Fana, gnr. 88 bnr. 1-4 mfl. Reguleringsplan for boligområde på Nøttveit. Plan Id 1201_ gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Saksnr.: /167 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KJNO Til: Byr.avd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Fana, gnr. 88 bnr. 1-4 mfl. Reguleringsplan for boligområde på Nøttveit. Plan Id 1201_ gangs behandling. Hva saken gjelder Saken gjelder forslag til områdereguleringsplan for et nytt boligområde på Nøttveit. Området ligger i Fana bydel, mellom Apeltunhaugane og Smørås. Planområdet utgjør ca. 330 daa, hvorav omtrent halvparten foreslås utbygget med eneboligbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Den østre delen foreslås i hovedsak regulert til sammenhengende grøntstruktur, - friluftsformål (LNF-F) og offentlig friområder (FRI). I samsvar med bystyrets vedtak av , sak , er deler av området foreslått sikret med særskilt angitt hensynssone for friluftsliv (H_530_ byfjellsområde), se eget utsnitt på plankartet. I tillegg er det lagt hensynssoner for naturmiljø, kulturmiljø og kulturminne på deler av området. Planforslaget gir rom for maksimalt 164 boenheter, inkludert eksisterende boligbebyggelse. Dette er en forutsetning for at Statens vegvesen trekker tilbake sin innsigelse til planforslaget. Det var opprinnelig anslått at området hadde potensiale for ca. 500 boliger. Dette antallet ble vesentlig redusert etter at konflikten med friluftsinteresser ble tydeliggjort i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsplan for byfjellene Sør, - Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet. Hovedatkomsten til utbyggingsområdet blir fra Apeltunvegen og videre via Smøråsvegen og Nøttveitvegen. I februar 2009 gjorde bystyret vedtak om at utbyggingen av området ikke skal startes før nytt hovedkryss i Rådal (E39) og ny tilførselsveg fra Lagunen mot Apeltun (Apeltunvegens forlengelse) er bygget. Det ble også forutsatt at noen forbedringstiltak på den eksisterende Apeltunvegen skal ferdigstilles. Siden utbyggingen på Nøttveit nå foreslås vesentlig redusert, så er det usikkert om Apeltunvegens forlengelse kan finansieres. Overnevnte bystyrevedtak kan dermed i praksis framstå som et byggeforbud for hele området. I forbindelse med 1. gangs behandling av planforslaget utarbeidet Etat for plan og geodata et forslag til omformulerte rekkefølgekrav, som tok utgangspunkt i en målsetting om at man skal ha en lokal trafikksituasjon med forsvarlig kapasitet og sikkerhet, uten at Apeltunvegens forlengelse eller nytt hovedkryss i Rådal behøver bygges. Dette forslaget opprettholdes. En konsekvens av dette er at forbindelsen Sæterveien-Hjortveien, som ikke holder normert standard for dagens trafikkbelastning, blir belastet ytterligere. Trafikketaten mener at Nøttveit boligområde ikke bør utbygges før denne veiforbindelsen er rustet opp til normert

2 vegstandard, primært for å oppnå tryggere forhold for myke trafikanter. Dette krever breddeutvidelse og inngrep i eksisterende bolighager. For å gjennomføre grunnerverv kan det bli nødvendig med ekspropriasjon, og det krever at den nye veistandarden blir regulert. Bergen Tomteselskap AS er bekymret for kostnadene og tidsbruken ved å gjennomføre dette, jfr. vedlagt skriv (udatert). Etat for plan og geodata foreslår, basert på Trafikketatens uttalelse, og med hovedvekt på hensynet til trafikksikkerhet og trygghetshensyn for beboere og andre myke trafikanter i området, at det legges inn et rekkefølgekrav om at videre boligutbygging på Nøttveit ikke kan igangsettes før forbindelsen vestre del av Sætervegen-Hjortevegen er oppgradert, eller sikret slik oppgradering, til normert standard. Det vises til vedtakspunkt nr. 3 nedenfor. Bergen Tomteselskap AS har bedt om en endring av enebolig-felt BF18 og BF19, jfr. høringsutkastet, til boligfelt for "konsentrert småhusbebyggelse", BKS1-BKS5. Etat for plan og geodata har ikke innvendinger til en slik justering. Det er tatt inn en ny bestemmelse 4.5.3, om at Nøttveitbekken skal søkes lagt om, slik at den kan holdes åpen og ikke legges i rør når tilrettelegging av tilstøtende areal for buss-snuplass o_khp og annen veggrunn o_avg-5 gjennomføres. Ellers er det gjort noen flere justeringer og presiseringer i plankart og bestemmelser, men i hovedsak er det foreliggende planforslaget i samsvar med høringsutkastet. For et sammendrag av mottatte høringsuttalelser og merknader, samt fagetatens vurdering av disse, vises det til det vedlagte notatet datert , revidert Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planrapport revidert Sammendrag av merknader med fagetatens kommentarer, sist revidert Notat om rekkefølgekrav vei, datert Skriv fra Bergen Tomteselskap (udatert) 7. Fagnotat (1. gang), datert Byrådssak 1421/11, datert Vedtaksskriv byrådssak sak Trafikkvurdering Hopen febr. 2011, (dok. 83, fil 12). 11. Risiko og sårbarhetsanalyse, datert (dok 142) 12. Kartillustrasjon, innmålt fortau Hjortevegen 13. Kartillustrasjon, eksist. fartsdempende tiltak Hjortevegen-Sætervegen Side 2 av 27

3 Forslag til vedtak 1. I medhold av plan og bygningslovens 12-12, jfr. 12-2, vedtas følgende forslag til områdereguleringsplan for Nøttveit, PlanId. 1201_ : a. plankart datert b. tilhørende reguleringsbestemmelser datert , med endringer beskrevet i pkt. 3 nedenfor. 2. Bystyrets vedtak den , sak 37/09, pkt. 2. og pkt. 3, om at Nøttveit ikke kan bygges ut før "Apeltunvegens forlengelse" og "nytt Rådalskryss" er etablert, oppheves. 3. Femte kulepunkt i foreslåtte reguleringsbestemmelser 2.3 erstattes av følgende alternative kulepunkt: Oppgradering av vegforbindelse med fortau, Sætervegen-Hjortevegen, til normert standard, skal være gjennomført eller sikret gjennomført. 4. Byfjellsgrensen fastsettes i samsvar med hensynsone H530_1, også illustrert i egen ramme på reguleringsplankartet, jfr. pkt. 1 a. Byfjellsområdet skal nedfelles i kommuneplanens arealdel ved førstkommende revisjon. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Kjell Nordal prosjektleder Innhold: Hva saken gjelder Bakgrunn Planstatus og føringer Kort om planarbeidet Beskrivelse av planområdet og eksisterende situasjon Planbeskrivelse Planprosessen Beskrivelse av det revidert planforslag Virkninger av planforslaget Konsekvenser for byfjellsplanen sør Trafikkvurderinger og forslag til rekkefølgekrav vedrørende tilførselsvegene Fagetatens samlede vurdering og anbefaling Bakgrunn Hovedhensikten med planarbeidet har vært å legge til rette for boligbygging innenfor et område som var vist som framtidig boligområde B28 i kommuneplanens arealdel Side 3 av 27

4 2 Planstatus og føringer Overordnede planer Kommuneplanens arealdel (KPA 2010) Gjeldende kommuneplan ble stadfestet av departementet i 2013, og viderefører boligformålet fra tidligere kommuneplan. Deler av området er nå omfattet av særskilt angitte hensynssoner for naturmiljø og kulturmiljø. Forvaltningsplan for byfjellene sør - Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet Arbeidet med Forvaltningsplan for byfjellene sør - Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet (bksak nr ) har foregått parallelt med planarbeidet for Nøttveit. Forslaget til forvaltningsplan inkluderte nordøstre del av reguleringsplanområdet for Nøttveit, der Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva ble beskrevet med store verdier for friluftsinteresser. Ettersom Lyshaugen og Kleiva har ligget som "framtidig boligområde" i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanarbeidet var startet opp, valgte byrådet i forvaltningsplanen å vise en usikker byfjellsgrense med stiplet strek, og markerte Lyshaugen og Kleiva som vurderingsområde, jfr. kart nedenfor. Ved bystyrets sluttbehandling av forvaltningsplanen , sak , ble følgende vedtatt vedrørende byfjellsgrensen mot Nøttveit (vedtakspunktene 3 og 4): 3. Bystyret sin avklaring av byfjellsgrensen mot Nøttveit, jfr. detaljkart D, skjer ved behandling av reguleringsplan for området (snr ). 4. Avklart byfjellsgrense innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering, jfr. punkt 27 i kommuneplanens bestemmelser (2007). Side 4 av 27

5 Vurderingsområde byfjellsgrense 1 Temakart: Forslag til byfjellsgrense og vurderingsområde i forslag til forvaltningsplan for byfjellene sør Reguleringsplaner og andre typer planer Tilgrensende reguleringsplaner som angår planområdet Smørås hageby/ Steintrælia, plan Id , et tilgrensende regulert enebolig-område i nordøst, regulert i Planen regulerer adkomst fram til nedre del av Kleiva. Reguleringsplan for FV 181 Smøråsvegen, øvre del. plan Id Omlegging og utbedring av Smøråsvegen frem til bussløyfen ved krysset til Nøttveitvegen. Ikraft Tomtedelingsplan for Nøttveit Hageby D-2573: dekker del av planområdet på Nøttveit, i nordøst. Godkjent av Fana kommune 1962, slik det var vanlig på den tiden. Planen har ikke Side 5 av 27

6 juridisk status og kan ikke lenger brukes som selvstendig hjemmelsgrunnlag, f.eks. i fradelingsaker. Det var derfor ønske om at delingsplanen kunne innarbeides i områdereguleringsplanen. Det ble betalt festeavgift for 25 tomter med grunnlag i denne planen i nær 40 år. Tomtene er ikke fradelt eller bygget ut på grunn av manglende vann- og avløp i området. Grunneier/ festere satset på at dette ville bli løst sammen med utbyggingen på Nøttveit. Andre føringer Bystyrevedtak fra 2009 om utbyggingsrekkefølge for framtidig vegsystem. FAU ved Apeltun og Smørås skoler benyttet seg i 2005 av muligheten til å fremme et innbyggerinitiativ der de ønsket utredet konsekvensene for nærmiljøet ved en forlengelse av Apeltunvegen til Lagunen. På bakgrunn av denne utredningen gjorde bystyret i møte , sak følgende vedtak: 1. Byrådet bes utarbeide vesentlig reguleringsendring for Apeltunvegens forlengelse med utgangspunkt i regulert vegløsning Lav linje. I dette arbeidet må det utredes mulige alternative tunnelføringer samt mulighet for å redusere nærføringen til Osbanen. 2. Tilførselsvegen skal være ferdig bygget og nødvendig opprusting av Apeltunvegen i samsvar med tiltaksbeskrivelsen nedenfor skal være gjennomført før utbyggingen starter opp på Smørås/Nøttveit: Bygging av gang- og sykkelveg langs Iglevatnet, på østsiden av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan Opprusting av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan, på strekningen mellom kryss med Slåtthaugvegen og kryss med Hjortevegen Ca. 200 m nytt fortau/gang- og sykkelveg på østsiden av Apeltunvegen, til snarveg til Slåtthauganleggene, ved Posten Utvidelse av eksisterende fortau i nordre del av Apeltunvegen Nedsatt fartsgrense med fysisk fartsdemping i Apeltunvegen der dette mangler Nødvendige støytiltak 3. Hovedvegkrysset i Rådal skal være ferdig bygget før utbyggingen starter opp på Smørås/Nøttveit 4. I det videre arbeidet med tilførselsvegen er det et viktig mål å øke kollektivandelen for reiser til og fra Apeltun / Nøttveit / Smørås. Som en strategi for å nå dette målet må det vurderes tiltak som gir kollektivtrafikken fordeler foran annen trafikk. 5. Arbeidet med å fremskaffe en finansieringsløsning for den nye tilførselsvegen må prioriteres. Vedtaket innebærer at en rekke utbyggingstiltak må være gjennomført før utbygging på Nøttveit kan tillates. Bergen tomteselskap AS har tidligere uttalt at de kan bidra med inntil 20 mill. kr for finansiering av Apeltunvegens forlengelse, forutsatt at kommuneplanens utbyggingspotensial (den gang ca. 500 boliger) blir utnyttet på Nøttveit. Denne forutsetningen lå også til grunn for bystyrets vedtak i febr. 2009, jfr. overnevnte. Side 6 av 27

7 På bakgrunn av de sterke friluftsinteressene som ble avdekket i prosessen rundt Forvaltningsplan for byfjellene sør, knyttet til Nøttveit som innfallsport til Smøråsfjellet, vedtok byrådet den , sak , å legge ut til offentlig ettersyn et planforslag som bare inneholder ca. 164 boenheter. Ettersom boligantallet nå var kraftig redusert var kostnadsdekningen for bl.a. Apeltunvegens forlengelse redusert. Samtidig var det usikkerhet knyttet til ferdigstillelsen av Rådalskrysset, på grunn av nye tekniske krav og manglende finansiering. Fagetaten anså dermed at overnevnte bystyrevedtak i realiteten innebar et byggeforbud og utarbeidet derfor et forslag til alternative rekkefølgekrav, som ble utlagt til offentlig ettersyn som del av høringsutkastet. 3 Kort om planarbeidet Oppstart Planarbeidet startet i april 2004 med vedtak v/kommunaldirektøren og påfølgende kunngjøring og varsling. Det kom merknader fra 8 høringsinstanser og 11 private grunneiere. I september 2006 ble det gjort vedtak om og kunngjort utvidelse av planområdet, for å ta med nødvendig areal til etablering av et høydebasseng med tilkomstvei på Litlafjellet. Det kom merknader fra 4 offentlige høringsinstanser og 2 private. De offentlige høringsinstansene påpekte spesielt behovet for vegforbedringstiltak og hensynet til turområdet på Smøråsfjellet, generelle krav i forhold til barn og unges interesser, universell utforming, strømforsyning, vann- og avløpsnett med mer. Private grunneiere gav i hovedsak utrykk for sine ønsker om at det legges til rette for boligbygging og fortetting på deres respektive eiendommer. Høring av planforslag Basert på byrådets vedtak , sak ble planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 11 høringsuttalelser fra offentlige høringsinstanser og 12 private merknader. NVE og Statens Vegvesen Hordaland varslet formell innsigelse til høringsutkastet. Med bakgrunn i utført tilleggsutredning av rasfare har NVE trukket sin innsigelse (epost datert ). Det er videre holdt avklaringsmøte med Statens vegvesen om deres innsigelse, og gjort påfølgende presiseringer og justeringer i planen. Innsigelsen var knyttet til tre punkter, hvorav to av dem ble trukket i brev datert Det tredje punktet gjaldt krav om at det må settes en øvre grense på 164 boligenheter. Det framgår av nevnte brev at Statens vegvesen vil trekke innsigelsen også på dette punktet når de mottar et planforslag som tilfredsstiller dette kravet. Foreliggende planforslag ivaretar etter vår oppfatning dette kravet, og vi anser derfor at innsigelsene fra begge innsigelsesmyndighetene nå er ryddet av veien. For en oversikt og sammendrag av høringsuttalelser og merknader som ble mottatt ved offentlig ettersyn, samt Etat for plan og geodata sine kommentarer til de enkelte innspillene, vises det til vedlagte notat, revidert Medvirkning i planarbeidet Det ble tidlig i planprosessen avholdt møter med flere grunneiere innenfor planområdet: - gnr 88 bnr 12/139/140 og Nøttveitvegen 1-27: om ny adkomstveg og ubebygde tomter i nord. Side 7 av 27

8 - gnr 88 bnr 1 Nøttveit gård: byggepotensiale i lien ned mot Nøttveittjernet. - gnr 88 bnr 48 Nøttveit Hageby /Kleiva: gammel delingsplan m/ gamle festetomter - gnr 88 bnr 66 og 68, nordre del av Lyshaugen: ubebygde tomter. Grunneierne har gjennom møtene utdypet og bekreftet forventningene gitt i sine merknader om at de ønsker at planen skal legge til rette for et utbyggingspotensial på disse tomtene. Det er også avholdt møter med Smøråsfjellets Venner vedrørende turparkering og arealbruk som berører dagens turområde opp mot Bjørnevatn. Det er avholdt møter med kommunale etater under utarbeiding av program for parallelle oppdrag, og underveis i planprosessen for faglig rådgiving. BKK har gjort beregninger av strålingsnivå fra høyspentanlegg. Det har også vært møte og felles befaring med Fana historielag og Byantikvaren vedrørende kartlegging og vurdering av Kirkevegen og Byvegen. 4 Beskrivelse av planområdet og eksisterende situasjon Nøttveit grenser til Smøråsfjellet i øst. Planområdet omfatter de fire hovedbrukene gnr 88, bnr 1, 2, 3 og 4, samt en rekke eiendommer utskilt fra disse. Eksisterende bebyggelse i planområdet består av tre gårdstun, noen spredte eneboliger og deler av et mindre boligfelt. Kulturlandskapet, preget av dyrking og beite, er i ferd med å endre seg noe ved gjengroing, men fremdeles er hovedinntrykket et åpent og tiltalende kulturlandskap mellom høydedrag og koller. Det er ikke lenger drift på noen av de 4 hovedbrukene, etter at driften på bnr 3 opphørte ved grunneiers død i januar Fra nord har Nøttveit adkomst fra Skjoldskiftet, via Apeltunvegen og Smøråsvegen. Fra sør nytter mange Sætervegen og Hjortevegen, som tverrforbindelse mellom Fanavegen og Apeltunvegen. Servicetilbud Nærmeste barneskole er Apeltun barneskole, avstand ca. 1,4 km. Til Slåtthaug ungdomsskole er det 3 km. Rådalslien ungdomsskole har kapasitet til 450 elever, avstand fra Nøttveit boligområde ca. 2 km. Nærmeste dagligvarebutikk ligger vis a vis Apeltun skole. I Apeltunlien ligger en kommunal barnehage. Området betjenes med buss linje 76 fra holdeplass ved snuplassen i Smøråsvegen, nord for planområdet. Destinasjon Nesttun terminal. Av fritidstilbud finnes skøytebanen og idrettsanlegget på Slåtthaug, samt Nesttun idrettspark. Friluftsinteresser Nøttveit er hovedinnfallsporten til det attraktive turområdet på Smørås og rundt Bjørnevatn, som nå inngår i Forvaltningsplan for byfjellene Sør. Smøråsfjellets Venner har tilrettelagt stier og rasteplasser for turgåere. Øverst i Nøttveitvegen er det anlagt turparkering med ca. 35 plasser. Det er også mulig å parkere noen biler lenger nede, mellom Nøttveitvegen og elven. Lyshaugen og Kleiva i nordøst har flott utsikt mot nord/nordvest, men er samtidig svært eksponert. Lyshaugen bærer preg av beite- og innmark, mens Kleiva er kledd med lauvskog. Kleiva vurderes å ha stor opplevelsesverdi, med den gjennomgående stien som er en del av Kirkevegen. Side 8 av 27

9 Eierforhold: De største og viktigste hjemmelshaverne innenfor planområdet er: Bergen tomteselskap AS: eier 88/2 og 88/4, henholdsvis 118 og 84 daa Nøttveit boligpark AS: investorgruppe som kjøpte 88/3, 27 daa, i Kari Midtun: eier eiendommen 88/48 i øvre del av området, 31 daa. 5 Planbeskrivelse Den vedlagte planbeskrivelsen gir utfyllende presentasjon av både planområdet og planforslaget, se bilag. 6 Planprosessen Planprosessen har vært lang og omfattende. Det har over tid vært utarbeidet to ulike planforslag. Tidlig planutkast - tett utbygging og grønnstruktur I tråd med tidligere kommuneplan ble byggeområdene i det første planutkastet gitt en høy utnyttelse med konsentrert småhusbebyggelse og leilighetsbygg/blokker, men også noen eneboliger. Planområdet ble beregnet å ha et potensial på ca 500 nye boliger. Forslaget inkluderte opparbeiding av ny veg opp til P-plassen på Nøttveit og videre gjennom Lyshaugen og Kleiva, som tilkomstvei til boliger der. Dette gjorde det mulig å imøtekomme grunneiernes ønsker om å tilrettelegge for boligbygging på deres respektive eiendommer. Målsettingen for reguleringsarbeidet ble deretter endret da Forvaltningsplan for byfjellene sør gav grunnlag for en annen vektlegging av naturkvalitetene i planområdet. Planforslag til høring - eneboligstruktur og byfjellsområde Forvaltningsplanen avklarte at det var utelukket å tilrettelegge for boligbygging på Kleiva i øst og på Bergen tomteselskap AS sin eiendom på Lyshaugen. Dette fikk også konsekvenser for muligheten til å bygge på andre ubebygde og veiløse eiendommer i dette området. Man valgte å revurdere plangrepet for hele planområdet. På Kleiva var det kun et mindre område som fortsatt kunne få tilfredsstillende adkomst, via Steintrævegen fra nord. Dette området ligger i den vestre delen av bnr 48, og omfattes av den ikke juridisk bindende delingsplanen fra Fagetaten konkluderte med at det var vanskelig å imøtekomme andre grunneieres ønsker om boligbygging i området, uten at det oppsto konflikt med friluftsinteressene og byfjellsområdene. Med unntak av området i vestre delen av bnr. 48, ble Lyshaugen og Kleiva derfor foreslått regulert til friområde, med særskilt angitt hensynssone - byfjellsområde. Et nytt reguleringsforslag ble utarbeidet. Byrådet behandlet dette den , sak og forslaget ble utlagt til offentlig ettersyn. Planforslaget la til rette for store friområder tilknyttet byfjellene i østre del av planområdet, samt et boligområde på nedre del av Nøttveit med typisk eneboligstruktur og plass til ca. 140 nye tomter. Nøttveittjørna og randsonen ble ivaretatt som naturområde. Side 9 av 27

10 7 Beskrivelse av det revidert planforslag Det foreliggende planforslaget er i hovedsak likt det planforslaget som har vært utlagt til offentlig ettersyn. I det etterfølgende beskrives planforslaget slik det foreligger nå, mai Endringer som er foreslått etter offentlig ettersyn blir kommentert. Planområdet er delt i 2 landskapsmessige nivåer, og domineres av de 4 hovedbrukene, med bnr. 1 (Nøttveit gård på Øvre Nøttveit), bnr. 2 (omfatter Lyshaugen og Kleiva), bnr. 3 (søre del av Nedre Nøttveit) og bnr. 4 (nordre del av Nedre Nøttveit). Temakart: Foreslått arealbruk hovedprinsipper Grønnstruktur og friluftsområder Store deler av planområdet er avsatt til offentlig friområde. Den øvre delen av planområdet, som omfatter Lyshaugen, Stølshaugen og Kleiva, er i planforslaget satt av til offentlig friområde/friluftsformål/turdrag med hensynssone for friluftsinteresser, som da representerer byfjellsgrensa (H530_1). Friområdene Lyshaugen (o_fri2) og Stølshaugen (o_fri3) kan delvis opparbeides og tilrettelegges for friluftsaktiviteter, turveier og lek/ opphold. De delene Side 10 av 27

11 av bnr 48 (Kleiva) som ikke blir avsatt til byggeformål eller turdrag er avsatt til friluftsområde LNF-F. Her er alminnelig skjøtsel som slåttemark tillatt. Våtmarksområdet rundt Nøttveittjørna blir ivaretatt med hensynssone naturmiljø (H560_1) i friområde o_fri5. I dette området tillates ikke fylling eller masseutskifting. Skjøtsel for opprettholdelse av områdets karakter og funksjon er tillatt, samt opparbeiding av sti som en sammenhengende turveg rundt Nøttveittjørna. Tiltak skal avklares med Grønn etat. Friområdene f_fri1 og o_fri4 er større grøntområder som i tilknytningen til boligområdene kan brukes til lek og opphold. Det kan etableres ballslette og rasteplass på o_fri4. I deler av f_fri1 og o_fri4 er det funnet automatisk fredete kulturminner, merket med Id-nummer og stipling på plankartet. Disse lokalitetene skal undersøkes nærmere ved oppgraving, før utbygging i området kan starte, jfr. bestemmelsenes 1.9 og Områder som ikke er avsatt til friområder eller lekeareal, men som har verdi som ubebygd areal langs veger og bebyggelse i området er avsatt til grønnstruktur. Det er registrert to områder med viktige naturtyper i området. Det ene ligger i skråningen mellom Nøttveit gård og Nøttveittjørna (lokalitet C), og den andre ved inngangen til boligområdene (del av BKS 5 ved krysset mellom o_kv1 og o_kv2). Disse områdene ble i høringsutkastet ivaretatt som del av hovedformålene friområde og grøntområde. Det ble ikke vurdert som nødvendig å forsterke hensynet med egne hensynssoner. Etter høringsrunden er det ikke gjort endringer vedrørende den førstnevnte lokaliteten, men på bakgrunn av merknad fra Trafikketaten om at kryssområdet mellom o_kv2 og o_kv1 må forbedres, samt et ønske fra Bergen tomteselskap AS om å åpne for konsentrert småhusbebyggelse i BKS5 (BF19 i høringsutkastet), har fagetaten foreslått at grøntområde G1, jfr. høringsutkastet tas ut. På denne lokaliteten ble det i 2007, jfr. rapporten Kartlegging av vilt og naturtyper på Smøråsfjell i Bergen kommune påvist "slåtteng av typen frisk fattigeng av jordnøttype", som er en sterkt truet vegetasjonstype. Verdien ble satt til "lokalt viktig (C). Det framgår av rapporten at "for å beholde og helst også øke verdien av denne lokaliteten, så er det nødvendig med årlig slått, ingen tilførsel av kunstgjødsel og helst ikke husdyrgjødsel i den nærmeste framtid". Fagetaten ser det ikke som realistisk at denne, relativt beskjedne lokaliteten, vil bli skjøttet på nevnte måte. Det vil dermed uansett bare være et tidsspørsmål før lokaliteten er kraftig forringet eller tapt. Det ble også gjort observasjoner av rødlistearten ramsløkflua i området. Dette området ligger på Lyshaugen, og blir ivaretatt som del av friområdet. Gangvegstruktur (internt i boligområdene, eksternt mot øvrig vegnett, tilknytning til byfjellene og stisystem i byfjellene) Den gamle Kirkevegen er lagt inn som et gjennomgående turdrag (o_td2 og o_td3) der selve traséen vises med hensynssone bevaring av kulturmiljø (H570_1 og H570_2). Forbi eiendommene på Øvre Nøttveit, er turvegen foreslått å følge adkomstvegen til boligene, og ikke i den opprinnelige Kirkeveg-traséen. Dette gjør det mulig å bygge på en tidligere fradelt boligtomt (gnr 88, bnr 112) som det knytter seg en forventning om bygging til. Den kulturhistoriske verdien på Kirkevegen er m.a.o ikke vurdert som høy nok til å forsvare et byggeforbud på den fradelte boligtomten, men Kirkevegens funksjon som en sammenhengende turveg blir likevel sikret. Side 11 av 27

12 Byvegen ved Lyshaugen er lagt inn som et turdrag (o_td1) og er sikret som en turvei. Den er nyere og vurdert til ikke å ha stor kulturhistoriske verdi. Derfor blir den ikke omfattet av hensynssone. Det er i hele planområdet lagt til rette for et helhetlig nettverk av forbindelser, med fortau, snarveier og gangveier. Hensynssoner; - kulturmiljø I tillegg til at Kirkevegen er sikret med hensynssone bevaring kulturmiljø, der den ligger i opprinnelig trasé i friområdene, er gårdstunet til Nøttveit gård (H570_3) også det. Den enkelte bygning er ikke verneverdig, men bygningenes plassering og utforming i en tundannelse er typisk for slike gårder. Det er bygningsmiljøet og strukturen som bygningene danner i fellesskap som er verneverdig. Det er derfor gitt bestemmelser som skal sikre at denne strukturen og tun-dannelsen opprettholdes hvis det blir aktuelt med byggetiltak i området. Boligområder, framtidige Boligområde på nedre del av Nøttveit Nedre del av planområdet består av et høydedrag sydøst for Apeltun med små koller og hauger. I dette landskapet legger planen til rette for ca. 108 nye eneboligtomter med tilhørende veger, gangveger, lekeplasser, fellesområder og annen infrastruktur. I deler av bnr. 4, det østvendte området benevnt BKS1-BKS5, har Bergen tomteselskap etter offentlig ettersyn bedt om at planen endres slik at det tilrettelegges for konsentrert boligbebyggelse, småhus, i stedet for eneboligtomter. Etat for plan og geodata har ikke innvendinger mot dette så lenge bebyggelsen får moderat høyde høy og det samlede antall boligenheter i planområdet ikke overstiger 164, slik vegkontoret har satt som krav for å trekke sin innsigelse. Eksisterende eneboligbebyggelse på nedre del av Nøttveit inngår i planen, mens bygningene på gårdstunene kan rives, til fordel for ny utbygging. Nøttveitvegen 1-27 ligger nord i planområdet. Ubebygde tomter lar seg her løse med ny adkomst fra Nøttveitvegen, og der eksisterende adkomstveg kun blir holdt åpen som gangveg (f_gv1). Det er stilt rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstveg (f_kv5) før de ubebygde tomtene tillates utbygget. Sentralt i feltet er det lagt til rette for et større felles friområde (f_fri1). En mindre ballbane kan etableres ved buss-snuplassen (o_fri4). Inntil de første boligene tas i bruk kan dette arealet benyttes som riggplass. Det er tilrettelagt for 8 mindre nærlekeplasser i området, med gangveg og vegforbindelser imellom. Lekeplassene forutsettes opparbeidet før det gis ferdigattest til boliger. Boligområder, eksisterende Eiendommer og fradelte tomter der det knytter seg en forventning om boligbygging Den gamle tomtedelingsplanen Nøttveit hageby (bnr 48) viste 25 eneboligtomter. Reguleringsforslaget åpner for at 7 av disse kan skilles ut, med adkomst fra nord (Steintrævegen). Sekundærboliger på disse tomtene anbefales ikke tillatt, av hensyn til trafikkbelastningen i nabolaget. Resten av eiendommen er avsatt som LNF-område og vil inngå i den foreslåtte byfjellssonen. Det åpnes ikke for at tidligere fraskilte tomter på Lyshaugen (gnr. 88 bnr 66, 67 og 68 fradelt i 1969) kan bebygges. Disse inngår også i foreslått byfjellsone. En tidligere fraskilt tomt ved Nøttveit gård (bnr 112, fradelt 1985) kan bebygges, men det blir ikke lagt til rette for Side 12 av 27

13 ytterligere utbygging her. Bebyggelsen rundt gårdstunet kan fornyes/erstattes under forutsetning av at hensynet til kulturminneinteressene ivaretas. Vannforsyningsanlegg med adkomst Selv med en redusert utbygging vil det likevel være behov for forbedring av vannforsyningen, spesielt av hensyn til slokkevann. Det er derfor regulert inn et areal for høydebasseng for trykkøkning (o_vfa), med adkomst via en turveg som blir kjørbar for vedlikeholdskjøretøy. Denne vegen skal ikke være kjørbar for alminnelig personbiltrafikk. Kjøreveger, snuplass for buss Smøråsvegen er i tilgrensende planforslag for Smøråsvegen (planid ) forutsatt oppgradert til to kjørefelt med fortau fram til planområdet. Innenfor planområdet blir samme vegstandard videreført i Nøttveitvegen (o_kv1), fram til det nye boligområdet. En rundsløyfe gjennom boligområdet (o_kv2 og o_kv3) har også denne vegstandarden. Ved inngangen til boligfeltet er det lagt til rette for en ny snuplass for buss (o_khp), som kan erstatte eksisterende snuplass i Smøråsvegen. O_KV 1, 2 og 3 skal være offentlige kjøreveier. Øvrige veger blir private fellesveier. Faresone; høyspenttrasé Det går 3 overføringslinjer med 230 kv langs søndre delen av planområdet. Statens strålevern anbefaler at det ikke legges til rette for boliger i områder med høyere stråleverdier enn 0,4 mikrotesla, som ved disse linjene tilsvarer en beregnet avstand på 35 meter fra ytterste faseledning. Denne buffersonen er i planen vist som fareområde (H370_1). Som et føre-var - prinsipp er nye boliger trukket ytterligere 10 meter vekk fra linja, men denne buffersonen har ingen restriksjoner i form av faresone, ettersom det ligger utenfor de anbefalte grenseverdiene. Krav til rekkefølge Før det gis igangsettingstillatelser for boliger i området skal høydebasseng med tilhørende turveg og o_kv1 med tilhørende fortau, avkjøringer og snuplass opparbeides. Før igangsettingstillatelser gis skal også følgende planer og analyser godkjennes av rette myndighet: - teknisk plan for offentlig vegareal, overvann, utomhusplan, visualisering av fjernvirkning (gjelder tomtene som ligger langs plangrensen mot vest og tomtene på Kleiva). Før ferdigattest for boliger gis skal interne veger med støytiltak, lekeplasser, gangveger og friområdet o_fri4 være ferdig opparbeidet. Av tiltak utenfor planområdet er det satt rekkefølgekrav om utbedring og omlegging av Smøråsvegen i samsvar med vedtatt reguleringsplan (plan ID ). Planforslaget inneholder også krav om at andre deler av det eksterne vegnettet; deler av Apeltunvegen og forbindelsen Sætervegen-Hjortvegen (forbindelse mellom Fanavegen i vest og Apeltunvegen i øst), skal opprustes med bedre forhold for myke trafikanter, før området bygges ut. Det foreslås at bystyrets vedtak, jfr. byst. sak 37/09, pkt 2. og 3, - rekkefølgekrav om at Apeltunvegens forlengelse og nytt hovedkryss i Rådal skal være etablert før Nøttveit kan bygges ut, blir opphevet og kompensert ved øvrige rekkefølgekrav. Se s. 24 og 25 for utdyping av dette punktet. Side 13 av 27

14 8 Virkninger av planforslaget Avveiningen mellom boligbygging og friluftsinteressene i byfjellene sør har hatt avgjørende betydning for valg av løsninger i planforslaget og utforming av hele planen. Dette får noen konsekvenser, spesielt når det gjelder trafikkforholdene i området, og mulighetene for å realisere tidligere ubebygde tomter/ eiendommer som det har knyttet seg forventninger til. Visuelt landskap Deler av Nøttveit er synlig fra store deler av Bergensdalen, og det ble tidlig i planprosessen gjort en kartlegging som identifiserte de mest eksponerte områdene. Plassering av byggeområdene og fastsetting av maksimal byggehøyde innenfor boligområdene er derfor vurdert i forhold til fjernvirkning. For de mest eksponerte boligtomtene mot vest og på Kleiva er det i tillegg krav om at fjernvirkningen skal visualiseres før igangsettingstillatelse kan gis. Murer skal ikke være høyere enn 1,5 meter. Barn og unges interesser Det er i planforslaget lagt stor vekt på å sikre store sammenhengende grøntområder, med ulik grad av tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet. Det er også god tilgang og tilgjengelighet til turområder. Lekeområder Boligområdene innenfor og i nærheten av planområdet vil få god tilgang på ulike lekearealer i nærmiljøet og ha god tilgang til friluftsområder. Her er et nettverk av store og små stier. Topografien er fin for de mindre barna som ikke kan gå lange turer, men som bruker området til lek og opphold. Lyshaugen og Stølshaugen byr på flotte akebakker om vinteren. "Tomleplassen" på Stølshaugen, som i dag benyttes av blant annet barnehager, vil ha samme funksjon også etter utbyggingen. Innenfor boligområdet er det lagt til rette et større friareal på en kolle (f_fri1). I tillegg er det lagt til rette for en rekke nærlekeplasser med maksimal avstand på ca. 50 meter fra boligtomtene. Ved buss-snuplassen skal det etableres en mindre ballbane (o_fri4) for litt større barn. Berørte grunneiere Lyshaugen og Kleiva (gnr 88, bnr 48 Nøttveit hageby og eiendommer fraskilt gnr. 88 bnr 2) Kun 7 av de 25 ubebygde festetomtene, jfr. delingsplanen Nøttveit hageby, vil kunne realiseres med vegadkomst fra Steintrævegen. Øvrige deler av delingsplanen anbefales utlagt som LNF-område, pga. uegnede adkomstforhold. En adkomstveg over Lyshaugen, uten tilgrensende boligbygging som former vegens sideareal og tar opp høydeforskjeller, vil medføre store og skjemmende terrenginngrep og vurderes som konfliktfylt i forhold til kulturvern- og friluftsinteressene. Ved Nøttveit gård, Nøttveitvegen 104 (gnr 88, bnr 1) Lien nedenfor Nøttveit gård er bratt. En utbygging vil kreve store inngrep og høy grad av tilrettelegging. I denne lien foreligger det registreringer av viktig naturtype (jfr. side 23 og 24 i rapporten Kartlegging av vilt og naturtyper, lokalitet B "rike kulturlandskapssjøer" og C "parklandskap". Boligbygging antas å medføre negative konsekvenser for de registrerte naturtypene. I tillegg er det registrert automatisk fredete kulturminner i deler av området. Bygging av boliger i samsvar med grunneiers ønsker vil kreve oppgradering av vegen, med til dels store inngrep. Ettersom man har valgt et prinsipp der øvre deler av Nøttveit inngår i byfjellet foreslår fagetaten å regulere eksisterende veg med dagens standard. Det skal kun Side 14 av 27

15 gjøres noen utbedringer i kurvene, slik at vegen kan nyttes som adkomstveg for vedlikeholdskjøretøy til vannbehandlingsanlegget. Dette er utilstrekkelig som atkomst til et større antall nye boliger. Nøttveitvegen 1-27 (eiendommer fraskilt fra gnr 88, bnr 3 og 4), nedre del av Nøttveit, i den nordvestre delen av planområdet. Tilgjengelighet til ubebygde tomter her lar seg løse med ny adkomstveg fra Nøttveitvegen. Rekkefølgekrav skal sikre at ny adkomstveg f_v1 etableres før de ubebygde tomtene bygges ut, og at eksisterende adkomstveg blir gangvei (f_g1). Planen tilrettelegger her for 12 nye eneboligtomter, som vil ha intern kommunikasjon med resten av boligområdet via 2 gangveger (f_g2 og f_g3). Det vises til planrapportens kap. 7.2 for mer utfyllende opplysninger om konsekvenser for grunneiere og naboer. Teknisk infrastruktur Eksisterende hovedledninger for vann er i dag private. Utbyggingen av planområdet og etablering av høydebassenget sikrer vannforsyningen i hele Apeltun/Smørås/Nøttveit-området, og gir mulighet for sanering av eldre ledninger. Det nye boligområdet kan ledes inn på eksisterende spillvannsledning på Apeltun. Planen innebærer forbedret standard på Nøttveitvegen, med ny buss-snuplass som ligger nær den nye bebyggelsen, og samtidig tettere opp til inngangsporten til byfjellene. Når det gjelder hovedvegsystemet vises det til Forslag til rekkefølgekrav for hovedvegsystemet/ tilførselsvegsystemet (se under). Sosial infrastruktur Skole Til Apeltun skole vil det bli sikker skolevei langs veier med fortau eller gang-/sykkelvei før Nøttveit bygges ut. Manglende trafikksikkerhetstiltak langs Smøråsvegen ivaretas i plan. nr plan for utbedring av Smøråsvegen. Gjennomføring sikres gjennom rekkefølgekrav. Barnehage I Fana-området er det underkapasitet på barnehager. Men den begrensede boligbyggingen det nå legges opp til på Nøttveit vurderes ikke å utløse behov for ny barnehage. Den nære tilknytningen til de flotte friluftsområdene ville vært ideell for etablering av en barnehage, men barnehagen måtte fylles opp av barn også fra andre steder, noe som ville medføre uheldig fremmedtrafikk og lang veg å frakte barn fra andre boligområder. Eksisterende barnehager og skoler i nærområdet vil ha mulighet for fortsatt å benytte seg av de fine kvalitetene på Smøråsfjellet. Universell tilgjengelighet Det er ikke gitt egne bestemmelser om universell tilgjengelighet i planen. For byggeområdene vil dette være ivaretatt gjennom forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) som trådde i kraft Denne stiller også krav til universell utforming for gangatkomst til uteoppholdsareal. I områdene som blir liggende innenfor byfjellsgrensen skal universell utforming vektlegges der terreng og topografi legger til rette for det. I hovedsak vil det være området nærmest parkeringsplassen som er best egnet for tilrettelegging med universell utforming. Side 15 av 27

16 Støy Støy inngår i risiko og sårbarhetsvurderingene i området (se under). Det er hovedsakelig trafikkstøy fra Smøråsvegen og Nøttveitvegen som vil gi de høyeste støyverdiene i området. Det ble laget en støyvurdering i 2007 som la til grunn en vesentlig større trafikkmengde enn det som nå vil være påregnelig. Det er derfor utført ny støyvurdering for øvre del av Fv181 Smøråsvegen og Nøttveitvegen i juli Det er benyttet trafikktall fra telling i 2009 og disse trafikktallene er framskrevet til I tillegg er det forutsatt utbygd 115 nye boliger på Nøttveit, slik planen forutsetter. Endring av lydnivå skyldes i hovedsak endring av trasé for Smøråsvegen, og gjelder boligene langs denne nye traseen. Boliger på Nøttveit berøres i liten grad av trafikkstøy. Økningen i lydnivå, som følge av den økte trafikkmengde fra utbyggingen av boliger på Nøttveit, er relativ liten, - i størrelsesorden 1 db. Beregningene viser i hovedsak: - Ingen boliger langs øvre del av Fv 181 Smøråsvegen eller Nøttveitvegen vil ligge innenfor rød støysone. - Det er 12 boliger (utenfor Nøttveit-planen) som ligger innenfor støysonen med dagens trasé for Fv 181 Smøråsvegen. - Ny trasé medfører at 5 av de 12 boligene får redusert støy, til under gult nivå, mens tre boliger; gnr. 88 bnr. 15, 19 og 33 vil få en økning som fører til at de ligger i gul støysone etter utbyggingen. - Totalt vil 10 boliger få økt lydnivå L den ved boligfasade som følge av utbyggingen på Nøttveit og den nye traséen for Smøråsvegen, hvorav ni får en økning på 1-3 db. - Boligen på gnr/bnr 88/33 (utenfor Nøttveit-planen) får en vesentlig økning, på 12 db. - Boligene i det nye boligområdet på Nøttveit vil ligge utenfor gul og rød støysone. Aktuelle støyreduserende tiltak for boliger i gul støysone vil i hovedsak være utskifting av vinduer og lokal skjerming av uteplass. Etter-isolering av fasader kan være aktuelt for noen boliger. For de boligene som kan bli støyutsatt er det satt krav om dokumentasjon som skal sikre at gjeldende normer for maksimalt støynivå ikke overskrides. Risiko og sårbarhet (ROS) Det er utarbeidet en ROS- analyse for planområdet datert Denne ble senere revidert og oppdatert i henhold til nye bystyrevedtatte akseptkriterier, revidert rapport datert Det er ikke påpekt "røde" hendelser som med sannsynlighet, eller stor sannsynlighet vil forekomme, og som medfører alvorlige eller meget alvorlige konsekvenser. Det er innvirkning på rekreasjonsområder, høyspentlinjen, trafikkstøy og ulykke med gående/ syklende som er vurdert til å representere størst risiko. Disse er søkt ivaretatt i planen gjennom valg av formål, herunder hensynssoner for rekreasjonsarealer med tilhørende bestemmelser, fareområder m/ ekstra buffer langs høyspentlinjen, rekkefølgekrav for vegutbedring med bygging av fortau og andre trafikksikringstiltak, samt krav om skjermingstiltak mot støy. Side 16 av 27

17 I tillegg er det i notat datert , overfor NVE, godtgjort at planområdet ikke er skredutsatt. NVE har på det grunnlag trukket sin innsigelse. Det er stilt krav om skjermingstiltak mot radonstråling i bestemmelsene, noe som er i samsvar med Strålevernforskriften som trådte i kraft 1. januar Kulturminner Byantikvaren utarbeidet i 2006 et kulturminnegrunnlag til forvaltningsplanen for Byfjellene sør. Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområde, men det ble påpekt at det kan være potensial for ikke synlige automatisk fredete kulturminner. Byantikvaren påpekte bl.a. at det finnes noen strukturer knyttet til tidligere bruk av området med gårds- og stølsdrift, samt veger. De viktigste kulturminneverdiene knytter seg til: - Ferdselsveien Kirkevegen, som går fra Fana kirke på Titlestad til Kirkebirkeland. - Ferdselsvegen Militærvegen fra 1. verdenskrig, som knytter Kirkevegen til byfjellene mot øst rundt Bjørnevatn. - Ferdselsvegen Byvegen fra 1800-tallet som var den gamle adkomstvegen fra Bergensdalen til Nøttveit gård. - Steingarder. Høsten / vinteren 2012 fikk Hordaland fylkeskommune utført markundersøkelser på Nøttveit, og det ble gjort funn av førhistorisk aktivitet på 5 lokaliteter, hvorav 3 er i konflikt med utbyggingsplanene. Etter søknad fra fylkeskommunen har Riksantikvaren mai 2013 funnet at reguleringsplanen for Nøttveit kan godkjennes, under forutsetning av at det gjøres arkeologiske utgravinger i to av disse lokalitetene før tiltak iverksettes, - bekostet av tiltakshaver. Dette er ivaretatt i planbestemmelsenes 1.9. På de tre øvrige lokalitetene, som ligger i friområder/grøntområde er det lagt hensynssone (H730 - hensyn kulturminner), med forbud mot å gjøre inngrep i grunnen, og hvor skjøtsel skal skje i samarbeid med fylkeskommunen. Bestemmelser som ivaretar disse hensyn er tatt inn i reguleringsplanen, med ordlyd gitt av Riksantikvaren. De gamle ferdselsvegene og steingardene blir sikret som del av formålet innenfor friområdene. Kirkevegen er vurdert som det viktigste kulturminnet i planområdet. Kirkevegen er sikret med hensynssone bevaring der den følger den opprinnelige traseen. Side 17 av 27

18 Kirkevegens opprinnelige trase 1 Kirkevegen gjennom planområdet vist med lilla stiplet linje. Gjennom friområdene, som også inngår i byfjellsområdet, blir Kirkevegen sikret som turdrag. Selve traséen får henssynssone kulturmiljø med tilhørende bestemmelser Ved Nøttveit gård går Kirkevegen tett inntil gårdstunet og gjennom en tidligere fradelt ubebygd boligtomt (markert med sirkel) Temakart: Interessemotsetninger langs Kirkevegen I planforslaget er Kirkevegens funksjon som en sammenhengende turveg gjennom planområdet opprettholdt. Den blir imidlertid foreslått å fravike den opprinnelige traséen forbi eksisterende boliger på Øvre Nøttveit, slik at den kan kombineres med adkomstveg til boligene. Dette gjør det også mulig å bygge en bolig på en tidligere fraskilt boligtomt (fraskilt 1985). Biologisk mangfold/ naturområder I forbindelse med utarbeidingen av Byfjellsplanen ble det i 2007 gjort en kartlegging av vilt og naturtyper innenfor planområdet. Denne viser 3 lokaliteter som er verdsatt som lokalt viktige naturtyper. Den ene av de to minste lokalitetene er sikret mot utbygging og kan ivaretas gjennom skjøtsel som del av grøntområdene. Dette gjelder skråningen nedenfor Nøttveit gård i o_fri5. Et mindre areal langs adkomstvegen inn i området i grøntområdet, benevnt G1 i høringsutkastet, er foreslått tatt ut, bl.a. fordi Samferdselsetaten krevde en endret kryssløsning mellom Nøttveitvegen og o_kv2 som berører området. Etat for plan og geodata anser det uansett lite realistisk at forekomsten vil overleve lenge, da dette krever korrekt type skjøtsel. Den største lokaliteten er Nøttveittjørna som i tillegg til reguleringsformålet friområde (o_fri5) har fått et særskilt vern gjennom hensynssone naturvern (o_na). 9 Konsekvenser for byfjellsplanen sør Fastsetting av byfjellsgrensen Byfjellsgrensen er: - grense mellom byfjell og byggesonen - avgrensning av byfjellsområdenes forvaltningsområde Lyshaugen og Stølshaugen blir i planforslaget foreslått som offentlig friområde, som del av byfjellene, med turdragene Kirkevegen og Byvegen som passerer gjennom. Kleiva (gnr 88/48 Side 18 av 27

19 Nøttveit hageby ) foreslås regulert til LNF-formål og forutsettes ikke overtatt av det offentlige. Byfjellsgrensen blir definert gjennom hensynssone byfjellsområde (H530_1) og omfatter både offentlig friområde og privat LNF-område, illustrert i eget utsnitt på plankartet. Konsekvenser for friluftsinteressene Friluftsinteressene er i Nøttveit-planen sterkt vektlagt på grunn av den nære tilknytningen til byfjellene sør, og som inngangsport til kvalitetene som sikres på Smørås-fjellet gjennom forvaltningsplanen. Lyshaugen og Kleiva utgjør et åpent landskap som inviterer til en annen type friluftsaktivitet og kan supplere tilbudet på Smørås-fjellet. Friluftsinteressene er styrket gjennom Nøttveit-planen ved at store, sammenhengende arealer som er egnet og attraktive for friluftsaktiviteter, blir sikret til slik bruk. Det at arealet ligger i tilknytning til Smørås-fjellet og de sørlige byfjellene gjør arealet ekstra verdifullt. Det er etterspurt en vesentlig kapasitetsøkning for turparkering. I planforslaget er det lagt til rette for at eksisterende parkeringsplass kan utvides med 5 plasser, totalt 40 plasser. I tillegg blir buss-snuplassen flyttet noe lenger opp i området, slik at de som bruker kollektivtrafikk kan starte turen noe nærmere Lyshaugen og byfjellene enn de kan i dag. Friområdene og turdragene i planforslaget vil sikre allmennheten, samt tilgrensende og nye boligområder god tilgang på områder for friluftsaktiviteter, og et sammenhengende nettverk av tur- og gangveger. Friområdet (f_fri1) og nærlekeplasser (f_lek1 - f_lek7) inne i boligområdet vil først og fremst være et tilbud til beboerne i planområdet. Forvaltning av byfjellene Ved vedtak av denne reguleringsplanen blir den detaljerte byfjellsgrensen i dette området fastsatt, slik bystyret har forutsatt ved behandling av saken om Forvaltningsplan for byfjellene i sør. Byfjellssonen, slik den da fremkommer, vil ved revisjon av kommuneplanens arealdel bli vist som egen hensynssone. Dette vil bidra til å fremme friluftslivet og skogbrukets interesser. Forvaltningsplanen inneholder en tiltaksliste som omhandler tilrettelegging for ulik bruk og skjøtsel, med handlingsplan og forslag til standardkontrakter med grunneiere som f.eks. driver skogbruk innenfor området. Forslag til reguleringsbestemmelser for områdene som blir liggende innenfor byfjellsgrensen (o_fri2 og o_fri3) åpner for tilrettelegging og vedlikehold av områder for friluftsaktiviteter. De foreslåtte tiltakene i forvaltningsplanen ligger innenfor det de foreslåtte reguleringsbestemmelsene åpner for. 10 Trafikkvurderinger og forslag til rekkefølgekrav vedrørende tilførselsvegene Ved oppstart av planarbeidet var det en forutsetning at utbyggingen på Nøttveit skulle være utløsende for bygging av Apeltunvegens forlengelse og bidra til utbedring av Smøråsvegen og Apeltunvegen. Bergen Tomteselskap as ville gjennom boligbygging kunne bidra til delfinansiering av disse vegprosjektene, som skulle gi bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet i nærmiljøet og tilgang til Smøråsfjellet for allmennheten. Beskrivelse av dagens trafikksystem Fra nord har Nøttveit adkomst fra Skjoldsskiftet ved Nesttun, via Apeltunvegen og Smøråsvegen. Fra sør og vest kjører mange gjennom boligområdet på Skjold fra Fanaveien, via forbindelsen vestre del av Sætervegen - Hjortevegen til Apeltunvegen. Fra Hjortevegen og forbi Apeltun skole mangler det fortau på østsiden, langs Igletjønn. Apeltunvegen fortsetter forbi Apeltun skole og i enden av vegen er det opprettet en gang-/sykkelforbindelse til Side 19 av 27

20 Osbanetraséen, som nå er en sammenhengende sykkelveg fra Osøyro, via Rådal, til Nesttun. Forbindelsen vestre del av Sætervegen - Hjortevegen er den beste kjøreveien mellom hovedvegnettet (Fanavegen) og Apeltunvegen/Smørås. Den har imidlertid mange avkjørsler/ kryss og lav fortaustandard. Også Sætervegen har gjennomkjøringsmulighet til Apeltunvegen i øst, men har enda lavere standard, - uten fortau. Vegforbindelsene Bjørnevegen-Krohnåsvegen og Bjørnevegen-Sætervegen ( i sør) er stengt med bom for gjennomkjøring, og gir ikke gjennomkjøringsmulighet hverken til Laguneparken eller til Apeltunvegen. Trafikktellinger gjennomført av Bergen kommune og Statens vegvesen viser at trafikken fra Apeltun/ Smørås /Nøttveit-området fordeler seg omtrent halvt om halvt mot Skjoldskiftet i nord og mot Hjortevegen/ Sætervegen i sør/vest. Ettersom den regulerte forlengelsen av Apeltunvegen mot sør ikke er bygd, blir det en del gjennomgangstrafikk i Hjortevegen/Sætervegen, som den ikke er dimensjonert for. Bergen kommune v/ Trafikketaten får jevnlig innspill fra området om at vegen oppleves som farlig. Tidligere vurderinger av trafikksituasjonen, trafikkanalyse 2005 I forbindelse med en utredning av alternative løsninger for Apeltunvegen ble det i 2005 utarbeidet en trafikkanalyse. Hensikten var å kartlegge de trafikale virkningene av alternative vegløsninger for utbyggingsområdet Apeltun, Nøttveit og Smørås. Det ble lagt inn en framtidig trafikkøkning fra 600 nye boliger i byggetrinn 1 på Apeltun, og ytterligere 600 nye boliger på Smørås/ Nøttveit. Dette innebar en trafikkøkning på 5000 kjøretøy per døgn. Analysen tok utgangspunkt i trafikksituasjonen i 2001 og Statens vegvesen sin prognose for Med grunnlag i reisevaneundersøkelsen i Bergensområdet regnet man en høyere trafikkandel i Apeltunvegen mot Skjoldskiftet i nord enn dagens trafikktellinger tyder på. Det var først og fremst belastningen i kryssene ved Sætervegen x Fanavegen i vest og rundkjøringen på Skjoldsskiftet i nord som ble vurdert å være mest kritisk. Apeltunvegens forlengelse ville åpne en ny forbindelse mot sør, og ville gi en vesentlig trafikklette i Hjortevegen/ Sætervegen. Men den ville også åpne for gjennomkjøringstrafikk mellom Rådal og Nesttun, via Apeltunvegen, som ikke er der i dag. Samlet sett viste trafikkmodellen derfor en uendret situasjon med tanke på trafikkmengde i Apeltunvegen. Side 20 av 27