Kartlegging av kvinners deltakelse i næringslivet i Nord-Trøndelag Status 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av kvinners deltakelse i næringslivet i Nord-Trøndelag Status 2003"

Transkript

1 Kartlegging av s deltakelse i næringslivet i Nord-Trøndelag Status 2003 Espen Carlsson NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV KVINNERS DELTAKELSE I NÆRINGSLIVET I NORD-TRØNDELAG Status 2003 : Espen Carlsson NTF-notat : 2003:3 Prosjektnummer : 1559 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Kartlegging av s deltakelse i næringslivet i Nord- Trøndelag : SND - Nord Trøndelag : Monika S. Luktvasslimo : Erik Revdal : Solrun F. Spjøtvold : Notatet inneholder en kartlegging av s deltagelse i næringslivet i Nord-Trøndelag primo 2003, samt komparasjon med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i Kartleggingen har blitt gjort ved hjelp av foreliggende statistikk fra SSB, og har primært vært av deskriptiv art. : Kartlegging, Kvinnelig deltagelse, Næringslivet, Nord- Trøndelag Dato : Mars 2003 sider : 56 Pris : 75, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette notatet er resultatet av et prosjekt som Nord-Trøndelagsforskning fikk på oppdrag fra SND Nord-Trøndelag i januar 2003, der man ønsket en kartlegging av næringslivsdeltagelsen til kvinnene i Nord-Trøndelag. Notatet tar utgangspunkt i et tilsvarende arbeid som ble gjennomført i 1999; "Kartlegging av s deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag fase II" (Gystad og Stene 1999). Hovedintensjonen med prosjektet har primært vært å kartlegge s deltagelse i næringslivet i Nord-Trøndelag primo 2003 sett i forhold til situasjonen i Koblingen av databaser og utkjøring av grunnlagsdataene er utført av Camilla Torp ved Statistisk sentralbyrå og vi vil benytte muligheten til å takke henne for et godt samarbeid. i Steinkjer, mars 2003 Monika S. Luktvasslimo prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. Innledning Problemstillinger Rollene 2 2. DATAMATERIALET Næringsområder bedrifter sysselsatte Organisasjonsform Størrelse Utdanning RESULTATER Totaltall Næringsområde Størrelse Rollefordeling etter etableringsår Rollefordeling mellom aldersgrupper Utdanning blant næringslivsdeltagere Rolleinnehavernes utdanningsnivå Rolleinnehavernes utdanningsretning OPPSUMMERING 35 LITTERATUR 39 Vedlegg 1: Enhetstyper og forkortelser

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: blant daglige ledere etter etableringsår : blant styreledere etter etableringsår : Prosentandel kvinnelige innehavere etter etableringsår : Prosentandel kvinnelige daglige ledere innen ulike aldersgrupper : Prosentandel kvinnelige styreledere innen ulike aldersgrupper : Prosentandel kvinnelige innehavere innen ulike aldersgrupper 29

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Datamaterialet : virksomheter fordelt på næring 8 2.3: Sysselsatte år, etter kjønn og arbeidsstedsfylke. 29. oktober-4. november Absolutte tall og prosent : og prosentandel virksomheter innenfor hver enkelt organisasjonsform : Virksomheter fordelt på størrelse. foretak i Enhetsregisteret (ER) februar Fordelt etter størrelsesgruppe etter tallet på ansatte : Totaltall 2003 vs. 1999: Fordeling av kvinnelige daglig ledere, styreledere og innehavere i Norge og landet totalt (totaltall og prosentfordeling) : i regioner : i regioner 1999 vs () : A Jordbruk og skogbruk : B Fiske : C Oljeutvinning og bergverksdrift : D Industri : E Kraft og vannforsyning : F Bygg- og anleggsvirksomhet : G Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater : H Hotell og restaurantvirksomhet : I Transport og kommunikasjon : J Finansiell tjenesteyting og forsikring : K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet : M Undervisning : N Helse og sosialtjenester : O Andre sosiale og personlige tjenester : P Lønnet husarbeid : Næringsområde ikke oppgitt : Ingen ansatte : 1-4 ansatte : 5-9 ansatte : 10 ansatte og flere : Utdanningsnivå daglig leder : Utdanningsnivå styreleder 30

8 vi 3.26: Utdanningsnivå innehaver : Utdanningsretning daglig leder () : Utdanningsretning styreleder () : Utdanningsretning innehaver () 33

9 SAMMENDRAG Nord-Trøndelagsforskning har på oppdrag fra SND Nord-Trøndelag kartlagt s deltagelse i næringslivet i 2003 med utgangspunkt i definerte næringsområder og utvalgte roller. Kartleggingen har blitt gjort ved hjelp av foreliggende statistikk fra SSB, og den har følgelig primært vært av deskriptiv art. Notatet tar utgangspunkt i et tilsvarende arbeid som NTF gjennomførte i 1999; "Kartlegging av s deltakelse og innflytelse i næringslivet i Nord-Trøndelag fase II". Hovedintensjonen med prosjektet har primært vært å kartlegge s deltagelse i næringslivet i Nord-Trøndelag primo 2003 sett i forhold til situasjonen i Med et generelt utgangspunkt kan man si at det ser ut som om Nord-Trøndelag har en kvinnelig representasjon som er relativt lik den vi finner i nasjonen som helhet. For det vi har definert som næringsliv har Nord-Trøndelag en kvinneandel blant daglig ledere på 16,3, mens den samme rollen har en andel på 16,0 i Norge totalt. Når det gjelder styreledere er det i fylket en kvinneandel på 12,2, mens vi finner en nasjonal andel på 11,8. I den tredje og siste gruppen som vi har innlemmet som næringslivsdeltagere, nemlig innehavere, har Nord-Trøndelag en andel på 17,5 og Norge en prosentandel på 22,1. Med andre ord har fylket en noe høyere andel som innehar daglig leder og styrelederrollen, mens det motsatte er tilfelle med hensyn til innehaverandel. Hvis vi skal sammenligne foreliggende materiale med resultatene fra kartleggingen i -99, kan det konstateres en viss nedgang i gruppen daglig ledere i så vel Norge som fylket. Andelen kvinnelige styreleder holder seg på den annen side stabilt for Nord-Trøndelags del, mens det nasjonalt har vært en marginal økning. I begge geografiene har det imidlertid funnet sted en økning (ca. 3 ) i andelen kvinnelige innehavere siden siste periode. vii At kvinneandelen blant innehavere er lavere i Nord-Trøndelag enn i resten av landet kan komme av at Jordbruk og skogbruk er en fremtredende næring, samt at denne næringsgruppen har en lav kvinneandel blant rolleinnehaverne i Nord-Trøndelag. I utredningen har vi også brutt ned det foreliggende datamateriale til regionnivå. I denne omgangen viser det seg at Stjørdalsområdet og Indre Namdal skiller seg positivt ut med en høyere andel enn de andre regionene i samtlige rollekategorier. I andre enden av skalaen finner vi Namsosområdet, der vi finner en lavere andel av både daglig ledere og styreledere enn i de andre lokalitetene. Med hensyn til innehaverandel ligger imidlertid region Namsos på tredje beste plass. Det eksisterer altså vesentlige variasjoner innad i Namdalsregionen sett under ett. Det er uansett verd å nevne at Namsos kommune er best i fylket og femte best i landet på likestilling i den ferske likestillingsindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Det viser seg nemlig at Namsos har en høy andel med høyere utdanning, noe som betyr toppscore i likestillingsindeksen. Høyeste karakter blir det også gitt for andelen i arbeidsstyrken og antall per 100 menn. I tillegg tjener i Namsos relativt bra. Denne indeksen er imidlertid utarbeidet ved hjelp av en kommunal avgrensning.

10 viii Hvis vi ser på utviklingen innen de ulike regionene siden 99 viser kartleggingen at Indre Namdal fortsatt har en høyere prosentvis andel kvinnelige daglig ledere enn de andre regionene, med unntak av Stjørdalsområdet. Indre Namdal har imidlertid opplevd en reduksjon på 3,4, som er den nest største regionale nedgangen. Ytre Namdal har nemlig hatt en reduksjon på 4,6. Når det gjelder utviklingen med hensyn til andelen kvinnelige styreledere, har samtlige regioner hatt en nedgang bortsett fra Steinkjerdistriktet, der vi ser at det har vært en økning på over tre prosent. Når det gjelder kvinnelige innehavere indikerer imidlertid tallene at det har vært en prosentvis økning i samtlige regioner, der spesielt Stjørdalområdet utmerker seg med en økning på over fire prosent. I næringsgruppekartleggingen er det spesielt Bygg- og anleggvirksomhet som skiller seg ut med en lav kvinneandel, i tillegg til Samferdsel og Forretningsmessig tjenesteyting, mens Helse og sosialtjenester og Andre sosiale og personlige tjenester skiller seg ut med høy andel. Hotell og restaurant har en relativt høy kvinneandel blant rolleinnehaverne. I gruppen var epresentasjonen i alle rollene langt høyere enn for næringslivet totalt i Siden sist har imidlertid epresentasjonene i næringen totalt hatt en mer positiv utvikling, mens styrelederandelen i Nord- Trøndelag har gått ned. Nord-Trøndelag utmerker seg likevel med en langt høyere andel kvinnelige innehavere innen Hotell og restaurant enn landet totalt. For øvrig har Varehandel en høy kvinnelig innehaverandel og en høyere kvinneandel enn næringen totalt. Blant daglig ledere og styreledere har det funnet sted en positiv utvikling i næringen totalt, mens det har vært en nedgang i Nord-Trøndelag. Vi har også gjennomført en kartlegging av utdanningsnivået til rolleinnehaverne. Siden 1999 har det i alle tre gruppene av næringslivsdeltagere vært en betydelig heving i utdanningsnivået. Datamaterialet viser at det i Nord-Trøndelag er en noe høyere andel som har universitets- og høyskoleutdanning enn menn blant innehavere. Det motsatte viser seg imidlertid å være tilfelle nasjonalt sett. Blant styrelederne har mennene et noe høyere utdanningsnivå enn kvinnene, både i Norge og i Nord-Trøndelag. Dette var også tilfelle i En høyere andel av de kvinnelige innehaverne har universitets/høyskoleutdanning enn andelen av de mannlige innehaverne, men andelen er lavere enn den nasjonale. Men hvis vi ser rollene i forhold til hverandre har innehavere en noe lavere utdanning enn daglig ledere og styreledere. Med hensyn til utdanningsretning viser det seg at forskjellen mellom menn og er størst når det gjelder utdanning innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. I utdanningsgruppen helse, idretts- og sosialfag finner man den høyeste prosentvise andelen i Nord-Trøndelag, og en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Rolleinnehaverne i fylket, spesielt mennene, skiller seg fra Norge mht en større andel med utdanning innen primærnæringsfag. Typiske akademiske fag som humaniora og estetikk, samt samfunnsfag og juridiske fag, er på den andre siden dårligere representert blant innehavere, daglig ledere og styreledere av begge kjønn i Nord- Trøndelag enn det som er tilfelle i landet som helhet. Den naturlige forklaringen på disse variasjonene finner vi i den regionale næringsstrukturen.

11 Når det gjelder rollefordeling og kvinneandel etter alder har vi fastslått at andelen er høyere blant unge rolleinnehavere enn andelen blant eldre rolleinnehavere. Dette faktum, i tillegg til resultatene fra oversikten som påviste rollefordelingen etter etableringsår, der kvinneandelen blant innehavere er høyere for virksomheter etablert etter 1995 enn for virksomheter etablert til og med 1995, kan bidra til å støtte en hypotese om at kvinneandelen i næringslivet er økende. Denne antagelsen er i samsvar med en undersøkelse som likestillingssenteret gjennomførte i Her viser det seg nemlig at det er i den yngste aldersgruppen at det er høyest antall kvinnelige ledere, og at andelen kvinnelige ledere minker med stigende alder. For øvrig blir det slått fast at det er en betydelig høyere andel av kvinnene i den yngste aldersgruppen som arbeider i privat sektor. Disse resultatene blir sagt å ha sammenheng med at lederne i privat sektor er yngre enn lederne i de andre sektorene, noe som kan bety at man er generelt mer positiv til å rekruttere yngre ledere i det private næringslivet. ix

12

13 1. INNLEDNING I dette notatet kartlegges kvinnenes deltakelse i næringslivet i Nord-Trøndelag på grunnlag av foreliggende statistikk, i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå. Datamaterialet beskrives nærmere i neste kapittel. Kartleggingen er av deskriptiv art og har tatt mål av seg å se på resultatene fra datainnhentingen fra SSB opp imot en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 1999 (Gystad og Stene 1999). I likhet med denne undersøkelsen vil vi gi svar på totalt antall i næringslivet og andel innenfor ulike roller som antas å ha innflytelse i næringslivet. Vi ser videre på om det er forskjeller i kvinneandel dersom tallene splittes opp på bedriftsspesifikke, personspesifikke og geografiske variable. Under vil vi kort skissere hvilke problemstillinger som forsøkes besvart Problemstillinger I notatet vil vi se både på kvinneandelen blant ansatte innen næringslivet totalt og hvordan kvinneandelen er innenfor ulike næringsgrupper. Videre vil kvinneandelen innen ulike roller som antas å ha innflytelse i næringslivet bli belyst. Disse rollene er: innehaver styreleder daglig leder Dette vil gi tall for næringslivet totalt. Deretter vil forskjeller i epresentasjonen i ulike deler av næringslivet være av interesse, altså hvorvidt en gruppering med bakgrunn i kjennetegn ved bedriften gir ulik epresentasjon. Dette gjelder: størrelse (antall ansatte) bransje (næringsgruppe) alder (etableringsår) I tillegg vil vi gruppere innehaverne av de ulike rollene ut i fra personspesifikke variabler som: alder utdanning (lengde og type) For øvrig vil vi sette fokus på regionalgeografiske forskjeller i beskrivelsen. I denne sammenhengen vil det i første omgang ses på epresentasjonen i næringslivet i Nord-Trøndelag i forhold til epresentasjonen i resten av landet. Deretter vil vi belyse hvorvidt det eksisterer forskjeller i epresentasjonen i ulike regioner innen Nord-Trøndelag. For enkelthetsskyld bruker vi i denne sammenhengen samme inndeling som i 99-prosjektet, nemlig en regioninndeling som ble skissert i Fylkes-

14 2 planen for Nord-Trøndelag (Nord-Trøndelag fylkeskommune 1995). Fylket deles her opp i 6 regioner: Stjørdalsområdet: Meråker og Stjørdal. Levanger/Verdal-området: Frosta, Levanger og Verdal. Steinkjerdistriktet: Steinkjer, Leksvik, Mosvik, Verran og Inderøy. Namsosområdet: Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. Indre Namdal: Grong, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet og Snåsa. Ytre Namdal: Vikna, Nærøy og Leka. 1.2 Rollene Rollene innehaver, daglig leder og styreleder er delvis knyttet til selskapsform. Under redegjøres det kort for de viktigste selskapsformen og det formelle innholdet i disse rollene. Hovedselskapsformene er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltmannsforetak. Disse innehar betydelige forskjeller med hensyn til ansvar og innflytelse: Aksjeselskaper er nøye regulert av lov om aksjeselskaper. Et aksjeselskap er et selskap hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Selskapet eies av aksjonærene. Aksjonærene er direkte bare eier av sine aksjer. Eierne har direkte innflytelser på selskapet gjennom generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger et styre som representer eiernes interesser i den løpende virksomheten. Enkeltmannsforetak er en foretaksform hvor én fysisk person eier virksomheten. Innehaveren av et enkeltmannsforetak er personlig ansvarlig med hele sin formue for selskapets forpliktelser. Ansvarlig selskap er et foretak hvor minst to personer har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Regulert i selskapsloven. Det formelle innholdet i rollene er som følger: Innehaver er den person som har ubegrenset personlig ansvar for enkeltmannsforetakets forpliktelser (betegnelsen brukes bare for enkeltmannsforetak). Daglig leder/forretningsfører er den person som har den daglige administrative ledelse av enhetene, og som har myndighet til å representere enheten utad i forhold som faller inn under den daglige ledelse. Begrepet kan brukes for alle selskapsformer. Styreleder. Styret er obligatorisk for aksjeselskaper, borettslag, boligbyggelag, forsikringsselskaper, stiftelser, statsforetak og foreninger/lag/innretninger, og har juridisk

15 sett klart definerte oppgaver - jf. aksjeloven (andre selskapsformer kan også ha styre). Styret har en intern rollefordeling: styreleder, nestleder, styremedlem og varamedlem. 3

16

17 2. DATAMATERIALET Datamaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå der kilden har vært Enhetsregisteret (ER) per februar Ved andre kilder er dette angitt. Alle tabellene tar utgangspunkt i ikke-sletta foretak som er relevant for næringsvirksomhet (statistisk populasjon). Denne informasjonen har SSB vasket mot Bedrifts- og foretaksregisteret, da for å fjerne foretak som det ifølge SSBs eget overvåkingssystem ikke er aktivitet i. Hvilke enhetstyper dette er, er dokumentert i vedlegg 1. I tillegg er offentlig sektor tatt ut. 5 Det gjenværende datamaterialet inneholder virksomheter, av disse er registrert i Nord-Trøndelag. Tabell 2.1 viser hvor mange av virksomhetene som har registrert daglig leder, styreleder og innehaver i 2003 for henholdsvis Norge og Nord- Trøndelag, samt endring av antallet registreringer fra 1999 til 2003 i disse to geografiene. Tabell 2.1: Datamaterialet ANTALL FORETAK DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge Norge ENDRING NO () -11,2-14,9 4,5-7,0 NT NT ENDRING NT () -11,9-6,6 15,8-10,4 Materialet inneholder dermed alle ikke sletta enheter dvs. at det er med enkelte virksomheter som i praksis ikke er i drift, men som allikevel ikke er slettet fra registret. Dette antas imidlertid ikke å ha stor innvirkning på resultatene. Når det gjelder de ulike rollene ser vi at antallet personer innenfor hver rolle er langt lavere enn antallet virksomheter både i 1999 og Dette kommer av at virksomheten enten ikke har denne rollen eller at den ikke har plikt til å oppgi rolleinnehaver. Samme person kan også være registrert flere ganger ved at han/hun innehar roller i flere virksomheter. Rent utviklingsmessig kan vi se at det har vært en nedgang i antall foretak i både Nord-Trøndelag og Norge totalt, og denne er prosentvis relativt lik. Når det gjelder utviklingen innen de respektive rollene har Nord-Trøndelag hatt en mindre prosentvis nedgang enn Norge totalt innen daglig leder-gruppen. Det er verd å merke seg at Nord-Trøndelag har hatt en økning på hele 15,8 i samme periode hva angår antallet styreledere, mens den gjennomsnittlige økningen for hele Norges del er på 4,5. I innehavergrupperingen har imidlertid Nord-Trøndelag hatt en negativ endring på 10,4 mens det nasjonale nedgangen ligger på 7,0.

18 6 2.1 Næringsområder I neste kapittel vil det presenteres data for ulike næringsgrupperinger. Næringsinndelingen følger "Standard for næringsgruppering" (SSB 2002). Her deles virksomhetene inn i 17 hovednæringsområder, hvor enhetene klassifiseres i henholdt til hovedaktivitet. Eventuelle sekundæraktiviteter vil ikke fremgå i registret. Fra 1994 til 2001 har det blitt foretatt noen endringer/justeringer i bedriftsregisteret, men dette vil ikke fremkomme i hovedgrupperingene. De 17 næringsgruppene som vi tar utgangspunkt i er som følger: A. Jordbruk og skogbruk Inneholder i tillegg til produksjon også tjenester tilknyttet jord- og skogbruk, samt jakt og viltstell. B. Fiske Inneholder i tillegg til fiske, fangst og oppdrett, også tjenester tilknyttet disse næringsområdene. C. Bergverksdrift og utvinning Inneholder utvinning av energiråstoffer og annen bergverksdrift og utvinning. D. Industri Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon tekstil- og bekledningsvarer Produksjon av lær- og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kull- og petroleumsprodukter Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter Produksjon gummi- og plastprodukter Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter Produksjon av metaller og metallvarer Produksjon maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Produksjon av transportmidler Annen industriproduksjon E. Kraft og vannforsyning F. Bygg- og anleggsvirksomhet G. Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater

19 7 H. Hotell og restaurantvirksomhet I. Transport og kommunikasjon (Samferdsel) J. Finansiell tjenesteyting og forsikring K. Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet L. Offentlig administrasjon, forsvar Faller per definisjon utenfor dette oppdraget. M. Undervisning En stor andel av denne næringsområdet vil være offentlig og dermed tatt ut av datamaterialet for denne undersøkelsen, det som er igjen er bl.a. trafikkskoler, folkeuniversitetet og annen privat undervisningsaktivitet. N. Helse og sosialtjenester Inneholder bl.a. legetjenester, tannhelsetjenester, veterinærtjenester og sosial og omsorgstjenester. O. Andre sosiale og personlige tjenester Inneholder bl.a. kloakk og renovasjonsvirksomhet, fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport, og annen tjenesteyting som vaskeri, frisering, begravelsesbyrå, helsestudio mv. P. Lønnet husarbeid Q. Internasjonale organer og organisasjoner Det er ingen virksomheter registrert for denne næringsgruppen i Nord- Trøndelag i 2003.

20 bedrifter Tabell 2.2: virksomheter fordelt på næring ANTALL VIRKSOMHETER Norge Nord- Trøndelag PROSENTANDEL Norge Nord- Trøndelag A Jord- og skogbruk ,10 40,58 B Fiske ,20 2,09 C Oljeutvinning, bergverk ,30 0,39 D Industri ,88 5,10 E Kraft- og vannforsyning ,23 0,35 F Bygge- og anleggsvirksomhet ,11 6,58 G Varehandel mm ,52 10,93 H Hotell, restaurantvirksomhet ,40 2,17 I Samferdsel ,77 4,62 J Finansiell tj.yt. og forskring ,65 0,28 K Forr.messigtj.yt. eiendomsdr ,29 13,02 L Offentlig adm., forsvar ,01 0,01 M Undervisning ,42 0,98 N Helse-, sosialtjenester ,83 4,77 O Annen sos. og pers. tj ,82 6,24 P Lønnet husarbeid ,02 0,03 Q Internasjonale organisasjoner ,00 0,00 Uoppgitt ,45 1,84 I alt ,0 100,0 Med utgangpunkt i tallmaterialet fra 1999 indikerer den oppdaterte tabellen ovenfor at næringsstrukturen i Nord-Trøndelag fortsatt skiller seg fra resten av landet ved at andelen virksomheter innenfor jordbruk og skogbruk er langt høyere enn for landet ellers. Prosentandelen for 2003 er faktisk høyere for både Norge og Nord-Trøndelag enn det som var tilfelle i 1999, men Nord-Trøndelag har nå faktisk over 40 av virksomhetene sine innen jord- og skogbruk, selv om antallet totalt sett har blitt redu- 1 Denne kategorien skulle pr definisjon vært tom, i og med at offentlig sektor er tatt ut. Bedrifter som står registrert i denne næringskoden antas å være feilplassert. De hører altså hjemme i en annen næringskode. 2 I denne kategorien ligger bedrifter hvor næringskode ikke er oppgitt.

21 sert med omtrent 600 virksomheter siden 1999 (jf. Gystad og Stene 1999). Landsgjennomsnittet er til sammenligning på omtrent 18 i I likhet med resultatene fra 1999 viser tabellen på den annen side at Nord-Trøndelag har en atskillig lavere andel virksomheter innenfor forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift og utleievirksomhet (K), varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater (G), samt bygg- og anleggvirksomhet (F). Med hensyn til utviklingen innen gruppen forretningsmessig tjenesteyting etc. har det imidlertid relativt sett vært en gjennomsnittlig økning i Nord-Trøndelag på omtrent 250 virksomheter (+ 3,5 ), en økning som også har funnet sted i Norge totalt (ca virksomheter/ en økning på ca. 5 ). Norge har med andre ord hatt en høyere prosentvis økning i denne næringsgruppen enn det som har vært tilfelle for Nord-Trøndelag. 9

22 sysselsatte Tabell 2.3: Sysselsatte år, etter kjønn og arbeidsstedsfylke. 29. oktober-4. november Absolutte tall og prosent SYSSELSETTING NÆRINGAS RELATIVE ANDEL ANDEL KVINNER NÆRING NT alle. 4. kv Norge i alt 4.kv NT kv. 4.kv Norge kv. 4.kv NT alle NO alle NT Kv No kv NT kv No. kv For skj. NT vsno A Jord- og skogbr ,1 3,0 5,6 1,9 26,1 30,5-4,43 B Fiske ,9 0,8 0,2 0,1 11,1 8,6 2,49 C Oljeutv. bergv ,7 1,5 0,4 0,6 26,4 17,9 8,55 D Industri ,9 12,6 5,8 7,0 21,5 26,2-4,76 E Kraft- og vannf ,2 0,8 0,4 0, ,4-2,37 F Bygg- og anlegg ,1 6,7 1,2 1,3 8,2 8,8-0,58 G Varehandel mm ,0 14,8 13,7 15,0 53,9 47,5 6,35 H Hotell/restaur ,0 3,4 4,6 4,5 72,5 63,2 9,22 I Samferdsel ,4 7,3 3,2 4,4 23,7 27,9-4,23 J Finanstjenester ,0 2,1 1,1 2,3 48,7 51,8-3,09 K Forr.tjen. eiend ,6 10,4 4,5 9,0 46,7 40,7 5,98 L Off.adm. forsvar ,1 7,6 8,2 7,8 48,2 48,5-0,34 M Undervisning ,5 7,7 13,0 10,7 65,1 65,2-0,09 N Helse- sos.tj ,2 16,9 33,8 29,8 83,3 82,8 0,49 O A.sos og pers.tj ,8 3,8 3,6 4,5 59,6 55,5 4,09 P Lønnet husarb ,0 0,0 0,0 0,0 59,1 64,5-2,36 Q Int. org ,0 0,0 0,0 0,0 70,5 Uoppgitt ,5 0,6 0,7 0,7 65,2 52,4 12,74 Totalt ,0 100,0 100,0 100,0 47,4 46,9 0,55 Kilde: SSB (2002): SSBs folke- og boligtelling: Sysselsettingstall. Totalt sett er det prosentvis litt flere (0,55 ) sysselsatt i Nord-Trøndelag enn i resten av landet. I forhold til resultatene som fremkom i undersøkelsen gjennomført i -99, innebærer dette en økning i antallet sysselsatte i Nord-Trøndelag sett i forhold til landet totalt, da det ved forrige korsvei var registrert ca. 0,1 færre i Nord-Trøndelag enn i resten av landet (jf. Gystad og Stene 1999:13). Dataene viser heller ikke i denne omgang noen dramatiske strukturelle forskjeller i sysselsettingen blant i forhold til næringenes totale sysselsetting og landets totale sysselsetting. Med hensyn til sysselsetting finner vi de største avvikene i

23 11 næringsgruppene oljeutvinning og bergverk, hotell og restaurant, samt forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, der Nord-Trøndelag har ansatt mellom ca. 6 og 9 flere enn landsgjennomsnittet. Men også innen fiske og annen personlig tjenesteyting finner man en høyere andel henholdsvis omtrent to og fire prosent - i Nord-Trøndelag. Til sammenligning fant man det største avviket i næringen fiske i 1999 med en kvinneandel som var ca. 20 prosentpoeng større for Nord-Trøndelag enn resten av landet (ibid). De næringene som sysselsetter relativt sett flest er lønnet husarbeid, helse- og sosialtjenester og hotell og restaurantbransjen. Av disse er imidlertid lønnet husarbeid relativt marginal i absolutte tall, med kun 13 registrert for Nord-Trøndelags del. For helse- og sosialtjenester er kvinneandelen noe større i Nord-Trøndelag enn i landet for øvrig, mens det innen gruppen hotell og restauranttjenester, som nevnt ovenfor, er ca. 9 flere ansatt i NT, en økning på over ett prosentpoeng siden Når det gjelder næringene med lavest kvinneandel, med unntak av fiske og fangst, finner vi relativt sett en lavere epresentasjon i Nord-Trøndelag. Dette er tilfelle for næringene industri, kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg, samt transport og kommunikasjon. Innen finansiell tjenesteyting (J) er det omtrent tre prosent færre ansatt i Nord-Trøndelag enn i Norge totalt, men her er det likevel relativ kjønnsbalanse. 2.2 Organisasjonsform Tabellen under viser virksomhetene fordelt på organisasjonsform. Vi ser at over 80 av virksomhetene i datamaterialet er enten AS eller enkeltmannsforetak (ENK). Det som skiller Nord-Trøndelag fra landet totalt er at det er en noe høyere andel enkeltmannsforetak og en noe lavere andel AS. Det samme var tilfelle i undersøkelsen som ble gjennomført i De nyeste tallene indikerer likevel at den prosentvise andelen AS har gått opp i så vel Nord-Trøndelag som i Norge, det samme gjelder den prosentvise andelen enkeltmannsforetak (jf. Stene og Gystad 1999:15).

24 12 Tabell 2.4: og prosentandel virksomheter innenfor hver enkelt organisasjonsform 3 NORGE NORD-TRØNDELAG foretak Prosent foretak Prosent ANNA , ,91 ANS , ,95 AS , ,95 ASA 554 0,12 2 0,01 BA , ,59 BBL 119 0,03 5 0,04 BRL 938 0, ,12 DA , ,16 ENK , ,58 FLI , ,12 GFS 52 0,01 2 0,01 IKJP 92 0,02 8 0,06 KIRK 61 0,01 4 0,03 KS 554 0,12 2 0,01 PERS , ,12 PRE 713 0, ,17 SF 6 0,00 1 0,01 SPA 128 0,03 4 0,03 STI , ,86 SÆR 111 0,02 4 0,03 VIFE 429 0, ,24 VPFO 455 0,10 0 0,00 Totalt , ,00 3 Forklaring på forkortelsene for organisasjonsform finnes i vedlegg 1.

25 2.3 Størrelse I kapittel 3.3 vil vi belyse hvorvidt det eksisterer forskjeller i antall ansatt sett i forhold til størrelsen på bedriften. Størrelse er her definert ut fra antall ansatte per februar Tabell 2.5: Virksomheter fordelt på størrelse. foretak i Enhetsregisteret (ER) februar Fordelt etter størrelsesgruppe etter tallet på ansatte 4 NORGE NORD-TRØNDELAG -andel -andel Ingen ansatte , ,4 1-4 ansatte , ,9 5-9 ansatte , ,1 10 ansatte og flere , ,7 I alt , ,0 Når vi fordeler virksomhetene i forhold til antall ansatte, ser vi at over 70 av alle virksomhetene er registrert uten ansatte både i NT og Norge. For Nord-Trøndelags er faktisk 75,4 kategorisert i denne gruppen. Tabellen viser videre at virksomheter i hver "størrelsesgruppe" er relativt likt fordelt for Nord-Trøndelag og resten landet, foruten noe færre større foretak i NT. Hvis vi sammenligner tallene i den ovenstående tabellen med tilsvarende materiale i 99-undersøkelsen (se Gystad og Stene 1999), ser vi at virksomheter registrert med ingen ansatt har en mindre prosentandel i 2003, nærmere bestemt en nedgang på en prosent i begge gruppene. Gruppen 1-4 ansatte holder seg stabil i NT, mens den har gått opp med 0,2 prosentpoeng i Norge. Videre har det seg slik at størrelsesindikator 5-9 ansatte har økt i så vel Norge som i Nord- Trøndelag, og den største økningen på 0,7 - finner vi i sistnevnte. I den siste gruppen foretak med over 10 ansatt har man også fått en prosentvis økning, men her er det Norge som har fått en økning på 0,7 mens det for Nord-Trøndelags del har vært en økning på 0,4. Uansett, som vi har påpekt tidligere, det totale antallet foretak har gått ned med henholdsvis og fra 1999 til Utdanning Her har vi foretatt koblinger opp imot befolkningens høyeste utdanning (BHU) og funnet opplysninger om alder, utdanningstype og fagfelt. Vi gjør oppmerksom på at ikke alle rollehavere i rollebasen er gjenfunnet i BHU filen. BHU filen er fra Som følge av innføringen av en ny standard for utdanningsgruppering ble innført i 4 Grunnpopulasjon: Ikke sletta i Enhetsregisteret og aktive i hht. BoFs overvåkingssystem= Statistisk populasjon.

26 , er oversikten som vi presenterer i dette notatet noe annerledes med hensyn til inndeling i utdanningstype og felt, enn det som var tilfelle i (se: SSB 2003, Gystad og Stene 1999). Denne endringen i utdanningsstandarden har sin bakgrunn i nye utdanningsmessige reformer, samt andre endringer i utdanningssystemet. Norsk standard for utdanningsgruppering er et klassifikasjonssystem for samtlige norske utdanninger. Utdanningene kan klassifiseres etter en rekke forskjellige kjennemerker: Utdanningens nivå i utdanningssystemet, lengde på utdanningen, studieretning og hvilken kompetanse utdanningen gir, er noen av kjennemerkene som kan benyttes til klassifikasjon. Norsk standard for utdanning 2000 opererer med en ny nivåinndeling samt en ny fagfeltsinndeling. Det er fortsatt ni nivåinndelinger, men nivåene er imidlertid inndelt annerledes. Forrige standard for utdanningsgruppering besto av 9 fagfelt mens NUS2000 har 8 fagfelt. Det er imidlertid ikke bare antall fagfelt som er endret. I NUS2000 er et av fagfeltene i NUS89 splittet opp i to fagfelt. Noen fagfelt i NUS89 er dessuten slått sammen i NUS2000. Det er også foretatt enkelte endringer av fagfeltbetegnelsene fra NUS89 til NUS2000. Som et resultat av blant annet endringene i fagfeltinndelingen er det laget nye fag- og utdanningsgrupper. I tillegg har en del fag- og utdanningsgrupper fra NUS89 endret betegnelse, eller blitt slått sammen til nye grupper i den nye standarden. I lys av dette brukes følgende fagfeltsinndeling i dag: allmenne fag humanistiske og estetiske fag lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk samfunnsfag og juridiske fag økonomiske og administrative fag naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag helse- sosial- og idrettsfag primærnæringsfag samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. uoppgitt fagfelt I en slik setting vil det dermed være personens høyeste utdanning som gjelder. En kan altså ha utdanning i annen retning på et lavere nivå, men dette vil ikke være registrert.

27 3. RESULTATER I dette kapitlet drøftes dataene presentert i kapittel 2 i henhold til de skisserte problemstillingene Totaltall Totalt inneholder det foreliggende datamaterialet virksomheter, der 3,3 av disse (13 626) hører hjemme i Nord-Trøndelag. I disse er det registrert daglig ledere, styreledere og innehavere i landet totalt, mens det er registrert daglig ledere, styreledere og innehavere i Nord-Trøndelag. Tabell 3.1 viser totalt antall og kvinneandelen i de ulike rollene for landet totalt og for Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag har en noe lavere kvinneandel blant innehavere enn landet totalt, mens for daglig leder og for styreleder er kvinneandelen i Nord-Trøndelag relativt lik, og faktisk noe høyere enn kvinneandelen i resten av landet. Hvis vi sammenligner det foreliggende datamaterialet med resultatene fra -99, viser det seg at den prosentvise kvinneandelen har holdt seg relativt stabil både innen daglig leder- og styreledergruppen, så vel i Nord-Trøndelag som Norge, mens det fremkommer at antallet kvinnelige innehavere og derigjennom den prosentvise andelen har økt med omtrent tre prosent i begge. Tabell 3.1: Totaltall 2003 vs. 1999: Fordeling av kvinnelige daglig ledere, styreledere og innehavere i Norge og landet totalt (totaltall og prosentfordeling) DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,1 Norge , , ,0 NT , , ,5 NT , , ,5

28 16 Tabell 3.2: i regioner 2003 DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Stjørdalsområdet , , ,8 Lev./Verd. omr , , ,0 Steinkjerdistriktet , , ,4 Namsosområdet 88 12,5 59 8, ,0 Indre Namdal 72 18, , ,3 Ytre Namdal 63 17, , ,9 Nord-Trøndelag , , ,5 I tabell 3.2 er tallene brutt ned på regionnivå. Vi ser at Stjørdalsområdet skiller seg ut ved at andelen kvinnelige daglige ledere og innehavere her er høyere enn for de andre regionene. Tas det utgangspunkt i tabell 3.1 ser vi at samtlige regioner foruten Namsosområdet har en kvinnelig daglig lederandel og innehaverandel som er relativt lik eller høyere enn landsgjennomsnittet. Namsosområdet skiller seg vesentlig ut ved at det her er en lavere kvinneandel (-3,5 ) enn i de resterende regionene, mens Steinkjerdistriktet har en fordeling lik den nasjonale. Når det gjelder kvinneandel blant innehavere har samtlige regioner en lavere andel enn landet totalt, men det er Stjørdalsområdet som er nærmest resten av landet samlet sett. Kun Namsosområdet har en lavere andel kvinnelige styreledere enn resten av landet samlet sett, med 8,3 mot 11,8. Blant innehavere har Stjørdalsområdet er noe høyere kvinneandelen enn de andre regionene, men alle regionene har lavere kvinneandel enn landet totalt. Tabell 3.3: i regioner 1999 vs DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Stjørdalsområdet 16,2 18,4 14,4 13,5 16,1 20,8 Lev./Verd. området 17,6 16,2 13,9 12,5 14,9 17,0 Steinkjerdistriktet 16,3 16,0 9,9 13,2 13,6 16,4 Namsosområdet 12,8 12,5 9,3 8,3 13,8 18,0 Indre Namdal 21,5 18,1 15,1 14,5 14,5 18,3 Ytre Namdal 21,7 17,1 14,4 12,3 14,1 14,9 Nord-Trøndelag 16,9 16,3 12,2 12,2 14,5 17,5 Her vil vi sammenligne foreliggende datamateriale med resultatene fra -99. Tabell 3.3 viser utviklingen innenfor de respektive rollene som vi har definert som næringslivsdeltagelse fra 1999 til Tar vi totaltallet for Nord-Trøndelags del nærmere i øyesyn, viser det seg at det har vært en viss reduksjon når det gjelder antall som

29 17 er daglig ledere, mens styrelederandelen er stabil. Den kvinnelige innehaverandelen har imidlertid økt med tre prosent. Bryter vi ned tabellen til å gjelde den regionale fordelingen er tallenes tale klar; Indre Namdal har fortsatt en høyere prosentvis andel kvinnelige daglige ledere enn de andre regionene, med unntak av Stjørdalsområdet som har en reduksjon på 3,4. Dette er den største regionale nedgangen bortsett fra Ytre Namdal, der man har hatt en reduksjon på 4,6. Når det gjelder utviklingen med hensyn til andelen kvinnelige styreledere, har samtlige regioner hatt en nedgang bortsett fra Steinkjerdistriktet, der vi ser at det har vært en økning på 3,3. I den siste gruppen som omfatter kvinnelige innehavere indikerer imidlertid tallene at det har vært en prosentvis økning over hele linjen, der spesielt Stjørdalområdet utmerker seg med en økning på 4, Næringsområde Med tabellene i dette delkapitlet ønsker vi å vise antall som er daglig ledere, styreledere eller innehavere, samt kvinneandel i prosent innenfor disse gruppene for de ulike næringsområdene i Vi har også supplert tabellene med datamaterialet fra 1999 for å anskueliggjøre utviklingen innen de respektive næringsgruppene. Tabell 3.4: A Jordbruk og skogbruk DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,2 Norge , , ,1 NT ,1 15 9, ,7 NT ,3 5 4, ,8 Innenfor næringsgruppen Jord- og skogbruk ser vi at kvinneandelen innenfor rollene ligger forholdsvis lavt i Nord-Trøndelag i forhold til kvinneandelen innenfor rollene i resten av landet. Med utgangspunkt i det nyeste datamaterialet har andelen kvinnelige daglig ledere gått ytterligere ned fra 1999, selv om det faktiske antallet har gått betraktelig opp. Både innen styreleder- og innehavergruppen har imidlertid den prosentvise andelen gått opp for Nord-Trøndelags del, selv om fylket fortsatt ligger under den nasjonale andelen.

30 18 Tabell 3.5: B Fiske DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge ,0 82 3, ,2 Norge ,4 50 2, ,7 NT ,2 2 3,0 5 2,6 NT ,2 2 2,6 7 3,4 Også innenfor fiske og relaterte tjenester er kvinneandelen blant rolleinnehaverne lavere enn for resten av næringslivet, så vel i Nord-Trøndelag som i landet som helhet. Det har seg uansett slik at kvinneandelen i Nord-Trøndelag er noe høyere med hensyn til innehavere enn i Norge totalt, men dette er marginale forskjeller. Tabell 3.6: C Oljeutvinning og bergverksdrift DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge ,2 28 3, ,8 Norge ,8 27 3, ,9 NT ,4 2 5,6 0 0,0 NT ,3 2 7,4 0 0,0 Næringsgruppe C: Bergverksdrift og utvinning, har også en lav kvinneandel blant rolleinnehaverne. Men her er det viktig å være oppmerksom på at det innen denne næringsgruppen er få rolleinnehavere (spesielt på fylkesnivå) noe som vil medføre at resultatene er relativt ustabile. Med andre ord vil en kvinne mer eller mindre gi store utslag i kvinneandel. Tabell 3.7: D Industri DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,8 Norge , , ,3 NT ,5 17 5, ,9 NT ,8 16 5, ,1 Innenfor industri er kvinneandelen blant daglig ledere og styreledere lavere enn for landet for øvrig, mens innehaverandelen er høyere i Nord-Trøndelag. Sett i forhold til undersøkelsen i -99 kan man fastslå at antallet med lederstillinger i industrien faktisk har økt hvis vi tar innehaverandelen i betraktning. Den prosentvise andelen

31 19 som er innehavere i NT har økt med ca. 7 siden siste kartlegging, og samme tall er også differansen sammenlignet med næringen totalt (jf. Gystad og Stene 1999). Tabell 3.8: E Kraft og vannforsyning DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge ,6 28 3,5 4 9,3 Norge ,9 29 4,7 3 12,0 NT ,5 4 11,4 0 0,0 NT ,7 1 33,3 Av tabellen kan vi lese at det er særdeles få rolleinnehavere involvert i næringsgruppen Kraft og vannforsyning. Selv om den prosentvise fordelingen av kvinnelige lederstillinger er atskillig høyere i Nord-Trøndelag enn i Norge totalt, er resultatene for ustabile til at en kan trekke noen konklusjoner. Tabell 3.9: F Bygg- og anleggsvirksomhet DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,1 Norge , , ,0 NT ,8 9 2,8 8 1,4 NT ,4 8 3,0 8 1,2 Næringsgruppen Bygg- og anleggsvirksomhet utmerker seg ved å være den næringsgruppen som har den laveste kvinneandelen med daglig leder eller styrelederrolle så vel nasjonalt som fylkesvis, men det er en noe høyere andel i Nord-Trøndelag med innehaverstatus. Tabell 3.10: G Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,5 Norge , , ,1 NT , , ,9 NT , , ,2 Innenfor Varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparater har kvinneandelen blant daglige ledere og styreledere hatt en positiv utvikling i næringen totalt,

32 20 mens det har vært en nedgang i Nord-Trøndelag. Materialet indikerer likevel at den prosentvise andelen innehavere er høyere i fylket enn i næringen totalt i 2003, i likhet med i Tabell 3.11: H Hotell og restaurantvirksomhet DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,4 Norge , , ,7 NT , , ,4 NT , , ,9 Innen Hotell og restaurant var epresentasjonen i alle rollene langt høyere enn for næringslivet totalt i Siden sist har imidlertid epresentasjonene i næringen totalt hatt en mer positiv utvikling, mens styrelederandelen i Nord-Trøndelag har gått ned. Andelen har følgelig blitt mer lik. Nord-Trøndelag utmerker seg likevel med en klart høyere andel innehavere hele 12 høyere - enn det som er tilfelle for landet totalt. Tabell 3.12: I Transport og kommunikasjon DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,0 Norge , , ,8 NT ,6 16 7,2 35 9,2 NT , ,4 33 6,3 Av tabellen kan vi se at andelen kvinnelige daglig ledere innenfor Transport og kommunikasjon er lavere enn for resten av næringen. Andelen kvinnelige daglig ledere har gått opp nasjonalt siden sist, mens den har gått ned i fylket. Dette er også tilfelle for styrelederandelen. Med hensyn til andelen innehavere kan vi se at så vel Norge som Nord-Trøndelag har hatt en positiv utvikling, men i denne gruppen er utviklingen best og andelen høyest for fylket i 2003.

33 21 Tabell 3.13: J Finansiell tjenesteyting og forsikring DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , ,8 14 4,8 Norge ,9 55 5,4 25 7,7 NT ,4 2 6,7 0 0,0 NT ,6 2 14,3 0 0,0 Innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring er det så få rolleinnehavere at datamaterialet ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner, spesielt ikke på fylkesnivå. Det er likevel verd å merke seg at Nord-Trøndelag har en klart høyere prosentvis andel kvinnelige daglige ledere enn det som er tilfelle for nasjonen sett under ett. Tabell 3.14: K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,6 Norge , , ,4 NT ,5 80 7, ,7 NT , , ,7 I næringsgruppen Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet finner vi en lavere kvinneandel i alle gruppene på fylkesnivå enn næringslivet totalt. Mens det har vært økning nasjonalt sett i forhold til antallet daglig ledere og innehavere, har de samme gruppene hatt en prosentvis nedgang i Nord-Trøndelag. Innen styreledergruppen har begge entitetene hatt nedgang siden siste kartlegging, men denne er større for NTs del. Tabell 3.15: M Undervisning DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,8 Norge , , ,6 NT , , ,8 NT ,2 8 21,6 7 24,1 Innenfor næringsgruppen undervisning har næringen totalt en høyere andel enn det som er tilfelle for Nord-Trøndelag med hensyn til daglig ledere og innehavere, mens fylket har en prosentvis andel styreledere som er høyere enn landet totalt. Begge har

34 22 imidlertid hatt en positiv utvikling i samtlige roller siden -99. Det er uansett verd å merke seg at det også innenfor denne næringsgruppen er et relativt lavt antall på fylkesnivå, noe som innebærer at en liten økning i antallet vil gi relativt høye utslag på prosentandel. Tabell 3.16: N Helse og sosialtjenester DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,6 Norge , , ,0 NT , , ,8 NT , , ,4 Næringsgruppen som innbefatter Helse og sosialtjenester skiller seg ut i 2003, i likhet med 1999, som den næringsgruppen som har høyest andel innen de respektive rollene i så vel næringen totalt som i Nord-Trøndelag. Det er uansett verd å påpeke at det nasjonalt er en høyere andel kvinnelige deltagere enn det som er tilfelle i Nord- Trøndelag. Tabell 3.17: O Andre sosiale og personlige tjenester DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,3 Norge , , ,3 NT , , ,6 NT , , ,2 I liket med helse- og sosialtjenester utmerker næringsgruppen Andre sosiale og personlige tjenester seg med en høy andel innenfor de tre rollene. Bortsett fra andelen daglige leder har Nord-Trøndelag hatt en nedgang, mens betraktelig flere har fått styrelederstatus nasjonalt sett siden sist. I 2003 er en høyere andel styreledere og innehavere i fylket enn det som er tilfelle i næringen totalt. Selv om det har vært nedgang i prosentandelen i NT har det vært en vesentlig økning i antallet. Rent utviklingmessig er det uansett verd å merke seg at det blant daglig ledere nasjonalt sett har vært en høyere prosentvis økning, selv om antallet har gått ned, mens man i Trøndelag har en økning i antall og prosentandel. Dette kan tyde på at det har vært flere nasjonalt sett som har fått daglig leder status til tross for manglende tilvekst.

35 23 Tabell 3.18: P Lønnet husarbeid DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge ,0 0 0, ,3 Norge , , ,8 NT ,0 0 0,0 1 25,0 NT ,0 0 0,0 4 50,0 Også i næringsgruppe P: Lønnet husarbeid er det et så lite antall å forholde seg til både nasjonalt og fylkesvis at det blir meningsløst å diskutere fordelingsstatistikk. Tabell 3.19: Næringsområde ikke oppgitt DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,8 Norge , , ,7 NT ,9 6 12, ,4 NT ,1 12 7, ,0 I liket med kartleggingen i 1999 er det også i 2003 en noe lavere kvinneandel blant daglige ledere, styreledere og innehavere i Nord-Trøndelag for de virksomhetene som ikke har oppgitt næringsområde enn for næringslivet samlet sett. 3.3 Størrelse I dette delkapitlet har vi foretatt en fordeling av virksomhetene etter størrelse, der antall ansatte er målet for størrelse. Resultatene i de respektive tabellene indikerer at kvinneandelen blant daglig ledere og styreledere avtar jo større virksomhetene er. en blant innehavere derimot ser ut til å øke med virksomhetenes størrelse. Tilsvarende "funn" ble også gjort i forbindelse med kartleggingen i 1999 (se Gystad og Stene 1999).

36 24 Tabell 3.20: Ingen ansatte DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,0 Norge , , ,6 NT , , ,3 NT , , ,1 Tabell 3.21: 1-4 ansatte DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,2 Norge , , ,5 NT , , ,1 NT , , ,7 Tabell 3.22: 5-9 ansatte DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,2 Norge , , ,8 NT , , ,2 NT , , ,8

37 25 Tabell 3.23: 10 ansatte og flere DAGLIG LEDER STYRELEDER INNEHAVER Norge , , ,9 Norge , , ,2 NT ,2 34 7,3 6 28,6 NT ,4 31 7,1 5 27,8 3.4 Rollefordeling etter etableringsår Diagrammene i dette delkapitlet viser utviklingen i kvinneandelen blant daglig ledere, styreledere og innehavere etter etableringsår. Daglig leder Totalt Før Norge Nord-Trøndelag Figur 3.1: blant daglige ledere etter etableringsår Diagrammet ovenfor viser at kvinneandelen blant daglige ledere etter etableringsår holder seg på at relativt stabilt nivå hvis vi sammenligner Norge med Nord-Trøndelag og de årvisse variasjonene. I 1995 ser vi at både Norge og Nord-Trøndelag hadde en relativ høy andel kvinnelige daglig ledere sammenlignet med årene forut og de fem etterfølgende årene. Fra 2000 og fremover får vi en oppsving igjen, og dette er spesielt merkbart for fylkets del da vi ser at det er høyere kvinneandeler enn det som er tilfelle for nasjonen sett under ett. Hvorvidt dette er tendens eller et resultat av variasjoner er vanskelig å si.

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001 06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 0720 Stokke Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 097. des. 90... 4 809. feb. 80... 2

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 029 3. nov. 990... 7 627 3. nov. 200... 8 646 Folkemengden er oppgitt i henhold

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001 025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 0528 Østre Toten Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 626. des. 90... 0 696. feb. 80...

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001 866 Hadsel Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 264. des. 90... 7 54. feb. 80... 622. des.

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti AgnedeEtter kvartal. halvår 997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall inneholder kvartals og årsstatistikk for private og offentlige

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 824 Vefsn Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 95. des. 90... 6 063. feb. 80... 2 605.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001 9 Grorud Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 7 465 3. nov. 990... 5 723 3. nov. 200... 7 307 Folkemengden er oppgitt i

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Behov for arbeidskraft i framtiden

Behov for arbeidskraft i framtiden FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 87 Andøy Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 786. des. 90... 4 54. feb. 80... 084. des.

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer