte
Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle Hans Christian Holte 01.06 2010 Oslo 1.6.2010 Direktoratet for forvaltning og IKT God IKT-utvikling Samordning Digitalt førstevalg Statlige departementer
DetaljerDigitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen
DetaljerHvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?
Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter
Detaljer