&ideer. effektiv i cyberspace Hilde Hafnors strategi. nettforsvaret. verden Hvordan vinnes de nye krigene? Miljø tester Hvalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "&ideer. effektiv i cyberspace Hilde Hafnors strategi. nettforsvaret. verden Hvordan vinnes de nye krigene? Miljø tester Hvalen"

Transkript

1 KUNNSKAP &ideer FFI vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar nettforsvaret effektiv krigføring i cyberspace Hilde Hafnors strategi verden Hvordan vinnes de nye krigene? Miljø tester Hvalen for fregattømfintlighet Pluss! Hugin god på bunnen FFI I BANE RUNDT JORDA treffsikre kanoner Sommerjobb på FFI

2 2 Forsvarets forskningsinstitutt innhold 04 It s MAJIIC! FFI bidrar til utviklingen av nettforsvaret. Det skjer blant annet ved å delta i MAJIIC. 06 Rom for idé. Slik havnet FFI-teknologi på den internasjonale romstasjonen ISS. 10 Slutt på bare skyt og kjør. Morgendagens stridsvogner må kunne langt mer enn bare skyte og kjøre. 12 Gjør Forsvaret treffsikkert. FFI hjelper marinens nye fartøy å treffe sine mål. 16 Vellykket Nato-operasjon. Hva er det som samler organisasjonspsykologer, sosialantropologer og it-folk? Nato, FFI og nettverkskrigføring. 18 Hvordan skal de nye krigene vinnes? Deltakelse i Afghanistan innebærer langt flere utfordringer enn de rent militære. 21 Hva Afghanistan også handler om. FFI-forsker Elin Marthinussen har vært på oppdrag i Afghanistan. 22 På vei mot miljøforsvaret. Moderniseringen i Forsvaret kan bety at alt blir mer miljøvennlig. 26 Venn med hvalen. Hvordan reagerer hvalene på de nye fregattenes sonarpulser? 30 Hugin god på bunnen. Selvstyrt ubåt finner skipvrak fra andre verdenskrig. 33 Teknologieventyret fra Kjeller. Tidligere FFI-ere har gjort algoritmer til butikk. 34 Sommerjobb på FFI. Hver sommer får omkring 50 studenter sommerjobb på FFI. Ragnhild Nyhavn har vært blant disse. Ansvarlig utgiver : Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Design: Red Kommunikasjon Tekst, foto og illustrasjoner: FFI Trykk: 07 Gruppen Opplag: 5000 ISBN: forskning i front FFI er et av Norges største forskningsinstitutter. I over 60 år har vi vært sentrale i all forsvarsforskning i Norge, og praktisk talt alle militære produkter i norsk forsvarsindustri har sitt opphav på FFI. I dette magasinet, som også er et vedlegg til FFIs årsrapport 2009, har vi valgt å trekke fram noen prosjekter der instituttet med full tyngde bidrar til å skape det «nye» forsvaret. Elementer av det som vi i dag kaller nettverksbasert forsvar (NbF), eller nettforsvaret, har vært satsingsområder på FFI i mange år allerede. Vi innså tidlig hvilken betydning utviklingen innen digital elektronikk ville få for Forsvaret. Dette ledet til at vi, som noen av de første i verden, tok i bruk digitale telefonsentraler i felt og moderne nettradioer. De moderne luftvernsystemene som ble utviklet for Forsvaret på åttitallet, var på mange måter NbF-systemer før begrepet NbF ble oppfunnet. Internettet. FFI var aktivt med på å utvikle det som etter hvert skulle bli til internettet, og FFI var den første institusjonen utenfor USA som var med i nettverket. En stor del av arbeidet ved FFI har nettopp dreid seg om å utnytte og utvikle informasjons- og kommunikasjonsteknologien (ikt) til beste for Forsvaret. Nettforsvaret. Nettforsvaret har paralleller i den sivile verdens utnytting av moderne ikt. Ved å dele informasjon på tvers av forsvarsgrener, geografisk plassering og nivå i kommandokjedene, skal deltakerne få en mest mulig enhetlig situasjonsforståelse. Ideen er at vi ved å organisere militære enheter i nettverk, gjør det mulig å gjennomføre militære operasjoner mer effektivt. Målet er at riktig informasjon er på riktig sted, i rett form til rett tid slik at vi alltid ligger et skritt foran motstanderen. NbF er altså basert på grunnideen om å kunne bli mer tilpasningsdyktig, fleksibel og effektiv basert på å utnytte moderne ikt. Bakgrunnen er at oppgavene endrer seg, de blir mer komplekse, og er i større grad preget av uforutsigbarhet. Informasjonsdeling. I dag må Forsvaret ha evnen til å hurtig omorganisere og respondere til flere typer oppdrag også de som det nærmest er umulig å forutsi. Dette krever til dels nye operasjonsmåter, med mer samarbeid. Økt evne til samarbeid krever økt tilgang til og deling av informasjon kunnskap & ideer

3 Leder på tvers, både teknologisk og organisatorisk. I Norge, som i andre land, har det meste arbeidet hittil dreid seg om det teknologiske. Dette har vi rimelig kontroll over, selv om mye arbeid naturligvis gjenstår. Den virkelig store utfordringen nå er de ikke-teknologiske dimensjonene. Her har vi, som mange andre, ennå ikke kommet veldig langt. Vi må derfor ta tak i disse problemstillingene med større tyngde og på en mer strukturert måte. Militære operasjoner og teknologi. For å forstå den militære transformasjonens dynamikk og forskningens plass i dette bildet, kan det være nyttig å hente fram noen eksempler fra utviklingen av militære operasjoner etter andre verdenskrig, og særlig det siste tiåret. Det som slår oss er at vi er inne i en prosess der tekno logien driver fram en svært rask økning av enkelte sentrale systemytelser og kapasiteter. Det gjelder kanskje spesielt innen ikt. Eksempelvis økte dataoverføringene i tilgjengelige kommunikasjonssystemer med en faktor på ca 1000 fra slutten av andre verdenskrig fram til Golfkrigen i En tilsvarende «tusendobling» og vel så det skjedde fra 1991 til Irak-krigen i Nye standarder for krig. Dette gjør at militære operasjoner på en fundamental måte må endres. Måten å bruke de konvensjonelle våpnene på revolusjoneres, samtidig som det åpner seg et helt nytt domene for krigføring i cyberspace. Den som kan operere med informasjonsoverlegenhet, setter helt nye standarder for hvordan kriger kan føres og vinnes. Mens tidssløyfen fra et mål ble oppdaget til våpen kunne treffe var uker i Vietnamkrigen, var den redusert til en dag eller to i «Desert Storm» i 1991 og til et titalls minutter i Irak-krigen i Dette forteller om en stridsdynamikk og et operativt tempo som må karakteriseres som revolusjonært, og som neppe vil avta i framtiden. Paul Narum administrerende direktør FFI årsmagasin 2009

4 4 nettforsvaret It s majiic! FFI bidrar til utviklingen av et nytt og nettverksbasert forsvar. Det skjer blant annet ved å delta i MAJIIC. MAJIIC står for Multi-sensor Aerospace-ground Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Interoperability Coalition. Opp gaven er å samordne innhenting og deling av data. Målet med MAJIIC er å styrke informasjonsflyten. Det skal gi bedre beslutningsgrunnlag på alle kommandonivåer, bade nasjonalt og i Nato-sammenheng. FFI bygger nå opp et databasert testlaboratorium. Det skal danne grunnlag for eksperimenter og tester innenfor interoperabilitet og prosessutvikling. Interoperabilitet i internasjonale operasjoner. Erfaringer fra Nato-operasjoner på 90-tallet, og 11. september 2001, aktualiserte behovet for å samordne tilgjengelig informasjon. Etterretningsmiljøer fikk et mer åpent syn på deling av informasjon, sier forsker Stein Westad Ødegård. Han leder FFIs aktiviteter rundt MAJIIC-prosjektet. Nå blir det i større grad lagt vekt på ansvaret for å dele opplysninger. Følgen er at mye mer informasjon har blitt tilgjengelig. Denne trenden kommer bare til å forsterke seg. Operasjonen i Afghanistan gjør at det blir kort vei fra forskning og utvikling til bruk i felt. Resultater fra MAJIIC-arbeidet blir i disse dager realisert hos Isaf-styrkene. Nå kan beslutnings takerne få fram video i sanntid, samtidig som de bruker verktøy for planlegging av innsamlingsressurser og analyse, forklarer Ødegård. Norges og FFIs rolle. MAJIIC er satt sammen av deltakere fra ni Nato-land. Forsvar og industri i disse landene samarbeider om å utvikle, teste og implementere standarder for dataformater, utveksling av sensordata og bruk av innhentingsressurser. Utvikling av nye standarder krever utstrakt testing, både gjennom feltøvelser og ved simulering i laboratorium. Det kan vi bidra med på FFI, sier Ødegård. Etter eksperimenter og tester frigir MAJIIC resultatene til bruk i Nato. Ett skritt foran. De operative prosessene må ta opp i seg de mulighetene ny teknologi legger til rette for, understreker Ødegård. Målet er alltid å ligge ett skritt foran motstanderen. Tid og sted for synkronisering mellom de operative prosessene må ikke være avgjørende. Vi må ha tilgang til relevant informasjon når vi trenger den, som når vi søker på internettet. Likevel er det fortsatt sånn at informasjon må tilrettelegges avhengig av rolle slik at ingen drukner i informasjon. Små enheter, for eksempel sjåfører, må få presentert bearbeidet, relevant informasjon. Fleksibilitet og effektivitet. Så langt har MAJIIC lagt vekt på hva slags informasjon som hentes inn, hvordan den samles inn og samordning og styring av prosessene rundt informasjonsinnhentingen. Det langsiktige målet er at andre operative prosesser integreres. Planer, data og analyser skal distribueres raskt til beslutningstakerne for å gi en best mulig situasjonsforståelse i tilnærmet sanntid. I tillegg vil den underliggende teknologien endre seg og åpne opp for nye muligheter. I dag leverer MAJIIC standarder og dokumenter for hvordan sensorer brukes og sensordata skal behandles. Det langsiktige perspektivet er å oppnå størst mulig operativ effektivitet. Det må skje gjennom fleksible arbeidsprosesser slik at riktig informasjon er på riktig sted, i rett form og til rett tid, avslutter Ødegård. kunnskap & ideer

5 informasjonsdeling 5 Vi må ha tilgang til relevant informasjon når vi trenger den, som når vi søker på internettet. Stein Westad Ødegård FFI årsmagasin 2009

6 6 Nettforsvaret Rom for idé FFI-forsker Richard Olsens idé dukket opp i en lunsjkø i Roma. Skjebnen ville at han sto og snakket med en kollega fra romfartsorganisasjonen ESA. Slik havnet FFI-teknologi på den internasjonale romstasjonen ISS. kunnskap & ideer

7 navigasjon 7 SE video! ffi.no/ november 2009 monterte NASAastronauten Randolph Bresnik en FFI-utviklet AIS-antenne på den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: NASA FFI årsmagasin 2009

8 8 nettforsvaret Jeg sa det mest for spøk, «Hva med å montere en AIS-mottaker på romstasjonen?» Richard Olsen Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: Istock kunnskap & ideer

9 navigasjon 9 Ideen ble lansert i en lunsjkø. Her er Richard Olsen, til venstre, sammen med kollega Torkild Eriksen. FFI har lenge jobbet med å utvikle satellittbasert mottak av digitale radiosignaler fra skip. Det er signaler som informerer om skipets identitet, posisjon, kurs og hastighet. Sivile skip over 300 tonn er pålagt å sende slike signaler ut fra Automatic Identification Systemstandarden, AIS. Nå skal systemet testes fra verdens rommet med FFIs hjelp. Radio på Columbus. Den internasjonale romstasjonen ISS er et laboratorium i lav jordbane omkring 400 kilometers høyde. Romstasjonen består av flere moduler. En av dem er Columbus, modulen til European Space Agency (ESA). Columbus gir unike muligheter for eksperimenter og testing. For eksempel av radiomottakere. I januar 2008 var det et større møte om maritim overvåking på ESAs senter for jordobservasjon i Roma. Det hadde seg slik at FFIs Richard Olsen og ESAs Karsten Strauch sto i samme lunsjkø. Nettopp der ble ideen om en AIS-mottaker på Columbus født. Den fikk navnet COLAIS. Sagt i spøk. Jeg sa det mest for spøk, forteller Olsen: «Hva med å montere en AIS-mottaker på romstasjonen?» Men Strauch, som hadde erfaring fra eksperimentsamarbeid på den gamle russiske rom- AIS Automatic Identification System (AIS) er et obligatorisk egenrapporteringssystem for sivile skip. Skipene er utstyrt med en AIS-transponder (sender/mottaker). Den setter informasjon om posisjon og kurs fra navigasjonssystemet sammen med identitet og andre data om fartøyet. Transponderen sender informasjonen via VHF flere ganger i minuttet. For skip er AIS først og fremst en måte å se og identifisere andre skip i området på, for å kommunisere og for å unngå kollisjoner. For myndigheter med ansvar for sjøsikkerhet, trafikkorganisering, anløp og inspeksjoner er det et trafikkovervåkingssystem. Basestasjoner langs kysten og i havner mottar AIS-meldinger. De benyttes i datasystemet i trafikksentraler. Rekkevidden til basestasjonene er på omkring 40 nautiske mil. ideen bak rombasert AIS er å utvide rekkevidden til havområdene utenfor 40 nautiske mil. Satellitter i lav jordbane kan gi global oversikt over skipstrafikk ved bruk av AIS. stasjonen Mir, tente umiddelbart på ideen. Og allerede fire måneder etter lunsjsamtalen begynte den konkrete planleggingen med hvordan de tekniske utfordringene skulle løses og hvordan støtteapparatet rundt oppskytningen skulle samordnes. En global overvåker. September 2009 var AIS-mottakeren med i lasten da det japanske forsyningsfartøyet ble skutt opp. Et par måneder senere ble mottakerens antenne sendt opp med den amerikanske romfergen. To NASA-astronauter monterte antennen på romstasjonen, under en seks timer lang «spacewalk». Våren 2010 kommer dataruteren på plass slik at mottak og analyse av AIS-dataene kan starte. Hovedmålet er å komme raskt i gang med eksperimentering, for å utvikle rombasert AIS som en kilde til global havovervåking. Operasjonsfasen er en teknologidemonstrasjon hvor det skal samles inn AIS-data og tilhørende miljødata, forklarer Torkild Eriksen. Han er en av de andre FFI-forskerne som venter spent på å motta COLAIS-data. Hvor mange trenger vi? Analyser av dataene vil gi viktige innspill. For eksempel til planleggingen av hvor mange satellitter som trengs for å få et effektivt operativt system, hvilke baner de bør gå i og utformingen av både satellitter, antenner og mottakere. FFI årsmagasin 2009

10 10 nettforsvaret Slutt på bare skyt og kjør I gamle dager måtte en stridsvogn stort sett være i stand til to ting: kjøre og skyte. Morgendagens kjøretøy blir del av et nettverk hvor mye mer skal fungere hele tiden. FFI har tatt utfordringen. Forsvaret er i full gang med å tilpasse materiellet sitt til nettforsvarets krav. FFI ser blant annet på hvilke egenskaper morgendagens stridskjøretøy bør ha. Ny teknologi gjør det mulig å forbedre ytelsen på et stridskjøretøy. En v iktig del er digitalisering av kjøretøy for å tilpasse dem til et nettverk. Ledelse på slagmarken. For våre CV90- vogner er det satt i gang et program for omfattende nyanskaffelser og oppgraderinger, forteller FFI-forsker Einar Østevold. Han har siden 1995 arbeidet med panserbekjempelse. Nå er teknologier for stridskjøretøy ansvarsområdet hans. Østevold gir et eksempel på utviklingen: I dag har vi Multirolle radio. Det er en god radio, men den ble designet for en annen tid. For eksempel er den ikke til passet standardene og behovene i Battlefield management system (BMS). BMS er et system for beslutningsstøtte. Mannskap i stridskjøretøyene overfører og presenterer informasjon, samlet inn av egne og eksterne sensorer. På en skjerm vises et kart over området en befinner seg i. Egen posisjon vises på kartet. I tillegg meldes posisjonen for de andre kjøretøyene i avdelingen inn. Det skjer via nettverket. Alt vises på BMS-skjermen, forklarer Østevold. Formålet med BMS er primært å øke forståelsen av situasjonen. Det er også svært nyttig som et navigasjonshjelpemiddel og planleggingsverktøy, understreker Østevold. Med rask oppdatering kan BMS brukes for å skille egne og fiendtlige enheter, slik at en unngår å skyte på sine egne. Oppdateringsraten for dataene avhenger av radioen som brukes, avstanden som må dekkes og antall enheter som er på radionettet. Mange nye sikkerhetsutfordringer. Det knytter seg store utfordringer til innføring av nettverksforsvar generelt, og til BMS spesielt. Den kanskje største av dem handler om sikkerheten i nettverket. Hvordan skal vi sikre at sensitiv informasjon i nettverket ikke kommer på avveie, samtidig som vi opprettholder effektiviteten? spør Østevold. Meldinger som i utgangspunktet er ugraderte, blir automatisk graderte når de har vært innom en gradert del av nett verket. Graderingsnivået bør derfor ideelt sett knyttes til den enkelte meldingen, og ikke til nett verket som sådan. Men det er et stykke fram dit, innrømmer han. En annen utfordring er å få ulike lands BMS, som vanligvis har ulike standarder, til å «snakke sammen». Her er det både kommunikasjons- og sikkerhetsspørsmål inne i bildet. Kommunikasjon mellom ulike lands BMS må kanskje gå via høyere nivå. Det forsterker sikkerhetsproblemene ettersom nettverk på høyere nivåer gjerne har høy gradering. Samtidig arbeides det for å knytte BMS-et i stridskjøretøyene opp mot våpensystemene for å effektivisere ildledningen. Dette kan gi både raskere og mer presis respons til trusler som dukker opp, påpeker Østevold. For lite internasjonalt samarbeid. Mange nasjoner utvikler i dag sitt eget BMS. Det er likevel relativt lite internasjonalt samarbeid på feltet. Det er en viktig grunn til at det er utfordrende å få forskjellige nasjoners BMS til å kommunisere, forklarer Østevold. Det er fremdeles usikkert når neste generasjons stridsvogner blir en realitet. Men tilpassingen til nettforsvaret er allerede i full gang. FFI spiller en nøkkelrolle. Det gjør vi blant annet gjennom direkte støtte til anskaffelsesprogrammer, og til studier av teknologier for å utvikle stridskjøretøyene. Arbeidet er preget av tett samvirke med brukerne i Forsvaret. Dermed kan vi ikke bare gi riktige svar på spørsmålene. Vi kan også svare på de riktige spørsmålene. kunnskap & ideer

11 stridskjøretøy 11 Telemark bataljons Leopard 2A4 stridsvogn. Foto: Forsvaret Ny teknologi gjør det mulig å forbedre ytelsen på et stridskjøretøy. Einar Østevold NoRSKE StRIDSKJøREtøy den norske stridsvognparken består av 52 Leopard 2A4 bygget i Tyskland i årene De ble kjøpt brukt fra Nederland i perioden De er utstyrt med 120 mm kanon og veier ca. 55 tonn. Mannskapet består av vognkommandør, skytter, vognfører og lader. et større oppgraderingsprogram ble lagt på is grunnet pengemangel. Norge har også 104 stormpanservogner (SPV) av typen CV90. Disse ble levert på siste halvdel av 1990-tallet, av BAE Hägglunds i Sverige. Sammenlignet med stridsvognen har stormpanservognen vesentlig tynnere pansring og mindre kanon. Den viktigste forskjellevn er likevel at SPV kan frakte et geværlag på åtte soldater, i tillegg til mannskapet. CV90-ene har 30 mm kanon. Den veier om lag 25 tonn. De har autolader, og derfor et mannskap på bare tre personer. FFI-forsker Einar Østevold arbeider med teknologier for stridskjøretøy. Norge har et stort program for å fornye hele CV90-flåten. Ikke bare som SPV, men også for andre roller som oppklaring. FFI årsmagasin 2009

12 12 nettforsvaret kunnskap & ideer

13 Fregattene 13 Et treffsikkert forsvar FFI hjelper marinens nye fartøy å treffe sine mål. SE video! ffi.no/2009 FFI årsmagasin 2009

14 14 nettforsvaret Det tok ikke lang tid før FFI-teamet oppdaget ting som ikke stemte. FFI deltar i testingen av kanonsystemene om bord i marinens fem nye fregatter i Fridtjof Nansenklassen. Det har blant annet resultert i at feil er avdekket i fregattenes integrerte våpensystem, som leverandøren så har måttet utbedre. FFI har vært engasjert i kanontestingen siden Den viktigste oppgaven er etterforskning. Vi vil identifisere og dokumentere feil i kanonsystemet. Det gjør vi for å fastslå hvorvidt kanon systemet fungerer etter kravene i avtalen, forklarer forsker Jahn Andreas Mæland. Det har ikke alltid vært tilfelle. Kanonsystemet på de nye fregattene har hatt mange barnesykdommer, utdyper Mæland. For eksempel viste det seg allerede i 2007 at skipenes referansesystem hadde feil. Ved kanonskyting skyter en først noen skudd. Så korrigerer en kanonen litt, for å treffe bedre. Men operatørkorreksjoner så ikke ut til å ha den ønskede effekten. Under et skytescenario ble en av kanonenes kommunikasjonssystemer overbelastet. Dermed hadde en ikke full kontroll, forteller FFI-forskeren. Dette var selvsagt ikke tilfredsstillende. FFI trekkes inn. Sjøforsvaret ba FFI om hjelp. De ønsket å kunne dokumentere systemets svakheter systematisk overfor produsenten. En leverandør kan nemlig ha et ganske annet syn på hva som står i en kontrakt enn oppdragsgiveren har. Store internasjonale selskaper har ofte en meget juridisk tilnærming til krav i en avtale, forklarer Mæland. I dette tilfellet oppsto det uenighet mellom Forsvarets logistikkorganisasjon FLO og Forsvaret på den ene siden, og leverandørene av kanonsystemet på den andre. FLO erfarte at systemet ikke fungerte godt nok i forhold til krav og spesifikasjoner. Leverandørene ville likevel teste. De håpet da å være i stand til å oppnå kravene. FLO ønsket støtte fra FFI for å dokumentere overfor leverandørene nøyaktig hva som var galt. Uten behørig testing og kartlegging kommer vi uansett ingen vei. FFI skal identifisere feil og svakheter. Dokumentasjonen skal vise leverandøren hvor han kan gjøre utbedringer. Helt konkret er oppgaven vår å logge all kommunikasjon mellom delsystemene som er knyttet til selve skytingen, forklarer Mæland. Dette omfatter referansesystemer, ildledningssensorer og det ballistiske regnestykket, det vil si hvordan styringssystemet fungerer. I tillegg undersøker FFI værforhold som vindstyrke, vindretning, luftfuktighet og temperatur. Det tok ikke lang tid før FFI-teamet oppdaget ting som ikke stemte. Blant annet viste det seg at referansesystemet hadde en rekke mindre feil. Vindmålinger ble ikke brukt på riktig måte i det ballistiske regnestykket. Det ble raskt klart at leverandøren FFI-forsker Jahn Andreas Mæland av radaren måtte oppdatere programvaren, forklarer Mæland. Skytingen kunne fortsette etter utbedringer fra leverandører og testing av de nye funksjonene sent i Det ble gjort omfattende tester våren Flere oppdateringer på vei. I dag fungerer våpensystemene veldig mye bedre på de fregattene vi har testet, konstaterer Mæland. Dermed kunne blant annet fregatten «Fridtjof Nansen» sendes til Adenbukta i FFI har nå god oversikt over kanonsystemets egenskaper og ytelser. Men det betyr ikke at jobben er avsluttet. Alle oppdateringene er nemlig ennå ikke gjort på samtlige av de fem nye fregattene. Derfor vil FFI trolig fortsatt være med når nye utbedringer og videre testinger skal foretas, avslutter Mæland. FREGATTENE Forsvaret overtar i perioden /11 fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen med seks NH 90 helikoptre. Fregattene er 134 meter lange, 16,8 meter brede og har et deplasement på 5300 tonn. Marsjfarten er 18 knop, mens maksimumsfarten er over 26 knop. rekkevidden til fartøyene er 4500 nautiske mil, og de kan operere kontinuerlig i 30 døgn uten annen etterfylling enn drivstoff. Besetningen på fartøyene vil totalt være 120, herav 50 befal, 32 vervede og 38 lærlinger og menige. Helikopterbesetningen vil være 11. Kilde: Sjøforsvaret kunnskap & ideer

15 Fregattene 15 Fregatten KNM «Fridtjof Nansen» under et oppdrag i Adenbukta. Under en kanontestøvelse utenfor Bergen i november 2009 var FFI-forskere på plass med radar på Slåtterøy fyr. FFI årsmagasin 2009

16 16 nettforsvaret Alliert krigføring i cyberspace Hva er det som samler organisasjonspsykologer, sosialantropologer og it-folk? Nato, FFI og nettverkskrigføring. Delphinia, 2010: Nato-styrker gjør seg klare til å nøytralisere et våpenlager styrt av den lokale terroristorganisasjonen Militant Mithraist Movement i republikken Delphinia. Mens Nato forbereder seg på tokt med to F-16-fly mot mithraistbevegelsens våpenlager, oppdager de to lastebiler med sprengstoff. De gjøres klare til å forlate terroristenes lager. Det blir klart at flyene ikke vil nå fram i tide. Utenfor kysten ligger en av Natos fregatter klar til å avfyre et missil her må det handles raskt. Nei, scenen er ikke hentet fra en actionfilm den er fra FFI. Instituttet har invitert til et seminar som viser et tenkt resultat av tverrfaglig samarbeid. I dette tilfellet mellom tre av FFIs forskningsprosjekter og en av Natos militærfaglige grupper. Her demonstreres resultatene i et militært scenario der Nato er bedt om å bistå for å uskadeliggjøre en terrororganisasjon. Scenarioet blir brukt for å visualisere konflikten. Det er lettere å forstå hva som skjer når rammen er realistisk. I bunnen ligger avansert teknologi og nye forskningsresultater. Samarbeidet vi får se har tatt utgangspunkt i ulike teknologier og nettbaserte samhandlingsformer. Alle til støtte for utviklingen av informasjonsinfrastruktur og nettverksbasert forsvar (NbF). Nettbasert samhandling på tvers av kulturer. Dagens krigføring krever en sikker og sømløs informasjonsdeling innenfor egne styrker, og også på tvers av nasjoner. Store mengder informasjon må hentes inn, samordnes, filtreres og distribueres uten at menings innholdet forstyrres. Stikkordet er samhandling. Veien mot et nettverksbasert forsvar handler ikke bare om mer og bedre teknologi, sier Hilde Hafnor. Hun leder et av NbF-prosjektene ved FFI. Det finnes ingen enkel oppskrift på de menneskelige aspektene, på prosesser og organisering. Det er viktig å være klar over kulturforskjeller i vid betydning. For eksempel mellom nasjoner og forsvarsgrener, på ulike nivåer i kommandokjeden og på tvers av fag og metoder. Forskere med ulik kompetanse. I overkant av 40 årsverk på FFI er knyttet til utviklingen av et nettverkbasert forsvar. På FFI kombinerer vi ulike fagtradisjoner, kommunikasjonsmåter og metoder, forklarer Hafnor. Med seg i prosjektet har hun forskere med bakgrunn fra organisasjonspsykologi, operasjonsanalyse, sosialantropologi og flere med informatikkfaglig bakgrunn, blant annet på teknologiutvikling, 3D-grafikk og dataanimasjon. Tradisjonelt oppstår det lett en polarisering mellom teknologer og ikke-teknologer. Bredt sammensatte team kan gi nye perspektiver, understreker Hafnor. Et stort fortrinn ved FFI er nærheten til et tungt teknisk miljø. Det gjør det lettere å se teknologi og mennesker i sammenheng. Vår oppgave er å støtte Forsvaret i nye måter å samhandle på, fortsetter Hafnor. Da må vi sette teknologi og samhandlingsformer inn i en sammenheng de kjenner seg igjen i. Ved FFI legger vi til rette for eksperimentering og simulering gjennom et eget stridslaboratorium, «Battle Lab». Hilde Hafnor ser for seg at det blir mulig å prøve ut moderne samhandlingsteknologier ved å bygge virtuelle verdener og bruke spillteknologi i en militær kontekst. Et laboratorium kan gi mulighet for å sette opp miljøer for trening på sosial og kulturell bevissthet eller planlegging av såkalt asymmetrisk krigføring, der motstanderne tar i bruk utradisjonelle midler. Teknologi som driver for endring. Gjennom studier kan vi kartlegge hvordan Forsvaret og Nato samhandler, og gjøre analyser ut fra det. Hilde Hafnor poengterer at ikke alt må gjøres likt, men at teknologi og prosesser skal kunne spille sammen. På det organisatoriske planet er det viktig med bevisstgjøring rundt samhandlingsprosesser. Vi må bidra til diskusjon. Samtidig må vi være åpne for at det som ikke umiddelbart passer inn i organisasjonen kan gi rom for innovasjon. Teknologi er ikke bare viktig i seg selv. Den er også et middel for å stimulere kommunikasjonsprosesser og endringer. Mange barrierer skal overvinnes. Målet er en helhetlig og sømløs informasjonsdeling internt, eksternt og mot andre aktører. Det er god grunn til å være optimistisk. Nettbasert samhandling har jo blitt en del av hverdagen og dermed en naturlig tilnærming for de yngre, avslutter Hafnor. Hvordan det gikk med mithraistenes våpenlager og lastebiler? De ble satt ut av spill. kunnskap & ideer

17 samhandling 17 SE video! ffi.no/2009 På FFI kombinerer vi ulike fagtradisjoner, kommunikasjonsmåter og metoder. Hilde Hafnor FFI-forsker Hilde Hafnor identifiserer fiendtlig aktivitet i republikken Delphinia i FFIs stridslaboratorium «Battle Lab». FFI årsmagasin 2009

18 18 stabiliseringsoperasjoner Hvordan skal de nye krigene vinnes? Hvilke utfordringer gir det å delta i Afghanistan og andre internasjonale stabiliseringsoperasjoner? Langt flere enn de rent militære, konstaterer FFI-forsker Tore Nyhamar. Foto: Jacob Aasland Ravndal kunnskap & ideer

19 sivil-militært samarbeid 19 i de nye krigene må vi se på helheten. Det handler om langt mer enn bare militære virkemidler. tore nyhamar Internasjonale stabiliseringsoperasjoner utgjør i dag en tung, operativ del av Forsvarets virksomhet. Spekteret av oppgaver blir tydelig utvidet i et slikt engasjement, sammenliknet med militær høyintensitetsstrid. Dette er utgangspunktet for en gruppe forskere på FFI. De har identifisert de viktigste utfordringene som en god strategi må ta hensyn til. Tradisjonelt har kriger funnet sted mellom stater, forklarer prosjektleder Tore Nyhamar. De nye krigene foregår derimot internt. Det er blant annet et resultat av statshavari og kollaps av strukturene som har holdt samfunnet sammen. Det blir grobunn for væpnede grupper, kriminalitet, etnisk konflikt og terrorisme. Et hovedmål for dagens stabiliseringsoperasjoner er å bringe stabilitet tilbake til disse samfunnene. Dette krever at vi ser på helheten, framholder Nyhamar. Det handler om langt mer enn bare militære virkemidler. Blant annet skal politimakt, domstoler og rettsvesen gjenopprettes. FFI årsmagasin 2009

20 20 stabiliseringsoperasjoner Vinne befolkningens tillit. I dag bidrar vi i gjenoppbyggingen av samfunn nedenfra og opp. I denne prosessen er det helt avgjørende å vinne befolkningens tillit. Dette innebærer blant annet at vi legger vekt på å forstå kultur. Samtidig må en ha mulighet til å bruke makt for å bekjempe opprør, slikt norske soldater gjør i Afghanistan, fortsetter Nyhamar. Det brede spekteret av oppgaver er svært utfordrende: fra kulturell respekt til bruk av militærmakt. Nyhamar peker på at det krever at soldatene trenes grundig på forhånd. Sivil-militært samarbeid. En annen og svært vesentlig utfordring i dagens stabiliseringsoperasjoner er det sivil-militære samarbeidet. Den tradisjonelle vestlige måten å innrette seg på i internasjonale operasjoner har vært preget av et skarpt skille mellom militær og sivil innsats i internasjonale operasjoner, forklarer Nyhamar. Militære styrker har tatt seg av rent militære oppgaver, mens ikkestatlige organisasjoner har tatt seg av de sivile. Norske styrker i Afghanistan opererer for eksempel helt adskilt fra sivile elementer, med unntak at et sivilt liason-element fra den norske ambassaden i Kabul. Nederlands eksempel. Skillet kan være utfordrende i dagens operasjoner. Andre land har derfor valgt en annen innretning. Eksempelvis har Nederland hatt et sivilt «Provincial Reconstruction Team» i Afghanistan, med en militær «task force» på siden. Dette er et spennende eksempel på hvordan et land FFI-forsker Tore Nyhamar. virkelig har tatt inn over seg utfordringene i dagens stabiliseringsoperasjoner. Det å ha et tyngre sivilt engasjement kan Sivil-militært samarbeid er selve nøkkelen til å kunne spille en mer konstruktiv rolle i de nye krigene. Tore Nyhamar innebære at et land lettere blir oppfattet som part i en konflikt enn dersom det kun dreier seg om å være til stede militært, innrømmer Nyhamar, og fortsetter: Dette medfører at ulike politiske hensyn må balanseres. Det krever også at mentaliteten endrer seg på militær side. FNs innretning. FN er et godt eksempel på en organisasjon som har mestret overgangen til de nye krigene på en interessant måte, mener Nyhamar. Vi kan si at FNs operasjoner er blitt mer lik Natos, ved at styrkene har fått et klarere mandat til bruk av makt. Samtidig har FN en mer helhetlig og integrert måte å nærme seg utfordringene på. I de nye krigene går sivile og militære virkemidler hånd i hånd, helt fra planleggingsstadiet. Dette er noe også Norge må lære av, sier Nyhamar. Det vil spille en viktigere rolle i den norske tilnærmingen til internasjonale operasjoner i årene framover. Sivil-militært samarbeid er selve nøkkelen til å kunne spille en mer konstruktiv rolle i de nye krigene. Nye doktriner. Derfor må forsvarets utdanningsinstitusjoner øke sin kapasitet til å utvikle og formidle slike doktriner. Det er behov for sivil-militært samarbeid for å ha en effektiv, helhetlig måte å nærme seg en konflikt på, framholder Nyhamar. Det er nå prinsipielt anerkjent av blant andre FN, Nato og EU. Siden norske styrker er for små til å operere på egen hånd, vil de måtte inngå i operasjoner innenfor en av disse institusjonelle settingene. Uansett vil kunnskap om hvordan disse organisasjonene fungerer bli enda viktigere i årene framover, også for norske styrker, avslutter Nyhamar. kunnskap & ideer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd

Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd Bosch høyttalersystem Ledende innen førsteklasses lyd 2 Ledende innen førsteklasses lyd Avansert lydekspertise Med mer enn 60 års erfaring innen utforming og utvikling av elektroakustisk teknologi er Bosch

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2.

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. Laget Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. år. På fritiden liker han å utfordre seg selv ved blant annet dronebygging og prosjekter som sprenger egne grenser. Eksempel

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Mer enn flåteadministrasjon

Mer enn flåteadministrasjon Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016. Vi tar ansvar for sjøvegen Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016 Bakgrunn SFT-FFI 1989 SFT-FFI 2002 Kystverket-FFI 2009 Global oversikt Klasser av kjemiske stridsmidler HUDSTRIDSMIDLER

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means

efarled enhanced fairway by electronic means INNOVASJONSKONFERANSEN e-nav.no 5. - 6. mai 2015 / Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk efarled enhanced fairway by electronic means Om efarled2020 Hva mener vi med efarled? Eksempel på tjenester

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden PCB enkel innføring hvordan lage kulebanetabell Roe sitt feltkort Roe sin svenskemetode PCB enkel innføring Her er en link til hvor man finner programmet for nedlastning

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6 Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli 2008. Karl-Erik Karlsen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.10 2008 RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON 10. til 23. juli 2008 Karl-Erik Karlsen Formål: Formålet med

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Når presisjon og kvalitet er avgjørende

Når presisjon og kvalitet er avgjørende Når presisjon og kvalitet er avgjørende 1 Økt konkurransekraft, også for kundene våre Gjennom et tett samarbeid med våre kunder, ønsker Berget AS å bidra til innovasjon og økt konkurransekraft. Ved å samarbeide

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Distribusjon i Trondheim by Samtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid

Distribusjon i Trondheim by Samtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid istribusjon i Trondheim by amtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid kala nalyse & ådgivning, 9. mars 2009, ans ristian spen kort om prosjektet ensikten har vært å kartlegge hvilke

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer