Vedr. innsigelse mot Patent nr

Transkript

1 P602.doc Patentstyret Sandakerveien 64 Postboks 8160 Dep OSLO Oslo, 10. januar 2014 Vår ref.: P22239NOPC / GLA Geir Langli Deres ref.: OP2011/00003 Vedr. innsigelse mot Patent nr Viser til Patentstyrets brev datert , og brev fra innsiger datert Ønskede krav Patenthaver ønsker å opprettholde tidligere innsendte krav 1 og tilleggskravsett 1-2, vedlegg i Patenthavers brev datert Tidligere innsendte tilleggskravsett 3-4 er erstattet ved nye tilleggskravsett 3-8. De ytterligere kommentarer/argumenter innsendt av FVG gjelder innvendinger mot manglende oppfinnelseshøyde. Videre er det vedlagt sammenligningsdata A2 (første datasett) og A3 (andre datasett) som viser resultatene av eksperimentelle forsøk foretatt på oppdrag av innsiger (FVG). Kommentarer til FVG sin redegjørelse i overnevnte brev følger under. Nevnte kommentarer er gitt under overskrifter tilsvarende de i nevnte redegjørelse. 4. Oppfinnelseshøyde Innsiger har identifisert den tekniske effekten beskrevet i patentet til å være den overraskende høye dødeligheten hos lus når de blir eksponert til den krevde kombinasjonen. Patenthaver vil få påpeke at patentbeskrivelsen, se 4 og 5 avsnitt på side 1, indikerer at kjemikalier for behandling av fiskelus har toksiske effekter som kan være problematiske for både fisken og fiskeoppdretteren som håndterer disse kjemikaliene. Patentsøknaden fastslår deretter helt tydelig at: «Administreringen ifølge oppfinnelsen er slik mer opptatt av å redusere eksponeringen overfor potensielle toksiske kjemikalier enn ved å overvinne ektoparasittresistens overfor fiskelusbehandlinger.» Hovedformålet med den oppfinnelsen er følgelig å redusere eksponeringen ovenfor kjemikalier for behandling av fiskelus, for slik å dempe/minske bivirkningene de kan forårsake. Som vist i tidligere innsendte kommentarer blir dette oppnådd grunnet den uventede synergien mellom de to behandlingsmidlene når de blir anvendt ifølge oppfinnelsen. Selv om høyere dødelighet kan være mulig, søker oppfinnelsen først og fremst å redusere den totale mengden av fiskelusmidler som blir brukt. Plausibel Innsiger hevder at det som en konsekvens av manglende eksempler i den opprinnelig innleverte søknaden ikke var sannsynlig at noen teknisk effekt ville bli observert når et organofosfat ble 1/9

2 administrert før et pyretroid i henhold til den krevde oppfinnelsen. Innsiger viser i den sammenheng til T1329/04 som støtte for dette. Avgjørelsen i T1329/04 sier at data levert inn i etterkant ikke kan være det eneste grunnlaget (eng. sole basis) for å fastslå at oppfinnelsen løser problemet den har til hensikt å løse. Fakta i T1329/04 er veldig forskjellige fra den foreliggende situasjonen, og Patenthaver anfører at ingen av konklusjonene gitt i denne avgjørelsen vil gjelde i det foreliggende tilfellet. T1329/04 gjelder en søknad som vedrører et polynukleotid som koder for et polypeptid med aktivitet ovenfor GDF-9. Selv om den opprinnelig innleverte søknaden ikke viste noen aktivitetsdata for GDF-9, foreslo søker at GDF-9 var et ytterligere medlem av TGF-familien og derfor ville vise lignende aktivitet. Strukturen til GDF-9 var imidlertid betydelig forskjellig fra andre medlemmer av TGF-familien. Spesielt inneholdt ikke GDF-9 alle de syv cystein-residuene som er et felles trekk ved TGF-familien. I avgjørelsens paragraf 7 bemerker TBoA at: any change in the TGF- characterising pattern of seven cysteine residues and their invariant spacing would be expected to have significant repercussions on the function of any TGF- family member. In the same manner, a molecule which does not exhibit the seven cysteine residues pattern cannot clearly and unambiguously be considered a member of the TGF- family unless further evidence is available to that effect. Av TBoA ble derfor GDF-9 ansett å være et nytt medlem av en så langt uidentifisert undergruppe. Data levert inn i etterkant viste at GDF-9 faktisk var en vekstreguleringsfaktor. Imidlertid var disse data den første fremleggelsen som var mer enn ren spekulasjon (se paragraf 12). TBoA fastslo derfor at data levert inn i etterkant ikke kan være det eneste grunnlaget (eng. sole basis) for å fastslå at oppfinnelsen løser problemet den har til hensikt å løse. I T1329/04 fremla følgelig søker en rent spekulativ påstand om at et totalt ukjent polynukleotid ville forårsake vekst og differensiering av oocytter. Det fantes ikke noe grunnlag for komme med en slik påstand, spesielt siden strukturen til GDF-9 bare hadde 35% homologi med kjente medlemmer av TGFfamilien (se side 5 i avgjørelsen, siste paragraf). De etterinnsendte data utgjorde den eneste grunnen til å tro at GDF-9 ville forårsake vekst og differensiering av oocytter. Paragraf 11 i avgjørelsen er spesielt treffende da den indikerer at søknaden does not sufficiently identify this factor as a member of this family. Når man leser T1329/04 i helhet kan det ikke konkluderes med at eksperimentelle data, som viste aktivitet som en vekstreguleringsfaktor, var essensielt å ha med i den opprinnelig innleverte søknaden. Derimot ble disse data vurdert å være essensielle med hensyn til hvilken aktivitet GDF-9-enheten ville inneha gitt dens strukturelle forskjeller i forhold til kjente medlemmer av TGF-familien. Vi vil også påpeke at under behandlingen av den tilsvarende GB-patentsøknaden kom også UKIPO med innvendinger med hensyn til manglende data i den innleverte søknaden. Mer spesifikt påsto UKIPOgranskeren at manglende data betød at kravene ikke hadde støtte, og videre at eventuelle etterinnsendte data ikke kunne brukes som støtte for oppfinnelseshøyde. Imidlertid ble søknaden godkjent av UKIPO som følgelig erkjente at det ikke var nødvendig med noen data i de foreliggende omstendigheter. For ytterligere å vise at avgjørelsen i T1329/04 ikke er anvendbar i foreliggende innsigelsessak refererer vi også til noen avgjørelser fra UKIPO og britisk rettspraksis. Selv om britiske rettsavgjørelser og avgjørelser fra UKIPO, ikke på noen måte er bindende for Patentstyret, utgjør slike avgjørelser allikevel en relevant rettskilde, da både britisk og norsk patentlov formelt er harmonisert med EPC. Med hensyn til innsigers innvending om manglende støtte er de relevante sakene innenfor dette området representert ved to avgjørelser fra UKIPO; Prendergast's applications, [2000] RPC (Reports of Patent, Design and Trade mark Cases) 446 og Hoerrmann's application, [1996] RPC 341. Den siste saken angår et «Swiss-type»-krav basert på en ny medisinsk anvendelse av en kjent terapeutisk forbindelse. I Prendergast's applications paragraf 31, med referanse til sistnevnte sak, konkluderte lederen («the Comptroller») av UKIPO at: 2/9

3 "... part of the description which is dedicated to showing how the applicant arrived at the knowledge that the pharmaceutical compound or composition, known to be effective in the treatment of one kind of condition, is also effective in the treatment of another" [uthevelse tilføyd] Ved klage til Patentretten (the Patent s Court), fastslo Neuberger J (se RPC, [2000], side 448, linje 18-22) at: "... where you have a claim for the use of a known active ingredient in the preparation of a medicament for the treatment of a particular condition, the specification must provide, by way of description, enough material to enable the relevantly skilled man to say this medicament does treat the condition alleged" [utheving tilføyd] Avgjørelsene i Prendergast's applications angår imidlertid situasjoner hvor kjente medikamenter blir funnet å ha totalt ny medisinsk aktivitet, dvs. kjente medikamenter blir funnet å være aktive i behandling av en tilstand som ikke er beslektet med den kjente medisinske anvendelsen av nevnte medikamenter. Disse avgjørelsene angår derfor en situasjon som er forskjellig fra det foreliggende patentet. Oppfinnelsen definert i søknaden ved innlevering angår anvendelsen av et organofosfat eller karbamat, etterfulgt av et pyretroid eller pyretrin, i en fremgangsmåte for behandling av oppdrettsfisk for å bekjempe infisering av multicellulære ektoparasitter med eksoskjelett, sånn som fiskelus. Som tidligere forklart, er det kjent i teknikken at hver av et organofosfat, karbamat, pyretroid eller pyrethrin, kan bli anvendt for behandling av fiskelus på oppdrettsfisk. Følgelig angår ikke det foreliggende patentet anvendelsen av et kjent medikament for å behandle et nytt symptom eller sykdom, eller anvendelsen av et kjent medikament i en ny medisinsk anvendelse. I stedet angår det foreliggende patentet anvendelsen av kjente medikamenter i et nytt behandlingsregime for å behandle fisk infisert med en parasitt som medikamentene er kjent å være effektiv mot. Basert på det foregående skal det anføres at konklusjonen om at en form for data, eller annet bevis, må være inkludert i en søknad når den innleveres, som gitt i Prendergast's applications og T1329/04, ikke er anvendbar for det foreliggende patentet. Spesielt, siden oppfinnelsen kun angår bruken av et kjent medikament for å behandle en tilstand for hvilken det normalt blir brukt, og hvilken det er kjent å være effektivt for å behandle, skal det anføres at beskrivelsen tilveiebringer materiale som er tilstrekkelig for at en fagperson skal kunne si at medikamentet behandler tilstanden som påstått. Sistnevnte er det kravet som stilles i Prendergast's applications for å kunne si at tilstrekkelig støtte er tilveiebrakt i beskrivelsen. Patenthaver vil også få vise til at britiske avgjørelser også tillater at synergi blir lagt til grunn selv der hvor data som viser slik synergi ikke er til stede i den innleverte søknaden. I beskrivelsen til foreliggende søknad, se for eksempel side 1 linje 29-33, er det spesifisert at ved å benytte behandlingsmidlene til oppfinnelsen forskjøvet i forhold til hverandre ved en gitt rekkefølge i henhold til de endrede kravene, vil disse kunne benyttes i reduserte mengder. Med andre ord, ved innleveringsdatoen for dette patentet hadde Patenthaver funnet at det var synergi mellom det første og det andre behandlingsmiddelet mot fiskelus i den utstrekning at reduserte nivåer av disse kunne bli brukt uten tap av aktivitet. Denne tekniske effekten kan klart og entydig avledes fra søknaden slik den ble innlevert. Relevant britisk rettspraksis innenfor dette området er Glaxo Group's Patent, [2004] RPC 43 og Richardson-Vicks' Patent, [1995] RPC 568. Den første av disse avgjørelsene er her ytterligere diskutert. I Glaxo Group's Patent angikk det gjeldende patentet en astma-behandling bestående av en inhalator som simultant administrerer doser 3/9

4 med to legemidler, salmeterol og flutikasonpropionat. Paragraf 15 i avgjørelsen siterer en setning i patentets beskrivelse: "We have found these two compounds to be particularly compatible and complementary in their activity and thus highly effective in the treatment of asthma and other respiratory disorders" [utheving tilføyd] Paragraf 16 og 17 i avgjørelsen diskuterer betydningen av compatible and complimentary, og om dette bør tolkes som en beskrivelse av at det er synergi mellom de to medikamentene. I paragraf 17 i avgjørelsen fastslår Pumfrey J at: "I do not think that they do indicate that there is such an effect, but in any event I shall consider the question of synergy below." Følgelig var Pumfrey j av den klare mening at søknaden som innlevert ikke anerkjenner at det er synergi til stede mellom salmeterol og flutikasonpropionat. Allikevel vurderte Pumfrey J om data som viser at synergi var til stede skulle vurderes i forhold til oppfinnelseshøyde. Paragraf 113 og deler av paragraf 114 i avgjørelsen er gjengitt under. Her diskuterer Pumfrey J argumenter og data forelagt i forbindelse med synergi: "It is sometimes thought that a patent may be saved from a finding of obviousness if a combination otherwise obvious has some unexpected advantage, and, in particular, an advantage caused by an unpredictable cooperation between the elements of the combination. I do not consider that such an approach is in general justified. There is a limited class of cases in which the patentee has identified an advantageous feature possessed by some members only of a class otherwise old or obvious, has described the advantageous effect in his specification and has limited his claim to the members of the class possessing this advantageous feature. Such a claim may be justified on the basis of what is called selection. Unexpected bonus effects not described in the specification cannot form the basis for a valid claim of this kind. I think that the matter is described with complete correctness by Jacob J in Richardson- Vicks' Patent [1995] RPC 568 at 581: 'Whether or not there was a synergy demonstrated by experiments conducted after the date of the patent cannot help show obviousness or non-obviousness. Nor can the amended claim be better if only the components of the amended claim (as opposed to the unamended claim) can be shown to demonstrate synergy. The patent does not draw any such distinction and it would be quite wrong for later-acquired knowledge to be used to justify the amended claim.' If a synergistic effect is to be relied on, it must be possessed by everything covered by the claim, and it must be described in the specification. No effect is described in the present specification that is not the natural prediction from the properties of the two components of the combination." [utheving tilføyd] I dette avsnittet siterer Pumfrey J et avsnitt fra Richardson-Vicks' Patent. Det relevante avsnittet kan finnes i RPC, [1995]-19, side 581. Ved å lese avgjørelsen helhetlig er det klart at avsnittet sitert av Pumfrey J ikke er sitert ut av sammenheng. Det meddelte kravet som ble vurdert i Richardson-Vicks' Patent angikk en «combinatory admixture» av ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler med velkjente behandlingsmidler mot hoste og forkjølelsessymptomer. I sammenheng med det meddelte kravet bemerket Jacob J at patentet ikke ga noen indikasjon på at det er synergi mellom de forskjellige ingrediensene. Da spesielt at selv om patent beskriver synergi i det spesifikke tilfellet av eksempel 1, ga ikke den samlede læren i patentet noen indikasjon på at det generelt er synergi innenfor hele omfanget av de krevde kombinasjonene (se RPC [1995], side 573, linje og linje 37-38). 4/9

5 I løpet av saksgangen ble kravet endret til en farmasøytisk sammensetning bestående av et kjent ikkesteroid anti-inflammatorisk legemiddel med en av tre avsvellende midler (eng. decongestants). Det endrede kravet falt ikke innenfor omfanget av eksempel 1. Følgelig ga ikke patentet som et hele noen klar indikasjon for en fagperson at sammensetningen ifølge det endrede kravet kunne forventes å inneha synergi mellom komponentene. Denne konklusjonen ble opprettholdt ved klagebehandlingen, hvor klageinstansen («Court of Appeal») fremholdt at: "The patent does not teach that the combinations claimed have a synergistic effect. Such teaching as there is on synergy relates to combinations not claimed and from the information in the patent it was not possible to predict that the claimed combinations had any synergy." Det er således klart at patentet i Richardson-Vicks' Patent ikke beskrev noen synergi mellom komponentene i de krevde kombinasjonene. I lys av dette kan avsnittet fra Richardson-Vicks' Patent sitert av Pumfrey J i Glaxo Group's Patent, hvilket er gjengitt over og som sier at: "[t]he patent does not draw any such distinction and it would be quite wrong for later-acquired knowledge to be used to justify the amended claim." bli forstått til å bety at etterinnsendte data som viser synergi ikke skal tas hensyn til fordi selve patentet ikke indikerte at slik synergi var til stede i den krevde kombinasjonen. Kort oppsummert, både i Glaxo Group's Patent og Richardson-Vicks' Patent angikk de gjeldende kravene kombinasjoner av kjente medikamenter. Ved deres respektive innleveringsdatoer anerkjente imidlertid ingen av patentene at det ble oppnådd noe annet enn en additiv effekt ved bruk av de krevde kombinasjonene. Med andre ord anerkjente ingen av patentene at det var synergi mellom medikamentene, eller noen annen teknisk effekt oppnådd ved kombinasjonene. Slike tekniske effekter ble bare anerkjent, og vist, etter innleveringsdatoen. Presedensen, eller rettspraksis, gitt ved Glaxo Group's Patent er derfor at i tilfeller hvor en søknad ikke anerkjenner tilstedeværelsen av synergi i en kombinasjon av medikamenter kan ikke data, som i ettertid viser at slik synergi er til stede, bli brukt når man vurderer oppfinnelseshøyde. Det anføres at de relevante fakta i det foreliggende patentet er forskjellige fra tilfellet i Glaxo Group's Patent. Dette fordi tilstedeværelsen av synergi mellom det første og det andre behandlingsmiddelet mot fiskelus, når de anvendes sekvensielt ifølge de foreliggende endrede krav, klart og entydig kan avledes fra søknaden slik den ble innlevert. Det refereres til de uthevede avsnittene i Glaxo Group's Patent som er sitert over, og som sier at: There is a limited class of cases in which the patentee has identified an advantageous feature possessed by some members only of a class otherwise old or obvious, has described the advantageous effect in his specification and has limited his claim to the members of the class possessing this advantageous feature. Such a claim may be justified on the basis of what is called selection. Pumfey J anerkjenner tydelig at i situasjoner hvor en søker har: anerkjent en teknisk effekt, har beskrevet denne tekniske effekten i den innleverte søknaden, og har begrenset sitt krav slik at den tekniske effekten blir oppnådd da skal kravet vurderes som godtagbart «on the basis of what is called selection». Ikke på noe sted indikerer Pumfrey J at etterinnsendte data i slike tilfeller ikke kan brukes ved vurdering av oppfinnelseshøyde. Som en oppsummering eksisterer det ingen rettspraksis i Storbritannia, eller EPO, som pålegger at data må være til stede i den innleverte søknaden, i det foreliggende tilfellet, for å støtte kravene som nå 5/9

6 forsvares i denne innsigelsesprosedyren. Argumentene med hensyn til plausibilitet og manglende støtte for kravene, satt frem av Innsiger, bør derfor ikke tas i betraktning. Tilstrekkelig sannsynliggjort Innsiger har påstått at bevisbyrden ligger hos Patenthaver for å bevise at den krevde tekniske effekten er tilstrekkelig sannsynliggjort innfor omfanget av kravene, og har vist til T939/92 som støtte for denne påstanden. Innsiger har repetert eksperimentene som ble rapportert i vårt brev datert , og har konkludert at testene ikke er reproduserbare. Patenthaver er ikke enig i dette, og anfører at Innsigers data, om noe, kan bli vurdert til å støtte det omstridte patentet. Her ønsker Patenthaver å korrigere en ubetydelig feil i data vedlagt i vårt brev av Disse data fastslo at fiskelus av begge kjønn ble brukt i eksperimentene. Dette er feil da det ikke ble brukt voksne hunkjønnede fiskelus. Dette skal ikke på noen måte påvirke testresultatene, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anses å være like effektiv mot begge kjønn. Hunkjønnede fiskelus blir ofte ikke brukt i slike forsøk da de kan ha eggstrenger. Det skal også bemerkes at ingen Chamilus-lus ble brukt i forsøkene. Vedrørende det første datasettet, innsendt av Innsiger, har Innsiger bemerket at lusene i kontrollgruppen viste veldig høy dødelighet (22,5 %). Som fastslått av Innsiger betyr dette at de innsamlede data ikke kan brukes. Innsiger har til og med bemerket at «Dårlig kvalitet på lus er et vanlig problem i slike forsøk». Videre bemerket forfatteren av rapporten at: Det skal i den sammenheng også bemerkes at protokollen fastslår at bioassayet bør utføres innen en tidsperiode på 6 timer etter prøvetaking (se siste linje av utdraget under): Innsiger fastslår helt klart at fiskelusen ble samlet inn 24 timer før forsøkene ble foretatt. Dette til tross for anbefalingen i deres egen protokoll om å bruke fiskelusen innen 6 timer etter innsamling. Det er åpenbart at det å fjerne deres matkilde i 24 timer sannsynligvis vil svekke fiskelusene betydelig, og resultere i en viss grad av dødelighet selv i fravær av behandlingsmidler mot fiskelus. Noen av verdiene i data, innlevert av Innsiger, er muligens på grunn av disse faktorene veldig inkonsistente. For eksempel ble gruppe 3 lus behandlet med 5 ppb azametifos i 20 minutter, mens gruppe 4 lus ble behandlet med 5 ppb azametifos i 40 minutter. Innsigers data viser at 46,1 % av lusene døde etter 20 minutter, men ved å la dem være i løsningen med 5 ppb azametifos resulterte dette i at 26,1 % av lusene gjenoppsto! Tilsvarende resulterte 0,5 ppb deltametrin i mindre total deaktivering enn kontrollgruppen (se gruppe 5 vs. gruppe 1), noe som antyder at lave doser med deltametrin er fordelaktig for fiskelus! Det er tydelig at ingen klar konklusjon kan trekkes fra enkeltstående resultater fra Innsigers data. Imidlertid er Patenthaver sterkt uenig med de omfattende påstandene som fremlegges i rapportens konklusjon. For eksempel synes Patenthavers fremgangsmåte å være mer effektiv enn alternative fremgangsmåter når midlere gjennomsnittsverdier blir vurdert. 6/9

7 Gruppene 12, 13 og 14 angår forsøk hvor 5 ppb azametifos blir anvendt i 20 minutter etterfulgt av vasking, hvoretter deltametrin så blir anvendt. Gruppe 10 angår et lignende forsøk hvor vasketrinnet utgår. Den gjennomsnittlige prosentvise deaktiveringen i disse fire forsøkene er 49,7 % (80/161). Gruppene 15, 16 og 17 angår forsøk hvor deltametrin blir anvendt i 20 minutter, etterfulgt av vasking, hvoretter 5 ppb azametifos så blir anvendt. Gruppe 11 angår et lignende forsøk hvor vasketrinnet utgår. Den gjennomsnittlige prosentvise deaktiveringen i disse fire forsøkene er 42,3 % (69/163). Følgelig viser data fra grupper 10, 12, 13 og 14 at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, dvs. å anvende et karbamat, eller organofosfat, etterfulgt av et pyretroid, eller pyretin, er mer effektiv enn den omvendte fremgangsmåten, dvs. å anvende et pyretroid eller pyretrin etterfulgt av et karbamat eller organofosfat. Data fra gruppe er fra en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, hvor fiskelus ble latt stå i sjøvann i henholdsvis 2, 4 og 8 timer. Gjennomsnittlig deaktivering i disse forsøkene er 75 %, noe som er langt høyere enn de gjennomsnittlige deaktiveringsnivåene i sammenligningsforsøkene. Innsiger har fremhevet resultatene fra gruppene 21 og 22, og påstått at disse data viser at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke er effektiv. Faktisk kan det tilsynelatende synes som om gruppe 22 viser at å bruke deltametrin etterfulgt av azametifos er mer effektivt enn den omvendte rekkefølgen, hvilken omvendt rekkefølge er fremgangsmåten krevd av Patenthaver. Imidlertid er forskjellen i resultatene sammenlignbar med mengden av fiskelus som døde i kontrollgruppen, og de kan derfor ikke anses å gi et pålitelig resultat. Kort oppsummert er data fra det første forsøket, utført av Innsiger, høyst variable og kan ikke stoles på. Ved å bruke gjennomsnittsverdier av disse data, for å redusere virkningen av mulige variasjoner grunnet feil, er det en liten trend i favør av at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fordelaktig. Imidlertid anfører Patenthaver at man bør se bort ifra hele datasettet, da det er meningsløst. Vedrørende det andre datasettet, synes disse data å være mer å stole på grunnet en kontrollverdi på 2,7 % deaktivering, noe som er i tråd med Patenthavers data (kontrollverdi på 2,5 %). Det skal bemerkes at fiskelusen anvendt i fremstillingen av det andre datasettet ble samlet inn og brukt på samme dag. Som før er det noen uoverensstemmelser i Innsigers data, som for eksempel at 1 ppb deltametrin synes å være mindre effektiv enn 0,5 ppb (se gruppe 7 vs. gruppe 6). Allikevel synes det som om også disse data støtter oppunder Patenthavers funn. Gruppene 12, 13 og 14 angår tester hvor 5 ppb azametifos blir anvendt i 20 minutter, etterfulgt av vasking, hvoretter deltametrin blir anvendt. Dette er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Gruppene 15, 16 og 17 angår forsøk hvor deltametrin blir anvendt i 20 minutter, etterfulgt av vasking, hvoretter 5 ppb blir anvendt. Dette er det omvendte av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, dvs. et pyretroid/pyretrin blir anvendt før et organofosfat/karbamat. I gruppene 12 og 15 ble det anvendt 0,5 ppb deltametrin. I gruppene 13 og 16 ble det anvendt 1 ppb deltametrin, mens det ble anvendt 2 ppb i gruppene 14 og 17. En tabell som oppsummerer resultatene for gruppene er vist under: Gruppe % deaktivering 15,8 12,5 40,5* 15, Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen Omvendt fremgangsmåte * Data innlevert av Patenthaver har her 37,8 % deaktivering. Imidlertid er 15/37 = 40,5 % 7/9

8 Som denne tabellen viser er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sammenlignbar med den omvendte fremgangsmåten når lave mengder med behandlingsmidler blir brukt. Imidlertid kan den fordelaktige effekten oppnådd ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tydelig sees når mengden pyretroid bli økt, dvs. når 5 ppb azametifos og 2 ppb deltametrin blir brukt. I nevnte tilfelle blir den prosentvise deaktiveringen doblet i forhold til den omvendte fremgangsmåten. Å påføre/anvende behandlingsmidlene i henhold til oppfinnelsen er derfor dobbelt så effektivt som å påføre/anvende midlene i den omvendte rekkefølgen. Det er tydelig fra det andre datasettet at det totale dødelighetsnivået er betydelig lavere enn de oppnådd i Patenthavers eksperimenter. Dette er på grunn av de genetiske variasjonene hos fiskeluspopulasjonene som ble testet. Det følgende utdraget fra rapporten indikerer at fiskelusen var «resistant to pyrethroid» og hadde «reduced sensitivity» eller var «resistant» ovenfor azametifos: Det er derfor klart at fiskelusen som ble brukt i Innsigerens forsøk var ekstremt motstandsdyktige og hadde naturlig motstandskraft mot deltametrin og azametifos. Patenthaver anfører faktisk at det er overraskende at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen virket ved så lave nivåer av azametifos (5 ppb, som tilsvarer 5 % av de anbefalte dosenivåer). Patenthaver vil gjerne få påpeke at forsøket var spesifikt utformet for å sikre en lav total eksponering ovenfor deltametrin og azametifos, og for slik å sørge for at enhver tilstedeværende synergi ville bli observert. Hvis fiskelusen som ble testet ikke hadde hatt noen resistens ovenfor behandlingsmidlene er det følgelig mulig at eksponering for de anbefalte dosenivåene, og ved de anbefalte tidsperioder, ville medført høye dødelighetsnivåer, langt over 50 %. I disse omstendigheter kunne en rent additiv effekt gi opphav til 100 % deaktivering av fiskelusen, og dette ville ha gjort det umulig å observere om synergi var til stede eller ikke. For å sikre meningsfulle resultater ble det med vilje brukt lave doser og korte eksponeringstider, dvs. doser med organofosfat i størrelsesorden 2 % og 5 % av de anbefalte dosenivåer. Det er helt åpenbart at dødelighetsnivåene ville vært høyere, og synergien mer tydelig, hvis høyere doser av de aktive midlene (jfr. gruppe 14 vs. 17) og lengre eksponeringstider hadde blitt brukt. Dette betyr ikke at synergi ikke blir oppnådd ved de lavere dosenivåene, men bare at synergi ikke er observerbart basert på prøvestørrelsen som blir brukt i forsøkene. Kort oppsummert kan ikke det første datasettet, innlevert av Innsiger, bli brukt på noen troverdig måte som bevis mot Patenthavers data. Dette på grunn av den høye dødeligheten i kontrollgruppen, og de store variasjonene i resultatene. Selv om Innsigers andre datasett har en kontrollgruppe med akseptabel dødelighet medfører den høye resistensen til fiskelusen at det er umulig å observere synergien som foregår. Allikevel viser det andre datasettet at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er over dobbelt så effektiv som den omvendte 8/9

9 fremgangsmåten når det blir brukt fulle doser med pyretroider. Noe som ikke kunne ha blitt forutsett. Patenthaver anfører derfor at data innsendt av Innsiger ikke motsier data tilveiebrakt av Patenthaver. Konklusjon Basert på foreliggende kommentarer, samt brev datert 15. august 2012, 02. mai 2013 og 04. juli 2013, er Patenthaver av den mening at søknadsgjenstanden definert ved foreliggende hovedkravsett, subsidiært ved tilleggskravsett 1-8, er ny og innehar oppfinnelseshøyde iht. Patentlovens 2, 1. Med vennlig hilsen Onsagers AS Geir Langli Vedlagt Tilleggskravsett 3-8 9/9