STUDIEPLAN. Videreutdanning i hjemmesykepleie. 60 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Videreutdanning i hjemmesykepleie 60 studiepoeng

2 Innhold 1. Innledning Hjemmesykepleietjenesten Studiets relevans og videre studier Høgskolens verdigrunnlag 3 2. Studiets hovedmål 4 3. Målgruppe og opptakskrav 4 4. Studiets innhold og oppbygning 5 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer 6 6. Emnebeskrivelser Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet: Hjemmesykepleie Emne 2a: Sykepleiens grunnlag og kontekst Emne 3a: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet: Hjemmesykepleie Emne 2b: Sykepleiens grunnlag og kontekst Emne 3b: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 13 2

3 1. Innledning 1.1. Hjemmesykepleietjenesten Norske kommuner har et lovpålagt ansvar for pleie- og omsorgstjenester til de som bor eller oppholder seg i kommunen. I 2010 utgjorde disse tjenestene vel en tredjedel av de kommunale budsjettene, og det ble utført cirka årsverk i sektoren. De siste årene har det skjedd store endringer i pleie- og omsorgstjenestene. Mens antall årsverk i tjenesten for 20 år siden fordelte seg med 2/3 på alders- og sykehjem og 1/3 på hjemmehjelp og hjemmesykepleietjenester, gikk i 2010 omtrent halvparten av de cirka årsverkene til hjemmetjenester og åpen omsorg. I løpet av de siste årene har pleie- og omsorgstjenestene utviklet seg fra å være en ren eldreomsorg til også å omfatte stadig nye grupper av yngre mottakere. Denne utviklingen gjenspeiler at kommunene gjennom flere reformer har fått et større ansvar for mennesker med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, psykiske problemer og rusproblemer. I samme tidsrom har det skjedd store endringer i forhold til liggetid for pasienter i sykehus. Sykehuspasienter blir i dag utskrevet når de er ferdigbehandlet, og rehabiliterings- og rekonvalesenstiden skjer enten i hjemmet eller ved tilpassede institusjoner. Samhandlingsreformen av 2009, og nytt lovverk for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2011, setter søkelys på viktige problemstillinger innen helse- og omsorgstjenesten som må løses de kommende årene for å få en bærekraftig utvikling. Sentralt i disse forslagene er pasienters behov for mer koordinerte tjenester, og at innsatsen på forebygging av sykdom og helsefremmede arbeid skal økes. En velfungerende kommunal pleie- og omsorgstjeneste,og hjemmesykepleietjeneste er en forutsetning for at disse målene skal nås Studiets relevans og videre studier Sykepleiere, vernepleiere, leger, ergo- og fysioterapeuter utgjør i dag, sammen med helsefagarbeidere, de største personellgruppene i den kommunale helsetjenesten. Til tross for at disse yrkesgruppene står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, vil mange mene at det er liten mulighet for videreutdanning og formell kompetanseutvikling i forhold til de spesielle faglige utfordringene i den hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenesten. Videreutdanning i hjemmesykepleie vil utdanne sykepleiere til høy faglig kompetanse innen sitt fagfelt og fokusere sterkt på samhandling og tverrfaglig samarbeid tjenester og tjenestenivå imellom, jfr. Samhandlingsreformen. Høgskolen arbeider med å innarbeide videreutdanningen i en mastergrad i klinisk sykepleie Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. I tillegg har sykehuset en geriatrisk avdeling og en egen enhet for palliativ omsorg. Høgskolen har i flere år hatt Tverrfaglig videreutdanning i veiledning og videreutdanning i palliativ omsorg. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 3

4 2. Studiets hovedmål Målet for videreutdanningen er at studentene skal utvikle en teoretisk, yrkesetisk og praktisk kompetanse i hjemmesykepleie og kommunehelsetjeneste. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg faglige leder- og utviklingsoppgaver innen fagfeltet. Læringsutbytte etter fullført videreutdanning i hjemmesykepleie Kunnskaper Kandidaten har spesialisert kunnskap om og innsikt i fagfeltene knyttet til kommunehelsetjeneste og hjemmesykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til relevante fagområder innen kommunehelsetjenesten og hjemmesykepleietjenesten Ferdigheter Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i den daglige drift og i møte med faglig utfordrende situasjoner i hjemmesykepleien har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter, pårørende og kollegaer kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig kan anvende forskningsbasert kunnskap, samt vurderer kritisk aktuelle informasjonskilder og argumentere faglig. Generell kompetanse Kandidaten kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. har høy etisk bevissthet i møte med pasienter/brukere i hjemmesykepleietjenesten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Målgruppe og opptakskrav Hovedmålgruppen for videreutdanningen er sykepleiere som arbeider i, eller ønsker å arbeide i hjemmesykepleietjenesten. Videreutdanningen er med dette også svært aktuell for gruppeledere/assisterende gruppeledere, fagutviklingskonsulenter og faglige mellomledere i hjemmesykepleietjenesten. Opptakskrav er autorisasjon som sykepleier, og minimum ett års yrkeserfaring som sykepleier. 4

5 Fullført Videreutdanning i hjemmesykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier. 4. Studiets innhold og oppbygning Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 Klinisk sykepleiespesialitet utgjør 30 studiepoeng (sp) og fokuserer på medisinske og sykepleiefaglige emner. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 6 studieuker. Emne 2 Sykepleiens grunnlag og kontekst utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester. Det utgjør totalt 3 studieuker. Emne 3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 studieuker. Oversikt over ukesamlinger, hospiteringsuker og studiekrav knyttet til emnene: Emne Semester Studiekrav og studiepoeng Eksamen og vurderingsform Emne 1a 1. Utarbeidelse av to undervisningsopplegg og to Klinisk sykepleiespesialitet fagtekster (7,5sp + 7,5sp) som viser bakgrunnen for undervisningsoppleggene. Undervise Godkjent / ikke medstudenter og/eller egen arbeidsplass godkjent Emne 2a Sykepleiens grunnlag og kontekst Emne 3a Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 3 uker 2. 2 uker 2. 1 uke Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur relatert til emne. Sp er inkludert i studiekravene over Skriftlig individuell hjemmeoppgave (10sp) Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Godkjent / ikke godkjent Godkjent / ikke godkjent Sp Emne 1b Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet 3. Hospitering (1 uke) og Fagtekst (5 sp) Godkjent / Ikke godkjent 15 3 uker Skriftlig eksamen 5 t (10 sp) Gradert karakter A F Emne 2b Sykepleiens grunnlag og kontekst 4. 1 uke Prosjektplan framlegg av prosjektplan (15sp) 5 Emne 3b Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 2 uker Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur relatert til emne. Sp er inkludert i studiekravene over Gradert karakter A F 10 5

6 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving individuelt og i grupper, og praksisstudier. Studentene anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudier og hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det gjennomføres individuell hjemmeoppgave og skriftlig skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. E-læringprogrammet Itslearning blir benyttet. Fagtekster vil si skriftlig redegjørelse for et tema eller en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Presentasjon av ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Hospitering og praksisstudier. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. Hospitering og praksisstudier kan knyttes til egen arbeidsplass gitt at det finnes tilfredsstillende veiledningskompetanse og ressurser. Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse. Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. 6

7 Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til hospiteringsuken der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisuken. Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studentutveksling og internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet. Se om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Veiledning blir gitt på individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav. Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan de opparbeide seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med kollegaveiledning. 6. Emnebeskrivelser 6.1. Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet: Hjemmesykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Studenten skal tilegne aktuell kunnskap innenfor omsorg, pleie og behandling i det kliniske arbeidsfeltet kommunehelsetjeneste. Målet er at studenten utvikler kompetanse i å vurdere sammensatte pasient- og brukersituasjoner og handler med kyndighet og klokskap. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: ha spesialisert kunnskap og innsikt i sykepleie til eldre, syke pasienter ha spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse for ulike pasientgruppers og pasienters komplekse sykdomsbilde og derav særlige pleie og behandlingsutfordringer kunne vurdere pasienters ernæringstilstand og iverksetting av nødvendige tiltak kunne veilede og undervise pasient, pårørende og medarbeidere i forhold til faglige problemstillinger 7

8 ha kunnskap om ulike måter å organisere tjenestetilbudet til ulike pasientgrupper i kommunehelsetjenesten, og kan samhandle med aktuelle samarbeidspartnere kunne samarbeide med offentlige, ideelle og private aktører i tilrettelegging av tilbud ha kunnskap om gjeldende lovverk og arbeidsoppgaver knyttet til helsefremming og sykdomsforebygging i kommunehelsetjenesten/ hjemmesykepleietjenesten ha kunnskap om rehabiliterings- og habiliteringstjenesten i kommunen og kjenne til sykepleiers rolle i denne tjenesten Innhold Utfordringer i møte med den eldre, syke pasienten: biologisk og sosial aldring, aktuelle sykdommer og symptomer, multifarmasi, utfordringer når den eldre pasienten har mange ulike diagnoser, under- og feilernæring hos eldre. Mennesker med psykiske problemer, tilnærming og forståelse: symptomer, behandling og tilnærming til pasienter med depresjon, psykoser, nevroser, og selvmordsproblematikk, terapeutisk kommunikasjon, medikamentell behandling av psykiatriske pasienter. Mennesker med rusproblemer, tilnærming og forståelse: symptom, behandling og tilnærming, LAR, medikamentell behandling av pasienter med rusproblemer, ernæringstilstand hos rusmisbrukere, sosiale konsekvenser av rusmisbruk. Mennesker med ulike typer funksjonshemming, tilnærming og forståelse: karakteristika og spesielle utfordringer ved brukergruppen, helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver overfor gruppen, brukerstyrt personlig assistanse, tilrettelegging for livsutfoldelse. Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak overfor utsatte grupper: helsefremming og sykdomsforebygging i kommunehelsetjenesten, tilrettelegging for egenomsorg og mestring hos ulike brukergrupper, undervisningsopplegg for utsatte grupper. Rehabilitering og habilitering: definisjoner av begrepene, tverrfaglig samarbeid rundt pasienten som trenger rehabilitering i kommunehelsetjenesten, tekniske hjelpemidler til brukere med midlertidig og varige behov, koordinering og oppfølging av tjenesten overfor enkeltbrukere, bruk av individuell plan. Palliativ behandling, pleie og symptomlindring: observasjon, vurdering og iverksettelse av forebyggende og symptomlindrende tiltak, helhetlig tilnærming til den terminale pasienten, virkning og bivirkning av analgetika, kvalmestillende og andre aktuelle medikamentgrupper, ikke-medikamentelle symptomlindrende tiltak. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, individuelle arbeid, undervisning av medarbeidere eller medstudenter. Studiekrav og vurderingsformer Skrive to fagtekster om aktuelle, pensumrelaterte tema i Emne 1. Fagtekstene skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested/eller medstudenter. Fagtekstene skrives individuelt eller i gruppe på to studenter. Fagtekstens lengde: 1500 ord, +/- 10 %. Søk etter forskningslitteratur er inkludert i studiekravet. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 8

9 6.2. Emne 2a: Sykepleiens grunnlag og kontekst Studiepoeng: 10 Plassering: 2. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikkens slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til å bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Innhold Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid, veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep (10sp) Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne (inkl i øvrige sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 9

10 Beskrivelse av studiekravene Skriftlig individuell hjemmeoppgave er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema eller en problemstilling knyttet til emne 2. Teamtikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier blir utdelt Emne 3a: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Studiepoeng: 5 Plassering: 2. semester Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Å kritisk vurdere forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler. Skriving av prosjektplan. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i litteraturdatabaser, selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for sykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med oppgaven. 10

11 6.4. Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet: Hjemmesykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 3.semester Emne 1b bygger på pensum og undervisning i emne 1a, og er en videreføring av dette emnet. Pasienter og brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester er en sammensatt gruppe med stor variasjon i hjelpebehov. Disse utfordringene setter store krav til tverrfaglig samarbeid og en bevisst organisasjonsutvikling i forhold til eget fag og samhandling. Emne 1b har som mål å gi studentene kunnskaper og ideer i forhold til fagutvikling av hjemmesykepleietjenesten og samhandling mellom tjenesteytere innenfor egen tjeneste, mellom tjenester i førstelinjen og mellom ulike tjenestenivå. Studenten skal tilegne seg kunnskap om fagutvikling, publisering og formidling av arbeid. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: ha inngående veilednings- og undervisningskompetanse, og anvende denne i veiledning og undervisning av pasienter, pårørende og kollegaer, herunder også i utvikling av opplærings- og kompetanseplaner i kommunehelsetjenesten ha innsikt i problemstillinger knyttet til vold og mishandling i hjemmet, og kunne anvende kunnskap om debriefings- og veiledningsmetoder etter kriser og alvorlige hendelser ha inngående kunnskap om lovverk, offentlige meldinger og stats- og kommunalkunnskap som er relevant fagutvikling i helse- og omsorgstjenesten ha innsikt i ledelse og ledelsesmodeller i helse- og omsorgstjenesten, og ha spesialisert kunnskap om organisering og samhandling mellom tjenester overfor ulike pasient- og brukergrupper ha inngående kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenesten, inkludert pårørende, og kan tilrettelegge for gode, helhetlige pasientforløp med bakgrunn i individuell plan kjenne til offentlige, private og frivillige tjenestetilbud som kan forbedre og eventuelt utfylle tjenestekvaliteten ha inngående kunnskap om aktuelle IKT verktøy som kan forbedre og effektivisere tjenestens kvalitet, herunder vurdere kritisk former for velferds/omsorgsteknologi i hjemmesykepleietjenesten ha utvidet kunnskap om kvalitetsforbedringsarbeid og internkontrollrutiner, og kan anvende disse Innhold Kommunikasjon, veiledning og undervisning: utvikling av veiledningskompetanse, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse, pasientveiledning og pasientundervisning. Kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende, kollegaveiledning og kollegaundervisning, mishandling og vold i hjemmet, håndtering av trusler og vold. Opplærings- og kompetanseplaner i kommunehelsetjenesten. Organisering og ledelse: organisering og styring av statlig og kommunal helse- og omsorgstjeneste, aktuelle samarbeidspartnere til hjemmesykepleietjenesten, dokumentasjonsog journalsystemer, kvalitetssikring og internkontroll. Samhandling mellom tjenestenivåene: samhandlingsreformen konsekvenser for hjemmesykepleietjenesten, rutiner og prosedyrer som sikrer trygg overføring av pasienter 11

12 mellom tjenestesteder og tjenestenivå, kommunikasjonslinjer internt i helse- og omsorgstjenestene, samhandling mellom offentlige og private tjenestetilbud, når og hvordan bruke individuell plan. Endret kommunalt ansvar for helsetjenester: lovverkets krav og Samhandlingsreformens intensjoner i forhold til endret kommunalt ansvar, endret oppgavefordeling mellom ulike profesjoner i kommunehelsetjenesten, lærings- og mestringstilbud og egenbehandling i forhold til aktuelle pasientgrupper. Bruk av IKT og omsorgsteknologi i helse- og omsorgssektoren: samhandlingsreformens krav til bruk av IKT i kommunal helsetjeneste, IPLOS nasjonalt verktøy for funksjonsvurdering og statistikk i pleie- og omsorgstjenesten, elektroniske verktøy i forhold til intern drift og organisering, moderne omsorgsteknologi og hvordan denne kan brukes hos utvalgte pasient og brukergrupper. Studieformer: Forelesninger, seminar, gruppearbeid, hospiteringspraksis, selvstudie, diskusjoner og samtaler. Studiekrav og vurderingsformer Fagtekst. Etter gjennomført hospiteringsuke skal studenten skrive en fagtekst som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisuken. Lengde ord +/- 10 %. Vurdering: godkjent/ikke godkjent. Hospitering/praksisstudier 1 uke. For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha èn hospiteringsuke på et egnet tjenestested i løpet av tredje semester. Praksisstedet for skal være relevant for studiet, velges i samråd med, og godkjennes av høgskolen. Studenten må selv skaffe egnet praksissted. Høgskolen vil være behjelpelig med og koordinere søknader om praksisuker på Haraldsplass diakonale sykehus. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Skriftlig individuell skoleeksamen, 5 t. Eksamenen tester samlet pensum for Emne 1a og 1b. Vurderingsform: gradert karakter A F Emne 2b: Sykepleiens grunnlag og kontekst Studiepoeng: 5 Plassering: 4. semester Emne 2b er en videreføring av emne 2a, som fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved omsorg, Kunnskap og forståelse av ulike etiske perspektiv, og innsikt i hvordan dette kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død 12

13 ha innsikt i og kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle kollegafellesskap Innhold Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet og makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter forskningslitteratur og veiledning på prosjektplan. Studiekrav og vurderingsformer (samme som 3b) Prosjektplan framlegg av prosjektplan (5 sp sp. fra 3b) Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur (inkl. i øvrige sp.) Vurdering: Gradert karakter A-F på prosjektplanen. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplanen: er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema og problemstilling knyttet til spesialiseringen/fagfeltet. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Det gis veiledning på prosjektplanen. Omfang på maksimum 6000 ord. Prosjektplanen blir vurdert med gradert karakter fra A-F Emne 3b: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Plassering: 4. semester Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Her vektlegges i større grad det forskningsetiske. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør 13

14 sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass kunne utarbeide en prosjektplan kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til skaping av data, skriving og publisering. Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk, Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning og fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper. Studieformer Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og forskningslitteratur. Studiekrav og vurderingsformer Prosjektplan framlegg av prosjektplan 15sp (10sp + 5sp fra 2b). Søk etter og presentasjon av forskningslitteratur relatert til emne, studiepoeng inkludert i prosjektplan og framlegg Vurdering: Gradert karakter A-F på prosjektplanen. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplanen. Viser til emne 2b. Pensum til de ulike emnene vil bli lagt ut i august. 14