Administrasjonsbygg Kystverket nordland

Transkript

1 Administrasjonsbygg Kystverket nordland Finnesveien 12, Kabelvåg Ombygging og nybygg Nr 685/2010

2 Ferdigmelding nr. 685/2010 Prosjektnr INNHOLD Statsbygg Historikk Byggesakens gang Brukermedvirkning Bygningsmessig beskrivelse Tegninger Kunstprosjektet Byggeteknikk VVS -tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg SJA og ytre miljø Prosjektadministrasjon fakta om prosjektet Kostnadsramme 55,5 mill kr Arealer opprinnelig bygning: 1. etasje 356 m 2 2. etasje 360 m 2 Arealer nybygg: 1. etasje 526 m 2 2. etasje 344 m 2 3. etasje 101 m 2 02 Ferdigmelding nr. 685/2010

3 STATSBYGG Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk 100 år etter at Statens Havnevesen kom til Kabelvåg i 1874 ble Fyr-, Los-, og Havnedirektoratet fusjonert til Kystdirektoratet. Fra 1981 ble begrepet Kystverket innført, da distriktsorganisasjonen ble bygd ut med regionale distrikts kontorer i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Etaten fikk det statlige ansvar for utbygging, vedlikehold, drift, forvaltning og losing knyttet til maritim infrastruktur i Norge. I 2003 ble også den statlige beredskap for akutt forurensning innlemmet i Kystverket. I forbindelse med omorganiseringen, som ble vedtatt i 2001, ble det opprettet en egen avdeling i Kystverket Nordland som fikk det overordnede ansvar for Kystverkets oppgaver som byggherre. Avdelingen fikk benevnelsen Kystverket Utbygging som ble endret til Senter for utbygging i Senter for utbygging har den faglige og økonomiske oppfølging av utbyggingstiltak i fiskerihavner og farleier over hele landet. Kystverket Nordland har i dag det statlige forvaltningsmessige ansvar for ca. 27 % av Norges kystlinje og ca. 35 % av alle navigasjonsinstallasjonene i Norge. Vi er i dag en moderne etat som er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet med ansvar for å ivareta statlig sektormyndighet for maritim infrastruktur, maritime tjenester, maritim transportplanlegging, plan- og forvaltning og statlig beredskap for akutt forurensning. Kystverket i Kabelvåg I sagaen kan vi lese om middelalderbyen Vågar. Arkeologiske utgravinger bekrefter at det virkelig lå en liten by like vest for Kabelvåg sentrum med en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Med bakgrunn i sagaen kan historien om stedet Kabelvåg og Kystverket fortelles. Historien er knyttet til Lofotfisket vårt største og eldste fiskeri og det er med grunnlag i dette fiskeriet at Stortinget i 1874 besluttet å bevilge statlige midler for å starte utviklingen av Kabelvåg havn. Dette skjedde samtidig som Statens Havnevesen besluttet å legge sin centralstation for oppbevarelse av havnevesenets redskap og materiell til Kabelvåg. Sentralstasjonen hadde Nordland og delvis Troms amt som ansvarsområde fra Fra 1880, bare avbrutt av noen få år mellom 1890 og 1909, har Statens Havnevesen og Kystverket fra 1880 hatt sitt distriktskontor i Finnespollen i Kabelvåg. I forbindelse med etableringen av Statens Havnevesen på Finneset ble deler av havna mellom 1889 og 1893 demmet opp for å bli utdypet tørt. Det er på arealet som ble oppfylt med masse etter utdypingen at distriktskontoret fikk etablert sin base i Her ble det oppført ulike lagerhus, bedding, naust, snekker- og seilmakerverksted, funksjonærboliger og distrikts kontor, og det er her Kystverket Nordland i dag har sin administrasjon. Med en tilstedeværelse som strekker seg over en periode på mer enn 100 år er det klart at Kystverket har satt sitt preg på Kabelvåg. Gjennom denne perioden har Statens Havnevesen, og senere Kystverket, hatt en utvikling som har gått fra en statlig etat som var innrettet mot anleggsvirksomhet til i våre dager å være mer av forvaltningsmessig art. Kystverket i Kabelvåg har i løpet av disse årene også endret sitt behov for bygningsmasse. I dag er det Kystverket Rederi som er bruker av verkstedbygg og en del andre bygninger og utvendige arealer. Dette skal dekke Rederiets behov for framskutt lager og verksted. 04 Ferdigmelding nr. 685/2010

5 Bygningen som opprinnelig var oppført som bolig for distriktssjef og huset distriktsadministrasjonen er revet. Kystverket har rehabilitert og har fortsatt i bruk naust, lager og storhus. Området, slik det var i begynnelsen av det 19. århundre, bærer ikke lengre preg av tidligere virksomhet. I 1985 ble Kystverkets nye administrasjonsbygg i Kabelvåg tatt i bruk. Statsbygg overtok det forvaltningsmessige ansvaret for dette kontorbygget i 1996, men etter en omorganisering av Kystverket i 2002, ble det klart at bygget ikke hadde det nødvendige antall kontorer for å huse den nye organisasjonen som ble lagt til administrasjonen i Kabelvåg. Løsningen lå i at det ble etablert et midlertidig bygg for å ivareta kontorfunksjonene. Det ble samtidig innledet dialog mellom Kystverket og Statsbygg Nord for å finne en permanent kontorløsning for distriktsadministrasjonen. Og det er her vi står i dag: Med et renovert bygg fra 1985 der Statsbygg ved en gjennomgående rehabilitering har foretatt en nødvendig standardhevning for å oppfylle dagens krav og forventning til arbeidsmiljø og energiøkonomisering. I tillegg er den midlertidige kontorløsningen erstattet med permanente kontorlokaler, slik at hele komplekset nå framstår som en enhet som oppfyller brukernes forventninger til et moderne kontormiljø. Kystverket ser med glede og forventning fram til å ta i bruk de nye og framtidsrettede lokalitetene. Fridtjof Wangsvik regiondirektør Kystverket Nordland

6 Byggesakens gang Kystverket Kystdirektoratet sendte oppdragsbrev datert 11. januar 2006 til Statsbygg. Kystverket Nordland oppførte i 2001 et midlertidig tilbygg av brakkemoduler. De ønsket å erstatte det med et permanent bygg. Eksisterende kontorbygning ble bygget i 1985 og hadde behov for oppgradering / tilpassing for å ivareta kontormessige støttefunksjoner som er påkrevd for et funksjonelt kontorbygg for det antall personer som er tilsatt ved Kystverket Nordland i Kabelvåg. Det var et underskudd på 13 kontorer pluss kontorstøtterom. Dette ble løst med et tilbygg. Den opprinnelige kontorbygningen har ca. 500 m 2 netto / ca 720m 2 brutto areal og tilbygget er 555m 2 netto /952m 2 brutto. Den opprinnelige kontorbygningen ble oppgradert iht. brukerens behov. Den eksisterende mellombygningen og brakkeriggen er revet og erstattet av nytt mellombygg og nytt kontorbygg med kantine. Prosjektet omfatter omlegging av offentlig VA ledning og oppgradering av utomhusarealer. Prosjektet ble gjennomført som totalentreprise hvor totalentreprenøren hadde ansvaret for både prosjektering og utførelse. Statsbygg har utarbeidet byggeprogram som ble godkjent av bruker den 11. september Videre ble det laget konkurransegrunnlaget for rådgivergruppe for utarbeidelse av skisse- og forprosjekt. Konkurransen var avsluttet i oktober 2006 og Team Hartmann ble valgt. Team Hartmann besto av Hartmann AS (arkitekt), Myklebust AS (rådgivende ingeniør bygg), Multiconsult AS (rådgivende ingeniør VVS), Elplan AS (rådgivende ingeniør elektro), Teknoconsult AS (rådgivende ingeniør brann), Multiconsult AS (landskapsarkitekt). Forprosjektet var ferdig den 6. juli Det ble besluttet at prosjektet skulle fullføres som totalentreprise, avtalen med prosjekteringsgruppen var avsluttet og totalentreprenøren fikk fritt velge sine partnere i dette prosjektet. Skanska Norge AS fikk kontrakt i mai 2008 med følgende samarbeidspartnere: Prosjektservice Olav Hansen (arkitekt), Hinnstein AS (rådgivende ingeniør bygg), Kabelvåg Elektro AS (rådgivende ingeniør elektro), Entek AS (rådgivende ingeniør VVS) og ORAS Nordland AS (rådgivende ingeniør rør). 06 Ferdigmelding nr. 685/2010

7 Prosjektgjennomføringen ble delt i to trinn: rehabilitering av opprinnelig kontorbygning (ferdigstilt 14. november 2008) og riving av midlertidige brakker og mellombygg samt nybygg (ferdigstilt 16. desember 2009). Universell utforming Utearealet er uten stigninger 1. etasje gulv er cm over terrengnivå. Alle fellesarealer som kantine, kjøkken, AV-rom, møterom, garderober og toaletter er lokalisert til 1. etasje og er dimensjonert på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker. Opprinnelig bygning var tilpasset universell utforming i så stor grad som det var mulig. Prosjektet tok hensyn til lyd-og lysforhold, bygningsbeslag dørlukkeinnretninger med kontrollert lukking, ledelinje, fargekontrast, fribredde i dør og passasje, manøvreringsareal, inngangsparti, horisontal og vertikal forbindelse i og mellom rom i bygget, løfteplattform, parkeringsplasser, teleslynge, trinnfri atkomst, mm. Det er installert løfteplattform i mellombygget. Denne er utstyrt med betjeningsknapper med blindeskrift, dørautomatikk og myk start og stopp. I tillegg har den ene sjaktveggen glass mot vestibylen for bedre oversikt og trygghet. Det er montert inn speil i hver etasje for bedre inn- og utkjøring med rullestol. Gulvet er i skifer med ledelinje i en annen skiferkvalitet. Terreng og parkeringsareal rundt bygningen er plant og asfaltert, det er fire HC-parkeringsplasser. Foran inngangsdøren er det en rampe med fall 1:20. Hovedtrappen har trappeløp på mer enn 1,1 m og både hoved- og rømningstrapp har rekkverk med håndløper i to høyder. Plasskrav for rullestolbruk er oppgradert til TEK 2007, veilederen Bygg for alle utgitt av BE er lagt til grunn i prosjekteringen. Dører med bøkoverflate står i kontrast til vegger. Miljømål Prosjektets miljømål er energimål: Eksisterende bygg har som energimål å redusere energiforbruket til kwh/m 2 /år. Nybygget har energimål på 140kWh/m 2 /år. Drift av anlegget Statsbygg region nord har ansatt en driftstekniker som skal drifte anlegget sammen med to andre bygg i regionen. Driftsteknikeren har fått sitt eget kontor i bygningen, SD-anlegg kan styres derfra og/eller fjernstyres fra en annen PC. Brukermedvirkning Kystverket Nordland etablerte arbeidsgruppe og brukergruppe som var veldig aktive i hele prosjektet. I tidlig fase og skisseprosjekt ble det gjennomført brukermøter etter behov og brukerdeltakelse var upåklagelig: brukerne var veldig aktive og konstruktive. I bygge perioden fungerte samarbeidet mellom Kystverket Nordland, Skanska Norge AS og Statsbygg veldig bra og alt gikk smidig. Brukerne måtte flytte ut av eksisterende kontorbygg inn i midlertidige brakker mens rehabiliteringsarbeider pågikk og deretter flytte tilbake i de ombygde lokalene slik at de eksisterende brakkene og mellombygget kunne rives og nybygg i tilnytning til eksisterende kontorer kunne bygges. Brukerkoordinator Atle Rønning deltok aktivt på samtlige møter på byggeplass og sørget for at informasjon om status i prosjektet var formidlet videre i Kystverkets organisasjon.

8 Bygningsmessig beskrivelse Kystverkets kontorbygg i Kabelvåg i Lofoten består nå av en gammel og en ny del etter ombygging og tilbygg. Den gamle delen i to etasjer med saltak er delvis rehabilitert. Denne delen består for det meste av kontorer med tilhørende kopirom, toaletter, lager, arkiv. I tillegg er det et tilfluktsrom. Fyrrommet er plassert i denne delen av bygningen. Innvendig er noen kontorer og toalett/dusj/ garderober bygget om. Det er montert inn nytt ventilasjonsanlegg og belysning, samt styring av lys og ventilasjon med bevegelsessensorer. Det er foretatt etterisolering på loft og av yttervegger utvendig. Alle vinduer og ytterdører er skiftet ut og bygningen er kledd med royalimpregnert kledning. Takstein er også skiftet ut med ny og lufting av kaldloft er utbedret. Denne delen av bygningen står nå fram som en nesten totalrenovert fløy. Opprinnelig mellombygning er revet og erstattet ev en ny og innbydende inngang/vestibyle med åpent rom over to etasjer hvor de to ytterveggene i hovedsak består av glassfasader som slipper inn mye lys. Hovedinngangen er lagt til denne delen, ut mot kanalen, med personalinngang på motsatt side. Mellombygningen inneholder trapper og er et trafikknutepunkt. Ventilasjonsrommet er lagt som en tredje etasje på mellombygningen. Nybygget i to etasjer ligger i forlengelse av den opprinnelige bygningen og ned mot kaien. Tidligere stod det en kontor-brakkerigg her. Denne er nå demontert. Nybygget inneholder kontorer, lyse og trivelige møterom, toaletter, arkiv/kopirom. Det er lagt vekt på at det skulle være åpne og lyse lokaler, derfor er det montert glassvegger og dører med glass mellom korridorer og kontorer og møterom. I enden av bygningen mot sør er det bygget en kantine der tre av veggene er høye glassfasader vendt mot Lofot-naturen. Dette gir en kantine som gir en god avkobling i arbeidshverdagen. I tilknytning til kantinen er det et tilhørende flott anretningskjøkken. Oppholdsarealet utenfor kantinen består av en større terrasse i gulvplan og mindre rampe ned til terreng/kai. Nybygget har flate tak med tolags papptekking og innvendige nedløp. Adkomsten er fra Kong Olavs Vei (E10) like ved Lofotkatedralen gjennom et lite villastrøk. Parkeringsplasser for besøkende er lagt adskilt fra personalparkeringen ved kanalen på bygningens nordvestre side ved hovedinngangen. 08 Ferdigmelding nr. 685/2010

9 1 Hovedinngang 2 Opprinnelige bygning 3 Gassanlegg 4 Kantine 5 Ny 1. etasje 6 Ny 2. etasje

10 EI-C30 EI-C30 EI-C30 EI30 EI30 EI30 målestokk Tegninger: Hartmann TEAM/Prosjektservice 20 m 1 Kontor 2 Kartrom 3 Møterom 4 Kantine 5 Lager 6 Service 7 Fyrrom 8 Resepsjon 9 Arkiv 10 Kjøkken Plan 1. etasje Eksisterende Nybygg EI-S30 Plan 2. etasje EI30 EI-SC60 EI-S30 30dB 3 3 EI30 EI-S30 5 EI dB EI-S30 4 EI-SC60 EI EI dB EI-SC60 EI30 EI-S30 EI-S30 Lengdesnitt 10 Ferdigmelding nr. 685/2010

11 Kunstprosjektet Kystverkets nye og rehabiliterte bygg er maritimt, med bakgrunn i kystverkets forskjellige oppgaver innenfor navigasjon, losing, merker, miljøvern og kystkultur. Kunstverket understreker og kommenterer dette maritime uttrykket/preget ved å gi illusjonen av å være en bølge innendørs. Verket er plassert i kantinen og er omgitt av hav på alle kanter: verkets stedsspesifikke verdi økes ved at det, foruten å knytte seg til Kystverkets symbolske, historiske og institusjonelle funksjon, utvider måten brukerne av bygningen til daglig betrakter sine omgivelser. Symbolsk sett er verket en stilisering av en bølge i sitt visuelle uttrykk. Verket er ikke bare en representasjon av en bølge men en bevegelig (kinetisk) skulptur som simulerer en bølgebevegelse i 3D. Bevegelsen er også synkronisert med klimaet på utsiden av bygningen ved en vindmåler plassert på taket: hastighet på vind kan, om det er ønskelig, oversettes til samme type bølgestruktur som vinden skaper på utsiden av bygningen. Når det gjelder bevegelsen kan denne justeres/styres av bruker ved hjelp av en egen bryter. Den kan også skrus helt av om dette er ønskelig. Prosjektadministrasjon: Kunst i offentlige rom (KORO) Prosjektansvarlig: Bo Krister Wallström Kunstutvalget: Kunstnerisk konsulent Kjetil Røed Bruker Fridtjof Wangsvik Arkitekt Olav Hansen Byggherre Linda Svenning Kunstverk: Kinetisk skulptur Budsjett: kr Christian Bould

12 Byggeteknikk Geoteknikk Ved første byggetrinn i 1983 ble det utført grunnundersøkelser på tomten. Området er oppfylt med mudringsmasser i forbindelse med bygging av slippen. Massene i området består av leire, silt, sand og en del stor stein. Dybde til fjell varierer fra 0,5 til ca. 6,0 m. Løsmasser over fjell er minst i den nordøstre del av tomten. Her ligger fjellet nesten i dagen. Under utgraving av tomten ble det konstatert en del forurensede masser. Disse ble fjernet og kjørt til godkjent dumpingsplass. For øvrig ble masser som var uegnet som underlag for gulv på grunn utskiftet med egnede masser (grus, sand, stein). Grunn- og fundamenter På grunn av til dels dårlige masser i grunnen samt forholdsvis stor dybde til fjell i enkelte områder av tomten, er nybygget fundamentert delvis på stålkjernepeler til fjell (fra ca. 2 til 6 meters dybde) og delvis direkte på fjell (fra 0 til ca 2 meters dybde). Der hvor nybygget er fundamentert på peler er det støpt pelehoder/banketter som anlegg for ringmur/pilastre/søyler. I områder hvor fjellet ligger mellom 0 og ca. 2 m under terrengnivå, er sokler/ringmur ført direkte ned på fjellet og forankret med fjellbolter. Ved trapperom er det satt ned skråpeler for å oppta horisontalkrefter. Tilbakefylling til og på fundamenter er utført med egnede masser. Stålkjernepelene er satt i istøpte foringsrør og på den måten beskyttet mot korrosjon. Bæresystem Nybygget er oppført med bæresystem av stål. Stålsøyler er montert som opplegg for ståldragere. Ståldragere er montert på tvers av bygget og er utført som hatteprofiler for å unngå at dragerne stikker ned under dekkene og dermed vanskeliggjør framføring av kanaler, elkabler osv. I kantine fungerer stålsøyler også som avstiving av store glassfelt samtidig som de er opplegg for takkonstruksjonen. På dragere av stål er det montert hulldekkeelementer som etasjeskiller mellom 1. og 2. etasje samt tak. Dekkene er utført som stive skiver som fører horisontalkrefter inn til avstivende vegger av betong. Alle stålkonstruksjoner (søyler, dragere osv.) i hoved-/sekundærbæresystemet er brannbeskyttet slik at R30- kravet er overholdt. Dekker Gulv på grunn er utført som følger: på utskiftede, egnede masser er det lagt ut 200 mm isolasjon, plastfolie samt et 80 mm tykt lag armert betong. Dekke over 1. etasje samt tak: Det er benyttet hulldekkeelementer med tykkelse t = 265 mm som etasjeskiller mellom 1. og 2. etasje samt tak. Dekkene er utført som stive skiver som fører horisontalkrefter inn til avstivende vegger av betong. Gulvet i 2. etasje er påført ca. 30 mm avretningsmasse før gulvbelegg ble lagt. Teknisk rom er plassert på taket av nybygget. Det er utført med bærende vegger av tre satt på hulldekkeelementer. Taket er utført av profilerte stålplater opplagt på ytterveggene. Takutstikk rundt kantine er utført med profilerte stålplater opplagt på hulldekkeelementer samt limtredragere. 12 Ferdigmelding nr. 685/2010

13

14 Kinetisk skulptur i taket: Christian Bould VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegget Vanninntaket for begge bygninger er i fyrrommet i første etasje. I fyrrommet er det montert en 300 liter dobbeltmantlet bereder med elektrisk element for bruk på sommertid. Det er installert standard sanitærutstyr i den opprinnelige bygningen og i nybygget. Til takavrenning er det brukt UV system. Varmeanlegget Det er installert to kondenserende propangasskjeler à 60 kw med gassforsyning fra to gasstanker. Avgassrør er lagt opp til teknisk rom i 3. etasje og ut på nordvegg. I tillegg er det en elektrokjel med kapasitet 120 kw. Disse styres i sekvens med varmepumpe via SD-anlegget. Høytemperatur 80/60 grader C leveres til fordelingsstokk i teknisk rom i 3. etasje og shuntes ned til 45 grader C før det går ut på samlestokk. Varmepumpen er primærvarmekilde for lavtemperatur 45/ 40 grader C på varmestokken. I tillegg leveres det høytemperatur inn på radiatorkurs via en veksler for spisslast ved behov. I tillegg er det to kurser for ventilasjonsbatterier. Varmekilden i de enkelte rom er lavtemperatur radiatorer beregnet for 60/50 grader C ved DUT. 14 Ferdigmelding nr. 685/2010

15

16

17 Elektrotekniske anlegg Forsyningsspenning 230 V 50Hz. Bygget forsynes fra transformator til Lofotkraft. Denne transformatoren forsyner også andre bygninger. I den opprinnelige bygningen er eksisterende el-installasjoner i all hovedsak benyttet. Det er utført mindre utskiftinger pga. bygningsmessige endringer. Anlegget i begge bygningene er installert som skjult anlegg med ledninger i rør. Fra fordelinger er det lagt kabel fram til første punkt i det skjulte anlegget. Føringsveier er kabelstiger over himling i korridorer. Fordelinger Hovedtavlen er montert i 1. etasje i nybygget. Her er det montert energimålere fra e-verk, energimålere til VVS-fordelinger og energi målere for ny og gammel bygning. Energimålere er tilkoblet SD-anlegget for avlesning. I hovedfordeling er det også montert overspenningsvern, nettanalysator og jordfeilovervåking. Underfordelinger er montert i 1. og 2. etasje i ny og gammel bygning. Disse forsyner kurser til lys, stikkontakter, panelovner og varmekabler. Energimålere for 1. og 2. etasje er montert i underfordelingene. I nybygget er det også montert energimålere for lyskurser. Alle energimålerne kan avleses fra SD-anlegget. Elvarme I kontorer i den opprinnelige bygningen er gamle panelovner utskiftet. Nye panelovner har elektroniske termostater med nattsenking. Nattsenking styres via SD-anlegget. I dusjer i den opprinnelige bygningen og i toaletter i nybygget er det montert varmekabler i gulv. Det er montert varmekabler utvendig ved personalinngang og hovedinngang. Utvendige varmekabler styres av snøsensorer. Belysning Det er benyttet lysarmaturer med elektronisk forkobling. I nybygget er det benyttet innfelte downlight i korridorer, kontorer, møterom og AV-rom. I kontorer er det montert nedhengte lysrørarmaturer over skrivebord. I kantinen er det montert åtte nedhengte lysarmaturer, fire på hver side av kunstverket som er montert i taket. I tillegg er det montert fire lyskastere på veggen for ekstra lys ved behov. For styring av lys i nybygget er det benyttet bevegelsesdetektorer. Bevegelsesdetektorer i korridorer overstyres av SD-anlegget i kontortiden. I kantine, møterom og AV-rom er det montert lysarmaturer med dimming. Utvendig belysning styres av fotocelle. Nødlys Til ledelys og markeringslys er det benyttet lys med selvtest. Ledelysarmaturene er en del av allmenbelysningen med batteripakker. Brannvarsling Det er montert et adresserbart brannalarmanlegg. Ny brannsentral er plassert i vestibyle og overvåker både nybygget og opprinnelig bygning. Ved brannsentralen er det hengt opp orienteringsplan. Det er tilkoblet røykdetektorer, varmedetektor, og manuelle brannmeldere. Ved utløsning av brannalarmen blir brannvesenet varslet via oppringer. Tele / data Det er montert et cat.6 spredenett i kontorer og møterom i ny og gammel bygning. Dette benyttes til telefon, data og antenne anlegg.

18 SHA og Ytre miljø I prosjekteringsfasen ble det tatt hensyn til at miljøfarlige materialer ikke skulle benyttes i prosjektet. Prosjektet ble gjennom hele byggeprosessen styrt etter prinsippet om at sikkerhet går foran alle andre hensyn. Det ble gjennomført en risikoanalyse for prosjektet hvor alle risikomomenter ble kartlagt og det ble bestemt hvilke sikker-jobb-analyser (SJA)som skulle gjennomføres. Foran alle nye prosesser og aktiviteter ble det også i gjennomføringsfasen vurdert om det var behov for ytterligere SJA. Det ble gjennomført totalt 38 SJA. Miljø Det var forurensede masser i tomta. Disse ble behandlet etter retningslinjer fra byggherre, myndigheter og geoteknisk rådgiver. Sorteringsgraden på avfall fra prosjektet endte på 70%. Av miljøhensyn er varmeanlegget prosjektert med varmevekslere i ventilasjonssystemet og varmepumpe. Det er valgt å ha to alternative energikilder, elektrisk og gassdrevne fyrkjeler. Arbeidstilsynet og Skattemyndighetene besøkte byggeplassen vinteren Det ble ikke rapportert om avvik eller pålegg i denne forbindelse. 18 Ferdigmelding nr. 685/2010

19 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Kystverket Kystdirektoratet Bruker Kystverket Nordland kystdistriktssjef Fridtjof Wangsvik Byggherre Statsbygg prosjekteier Kristin Fevang Eiendomsforvalter: Statsbygg region nord Hans Pedersen Prosjektgruppe Statsbygg prosjektleder Linda Svenning johan M. Haakstad Maria Trenum Erik Lundberg Trond Mosleth og Dagfinn Nordahl Geir Alexander Kontaktgruppe: Kystverket Nordland Erland Heldahl Palmer J. Losvik Brukerkoordinator Atle Rønning Byggekoordinator I-KON AS Tor Børre Møkleby Frøydis Rørtveit Totalentreprenør Skanska Norge AS Arvid Schultz Svein Fagerjord Prosjekteringsgruppe Arkitekt: Prosjektservice Olav Hansen Rådgivende ingenører i: Byggeteknikk Hinnstein AS Elektroteknikk Kabelvåg Elektro AS VVS-teknikk Entek AS Varme og rør Oras Nordland AS sha-koordinator prosjektering og utførelse Skanska Norge AS Svein Fagerjord Hovedbedrift Skanska Norge AS Brukergruppe: Atle Rønning (leder) Kjersti Winther Bjarttun (sekretær) Palmer J. Losvik Per Helge Thom Eystein Hansen

20 Tlf.: MerkurTrykk AS/Foto: