Saksnr.: /80. Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /80 Emnekode: BBY 5120 Saksbeh.: INRE Fana, gnr. 88, bnr. 1-4 med flere, Nøttveit boligområde, offentlig reguleringsplan. Planid Anbefalt lagt ut til offentlig ettersyn. Hva saken gjelder Planområdet ligger i Fana bydel mellom Apeltun boligområde og Smørås, og er på ca 330 daa. Planforslagets hovedgrep er tradisjonell småhus/ eneboligbebyggelse i nedre del, og sammenhengende grøntområder opp mot Smøråsfjellet. Hensynet til det vakre kulturlandskapet og til Nøttveit som innfallsport til turområder på Smøråsfjellet er søkt ivaretatt i arealdisponering, og balansert mot kommuneplanens målsetting om boligbebyggelse. Forvaltningsplan for Byfjellene sør- Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet, er tatt hensyn til i planen. Oversiktskart. Planområdet markert med rød farge.

2 Planforslaget Planforslaget viser 108 daa avsatt til byggeområde for bolig. Med foreslått tetthet kan det gi vel 115 nye boliger, i hovedsak som eneboligbebyggelse, med mulighet for sekundærleilighet. 145 daa er avsatt til grønnstruktur med turveger, turdrag og friområder. Det er foreslått etablert ny bussnuplass ved inngangen til det nye boligområdet. Turparkeringen til Smøråsfjellet er noe utvidet, og har plass til 40 p- plasser. For å oppnå tilstrekkelig vanntrykk til planlagt bebyggelse og mulighet til sanering av eldre vannforsyningsanlegg er det plassert et høydebasseng på Litlafjellet med tilkomst via en kombinert driftsveg/ turveg. Krav om rekkefølge knyttet til bygging av hovedvegsystem Hovedadkomst til området blir fra Apeltunvegen og videre via Smøråsvegen og Nøttveitvegen. Det er tidligere gjort vedtak om at utbyggingen av området ikke kan starte før nytt hovedkryss i Rådal og ny tilførselsveg til Apeltun mot Lagunen er bygget, og nødvendige tiltak på eksisterende Apeltunvegen er ferdigstilt. Det er i dag usikkert om forlenging av Apeltunvegen vil la seg realisere. Utbyggingen på Nøttveit innebærer en vesentlig lavere utnytting enn det som var forutsetningen for bystyrets vedtak. Fagetaten mener derfor at gjeldende rekkefølgekrav i realiteten innebærer et byggeforbud i hele området, og bør omformuleres slik at det relateres til en trafikksituasjon som skal ha en forsvarlig kapasitet og sikkerhet. Parallelt med reguleringsarbeidet skal kommunens seksjon for eiendomsutvikling og utbyggingsavtaler vurdere utbyggingsavtale for alle nye planområder med atkomst via Apeltunvegen. Utbyggingsavtalen skal sikre gjennomføring av tiltak for å oppnå tilfredsstillende trafikkavvikling og trafikksikkerhet i området. Anbefalt forslag fra fagetaten 1. I medhold av plan- og bygningslovens sendes følgende forslag til reguleringsplan på høring og legges ut til offentlig ettersyn: Fana, gnr 88 bnr 1-4 mfl, reguleringsplan for Nøttveit, planid vist på plankart, datert , med tilhørende bestemmelser, datert Bystyrets vedtak den i sak 37/09, pkt 2. og 3 om at Nøttveit ikke kan bygges ut før Apeltunvegens forlengelse og nytt Rådalskryss er på plass oppheves. De øvrige deler av rekkefølgekravet opprettholdes: Nødvendig opprusting av Apeltunvegen i samsvar med tiltaksbeskrivelsen nedenfor skal være gjennomført før utbygging starter opp på Smørås/Nøttveit: - Bygging av gang- og sykkelveg langs Iglevatn, på østsiden av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan - Opprusting av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan, på strekningen mellom kryss med Slåtthaugvegen og kryss med Hjortevegen - Ca 200 m nytt fortau/gang- og sykkelveg på østsiden av Apeltunvegen, til snarveg til Slåtthauganleggene, ved Posten - Utvidelse av eksisterende fortau i nordre del av Apeltunvegen - Nedsatt fartsgrense med fysisk fartsdemping i Apeltunvegen der dette mangler - Nødvendige støytiltak Side 2 av 29

3 3. Nøttveit kan ikke bygges ytterligere ut før det er dokumentert at Apeltunvegen og Hjortevegen/Sætervegen har en tilfredsstillende trafikksikkerhet og kapasitet. Eventuelle tiltak som må gjøres for å sikre dette skal være ferdigstilt før igangsettingstillatelse på Nøttveit gis. PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Ingunn Renolen prosjektleder Trykte vedlegg A. Plankart (nedfotografert til A3) dat/rev , dok nr 79 B. Reguleringsbestemmelser dat/rev , dok nr 78 C. Planbeskrivelse, datert , dok nr 82 D. Trafikkvurdering, datert februar 2011, dok nr 76, fil nr 7 i BKSAK/ fil nr 6 i Utrykte vedlegg E. Plankart, A0, dok nr 76, fil nr 9 i BKSAK/ fil nr 8 i F. ROS-analyse, dok nr 76, fil nr 6 i BKSAK/ fil nr 5 i G. Områdeanalyse, juni 2005, dok nr 76, fil nr 5 i BKSAK/ fil nr 4 i H. Plankart (dok nr 63) med tilhørende illustrasjonsplan (dok nr 64), bestemmelser (dok nr 62), planbeskrivelse med støysonekart (dok nr 65), alle datert i oktober 2008 I. Støyvurdering til reguleringsplanene Fv 181 Smøråsvegen, øvre del og Nøttveit, dok 81 Side 3 av 29

4 SAKSUTREDNING Innholdsfortegnelse Beliggenhet og eksisterende situasjon...6 Overordnete føringer, rammer for planarbeidet...6 Oppstart av planarbeidet...6 Kommuneplanens arealdel overordnede føringer...7 Gjeldende reguleringsplaner i området...7 Andre planer i området som ikke er godkjent eller juridisk bindende...7 Rekkefølgekrav til framtidig hovedvegsystem Apeltunvegens forlengelse mm....8 Planprosess...8 Oppstart planarbeid...9 Innkomne merknader til oppstartsmeldingen (se planbeskrivelsen, kap 6)...9 Medvirkning i planprosessen...9 Første forslag til plan med tett utbygging og streng grønnstruktur, oktober 2008 (gammelt lovverk)...9 Høringsforslag til forvaltningsplan for byfjellene sør; Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet (Byfjellsplanen sør)...10 Nytt forslag til plan med byfjellsområde og eneboligstruktur (gjeldende forslag, etter nytt lovverk)...12 Beskrivelse av planforslaget...13 Offentlige friområder...13 Byfjellsområder med tilhørende adkomst og parkering...14 Naturområder og naturmiljø...14 Grønnstruktur...14 Gangvegstruktur (internt i boligområdene, eksternt mot øvrig vegnett, tilknytning til byfjellene og stisystem i byfjellene)...14 Hensynssoner; kulturminner, kulturmiljø og naturmiljø...15 Boligområder, framtidige...15 Boligområder, eksisterende...15 Vannforsyningsanlegg med adkomst...16 Kjøreveger, snuplass for buss...16 Faresone; høyspenttrasé...16 Krav til rekkefølge...16 Virkninger av planforslaget...17 Barn og unges interesser...17 Berørte grunneiere...17 Teknisk infrastruktur...18 Side 4 av 29

5 Sosial infrastruktur...18 Universell utforming...19 Støy...19 Risiko og sårbarhet (ROS)...20 Kulturminner...20 Visuelt landskap...21 Biologisk mangfold/ naturområder...21 Konsekvenser for byfjellsplanen sør...22 Fastsetting av byfjellsgrensen...22 Konsekvenser for friluftsinteressene...22 Forvaltning av byfjellene...22 Forslag til rekkefølgekrav for hovedvegsystemet/ tilførselsvegene...23 Beskrivelse av dagens trafikksystem...23 Tidligere vurderinger av trafikksituasjonen, trafikkanalyse Endrede forutsetninger...24 Ny trafikkvurdering, Hva sier vegnormalen?...26 Vurdering av rekkefølgebestemmelse for hovedvegsystem/ tilførselsveger og gjennomføring...27 Fagetatens samlede vurdering og konklusjon...29 Side 5 av 29

6 Beliggenhet og eksisterende situasjon Nøttveit grenser til Smøråsfjellet, med adkomst fra Skjoldskiftet på Nesttun via Apeltunvegen og Smøråsvegen. Fra sør kjører mange fra Fanavegen gjennom boligområdet på Skjold via Sætervegen og Hjortevegen til Apeltunvegen. Planområdet omfatter de fire hovedbrukene gnr 88, bnr 1, 2, 3 og 4 og seinere eiendommer skilt fra disse. Servicetilbud Nærmeste barneskole er Apeltun skole med en avstand på ca 1,4 km, og til Slåtthaug ungdomsskole er det ca 3 km. Nærmeste dagligvarebutikk ligger nederst i Smøråsvegen, og fra Nøttveit er det også forholdsvis kort avstand både til Nesttun og Lagunen. Eksisterende bebyggelse i planområdet består i dag av tre gårdstun, noen spredte eneboliger, og ett mindre byggefelt. Det er ikke aktiv gårdsdrift i området. Området blir i dag betjent med buss linje 76 til snuplassen i Smøråsvegen like nord for plangrensen, med kvartersavganger om morgenen og halvtimesavganger stort sett resten av dagen. Det er lagt til rette for turparkering ved øvre del av Nøttveitvegen, og noe langs elven nede i dalen. Av fritidstilbud finnes skøytebanen og idrettsanlegget på Slåtthaug, og Nesttun idrettspark. Topografi og landskap Ved ankomst til området fra Smøråsvegen og gjennom den trange dalbunnen åpenbarer det vakre landskapsrommet rundt Nøttveittjørna seg. Området er i dag preget av jordbruk, med innmark og utmark, gårdsanlegg, sauer på beite, fine blomsterenger med variert flora, murer og styvetrær med mer. Kulturlandskapet som er preget av dyrking og beiting er i ferd med å endre seg noe ved gjengroing, men fremdeles er hovedinntrykket et åpent kulturlandskap mellom høydedrag og koller, og er en sjelden perle. Det er ikke lenger drift på noen av de 4 hovedbrukene, etter at driften på bnr 3 opphørte ved grunneiers død i januar Friluftsinteresser Nøttveit er hovedinnfallsporten til det attraktive turområdet på Smørås, og spesielt rundt Bjørnevatn. Smøråsfjellets Venner har tilrettelagt stier og rasteplasser for turgåere. Øverst i Nøttveitvegen er det anlagt turparkering med ca 35 plasser. Det er også noen parkeringsplasser nede langs elva. Lyshaugen og Kleiva har en fantastisk utsikt mot nord/nordvest. Som en naturlig følge av dette har de en svært eksponert beliggenhet med hensyn til fjernvirkning. Lyshaugen har et landskap som fremdeles bærer preg av beite- og innmark, selv om det ikke er landbruksdrift på området i dag. Kleiva består av lauvskog og vurderes å ha stor opplevelsesverdi med den gjennomgående stien som er en del av Kirkevegen. Overordnete føringer, rammer for planarbeidet Oppstart av planarbeidet Vedtak om oppstart v/ kommunaldirektøren Kunngjøring og varsling v/ Bergen tomteselskap AS Vedtak om utvidet planområde v/ kommunaldirektøren Kunngjøring og varsling om utvidet planområde v/ Bergen kommune Side 6 av 29

7 Hensikten med planarbeidet var å legge til rette for boligbygging innenfor område som var vist som framtidig boligområde i kommuneplanens arealdel. Bergen tomteselskap AS eier 2 store eiendommer i området. Planutvidelsen omfattet areal for etablering av nødvendig høydebasseng med tilkomstveg på Litlafjellet. Kommuneplanens arealdel overordnede føringer Kommuneplanens arealdel ( ) (KPA), vedtatt i Bergen bystyre , viser planområdet for Nøttveit i hovedsak som fremtidig boligområde. Deler av planområdet, Stølshaugen og deler av Lyshaugen, er vist som LNF-område. I planrapporten er Nøttveit antatt å ha et boligpotensial på 500 boliger. Gjeldende reguleringsplaner i området Smørås hageby/ Steintrælia, plan nr , tilgrensende regulert boligområde mot nordøst, er regulert i 1958 og inneholder eneboliger. Planen inkluderer tilkomstveg til nedre del av Kleiva innenfor Nøttveit-planen. Apeltun boligområde, plan nr , ble godkjent i 1999 er i stor grad ferdig utbygget og inneholder varierte boligtyper fra eneboliger til blokker. Gnr 88, bnr 1, Nøttveit, planid Reguleringsplanen ble godkjent og legger til rette for 22 eneboligtomter i Nøttveitlien, ferdig utbygd. Reguleringsplan for E39 Svegatjørn - Rådal, plan nr , ble vedtatt av Bergen bystyre Den legger til rette for ny veg mellom Svegatjørn i Os til Rådal i Bergen Reguleringsplan for E39/RV580 Rådal-Sørås, planid Planen legger til rette for hovedkryss mellom E39 fra Svegatjørn og Rv580 i Rådal. Planen ble godkjent Apeltunvegen og Apeltunvassdraget, plan nr Reguleringsplan for ny tilførselsveg til utbyggingsområdet ble godkjent Traseen går langs Osbanetraseen og i en kort tunnel frem til Lagunen. Andre planer i området som ikke er godkjent eller juridisk bindende Reguleringsplan for FV181 Smøråsvegen, øvre del plan nr , (snr ) har vært ute til offentlig ettersyn. Planforslaget skal legges frem til 2. gangs behandling og forventes godkjent i nær framtid. Planforslaget gjelder omlegging og utbedring av Smøråsvegen frem til bussløyfen ved krysset til Nøttveitvegen, og må komme før utbygging på Nøttveit. Tomtedelingsplan for Nøttveit Hageby D Delingsplanen dekker deler av planområdet og ble godkjent av Fana kommune 1962 slik det var vanlig på den tiden. Disse planene har ikke juridisk status og kan ikke lenger brukes som selvstendig hjemmelsgrunnlag i f.eks. fradelingssaker. Det er derfor ønske om at delingsplanen blir innarbeidet i reguleringsplanen. Det er betalt festeavgift for 25 tomter med grunnlag i denne planen i nær 40 år. Tomtene er ikke fradelt eller bygget ut på grunn av manglende vann- og avløp i området. Grunneier/ festere har hatt tro på at dette ville bli løst sammen med utbygging på Nøttveit. Side 7 av 29

8 Rekkefølgekrav til framtidig hovedvegsystem Apeltunvegens forlengelse mm. Apeltunvegens forlengelse, bksak nr Det var uenighet i området knyttet til godkjenning av reguleringsplanen for Apeltunvegens forlengelse. FAU ved Apeltun og Smørås skoler tok et innbyggerinitiativ der de ønsket utredet konsekvensene for nærmiljøet ved forlengelse av Apeltunvegen i samsvar med reguleringsplanen. Det ble derfor satt i gang et utredningsarbeid med sikte på fremlegging av en bred vurdering av tre alternativer for Apeltunvegens forlengelse. Vurderingen skulle inneholde troverdige kostnadsoverslag, finansieringsmuligheter, miljøpåvirkninger, trafikktall og tidsplaner. På bakgrunn av denne utredningen gjorde bystyret i møte , sak følgende vedtak: 1. Byrådet bes utarbeide vesentlig reguleringsendring for Apeltunvegens forlengelse med utgangspunkt i regulert vegløsning Lav linje. I dette arbeidet må det utredes mulige alternative tunnelføringer samt mulighet for å redusere nærføringen til Osbanen. 2. Tilførselsvegen skal være ferdig bygget og nødvendig opprusting av Apeltunvegen i samsvar med tiltaksbeskrivelsen nedenfor skal være gjennomført før utbyggingen starter opp på Smørås/Nøttveit: Bygging av gang- og sykkelveg langs Iglevatnet, på østsiden av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan Opprusting av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan, på strekningen mellom kryss med Slåtthaugvegen og kryss med Hjortevegen Ca. 200 m nytt fortau/gang- og sykkelveg på østsiden av Apeltunvegen, til snarveg til Slåtthauganleggene, ved Posten Utvidelse av eksisterende fortau i nordre del av Apeltunvegen Nedsatt fartsgrense med fysisk fartsdemping i Apeltunvegen der dette mangler Nødvendige støytiltak 3. Hovedvegkrysset i Rådal skal være ferdig bygget før utbyggingen starter opp på Smørås/Nøttveit 4. I det videre arbeidet med tilførselsvegen er det et viktig mål å øke kollektivandelen for reiser til og fra Apeltun / Nøttveit / Smørås. Som en strategi for å nå dette målet må det vurderes tiltak som gir kollektivtrafikken fordeler foran annen trafikk. 5. Arbeidet med å fremskaffe en finansieringsløsning for den nye tilførselsvegen må prioriteres Oppsummert medfører det at utbygging på Nøttveit ikke kan tillates før: - Apeltunvegens forlengelse (lav linje) er bygd - Ny E39, Rådalskrysset må være ferdig utbygget - Diverse utbedringstiltak langs Apeltunvegen må være gjennomført. Bergen tomteselskap AS har uttalt at de kan bidra med inntil 20 mill kr for finansiering av Apeltunvegens forlengelse. Dette forutsetter at kommuneplanens utbyggingspotensial blir utnyttet på Nøttveit, noe som også ligger til grunn for rekkefølgekravet. Planprosess Planprosessen har vært lang og omfattende. Det har vært utarbeidet 2 ulike forslag til reguleringsplan etter at forslag til forvaltningsplanen for byfjellene sør ble utarbeidet og gav grunnlag for en annen vektlegging av naturkvalitetene i planområdet. Dette medførte en endring i målsettingen for planarbeidet underveis, som gjorde det første planforslaget uaktuelt. Side 8 av 29

9 Oppstart planarbeid Bergen tomteselskap AS foretok varsling og kunngjøring av oppstart planarbeidet i samsvar med plan og bygningsloven (1985, dvs gammelt lovverk) og kommunaldirektørens vedtak den Det ble mottatt merknader fra 8 høringsinstanser og 11 private grunneiere. Det viste seg å være behov for å etablere et høydebasseng for å sikre vannforsyningen i hele området, og det ble besluttet å legge til rette for dette som en del av planarbeidet. Det utvidete planområdet omfattet veg og areal til høydebasseng på Litlafjellet, samt ubebygde tomter som kan kobles til planlagt ny infrastruktur i reguleringsplanen. Det kom inn merknader fra 4 offentlige høringsinstanser og 2 private til denne oppstartsmeldingen som ble kunngjort Innkomne merknader til oppstartsmeldingen (se planbeskrivelsen, kap 6) De offentlige høringsinstansene har i sine merknader spesielt påpekt behovet for vegforbedringstiltak og hensynet til turområdet på Smøråsfjellet, både visuelt og funksjonelt. I tillegg er det fremmet en del generelle krav i forhold til barn og unges interesser, universell utforming, strømforsyning, vann- og avløpsnett med mer. Private grunneiere har i hovedsak gitt utrykk for ønske om at det legges til rette for boligbygging og fortetting på deres respektive eiendommer, og at eiendommer som tidligere ikke har vært byggbare på grunn av manglende eller utilstrekkelig vannforsyning eller vegtilkomst, vil kunne gjøres byggbare gjennom reguleringsplanarbeidet. Det vises til vedlagte oppsummering av alle merknadene med kommentarer til hver enkelt i planrapporten, kap 6. Medvirkning i planprosessen Det ble tidlig i planprosessen avholdt møter med flere grunneiere innenfor planområdet: - Nøttveitvegen 1-27 og gnr 88 bnr 12/139/140: ny adkomstveg og ubebygde tomter - gnr 88 bnr 1 Nøttveit gård: byggepotensial i lien ned mot tjernet - gnr 88 bnr 48 Nøttveit Hageby /Kleiva: gammel delingsplan - gnr 88 bnr 66 og 68, nordre del av Lyshaugen: ubebygde tomter Disse har gjennom møtene utdypet og bekreftet forventningene i merknadene til oppstartsmeldingen om at de ønsker at planen skal legge til rette for et utbyggingspotensial på disse tomtene. Det er også avholdt møter med Smøråsfjellets Venner vedrørende turparkering og arealbruk som berører dagens turområde opp mot Bjørnevatn, samt møter med kommunale etater under utarbeiding av program for parallelle oppdrag, og underveis i planprosessen for faglig rådgiving. BKK har gjort beregninger av strålingsnivå fra høyspentanlegg. Det har også vært møte og felles befaring med Fana historielag og byantikvaren for kartlegging og vurdering av Kirkevegen og Byvegen. Første forslag til plan med tett utbygging og streng grønnstruktur, oktober 2008 (gammelt lovverk) Som grunnlag for planarbeidet ble det søkt lagt stor vekt på landskapskarakter, fjernvirkning, tilgang på grøntområder og en sammenhengende grønnstruktur. Man ønsket å begrense områdene som skulle avsettes til utbygging slik at man kunne ivareta eksisterende kvaliteter i Side 9 av 29

10 landskapet som en positiv verdi med stor grad av tilgjengelighet for alle innenfor boligområdene. Byggeområdene ble derfor gitt en høy utnyttelse med konsentrert småhusbebyggelse og leilighetsbygg/blokker, men også noen eneboliger. Planområdet ble beregnet å ha et potensial på ca 550 nye boliger. I samarbeid med Husbanken ble tre ulike arkitektkontorer tidlig i planprosessen invitert til å komme med forslag og innspill til planen. To kontorer var også med på senere bearbeidelse, drøfting og illustrering. Målet var å gi rammebetingelser for god arkitektur i samspill med områdets spesielle karakter. Avgrensing av byggefelt, bebyggelsesstruktur, byggehøyder, bygningstyper og tilpasning til terreng ble grundig drøftet i forhold til hvilke eksisterende kvaliteter i kulturlandskapet som skal søkes ivaretatt. Utbygging på Lyshaugen og i Kleiva ble søkt gitt en visuell likevekt som knytter sammen bebyggelsen på begge sider av Nøttveitdalen, for å etablere en sterk grense mellom by og fjell. På bakgrunn av dette ble det i 2008 sendt inn et planforslag til kommunen med sikte på kommunal saksbehandling. Planforslaget var basert på bebyggelsesstrukturer og bygningstyper som i form og arealbruk tar utgangspunkt i landskapet både i fjern- og nærvirkning, og med vekt på sammenhengende grøntområder. Planforslaget viste en mulig bebyggelse som kunne gi ca 480 boliger. Dette planforslaget inkluderte opparbeiding av ny veg helt opp til P-plassen på Nøttveit og videre gjennom Lyshaugen og Kleiva som tilkomstveg til boligene her. Dette gjorde det mulig å imøtekomme de fleste av grunneiernes ønsker om å tilrettelegge for boligbygging på deres respektive eiendommer. Planforslaget viste ikke byfjellsgrensen eller forslag til fastsetting av denne. Ettersom planforslaget ble sendt inn for behandling i kommunen, er det et offentlig dokument som flere av grunneierne har hatt innsyn i og gjort seg kjent med. Uformelt har flere gitt sin tilslutning til dette forslaget overfor Bergen tomteselskap AS. Høringsforslag til forvaltningsplan for byfjellene sør; Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet (Byfjellsplanen sør) Arbeidet med forvaltningsplan for byfjellene sør - Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet (bksak nr ) startet opp i mai På bakgrunn av vedtak i byrådet (sak , ) ble forslag til forvaltningsplan lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Forslaget til forvaltningsplan inkluderer store deler av planområdet for Nøttveit i nordøst, der Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva blir beskrevet til å ha store verdier for friluftsinteressene. Ettersom Lyshaugen og Kleiva har ligget som framtidig boligområde i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanarbeidet var startet opp, valgte byrådet å legge en usikker byfjellsgrense med stiplet strek og markere Lyshaugen og Kleiva som vurderingsområde. Forvaltningsplanen synliggjorde verdier og interesser som knyttet seg til Nøttveitområdet. Vurderingsområdet på Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva ble beskrevet til å ha stor verdi for lek og opphold. Området har flere stier, utsiktspunkt, og er tilrettelagt med gapahuken Tomlebu. Kirkevegen og den gamle byvegen går gjennom området. Innenfor området er det registrert tre lokalt viktige naturområder; Nøttveittjørna, slåtteeng og parklandskap langs Kirkevegen. Side 10 av 29

11 Vurderingsområde byfjellsgrense 1 Temakart: Forslag til byfjellsgrense og vurderingsområde i forslag til forvaltningsplan for byfjellene sør Et utkast til reguleringsplan for Nøttveit med 480 boliger ble sendt inn til kommunen i mars Etter en dialog med fagetaten ble planforslaget revidert, og sendt inn for 1. gangs behandling Byrådsavdelingen ønsket å se disse to sakene i sammenheng, og etter en dialog mellom Bergen tomteselskap AS og Bergen kommune v/ byrådsavdelingen, Grønn etat og Etat for plan og geodata, ble det besluttet å utarbeide et nytt planforslag der Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva ble innlemmet i byfjellsplanen som del av byfjellene. Side 11 av 29

12 Nytt forslag til plan med byfjellsområde og eneboligstruktur (gjeldende forslag, etter nytt lovverk) Våren 2009 startet man arbeidet med å se på nye måter å organisere boligbyggingen på. Det ble klart at det var utelukket å tilrettelegge for boligbygging på Bergen tomteselskap AS sin eiendom på Lyshaugen og Kleiva. Dette fikk konsekvenser for muligheten til å etablere adkomstveg for andre fradelte, ubebygde tomter også. Dette gav igjen grunn til å vurdere plangrepet for hele planområdet på nytt. Nye vurderinger for Lyshaugen og Kleiva Man forutsatte at eksisterende grunneiere fremdeles ønsket sine eiendommer avsatt til boligbygging, og det ble vurdert ulike løsninger for om mulig å gjøre disse eiendommene byggbare, selv uten Bergen tomteselskap AS sitt prosjekt som drahjelp. Eksisterende veg til Nøttveit er for smal og bratt til å kunne fungere tilfredsstillende som boligadkomst, selv for et begrenset antall nye boliger. En utbedring og evt forlenging som kunne utløse eiendommene viste seg å medføre store terrenginngrep som ville forringe naturkvaliteten. En forlenging med vei over Lyshaugen mot Kleiva ville ført til en uheldig oppsplitting av det arealet som ønskes innlemmet i byfjellene. Det er sannsynlig at et slikt veganlegg ville bli kostbart sett i forhold til den begrensede boligutbyggingen den ville kunne utløse. I dette området er det derfor kun et mindre område på Lyshaugen og Kleiva som kan få tilfredsstillende adkomst gjennom Steintrævegen fra nord, slik at det kan åpnes for boligbygging. Dette er den nedre delen av bnr 48, som er omfattet av delingsplanen fra Fagetaten konstaterer med dette at det dessverre ikke lar seg gjøre å imøtekomme grunneiernes ønsker uten at det oppstår interessekonflikt med friluftsinteressene og byfjellene sør. Med unntak av bnr 48 er Lyshaugen og Kleiva lagt inn som friområde med hensynssone byfjell. Nye vurderinger for nedre delen av Nøttveit De totale premissene for hele planområdet ble nå så forandret at det var grunn til å se nærmere på boligtype og grad av utnytting på nytt, også på den nedre delen av Nøttveit, som omfatter bnr 3 og bnr 4. For Nedre Nøttveit, som da blir den delen av planområdet som fortsatt kan bygges ut, har man valgt et prinsipp med lav utnytting, som bedre samsvarer med den bebyggelsen som er der fra før, og skaper en mykere overgang fra boligområdene til byfjellene. Nytt forslag til områdereguleringsplan Det nye planforslaget, som nå blir fremmet for 1. gangs behandling og offentlig ettersyn, legger til rette for store friområder i tilknytning til byfjellene og et boligområde på nedre del av Nøttveit med en typisk eneboligstruktur med plass til ca 140 nye tomter totalt. Nøttveittjørna er ivaretatt som naturområde. Grunneierne i området er ikke gjort kjent med dette planforslaget. Fagetaten antar at de fortsatt ønsker boligbygging på sine respektive eiendommer. Dessverre er mange av disse eiendommene avhengig av ny adkomst over Lyshaugen, noe som vil være i konflikt med byfjellsintensjonen. Det lar seg derfor ikke gjøre å imøtekomme grunneierne like godt som planforslaget fra 2008 (se Virkninger av planforslaget/grunneiere s. 16 for nærmere omtale av dette). Side 12 av 29

13 I 2009 ble det innført nye regler for plandelen i plan- og bygningsloven, og det nye planforslaget er tegnet opp etter de nye reglene. Dette innebærer at planen blir fremmet som en offentlig områdereguleringsplan, utarbeidet i samarbeid med Bergen tomteselskap AS. Beskrivelse av planforslaget Planområdet er delt i 2 landskapsmessige nivåer, og domineres av de 4 hovedbrukene med bnr 1 som er Nøttveit gård på Øvre Nøttveit, bnr 2 som omfatter Lyshaugen og Kleiva, bnr 3 som er søre delen av Nedre Nøttveit, og bnr 4 som er nordre delen av nedre Nøttveit. Bergen tomteselskap AS eier bnr 2 og 4, og har vært i forhandlinger med eiere av bnr 3 med sikte på et evt kjøp. Prinsipp for arealbruk 1 Temakart: Forslag til aralbruk - hovedprinsipper Offentlige friområder Store deler av planområdet er avsatt til offentlig friområde (Fri 2 og Fri3). Lyshaugen og Stølshaugen på bnr 2 er innenfor byfjellsgrensen og kan delvis opparbeides og tilrettelegges for friluftsaktiviteter, turveier og lek/ opphold. Universell utforming skal vektlegges der terreng og topografi ligger tilrette for det. Deler av bnr 1, 3 og 4 rundt Nøttveittjørna skal ha et naturpreg som innfallsport til byfjellene. Vårtmarksområdet rundt tjernet (Fri 5) er spesielt ivaretatt (se Naturområder og naturmiljø under). Eksisterende adkomstveg til Nøttveit gård blir inkludert i det offentlige friområdet for å sikre allmennhetens mulighet til å ferdes til fots på vegen som videreføres til Kirkevegen og Side 13 av 29

14 Militærvegen. Det er imidlertid presisert i bestemmelsene at de som bor langs vegen har rett til å vedlikeholde og opprettholde vegen som kjørbar adkomst til sine eiendommer. Friområdene Fri 1 og Fri 4 er større grøntområder som i tilknytningen til boligområdene kan brukes til lek og opphold. Det kan etableres ballslette og rasteplass på Fri4 ved bussnuplassen når arealet ikke er i bruk som midlertidig riggområde. Byfjellsområder med tilhørende adkomst og parkering Den øvre delen av planområdet, som omfatter Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva, er i planforslaget satt av til offentlig friområde med hensynssone for friluftsinteresser, som da representerer byfjellsgrensa (H_530_1). Naturområder og naturmiljø Våtmarksområdet rundt Nøttveittjørna blir søkt ivaretatt med hensynssone naturmiljø (H560_1) i friområde FRI 5. I dette området tillates ikke fylling eller masseutskifting. Skjøtsel for opprettholdelse av områdets karakter og funksjon er tillatt, samt opparbeiding av sti som en sammenhengende turveg rundt Nøttveittjørna. Tiltak skal avklares med Grønn etat. Det er registrert to områder med viktige naturtyper i området. Det ene ligger i skråningen mellom Nøttveit gård og Nøttveittjørna, den andre ved inngangen til boligområdene (G1). Disse områdene blir ivaretatt som del av hovedformålene friområde og grøntområde. En har ikke sett behov for å forsterke hensynet med egne henssynssoner i tillegg. Det er gjort observasjoner av rødlistearten ramsløkflua i området. Dette området ligger på Lyshaugen, og blir ivaretatt som del av friområdet. Grønnstruktur Områder som ikke er avsatt til friområder eller lekeareal, men har verdi som ubebygd areal langs veger og bebyggelse i området er avsatt til grønnstruktur. De deler av bnr 48 (Kleiva) som ikke blir avsatt til byggeformål er avsatt til LNF-område. Her er alminnelig skjøtsel som slåttemark tillatt. Gangvegstruktur (internt i boligområdene, eksternt mot øvrig vegnett, tilknytning til byfjellene og stisystem i byfjellene) Kirkevegen er lagt inn som et gjennomgående turdrag (TD2 og TD3). Forbi eiendommene på Øvre Nøttveit, er turvegen imidlertid foreslått å gå i adkomstvegen til boligene, og ikke i den opprinnelige traséen. Med dette avviket blir det mulig å bygge på tidligere fradelt boligtomt (gnr 88, bnr 112) som det knytter seg en forventning om bygging til. På denne måten er Kirkevegens verdi som en sammenhengende turveg sikret, samtidig som den kulturhistoriske verdien ikke er funnet høy nok til å forsvare et byggeforbud på den fradelte boligtomten. Byvegen er lagt inn som et turdrag (TD1) og er slik sett sikret som en turvei. Men ettersom den er nyere og vurdert til ikke å ha stor kulturhistoriske verdi, er ikke denne omfattet av hensynssone. Det er i hele planområdet lagt til rette for et helhetlig gangvegnettverk med fortau, snarveger og gangveger i boligfeltet, med tilknytning til stier og turveger som fører til friområder, lekeplasser, rundt Nøttveittjørna og byfjellene. Side 14 av 29

15 Hensynssoner; kulturminner, kulturmiljø og naturmiljø Det er lagt en hensynssone kulturmiljø på gårdstunet til Nøttveit gård (H570_3). Det er ikke hver enkelt bygning i seg selv som er verneverdig, men bygningenes plassering og utforming som gir en tundannelse som er typisk for slike gårder. Det er dette bygningsmiljøet og den strukturen bygningene danner i fellesskap som er verneverdig. Det er derfor gitt bestemmelser som skal sikre at denne strukturen og tundannelsen blir ivaretatt dersom det er aktuelt å bygge om eller bygge på. Kirkevegen er ivaretatt som hensynssone kulturminne der den ligger i opprinnelig trasé i friområdene (H570_1 og H570_2). Boligområder, framtidige Boligområde på nedre del av Nøttveit Nedre delen av planområdet, som i hovedsak omfatter bnr 3 og 4, består av et høydedrag øst for Apeltun med små koller og hauger. I dette landskapet legger planen til rette for 108 nye eneboligtomter med tilhørende infrastruktur med veger, gangveger, lekeplasser og andre fellesområder. Planforslaget åpner for etappevis utbygging og en sekundærleilighet på tomtene der terrenget tilsier det. Noen felt med flere tomter kan ses under ett og vurderes i forhold til en annen hustype som for eksempel kjedede eneboliger eller rekkehus. Med noen rammekrav som sikrer kvalitet i utbyggingen og at det ikke blir flere boenheter en forutsatt, kan dette gjøres uten omregulering. Dette sikrer en viss fleksibilitet i planen som kan være gunstig når utbyggingen skjer over tid og boligbehovet kan endres. Eksisterende eneboligbebyggelse inngår i planen, mens bygningene på gårdstunene er vist som revet til fordel for ny utbygging. Nøttveitvegen 1-27 ligger på den nedre delen av planområdet, og ubebygde tomter lar seg løse med ny adkomstveg til Nøttveitvegen, og der eksisterende adkomstveg kun blir holdt åpen som gangveg. Det er stilt rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstveg før de ubebygde tomtene kan bygges ut. Det er lagt til rette for et større felles friområde sentralt i feltet, et areal som i dag fremstår som særlig attraktivt med eksisterende vegetasjon og terreng. Dersom dette kulturlandskapet kan holdes igjen og ikke blir utsatt for gjengroing kan arealet innebære store kvaliteter for boligfeltet. En større ballbane kan etableres ved en bussnuplass (se teknisk infrastruktur under), og kan inntil de første boligene tas i bruk benyttes som riggplass. Det er tilrettelagt for 7 mindre nærlekeplasser i området, med gangveg og vegforbindelser seg imellom. Lekeplassene skal være opparbeidet før det gis ferdigattest til boliger. På strategiske steder langs ringveien i boligområdet (veg 2 og veg 3) er det satt av plass som kan brukes for oppsetting av postkassestativ, innsamling av bosspann og lignende. Boligområder, eksisterende Eiendommer og fradelte tomter der det knytter seg en forventning om boligbygging Når det gjelder den gamle tomtedelingsplanen Nøttveit hageby (bnr 48), åpner det nye planforslaget for at 7 av 25 eneboligtomter kan skilles ut med adkomst fra Steintrævegen i nord. Resten av eiendommen er avsatt som LNF-område og inngår i byfjellssonen. Tidligere fraskilte tomter på Lyshaugen (bnr 66, 67 og 68) kan ikke bebygges og inngår i hensynssonen Side 15 av 29

16 for byfjellene. Tidligere fraskilt tomt ved Nøttveit gård (bnr 112) kan bebygges, men det blir ikke lagt til rette for ytterligere utbygging her. Bebyggelsen i Nøttveitvegen 1-27 ligger på det nedre planområdet, og er omtalt over. Vannforsyningsanlegg med adkomst Selv med en redusert utbygging vil det likevel være behov for forbedring av vannforsyningen, spesielt av hensyn til slokkevann. Det er derfor regulert inn et areal for høydebasseng for trykkøkning med adkomst via en turveg som er kjørbar for vedlikeholdskjøretøy. Det er ikke hensikten at denne vegen skal være kjørbar for alminnelig personbiltrafikk. Kjøreveger, snuplass for buss Smøråsvegen blir planlagt oppgradert til to kjørefelter og fortau fram til planområdet i tilgrensende planforslag for Smøråsvegen (plannr ). Innenfor planområdet blir denne vegstandarden videreført i Nøttveitvegen fram til boligfeltet (veg 1). En rundsløyfe gjennom boligområde (Veg 2 og 3) har også denne vegstandarden. Ved inngangen til boligfeltet er det lagt til rette for en bussnuplass (KH-11) som kan erstatte eksisterende bussnuplass i Smøråsvegen. Veg 1, 2 og 3 forutsettes eid av det offentlige. Øvrige veger blir private og felles. Faresone; høyspenttrasé Det går 3 overføringslinjer med 230kV langs søndre delen av planområdet. Statens strålevern anbefaler at det ikke legges til rette for boliger med mer i områder med høyere stråleverdier enn 0,4 mikrotersla, som ved disse linjene tilsvarer en avstand på 35 meter fra ytterste faseledning. Denne buffersonen er i planen vist som fareområde. Som et føre-var -prinsipp er nye boliger trukket ytterligere 10 meter vekk fra linja, men denne buffersonen har ingen restriksjoner i form av faresone ettersom det ligger utenfor de anbefalte grenseverdiene. Krav til rekkefølge Før det gis igangsettingstillatelser i området skal høydebasseng med tilhørende turveg og KV1 med tilhørende fortau, avkjøringer og snuplass opparbeides, og følgende planer og analyser godkjennes av rette myndighet: - teknisk plan for offentlig vegareal - overvann - utomhusplan - visualisering av fjernvirkning (gjelder tomtene som ligger langs plangrensen mot vest og tomtene på Kleiva) Før ferdigattest gis skal interne veger med støytiltak, lekeplasser, gangveger og friområdet FRI4 være ferdig opparbeida. Rekkefølgekrav til vegtiltak utenfor planområdet Av eksterne tiltak utenfor planområdet er det satt rekkefølgekrav om utbedring og omlegging av Smøråsvegen i samsvar med reguleringsplan (plan ID , som har vært ute til offentlig ettersyn). Gjennom planprosessen har de andre rekkefølgekravene knyttet til eksternt hovedvegsystem (saksid , se overordnede rammer og føringer for arbeidet og rekkefølgekrav til Side 16 av 29

17 framtidig hovedvegsystem) vært grundig vurdert, spesielt ettersom det knytter seg usikkerhet til hvorvidt Apeltunvegens forlengelse vil kunne realiseres. Det er derfor vurdert nye bestemmelser som kan erstatte disse. Disse kravene innebærer en samtidig oppheving av bystyrets tidligere vedtak, og er derfor beskrevet som eget punkt under. Se Forslag til rekkefølgekrav for hovedvegsystemet/ tilførselsvegsystemet for nærmere beskrivelse og vurderinger knyttet til de eksterne rekkefølgekravene. Virkninger av planforslaget Avveiningen mellom boligbygging og friluftsinteressene i byfjellene sør har hatt avgjørende betydning for valg av løsninger i planforslaget og utforming av hele planen. Dette får noen konsekvenser, spesielt når det gjelder trafikkforholdene i området generelt, og mulighetene for å utvikle tidligere ubebygde tomter/ eiendommer i området der det knytter seg en forventning om bygging. Barn og unges interesser Nøttveit har mye å tilby barn og unge. Det er i planforslaget lagt stor vekt på å sikre store sammenhengende grøntområder med ulik grad av tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet for allmennheten. Det er også god tilgang og tilgjengelighet til turområder. (Se Konsekvenser for byfjellsplanen sør). Lekeområder Boligområdene innenfor og i nærheten av planområdet vil få god tilgang på ulike lekearealer i nærmiljøet og god tilgang til friluftsområder. Her er et nettverk av store og små stier. Topografien er fin for de mindre barna som ikke kan gå på lengre turer, men som bruker området til lek og opphold. Lyshaugen og Stølshaugen byr på flotte og trygge akebakker om vinteren. Tomleplassen på Stølshaugen som i dag benyttes av blant annet barnehager, vil ha tilsvarende samme funksjon også etter en utbygging, og kommer forhåpentligvis til å bli brukt minst like mye som før. Innenfor boligområdet er det lagt til rette for et større friareal på en kolle som har gode naturkvaliteter i dag. I tillegg er det lagt til rette for en rekke nærlekeplasser med maksimal avstand på 50 meter fra boligtomtene. I tilknytning til bussnuplassen skal det bygges en mindre ballbane for litt større barn. Trafikkvurdering Dagens trafikksituasjon i Hjortevegen/Sætervegen/Apeltunvegen tilsier at selv begrenset utbygging vil ha negativ effekt i forhold til utrygghetsfølelse, lokalmiljø, barrierevirkning etc. langs lokalvegnettet. Trafikkanalysen konkluderer med at utbedringstiltak langs Apeltunvegen og i Hjortevegen/Sætervegen vil gi en forbedring for lokalvegnettet som kan kompensere noe for de ulempene som den forventede trafikkøkningen vil gi. Dersom Apeltunvegens forlengelse realiseres vil det gi vesentlig trafikklette i Hjortevegen/Sætervegen, men den vil også åpne for gjennomkjøring mellom Rådal og Nesttun som vil gi en uendret situasjon i Apeltunvegen. Berørte grunneiere På Lyshaugen og Kleiva (Gnr 88, bnr 48 Nøttveit hageby og eiendommer skilt fra gnr 88, bnr 2) Side 17 av 29

18 Som nevnt i beskrivelse av planforslaget/ Boligområder, eksisterende (s. 14), vil ikke mer enn 7 av de planlagte 25 boligtomtene i Nøttveit hageby kunne realiseres med vegadkomst fra Steintrævegen. Tidligere fradelte, ubebygde boligtomter på nordre del av Lyshaugen blir heller ikke vist som boligtomter i planen. Årsaken til dette er at det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende vegadkomst fra de eksisterende vegene Smøråsvegen via Ekerstølsveien eller Steintræbakken, da det er for bratt og smalt ihht til dagens krav til vegadkomst. Boligbygging på disse tomtene er derfor avhengig av veiutløsning fra sør over Lyshaugen. En adkomstveg over Lyshaugen uten tilgrensende boligbygging som kan forme vegens sideareal og sikre høydeforskjellene, vil medføre store og skjemmende terrenginngrep, noe som vil være konfliktfylt når det gjelder å ta vare på kultur- og naturlandskapet på Lyshaugen som del av byfjellene. Som en konsekvens av dette kan den delen av planområdet ikke bygges ut, og arealet er avsatt som friområde (eiendommer skilt fra bnr 2) og LNF-område(bnr 48 Nøttveit hageby ). Ved Nøttveit gård, Nøttveitvegen 104 (gnr 88, bnr 1) Lien nedenfor Nøttveit gård er bratt, og en utbygging her vil kreve store inngrep og høy grad av tilrettelegging. Det er også i denne lien at det foreligger registreringer av viktig naturtype. Bygging av boliger her i samsvar med grunneiers ønsker vil kreve oppgradering av vegen, noe som også blir vurdert til å være krevende med til dels store inngrep. Når man har valgt et prinsipp der øvre deler av Nøttveit inngår i byfjellet har man valgt å regulere eksisterende veg med dagens standard, med noen utbedringer i kurvene slik at vegen blir egnet som adkomstveg for vedlikeholdskjøretøy som skal til vannbehandlingsanlegget. Dette vil ikke være tilstrekkelig som atkomst til flere nye boliger. Samtidig vil boligbygging få negative konsekvenser for den registrerte naturtypen. Nedre del av Nøttveit/Nøttveitvegen 1-27 (Eiendommer fraskilt fra gnr 88, bnr 3 og 4) ligger i den nordvestre delen av planområdet. Tilgjengelighet til ubebygde tomter her lar seg løse med ny adkomstveg til Nøttveitvegen. Eksisterende adkomstveg blir regulert til gangveg. Det er stilt rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstveg før de ubebygde tomtene kan bygges ut. Planen legger til rette for 12 nye eneboligtomter her som en del av feltutbyggingen på nedre del av Nøttveit med separat kjørbar adkomst fra Nøttveitvegen, men med intern kommunikasjon via 2 gangveger (Gv2 og Gv3). Det vises til planrapportens kap 7.2 for nærmere beskrivelse av konsekvenser for grunneiere og naboer. Teknisk infrastruktur Eksisterende hovedledninger for vann er i dag privat. Utbyggingen av planområdet og etablering av høydebassenget sikrer vannforsyningen i hele Apeltun/ Smørås/ Nøttveitområdet, og gir mulighet for sanering av eldre ledninger. Det nye boligområdet kan ledes inn på eksisterende spillvannsledning på Apeltun. Planen gir også en forbedret standard på Nøttveitvegen lenger opp i området, med en ny bussnuplass som ligger nær den nye bebyggelsen, men også tettere opp til inngangsporten til byfjellene. Når det gjelder hovedvegsystemet vises det til Forslag til rekkefølgekrav for hovedvegsystemet/ tilførselsvegsystemet under. Sosial infrastruktur Skole Side 18 av 29

19 Til Apeltun skole vil det bli sikker skolevei langs veier med fortau eller gang-/sykkelvei før Nøttveit bygges ut. Manglende trafikksikkerhetstiltak langs Smøråsvegen ivaretas i plan. nr plan for utbedring av Smøråsvegen. Gjennomføringen av denne planen knytter seg til utbygging på Nøttveit. Barnehage Det er i Fana-området vist en underdekning i forhold til barnehager. Med den begrensede boligbyggingen på Nøttveit vil ikke utbyggingen utløse behov for ny barnehage. En barnehage her må da fylles opp av barn fra andre steder. Med den nære tilknytningen til de flotte friluftsområdene ville det vært ideelt for etablering av en barnehage, men det vil også medføre uheldig fremmedtrafikk og lang veg å frakte barn fra andre boligområder. Det er derfor ikke regulert inn barnehage i dette planforslaget. Det er likevel mulighet for barnehager og skoler i nærområdet å benytte seg av kvalitetene på Smøråsfjellet som del av deres aktiviteter. Universell utforming Det er ikke gitt egne bestemmelser om universell tilgjengelighet i planen. For byggeområdene vil dette være ivaretatt gjennom forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) som trådde i kraft Denne stiller også krav til universell utforming for gangatkomst til uteoppholdsareal. I områdene som blir liggende innenfor byfjellsgrensen skal universell utforming vektlegges der terreng og topografi legger til rette for det. Det vil i hovedsak være området nærmest parkeringsplassen som vil være best egnet for tilrettelegging med universell utforming. Støy Støy er vurdert som del av risiko og sårbarhet i området (se under). Det er hovedsakelig trafikkstøy fra Smøråsvegen og Nøttveitvegen som vil gi de høyeste støyverdiene i området. Det ble laget en støyvurdering i 2007 som la til grunn en vesentlig større trafikkmengde enn det som nå vil være påregnelig. Det er derfor utført ny støyvurdering for øvre del av Fv181 Smøråsvegen og Nøttveitvegen i juli Støyvurderingen har benyttet trafikktall fra telling i 2009 og fremskrevet trafikktallene til 2021 samt forutsatt utbygd 115 nye boliger på Nøttveit. Endring av lydnivå skyldes i hovedsak endring av Smøråsvegens trasé. Økning i lydnivå som følge av økning i trafikkmengde forårsaket av utbygging av boliger på Nøttveit er relativ liten, i størrelsesorden 1 db. Beregningene viser at det er 12 boliger som ligger innenfor støysonen med dagens trasé for Fv 181. Ny trasé medfører at 5 av de 12 boligene får redusert støy til under gult nivå, mens for tre boliger; 88/15, 88/19 og 88/33, vil få økning som fører til at de ligger i gul støysone etter utbyggingen. Totalt vil ti boliger får økt lydnivå som følge av utbyggingen på Nøttveit og ny trasé for Smøråsvegen, hvorav ni får en økning på 1-3 db. Boligen på gnr/bnr 88/33 får en økning på 12 db. Ingen boliger vil ligge innenfor rød støysone. Nye boliger på Nøttveit vil ligge utenfor gul støysone. Aktuelle støyreduserende tiltak for boliger i gul støysone vil i hovedsak være utskifting av vinduer og lokal skjerming av uteplass. Etterisolering av fasader kan være aktuelt for noen boliger. For de boligene som kan bli støyutsatt er det satt krav om dokumentasjon som skal sikre at gjeldende normer for maksimalt støynivå ikke overskrides. Side 19 av 29

20 Risiko og sårbarhet (ROS) Det er gjennomført en ROS- analyse for planområdet. Det er ingen hendelser som blir vurdert til å ha alvorlige konsekvenser eller utgjør en høy risiko. Det er innvirkning på rekreasjonsområder, høyspentlinjen, trafikkstøy og ulykke med gående/ syklende som er vurdert til å representere størst risiko. Disse er forsøkt ivaretatt i planen gjennom valg av formål og hensynssoner for rekreasjonsarealer med tilhørende bestemmelser, fareområder langs høyspentlinjen, rekkefølgekrav for vegutbedring med bygging av fortau og andre trafikksikringstiltak og krav om skjermingstiltak mot støy. I tillegg er det stilt krav om skredvurdering i skrenter som er brattere enn 46 grader. Disse skrentene er regulert til grøntområder i planen. Det er stilt krav om skjermingstiltak mot radonstråling i bestemmelsene, noe som er i samsvar med Strålevernforskriften som trådte i kraft 1. januar Kulturminner Byantikvaren utarbeidet i 2006 et kulturminnegrunnlag til forvaltningsplanen for Byfjellene sør. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområde, men kan være potensial for ikke synlige automatisk fredete kulturminner. Det finnes noen strukturer knyttet til tidligere bruk av område med gårds- og stølsdrift og veger. De viktigste kulturminneverdiene knytter seg til: - Ferdselsveien Kirkevegen som går fra Fana kirke i Titlestad til Kirkebirkeland - Ferdselsvegen Militærvegen fra 1. verdenskrig som knytter Kirkevegen til byfjellene mot øst rundt Bjørnevatn - Ferdselsvegen Byvegen fra 1800-tallet som var den gamle adkomstvegen fra Bergensdalen til Nøttveit gård - Steingarder De gamle ferdselsvegene og steingardene blir sikret som del av formålet innenfor friområdene. Kirkevegen og Militærvegen er vurdert som de viktigste kulturminnene i området, og er sikret med hensynssone bevaring der de følger den opprinnelige traseen. Side 20 av 29

21 Kirkevegens opprinnelige trase 1 Kirkevegen gjennom planområdet vist med lilla stiplet linje. Gjennom friområdene, som også inngår i byfjellsområdet, blir Kirkevegen sikret som turdrag. Selve traséen får henssynssone kulturminner med tilhørende bestemmelser Markert område ved Nøttveit gård: Kirkevegen går tett inntil gårdstunet på Nøttveit gård, og gjennom en tidligere fradelt ubebygd boligtomt. En mulig konsekvens av å sikre opprinnelig trasé her kan være at den etablerte tomta ikke kan bygges på. Temakart: Interessemotsetninger langs Kirkevegen I planforslaget er det Kirkevegens funksjon som en sammenhengende turveg gjennom planområdet vektlagt sterkest. Den fraviker den opprinnelige traséen forbi eksisterende boliger på Øvre Nøttveit, slik at den kan kombineres med adkomstveg til boligene, og gjør det mulig å bygge en formålstjenlig bolig på en tidligere fraskilt boligtomt. Visuelt landskap Deler av Nøttveit er synlig fra store deler av Bergensdalen, og det ble tidlig i planprosessen gjort en kartlegging som identifiserer de mest eksponerte områdene. Plassering av byggeområdene og fastsetting av maksimal byggehøyde innenfor boligområdene er derfor vurdert i forhold til fjernvirkning. For de mest eksponerte boligtomtene mot vest og på Kleiva er det i tillegg krav om at fjernvirkningen skal visualiseres, og at murer ikke skal være høyere enn 1,5 meter. Biologisk mangfold/ naturområder I forbindelse med utarbeidingen av Byfjellsplanen ble det i 2007 gjort en kartlegging av vilt og naturtyper innenfor planområdet. Denne viser 3 lokaliteter som er verdisatt som lokalt viktige naturtyper. De to minste lokalitetene er sikret mot utbygging og kan ivaretas gjennom skjøtsel som del av grøntområdene. Dette gjelder skråningen nedenfor Nøttveit gård i FRI 5 og et mindre areal langs adkomstvegen inn i området i grøntområdet G1. Byggeområdene i delfelt BF19 er tilpasset områdeavgrensningen av denne lokaliteten. Den største lokaliteten er Nøttveittjørna som i tillegg til reguleringsformålet friområde (FRI5) har fått et særskilt vern gjennom hensynssone naturvern. Side 21 av 29