STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng"

Transkript

1 STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng

2 Innhold 1. Innledning 1 Legevakt 1 Behovet for utdanningen 1 Videreutdanningen i legevaktsykepleie 1 Høgskolens verdigrunnlag 1 2. Studiets hovedmål 2 3. Målgruppe og opptakskrav 2 4. Omfang, innhold og varighet 3 5. Arbeidsformer 5 6. Emnebeskrivelser 7 Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer 7 Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emner 10 Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning 14 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Internasjonalisering Pensum 19

3 1. Innledning Legevakt Det er stor ulikhet mellom kommunene i Norge i hvordan de organiserer legevakt. Juridisk sett er legevakt en kommunal ordning som gjennom hele døgnet skal vurdere pasienthenvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt er det ofte sykepleier som møter pasientene og foretar de første vurderingene. Dernest, når det anses som nødvendig, henvises pasienten videre til lege som diagnostiserer og behandler medisinske tilstander, og sørger for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. Både sykepleierens og legens arbeid handler om møter med mennesker med et bredt spekter av symptomer eller bekymringer, et møte som skal føre til omsorgsfull og forsvarlig pasientbehandling. Behovet for utdanningen Sykepleierne er en viktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktspasientene blir først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fjerdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart ved råd fra sykepleier alene. Til tross for at sykepleierne står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, har det vært lite fokus på deres rolle og kompetanseutvikling. Det er kommunene som har ansvar for at alt legevaktpersonell har den nødvendige opplæring og kompetanse som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste. Videreutdanningen i legevaktsykepleie vil bidra til å sikre og videreutvikle faglig kompetanse for den enkelte student og norske legevakter. Videreutdanningen i legevaktsykepleie Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra programmet for klinisk spesialisering i legevaktsykepleie fra Bergen legevakt. Det samarbeides dessuten med kompetansemiljøer ved andre legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og utfordrende situasjonene på legevaktene og i legevaktsentralene. Det legges stor vekt på tilegnelse av organisatoriske og kliniske kunnskaper og ferdigheter. Dette gjør utdanningen aktuell også for andre sykepleiere som står overfor pasienter med akutt oppstått sykdom eller skade, i hjemmesykepleien, på sykehjem og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til de kliniske emnene fokuseres det i første del av studiet på rammevilkårene for sykepleie og legevakt. I den avsluttende delen av studiet skal studenten arbeide med fagutvikling innenfor et valgfritt tema som er relevant for legevaktsykepleie. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 1

4 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør vedkommende i stand til å foreta skjønnsomme og kloke vurderinger i møte med legevaktpasient og legevaktorganisasjon. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige, medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer som finnes på legevakt. Ettersom studiet er et post bachelor studium legges det vekt på at studenten utvikler ny og spesialisert kunnskap og innsikt. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap: Kandidaten har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til legevaktsrelaterte fagområder. Ferdigheter: Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med akutt sykdom og skade og det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer i legevakt. Kandidaten har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter og kollegaer. Kandidaten kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig. Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Kandidaten har høy etisk bevissthet i møte med legevaktpasienten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er sykepleiere over hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt. Studiet henvender seg også til andre sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom og skade. Opptakskrav er fullført 3-årig sykepleierutdanning fra høgskole/universitet og to års yrkeserfaring som sykepleier etter endt grunnutdanning. 2

5 4. Omfang, innhold og varighet Studiet er en post bachelor videreutdanningen med et omfang på 60 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Det består av fire hovedemner: Emne 1 omhandler legevaktsykepleiens rammer og yrkesgrunnlag og utgjør 15 studiepoeng. Inkludert i dette er tre undervisningsuker. Tidspunkt: hovedsakelig 1. semester. Emne 2 dreier seg om medisinske og sykepleiefaglige emner og utgjør legevaktsykepleiens kliniske kunnskapsområder. Emnet har et omfang på 15 studiepoeng. Inkludert i dette er tre undervisningsuker. Tidspunkt: hovedsakelig 2. semester. Emne 3 fokuserer på sykepleiers førstevurdering av pasient på stedet og på telefon, samt triagering og rådgivning. Emnet utgjør 15 studiepoeng. Inkludert i dette er to undervisningsuker og en hospiteringsuke. Tidspunkt: hovedsakelig 3. semester. Emne 4 omhandler forskning og fagutvikling på legevaktrelevante fagområder. Studenten skal tilegne seg innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og arbeide med et selvvalgt tema innenfor et legevaktrelatert emne. Emnet gir 15 studiepoeng. Inkludert i dette er to undervisningsuker og en hospiteringsuke. Tidspunkt: hovedsakelig 4. semester. 3

6 Oversikt over ukesamlinger, hospiteringsuker og studiekrav knyttet til emnene: Emner: Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer (15 studiepoeng): Ukesamlinger på høgskolen Hospiteringsuker Studiekrav -Fagnotat 1 (individuell) 3 -Fagnotat 2 (individuell) Studiepoeng: 7,5 Godkjent/ ikke godkjent 7,5 Godkjent/ ikke godkjent Eksamens og vurderingsform: Semesterplassering 1 1 Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emne (15 studiepoeng): -Fagnotat 3 (individuell) 3 -Skriftlig 5-timers skoleeksamen (individuell) 5 Godkjent/ ikke godkjent 10 Gradert karakter A-F 2 2 Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgiving (15 studiepoeng): 2 1 -Triageøvelser (individuelle) -Fagnotat 4 (gruppe) 6,5 Godkjent/ ikke godkjent 7,5 Godkjent/ ikke godkjent 3 3 -Hospiteringsstudium 1 Godkjent/ ikke godkjent 3 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave (15 studiepoeng): 2 1 -Prosjektplan (individuell) -Hospiteringsstudium (individuell) 2 Godkjent/ ikke godkjent 1 Godkjent/ ikke godkjent 3 4 -Fordypningsoppgave (individuell) 10 Gradert karakter A-F 4 -Presentasjon av fordypningsoppgaven (individuell) SUM: Godkjent/ ikke godkjent 4 4

7 5. Arbeidsformer Studenten tilegner seg kunnskap, innsikt og faglig skjønn gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid og oppgaveskriving individuelt og i studiegrupper og gjennom hospiteringsstudier. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Undervisning og øvelser: Det blir arrangert forelesninger ut fra sentrale tema i de fire emnene. Forelesningene har som mål å gi spesialisert kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. I sentrale emner blir det også arrangert praktiske øvelser med veiledning for å knytte teori til praksis. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen og øvelser i intensive bolker med en varighet på en undervisningsuke om gangen. Deltakelse på undervisningsukene er obligatorisk. Litteraturstudier: Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Studiekrav: Studiekrav er obligatoriske oppgaver og arbeidskrav hvert semester. Disse skal sikre at studenten når læringsmålene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Fagutviklingsarbeid og arbeid i studiegrupper: I studiet blir det vektlagt at studentene skal arbeide systematisk og jevnlig med nytt kunnskapstilfang, på og mellom ukesamlingene. Som ledd i dette settes det sammen studiegrupper. Ettersom utdanningen er nasjonal tilrettelegges det for studiegrupper ut fra geografisk bosted. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Its learning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studenten skal mellom ukesamlinger arbeide med og levere inn skriftlige fagnotat knyttet til de ulike hovedemnene. Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt fra høgskolen. Her skal studentene relatere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete legevaktsfaglige problemstillinger som er tatt opp i undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene, individuelt og i studiegrupper, og skal legges fram for medstudenter på den første påfølgende ukesamlingen på høgskolen. I emne 4 skal studenten skrive en individuell fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Hospiteringsstudier og logg: Ettersom utdanningen er organisert som deltidsstudium får studentene mulighet til å integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis. Som del av emne 3 (førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgiving) skal studenten ha en ukes hospiteringsstudium på en legevakt eller i annet relevant praksisfelt. Hovedfokus er førstevurdering av pasient. 5

8 Som del av emne 4 (fagutvikling og fordypningsoppgaven) skal studenten ha en ukes hospiteringsstudium på en legevakt eller i annet relevant praksisfelt. Hovedfokuset er det tema/problemstilling som studenten velger for sin fordypingsoppgave. Hospitering bør fortrinnsvis tilrettelegges på annet sted enn eget arbeidssted men det kan gjøres avtaler om at eget arbeidssted kan brukes dersom det er særlig relevant for emnet som skal studeres. Hospiteringssted (i Norge eller i utlandet) velges av studenten i samråd med høgskolen og skal godkjennes av høgskolen. På hospiteringsstedet skal det være en ansvarlig kontaktperson/veileder for studenten. Studenten skal utarbeide personlige mål for sitt hospiteringsstudium. Disse skal knyttes til emner og mål som er beskrevet under det aktuelle hovedemne. Studenten skal skrive kontinuerlig logg knyttet til praksiserfaringer og måloppnåelse. For å få godkjent studiekravet må studenten ha nådd målene for hospiteringsstudiet og vært tilstede i minst 90 % av hospiteringstiden. E-læring E-læringsprogrammet it s learning skal benyttes aktivt i studentenes læringsprosess. Studentevaluering Studiet vil bli gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Dette skjer gjennom evalueringsskjemaer som studentene vil bli bedt om å besvare etter ukesamlinger og hospiteringsperioder. Etter hvert avsluttet studentkull blir det i tillegg utført en total vurdering av studiet. Studentevalueringen retter seg primært mot programog undervisningskvalitet, men også rammekvalitet og inntakskvalitet. 6

9 6. Emnebeskrivelser Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Plassering: Hovedsakelig i 1. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger Innledning: Studentene skal i dette emnet få innføring i vitenskapsteoretiske, forskningsmessige, etiske, kulturelle, juridiske, organisasjonsmessige og pedagogiske aspekter ved legevaktsykepleie og legevakt. Emne 1 omfatter fem underemner: 1.1. Grunnleggende perspektiver på legevaktsykepleie 1.2. Vitenskap, forskning og metode 1.3. Etikk og kultur i legevakt 1.4. Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt 1.5. Kommunikasjon, veiledning og undervisning 1.1. Grunnleggende perspektiver på legevaktsykepleie Har et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper. Har innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomen som er relevante i legevakt. Sentrale tema: Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Sentrale pasient- og sykepleiefenomen i legevakt. Sykepleiens egenart, tilgrensende helsefag og samarbeidende yrkesgrupper Legevaktsykepleiens egenart og identitet Vitenskap, forskning og metode Har innsikt i ulike kunnskapssyn og vitenskapelige skoleretninger, herunder forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap, og kan identifisere forskning og andre kilder i lys av dette. Har innsikt i forskningsprosessen, forskningsetikk og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder. Kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare. Kan gjøre systematiske litteratursøk i ulike baser og identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og gjøre rede for kunnskapsstatus innen et avgrenset legevaktsrelatert tema. Kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulik forskningstilnærming. 7

10 Kan formidle og anvende forskningsbasert kunnskap i skriftlige oppgaver og i yrkespraksis. Kan uttrykke en klinisk legevaktsrelatert problemstilling til et forskningsspørsmål. Sentrale tema: Kunnskapssyn og vitenskapsteori Vitenskap, evidens og erfaring Fagutviklings- og forskningsprosessen Forskningsetikk Kvalitative metoder, analyser og statistikk Kvantitative metoder og analyser Søk etter og vurdering av forskningsbasert litteratur Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis 1.3. Etikk og kultur Har inngående kunnskap om og reflektert forhold til etisk grunnlagstenkning og praktisk etikk. Har reflektert og bevisst forhold til egne verdier, holdninger og forebygging av holdningsslitasje. Har innsikt i taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt i legevaktsammenheng. Har innsikt i ulike sosiale og kulturelle forståelser av sykdom og mestringsstrategier som grunnlag for å veilede pasienter med flerkulturell bakgrunn. Sentrale tema: Grunnlagsetikk og omsorgsetikk Sårbarhet og utleverthet Verdier, holdninger og holdningsslitasje Forholdet mellom juss og etikk i legevaktsammenheng Etiske utfordringer på legevakt Etnisitet og utfordringer i møte med flerkulturelle 1.4. Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt Har inngående kunnskap om legevaktens juridiske rammer, den akuttmedisinske handlingskjede og legevaktorganisering, inkludert organisering av overgrepsmottak. Har spesialisert kunnskap om samarbeidspartnere og teamarbeid i legevakt. Har spesialisert kunnskap om ledelse, internkontroll, kvalitetssikring og dokumentasjonssystemer i legevakt. Sentrale tema: Legevakt som samfunnsinstitusjon Den akuttmedisinske handlingskjede Juridiske rammer og veiledende dokument Legevaktorganisering 8

11 Overgrepsmottak Legevaktens samarbeidspartnere Tverrfaglig samhandling Ledelse av legevakt Kvalitetssikring og internkontroll på legevakt Dokumentasjonssystemer 1.5. Kommunikasjon, veiledning og undervisning Har videregående kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner. Har utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til å bidra med veiledning og undervisning for pasienter, pårørende og kollegaer. Har kompetanse knyttet til utvikling av opplærings- og kompetanseplaner på legevakt. Ha spesialisert kunnskap om håndtering av trusler og vold og debrifing og veiledning etter alvorlige hendelser. Sentrale tema: Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse Særpreg ved det korte møte Pasientveiledning og helsepedagogikk Kommunikasjon og samhandling med syke barn Undervisning og presentasjoner Kollegabasert støtte og kollegaveiledning Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen Håndtering av trusler og vold Opplærings- og kompetanseplaner på legevakt Studiekrav emne 1: Fagnotat 1 (7,5 studiepoeng) Fagnotat 2 (7,5 studiepoeng) Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt fra høgskolen. Her skal studentene relatere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete legevaktsfaglige problemstillinger som er tatt opp i undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene og skal legges fram for medstudenter på den første påfølgende ukesamlingen på høgskolen. Studiekravet blir vurdert som godkjent/ikke godkjent. 9

12 Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emner Plassering: Hovedsakelig i 2. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger Innledning: I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet på legevakt. Under de enkelte temaene integreres medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Spesialisert kunnskap innen anatomi, fysiologi, mikrobiologi, sykdomslære, traumatologi og farmakologi, utover det som er tilegnet gjennom grunnutdanningen i sykepleie, vil bli vektlagt. Gjennom undervisning, litteraturstudier, øvelser, veiledning og hospitering skal sykepleier videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i kliniske emner. Målet er at studenten utvikler utvidet kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og å handle med kyndighet og klokskap. Det legges vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre og til arbeid både i legevaktsentralen ved telefonhenvendelser ( det kliniske øret ) og i legevaktlokalet ( det kliniske blikk ). Emne 2 omfatter sju underemner: 2.1. Syke og skadde barn og eldre 2.2. Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid 2.3. Smertelindrende sykepleie 2.4. Traume- og sårsykepleie 2.5. Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer og brystsmerter 2.6. Sykepleie ved rus og intoksikasjoner 2.7. Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, overgrep og psykisk sykdom 2.1. Syke barn og eldre Har spesialisert kunnskap om aktuelle sykdomsbilder og kommunikasjonsutfordringer i møte med barn og eldre, sett i forhold til mennesker i andre livsfaser. Kan utføre nødvendige observasjoner og tiltak i møte med syke barn og eldre med akutt sykdom og skade og har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i den øvrige helsetjenesten. Har innsikt i særlige utfordringer knyttet til triagevurderinger og kommunikasjon i forhold til syke barn og eldre. Sentrale tema: Spesielle observasjoner og sykdomsbilder hos syke barn og eldre Triagevurderinger Kommunikasjon Eksterne samarbeidspartnere 10

13 2.2. Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid Har spesialisert kunnskap om smittespredning og smittevern, kan håndtere smittestoff forsvarlig og har forståelse for aktuelle laboratorieprøver. Kan veilede kollegaer og gi informasjon til pasient og pårørende i situasjoner der det er fare for smitte. Har nødvendig kunnskap og innsikt til å kunne vurdere både enkle og alvorlige infeksjoner. Sentrale tema: Mikrobiologi og hygiene Epidemiske sykdommer Aktuelle enkle og alvorlige infeksjoner Stikkskader og infeksjonsforebygging Antibiotika og vaksiner Laboratoriekunnskap 2.3. Smertelindrende sykepleie Har kunnskap og forståelse for smertefysiologi, smerteuttrykk og medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling. Kan oppfatte pasientens non-verbale uttrykk for smerter og forstå smerteuttrykk ut fra kulturbakgrunn. Kan observere, vurdere og sette i verk nødvendige smertelindrende sykepleietiltak Kan prioritere pasienter i behandlingskøen og gi adekvate råd i legevaktsentralen til pasienter som opplever smertetilstander, herunder vurdere hensiktsmessig transport til legevakt. Sentrale tema: Smertefysiologi Vurdering av smerter Smertebehandling akutte smerter Smerteuttrykk i ulike kulturer Smertebehandling av ruset person Helhetlig smertelindring 2.4. Traume- og sårsykepleie Har videregående kunnskap om symptomer, førstehjelp og videre behandling ved sirkulasjonssvikt og ulike traume- og sårskader. Kan vurdere, gi førstehjelp, prioritere og håndtere pasienter med ulike fysiske traumer og gi adekvate råd til pasient over telefon og samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Har spesialkunnskap om suturering, sutureringsutstyr, sårkirurgske instrument, bandasjetyper, anestesiformer og behandlingsprinsipp ved skade/kirurgisk behandling i legevakt. 11

14 Sentrale tema: Anatomi, fysiologi og traumatologi rettet mot traume- og sårpasienter Mottak, vurdering, prioritering, håndtering og transport av traumatiserte pasienter Traumatologi og sykepleie ved ulike akutte skader: Hode og ansiktstraumer, inkludert øyeskader Abdominale traumer og thoraxtraumer Nakke og ryggtraumer Bekken- og ekstremitetstraumer og frakturer Truende abort, fødsel og transport av fødende Brannskader, elektriske skader, kjemikalieskader og etseskader Hånd og kuttskader Sirkulasjonssvikt Lokale hudinfeksjoner og sår Suturering og blødningskontroll Sår, skadekirurgiske instrument og bandasjekunnskap 2.5. Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer, brystsmerter og magesmerter Kan vurdere hastegrad ved mottak av pasient og raskt sette i gang relevante oppfølgingstiltak. Kan håndtere og veilede pasienter med akutte magesmerter, brystsmerter, akutte pusteproblemer, nedsatt bevissthetsnivå og kramper, samt kjenne til aktuelt medisinskteknisk utstyr. Kan utføre basal og avansert hjerte-lungeredning Kan vurdere behovet for overvåkning av pasient med nedsatt bevissthet. Sentrale tema: Aktuell anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og farmakoterapi Grunnleggende undersøkelsesteknikker Vurderinger av brystsmerter, magesmerter, astma, KOLS og andre pusteproblemer Vurderinger ved nedsatt bevissthetsnivå og kramper Allergiske og anafylaktiske reaksjoner Basal og avansert hjerte/lungeredning Bruk av aktuelt medisinsk/teknisk utstyr og enkel tolking av EKG 2.6. Sykepleie ved rus og intoksikasjoner Har kunnskap om ulike rusmidler, aktuell fysiologi, nødvendige observasjoner og tiltak som gjør sykepleieren i stand til å mestre sammensatte utfordringer knyttet til mennesker med rus og intoksikasjoner på en faglig og etisk forsvarlig måte. Kan vurdere behovet for overvåkning av pasient med nedsatt bevissthet. Kan vurdere og håndtere telefonhenvendelser knyttet til rus og intoksikasjoner på en kyndig måte slik at innringer/pasient får nødvendig hjelp. 12

15 Sentrale tema: Aktuell fysiologi Alkohol, narkotiske stoffer og aktuell farmakologi Rus og avhengighet Kombinasjonstilstander rus, psykososiale problemer og psykiatri Avrusing og abstinenser Forgiftninger og intoksikasjoner Nedsatt bevissthetsnivå i forbindelse med rus og intoksikasjoner Kommunikasjon med ruset person, etikk og forebygging av konfliktsituasjoner Samhandling med aktuelle samarbeidspartnere 2.7. Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og relasjonsvold Har kunnskap om psykososiale og psykiske lidelser som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med mennesker med slike lidelser på en faglig og etisk forsvarlig måte. Har kunnskap om selvmordsforebygging og kommunikasjon med person som er suicidal. Kan håndtere telefonhenvendelser og møte pasienter med psykiske problem, sorg, akutte kriser og pasienter som er suicidale og opptre på en måte som formidler trygghet og tillit. Har kunnskap om mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med disse på en faglig og etisk forsvarlig måte. Kjenner aktuelle samarbeidspartnere. Sentrale tema: Sorg, kriser og psykososiale problemer Psykiatri og psykiatrisk sykepleie Kommunikasjon og samhandling med pasient med psykososiale og psykiske lidelser Suicidalitet Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Samhandling med psykiatritjenester Studiekrav emne 2: Fagnotat 3 individuelt med muntlig framlegg (5 studiepoeng). Skriftlig 5-timers individuell skoleeksamen. Vurdert med gradert karakter fra A-F (10 studiepoeng). 13

16 Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning Plassering: Hovedsakelig i 3. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 2 ukesamlinger + 1 uke hospiteringsstudium Innledning: I dette emnet skal studenten integrere sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap med kunnskap knyttet til førstevurdering av pasient, beslutningsstøtteverktøy, prioritering, triagesystem og rådgivning. Den første vurderingen av pasientens hjelpebehov, på telefon og i mottak, er avgjørende for adekvat prioritering og videre pasientbehandling. Avansert kunnskap, samt relasjonell og etisk kompetanse knyttet til vurdering, prioritering og triage av pasienter og ressurser et sentralt mål under dette emnet. Gjennom trening, simuleringsøvelser, hospitering og veiledning skal studenten få økt kompetanse knyttet til førstevurdering av pasient, triagering og rådgivning. Kan vurdere og prioritere pasienters symptomer og skader i legevaktmottak og legevaktsentral i forhold til alvorlighets- og hastegrad, gi adekvate råd, samt dokumentere sine vurderinger, prioriteringer og rådgivning. Kan kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasient og ulike samarbeidspartnere. Har operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, samarbeidspartnere og beredskapsplaner. Har kunnskap om ulike triagesystemer. Sentrale tema: Førstevurderinger, klinisk blikk, klinisk øre, faglig skjønn og dømmekraft Triagering av pasienter ved mottak på legevakt og bruk av triagesystemer Triagering og bruk av beslutningsstøtteverktøy i legevaktsentralen Casestudier og veiledning knyttet til triage Innhenting av informasjon og kommunikasjon med pasienten, på telefon og mottak, herunder språk, etikk og konsultasjonsteknikk Rådgivning, instruksjon og veiledning i akuttmedisinske situasjoner. Evne til å ta beslutninger under stress Fastsetting av hastegrad og responsmønster Triage og pasientsikkerhet og triage i forhold til syke barn Kommunikasjon med vaktlege, AMK, ambulanse, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser Journalkrav og dokumentasjon av triage Simuleringsøvelser og veiledning knyttet til triage Operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, geografisk lokalkunnskap, samarbeidspartnere og beredskapsplaner 14

17 Studiekrav emne 3: Triageøvelser, individuelt (6,5 studiepoeng) En ukes hospitering knyttet til førstevurdering av pasient (1 studiepoeng) Fagnotat 4 ved studiegruppe med muntlig framlegg (7,5 studiepoeng) 15

18 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Plassering: Hovedsakelig i 4. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 2 ukesamlinger + 1 ukes hospiteringsstudium Innledning: I dette emnet skal studenten anvende kunnskap om vitenskap, forskning og metode og knytte dette til et eget selvstendig fagutviklingsarbeid innenfor et legevaktrelevant område. Studenten skal derigjennom tilegne seg kunnskap om prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling av slikt arbeid. Gjennom arbeid med en fordypningsoppgave skal hun/han vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling knyttet til et selvvalgt legevaktrelatert tema. Emnet bygger blant annet på kunnskap tilegnet i emnet emne 1.2 (Vitenskap, forskning og metode). Emne 4 består av to underemner: 4.1. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling 4.2. Fordypningsoppgave 4.1. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling Har kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass. Kan dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig. Sentrale tema: Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Publisering og formidling av fagutviklingsprosjekter Skriftlige publiseringsformer: Oppgave- og rapportskriving, fagartikkel, vitenskapelig artikkel, abstractskriving, poster, konferansepaper, populærvitenskapelig publisering Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper 4.2. Fordypningsoppgave Gjennom fordypningsoppgaven skal studenten vise evne til å vurdere sykepleiefaglige problemstillinger med relevans for legevaktsykepleie, herunder anvende aktuell forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Tema for fordypningsoppgaven velges i samråd med egen arbeidsgiver og høgskolen. Det blir arrangert undervisning knyttet til: Litteratursøk og kritisk vurdering av teori og forskning i fordypningsoppgaven Metode Innsamling av data og materiale for bruk i oppgaven Tolkning og drøfting av teori, forskning, innsamlet materiale og erfaringer i fordypningsoppgaven Etiske retningslinjer knyttet til datainnsamling, skriving og publisering. 16

19 Studenten skal i starten av arbeidet med fordypningsoppgaven skrive en prosjektplan på ca ord. Denne skal inneholde: Legevaktrelevant tema for oppgaven, bakgrunn for valg av tema og fagutviklingsmål. Problemstilling og avgrensing. Metodisk tilnærming og vitenskapsteoretiske refleksjoner. Redegjørelse for hvordan etiske retningslinjer skal ivaretas. Aktuell teori og forskning. Forslag til oppgavens disposisjon. Framdriftsplan. Referanser. Fordypningsppgavens prosjektplan må godkjennes av høgskolen. Selve fordypningsoppgaven skal ha et omfang på maksimum 6000 ord og blir vurdert med gradert karakter fra A-F. Oppgaven kan skrives i form av et litteraturstudium, artikkel eller essay og skal ha et sammendrag. Dersom det skrives artikkel følges mal for valgte tidsskrift. Det gis veiledning på oppgaven. Egne retningslinjer og kriterier for bedømmelse av oppgaven vil foreligge. Studiekrav emne 4: Studiekravene i emne 4 leveres individuelt: Prosjektplan (2 studiepoeng) Hospiteringsstudium (1 studiepoeng) Fordypningsoppgaven (10 studiepoeng) Presentasjon av fordypningsoppgaven på åpent seminar på høgskolen (2 studiepoeng) 17

20 7. Internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus samarbeidet og Erasmus-programmet. Dette åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Nordplus samarbeidet er med: VIA University College. VIA samler alle profesjonsbachelorutdannelsene i Region Midtjylland og er fra 2008 Danmarks største profesjonshøyskole. University West/ Høgskolan Vest, Sverige: og Høgskolen tilbyr blant annet utdanningsprogrammet Triage. Mikkeli Polytechnics, Finland: Erasmusprogrammet åpner for samarbeid med institusjoner i flere Europeiske land. 18

21 8. Pensum Det totale pensumet er på om lag sider, fordelt på de fire emnene. Pensumlisten er under kontinuerlig revidering for å være i samsvar med relevant litteratur som publiseres. Det kan dermed komme endringer i pensumet. Dette vil bli kunngjort. I tillegg blir det forventet at studentene selv søker annen relevant litteratur innenfor fagfeltene. Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Referanser Sider Alvsvåg, H. & Førland, O. (2007) Refleksjoner om utdanning og kunnskap i 15 sykepleie: innledning. I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe, s Benner, P. (1995) Fra novise til ekspert: dyktighet og styrke i klinisk 95 sykepleiepraksis. København, Munksgaard. Kap Dansk utgave finnes som gratis e-bok på Bibsys. Bratland, S. Z. & Bondevik, G. T. (2009) Klagesaker fra legevakt hvilke forhold 9 kan føre til behandlingsfeil? I: Bratland S.Z. & Lundevall, S. red. Læring av feil og klagesaker. Rapport fra Helsetilsynet 7/2009. Oslo, Statens helsetilsyn, s Bærøe, K. & Norheim, O. F. (2010) Etikk i legevaktarbeid: et studiehefte fra 34 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. (Vol. nr ). Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Tilgjengelig fra: Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5. utg. Oslo, 230 Gyldendal akademisk. Danielsen, K. et al. (2010) The association between demographic factors, user 8 reported experiences and user satisfaction: results from three casualty clinics in Norway. BMC Family Practice, 11(1), 73. Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus. (2005) Forskrift om krav til akutt- 5 medisinske tjenester utenfor sykehus. Fastsatt ved kgl. res. 18.mars 2005 nr Tilgjengelig fra: Førland, O. (2010) Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Michael Quarterly, 10 7(2), s Førland, O. (2009) Brukerundersøkelser i legevakt. Utposten, 38 (7), s Førland, O., Zakariassen, E. & Hunskår, S. (2009) Samhandling mellom ambulanse- 3 arbeider og legevaktlege. Tidsskrift for Den norske legeforening 129 (11), s Grol, R., Giesen, P. & van Uden, C. (2006) After-hours care in the United Kingdom, 5 Denmark and the Netherlands: New Models. Health Affairs, 25 (6), s Hansen, E. H. & Dahl, P. G. (2003) Veileder for etablering og drift av 35 interkommunale legevaktordninger. Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. Kap Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2007) Forskjeller i henvendelse til legevakten. 3 Tidsskrift for den Norske legeforening 127 (10), s Hansen, E. H., Zakariassen, E. & Hunskår, S. (2009) Sentinel monitoring of activity 8 19

22 of out-of-hours services in Norway in 2007: an observational study. BMC Health Services Research, 9. Helstilsynet. (2006) Kommunale legevakter - Helsetilsynets funn og vurderinger. 10 Hughes, F. et al. (2007) Psychosocial response in emergency situations--the nurse's 8 role. International nursing review, 54 (1), s Joa, T. S. & Morken, T. (2012) Violence towards personnel in out-of-hours primary 5 care: A cross-sectional study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 30 (1), s Kirkevold, M. (2001) Klinisk sykepleie - refleksjoner over fagets kjerne og 10 avgrensninger. I: Gjengedal, E. & Jakobsen, R. red. Sykepleie - praksis og utvikling. Oslo, Cappelen, s Langhelle, A. et al. (2004) International EMS Systems: the Nordic countries. 12 Resuscitation, 61 (1), s Malterud, K. (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, 5 muligheter og begrensninger. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 122 (25), s Malterud, K. (2001) Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. 6 Lancet, 358 (9280), s Malterud, K. & Taksdal, A. (2001) Et felles refleksjonsrom med pasientens 5 symptomer som gyldige kunnskapskilder. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121 (30), s Martinsen, K. (2005) Sårbarheten og omveiene: Løgstrup og sykepleien. I: Bugge, 15 D. Böwadt, P. R. & Sørensen, P. A. red. Løgstrups mange ansigter. København, ANIS, s Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. 143 Meyer, K. I. S. (2007) Kommunikasjon, trivsel og læring i arbeidsmiljøet. I: 18 Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe, s Moe, E. & Bondevik, G. T. (2008) Hvorfor velger pasienten legevakten fremfor 6 fastlegen? Sykepleien Forskning, 3 (3), s Molven, Olav (2012) Helse og jus. 7. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 9-10, , 15, 16 og 18. Nieber, T. et al. (2007) Organisering av legevakt. Tidsskrift for den Norske 4 Legeforening, 127 (10), s Nortvedt, M. W. et al. (2012) Jobb kunnskapsbasert! Oslo, Akribe. 170 Sosial- og helsedirektoratet (2007) Overgrepsmottak: veileder for helsetjenesten. 48 Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. Steen, K., Mjeldheim, M. & Hunskår, S. (2009) Legevakt for alders- og 3 sykehjemmene. Tidsskrift for Den norske legeforening 129 (21), s Thorbjørnsrud, B. (2009) Kultur, helse og sykdom. I: Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. 31 red. Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, s Try, E., Morken, T. & Hunskår, S. (2008) Livskrisehjelpen ved en legevakt. 4 Tidsskrift for den Norske legeforening, 128 (18), s Van Uden, C. et al. (2005) Patient satisfaction with out-of-hours primary care in 8 20

23 the Netherlands. Bmc Health Services Research, 5(1), 6. Whelan, T. (2008) The escalating trend of violence toward nurses. Journal of Emergency Nursing, 34 (2), s Zakariassen, E., Burman, R. A. & Hunskår, S. (2010) The epidemiology of medical emergency contacts outside hospitals in Norway - a prospective population based study. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 18 (9), s Zakariassen, E., Holm Hansen, E. & Hunskår, S. (2009) Incidence of emergency contacts (red responses) to Norwegian emergency primary healthcare services in a prospective observational study. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 17 (30), s Zakariassen, E. et al. (2007) Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter. Tidsskrift for den Norske legeforening, 127 (10), s SUM 1155 Supplerende oppslagsverk/ utredning: Hunskår, S. (2009 )... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse. Tilgjengelig fra: Juvkam, P. C. et al. (2009) Håndbok: kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner. 4.utg. Bergen, KoKom; Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emne Referanser Alsaker, K. (2009) Vold i nære relasjoner - fra å være den utvalgte til å bli den utsatte. Utposten, 38 (5), Callesen, T. & Antonsen, K. red. (2011) Den Akutte patient. 2. utg. København, Munksgaard. Engeland, A., Wiik, J. & Lande, G. (2001) Registrering av parasuicid ved sykehus og legevakt. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 121(9), s Giesen, P. et al. (2008) Rude or aggressive patient behaviour during out-of-hours GP care: challenges in communication with patients. Patient education and counseling, 73(2), s Grønseth, R. & Markestad, T. (2011) Pediatri og pediatrisk sykepleie. 3.utg. Bergen, Fagbokforl. Kap. 7, 12, 17, 19, 29. Heyerdahl, F. et al. (2008) Pre-hospital treatment of acute poisonings in Oslo. BMC emergency medicine, Nov 24, 8, 15. Hummelvoll, J.K. et al. (2012) Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 7.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8, 10, 13, 19. Hunskår, S. (2012) Allmennmedisin. 3.utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Del 2 og 3.9 og Sider

24 Johansen, I. H., Morken, T. & Hunskår, S. (2010) Contacts related to mental illness 5 and substance abuse in primary health care: A cross-sectional study comparing patients' use of daytime versus out-of-hours primary care in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 28 (3), s Johnsen, G. E. (2009) Tidlig psykososial intervensjon ved traumatiske hendelser 4 hva skal vi gjøre og hva virker? Utposten, 38 (5), Knutstad, U. red. (2008) Klinisk sykepleie. Oslo, Akribe. Kap. 9, 13 og Nore, A. K., Ommundsen, O. E. & Steine, S. (2001) Hvordan skille mellom sykdom, 4 skade og rus på Legevakten? Tidsskrift for den Norske Legeforening, 121 (9), s Norsk resuscitasjonsråd (2011) AHLR : norsk grunnkurs i avansert hjerte- 80 lungeredning : retningslinjer [Stavanger], Lærdal Medical. Norsk resuscitasjonsråd & Norsk førstehjelpsråd.(2006) Norsk grunnkurs i bruk av 35 halvautomatisk hjertestarter. 5.utg. Stavanger, Åsmund S. Lærdal. Rebnord, I. K., Thue, G. & Hunskår, S. (2009) Utstyr, laboratorieanalyser og 4 medikamenter ved kommunale legevakter. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 129 (10), s Stordalen, J. (2009) Den usynlige fare. 4.utg. Bergen, Fagbokforl. 110 Kap. 3-4, 6, 8, Welle-Nilsen, L. K. et al. (2010). Minor ailments in out-of-hours primary care: An 5 observational study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 1-6. SUM: Supplerende litteratur og oppslagsverk: Blinkenberg, J. & Johansen, I. H. (2012) Legevakthåndboken. Tilgjengelig fra: Blystad, H. (2009) Smittevernboka. 4.utg. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.. Crouch, R. (2009) Oxford handbook of emergency nursing. Oxford, Oxford University Press. Fahmy, P. et al. (2011) Blodprøver. 2.utg. Bergen: Fagbokforl. Greaves, I. & Porter, K. (2007) Oxford handbook of pre-hospital care. Oxford, Oxford University Press. Sanders, M. J. et al. (2005) Mosby's paramedic textbook. 3rd ed. St. Louis, Mo, Mosby. Norsk elektronisk legehåndbok. Tilgjengelig fra:

25 Emne 3: Førstevurdering av pasient og triagesystem Referanser Side r Alvsvåg, H. (2002) Klinisk skjønn. I: Bjørk, I. T., Helseth, S. & Nortvedt, F. red. 14 Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo, Gyldendal akademisk, s Alvsvåg, H. (2007) Læring av sykepleie : gjennom personlige og profesjonelle 27 erfaringer. I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe, s Blinkenberg, J. & Hunskår, S. (2009). Elektronisk kommunal beredskapsplan i 4 legevaktsentral. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (16), s Bratland, S. Z. (2011). Uønskete hendelser - kan bekreftelsesfellen unngås? 2 Utposten, 40 (3), s Bunn, F., Byrne, G. & Kendall, S. (2004) Telephone consultation and triage: effects 1 on health care use and patient satisfaction. Cochrane database of systematic reviews (4). Derkx, H. P. et al. (2007) Assessing communication skills of clinical call handlers 5 working at an out-of-hours centre: development of the RICE rating scale. The British journal of general practice : the journal of the Royal College of General Practitioners, 57 (538), s Dreyer, K., Jensen, Å. C. & Almenning, B. (2011) Kompetanseplan for personel som 15 mottar og håndterer medisinske nødmeldinger. Tilgjengelig fra: seplan%20for%20mottak%20og%20h%c3%a5ndtering.pdf Dreyer, K. (2008) Kommunikasjon og samhandling i medisinsk nødmeldetjeneste. 21 I: Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk, s Falk, B. (1999) Å være der du er : samtaler med kriserammede. Bergen, Fagbokforl. 80 Giesen, P. et al. (2007) Patients evaluate accessibility and nurse telephone 5 consultations in out-of-hours GP care: determinants of a negative evaluation. Patient education and counseling, 65 (1), s Giesen, P. et al. (2007) Safety of telephone triage in general practitioner 4 cooperatives: do triage nurses correctly estimate urgency? Quality & safety in health care, 16 (3), s Göransson, K., Eldh, A. C. & Jansson, A. (2008) Triage på akutmottagning. [Lund], 81 Studentlitteratur. Göransson, K. E., Ehrenberg, A. & Ehnfors, M. (2005) Triage in emergency 8 departments: national survey. Journal of clinical nursing, 14 (9), s Göransson, K. E. et al. (2008) Thinking strategies used by Registered Nurses during 10 emergency department triage. Journal of Advanced Nursing, 61 (2), s Göransson, K. et al. (2006) Emergency department triage: is there a link between 6 nurses' personal characteristics and accuracy in triage decisions? Accident and emergency nursing, 14 (2), s Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2011) Telephone triage by nurses in primary care out- 7 of-hours services in Norway: an evaluation study based on written case scenarios. BMJ quality & safety, 20 (5), s

26 Hansen, E. H. & Hunskår, S. (2011) Understanding of and adherence to advice after 8 telephone counselling by nurse: a survey among callers to a primary emergency outof-hours service in Norway. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 19 (48), s Huibers, L. et al. (2011) Safety of telephone triage in out-of-hours care: A systematic 10 review. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 29 (4), s Lattimer, V. et al. (1998) Safety and effectiveness of nurse telephone consultation in 6 out of hours primary care: randomised controlled trial. The South Wiltshire Out of Hours Project (SWOOP) Group. BMJ, 317 (7165), s Ledin, A., Olsen, L. & Josefsson, K. (2011) Sjuksköterskors syn på svårigheter i 8 telefonrådgivning: en litteraturstudie. Vård i Norden, 31 (2), s Manchester Triage Group & Sandvik, E. norsk red. (2011) Akuttmedisinsk triage. 175 [Oslo], Unipub. Morken, T., Øen, T. O. & Hunskår, S. (2012) Kjennskap til og bruk av legevakt og 27 medisinsk nødhjelp: en befolkningsundersøkelse. (Vol. nr ). Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Tilgjengelig fra: Nyen, B., Hansen, E. H. & Bondevik, G. T. (2010) Kvaliteten på sykepleieres 7 håndtering av telefonhenvendelser til legevakt. Sykepleien Forskning, 5(3), Nyen, B. et al. (2010) Sykepleiernes håndtering av telefonhenvendelser til legevakt 7 Sykepleien Forskning, 5 (2), s Olofsson, P., Gellerstedt, M. & Carlström, E. (2008) Triage på akutmottagning: en 58 utvärdering av triage i Västra Götalandsregionen. (Rapport 2008:03). Tilgjengelig fra: Ong, R. S. (2008) Call-duration and triage decisions in out of hours cooperatives 5 With and without the use of an expert system. BMC family practice, 9, 11. Rehn, M. (2009) Triage : den livsviktige prioriteringen. Ambulanseforum, 34 (5), s Richards, D. A. et al. (2004) Quality monitoring of nurse telephone triage: pilot 10 study. Journal of Advanced Nursing, 47 (5), s Solbraa-Bay, R. (2008) Organisering av skadestedet ved store ulykker og medisinske 11 katastrofer. I: Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk, s Tjora, A. H. (2000) The technological mediation of the nursing-medical boundary. 20 Sociology of health & illness, 22 (6), s Wahlberg, A. C., Cedersund, E. & Wredling, R. (2005) Bases for assessments made 5 by telephone advice nurses. Journal of telemedicine and telecare, 11 (8), s Wahlberg, A. C., Cedersund, E. & Wredling, R. (2003) Telephone nurses' 8 experience of problems with telephone advice in Sweden. Journal of clinical nursing, 12 (1), s SUM: 659 Supplerende oppslagsverk/manualer: Dreyer, K. et al. (2002) LV opplæring: forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV operatører. Bergen, KoKom. Tilgjengelig fra: 24

27 Marklund, B. (2008) Symptom, råd, åtgärd : handledning vid patientrådgivning. Lund, Studentlitteratur. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (2011) Telefonråd: beslutningsstøtte for medarbeidere ved legevakter og allmennlegekontorer. Tilgjengelig fra: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (2009) 3.utg. [Oslo], Den norske lægeforening ; Stavanger. Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Referanser Sider Carlsen, K. C. L., Staff, A. & Arnesen, H. (2009) Forskningshåndboken: fra 184 idé til publikasjon. Tilgjengelig fra: -%20og%20barneklinikken/Forskningsh%C3%A5ndboken%20v4.pdf Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010) Skrive for å lære : skriving i høyere 150 utdanning. 2.utg. Oslo, Abstrakt. Nylenna, M. (2008) Publisere & presentere: medisinsk fagformidling i teori og 290 praksis. Oslo, Gyldendal akademisk. Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og 219 forskningsmetodik. København, Munksgaard. Sum:

STUDIEPLAN. Videreutdanning i legevaktsykepleie

STUDIEPLAN. Videreutdanning i legevaktsykepleie STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng 2015-2017 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 Legevakt... 2 Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier... 2 Videreutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng Innhold 1. Innledning 1 Legevakt 1 Behovet for utdanningen 1 Videreutdanningen i legevaktsykepleie 1 Høgskolens verdigrunnlag 1 2. Studiets

Detaljer

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie. 60 studiepoeng STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng 2014-2016 0 1. Innledning... 1 Legevakt... 1 Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier... 1 Videreutdanningen i legevaktsykepleie...

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie

STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng 2016 2018 0 Innhold 1. Innledning... 2 Legevakt... 2 Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier... 2 Videreutdanning i legevaktsykepleie...

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd. Nklm Nklm Etablert av Helsedepartementet, oppstart i 2005 Bevilgning via Statsbudsjettet Ansvar for legevakt

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016 K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016 Emnekode: K1190 Emnenavn: Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet:

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i palliativ sykepleie 2013-2015. 60 studiepoeng

STUDIEPLAN. Videreutdanning i palliativ sykepleie 2013-2015. 60 studiepoeng STUDIEPLAN Videreutdanning i palliativ sykepleie 2013-2015 60 studiepoeng 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 PALLIASJON... 3 PALLIATIV SYKEPLEIE... 3 HØGSKOLENS VERDIGRUNNLAG... 4 STUDIETS RELEVANS

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium (Kull 2 vår - høst 2011) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. For de som har fullført

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014.

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. Studieplan Videreutdanning i nyfødtsykepleie 60 studiepoeng Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. www.ldh.no levende sykepleie Innholdsfortegnelse VIDEREUTDANNING I NYFØDTSYKEPLEIE...

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i hjemmesykepleie. 60 studiepoeng

STUDIEPLAN. Videreutdanning i hjemmesykepleie. 60 studiepoeng STUDIEPLAN Videreutdanning i hjemmesykepleie 60 studiepoeng 2013-2015 1 Innhold 1. Innledning 3 1.1. Hjemmesykepleietjenesten 3 1.2. Studiets relevans og videre studier 3 1.3. Høgskolens verdigrunnlag

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan /1. Videreutdanning i ammeveiledning. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Videreutdanning i ammeveiledning. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Videreutdanning i ammeveiledning ECTS credits: 20 Academic level and organisation of the study programme Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Introduction

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før våren 2009. Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)

Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) er et kompetansesenter innen kommunal legevaktmedisin og overgrepsmottak. Nklm ble etablert

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer