Studieplan. Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død

Transkript

1 Studieplan Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død 1. år i en mastergrad i helse- og sosialfag- Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (60 studiepoeng) Godkjent februar 2011 Kari Westad Hauge Dekan Revidert juni 2012

2 2 2.0 Modul c: Omsorg ved alvorlig sykdom og død Ørnulf Opdahl Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig videreutdanning, og den kan på visse vilkår godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. Det gis egen karakterutskrift ved fullført videreutdanning.

3 3 3.3 Modul 1 c. Omsorg ved alvorlig sykdom og død (60 stp.) Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død er rettet mot pleie, omsorg og behandling til pasienter med alvorlig somatisk sykdom når disse er innlagt i sykehus, sykehjem eller er pasienter i hjemmesykepleie. Studiets hovedfokus er utvikling av relasjonskompetanse/samhandlingskompetanse til å møte behov som kan være felles for flere pasientgrupper, og som kan bidra til nytenkning og utvikling av omsorgen til alvorlig syke og døende og deres pårørende på tvers av profesjoner og tjenestetilbud. Demografisk utvikling viser en endring i sykdomsbildet. Det er en økning i antall pasienter med alvorlig og progredierende sykdommer. I tillegg er det en økning av antall eldre med sammensatte somatiske lidelser. Over tid vil denne utviklingen utfordre helsetjenesten. Regjeringens helsepolitikk setter pasienten i sentrum og bygger på fellesskapets ansvar for et helsetjenestetilbud til alle. Den legger vekt på at tjenestetilbudet skal gis på det nivå som er best for pasienten å være, og fokuserer på økt samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, tverrfaglighet og behovet for økt kompetanse (St.prp. nr.1: , Samhandlingsreformen 2009). En viktig og attraktiv arbeidskraft i et fremtidig helsevesen vil være helsepersonell med samhandlingskompetanse og dybdekunnskap på områder som er felles for flere pasientgrupper. I en tid med strukturelle og organisatoriske endringer, vil personell med slik kompetanse være både fleksible og kunne fungere i ulike deler av helsetjenestetilbudet. Forventet sluttkompetanse En reflektert praktiker med høy yrkesetisk standard og samhandlingskompetanse som kan bidra til å øke kvaliteten på pleie, omsorg og behandling av pasienter med ulike former for alvorlig somatisk sykdom og lidelse når disse er innlagt i sykehus, sykehjem eller er pasienter i hjemmesykepleien. Kunnskap Studenten skal ha avansert kunnskap om omsorg til alvorlig syke og dødende Studenten skal ha spesiell innsikt i hvordan det er å få og leve med alvorlig progredierende sykdom Studenten har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder Ferdigheter Kan analysere komplekse problemstillinger og handle i vanskelige situasjoner Kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse Har avanserte ferdigheter i kommunikasjon og samhandling Generell kompetanse Kan fungere i et arbeidsliv som stiller store krav til selvstendighet og endringsevn Kan initiere og delta i forsknings og/eller utviklingsarbeid Kan bidra til nytenkning og utvikling av omsorgen til den alvorlige syke og/eller døende og deres pårørende Innhold og oppbygging Den faglige innretningen vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorgen til alvorlig syke og/eller døende pasienter og deres pårørende. I omsorgen til denne gruppen vil hjelperen bli en deltager i den andres liv for en kortere eller lengre periode. Det forutsetter at

4 4 omsorgen utøves på en slik måte at pasient og pårørende føler seg både sett, møtt og ivaretatt i disse sårbare situasjonene. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 2 år. Modulen er inndelt i 4 hovedemner, og har 12 uker teori, 2 uker praksis, 1 uke eksamen og 2 uker til arbeid med fordypningsoppgaven. Hovedemnene kan tas enkeltvis eller samlet, og utgjør til sammen 60 studiepoeng: Hovedemne 1: Grunnlagstenkning, vitenskapsteori og metode (15 stp) Emne 1: Mennesket med alvorlig somatisk sykdom og lidelse Emne 2: Etikk og omsorgstenkning Emne 3: Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk Hovedemne 2: Den alvorlig somatisk syke pasienten (15 stp) Emne 1: Alvorlig sykdom, funksjonssvikt og mestring Emne 2: Palliasjon - når sykdom fører til død Emne 3: Kommunikasjon og samhandling Hovedemne 3: Organisering, samhandling og utøvelse av den somatiske helsetjenesten (15 stp) Emne 1: Organisering, samhandling og utøvelse av den somatiske helsetjenesten Emne 2: Endringsarbeid og nytenkning i den somatiske helsetjenesten Emne 3: Den reflekterende praktikeren Hovedemne 4: Fordypningsoppgave (15 stp) Emne 1: Fordypningsoppgave Obligatorisk studiedeltagelse Undervisning, refleksjonsgrupper og praksis er obligatorisk. Fravær kan ikke overstige 20%. Kompetanse etter avsluttet utdanning: Mastergradsstudiets første år: Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død Mastergradsstudiets første år: Mastergrad i helse og sosialfag med fokus på kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper.

5 Hovedemne 1: Grunnlagstenkning, vitenskapsteori og metode (15 stp.) Innholdet i hovedemne 1 er delt inn i 3 emner, og skal gi en videreføring og fordypning i områdene: Mennesket med alvorlig somatisk sykdom og lidelse Etikk og omsorgstenkning Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk Emne 1: Mennesket med alvorlig somatisk sykdom og lidelse Her skal studentene fordype seg i ulike aspekter ved det å få og leve med alvorlig sykdom ut ifra individuelle og samfunnsmessige perspektiver. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasient og pårørende med utgangspunkt i den enkeltes forståelse av sin situasjon. Det innebærer at personens opplevelse av egen situasjon blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den sykes kropp i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den syke bebor en kropp der sykdom har satt sitt preg. Det vil bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige, medisinske ( levd kropp ). Etter endt emne skal studenten: Ha kunnskap om mennesket som grunnleggende sårbart og avhengig av andre Ha kunnskap om og forståelse for hvordan alvorlig sykdom kan endre opplevelse av tid, rom og relasjoner med andre Anvender kunnskap om ulike perspektiver og tilnærmingsmåter til den alvorlig syke og døende pasienten Reflekterer over hvilke konsekvenser valg av perspektiv kan få for pleie, omsorg og behandling Sentrale tema for undervisning: Mennesket med alvorlig somatisk sykdom og lidelse Den somatisk syke pasienten o Sårbarhet som fenomen o Lidelse som fenomen o Den syke kroppen som fenomen Ulike perspektiver på tilnærming til pasienter med somatisk sykdom og lidelse o Illness disease sickness o Salutogenese - patogenese Emne 2: Etikk og omsorgstenkning Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med alvorlig syke og deres pårørende. Pasient og pårørende vil i faser av sykdommen være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/pårørende. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet med den andre. Viktige dimensjoner blir her en balanse mellom nærhet og distanse, og ansvarlighet i relasjonen med den andre. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Tillit, åpenhet og makt vil være andre viktige begreper i en slik refleksjon.

6 6 Etter endt emne skal studenten: Identifisere og analysere etiske problemstillinger i den praktiske hverdagen Ha avansert kunnskap om relasjonens betydning i samhandling med alvorlig syke og/eller døende ut fra et omsorgsperspektiv Reflektere over rollen som profesjonell yrkesutøver Sentrale tema for undervisning: Etikken som grunnlag for relasjonen Mennesket som grunnleggende sårbart og avhengig av andre Mennesket som kontekstuelt og kulturelt vesen Møte med den andre Den etiske fordring Relasjonen som grunnlag for pleie, omsorg og behandling Den profesjonelle hjelperollen Makt og avmakt Nærhet og distanse Respekt og autonomi Empowerment Emne 3: Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk Her skal studenten bli bevisst på at det finnes ulike syn på verden og mennesket, og at disse reflekterer valg av tilnærming både i den konkrete samhandlingen og i helsefaglig forskning. Det kliniske fundament er sentralt, og den hermeneutisk fenomenologiske tradisjonen vil ha fokus i undervisningen. Forskningsprosjekter som har relevans for klinisk praksis vil bli presentert. Etter endt emne skal studenten: Anvende de mest grunnleggende vitenskapsteoretiske perspektiver i diskusjoner, prosjekter og klinisk arbeid Anvende de mest grunnleggende kvantitative og kvalitative metoder i diskusjoner, prosjekter og klinisk arbeid Reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helsefaglig forskning Anvende kunnskap om forskningsetikk Sentrale tema for undervisning Vitenskapsteoretiske perspektiver og metoder i forskning Fordypning i positivisme, fenomenologi, hermeneutikk og kritisk teori Kvalitative og kvantitative metoder brukt i helsefaglig forskning Internasjonale, nasjonale og regionale føringer for forskning Metoder for undervisning og læring Forelesninger, gruppearbeid, seminar, refleksjonsgruppe og selvstudier Vurderingsformer Det er utformet felles- og spesifikke vurderingsformer der studenten skal vise at han/hun har tilegnet seg nødvendig kunnskaper og ferdigheter.

7 7 Felles for alle emner: Aktiv deltagelse i gruppearbeid, seminarer og refleksjonsgrupper Muntlige presentasjoner av studentarbeid Refleksjonsgrupper: Bestått /ikke bestått. 2.5 studiepoeng Eksamen: Emne 1-3 Emne 1-2: Grunnlagstenkning og etikk. Hjemmeeksamen, individuell, gradert karakter (5.0 stp.) Emne 3: Vitenskapsteori og metode (7,5 stp.) Se retningslinjer på Fronter Pensum Se egen liste

8 Hovedemne II: Den alvorlig somatisk syke pasienten (15 stp.) Innholdet i hovedemne 2 er inndelt i 3 emner, og skal gi en videreføring og fordypning i områdene: Sykdom, funksjonssvikt, lidelse og mestring Palliasjon - når sykdom fører til død Kommunikasjon og samhandling Emne 1: Sykdom, funksjonssvikt, lidelse og mestring Her skal studenten ha fokus på den somatisk syke pasienten, og tilegne seg kunnskap om alvorlige sykdommer en møter hos pasienter i sykehus, sykehjem eller i hjemmesykepleien. Studiet vektlegger at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. De skal utvikle en forståelse for hvordan det er å få og leve med alvorlig sykdom, og hvordan de som helsepersonell kan legge til rette for mestring og bidra til økt livskvalitet. Etter endt emne skal studenten: Ha kunnskap om sykdommer som kan være alvorlige, oppstå akutt og ha et kritisk og/eller kronisk forløp Ha spesielle ferdigheter i å observere og vurdere, kartlegge, lindre og behandle symptomer Ha spesiell innsikt i hvordan det er å få og leve med sykdom for pasienten og hans pårørende Legge til rette for mestring ut i fra pasient og pårørendes situasjon Anvende kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende Reflektere kritisk over etiske aspekt knyttet til pleie og behandling Sentrale tema for undervisning Alvorlige sykdommer hos pasienter i sykehus, sykehjem eller i hjemmesykepleien Akutte sykdommer, diagnostikk, behandlings- og rehabiliteringsprinsipper Alvorlige, progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Etiske aspekt ved diagnostisering og behandling Å få og leve med sykdom for pasient og pårørende Den akutt og/eller kritisk syke pasienten Den kronisk og/eller alvorlig syke pasienten Den opplyste pasienten og hans pårørende Pårørendes behov, roller, funksjon og rettigheter Å legge til rette for mestring av sykdom og lidelse Mestring og mestringstrategier Grunnleggende behov og helse (kost, søvn, aktivitet) Brukermedvirkning/empowerment Omgivelsenes betydning for mestring

9 9 Emne 2: Palliasjon - når sykdom fører til død Her skal studenten ha fokus på den alvorlige syke og deres pårørende når målet for behandlingen endres. De skal tilegne seg kunnskap om kroppslige endringer og ulike behov i den palliative fasen. Lindring vil være en sentral del i denne fasen. Etter endt emnekurs skal studenten: Anvende kunnskap om ulike faser i palliativ omsorg og behandling Anvende spesielle ferdigheter i å kartlegge, vurdere og lindre ubehag Vise forståelse for hvordan alvorlig syke og/eller døende kan oppleve kropp, tid, rom og relasjoner med andre Involvere seg i samhandling med pasient og pårørende Reflektere over egen rolle og utøvelse Reflektere over etiske aspekter relatert til pleie, omsorg og behandling ved livets slutt Tilrettelegge for en verdig død Sentrale tema for undervisning Døden i historisk og kulturelt perspektiv Døden i et naturvitenskapelig perspektiv Døden i et livsverdensperspektiv (kulturelle aspekter) Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kropp, lidelse og lindring o Sammensatte og komplekse fysiske behov o Eksistensielle behov; sorg, tap og mening Pårørende, rolle og behov Verdier ved livets slutt o Samtalen om livets slutt (end of life kontrakt) o Rettigheter Etikk og profesjonalitet i utøvelse av omsorg Etiske aspekt ved pleie, omsorg og behandling i den palliative fasen Den profesjonelle, i spenningsfeltet mellom nærhet og distanse Modeller for organisering av død (hjemme, sykehjem, sykehus) Emne 3: Kommunikasjon og samhandling Her skal studenten ha fokus på kommunikasjon og samhandling med den alvorlig syke og hans/hennes pårørende. Dette er mennesker i sårbare situasjoner, som fordrer innlevelse, kunnskap og ulike metoder for tilnærming. Gjennom utforsking av egen kommunikasjonsevne, refleksjon over den andres uttrykk og eget bidrag i relasjonen, skal studenten utvikle seg i rollen som profesjonell yrkesutøver/hjelper. Etter endt emne skal studenten: Anvende kommunikasjon ut i fra et intersubjektiv perspektiv Anvende kommunikasjonsteori og metoder for tilnærming Identifisere forskjeller i verbale og nonverbale uttrykksformer Ha innsikt i rollen som profesjonell yrkesutøver

10 10 Sentrale tema for undervisning Kommunikasjon og samhandling med sårbare grupper Dialogen som redskap Kroppslige kommunikasjonsuttrykk og metoder for tilnærming Kommunikasjon med mennesker i en vanskelig situasjon Kommunikasjon med mennesker fra ulike kulturer (bruk av tolk) Metoder for undervisning Forelesning, gruppearbeid, seminar, kommunikasjonsøvelser, refleksjonsgruppe og selvstudier Vurderingsformer Det er utformet felles- og spesifikke vurderingsformer der studenten skal vise at han/hun har tilegnet seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Felles for alle emner: Aktiv deltagelse i gruppearbeid, seminarer og refleksjonsgrupper Muntlige presentasjoner av studentarbeid Refleksjonsgrupper: Bestått /ikke bestått. 2.5 studiepoeng Eksamen: Emne 1-2: Kartlegge/utvikle redskap for observasjon og symptomkontroll (2.0 stp.). Hjemmeeksamen i gruppe m/muntlig presentasjon. Bestått /ikke bestått. Utforming av plan for end-of-living (3.0 stp) Hjemmeeksamen i gruppe m/skriftlig innlevering og muntlig presentasjon. Bestått /ikke bestått. Emne 1-3: Den alvorlig syke somatiske pasienten. Skoleeksamen, muntlig gruppeeksamen, bestått/ikke bestått (7.5 stp.) Se retningslinjer på Fronter Pensum: se egen liste

11 Hovedemne III: Organisering og utøvelse av den somatiske helsetjenesten (15 stp.) Innholdet i hovedemne 3 er inndelt i 3 emner, og skal gi en videreføring og fordypning i områdene: Organisering, samhandling og utøvelse av den somatiske helsetjenesten Endringsarbeid og nytenkning Reflekterende praktiker Emne 1: Organisering, samhandling og utøvelse av den somatiske helsetjenesten Her skal studenten ha fokus på aktuelle lover som regulerer helsetjenesten, og bli bevisst i forhold til helsepolitiske føringer, ressurser og prioritering i den somatiske helsetjenesten. Det legges vekt på at studenten skal reflektere over etiske, juridiske og økonomiske aspekter ved organisering og utøvelse av tjenestetilbudet. Kunnskaper om ulike profesjoner og deres arbeidsmåter vil være viktig for å forstå og få til et samarbeid på tvers av profesjoner og tjenestetilbud. Etter endt emne skal studenten: Viser kunnskap om organisering og utøvelse av det somatiske helsetjenestetilbudet Ha et reflektert forhold til etiske, juridiske og økonomiske aspekt ved det somatiske helsetjenestetilbudet Ha et reflektert forhold til helsepolitiske føringer, ressurser og prioriteringer Vise evne til samhandling og kunne samarbeide på tvers av profesjoner og tjenestetilbud Vise respekt for, og kunne samarbeide med frivillige tjenestetilbud Sentrale tema for undervisning Organisering av og samhandling i den somatiske helsetjenesten Samhandlingsreformen Etiske, juridiske og økonomiske aspekter knyttet til organisering og utøvelse Helsepolitikk, ressurser og prioritering Ledelsesformer Utøvelse av somatiske helsetjenestetilbud Tverrprofesjonelt samarbeid o Tverrprofesjonelt samarbeid som fenomen o Samhandling på tvers av profesjoner og tjenestetilbud o Frivillige; familie, nettverk og pasientorganisasjoner Tverrfaglig behandling og samarbeid o Palliative team Dokumentasjon og kommunikasjon o Taushetsplikt og juridiske forhold o Samhandlingsprosedyrer (felles journalnotater, hjemmejournal) o Individuell plan (innleggelse/utskriving/åpen retur)

12 12 Emne 2: Endringsarbeid og nytenkning i den somatiske helsetjenesten Her skal studentene ha fokus på endring og endringsledelse, kvalitetsarbeid, prosjektutvikling og forskning for å møte de utfordringer som dagens helsevesen står overfor. Etter endt emne skal studenten: Ha kunnskap om kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i helsesektoren Ha kunnskap om avvik og avvikshåndtering, og bidra til bevisstgjøring om hvordan dette kan håndteres i klinisk praksis Anvende forskningsresultat for å bidra til endring og nytenkning i helsesektoren Sentrale tema Den lærende organisasjonen (endring og endringsledelse) Kvalitet- og kvalitetssikring/ Avvik og avvikshåndtering/ Varsleren Saksbehandling og utredning, dokumentasjon av eget og etatens arbeid Emne 3: En reflekterende praktiker For å integrere teori fra kurs en og to, skal studenten ut i en ukes observasjonspraksis for å utvikle kritisk refleksjon over helsetjenestetilbudet til alvorlig syke og/eller døende. Her skal studenten se på samhandlingen mellom helsepersonell på tvers av profesjoner og helsetjenestetilbud. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg praksissted(er). I etterkant skal studenten skrive et refleksjonsnotat (se egne retningslinjer). Etter endt emne skal studenten: Kunne reflektere kritisk over samhandling og samarbeid på tvers av profesjoner og nivå i helsetjenestetilbudet Sentrale tema En reflekterende praktiker Argumentasjonsteknikk og retorikk Praksis med selvvalgt fokus Metoder for undervisning og læring Forelesning, gruppearbeid, seminar, selvstudier og praksis Vurderingsformer Det er utformet felles og spesifikke vurderingsformer der studenten skal vise at han/hun har tilegnet seg nødvendig kunnskaper og ferdigheter: Felles for alle emner: Aktiv deltagelse i gruppearbeid, seminarer og refleksjonsgrupper Muntlige presentasjoner av studentarbeid Refleksjonsgrupper: Bestått /ikke bestått. 2.5 studiepoeng Refleksjonsnotat over praksis: Bestått /ikke bestått. 2.5 studiepoeng

13 13 Eksamen: Emne 1-3: Kritisk refleksjon over helsetjenestetilbudet til alvorlig syke og/eller døende på tvers av profesjoner og helsetjenestetilbud. Individuell, skriftlig oppgave. Gradert karakter (7.5 stp.) Paneldebatt. Planlegge, gjennomføre og delta i paneldebatt. Gruppeeksamen. Bestått ikke bestått (2.5 stp.). Se retningslinjer på Fronter Se retningslinjer på Fronter Pensum: se egen liste

14 Hovedemne IV: Fordypningsoppgave (15 stp.) Emne 1: Fordypningsoppgaven Her skal studenten tilegne seg en vitenskapelig arbeidsmåte, som innbefatter søk i databaser, kvalitetsvurdering og analyse av vitenskapelige artikler. Dette skal være grunnlag for videre arbeid med fordypningsoppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i et selvvalgt tema, og skal inneholde drøfting av en eller flere problemstillinger som er relatert til praksis. Den skal bære preg av selvstendige vurderinger og evne til å behandle stoffet på en saklig, kritisk og analytisk måte. Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med et framlegg av tema og problemstilling i eget seminar, som følges opp med oppgaveseminar(er). Se retningslinjer på Fronter. Fordypningsoppgaven har et omfang på 15 studiepoeng, og skal ikke overskride ord. Til oppgaven velger studenten et pensum på ca 500 sider (se egne retningslinjer). Det gis gradert karakter. Det er lagt inn 5 dager observasjonspraksis relatert til tema i fordypningsoppgaven. Studenten har ansvar for å finne relevant praksissted (er). Etter endt kurs skal studenten kunne: Identifisere relevante tema for forsknings- og/eller utviklingsprosjekt Anvende relevante metoder for innsamling og analyse av data Behandle stoffet på en selvstendig, saklig, kritisk og analytisk måte Redegjøre for et tema på en vitenskapelig måte Anvende etiske prinsipper i forsknings og utviklingsarbeid Initiere og delta i forsknings- og/eller utviklingsarbeid Sentrale tema for undervisning Fra ide til prosjekt Litteratursøk Analyse av kvalitative og kvantitative artikler Forskningsetikk og utfordringer i helsefaglig forskning Metoder for undervisning og læring Forelesning, gruppearbeid, oppgaveseminarer og praksis Deltagelse på oppgaveseminar Tre alternativer til fordypningsoppgave Skriftlig oppgave med utgangspunkt i en systematisk litteraturstudie Skrive en artikkel med utgangspunkt i en systematisk litteraturstudie Utarbeide en prosjektplan for et klinisk prosjekt Vurderingsformer Eksamen: Hjemmeeksamen - individuell, skriftlig oppgave. Gradert karakter (15 stp). Til oppgaven er det knyttet et arbeidskrav. Dette består av enten en muntlig presentasjon av oppgaven på 20 minutter eller utarbeidelse av en poster med presentasjon på 10 minutter. Seminaret er åpent for studenter og praksisfeltet. Se retningslinjer på Fronter Pensum: se egen liste

15 Studie- og arbeidsformer Udanningen er organisert som et deltidsstudie over to år. Studiet er inndelt i 4 hovedemner, og har 12 uker teori, 2 uker praksis, 1 uke eksamen og 2 uker til arbeid med fordypningsoppgaven. Hovedemnene kan tas enkeltvis eller samlet, og utgjør til sammen 60 studiepoeng. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og feedback i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både få feedback på egne produkter og måtte gi feedback på andres. Studentene organiseres i refleksjonsgrupper Gjennom arbeid i refleksjonsgrupper skal studentene bearbeide og anvende lærestoff, herunder skape sammenhenger mellom teori og praksis. Det siste er viktig, ikke minst med tanke på at studiet ikke omfatter veiledet praksis. Det faglige innholdet skal tilrettelegges fra høgskolen i samarbeid med deltagerne. Etter å ha deltatt i refleksjonsgruppen skal studenten: Anvende kunnskap for å identifisere, analysere og vurdere problemstillinger fra praksis Delta i faglige diskusjoner ved å formidle egne erfaringer og få kjennskap til andres Ha bevissthet om egen ståsted, og videreutvikle relasjonskompetanse som kan anvendes i klinisk praksis Vise ansvar for egen læring og utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis Formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper Deltakelse i refleksjonsgruppene er obligatorisk. Gruppene fungerer som faste enheter. Gruppeinndelingen gjøres ut fra geografiske hensyn. I den grad det er mulig, vil gruppene være tverrfaglig sammensatt. Veiledere deltar på gruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene. Studentene skifter på å være gruppeleder. Skriftlig refleksjonsnotat sendes veileder, og legges inn i gruppens rom i Fronter. Tid til refleksjonsgruppene tilsvarer 20 t/hovedemne (1-3). Det gis veiledning tilsvarende 8 t/hovedemne. Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt eller inntar en annen rolle på egen arbeidsplass. Studentene skal i alt ha ti dager observasjonspraksis. Disse er knyttet til hovedemne tre og fire. Det er mulig å dele opp praksisen i enkelt dager. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Det er hensiktsmessig at studenten har en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere beskrivelse med dokumentert tilstedeværelse til fagansvarlig når all praksis er gjennomført, og innen en uke etter endt praksis. Denne skal være signert av praksiskontakten.

16 Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av ulike eksamener. Refleksjonsgruppene vil være en arena for den forskningsforberedende ferdighetstreningen Vurderingsordninger Deltagelse i Refleksjonsgruppe Eksamener er Grunnlagstenkning og etikk relatert til alvorlig syke og døende Vitenskapsteori og metode Den alvorlige syke somatiske pasienten o Kartlegge/utvikle redskap for observasjon og symptomkontroll o Utforming av plan for end-of-living Kritisk refleksjon over helsetilbudet til alvorlig syke og/eller døende o Refleksjonsnotat over praksis o Paneldebatt Fordypningsoppgave. Grunnlagstenkning og etikk (Hovedeme 1) Som en del av hovedemne 1- emne 1-2 har studenten en individuell hjemmeeksamen med innlevering i Fronter. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon eller beskrevet fortelling, der temaet er den alvorlig syke pasienten. Situasjonen/fortellingen skal sees i lys av etikk og omsorgstenkning, og belyses med aktuell litteratur (pensumlitteratur og annen fagog forskningslitteratur). Oppgaven skal skrives i samsvar med Høgskolens retningslinjer for bruk av kilder i oppgaveskriving Studenten får tildelt veileder og har rett på to timers veiledning. Det gis gradert karakter. Se retningslinjer i Fronter. Vitenskapsteori og metode (Hovedemne 1) Som en del av hovedemne 1- emne 3, har studenten en skriftlig hjemmeeksamen i gruppe. Med utgangspunkt i en klinisk situasjonsbeskrivelse skal studenten gjøre rede for kunnskapsbehov, beskrive vitenskapsteoretiske perspektiver og drøfte behovene ut i fra nevnte perspektiver. Videre skal studenten lage en undersøkelse med utgangpunkt i et kvantitativt og et kvalitativt forskningsdesign. Se retningslinjer i Fronter. Kartleggingsredskap for observasjon og symptomkontroll (Hovedemne 2) Som en del av hovedemne 2 - emne 1-2, har studenten en hjemmeeksamen i gruppe. Oppgaven skal ha fokus på kartleggingsredskap som kan bruker for å kartlegge behov hos en pasient med sammensatte og komplekse fysiske og/eller eksistensielle behov. Oppgaven skal presenteres muntlig og vurderes til bestått/ikke bestått. Se retningslinjer i Fronter Plan for end-of-living (Hovedemne 2) Som en del av hovedemne 2 - emne 1-2, har studenten en hjemmeeksamen i gruppe. Oppgaven er todelt, og skal inneholde sentrale element i en plan for end-of-living, samt reflektere barrierer hos helepersonalet på individnivå og systemnivå. Oppgaven er skriftlig, med muntlig presentasjon. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Se retningslinjer i Fronter.

17 17 Den alvorlige syke somatiske pasienten (Hovedemne 2) Mot slutten av hovedemne to arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Se retningslinjer i Fronter. Kritisk refleksjon over helsetilbudet til alvorlig syke og/eller døende (Hovedemne 3) Til hovedemne 3 er det knyttet en individuell hjemmeeksamen med innlevering i Fronter. Oppgaven skal være en kritisk refleksjon over helsetilbudet til alvorlig syke og/eller døende på tvers av profesjoner og tjenestetilbud. Studentene velger tema og problemområde fra et av emnene, 1-3, og oppgaven utformes som en kronikk. Det er ikke krav om at kronikken skal innsendes til en avis eller at den skal skrives på en journalistisk korrekt måte. I tilegg til å kunne bidra til samfunnsdebatten, er formålet med oppgaven å øke kunnskapen om hvordan omsorgen til alvorlig syke og døende fungerer på tvers av profesjoner og tjenestetilbud. Se retningslinjer i Fronter. Oppgaven gis gradert karakter. Refleksjonsnotatover praksis (Hovedemne 3) Som en del hovedemne 3 emne 2 skal studenten skriftlig reflektere over utvalgte situasjoner i sin praksisperiode. Refleksjonen vurderes til bestått/ikke bestått. Se retningslinjer i Fronter. Paneldebatt (Hovedemne 3) Som en del av hovedemne 3 - emne 1-3, skal studenten arrangere en paneldebatt med fokus på et/flere aktuelle helsepolitiske tema. Planleggingen, gjennomføringen og deltagelse vurderes til bestått/ikke bestått. Se retningslinjer i Fronter. Fordypningsoppgave (Hovedemne 4) Prosjektplan Som en del av hovedemne 4 skal studentene utarbeide en prosjektplan som skal godkjennes før det videre arbeidet med fordypningsoppgaven. Se retningslinjer i Fronter. Fordypningsoppgaven Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med et framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i tredje semester. Utover dette skal studenten delta på tre oppgaveseminar. Oppgaven kan skrives som en litteraturstudie, fagartikkel eller prosjektplan. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler, som vil være datagrunnlag for det videre arbeid med hensikt og problemstillinger. Oppgaven skal være rettet inn mot studentens eget fagområde, og skal inneholde drøfting av en eller flere sentrale problemstillinger som er relatert til praksis. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Oppgaven skal ikke overskride ord. Det gis gradert karakter. Se retningslinjer i Fronter. Refleksjonsgrupper Det er lagt inn 4 refleksjonsgrupper à 5 timer i hovedemne 1-3. Det skal skrives et felles refleksjonsnotat til hver av samlingene. Se retningslinjer i Fronter.

18 18 Eksamenskoder og vurderingsformer Kode Innhold Stp Karakter Høst Vår Vurderingsform Hovedemne 1 - Høst VAD 701 Grunnlagstenkning og etikk 5,0 Gradert A-F VAD 702 Vitenskapsteori og metode (Innlevering vår 2013) 7,5 Bestått/ ikke bestått 5,0 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 7,5 Hjemmeeksamen i gruppe av tre Innlevering Fronter Refleksjonsgruppe 2,5 2,5 Hovedemne 2 - Vår VAD 703 Den alvorlige syke somatiske pasienten Kartlegge/utvikle redskap for observasjon og symptomkontroll Utforming av plan for endof-living 7,5 Bestått/ ikke bestått 2.0 Bestått/ ikke bestått 3.0 Bestått /ikke bestått. Refleksjonsgruppe 2.5 2,5 Hovedemne 3 - Høst VAD 702 Kritisk refleksjon over helsetilbudet til alvorlig syke og/eller døende Refleksjonsnotat over praksis Planlegge, gjennomføre og delta i paneldebatt 7,5 Gradert A-F 2.5 Bestått /ikke bestått 2.5 Bestått /ikke bestått Refleksjonsgruppe 2.5 2,5 Hovedemne 4 - Vår VAD 750 Fordypningsoppgave 15 Gradert A-F Sum studiepoeng ,5 Skoleeksamen i gruppe Muntlig 2.0 Hjemmeeksamen i gruppe m/muntlig presentasjon. 3.0 Hjemmeeksamen i gruppe m/skriftlig innlevering og muntlig presentasjon. Innlevering Fronter 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 2,5 Individuell Innlevering Fronter 2,5 Muntlig gruppeeksamen 15 Hjemmeeksamen individuell/ eller i gruppe av 2 Innlevering Fronter