STUDIEPLAN. Videreutdanning i palliativ sykepleie studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Videreutdanning i palliativ sykepleie studiepoeng 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 PALLIASJON... 3 PALLIATIV SYKEPLEIE... 3 HØGSKOLENS VERDIGRUNNLAG... 4 STUDIETS RELEVANS FOR ARBEIDSLIV OG VIDERE STUDIER... 4 STUDIETS HOVEDMÅL MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV OMFANG, INNHOLD OG VARIGHET STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER EMNEBESKRIVELSER... 9 EMNE 1A: KLINISK SYKEPLEIESPESIALITET - PALLIATIV SYKEPLEIE... 9 EMNE 2A: SYKEPLEIENS GRUNNLAG OG KONTEKST EMNE 3A: VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODE OG FORSKNINGSETIKK EMNE 1B: FORDYPNING I KLINISK PALLIATIV SYKEPLEIE EMNE 2B: SYKEPLEIENS GRUNNLAG OG KONTEKST EMNE 3B VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODE OG FORSKNINGSETIKK

3 1. Innledning Palliasjon Verdens helseorganisasjon definierer palliasjon slik: Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientenes fysiske smerter og andre plagsomme symptom står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Dame Cicely Saunders blir regnet som den moderne hospicefilosofi sin grunnlegger. Hennes utsagn gir en god begrunnelse for hvorfor kompetanseutvikling innen palliasjon er viktig: "Hvordan et menneske dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg." Dame Cicely Saunders ( ) Palliativ sykepleie Utdanningen har som mål at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å møte utfordringer som pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid trenger. Studieplanen har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi og har dessuten tatt hensyn til Helsedirektoratets (2012) beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere og European Association for Palliative Care (2004) sine anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie. Studiet er en videreutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudie over to år med et omfang på 60 studiepoeng. Det legges til rette for studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner, foruten kliniske studier. Videreutdanning i palliativ sykepleie er videreutviklet fra det tverrfaglige videreutdanningstilbudet i palliativ omsorg som har eksistert siden år 2000 ved Haraldsplass diakonale høgskole. Det tverrfaglige fokus og samarbeid mellom ulike profesjoner og fagtradisjoner står sentralt i studiet. Undervisningen skjer i samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling i Helseregion Vest, Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og fagmiljøene i veiledning, mindfullness og i grunn- og videreutdanning i sykepleie ved høgskolen. I Bergen har Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus vært med på å utvikle faget gjennom tilbudene på dagavdelingen, i hjemmebasert omsorg og ved den palliative sengeposten. I hvert av landets helseregioner er det etablert kompetansesentra i lindrende behandling. I Helseregion Vest er Kompetansesenter for lindrende behandling lokalisert til Haukeland universitetssykehus. 3

4 Sentrale begrep i sykepleie er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet slik disse beskrives hos Martinsen (2000, 2003, 2005): Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk. Faglig skjønn handler om vurdering av og handling i konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at sykepleieren skal kunne handle etter beste faglige skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende. Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelighet inngår i en vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og faglig begrunnet måte. Det handler om faglig og menneskelig engasjement for å gjøre det beste for den andre. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) eies av stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Bergen Diakonissehjem er en diakonal institusjon som siden 1918 har drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ omsorg, og en institusjon innenfor barnevern. Høgskolen har videreutdanningstilbud i palliativ sykepleie, legevaktsykepleie, hjemmesykepleie, foruten innenfor veiledning og mindfulness. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Siden 1984 er det fremlagt flere offentlige utredninger der omsorg for alvorlig syke og døende er beskrevet som viktige satsingsområder i helsevesenet. Utredningene beskriver betydningen av lindrende behandling, pleie og omsorg i livets avslutningsfase, hvordan tjenesten bør organiseres i og utenfor institusjon, samarbeid på tvers av profesjoner og samarbeid mellom helsenivåene. I alle ledd av helsetjenesten, også ved sykehjem og i hjemmebasert omsorg, er bemanningssituasjonen fortsatt svak i forhold til de faglige utfordringene det er å kunne gi lindrende pleie og behandling når livet går mot slutten. Ifølge offentlige retningslinjer skal det legges til rette for at flere pasienter skal få ha den siste tiden hjemme. Stortingsmelding nr , Samhandlingsreformen, viser til økt behov for tverrfaglige palliativ enheter i kommunehelsetjenesten. Denne dreiningen mot kommunehelsetjenesten gjør at behovet for utdanning i palliativ sykepleie er sterkt økende. Fullført Videreutdanning i palliativ sykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier. 4

5 Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studentene skal videreutvikle sine teoretiske, yrkesetiske og praktiske kompetanse i palliativ sykepleie. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg lederskap og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ omsorg. Læringsutbytte etter endt videreutdanning i palliativsykepleie Kunnskaper: Kandidaten har spesialisert kunnskap om og innsikt i fagfeltene knyttet til palliativ sykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til relevante fagområder innen palliativ pleie og behandling. Ferdigheter: Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med faglige utfordrende situasjoner. har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter, pårørende og kollegaer. kan formidle faglig innsikt og spesialisert kunnskap skriftlig og muntlig. Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. har høy etisk bevissthet i møte med pasienter med langtkommet uhelbredelig sykdom og kan vurdere yrkesetiske problemstilling. 2. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er sykepleiere og vernepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide innenfor palliativ omsorg i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Studiet henvender seg også til andre sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere, møte og gi faglig omsorg, pleie og behandling til mennesker med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Opptakskravet er 3-årig sykepleier- eller vernepleierutdanning, og et års fulltids yrkeserfaring som sykepleier etter endt grunnutdanning. Fullført Videreutdanning i palliativsykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier. 5

6 3. Omfang, innhold og varighet Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 Klinisk palliativ sykepleie utgjør 30 studiepoeng (sp) og fokuserer på klinisk palliativ sykepleie. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 10 studieuker hvorav 4 uker er praksisstudier på palliativt senter i sykehus og palliativ enhet i sykehjem. Emne 2 Sykepleiens grunnlag og kontekst utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester. Det utgjør totalt 3 studieuker. Emne 3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 studieuker. Emne Semester Studiekrav og studiepoeng Eksamen og vurderingsform Emne 1a 1. Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat Godkjent / ikke Klinisk sykepleiespesialitet i forhold til symptomlindring. Undervise godkjent medstudenter og eller egen arbeidsplass (7,5sp) Sp 15 5 uker To ukers praksisstudie med tilhørende fagnotat (7,5sp) Godkjent / ikke godkjent Emne 2a Sykepleiens grunnlag og kontekst 2. Skriftlig, individuell hjemmeoppgave (10sp) Godkjent / ikke godkjent 10 2 uker Emne 3a Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 2. 1 uke Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Godkjent / ikke godkjent 5 Emne 1b Fordypning klinisk sykepleiespesialitet 3. To ukers praksisstudie og fagtekst (5sp) Godkjent / Ikke godkjent 15 5 uker Skriftlig eksamen 5 t (10sp) Gradert karakter A F Emne 2b Sykepleiens grunnlag og kontekst 4. 1 uke Prosjektplan framlegg av prosjektplan (15sp) Gradert karakter A F 5 Emne 3b Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 4. 2 uker Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur relatert til emne. Sp er inkludert i studiekravene over 10 6

7 4. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving, individuelt og i grupper, og praksisstudier. Studenten anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudier og hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det gjennomføres individuell hjemmeoppgave og skriftlig skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. E-læring. E-læringsprogrammet It s learning blir benyttet aktivt i studentenes læringsprosess. Fagtekster vil si skriftlige redegjørelse for et tema eller en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse og relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Presentasjon av ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Hospitering og praksisstudier. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer ved palliativ senter på sykehus og palliativ enhet i sykehjem for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse. Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetning å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. 7

8 Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til hospiteringsuken der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og betrakninger studenten har gjort seg etter praksisuken. Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studentutveksling og internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet. Studenter kan søke om å ta deler av emner ved samarbeidende institusjoner. Se om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbytteene i studiet. Studiekravene er spesifisert nærmere under det enkelte emne. Veiledning blir gitt på individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav. Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan kan de opparbeide seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med kollegaveiledning. Referenser De Vlieger, M., Gorchs, N., Larkin, P., Porchet, F A guide for the Development of Palliative Nurse Education in Europa. European Association for Palliative Care. Helsedirektoratet.2012 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2012). Tilgjengelig fra: a.pdf World Health Organization Definition of Palliative care. Tilgjengelig fra: Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen, Fagbokforlaget. Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo, Universitetsforlaget. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. Saunders C, Clark D. Cicely Saunders: selected writings , Oxford University Press, Oxford. 8

9 5. Emnebeskrivelser Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Palliativ sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Med utgangspunkt i den endrede kroppen fokuseres det på symptomlindring av de konkrete og framtredende kroppslige plager ved alvorlig sykdom ved livets avslutning. I tillegg vektlegges kommunikasjon, pårørende og organisering av palliativ omsorg i helsevesenet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i den historiske utvikling og grunnlagstenkning innen palliativ omsorg ha et bevist forhold til sykepleierens rolle i palliativ omsorg ha videreutviklet sine evner i kommunikasjon, relasjon og samhandling ha innsikt i smertens fysiologi og ha videreutviklet kunnskap og ferdigheter i smerte- og symptomlindring ha kunnskap om sykdomsutvikling og kunne bidra til et sykdomsforløp der god symptomkontroll ivaretas ved strategiske og forebyggende tiltak ha kunnskap om ulike verktøy for kartlegging av smerter og andre plagsomme symptom ha kunnskap om ulike verktøy for å fremme trygghet, forutsigbarhet og fremme kvaliteten på palliativ omsorg ha kunnskaper om akutte tilstander ved langtkommet kreftsykdom kan identifisere ulike stadier i det palliative forløp ha innsikt i kontekstens muligheter og begrensninger for utøvelse av palliativ omsorg kunne vurdere konsekvenser av alvorlig sykdom for både pasienten og familien/pårørende ha et reflektert forhold til pårørende og familiens situasjon og delaktighet ha kunnskap om barn som pårørende og relevante systemer for å ivareta sårbare grupper/personer kunne dokumentere, videreutvikle og formidle fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Hospicefilosofi og palliasjonens historie. Ulike stadier i det palliative forløp. Palliativ sykepleie til mennesker i alle aldre. Lindrende pleie og behandling i forhold langtkommet uhelbredelig kreftsykdom, hjertesykdom, lungesykdom, nevrologisk sykdom og demens. Symptomlindring knyttet til smerter, pustebesvær, dårlig ernæring (kakeksi), kløe, kvalme, diaré, obstipasjon, fatigue, munnsårhet, delir, angst og depresjon. Ulike kartleggings- og kvalitetssikringsverktøy. Organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase. Pårørende, familie, barn og unge. Etterlatte, sorgarbeid og livsmestring, Kommunikasjon, relasjon og samhandlingskompetanse med alvorlig syke og døende og deres pårørende. Å ivareta seg selv. Studieformer Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner, Kliniske studier, Selvstudium. 9

10 Studiekrav og vurderingsformer Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat (7,5sp) Undervise medstudenter og egen arbeidsplass (inkl i øvrige sp) Praksisstudie med fagnotat (7,5sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Fagtekst: Skrive en fagtekst om aktuell, pensumrelatert tema i Emne 1. Fagteksten skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter. Fagteksten skrives individuelt eller i gruppe på to studenter. Fagtekstens lengde: 1500 ord, +/- 10 %. Sitater, anvendt teori og forskning skal kildehenvises etter gitte retningslinjer. Fagteksten leveres inn via Its learning. Bekreftelse på gjennomført undervisning, inkludert et kort notat mht. hvordan undervisningen ble gjennomført, bekreftes på Its learning. Godkjent fagtekst tilsvarer 7,5sp. Praksisstudie: For å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke den praktiske forståelsen av de teoretiske emnene er det krav om praksisstudier. I løpet av første semester skal studenten gjennomføre 2 uker med kliniske studier på palliativt senter i sykehus eller i palliativ enhet i sykehjem hvor fokus er symptomlindring, kvalitetssikring og organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase og pårørendes situasjon. Praksisstudiet kan avvikles på egen arbeidsplass, på eget hjemsted og søkes avviklet i utlandet. Praksissted velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Høgskolen har kontakt og kan tilby hospitering på følgende praksissteder Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus og Palliativ avdeling ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Studenter med allerede lang relevant klinisk erfaring, kan søke fritak fra kliniske studier. Studenten utarbeider da et ekstra undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat, tilsvarende beskrivelsen over. Søk etter forskningslitteratur er inkludert i studiekravet. Hvilken forskningslitteratur som er søkt og kildehenvisningen til denne skal komme fram av litteraturlisten til fagtekstene. 10

11 Emne 2a: Sykepleiens grunnlag og kontekst Studiepoeng: 10 Plassering: 2. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikkens slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til å bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Innhold Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid, veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep (10sp) Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne (inkl i øvrige sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 11

12 Beskrivelse av studiekravene Skriftlig individuell hjemmeoppgave er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema eller en problemstilling knyttet til emne 2. Teamtikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier blir utdelt. Emne 3a: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Studiepoeng: 5 Plassering: 2. semester Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Å kritisk vurdere forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler. Skriving av prosjektplan. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i litteraturdatabaser, selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for sykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med oppgaven. 12

13 Emne 1b: Fordypning i Klinisk palliativ sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 3. semester Å kunne møte og lindre pasientens komplekse og sammensatte smerte ved livets avslutning er i fokus. Da lidelsen er sammenvevd av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle, relasjonelle, eksistensielle og åndelige aspekter blir helhetlig og et tverrfaglig perspektiv vektlagt. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i og et reflektert forhold til hva det vil si å ha en helhetlig tilnærming som inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle aspekter til pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid ha et reflektert forhold til pasientens autonomi ha forståelse for eksistensielle og åndelige problemstillinger med relevans for palliasjon, i forhold til verdighet, integritet, anerkjennelse, makt avmakt, avhengighet, krenkelse og sosialisering/tilpasning ha innsikt i betydning av identitets-, etnisitet- og kulturforståelse i møte med lidelse ved livets avslutning ha kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse i det palliative team og frivillige som ressurser kunne delta i målrettet tverrfaglig samarbeid og faglige diskusjoner ha et reflektert begrunnet forhold til eutanasi, palliativ sedering og livsavslutning ha innsikt i og kunne bidra til å fremme livsmot via ulike tilnærmingsmåter ha innsikt i og et reflektert forhold til alternativ behandling ha ferdigheter i kommunikasjon generelt og i sårbare situasjoner spesielt kunne vurdere pasientens resurser og se muligheter for å fremme håp og livsmot i forhold til funksjon, behov, ønsker og muligheter Innhold Helhetlig palliativ omsorg som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov, Det tverrfaglige team; lege, prest, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom og pleiepersonell. Frivillige som resurs. Palliativ omsorg i et land med kulturelt mangfold. Å ta farvel med livet eksistensielle spørsmål og utfordringer, Intimitet og seksualitet, Lidelsens psykologi. Relasjon og kommunikasjons Oppmerksomt nærvær. Oppgjør og forsoning, Sjelesorg og åndelig veiledning, De siste dager og timer og når pasienten er død, Ritualer ved dødsfall, Tverrfaglighet og frivillighet, Etiske dilemma og refleksjon knyttet til livets avslutning, Fremme livsmot gjennom kreativ utfoldelse, musikkterapi, livshistoriefortelling, estetikk, poesi og kunst. Studieformer Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner, Selvstudium. Kliniske studier. 13

14 Studiekrav og vurderingsformer To ukers kliniske praksisstudier og fagnotat (5sp) Skriftlig individuell eksamen, 5 t (10sp) Vurdering: Bekreftet utført praksisstudie. Godkjent / ikke godkjent fagnotat, Gradert karakter A-F på skriftlig eksamen. Beskrivelse av studiekrav Skriftlig individuell eksamen: Det avholdes en 5 timers eksamen. Eksamen tester samlet pensum for Emne 1a og 1b palliativ sykepleie. To ukers kliniske praksisstudier med fagnotat: For å styrke kunnskapen og øke den praktiske forståelsen og relevansen av de teoretiske emnene er det krav om praksisstudier. I løpet av tredje semester skal studenten gjennomføre to uker med kliniske studier på palliativt senter i sykehus eller i palliativ enhet i sykehjem hvor fokus er tverrfaglighet, etiske dilemmaer, verdighet, identitet og livsmestring. De studenter som hadde kliniske studier ved palliativt senter i sykehus i første semester har i tredje semester kliniske studier ved palliativ enhet i sykehjem eller omvendt. Praksisstudiet kan avvikles på egen arbeidsplass, på hjemstedet eller søkes avviklet i utlandet. Praksissted velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Høgskolen har kontakt og kan tilby hospitering på følgende praksissteder: Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland Universitetssykehus og Bergen Røde Kors Sykehjem. Studenter med allerede lang relevant klinisk erfaring kan søke fritak fra kliniske studier. Studenten må da utarbeide et ekstra undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat. Fagnotat Studenten skal skrive et fagnotat om palliativ sykepleie til pasienten med sammensatte og komplekse lidelser. Fagnotatet skal ta utgangspunkt i sammensatte problemstillinger, eksempelvis i forhold til psykiske, sosiale, kulturelle, relasjonelle, eksistensielle og åndelige aspekter. 14

15 Emne 2b: Sykepleiens grunnlag og kontekst Studiepoeng: 5 Plassering: 4. semester Emne 2b er en videreføring av emne 2a, som fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved omsorg, Kunnskap og forståelse av ulike etiske perspektiv, og innsikt i hvordan dette kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død ha innsikt i og kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle kollegafellesskap Innhold Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet og makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter forskningslitteratur og veiledning på prosjektplan. Studiekrav og vurderingsformer (samme som 3b) Prosjektplan framlegg av prosjektplan (5 sp + 10 sp fra 3b) Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur (inkl i øvrige sp) Vurdering: Gradert karakter A-F på prosjektplanen. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplanen: er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema og problemstilling knyttet til spesialiseringen/fagfeltet. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Det gis veiledning på prosjektplanen. Omfang på maksimum 6000 ord. Prosjektplanen blir vurdert med gradert karakter fra A-F. 15

16 Emne 3b Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Plassering: 4. semester Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Her vektlegges i større grad det forskningsetiske. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass kunne utarbeide en prosjektplan kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til å skape data, skriving og publisering. Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk. Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning og fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper. Studieformer Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og forskningslitteratur. Studiekrav og vurderingsformer Prosjektplan framlegg av prosjektplan 15sp (10sp + 5sp fra 2b). Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur relatert til emne, studiepoeng inkludert i prosjektplan og framlegg Vurdering: Gradert karakter A-F på prosjektplanen. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplanen. Viser til emne 2b. 16