STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng

2 1. Innledning... 1 Legevakt... 1 Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier... 1 Videreutdanningen i legevaktsykepleie... 1 Høgskolens verdigrunnlag Studiets hovedmål Målgruppe og opptakskrav Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnebeskrivelser... 6 Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie... 6 Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet: Legevaktssykepleie Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie Emne 3b Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder. Skriving av prosjektplan Internasjonalisering

3 1. Innledning Legevakt Det er stor ulikhet mellom kommunene i Norge i hvordan de organiserer legevaktstjenesten. Juridisk sett er legevakt en kommunal ordning som gjennom hele døgnet skal vurdere pasienthenvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt er det ofte sykepleier som møter pasientene og foretar de første vurderingene. Dernest, når det anses som nødvendig, henvises pasienten videre til lege som diagnostiserer og behandler medisinske tilstander, og sørger for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. Sykepleier og lege samarbeider nært og begge sitt arbeid handler om møter med mennesker med et bredt spekter av symptomer eller bekymringer, et møte som skal føre til omsorgsfull og forsvarlig pasientbehandling. Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier Sykepleierne er en viktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktspasientene blir først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fjerdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart ved råd fra sykepleier alene. Til tross for at sykepleierne står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, har det vært lite fokus på deres rolle og kompetanseutvikling. Det er kommunene som har ansvar for at alt legevaktpersonell har den nødvendige opplæring og kompetanse som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste. Videreutdanningen i legevaktsykepleie vil bidra til å sikre og videreutvikle faglig kompetanse for den enkelte student og norske legevakter. Videreutdanningen i legevaktsykepleie Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra programmet for klinisk spesialisering i legevaktsykepleie fra Bergen legevakt. Det samarbeides dessuten med kompetansemiljøer ved andre legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og utfordrende situasjonene på legevaktene og i legevaktsentralene. Det legges stor vekt på tilegnelse av organisatoriske og kliniske kunnskaper og ferdigheter. Dette gjør utdanningen aktuell for sykepleiere som står overfor pasienter med akutt oppstått sykdom eller skade. I tillegg til de kliniske emnene fokuseres det på rammevilkårene for sykepleie og legevakt. I den avsluttende delen av studiet skal studenten arbeide med fagutvikling innenfor et valgfritt tema som er relevant for legevaktsykepleie. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 1

4 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør vedkommende i stand til å foreta skjønnsomme og kloke vurderinger i møte med legevaktpasient og legevaktorganisasjon. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige, medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer som finnes på legevakt. Ettersom studiet er et post bachelor studium legges det vekt på at studenten utvikler ny og spesialisert kunnskap og innsikt. Læringsutbytte etter endt videreutdanning i legevaktsykepleie Kunnskaper Kandidaten har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til legevaktsrelaterte fagområder. Ferdigheter Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med akutt sykdom og skade og det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer i legevakt. har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter og kollegaer. kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig. Generell kompetanse Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. har høy etisk bevissthet i møte med legevaktpasienten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er sykepleiere over hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt og som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom og skade. Opptakskrav er fullført 3-årig sykepleierutdanning fra høgskole/universitet og et års fulltids yrkeserfaring som sykepleier etter endt grunnutdanning. Fullført Videreutdanning i legevaktsykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier. 2

5 4. Studiets innhold og oppbygning Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 Klinisk sykepleiespesialitet utgjør 30 studiepoeng (sp) og fokuserer på medisinske og sykepleiefaglige emner. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 6 studieuker (5 teoriuker og 1 hospiteringsuke). Emne 2 Grunnlag og rammer for sykepleie utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester. Det utgjør totalt 4 studieuker (3 teoriuker og 1 hospiteringsuke). Emne 3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 teoriuker. Oversikt over ukesamlinger, hospiteringsuker og studiekrav knyttet til emnene: Emne Semester Studiekrav og studiepoeng Eksamen og vurderingsform Emne 1a 1. Klinisk sykepleiespesialitet (3 uker) Utarbeidelse av to undervisningsopplegg og to Legevaktsykepleie fagtekster (7,5sp x 2) som viser bakgrunnen for Godkjent / ikke undervisningsoppleggene. Undervise godkjent medstudenter og/eller egen arbeidsplass Sp 15 Emne 2a Grunnlag og rammer for sykepleie 2. (2 uker) Skriftlig individuell hjemmeoppgave (10sp) Godkjent / ikke godkjent 10 Emne 3a Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder. (1 uke) Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Godkjent / ikke godkjent 5 Emne 1b Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktsykepleie 3. (3 uker) Hospitering (1 uke), fagtekst og simuleringsøvelse (5 sp) Skriftlig eksamen 5 t (10 sp) Godkjent / Ikke godkjent Gradert karakter A F 15 Emne 2b Grunnlag og rammer for sykepleie 4. (2 uker) Hospitering (1 uke) og fagtekst knyttet til emne og prosjektplan (5sp) Godkjent / Ikke godkjent 5 Emne 3b Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder. Skriving av prosjektplan (2 uker) Prosjektplan (10sp) Gradert karakter A F 10 3

6 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving individuelt og i grupper, og praksisstudier. Studentene anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudier og hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det gjennomføres skriftlig skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. E-læringprogrammet Itslearning blir benyttet. Fagtekster vil si skriftlig redegjørelse for et tema eller en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Presentasjon av ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Hospitering og praksisstudier. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. Hospitering og praksisstudier skal primært foregå på et annet sted enn egen arbeidsplass. Unntaksvis kan den knyttes til egen arbeidsplass gitt at det finnes tilfredsstillende veiledningskompetanse og ressurser. Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse. Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. 4

7 Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til hospiteringsuken der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisuken. Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studentutveksling og internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmusprogrammet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet. Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Veiledning blir gitt på individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav. Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan de opparbeide seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med kollegaveiledning. 5

8 6. Emnebeskrivelser Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie Studiepoeng: 15 Plassering:1. semester I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet på legevakt. Under de enkelte temaene integreres medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Spesialisert kunnskap innen anatomi, fysiologi, mikrobiologi, sykdomslære, traumatologi og farmakologi, utover det som er tilegnet gjennom grunnutdanningen i sykepleie, vil bli vektlagt. Gjennom undervisning, litteraturstudier og øvelser skal sykepleier videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i kliniske emner. Målet er at studenten utvikler utvidet kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og handle med kyndighet og klokskap. Det legges vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre og til arbeid både i legevaktsentralen ved telefonhenvendelser ( det kliniske øret ) og i legevaktlokalet ( det kliniske blikk ). Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne ha spesialisert kunnskap om aktuelle sykdomsbilder og kommunikasjonsutfordringer i møte med barn og eldre, sett i forhold til mennesker i andre livsfaser kunne utføre nødvendige observasjoner og tiltak i møte med syke barn og eldre med akutt sykdom og skade og har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i den øvrige helsetjenesten ha spesialisert kunnskap om smittespredning og smittevern, kan håndtere smittestoff forsvarlig og veilede i forhold til smittespredning. Har forståelse for aktuelle laboratorieprøver ha nødvendig kunnskap og innsikt til å kunne vurdere både enkle og alvorlige infeksjoner kunne vurdere hastegrad og prioritere pasienter i behandlingskøen og gi adekvate råd i legevaktsentralen til pasienter ut fra sykdom, skade og symptombilde, herunder vurdere hensiktsmessig transport til legevakt kunne observere, vurdere, håndtere og sette i verk nødvendige sykepleietiltak i forhold til ulike sykdomstilstander som er vanlige i en legevakt, herunder fysiske, psykiske og rusrelaterte problemstillinger i ulike aldersgrupper og med ulik etnisk bakgrunn kunne vurdere og håndtere telefonhenvendelser knyttet til rus og intoksikasjoner på en kyndig måte slik at innringer/pasient får nødvendig hjelp kunne håndtere telefonhenvendelser og møte pasienter med psykiske problem, sorg, akutte kriser og pasienter som er suicidale og opptre på en måte som formidler trygghet og tillit kunne handle reflektert, faglig og etisk forsvarlig ha kunnskap om mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med disse på en faglig og etisk forsvarlig måte 6

9 kunne vurdere, utføre basal og avansert hjerte-lungeredning, gi førstehjelp, prioritere og håndtere pasienter med ulike fysiske traumer og gi adekvate råd til pasient over telefon og samarbeide med spesialisthelsetjenesten ha spesialkunnskap om suturering, sutureringsutstyr, sårkirurgske instrument, bandasjetyper, anestesiformer og behandlingsprinsipp ved skade/kirurgisk behandling i legevakt kunne utvikle og gjennomføre undervisnings- og veiledningsprosesser innen sitt fagområde Innhold - Syke barn og eldre: Spesielle observasjoner og sykdomsbilder hos syke barn og eldre, Triagevurderinger, Kommunikasjon, Eksterne samarbeidspartnere. - Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid: Mikrobiologi og hygiene, Epidemiske sykdommer, Aktuelle enkle og alvorlige infeksjoner, Stikkskader og infeksjonsforebygging, Antibiotika og vaksiner, Laboratoriekunnskap. - Smertelindrende sykepleie: Smertefysiologi, Vurdering av smerter, Smertebehandling akutte smerter, Smerteuttrykk i ulike kulturer, Smertebehandling av ruset person, Helhetlig smertelindring. - Traume- og sårsykepleie: Anatomi, fysiologi og traumatologi rettet mot traume- og sårpasienter, Mottak, vurdering, prioritering, håndtering og transport av traumatiserte pasienter, Traumatologi og sykepleie ved ulike akutte skader: Hode og ansiktstraumer, inkludert øyeskader, Abdominale traumer og thoraxtraumer, Nakke og ryggtraumer, Bekken- og ekstremitetstraumer og frakturer, Truende abort, fødsel og transport av fødende, Brannskader, elektriske skader, kjemikalieskader og etseskader, Hånd og kuttskader, Sirkulasjonssvikt, Lokale hudinfeksjoner og sår, Suturering og blødningskontroll, Sår, skadekirurgiske instrument og bandasjekunnskap - Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer, brystsmerter og magesmerter: Aktuell anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og farmakoterapi, Grunnleggende undersøkelsesteknikker, Vurderinger av brystsmerter, magesmerter, astma, KOLS og andre pusteproblemer, Vurderinger ved nedsatt bevissthetsnivå og kramper, Allergiske og anafylaktiske reaksjoner, Basal og avansert hjerte/lungeredning, Bruk av aktuelt medisinsk/teknisk utstyr og enkel tolking av EKG. - Sykepleie ved rus og intoksikasjoner: Aktuell fysiologi, Alkohol, narkotiske stoffer og aktuell farmakologi, Rus og avhengighet, Kombinasjonstilstander rus, psykososiale problemer og psykiatri, Avrusing og abstinenser, Forgiftninger og intoksikasjoner, Nedsatt bevissthetsnivå i forbindelse med rus og intoksikasjoner, Kommunikasjon med ruset person, etikk og forebygging av konfliktsituasjoner, Samhandling med aktuelle samarbeidspartnere. - Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og Relasjonsvold: Sorg, kriser og psykososiale problemer, Psykiatri og psykiatrisk sykepleie, Kommunikasjon og samhandling med pasient med psykososiale og psykiske lidelser, Suicidalitet, Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, Samhandling med psykiatritjenester Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, individuelle arbeid, plenum og undervisning av medarbeidere eller medstudenter. 7

10 Studiekrav og vurderingsformer Skrive to fagtekster om aktuelle, pensumrelaterte tema i emne 1. Fagtekstene skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter. Fagtekstene skrives individuelt eller i gruppe på to studenter. Fagtekstens lengde: 1500 ord, +/- 10 %. Søk etter forskningslitteratur er inkludert i de overfor nevnte studiekrav. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Pensum litteratur: Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktsykepleie Alsaker, K. (2009) Vold i nære relasjoner - fra å være den utvalgte til å bli den utsatte. Utposten, 38 (5), s Callesen, T. & Antonsen, K. red. (2011) Den Akutte patient. 2. utg. København, Munksgaard. Engeland, A., Wiik, J. & Lande, G. (2001) Registrering av parasuicid ved sykehus og legevakt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(9), s Giesen, P. et al. (2008) Rude or aggressive patient behaviour during out-of-hours GP care: challenges in communication with patients. Patient Education and Counseling, 73 (2), s Grønseth, R. & Markestad, T. (2011) Pediatri og pediatrisk sykepleie. 3. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 7, 12, 17, 19, 29. Heyerdahl, F. et al. (2008) Pre-hospital treatment of acute poisonings in Oslo. BMC Emergency Medicine, Nov 24, 8, 15. Hummelvoll, J. K. & Dahl, T. E. (2012) Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 7. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8, 10, 13 og 19. Hunskår, S. (2013) Allmennmedisin. 3. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Del 2 og 3.9 og Johansen, I. H., Morken, T. & Hunskår, S. (2010) Contacts related to mental illness and substance abuse in primary health care: A cross-sectional study comparing patients' use of daytime versus out-of-hours primary care in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 28 (3), p Johnsen, G. E. (2009) Tidlig psykososial intervensjon ved traumatiske hendelser - hva skal vi gjøre og hva virker? Utposten, 38 (5), s

11 Knutstad, U. red. (2013) Utøvelse av klinisk sykepleie. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 11, 14 og 15. Nore, A. K., Ommundsen, O. E. & Steine, S. (2001) Hvordan skille mellom sykdom, skade og rus på Legevakten? Tidsskrift for Den norske legeforening, 121 (9), s Norsk Resuscitasjonsråd (2011) AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning: retningslinjer [Stavanger], Lærdal Medical. Norsk Resuscitasjonsråd (2010) Retningslinjer for Bruk av hjertestarter (DHLR). Tilgjengelig fra: Rebnord, I. K., Thue, G. & Hunskår, S. (2009) Utstyr, laboratorieanalyser og medikamenter ved kommunale legevakter. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (10), s Stordalen, J. (2009) Den usynlige fare. 4.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 3-4, 6, 8, Welle-Nilsen, L. K. et al. (2011) Minor ailments in out-of-hours primary care: an observational study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 29 (1), s Fagspesifikk litteratur: Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet Blinkenberg, J. & Johansen, I. H. (2012) Legevakthåndboken Tilgjengelig fra: Blystad, H. (2009) Smittevernboka. 4. utg. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Crouch, R. (2009) Oxford handbook of emergency nursing. Oxford, Oxford University Press. Fahmy, P. et al. (2011) Blodprøver. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Greaves, I. & Porter, K. (2007) Oxford handbook of pre-hospital care. Oxford, Oxford University Press. Norsk elektronisk legehåndbok. Tilgjengelig fra: Sanders, M. J. et al. (2012) Mosby's paramedic textbook. 4th ed. St. Louis, Mo., Elsevier/Mosby Jems. 9

12 Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie Studiepoeng: 10 Plassering: 2. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikkens slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til og bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Innhold Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid, veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep (10sp) Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne (inkl i øvrige sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 10

13 Beskrivelse av studiekravene Skriftlig individuell hjemmeoppgave er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema eller en problemstilling knyttet til emne 2a. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier blir utdelt. Pensum litteratur: Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie *Alvsvåg, H., Bergland, Å. & Førland, O. red (2013) Nødvendige omveier: en vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag. Oslo, Cappelen Damm akademisk. S og s Dahl, Ø. (2013) Møter mellom mennesker: innføring i interkulturell kommunikasjon. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap. 3. Falk, B. (1999) Å være der du er : samtaler med kriserammede. Bergen, Fagbokforlaget. Førland, O. (2010) Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Michael Quarterly, 7 (2), s Giske, T. & Artinian, B. (2008) Patterns of 'balancing between hope and despair' in the diagnostic phase: a grounded theory study of patients on a gastroenterology ward. Journal of Advanced Nursing, 62 (1), doi: /j x Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2013) Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-5, 9-10 og 12. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. S Martinsen, K. & Kjær, T. A. (2012) Løgstrup og sykepleien. Oslo, Akribe. S , *Molander, A. & Terum, L. I. (2008) Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 3, Molven, O. (2012) Sykepleie og jus. 4. utg. Oslo, Gyldendal juridisk. Kap Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1, 6-7. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 11

14 Fagspesifikk litteratur: Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie Bratland, S. Z. & Bondevik, G. T. (2009) Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? I: Bratland, S. Z. & Lundevall, S. red. Læring av feil og klagesaker. Oslo, Helsetilsynet. s Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus. (2005) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Fastsatt ved kgl. res. 18.mars 2005 nr Tilgjengelig fra: Førland, O. (2009) Brukerundersøkelser i legevakt. Utposten, 38(7), s Førland, O., Zakariassen, E. & Hunskår, S. (2009) Samhandling mellom ambulansearbeider og legevaktlege. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(11), s doi: /tidsskr Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2007) Forskjeller i henvendelse til legevakten. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(10), s Hansen, E. H. Zakariassen, E. & Hunskår, S. (2009) Sentinel monitoring of activity of out-ofhours services in Norway in 2007: an observational study. BMC Health Services Research, 9. Helstilsynet. (2006) Kommunale legevakter - Helsetilsynets funn og vurderinger. Tilgjengelig fra: Hunskår, S. (2009)... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse. Tilgjengelig fra: Juvkam, P. C. et al. (2009) Håndbok: kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner. 4. utg. Bergen, KoKom; Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Langhelle, A. et al (2004) International EMS Systems: the Nordic countries. Resuscitation, 61(1), p Moe, E. & Bondevik, G. T. (2008) Hvorfor velger pasienten legevakten fremfor fastlegen? Sykepleien Forskning, 3(3), s doi: /sykepleienf

15 Nieber, T. et al. (2007) Organisering av legevakt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(10), s Sosial- og helsedirektoratet. (2007) Overgrepsmottak: veileder for helsetjenesten. Oslo, Sosialog helsedirektoratet. Steen, K., Mjeldheim, M. & Hunskår, S. (2009) Legevakt for alders- og sykehjemmene. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(21), s Try, E., Morken, T. & Hunskår, S. (2008) Livskrisehjelpen ved en legevakt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(18), s Van Uden, C. et al. (2005) Patient satisfaction with out-of-hours primary care in the Netherlands. BMC Health Services Research, 5 (1), 6. doi: / Zakariassen, E., Burman, R. A. & Hunskår, S. (2010) The epidemiology of medical emergency contacts outside hospitals in Norway - a prospective population based study. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 18(9), p.1-9. Zakariassen, E. et al. (2007) Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(10), s Zakariassen, E., Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2009) Incidence of emergency contacts (red responses) to Norwegian emergency primary healthcare services in a prospective observational study. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 17(30), p

16 Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Studiepoeng: 5 Plassering: 2. semester Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Kritisk vurdering av forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i litteraturdatabaser, selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for legevaktsykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med oppgaven. 14

17 Pensum litteratur: Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Drageset, S. & Ellingsen, S. (2009) Forståelse av kvantitativ helseforskning en introduksjon og oversikt. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 5 (2), s Drageset, S., Ellingsen, S. & Lindstrøm, T. C. (2008) Sykepleieforskning : kvantitativ tilnærming - en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (4), s Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008) Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning : en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), s Helbæk, M. (2011) Statistikk: kort og godt. 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kap Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. S og s Nortvedt, M. W., et. al. (2012) Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 1 og 4. Olsson, H. & Sörensen, S. (2003) Forskningsprosessen : kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012) Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. 9th ed. Philadelphia, Pa., Wolters Kluwer Health. Kap. 1. Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis : innføring i vitenskapsfilosofi for helseog sosialfag. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 5 og 6. 15

18 Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet: Legevaktssykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 3. semester I dette emnet skal studenten integrere sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap knyttet til førstevurdering av pasient, beslutningsstøtteverktøy, prioritering, triagesystem og rådgivning. Den første vurderingen av pasientens hjelpebehov, på telefon og i mottak, er avgjørende for adekvat prioritering og videre pasientbehandling. Avansert kunnskap, samt relasjonell og etisk kompetanse knyttet til vurdering, prioritering og triage av pasienter og ressurser et sentralt mål under dette emnet. Gjennom trening, simuleringsøvelser, hospitering og veiledning skal studenten få økt kompetanse knyttet til førstevurdering av pasient, triagering og rådgivning. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne vurdere og prioritere pasienters symptomer og skader i legevaktmottak og legevaktsentral i forhold til alvorlighets- og hastegrad, gi adekvate råd, samt dokumentere sine vurderinger, prioriteringer og rådgivning kunne kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasient og ulike samarbeidspartnere ha operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, samarbeidspartnere og beredskapsplaner ha inngående kunnskap om legevaktens juridiske rammer, den akuttmedisinske handlingskjede og legevaktorganisering, inkludert organisering av overgrepsmottak ha spesialisert kunnskap om samarbeidspartnere og teamarbeid i legevakt ha spesialisert kunnskap om ledelse, internkontroll, kvalitetssikring og dokumentasjonssystemer i legevakt ha spesialisert kunnskap om håndtering av trusler og vold og debrifing og veiledning etter alvorlige hendelser ha kunnskap om ulike triagesystemer Innhold - Grunnleggende perspektiver på legevaktsykepleie: Legevaktsykepleiens egenart og identitet. - Etikk og kultur: Forholdet mellom juss og etikk i legevaktsammenheng, Etiske utfordringer på legevakt, Etnisitet og utfordringer i møte med flerkulturelle. - Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt: Legevakt som samfunnsinstitusjon, Den akuttmedisinske handlingskjede, Juridiske rammer og veiledende dokument, Legevaktorganisering, Overgrepsmottak, Legevaktens samarbeidspartnere, Tverrfaglig samhandling, Ledelse av legevakt, Kvalitetssikring og internkontroll på legevakt, Dokumentasjonssystemer. - Kommunikasjon, veiledning og undervisning: Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse, Særpreg ved det korte møte, Pasientveiledning og helsepedagogikk, Kommunikasjon og samhandling med syke barn, Undervisning og presentasjoner, Kollegabasert støtte og kollegaveiledning, Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen, Håndtering av trusler og vold, Opplærings- og kompetanseplaner på legevakt 16

19 - Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning: Førstevurderinger, klinisk blikk, klinisk øre, faglig skjønn og dømmekraft, Triagering av pasienter ved mottak på legevakt og bruk av triagesystemer, Triagering og bruk av beslutningsstøtteverktøy i legevaktsentralen, Casestudier og veiledning knyttet til triage, Innhenting av informasjon og kommunikasjon med pasienten, på telefon og mottak, herunder språk, etikk og konsultasjonsteknikk, Rådgivning, instruksjon og veiledning i akuttmedisinske situasjoner, Evne til å ta beslutninger under stress, Fastsetting av hastegrad og responsmønster, Triage og pasientsikkerhet og triage i forhold til syke barn, Kommunikasjon med vaktlege, AMK, ambulanse, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser, Journalkrav og dokumentasjon av triage, Simuleringsøvelser og veiledning knyttet til triage, Operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, geografisk lokalkunnskap, samarbeidspartnere og beredskapsplaner. Studieformer: Forelesninger, seminar, gruppearbeid, hospiteringspraksis, selvstudie, diskusjoner og samtaler. Studiekrav og vurderingsformer Praksisstudier/hospitering 1 uke (5sp) Fagtekst i form av et refleksjonsnotat: Lengde: 1200 ord +/- 10 %. Vurderingsform: godkjent/ikke godkjent (inkl i sp gitt praksisstudier/hospitering) Simuleringsøvelse. Vurderingsform: godkjent/ikke godkjent (inkl i sp gitt praksisstudier/hospitering) Skriftlig individuell eksamen, 5 timer: Eksamen tester samlet pensum for emne 1a og 1b. Vurdering: Gradert karakter A F (10sp). Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier/hospitering 1 uke: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha èn hospiteringsuke i tredje semester på et egnet tjenestested, hvor minst to av dagene skal være på en legevakt. Praksisstedet skal være relevant for studiet, velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Studenten må selv skaffe egnet praksissted. Høgskolen vil imidlertid være behjelpelig med og koordinere søknader om praksisuker på Haraldsplass diakonale sykehus. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Fagtekst i form av et refleksjonsnotat: Etter gjennomført hospiteringsuke skal studenten skrive et refleksjonsnotat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisuken. Lengde: 1200 ord +/- 10 %. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Simuleringsøvelse: Studenten må ha godkjent en simuleringsøvelse knyttet til triage før en kan ta den skriftlige individuelle eksamen i emne 1a og 1b. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 17

20 Pensum litteratur: Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet Alvsvåg, H. (2002) Klinisk skjønn. I: Bjørk, I. T., Helseth, S. & Nortvedt, F. red. Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo, Gyldendal akademisk. S Alvsvåg, H. (2007) Læring av sykepleie: gjennom personlige og profesjonelle erfaringer. I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. S Blinkenberg, J. & Hunskår, S. (2009). Elektronisk kommunal beredskapsplan i legevaktsentral. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (16), s Bratland, S. Z. (2011) Uønskete hendelser - kan bekreftelsesfellen unngås? Utposten, 40 (3), s Bunn, F., Byrne, G. & Kendall, S. (2004) Telephone consultation and triage: effects on health care use and patient satisfaction. Cochrane Database of Systematic Reviews (4). doi: / CD pub2 Derkx, H. P. et al. (2007) Assessing communication skills of clinical call handlers working at an out-of-hours centre: development of the RICE rating scale. The British Journal of General Practice : the journal of the Royal College of General Practitioners, 57 (538), p Dreyer, K., Jensen, Å. C. & Almenning, B. (2011) Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger. Tilgjengelig fra: n%20for%20mottak%20og%20håndtering.pdf Engebretsen, S., Røise, O. & Ribu, L. (2013) Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskrift for Den norske legeforening, 133 (3), s Falk, B. (1999) Å være der du er : samtaler med kriserammede. Bergen, Fagbokforlaget. Giesen, P. et al. (2007) Patients evaluate accessibility and nurse telephone consultations in outof-hours GP care: determinants of a negative evaluation. Patient Education and Counseling, 65 (1), p doi: /j.pec Giesen, P. et al. (2007) Safety of telephone triage in general practitioner cooperatives: do triage nurses correctly estimate urgency? Quality & Safety in Health Care, 16 (3), p doi: /qshc

21 Göransson, K. et al. (2006) Emergency department triage: is there a link between nurses' personal characteristics and accuracy in triage decisions? Accident and Emergency Nursing, 14 (2), p doi: /j.aaen Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2011) Telephone triage by nurses in primary care outof-hours services in Norway: an evaluation study based on written case scenarios. BMJ Quality & Safety, 20 (5), p doi: /bmjqs Hansen, E. H. & Hunskår, S (2011) Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: a survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 19 (48), p Huibers, L. et al. (2011) Safety of telephone triage in out-of-hours care: a systematic review. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 29 (4), p Joa, T. S. & Morken, T. (2012) Violence towards personnel in out-of-hours primary care: a crosssectional study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 30 (1), p doi: / *Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 18 og 19. Lattimer, V. et al. (1998) Safety and effectiveness of nurse telephone consultation in out of hours primary care: randomised controlled trial. The South Wiltshire Out of Hours Project (SWOOP) Group. BMJ, 317 (7165), p Ledin, A., Olsen, L. & Josefsson, K. (2011) Sjuksköterskors syn på svårigheter i telefonrådgivning: en litteraturstudie. Vård i Norden, 31 (2), s Leppänen, V. (2010) Power in telephone-advice nursing. Nursing Inquiry, 17 (1), p doi: /j x Manchester Triage Group & Sandvik, E. (2011) Akuttmedisinsk triage. Oslo, Unipub. Meer, A. et al. (2012) Is computer-assisted telephone triage safe? A prospective surveillance study in walk-in patients with non-life-threatening medical conditions. Emergency Medicine Journal : EMJ, 29 (2), p doi: /emj Morken, T., Øen, T. O. & Hunskår, S. (2012) Kjennskap til og bruk av legevakt og medisinsk nødhjelp: en befolkningsundersøkelse. Rapport Vol. nr 2. Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. 19

22 Tilgjengelig fra: Navratil-Strawn, J. L. et al. (2013) Listening to the nurse pays off: an integrated Nurse HealthLine programme was associated with significant cost savings. Journal of Nursing Management. Epub ahead of print. doi: /jonm Nyen, B. et al. (2010) Sykepleiernes håndtering av telefonhenvendelser til legevakt. Sykepleien Forskning, 5 (2), s Nyen, B., Hansen, E. H. & Bondevik, G. T. (2010) Kvaliteten på sykepleieres håndtering av telefonhenvendelser til legevakt. Sykepleien Forskning, 5 (3), s Ong, R. S. et al. (2008) Call-duration and triage decisions in out of hours cooperatives with and without the use of an expert system. BMC Family Practice, 9, 11. doi: / Purc-Stephenson, R.J. & Trasher, C. (2012) Patient compliance with telephone triage recommandations : a meta-analytic review. Patient Education and counseling, 87(2 ), p doi: /j.pec Rehn, M. et al. (2009) Triage : den livsviktige prioriteringen. Ambulanseforum, 34 (5), s Richards, D. A. et al. (2004) Quality monitoring of nurse telephone triage: pilot study. Journal of Advanced Nursing, 47 (5), p doi: /j x Ström, M., Marklund, B. & Hildingh, C. (2006) Nurses' perceptions of providing advice via a telephone care line. British Journal of Nursing, 15 (20), p Tjora, A. H. (2000). The technological mediation of the nursing-medical boundary. Sociology of Health & Illness, 22 (6), s Wahlberg, A. C., Cedersund, E. & Wredling, R. (2003) Telephone nurses' experience of problems with telephone advice in Sweden. Journal of Clinical Nursing, 12(1), p Wahlberg, A. C., Cedersund, E. & Wredling, R. (2005) Bases for assessments made by telephone advice nurses. Journal of Telemedicine and Telecare, 11 (8), p Whelan, T. (2008) The escalating trend of violence toward nurses. Journal of Emergency Nursing, 34 (2), p * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 20

23 Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie Studiepoeng: 5 Plassering: 4. semester Emne 2b er en videreføring av emne 2a, som fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved omsorg, Kunnskap og forståelse av ulike etiske perspektiv, og innsikt i hvordan dette kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død ha innsikt i og kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle kollegafellesskap Innhold Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet og makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter forskningslitteratur, hospiteringsstudium og veiledning på prosjektplan. Studiekrav og vurderingsformer Praksisstudier/hospitering 1 uke (5sp) Fagtekst knyttet til emne og prosjektplan (inkl i sp gitt praksisstudier/hospitering) Vurdering: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier/hospitering 1 uke: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha èn hospiteringsuke på et egnet tjenestested i løpet av fjerde semester. Praksisstedet skal være relevant for studiet og det temaet studenten har valgt i prosjektplanen. Praksisstedet velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Studenten må selv skaffe egnet praksissted. Høgskolen vil imidlertid være behjelpelig med og koordinere søknader om praksisuker på Haraldsplass diakonale sykehus. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Fagtekst knyttet til emne og prosjektplan: Studenten gjør skriftlig rede for et tema (innledning og bakgrunn) og problemstilling knyttet til spesialiseringen/fagfeltet. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 2000 ord, +/- 10 %. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 21

24 Pensum litteratur: Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie Alvsvåg, H. (2010) Kjærlighet som grunnlag i helsevesenet. Michael Quarterly, 7 (2), s Austin, W. (2012) Moral distress and the contemporary plight of health professionals. HEC Forum, 24 (1), p doi: /s Barbosa da Silva, A. et. al. red. (2006) Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Dahl, Ø. (2013) Møter mellom mennesker: innføring i interkulturell kommunikasjon. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap. 1-2, 4, Førland, O. (2013) Noen perspektiver på tillit. I: Alvsvåg, H., Bergland, Å. & Førland, O. red. Nødvendige omveier : en vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag. Oslo, Cappelen Damm akademisk. S Hamric, A. B. (2012) Empirical research on moral distress: issues, challenges, and opportunities. HEC Forum, 24 (1), p doi: /s x Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. S Martinsen, K. & Kjær, T. A. (2012) Løgstrup og sykepleien. Oslo, Akribe. S Taylor, E. J. red. (2012) Religion: a clinical guide for nurses. New York, Springer. Kap. 2, 10, 12, 14, 16, 19 og 22. Thorbjørnsrud, B. (2009) Kultur, helse og sykdom. I: Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. S Vågan, A. & Grimen, H. (2008) Profesjoner i maktteoretisk perspektiv. I: Molander, A. & Terum, L. I. red. Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget. S

25 Fagspesifikk litteratur: Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie Bærøe, K. & Norheim, O. F. (2010) Etikk i legevaktarbeid: et studiehefte fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. (Vol. nr ). Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Tilgjengelig fra: Carlsen, K. C. L., Staff, A., & Arnesen, H. (2012) Forskningshåndboken: fra idé til publikasjon. 5. utg. Tilgjengelig fra: 23

26 Emne 3b Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder. Skriving av prosjektplan Studiepoeng: 10 Plassering: 4. semester Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Her vektlegges i større grad det forskningsetiske. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass kunne utarbeide en prosjektplan kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til skaping av data, skriving og publisering. Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk, Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning og fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper. Studieformer Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og forskningslitteratur. Studiekrav og vurderingsformer Prosjektplan (10 sp) Vurdering: Gradert karakter A-F. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplan: Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Studenten tar utgangspunkt og arbeider videre med fagtekst/studiekrav fra emne 2b. Studenten utarbeider en prosjektplan med fokus på forskningsmetode og praktisk gjennomføring. Det gis veiledning på prosjektplanen. 24