(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01N 43/64 (06.01) A61K 31/41 (06.01) A61P 2/00 (06.01) C07B 9/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, P (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR Utpekte samarbeidende stater AL BA RS (73) Innehaver Concert Pharmaceuticals Inc., 99 Hayden Avenue, Suite 00, Lexington, MA 02421, USA (72) Oppfinner HARBESON, Scott, c/o Concert Pharmaceuticals Inc.99 Hayden Ave Suite 00, Lexington, MA 02421, USA (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Substituerte triazol-pyridazin derivater (6) Anførte publikasjoner WO-A1-00/4472 US-A US-B1-6 2

2 1 Beskrivelse 1 [0001] Denne oppfinnelsen omfatter nye substituerte triazol-pyridaziner, deres derivater, og farmasøytiske akseptable salter derav. Denne oppfinnelsen fremskaffer også preparater som omfatter en forbindelse ifølge oppfinnelsen og beskriver bruken av slike preparater i metoder for behandling av sykdommer og tilstander som med fordel behandles ved å administrere en α1-gaba-a reseptor antagonist. [0002] L , også kjent som 7-tert-butyl-3-(2,-difluorfenyl)-6-(1-metyl-1H- 1,2,4-triazol--ylmetoksy)[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin, virker ved benzodiazepinposisjonen til GABA-A reseptoren som en antagonist for α1 undergrupper, og som en funksjonelt selektiv allosterisk agonist for α2, α3 og α undergrupper. [0003] L er for tiden en preklinisk kandidat for lidelser i sentralnervesystemet. Til tross for de gunstige virksomhetene til L , er det et vedvarende behov for nye fremstillinger som er α1-gaba-a reseptor antagonister. Kort beskrivelse av tegningene 2 [0004] Figur 1 fremstiller stabiliteten til forbindelser ifølge oppfinnelsen i menneskelige levermikrosomer over tid. [000] Figur 2 fremstiller stabiliteten til forbindelser ifølge oppfinnelsen i rotte levermikrosomer over tid. [0006] Figur 3 fremstiller forandring i konsentrasjon av forbindelser ifølge oppfinnelsen i plasma etter intravenøs administrasjon til rotter. [0007] Figur 4 fremstiller forandring i konsentrasjon av forbindelser ifølge oppfinnelsen i plasma etter oral administrasjon til rotter. Definisjoner 3 [0008] Uttrykket «å behandle» betyr å minske, undertrykke, svekke, redusere, stoppe, eller stabilisere utviklingen eller fremgangen til en sykdom (f.eks. en sykdom eller lidelse beskrevet her). [0009] «Sykdom» betyr enhver tilstand eller lidelse som skader eller forstyrrer den normale funksjonen til en celle, et vev, eller et organ. [00] Det vil gjenkjennes at noe variasjon av naturlig isotopisk mengde forekommer i en syntetisert forbindelse avhengig av utgangspunktet i kjemiske materialer brukt i syntesen. Derfor vil en fremstilling av L i seg selv inneholde små mengder med deutererte isotopologer. Til tross for denne variasjonen er konsentrasjonen av naturlig forekommende stabile hydrogen og karbon isotoper liten og uvesentlig, sammenlignet med graden av stabil isotopisk substitusjon i forbindelser ifølge denne

3 oppfinnelsen. Se for eksempel, Wada, E et al., Seikagaku, 1994, 66:1; Gannes, LZ et al., Comp Biochem Physiol Mol Integr Physiol, 1998, 119:72. I en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen er det forstått at når en spesifikk posisjon er designert til å ha deuterium, er forekomsten av deuterium ved den posisjonen betydelig større enn den naturlige forekomsten av deuterium, som er 0,01 %. En posisjon designert til å ha deuterium har vanligvis en minimum isotopisk berikningsfaktor på minst 00 (4 % inkorporasjon av deuterium) ved hvert atom designert il å ha deuterium i forbindelsen. [0011] Uttrykket isotopisk berikningsfaktor brukt her betyr forholdet mellom den isotopiske forekomsten og den naturlige forekomsten av en spesifikk isotop. [0012] I andre utførelsesformer har en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen en isotopisk berikningsfaktor for hvert designerte deuterium atom på minst 0 (2, % inkorporasjon av deuterium ved hvert designerte deuterium atom), minst 4000 (60 % inkorporasjon av deuterium), minst 400 (67, % inkorporasjon av deuterium), minst 000 (7 % deuterium), minst 00 (82, % inkorporasjon av deuterium), minst 6000 (90 % inkorporasjon av deuterium), minst 6333,3 (9 % inkorporasjon av deuterium), minst 6466,7 (97 % inkorporasjon av deuterium), minst 6600 (99 % inkorporasjon av deuterium), eller minst 6633,3 (99, % inkorporasjon av deuterium). [0013] I forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er ethvert atom som ikke er spesifikt designert som en spesifikk isotop ment å representere enhver stabil isotop av det atomet. Med mindre noe annet er sagt, når en posisjon designeres spesifikt som «H» eller «hydrogen» skal det forstås at denne posisjonen har hydrogen som dens naturlig forkommende isotopiske forbindelse. Også, med mindre noe annet er sagt, når en posisjon designeres spesifikt som «D» eller «deuterium» skal det forstås at posisjonen har deuterium med en forekomst som er minst 3340 ganger større enn den naturlige forekomsten til deuterium, som er 0,01 % (dvs. minst 0,1 % inkorporasjon av deuterium). [0014] Uttrykket «isotopolog» referer til en type som skiller seg fra en spesifikk forbindelse ifølge denne oppfinnelsen kun ved det isotopiske preparatet derav. [001] Uttrykket «forbindelse» som brukt her referer til en samling av molekyler som har identisk kjemisk struktur, med unntak at det kan være isotopisk variasjon blant atombestanddelene til molekylet. Derfor vil det fremgå for fagpersoner at en forbindelse representert ved en bestemt kjemisk struktur som inneholder indikerte deuterium atomer, også vil inneholde mindre mengder av isotopologer som har hydrogen atomer på en eller flere av posisjonene designert til deuterium i den strukturen. Den relative mengden av slike isotopologer i en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen vil avhenge av flere faktorer, inkludert den isotopiske renheten til deutererte reagenser brukt til å lage forbindelsen, og inkorporasjonseffektiviteten av deuterium i de forskjellige syntesestegene brukt til å fremstille forbindelsen. Likevel,

4 som forklart over, vil den relative mengden av slike isotopologer være mindre enn 49,9 % av forbindelsen. [0016] Oppfinnelsen omfatter også salter av forbindelsene fremlagt her. [0017] Et salt av en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen lages av en syre- og basegruppe av forbindelsen, slik som en funksjonell aminogruppe, eller en base- og en syregruppe av forbindelsen, slik som en funksjonell karboksylgruppe. I henhold til en annen utførelsesform er forbindelsen en farmasøytisk akseptabel syreaddisjonssalt. [0018] Uttrykket «farmasøytisk akseptabel» som brukt her, referer til en komponent som er, innenfor rammen av fornuftig medisinsk vurdering, egnet for bruk i kontakt med vev fra mennesker eller andre pattedyr uten unødvendig giftighet, irritasjon, allergireaksjon og lignende, og som er i samsvar med et fornuftig nytte/risiko forhold. En «farmasøytisk akseptabel salt» betyr enhver ikke-giftig salt som, ved administrasjon til en mottager, er i stand til å tilveiebringe, enten direkte eller indirekte, en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen. Et «farmasøytisk akseptabelt motion» er en ionisk del av et salt som ikke er giftig når det frigjøres fra saltet ved administrasjon til en mottager. [0019] Vanlige brukte syrer brukt til å danne farmasøytiske akseptable salter inkluderer uorganiske syrer slik som hydrogenbisulfid, saltsyre, hydrobromsyre, jodhydrogensyre, svovelsyre og fosforsyre, så vel som organiske syrer slik som paratoluensulfonsyre, salisylsyre, vinsyre, bi-vinsyre, askorbinsyre, maleinsyre, benzensulfonsyre, fumarsyre, glykonsyre, glykuronsyre, maursyre, glutaminsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, melkesyre, oksalsyre, parabromfenylsulfonsyre, karbonsyre, ravsyre, sitronsyre, benzosyre og eddiksyre, så vel som relaterte uorganiske og organiske syrer. Slike farmasøytisk akseptable salter inkluderer dermed, sulfat, pyrosulfat, klorid, jodid, acetat, propionat, dekanoat, kaprylat, akrylat, formiat, isobutyrat, kaprat, heptanoat, propiolat, oksalat, malonat, suksinat, suberat, sebakat, fumarat, maleat, butyn-1,3-dioat, heksyn-1,6-dioat, benzoat, klorbenzoat, metylbenzoat, dinitrobenzoat, hydroksybenzoat, metoksybenzoat, ftalat, teraftalat, sulfonat, xylensulfonat, fenylacetat, fenylpropionat, fenylbutyrat, citrat, laktat, β-hydroksybutyrat, glykolat, maleat, tartrat, metansulfonat, propansulfonat, naftalin-1-sulfonat, naftalin-2-sulfonat, mandelat og andre salter. I en utførelsesform inkluderer farmasøytisk akseptable salter de som lages med mineralsyrer slik som saltsyre og hydrobromsyre, og spesielt de som lages med organiske salter slik som maleinsyre. [00] Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen (f.eks. forbindelser av Formel I), kan inneholde et asymmetrisk karbonatom, for eksempel, som resultat av deuterium substitusjon eller på en annen måte. Som sådan kan forbindelser ifølge denne oppfinnelsen eksistere enten som individuelle enantiomerer, eller som blandinger av de to enantiomerene. Følgelig kan forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen eksistere enten som en racemisk blanding eller som en ikke-racemisk

5 4 1 2 blanding, eller som individuelle respektive stereoisomerer som i hovedsak er fri for en annen mulig stereoisomer. Uttrykket «hovedsakelig fri for andre stereoisomerer» som brukt her betyr mindre enn 2 % av andre stereoisomerer, fortrinnsvis mindre enn % av andre stereoisomerer, helst mindre enn % av andre stereoisomerer og aller helst mindre enn 2 % av andre stereoisomerer, eller mindre enn «X» % av andre stereoisomerer (hvor X er et inklusivt nummer mellom 0 og 0) er til stede. Metoder for å oppnå eller for å syntetisere en enkelt enantiomer for en gitt forbindelse er kjent i fagfeltet og kan anvendes som gjennomførbart til ferdigstilte forbindelser eller til starteller mellomprodukter. [0021] Med mindre noe annet indikeres, skal det forstås at når en fremlagt forbindelse nevnes eller fremstilles ved en struktur uten at stereokjemien spesifiseres og den har en eller flere kirale sentere, representerer den alle mulige stereoisomerer til forbindelsen. [0022] Uttrykket «stabil forbindelse», som brukt her, referer til forbindelser som har tilstrekkelig stabilitet til å muliggjøre deres fremstilling og som bevarer integriteten til forbindelsen i en tilstrekkelig lang tidsperiode til å gjøre den brukbar for hensiktene som spesifiseres her (f.eks. formulering til terapeutiske produkter, mellomprodukt for bruk i fremstillingen av terapeutiske forbindelser, isolerbare eller lagringsbare mellomforbindelser, behandle en sykdom eller tilstand mottakelig for terapeutiske virkemidler). [0023] «D» referer til deuterium. «Stereoisomer» referer til både enantiomerer og diastereomerer. «Tert», «t», og «t-» referer alle til tertiær. «US» referer til de Forente amerikanske stater. [0024] Gjennom hele denne spesifikasjonen kan det generelt refereres til en variable (f.eks. «hver R») eller den kan spesifikt refereres til (f.eks. R 1, R 2, R 3, etc.). Med mindre noe annet indikeres skal det forstås at når det refereres generelt til en variable, inkluderes alle spesifikke utførelsesformer av den bestemte variabelen. Terapeutiske forbindelser [002] Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer en forbindelse med Formel I: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor:

6 R 1 er CH 3, CDH 2, eller CD 3 ; R 2 er en t-butyl gruppe som har 0-9 deuterium atomer; hver Y er hver for seg enten hydrogen eller deuterium; og når R 1 er CH 3 og hver Y er hydrogen har R deuterium atomer. 1 [0026] En utførelsesform ifølge denne oppfinnelsen fremskaffer en forbindelse med Formel I hvor R 1 er CH 3 eller CD 3. I et aspekt av denne utførelsesformen er Y 1a og Y 1b hydrogen. I et annet aspekt er Y 1a og Y 1b deuterium. I et annet aspekt er Y 2 hydrogen. I et annet aspekt er Y 2 deuterium. I et annet aspekt er R 2 C(CH 3 ) 3 eller C(CD 3 ) 3. Som et eksempel på dette aspektet er R 2 C(CH 3 ) 3. [0027] En annen utførelsesform fremskaffer forbindelser hvor R 2 er C(CH 3 ) 3 eller C(CD 3 ) 3. Som et eksempel er R 2 C(CD 3 ) 3. I et annet aspekt av denne utførelsesformen er Y 1a og Y 1b hydrogen. I et annet aspekt er Y 1a og Y 1b deuterium. I et annet aspekt er Y 2 hydrogen. I et annet aspekt er Y 2 deuterium. [0028] En annen utførelsesform fremskaffer forbindelser hvor Y 1a og Y 1b er det samme. I et aspekt av denne utførelsesformen er Y 1a og Y 1b deuterium. I et aspekt av denne utførelsesformen er R 2 C(CD 3 ) 3. [0029] I enda en annen utførelsesform er forbindelsen valgt fra hvilken som helst av forbindelsene fremstilt i Tabell 1 under. Tabell 1: Eksempler på forbindelser med Formel I Forbindelse R 1 R 2 Y Ia Y Ib Y 2 1 CD 3 -C(CH 3 ) 3 D D H 2 CH 3 -C(CD 3 ) 3 D D H 3 CH 3 -C(CD 3 ) 3 H H H 4 CD 3 -C(CD 3 ) 3 H H H CD 3 -C(CD 3 ) 3 D D H 6 CD 3 -C(CH 3 ) 3 H H H 7 CH 3 -C(CH 3 ) 3 D D H 8 CD 3 -C(CH 3 ) 3 D D D 9 CH 3 -C(CD 3 ) 3 D D D 1 CH 3 -C(CD 3 ) 3 H H D 111 CD 3 -C(CD 3 ) 3 H H D 112 CD 3 -C(CD 3 ) 3 D D D 113 CD 3 -C(CH 3 ) 3 H H D 114 CH 3 -C(CH 3 ) 3 D D D

7 6 1 [00] I visse utførelsesformer er forbindelses valgt fra hvilken som helst av Forbindelsene 2, 3, 4,, 9, 1, 111 og 112, eller farmasøytisk akseptable salter derav. I andre utførelsesformer er forbindelsen valgt fra hvilken som helst av Forbindelsene 2, 3 og, eller farmasøytisk akseptable salter derav. I et aspekt er forbindelsen valgt fra Forbindelse 3 eller Forbindelse, eller farmasøytisk akseptable salter derav. [0031] I et annet sett av utførelsesformer er ethvert atom som ikke er designert som deuterium i hvilken som helst av utførelsesformene fremstilt over, tilstedeværende i dens naturlige isotopiske forekomst. [0032] Syntesen av forbindelser ifølge Formel I kan lett utføres av syntetiske kjemikere med vanlig kunnskap ved å følge Eksempel syntesen og Eksemplene fremstilt her. Andre relevante prosedyrer og mellomprodukter legges frem, for eksempel i PCT patentpublikasjon nr. WO 98/049 og WO 00/4472. [0033] Slike metoder kan utføres ved å bruke samsvarende deutereterte og eventuelt andre isotop-inneholdende reagenser og/eller mellomprodukter for å syntetisere forbindelsene som er skildret her, eller benytte standard syntetiske protokoller kjent i fagfeltet for å introdusere isotopiske atomer til en kjemisk struktur. Enkelte mellomprodukter kan brukes med eller uten rensing (f.eks. filtrasjon, destillasjon, sublimasjon, krystallisasjon, finmaling, fastfase-ekstrahering, og kromatografi). Eksempel syntese [0034] Forbindelser av Formel I kan fremstilles i henhold til skjemaene vist under.

8 7 [003] Syntesen av forbindelser av Formel I kan generelt utføres som vist i Skjema 1. Mellomprodukt 12 fremstilles ved radikal alkylering av 3,6-diklorpyridazin 11 med den riktige deuterete pivalinsyren. D9-pivalinsyre er kommersielt tilgjengelig for fremstilling av de forbindelsene hvor R 2 er C(CD 3 ) 3. Den riktige deutererte 3,6-diklor- 4-t-butylpyridazinen 12 kondenseres deretter med 2,-difluorbenzohydrazid 13 for å fremskaffe 14. Utskifting av kloriden med anionet som dannes fra det riktige deutererte (2-metyl-2H-1,2,4-triazol-3-yl) metanolet 1 og NaH fremskaffer forbindelser av Formel 1. Alternativt utføres konverteringen av 14 til forbindelser av Formel I via bruken av n-buli i THF, eller cesiumkarbonat i DMSO, eller under andre lignende forhold som er kjent for en fagperson. 1 [0036] Skjema 2 illustrerer fremstilling av deutererte analoger av 1. Som beskrevet av Dallacker F et al, Chemiker-Zeitung 1986, 1:1-8 og Dallacker F et al, Chemiker-Zeitung 1986, 1, p , reagerer 1,2,4-triazol (16) med R 2 for å

9 8 1 2 fremstille den riktige deutererte metyl triazolen 17, som videre behandles med formaldehyd eller deuterert formaldehyd for å fremskaffe 1. En fagperson vil sette pris på at deuterium utveksling potensielt kan skje under disse forholdene for å gi forbindelser hvor Y 2 er deuterium. [0037] De spesifikke tilnærmelsene og forbindelsene som er vist over er ikke ment å være begrensende. De kjemiske strukturene i skjemaene her fremstiller variabler som hermed defineres i samsvar med definisjoner av kjemiske grupper (halvdeler, atomer, osv.) av den tilsvarende posisjonen i formlene til forbindelsene her, hvorvidt identifisert ved den samme variabelnavnet (f.eks. R 1, R 2, R 3, osv.) eller ikke. Egnetheten til en kjemisk gruppe i en forbindelsesstruktur for bruk i syntesen av en annen forbindelse er innenfor kunnskapen til en vanlig fagperson. [0038] Ytterligere metoder for å syntetisere forbindelser av Formel I og deres syntetiske forstadier, inkludert de med ruter som ikke vises eksplisitt i skjemaene her, er innenfor metoder for kjemikere med vanlig fagkunnskap. Metodelære innen syntetisk kjemiske transformasjoner og beskyttelsesgrupper (beskyttelse og avbeskytellse) som er nyttige i syntetiseringer av de gjeldende forbindelsene, er kjent i faget og inkluderer, for eksempel, de beskrevet i Larock R, Comprehensive Organic Transformations, VCH Publishers (1989); Greene TW et al., Protective Groups in Organic Synthesis, 3rd Ed. John Wiley and Sons (1999); Fieser L et al., Fieser and Fieser s Reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons (1994); and Paquette L, ed., Encyclopedia of Reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons (199) og følgende utgaver derav. [0039] Kombinasjoner av substituenter og variabler forespeilt av denne oppfinnelsen er kun de som resulterer i dannelsen av stabile forbindelser. Preparater 3 [0040] Oppfinnelsen fremskaffer også pyrogen-frie preparater som omfatter en effektiv mengde av en forbindelse av Formel I (f.eks. inkludert hvilken som helst av formlene her), eller en farmasøytisk akseptabel salt av preparatet; og en akseptabel bærer. Fortrinnsvis er et preparat ifølge denne oppfinnelsen formulert for farmasøytisk bruk («et farmasøytisk preparat»), hvor bæreren er en farmasøytisk akseptabel bærer. Bærer(ene) er «akseptable» i betydningen at de er kompatible med de andre ingrediensene i formuleringen og, i tilfellet av en farmasøytisk akseptabel bærer, ikke skadelig for mottakeren i mengder som brukes i medikamentet. [0041] En farmasøytisk akseptabel bærer inkluderer adjuvans og bindemidler som kan brukes i farmasøytisk preparater ifølge denne oppfinnelsen. En farmasøytisk akseptabel bærer inkluderer en eller flere av salter, elektrolytter, alkaliseringsmidler, løsemidler, buffere, emulgeringsmidler, aromastoffer, fargemidler, søtningsmidler, fyllstoffer,

10 smøremidler, suspenderingsmidler, tykningsmidler, sprøytemidler, fuktemidler, biologisk tilgjengelighetsforsterkere, og absorberingsaktivator. Spesifikke farmasøytisk akseptable bærere inkluderer, men er ikke begrenset til, 1,3-butandiol, 2- oktyldodecanol, akasie, alumina, aluminumstearat, bivoks, benzylalkohol, fosfater, cellulose baserte substanser, cetearylalkohol, cetylestervoks, kakaosmør, kolloidal silika, maisstivelse, dinatriumhydrogenfosfat, emulgerende voks, etylenoksidpropylenoksid blokk-kopolymerer, gelatin, glyserin, glysin, menneskelig serumalbumin, ionbyttere, isotonisk natriumklorid, laktose, lecitin, flytende petroleum, langkjedealkohol, LUTROL, magnesiumstearat, magnesiumtrisilikat, mannitol, mineralolje, oljesyre og dens glyseridderivativer, olivenolje eller rapsolje spesielt i polyoksyetylerte versjoner, delvise glyseridblandinger av saturerte vegetabilske fettsyrer, PLURONIC, polyakrylater, polyetylenglykol, polyetylen-polyoksypropylen-blokk-polymerer, polysorbat 60, polyvinylpyrrolidon, kaliumhydrogenfosfat, kaliumsorbat, propylenglykol, protaminsulfat, Ringer-løsning, serumproteiner, natriumkarboksymetylcellulose, natriumklorid, sorbinsyre, sorbitanmonostearat, sakkarose, tragant, Tween 80, vann, vokser, hvit petroleum, ullfett og sinksalter. [0042] De farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen inkluderer de som er egnet for oral, rektal, nasal, topisk (inkludert bukkal og sublingval), vaginal, parenteral (inkludert subkutan, intramuskulær, intravenøs og intrakutan) og transdermal administrasjon. Valget av en egnet farmasøytisk akseptabel bærer å bruke med hvert av preparatene er velkjent i faget. På lignende måte er metoder for å bringe sammen aktive ingrediens(er) og bærere for å lage enhetsdoseringsformer av de forskjellige farmasøytiske preparatene ifølge denne oppfinnelsen også velkjent i faget. Se for eksempel Remington: The Science and Practice of Pharmacy, Lippincott Williams & Wilkins, Baltimore, MD (th ed. 00). [0043] I en annen utførelsesform omfatter et preparat ifølge denne oppfinnelsen videre et andre terapeutisk virkemiddel. Det andre terapeutiske virkemidlet kan velges fra hvilken som helst forbindelse eller terapeutisk virkemiddel som er kjent for å ha eller som fremviser fordelaktige egenskaper når den administreres med en forbindelse som har den samme virkningsmekanismen som L [0044] Fortrinnsvis er det andre terapeutiske virkemidlet et nyttig virkemiddel i behandlingen eller forebyggingen av en sykdom eller en tilstand valgt fra sykdommer i sentralnervesystemet, inkludert angst og anfall; og smerte assosiert med nevropati, inflammasjon og migrene. [004] I en annen utførelsesform fremskaffer oppfinnelsen separate doseringsformer av en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen og en eller flere av hvilken som helst av de andre terapeutiske virkemidlene beskrevet over, hvor forbindelsen og det andre terapeutiske virkemidlet er assosiert med hverandre. Uttrykket «assosiert med hverandre» som bruk her betyr at de separate doseringsformene pakkes inn sammen

11 1 2 3 eller festet til hverandre slik at det er lett synlig at de separate doseringsformene er ment å selges og administreres sammen (innen mindre enn 24 timer fra hverandre, etter hverandre eller samtidig). [0046] I de farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen er forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelsen til stede i en effektiv mengde. Som brukt her referer uttrykket «effektiv mengde» til en mengde som, når den administreres i en korrekt doseringsregime, er tilstrekkelig til å redusere eller forbedre alvorlighetsgraden, varigheten eller fremgangen til sykdommen som behandles, forhindre utviklingen av sykdommen som behandles, føre til regresjon av sykdommen som behandles, eller fremme eller forbedre de forebyggende eller terapeutiske effekt(ene) til en annen behandling. [0047] Sammenhengen mellom dosering for dyr og mennesker (basert på milligram per kvadratmeter av kroppsoverflate) er beskrevet i Freireich et al., (1966) Cancer Chemother. Rep 0: 219. Kroppsoverflateareal kan omtrent fastsettes fra høyden og vekten til pasienten. Se f.eks. Scientific Tables, Geigy Pharmaceuticals, Ardsley, N.Y., 1970, 37. [0048] I en utførelsesform kan den effektive mengden av forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen variere fra rundt 0,01 til rundt 000 mg per behandling. I mer spesifikke utførelsesformer er variasjonen fra rundt 0,1 til 0 mg, eller fra 0,2 til 00 mg, eller mest spesifikk fra rundt 1 til 00 mg. Behandlingen administreres vanligvis en til tre ganger daglig. [0049] Effektive doser vil også variere, som fagpersoner vil erkjenne, avhengig av sykdommene som behandles, alvorlighetsgraden av sykdommen, administreringsveien, kjønnet, alderen og den generelle helsetilstanden til pasienten, bruk av bindemidler, muligheten for samtidig bruk med andre terapeutiske behandlinger slik som med bruk av andre virkemidler og den behandlende legens bedømmelse. For eksempel, veiledning for å velge en effektiv dose kan fastsettes ved å referere til den preskriberte informasjonen for L [000] For farmasøytiske preparater som omfatter et andre terapeutisk virkemiddel er en effektiv mengde for det andre terapeutiske virkemidlet mellom rundt % og 0 % av dosen som vanligvis brukes i et monoterapiregime som bruker bare det virkemidlet. Fortrinnsvis er en effektiv mengde på mellom rundt 70 % og 0 % av den normale monoterapidosen. De normale monoterapidosene til disse andre terapeutiske virkemidlene er velkjente i faget. Se for eksempel Wells et al., red. Pharmacotherapy Handbook, 2. utgave, Appleton and Lange, Stamford, Conn. (00); PDR Pharmacopoeia, Tarascon Pocket Pharmacopoeia 00, Deluxe Edition, Tarascon Publishing, Loma Linda, Calif. (00). [001] Det forventes at noe av det andre terapeutiske virkemidlet som refereres til over vil fungere synergistisk med forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen. Når dette

12 11 skjer vil det gjøre det mulig å redusere den effektive dosen for det andre terapeutiske virkemidlet og/eller forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen i forhold til det som kreves i en monoterapi. Dette har fordelen å minimere giftige bivirkninger av enten det andre terapeutiske virkemidlet eller en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen, synergistiske forbedringer av effektiviteten, forbedret komfort ved administrasjon eller bruk og/eller redusert samlet kostnad for fremstilling eller formulering av forbindelsen. Metoder for behandling [002] I en annen utførelsesform fremskaffer oppfinnelsen en forbindelse ifølge oppfinnelsen for bruk i en metode for inhibering av α-1 undergruppen av GABA-A reseptorer i en celle, som omfatter å forbinde en celle med en eller flere forbindelser av Formel I. I en annen utførelsesform fremskaffer oppfinnelsen en forbindelse ifølge oppfinnelsen for bruk i en metode for aktivering av en eller flere av α2-, α3- og α- undergruppene av GABA-A reseptorer i en celle. [003] I henhold til en annen utførelsesform fremskaffer oppfinnelsen en forbindelse ifølge oppfinnelsen for bruk i en metode for behandling av en pasient som lider av, eller som er mottakelig for, en sykdom som fordelaktig behandles av L som omfatter skrittet å administrere til pasienten en effektiv mengde med en forbindelse av Formel I eller et salt derav, eller et preparat ifølge denne oppfinnelsen. Slike sykdommer er velkjente i fagfeltet og legges frem i, men ikke begrenset til de følgende patenter og publiserte søknader: WO , WO , WO Slike sykdommer inkluderer, men er ikke begrenset til, lidelser i sentralnervesystemet, inkludert angst og anfall; smerter assosiert med neuropati, inflammasjon og migrene. [004] Metodene som skildres her inkluderer også de hvor pasienten identifiseres som en som trenger en spesielt fremlagt behandling. Å identifisere en pasient som trenger en slik behandling bedømmes av en pasient eller en helsearbeider og kan være subjektiv (f.eks. en mening) eller objektiv (f.eks. målbart ved en test eller diagnosemetode). [00] I en annen utførelsesform omfatter hvilken som helst av behandlingsmetodene over ytterligere et steg med ko-administrering av en eller flere andre terapeutiske virkemidler til pasienten. Valget av det andre terapeutiske virkemidlet kan gjøres fra hvilket som helst terapeutisk virkemiddel kjent for å være nyttig for ko-administrering med L Valget av det andre terapeutiske virkemidlet avhenger også av den spesifikke sykdommen eller tilstanden som behandles. Eksempler på andre terapeutiske virkemidler som kan brukes i metoder ifølge denne oppfinnelsen er de som vises over for bruk i kombinasjonspreparater som omfatter en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen og et andre terapeutisk virkemiddel.

13 [006] Uttrykket «ko-administrert» som brukt her betyr at det andre terapeutiske virkemidlet kan administreres sammen med en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen som en del av en enkeltdoseringsform (slik som et preparat ifølge denne oppfinnelsen som omfatter en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen og et andre terapeutisk virkemiddel som beskrevet over) eller som flere, separate doseringsformer. Alternativt kan det supplerende virkemiddelet administreres før, eller etter hverandre, eller etter administreringen av en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen. I slike kombinasjonsterapibehandlinger administreres både forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen og det andre terapeutiske virkemidlet ved konvensjonelle metoder. Administreringen av et preparat ifølge denne oppfinnelsen til en pasient, som omfatter både en forbindelse ifølge oppfinnelsen og et andre terapeutisk virkemiddel, utelukker ikke separat administrasjon av det samme terapeutiske virkemidlet, et hvilket som helst annet andre terapeutisk virkemiddel eller hvilken som helst forbindelse ifølge denne oppfinnelsen til pasienten an annen gang i løpet av behandlingen. [007] Effektive mengder av disse andre terapeutiske virkemidlene er velkjente for fagpersoner og veiledningen for dosering kan finnes i patenter og publiserte patentsøknader som det refereres til her, så vel som i Wells et al., red. Pharmacotherapy Handbook, 2. utgave, Appleton and Lange, Stamford, Conn. (00); PDR Pharmacopoeia, Tarascon Pocket Pharmacopoeia 00, Deluxe-utgave, Tarascon Publishing, Loma Linda, Calif. (00), og andre medisinske skriv. Likevel er det godt innenfor en fagpersons bestemmelser å avgjøre den optimale variasjonsbredden for effektiv mengde av det andre terapeutiske virkemidlet. [008] I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor det andre terapeutiske virkemidlet administreres til en person, er den effektive mengden av forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen mindre enn det dens effektive mengde ville vært om det andre terapeutiske virkemidlet ikke var administrert. I en annen utførelsesform er den effektive mengden til det andre terapeutiske virkemidlet mindre enn det dens effektive mengede ville vært om forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen ikke var administrert. På denne måten kan uønskede bivirkninger assosiert med høye doser av begge virkemidler minimeres. Andre potensielle fordeler (inkludert uten begrensning forbedret doseringsregimer og/eller redusert medikament kostnader) vil bli synlig for fagpersoner. [009] I ytterligere et annet aspekt fremskaffer oppfinnelsen bruken av en forbindelse av Formel I alene eller sammen med en eller flere av de andre terapeutiske virkemidlene beskrevet over i fremstillingen av et medikament, enten som et enkelt preparat eller som separate doseringsformer, for behandling eller forebygging hos en pasient med en sykdom, en lidelse eller et symptom forklart over. Et annet aspekt ifølge oppfinnelsen er en forbindelse av Formel I eller et farmasøytisk preparat som omfatter

14 13 en forbindelse av Formel I for bruk i behandlingen eller forebyggingen hos en pasient med en sykdom, en lidelse eller et symptom som skildres her. Farmasøytiske sett [0060] Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer også sett for bruk til å behandle lidelser i sentralnervesystemet, inkludert angst og anfall; og smerte assosiert med neuropati, inflammasjon og migrene. Disse settene omfatter (a) et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse av Formel I eller et salt derav, hvor det farmasøytiske preparatet er i en beholder; og (b) instruksjoner som beskriver en metode for bruk av det farmasøytiske preparatet til å behandle lidelser i sentralnervesystemet, inkludert angst og anfall; og smerte assosiert med neuropati, inflammasjon og migrene. [0061] Beholderen kan være en hvilken som helst beholder eller andre forseglede eller forseglende apparater som kan inneholde det farmasøytiske preparatet. Eksempler inkluderer flasker, ampuller, delte eller fler-kammerede beholder flasker, hvor hver inndeling eller kammer omfatter en enkel dose av preparatet, en delt foliepakke hvor hver inndeling omfatter en enkelt dose av preparatet, eller et doseringsapparat som doserer enkle doser av preparatet. Beholderen kan ha hvilken som helst konvensjonell figur eller form som er kjent i faget som er laget av et farmasøytisk akseptabelt materiale, for eksempel en papir- eller pappboks, en glass- eller plastflaske eller krukke, en forseglbar pose (for eksempel, for å oppbevare en «påfylling» av tabletter for plassering i en annen beholder), eller en blisterpakning med individuelle doser som presses ut av pakken i henhold til en terapeutisk tidsramme. Beholderen som brukes kan avhenge av den nøyaktige doseringsformen involvert, for eksempel vil vanligvis ikke en konvensjonell pappboks brukes til å oppbevare en flytende suspensjon. Det er mulig at mer enn en beholder kan brukes sammen i en enkelt pakning for å markedsføre en enkel doseringsform. For eksempel kan tabletter oppbevares i en flaske, som igjen oppbevares i en boks. I en utførelsesform er beholderen en blisterpakning. [0062] Settene ifølge denne oppfinnelsen kan også omfatte en anordning for å administrere eller for å måle en enhetsdosering av det farmasøytiske preparatet. En slik anordning kan inkludere en inhalator hvis preparatet er et inhalerbart preparat; en sprøyte og nål hvis preparatet er et preparat som kan injiseres; en sprøyte, skje, pumpe eller en beholder med eller uten volummarkeringer hvis preparatet er et oralt, flytende preparat; eller hvilken som helst annen oppmålings- eller leveringsanordning som egner seg for doseringsformuleringen av preparatet tilstede i settet. [0063] I bestemte utførelsesformer kan sett ifølge denne oppfinnelsen omfatte, i en separat beholder eller boks, et farmasøytisk preparat som omfatter et andre terapeutisk virkemiddel, slik som en av de som listes opp over for bruk i ko-administrasjon med en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen.

15 14 Eksempler [0064] Eksempel 1. Syntese av 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-metyl-1H- 1,2,4-triazol--yl)metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 3). Forbindelse 3 var fremstilt fra passende deutererte mellomprodukter som generelt skissert i Skjema 1 over [006] Steg 1. 4-(tert-butyl-d 9 )-3,6-diklorpyridazin (12a). Konsentrert svovelsyre (,7 ml, 8 mmol) tilføres en suspensjon av nylig renset 3,6-diklor-pyridazin, 11 (,4 g, 33, mmol) i destillert vann (1 ml). Blandingen varmes til 6 C og trimetyleddiksyre, a (6,0 g, 4 mmol, CDN isotoper, 99 atom % D) tilføres, etterfulgt av sølvnitrat (1,1 g, 7 mmol). En løsning med ammoniumperoksydisulfat (12,3 g, 4 mmol) i destillert vann (3 ml) tilføres blandingen i løpet av en -1 minutters periode mens reaksjonstemperaturen holdes på 6-7 C. Blandingen røres i minutter og kjøles ned til romtemperatur. Blandingen helles på is (0 g) og blandingen justeres til en ph = 9- med konsentrert ammoniumhydroksid. Den vannholdige blandingen ekstraheres med diklormetan (2 x ml). De kombinerte ekstraktene vaskes med 1N natriumhydroksid ( ml), tørkes over Na 2 SO 4, filtreres og konsentreres ved redusert trykk. Råproduktet renses ved søylekromatografi på silikagel, utvasking med % etylacetat/heptaner for å gi 6,1 g (80 %) med 12a som en fargeløs olje. [0066] Steg 2. 7-(tert-butyl-d 9 )-6-klor-3-(2,-difluorfenyl)-[1,2,4]triazol[4,3- b]pyridazin (14a). En blanding av 12a (6 g, 28 mmol), 13 (7,2 g, 42 mmol, kommersielt tilgjengelig), og trietylamin hydroklorid (,8 g, 42 mmol) I xylen ( ml) oppvarmes til 10 C med omrøring i 36 timer. Etter nedkjøling til romtemperatur, konsentreres blandingen under redusert trykk. Residuet finmales med diklormetan (40 ml), filtreres, og filtratet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet renses ved kromatografi på silikagel, utvaskes med -0 % etylacetat/heptaner for å gi,6 (60 %) av 14a som et gråhvit faststoff. [0067] Steg 3. 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-metyl-1H-1,2,4-triazol-- yl)metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 3). Til en løsning med (1-

16 1 1 metyl-1h-1,2,4-triazol--yl)metanol 1a (0,4 g, 4,0 mmol, kommersielt tilgjengelig) i DMF ( ml) tilføres 60 % natriumhydrid i mineralolje (0,17, 4,3 mmol). Blandingen røres i 1 minutter og 14a (1,2 g, 3,6 mmol) tilføres. Blandingen røres i 3 timer ved romtemperatur, deretter fortynnes den med vann (0 ml). Presipitatet samles opp ved filtrasjon og vaskes mange ganger med vann. Råproduktet renses ved kolonnekromatografi på silikagel og utvaskes med % metanol/diklormetan. Produktet renses ytterligere ved re-krystallisasjon fra etyleter-heptaner (1:1) for å gi 1,2 g (78 %) av Forbindelse 3 som et hvitt faststoff. 1 H-NMR (0 MHz, CDCl 3 ): δ 3,91 (s, 3H),, (s, 2H), 7,23-7,28 (m, 2H), 7,62-7,68 (m, 1H), 7,93 (s, 1H), 8,00 (s, 1H). 13 C- NMR (7 MHz, CDCl 3 ): δ 34,, 3,66, 9,37, 11,8 (dd, J 1 =16,6, J 2 =9,2), 117,63 (dd, J 1 =2.8, J 2 =6.6), 117,72 (dd, J 1 =24,, J 2 =12,2), 118,72 (dd, J 1 =24,0, J 2 =8,), 121,74, 137,8, 143,47, 14,00, 149,49, 11,13, 1,70 (d, J=160,9), 19,01 (d, J=1,9), 18,70. HPLC (metode: Waters Atlantis T3 2,1 x 0 mm 3 mm C18-RP kolonne-gradient metode -9 % ACN + 0,1 % maursyre i 14 min (1,0 ml/min) med 4 min stop ved 9 % ACN; bølgelengde: 24 nm): retensjonstid:,41 min; 99,3 % renhet. MS (M+H): 409,2. Elementanalyse (C 19 H D 9 F 2 N 7 O): Utregnet: C=,88, H=4,69, N=24,01. Forekommet: C=,98, H=4,3, N=23,98. [0068] Exempel 2. Syntese av (1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)-1,1-d 2 -metanol (1b). Mellomproduktet 1b fremstilles fra egnede deutererte mellomprodukter som generelt skissert i Skjema 2 over. 2 3 [0069] Steg 1. 1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol (17a). I en flaske utstyrt med en mekanisk agitator i en nitrogenatmosfære tilføres 1,2,4-triazol 16 (6,0 g, 89 mol) til vannfri THF (60 ml) etterfulgt av tilføringen av jodmetan-d 3 (6, ml, 1,0 mol, Cambridge isotoper, 99 atom % D). Den uklare blandingen nedkjøles til 0 C og 1,8- diazabisyklo[.4.0]undec-7-en «DBU» (13,2 ml, 0,87 mol) tilføres over minutter. Blandingen tillates å sakte varmes opp til romtemperatur og røres over natten. Blandingen filtreres deretter gjennom en Kelittblokk, og filtratet konsentreres under redusert trykk for å gi 7,3 g (> 0 %) av rå 17a som en gul olje. GCMS viser en renhet på 90 %. Forholdet på regioisomerer var 12:1. [0070] Steg 2. (1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)-1,1-d 2 -metanol (1b). En blanding av 17a ( g, 8 mmol) og paraformaldehyd-d 2 ( g, 333 mmol, Cambridge isotope, 99

17 16 atom % D) oppvarmes i et forseglet rør ved 170 C i timer. Blandingen nedkjøles til romtemperatur og fortynnes med diklormetan ( ml). Faststoffet fjernes ved filtrasjon og filtratet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet renses ved kromatografi på en kort søyle av silikagel, utvasking med 7 % THF/heptaner for å gi 4,8 g (71 %) av 1b som et gråaktig faststoff. [0071] Eksempel 3. Syntese av 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-(metyl-d 3 )- 1H-1,2,4-triazol--yl)-1,1-d 2 -metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse ). Forbindelse fremstilles fra egnede deutererte mellomprodukter som generelt skissert i Skjema 1 over [0072] 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)- 1,1-d 2 -metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse ). Til en løsning av 1b (0,24 g, 2,0 mmol) i DMF ( ml) tilføres 60 % natriumhydrid i mineralolje (0,08, 2.1 mmol). Blandingen røres i 1 minutter og 14a (0,6 g, 1,8 mmol, se Eksempel 1) tilføres. Blandingen røres i 3 timer ved romtemperatur, deretter fortynnes den med vann (0 ml). Presipitatet oppsamles ved filtrasjon og vaskes flere ganger med vann. Råproduktet renses ved søylekromatografi på silikagel og utvaskes med % metanol/diklormetan. Produktet renses ytterligere ved re-krystallisasjon fra etylacetat/heptaner (1:1) for å gi 0,2 g (70 %) av Forbindelse som et hvitt faststoff. 1 H-NMR (0 MHz, CDCl 3 ): δ 7,23-7,28 (m, 2H), 7,63-7,67 (m, 1H), 7,92 (s, 1H), 8,00 (s, 1H). 13 C-NMR (7 MHz, CDCl 3 ): fravær av signaler ved 3,66 og 9,37. HPLC (metode: Waters Atlantis T3 2,1 x 0 mm 3 mm C18-RP kolonne - gradient metode -9 % ACN +0.1 % maursyre i 14 min (1,0 ml/min) med 4 minutter stopp ved 9 % ACN; Bølgelengde: 24 nm): retensjonstid:,40 min; 99.0 % renhet. MS (M+H): 414,3. Elementanalyse (C 19 H D 14 F 2 N 7 O): Utregnet: C=,, H=4,63, N=23,72, F=9,19. Forekommet: C=4,88, H=4,4, N=23,46, F=9,9. [0073] Eksempel 4. Syntese av (1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)-metanol (1c). Mellomproduktet 1c fremstilles fra egnede deutererte mellomgrupper som generelt skissert i Skjema 2 over.

18 17 1 [0074] (1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)-metanol (1c). En blanding av 17a ( g, 8 mmol, se Eksempel 2) og paraformaldehyd ( g, 333 mmol) oppvarmes i et forseglet rør ved 170 C i timer. Blandingen nedkjøles til romtemperatur og fortynnes med diklormetan ( ml). Faststoffet fjernes ved filtrasjon og filtratet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet renses ved kromatografi på en kort søyle av silikagel, utvaskes med % metanol/diklormetan for å gi,0 g (7 %) av 1c som et gråaktig faststoff. [007] Eksempel. Syntese av 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2.-difluorfenyl)-6-((1-(metyl-d 3 )- 1H-1,2,4-triazol--yl)-metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 4). Forbindelse 4 fremstilles fra egnede deutererte mellomprodukter som generelt skissert i Skjema 1 over. 2 3 [0076] 7-(tert-butyl-d 9 )-3-(2.-difluorfenyl)-6-((1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)- metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 4). Til en løsning av 1c (0,46 g, 4,0 mmol) i DMF ( ml) tilføres 60 % natriumhydrid i mineralolje (0,17, 4,3 mmol). Blandingen røres i 1 minutter og 14a (1,2 g, 3,6 mmol, se Eksempel 1) tilføres. Blandingen røres i 3 timer ved romtemperatur, deretter fortynnes den med vann (0 ml). Presipitatet oppsamles ved filtrasjon og vaskes flere ganger med vann. Råproduktet renses ved søylekromatografi på silikagel og utvaskes med % metanol/diklormetan. Produktet renses ytterligere ved re-krystallisasjon fra etylacetat/heptan (1:1) for å gi 1,31 g (88 %) av Forbindelse 4 som et hvitt faststoff. 1 H-NMR (0 MHz, CDCl 3 ): δ, (s, 2H), 7,23-7,28 (m, 2H), 7,62-7,67 (m, 1H), 7,93 (s, 1H), 8,00 (s, 1H). 13 C-NMR (7 MHz, CDCl 3 ): δ 34,, 9,36, 11,3 (dd, J1=16,6, J2=8,8), 117,63 (dd, J 1 =24,4, J 2 =12,8), 117,71 (dd, J 1 =24,1, J 2 =8.0), 118,77 (dd, J 1 =23,9, J 2 =8,). 121,7, 137,8, 143,48, 14,00, 149,0, 11,1, 1,76 (d, J=163,), 19,08 (d, J=16,9), 18,71. HPLC (metode: Waters Atlantis T3 2,1 x 0 mm 3 mm C18-RP søyle - gradient metode -9 % ACN +0.1 % maursyre i 14 min (1,0 ml/min) med 4 minutter stopp ved 9 % ACN; Bølgelengde: 24 nm):

19 18 oppbevaringstid:,40 min; 99.6 % renhet. MS (M+H): 412,2. Elementanalyse (C 19 H 7 D 12 F 2 N 7 O): Utregnet: C=,47, H=4,67, N=23,83. Forekommet: C=,49, H=4,76, N=23,87. [0077] Eksempel 6. Syntese av 7-tert-butyl-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-(metyl-d 3 )-1H- 1,2,4-triazol--yl)-1,1-d 2 -metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 1). Forbindelse 1 fremstilles fra egnede deutererte mellomprodukter som generelt skissert i Skjema 1 over. 1 2 [0078] 7-tert-butyl-3-(2,-difluorfenyl)-6-((1-(metyl-d 3 )-1H-1,2,4-triazol--yl)-1,1-d 2 - metoksy)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin (Forbindelse 1). Til en løsning av 1b (0,24 g, 4,0 mmol, se Eksempel 2) i DMF ( ml) tilføres 60 % natriumhydrid i mineralolje (0,08, 2,1 mmol). Blandingen røres i 1 minutter og den kjente fremstillingen 7-tertbutyl-6-klor-3-(2,-difluorfenyl)-[1,2,4]triazol[4,3-b]pyridazin, 14b (0,8 g, 1,8 mmol, fremstilt som beskrevet i patentsøknad WO tilføres. Blandingen røres i 3 timer ved romtemperatur, deretter fortynnes den med vann (0 ml). Presipitatet oppsamles ved filtrasjon og vaskes flere ganger med vann. Råproduktet renses ved søylekromatografi på silikagel og utvaskes med 7 % THF/heptan. Produktet renses ytterligere ved re-krystallisasjon fra etylacetat/heptan (1:1) for å gi 0,3 g (72 %) av Forbindelse 1 som et hvitt faststoff. 1 H-NMR (0 MHz, CDCl 3 ): δ 1,41 (s, 9H), 7,23-7,28 (m, 2H), 7,62-7,68 (m, 1H), 7,92 (s, 1H), 8,00 (s, 1H). 13 C-NMR (7 MHz, CDCl 3 ): framtoning av signal ved 28,96, fravær av signal ved 3,66 og 9,36. HPLC (metode: Waters Atlantis T3 2,1 x 0 mm 3 mm C18-RP søyle - gradient metode -9 % ACN +0.1 % maursyre i 14 min (1,0 ml/min) med 4 minutter stopp ved 9 % ACN; Bølgelengde: 24 nm): oppbevaringstid:,42 min; 99.7 % renhet. MS (M+H): 40,3. Elementanalyse (C 19 H 14 D F 2 N 7 O): Utregnet: C=6,43, H=4,74, N=24,2, F=9,40. Forekommet: C=6,22, H=4,73, N=23,87, F=9,3. 3 [0079] Eksempel 7. Evaluasjon av metabolsk stabilitet. Menneskelige levermikrosomer ( mg/ml) og rotte levermikrosomer ( mg/ml) oppnås fra Xenotech, LLC (Lenexa, KS). β-nikotinamid adenin dinukleotidfosfat, redusert fra (NADPH), magnesiumklorid (MgCl 2 ), og dimetylsulfoksid (DMSO) innkjøpes fra Sigma-Aldrich.

20 19 1 [0080] Fastsettelse av metabolsk stabilitet: 7, mm stamløsninger av testforbindelser (L , Forbindelse 1, Forbindelse 3, Forbindelse 4 og Forbindelse ) forberedes i DMSO. De 7, mm stamløsningene fortynnes til 12, μm i acetonitril (ACN). De mg/ml levermikrosomene (enten fra menneske eller fra rotte) fortynnes til 2, mg/ml i 0,1 M kaliumfosfat buffer, ph 7,4, inneholdende 3 mm MgCl 2. De fortynnede mikrosomene (37 μl) tilføres brønner i en 96-brønns dypbrønn polypropylenplate i triplikater. μl av de 12, μm testforbindelse tilføres mikrosomene og blandingen pre-oppvarmes i minutter. Reaksjonene igangsettes ved å tilføre 12 μl pre-varmet NADPH løsning. Det endelige reaksjonsvolumet er 0, ml og inneholder 0, mg/ml menneskelige levermikrosmer, 0,2 μm testforbindelse, og 2 mm NADPH i 0,1 M kaliumfosfat buffer, ph 7,4, og 3 mm MgCl 2. Reaksjonsblandingene inkuberes ved 37 C, og 0 μl alikvoter fjernes ved 0,,, og minutter og tilføres en grunnbrønn 96-brønnsplate som inneholder 0 μl iskald ACN med indre standard for å stoppe reaksjonene. Platene oppbevares ved 4 C i minutter før 0 μl med vann tilføres brønnene til platen før de sentrifugeres til re-presipiterte pellet proteiner. Supernatanter overføres til en annen 96-brønnsplate og analyseres for basismengde ved LC-MS/MS ved å bruke en Applied Bio-systems API 4000 massespektrometer. 7-etoksykumarin (1 μm) brukes som en positiv kontroll. [0081] Data analyse. In vitro t 1/2 for testforbindelser beregnes fra forholdet hellingene til den lineær regresjon av % gjenværende basis (ln) vs inkubasjonstid, ved å bruke formelen: 2 3 Data analyse utføres ved å bruke Microsoft Excel Software. [0082] Resultatene fra disse eksperimentene vises i Figur 1 (menneskelige levermikrosomer) og 2 (rotte levermikrosomer). Som vist i Figur 1 forblir omtrent 70 % av L intakt etter minutter inkubasjon med menneskelige levermikrosomer. Halveringstiden til L beregnes til 4,4 minutter. I motsetning var hver av Forbindelsene 1, 3, 4 og stabile i menneskelige levermikrosomer (mer enn 80 % av basisforbindelsen forble intakt etter minutter inkubasjon). [0083] I rotte levermikrosomer forble omtrent 70 % av både L og Forbindelse 1 intakt etter minutters inkubasjon (Fig. 2). Den beregnede halveringstiden var 0, minutter for L og 2,7 minutter for Forbindelse 1. Mer enn 80 % av hver av Forbindelsene 3, 4 og forble intakte etter minutters inkubasjon, og hver anses for å være stabile i rottemikrosomer.

21 1 2 [0084] Eksempel 8. Farmakokinetikk og biologisk tilgjengelighetsanalyse av Forbindelsene 3 og etter oral og intravenøs administrasjon til rotter. Tre mannlige Sprague-Dawley rotter (0- g hver) tilføres en kanyle i halsvenen og administreres en enkel dose som inneholder 2 mg/kg hver med L , Forbindelse 3 og Forbindelse (som en 1:1:1 blanding inneholdende 2 mg/ml av hver av de tre forbindelsene) i % dimetylsulfoksid (DMSO), & N,N-dimetylacetamid (DMA), og 60 % polyetylenglykol (PG) gjennom halskanylen. Ytterligere tre mannlige Sprague-Dawley rotter (0- g hver) administreres en enkelt dose inneholdende 2 mg/kg hver av L , Forbindelse 3 og Forbindelse (som en 1:1:1 blanding inneholdende 1 mg/ml av hver av de tre forbindelsene) i % dimetylsulfoksid (DMSO), % N,N-dimetylacetamid (DMA), og 60 % polyetylenglykol (PG) ved oral sondefôring. [008] Blod (0,2 ml) fra testrotter behandlet intravenøst innsamles retro-orbitalt ved 2,, 1, og minutter, og 1, 2, 4, og 6 timer etter doseringen. Blod (0,2 ml) fra testrotter behandlet oralt innsamles retro-orbitalt ved, 1, og 4 minutter, og 1, 2, 4 og 6 timer etter doseringen. Blod innsamles i rør som inneholder K 2 EDTA som antikoagulant ved tidspunktene som nevnes over. Blodprøver oppbevares på is og deretter sentrifugeres for å oppnå plasma. Plasmaet (~ 0,12 μl) alikvotes i dype 96- brønnsplater og oppbevares ved -80 C helt til analysene med LC-MS/MS ved å bruke en Applied Bio-systems API 4000 massepektrometer. [0086] Resultatene fra den intravenøse delen av denne studien vises i Figur 3 og i Tabell 2 under. Tabell 2. Farmakokinetikk for L , Forbindelse 3 og Forbindelse etter intravenøs administrasjon til Sprague-Dawley rotter. L t1/2 (t) 0,7 ± 0,04 CL (L/t/kg) 1,1 ± 0,11 AUC 0-6 (t*ng/ml) 831 ± 86 Forbindelse 3 % forandring fra L Forbindelse 1,2 ± 0, ,27 ± 0, ,48 ± 0,0-62 0,46 ± 0, ± ± % forandring fra L [0087] Disse resultatene viser at Forbindelsene 3 og hver har omtrent 80 % lengre halveringstid og fremstiller en mer enn to ganger høyere AUC 0-6 enn ikkedeutererte L etter intravenøs administrasjon til rotter. I tillegg er både Forbindelse 3 og nedbrutt omtrent 60 % saktere enn L [0088] Resultatet fra den orale administrasjonsdelen av studien vises i Figur 4 og i Tabell 3 under.

22 21 Tabell 3. Farmakokinetikk for L , Forbindelse 3 og Forbindelse etter oral administrasjon til Sprague-Dawley rotter. C max (ng/ml) AUC 0-6 (t*ng/ml) L ± ± 9 Forbindelse 3 % forandring fra L Forbindelse 277 ± ± ± ± % forandring fra L [0089] Disse resultatene viser at Forbindelsene 3 og fremviser en mer enn to ganger høyere C max etter oral administrasjon i rotter sammenlignet med L I tillegg viser resultatene at Forbindelsene 3 og fremstiller en mer enn to og en halv ganger høyere AUC 0-6 enn ikke-deutererte L etter oral administrasjon. [0090] Uten ytterligere beskrivelse antas det at en vanlig fagperson kan, ved å bruke de foregående beskrivelsene og de illustrerende eksemplene, lage og bruke forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen og praktisere de patenterte metodene. Det bør være forstått at den foregående diskusjonen og eksemplene kun fremstiller en detaljert beskrivelse for bestemte foretrukne utførelsesformer.