Forskningsrådets virkemidler for bedriftsrelatert forskning innenfor bioteknologi og helse

Transkript

1 Forskningsrådets virkemidler for bedriftsrelatert forskning innenfor bioteknologi og helse Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi Biotekforum

2 Agenda NANO2021 BIOTEK2021 BIA GLOBVAK Nærings PhD Eurostars SFI SkatteFUNN

3 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fremragendesentre SFF FME SFI Fri forskning/ uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale satsinger Store programmer Tematiske programmer Grunnforskningsprogrammer Handlingsrettede programmer Innovasjonsprogrammer Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon ~2000? mill.kr.

4 Forskningsrådet virkemidler for næringsrettet innovasjon Fremragendesentre Uten tema Nasjonale satsinger Tematiske programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) VRI Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) FUGE HAVBRUK PETROMAKS NANOMAT NATUR-NÆRING RENERGI NORKLIMA VERDIKT CLIMIT SMARTRANS GASSMAKS VS 2010 MAROFF DEMO 2000 FORNY Basisbevilgninger til teknisk industrielle institutter SkatteFunn

5 Forskningsrådet virkemidler for næringsrettet innovasjon Bioteknologi/medtek Fremragendesentre Uten tema Nasjonale satsinger Tematiske programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) VRI Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) FUGE HAVBRUK PETROMAKS NANOMAT NATUR-NÆRING RENERGI NORKLIMA VERDIKT CLIMIT SMARTRANS GASSMAKS VS 2010 MAROFF DEMO 2000 FORNY Basisbevilgninger til teknisk industrielle institutter SkatteFunn

6 NANOMAT ( ) NANO2021- innretning og utlysninger i NANO2021 ( )

7 Forskningsrådet med fornyet satsing på nanoteknologi og avansert materialer NANO2021 Opprettet som et Stort program i Forskningsrådet november 2011 med basis i: Nasjonal FoU-strategi for nanoteknologi ( ) Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag- noen strategiske veivalg foreslått Strategiprosess «veien videre 2020»- nasjonalt stor enighet om faglige veivalg Evalueringen av NANOMAT

8 NANO2021 ( ) Store program skal: ha tydelige samfunnsmessige og faglige mål sikre langsiktighet og synlighet omfatte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon og bidra til synergier i hele verdikjeden Budsjett i 2013 er 112 mill. kroner 1120 mill. kroner over 10 års perioden Finansiert av NHD og KD (og KD-SOL)

9 Hovedmål for NANO2021 Basert på nanoteknologi og avanserte materialer skal det utvikles fremragende kunnskap og bærekraftige løsninger som møter samfunnets og næringslivets behov

10 Tematiske prioriteringer Tema 1 -for anvendelser innen energi Tema 2 -for redusert miljø- og klimapåvirkning Tema 3 -for bedre helse og ny medisinsk teknologi Tema 4 -for økt verdiskaping basert på naturressurser Tema 5 -kunnskap om ulike effekter av nanomaterialer på helse og økosystemer NANOTEKNOLOGI MIKROTEKNOLOGI FORSKNINGSOMR AVANSERTE ÅDER- UTLYSNINGER MATERIALER TEMA 1-5: Samfunnsutfordringer Forskningsområder

11 Virkemidler og søknadstyper Forskerprosjekter «top down og bottom up» innenfor prioriterte områder Kompetanseprosjekter for næringslivet innenfor prioriterte områder, hvor også nye arbeidsformer og konsortier prøves ut Innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor prioriterte områder bl. a. for å avlaste FoU-risiko for deltakende bedrifter Arrangement og nettverksstøtte

12 Strukturelle prioriteringer Samfunnsutfordringer Satsing i spiss og bredde Innovasjon og næringsutvikling Nye grep og arbeidsformer Ansvarlig teknologiutvikling Rekruttering

13 Programplanen om helse og medisinsk teknologi- tema 3 utvikle kunnskap og løsninger for bedre helse/ ny velferdsteknologi medisinsk utstyr, diagnostikk, pasientovervåking, behandling, sensorering, biomaterialer og vevsbygging vektlegge forskning for trygg anvendelse integrasjon av nanovt og avanserte materialer i bioteknologisk- og biomedisinsk forskning

14 Programplanen om kunnskap om ulike effekter av nano-materialer på helse og økosystemer- tema 5 effekter av nano-materialer i bred forstand potensiell giftighet av nano-materialer eksponeringsfarer og risiko kartlegge, spore og karakterisere nano-materialer i levende organismer nye analytiske metoder forbrukerperspektiver rundt nanoprodukter som underlag for fremtidige regelverk

15 Utlysning av innovasjonsprosjekter 75 mill. kroner totalt over prosjektperioden Det kan søkes inntil 10 mill. kroner per prosjekt Prosjektet kan søke om å dekke inntil 40% av prosjektkostnader Prosjektet skal ha med minst en partner utover søker Prosjektet skal belyse HMS/ELSA perspektiver- også med tanke på fremtidig implementering av resultatene Søker skal belyse hvordan prosjektet møter viktige samfunnsutfordringer Det åpnes for å inkludere kostnader knyttet til mobilitet mellom næringsliv og akademia Prosjekter med virkelig banebrytende/radikale innovasjoner kan gis prioritet Frivillig med skisser til fristen 28. november 2012 Søknadsfrist 13. februar 2013

16 Utlysning av forskerprosjekter 125 mill. kroner totalt over prosjektperioden Det skal søkes om mill. kroner per prosjekt Prosjektet oppfordres å etablere et bredt anlagt nasjonalt samarbeidsprosjekt Prosjektet oppfordres å benytte tilgjengelig nasjonal infrastruktur, der det er relevant Prosjektet oppfordres å dokumentere strategisk forankring i deltagende institusjoner- gjerne med egne økonomiske bidrag Prosjektet skal belyse HMS/ELSA perspektiver- gjerne med egne arbeidspakker, der dette er relevant Søker skal belyse hvordan prosjektet møter viktige samfunnsutfordringer og involvere brukere av forskning i prosjektet Det stilles særskilt store krav til prosjektledelse Obligatorisk med skisser til fristen 28. november 2012 Søknadsfrist 13. februar 2013

17 Utlysninger 2012/13 Arrangement og nettverksstøtte Fremme av tettere kopling mellom FoU- aktører i U&H sektoren, instituttsektoren, næringslivet og andre interessenter Hhv 100 og 200 K NOK Deltakelse i ERA.NET 15 mill. kroner allokert til deltakelse av norske forskere i ERA NET M.ERA og i EuroNanoMedII Forskerprosjekt, kompetanseprosjekt eller innovasjonsprosjekt

18 BIOTEK2021

19

20 BIOTEK2021: Implementering av Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi

21 FORNY BIOTEK 2021 sin plassering er mellom de frie arenaene FRIPRO og BIA/FORNY Tematiske programmer FRIPRO BIOTEK2021 BIA

22 Nytt stort program BIOTEK2021 Programplanen er basert på: Nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsgrunnlaget Biotek2012 Forskningsrådets internasjonale strategi Forskningsrådets innovasjonsstrategi Evalueringen av FUGE: Nasjonal arbeidsdeling og forskningseksellense på nisjeområder Økt fokus på internasjonalisering Mer samarbeid og kommunikasjon med næringslivet Mer strategisk fokus på samfunnsmessig robust forskning Styrke samspill med aktiviteter internt i Forskningsrådet

23 Hovedmål BIOTEK2021 skal frembringe bioteknologi som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling knyttet til å løse store samfunnsutfordringer på en ansvarlig måte.

24 Delmål: BIOTEK2021 skal: i. Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. ii. Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. iii. Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. iv. Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. v. Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. vi. Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov

25 BIOTEK2021: Faglige prioriteringer Marin bioteknologi videreutvikle kunnskapsfundamentet på et internasjonalt nivå. Nasjonal strategi for marin bioprospektering. Biotek i landbruket videreutvikle kunnskapsfundamentet på utvalgte områder Medisinsk bioteknologi videreutvikle kunnskapsfundamentet og og utnytte resultater. Kommersialisering er her normalt mer tidkrevende enn hva som gjelder innen de andre sektorene Industriell bioteknologi bygge opp et kunnskapsfundament på utvalgte områder. Viktig for å kunne nyttiggjøre resultater fra forskning og utvikling innen de tre de øvrige sektorene.

26 BIOTEK2021: Strategiske prioriteringer Adressere samfunnsutfordringer Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling Innovasjon og næringsutvikling Internasjonalt samarbeid Samfunnsmessig ansvarlig teknologiutvikling

27 Utlysninger i 2012 Gjennomførte: Store, næringsrelevante forskerprosjekter (200 mill kr) Innovasjonsprosjekt Marin bioprospektering (20 mill kr) Fellesutlysning med HAVBRUK (20 mill kr) Fellesutlysning med BIONÆR (20 mill kr) Optimaliseringsmidler Medisinske fagområder (50 mill kr) Marin bioprospektering (30 mill) Deltakelse i ERA-nett-utlysninger (40 mill kr) Utlyst totalt 380 mill kr (over 3-5 år)

28 Store, næringsrelevante forskerprosjekter Samfunnsutfordring der bioteknologi kan bidra til løsningen Generisk og sektorovergripende bioteknologi Tverrfaglige prosjekter som bidrar til nasjonalt samarbeid og oppgavedeling ELSA-komponent Nettverksfunksjon for å koble forskere, næringsliv og andre interessenter NBS Nytt 1/12

29 Fem prosjekter får støtte (40 M NOK hver) Project title Project leader Institution The aqua genome project Kjetill Jacobsen UiO Sterile salmon by targeting factors involved in germ cell survival Enzymatic modification and upgrading of marine polysaccharides Geir Lasse Taranger Gudmund Skjåk-Bræk IMR NTNU Main partners UMB, Nofima, SIFO, bedrifter Nofima, UiT, UiB, bedrifter SINTEF, UiB, UMB, bedrifter Enzyme development for Norwegian biomass Vincent Eijsink UMB UiB, UNI Res, UiT, SINTEF, bedrifter A national research and innovation platform for personalized cancer medicine Ola Myklebost OUS UiO, UiB, NTNU, UiT, Haukeland, St. Olavs, Kreftreg., OCC,.

30 Optimaliseringsmidler Medisinske fagområder 12 innvilgede prosjekter 62 mill kr. Produkter, prosesser og tjenester fra marin bioprospektering 4 innvilgede prosjekter 20 mill kr

31 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Utlysning med søknadsfrist 13. februar 2013

32 Hva er gode innovasjonsprosjekter Gode prosjekter har: - høy innovasjonsgrad, og forklarer dette i søknaden - høyt verdiskapingspotensial for bedriften, fortrinnsvis i Norge, og forklarer hvordan innovasjonen skal «realiseres». - Beskriver innhold og fremdriftsplan for forskningen, inkludert risikofaktorer. Forklarer hvorfor forskningen er nødvendig for å lykkes med innovasjonen. Får frem hva som er forsknings-fronten på området. - Tydelige beskrivelser av hva de ulike samarbeidspartnerne skal gjøre i prosjektet og hvilken verdi innovasjonen har for disse - God bedriftsplan for realisering - Gode partnere med relevant kompetanse

33 Hvorfor Biomed-prosjekter ofte taper konkurransen i forhold til andre næringsområder Blir rangert med gjennomgående gode karakterer på forskningsprosjekt og er ofte i den internasjonale forskningsfront Men, panelet stiller ofte spørsmål med hvordan søkeren skal ta innovasjonen ut i markedet Forretningsplan og «Go-to-market»-strategi? Er ofte uklar på om man har oversikt over forskningsfront og andre aktørers aktiviteter State-of-the-art beskrives ikke Det skilles ikke mellom gjennomføring av forskningsaktivitet og aktiviteter forbundet med realisering av innovasjonen/kommersialisering Beskriver ikke hvordan man skal gå frem for å løse identifiserte problemstillinger metode Kunsten å være generell men allikevel få frem detaljene Utdyp forsknings utfordringene

34 Praktiske tips i tiden fremover Les utlysningen nøye Følg råd gitt i evt. skissesvar Opprett esøknad Bruk riktig mal for prosjektbeskrivelse, partnerdata og CV (husk partnerskjema for egen bedrift!) Prosjektbeskrivelsen skal være maks 15 sider Ikke send inn vedlegg som ikke etterspørres Kontroller søknad underveis i arbeidet «Sjekk siden» og «sjekk hele» Unngå fingertrøbbel og kø i innsendelse send inn søknad tidlig, man kan sende flere ganger, siste versjon gjelder

35 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne

36 Målstruktur i BIA Hovedmål BIA skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter og samarbeidende FoU-miljøer Hovedeffekter av programmet Økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet Hevet ambisjons- og kompetansenivå i bedriftenes egen FoUvirksomhet Hevet kvalitet i nasjonale FoU-miljøer som benyttes til innovasjon i næringslivet Målgruppe Bedrifter og forskningsmiljøer i Norge som er motiverte til å gjennomføre krevende FoU-prosjekter for å realisere innovasjon innenfor BIAs ansvarsområde.

37 BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK 124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter Farmasi, medisin, bioteknologi 18 % Bygg, anlegg, eiendom 7 % Øvrige tjenester 2 % Vareproduksjon 24 % Kunnskaps-, teknologi og IKTnæringen 20 % Prosessindustri 29 %

38 Antall søknader totalt 2012 bevilget, venteliste, avslag avslag bevilgning venteliste BAE Biomed IKT Prosess Tjeneste vare

39 Millioner Trend 1: Flere søknader innen miljøteknologi og velferdsteknologi Søkt totalt Innstilt totalt Miljøteknologi: Metodikk og systemer for overvåking av miljøbelastning fra veitrafikk, Acoustic One AS Ny produksjonsteknologi for termoforming av bio-nedbrytbar, fiberbasert emballasje, Tronrud Engineering AS Velferdsteknologi: Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens, Noen AS Helsa Mi - Utvikling av ny teknologi for selvstendig liv i eget hjem, IMATIS AS

40 Planlagte utlysninger 2013 Innovasjonsprosjekter i næringslivet Inntil 360 MNOK over 4 år hvorav ca 55 MNOK i 2013 Skissefrist 17. des. 2012, kl Skisser er ikke obligatorisk, men anbefales sterkt Søknadsfrist 13. feb. 2013, kl Prosjektstart tidligst 1. juni 2013 Kompetanseprosjekter for næringslivet Antatt søknadsfrist Skissefrist , obligatorisk skisse Antatt ramme: inntil 100 MNOK over 4-5 år Utlysning vil bli lagt ut primo desember 2012

41 Føringer i BIA-utlysning av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (1) Prosjektstøtte vil utløse en ekstraordinær FoU-satsing fra bedriftspartnerne i prosjektet. Det forventes at FoU-utfordringene i prosjektet er slik at søker vil ha behov for samarbeid med eksternt FoU-miljø (UoH og/eller instituttsektoren). Samarbeidskonstellasjonen i prosjektet skal være slik at prosjektet kan få positive effekter også for andre bedrifter enn søker. Hver enkelt partner skal ha en velbegrunnet rolle i prosjektet.

42 Føringer i BIA-utlysning av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (2) Ved vurderingen vil det bli tatt hensyn til særtrekk ved prosjektet, blant annet: bedriftspartnernes størrelse markedsposisjon og FoU-erfaring videreutvikling av produkter/prosesser/tjenester/organisasjon innenfor etablert forretningsområde eller mot et nytt forretningsområde

43 Føringer i BIA-utlysning av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (3) og det vil bli tatt hensyn til: hvordan prosjektet kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, for eksempel innenfor: Helse, velferd og omsorg Bærekraftig samfunnsutvikling Bærekraftig næringsutvikling Et konkurransedyktig næringsliv i Norge Øvrig samfunnsøkonomisk nytte: Redegjør for om prosjektet relaterer til samfunnsutfordringene ovenfor, eller om det på andre måter kan bidra til videre samfunnsmessig nytte.

44 Krav i BIA-utlysning av Innovasjonsprosjekter Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Søknader som faller inn under andre programmer vil bli henvist til disse eller avvist. I prosjektet skal det, i tillegg til søkerbedrift, være minst en samarbeidspartner som er etablert med forsknings- eller næringsvirksomhet i Norge. Prosjektbeskrivelsen skal følge oppsatt mal. Malen er under revidering, lenke kommer i endelig utlysning. Søknader skal skrives på enten norsk eller engelsk. Prosjektperioden skal ha varighet på 3-4 år Prosjektoppstart skal være i perioden til Prosjektbeskrivelsen skal ikke overskride 15 sider.

45 Skisser til innovasjonsprosjekter Skissen er et godt utgangspunkt for dialog frem mot søknadsfristen. Prosjektskissen skal følge en mal med 8 spørsmål Prosjektskissen skal ikke overskride 3 sider. Spørsmålene og veiledningsteksten i malen kan fjernes for å frigi plass til skissesvar. Skisser mottas i perioden torsdag 15. november 2012 til og med mandag 17. Desember 2012 kl Skissene vurderes fortløpende, og med tilbakemelding snarest mulig. Sendes på epost: bia-skisse@forskningsradet.no

46 BIA - Spenstige prosjekter Ambisiøse prosjekter Stort verdiskapingspotensial Stor risikovilje Omfattende verdikjede- og nettverkssamarbeid Tett samarbeid mellom bedrifter og forsknings-/uoh-miljø Gjerne samarbeid mellom bedrifter Internasjonalt samarbeid (90%) av prosjektene Utløser privat kapital Utløser FoU-investeringer i næringslivet Nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser Norge neppe ville fått uten BIA Her kommer profilbilde Vi støtter fremtidens vinnere

47 Søknadsmasse og respons på utlysning skisser 43 ble henvist til andre programmer Alle skisser besvart i løpet av 14 dager 203 søknader ca 152 hadde sendt inn skisse 2 søknader overført til andre programmer 14 søknader er avvist 187 søknader underlagt full behandling Søkt beløp: 1,7 milliarder (35%) (totalaktivitet nesten 5 milliard) Avslo 119 søknader Bevilget 498 millioner kroner 59 prosjekter venteliste 9 prosjekter

48 Søknadsstrukturen ny i 2013 Innovasjonen Standardmal Søknadsskjemaet-eSøknad: Vitale data, FoU mål, FoU aktiviteter, budsjett, deltakere Prosjektbeskrivelse i fire deler DEL 1 Innovasjonen: Her beskrives innovasjonsidéen, hvilke muligheter denne gir for verdiskaping, hvor stort potensialet for verdiskaping antas å være, og hvorfor forskning er nødvendig. DEL 2 FoU-aktivitetene: Her gis en utdypende beskrivelse av FoUprosjektet som det søkes støtte til med henvisning til prosjektmål, prosjektdeltagere, budsjett og tidsrammer som er angitt i Søknadsskjemaet. DEL 3 Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultatene Her beskrives planer for hvordan FoU-resultatene skal implementeres og andre tiltak som er nødvendige for at verdiskapingspotensialet skal kunne realiseres. DEL 4 øvrige opplysninger: Her gis øvrige opplysninger som kan ha betydning ved Forskningsrådets søknadsbehandling. Vedlegg CV (for prosjektleder) Opplysninger om søkebedrift og deltagende bedrifter FoUaktivitetene

49 Mal Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt Del 1: Innovasjonen Del 2: FoUaktivitetene Del 3: Realisering og utnyttelse av resultatene Del 4: Øvrige opplysninger Overordnet idé Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial Forskningsbehovet Mål FoU-utfordring, metode Organisering og plan Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter Kostnader pr. utførende partner Finansiering pr. partner Øvrige samarbeidsrelasjoner Plan for realisering av innovasjonen Risikoelementer Øvrig samfunnsøk. nytteverdi Formidling og kommunikasjon Miljøkonsekvenser Etikk Kjønnsrelaterte forhold Utlysningsspesifikke opplysninger

50 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Søkere er bedrifter BIA støtter normalt 35 % av godkjente prosjektkostnader Innovasjonen: Beskriver innovasjonsidéen FoU-aktivitetene: Omhandler selve FoU-prosjektet det søkes om støtte til Søknadene blir vurdert ut i fra 10 hovedkriterier: 7 av kriteriene blir vurdert av et eksternt fagpanel 1. Innovasjonsgrad 2. Verdiskapingspotensial 3. Realisering av innovasjonen 4. Forskningsgrad 5. Prosjektkvalitet 6. Gjennomføringsevne 7. Forskningens innovasjonsrelevans Innovasjonen FoU-aktivitet 3 kriteriene blir vurdert av adm. 8. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi 9. Addisjonalitet 10.Dokumentkvalitet 11.Hovedkarakter regelbasert

51 Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet) Søknadene skal vurderes på «face value» Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt Gjennomlesning og vurdering skjer på stedet Karakterene settes i et konsensusmøte ledet av en fra Forskningsrådet Navn på paneldeltagere offentliggjøres samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

52 Søknader Forvurdering Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Vurdering: Formell krav Avviste søknader HOVEDVURDERING Fase 1 Ekspertvurdering «Panelets samlede vurdering» Fase 2 Administrativ vurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER Innstilling til avslag SLUTTVURDERING Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier Rangering og innstilling Innstilling til avslag Innstilling til bevilgning.

53 Utvikling av bevilgning for BIA-sektorer [mill kr]

54 Utvikling av bevilgning for BIA-sektorer [%-andel]

55 BIA Næringsektor farmasi, medisin, biotek % % % % % Merket beløp (rev. budsjett) Andel av rev. budsjett

56 BIA Bioteknologisk FoU i prosjektene % % % % % Merket beløp (rev. budsjett) Andel av rev. budsjett

57 BIA - Medtech % 18 % % % 12 % % 8 % % % 2 % Merket beløp (rev. budsjett) Andel av rev. budsjett

58 BIA 2012: Høy kvalitet på søknadene Andel med Hovedkarakter: 7, 6 eller 5 63 % av Innovasjonsprosjektene Hovedkarakter >=5 støtteverdige prosjekter Ca 1 milliard kroner i søknader med HK 5 eller bedre Beløp i kkr Søkt Innstilt

59 Søknader antall avslag, bevilgning og venteliste over/under terskelen nei ja avslag bevilgning venteliste

60 Antall søknader fordelt på type søkerbedrift - gründer eller etablert bedrift - avslag, bevilgning og venteliste avslag bevilgning venteliste Gründer <6 år 10 0 Etablert bedrift Gründerbedrift

61 Støtte fra BIA mobiliserer privat kapital Utsagn fra tre gründer-bedrifter: En BIA-bevilgning er særdeles viktig for at oppstartbedrifter skal få finansiering Hvorvidt forskningsrådet velger å støtte/ikke støtte prosjektet kan være helt avgjørende for investorene Generelt kan man si at investorene ser på en offentlig forskningsstøtte på 50 % (BIA+Skattefunn) som en vesentlig risikoavlastning, og dette er noe som utenlandske oppstarts-bedrifter misunner oss BIA-støtte reduserer risiko i prosjektet samtidig som det er ikke-utvannende kapital Det er definitivt belegg for å hevde at BIA-støtte er med på å utløse privat kapital

62 GLOBVAC Programme for Global Health and Vaccination Research Overall aim: To support research that can contribute to sustainable improvements in health and health equity for poor people in low- and middle-income countries

63 GLOBVAC Four thematic areas 1. Vaccine and vaccination research: Epidemiology, diagnostics, vaccine discovery/design, vaccine development, evaluation/testing of vaccines, delivery/implementation of vaccination strategies. 2. Health systems and health policy research: Human resources, health services, health information systems. 3. Innovation in technology and methods development: Research and innovation for developing technology and methods that can contribute to meet the needs for patients and health personnel in resource-constrained conditions in low-and middle-income countries where appropriate technologies are not available or non-existing. Includes high quality products for surveillance, prevention, diagnosis and treatment that are appropriate, accessible and affordable in resource-constrained conditions. 4. Implementation research: Research to promote uptake of research finding into public health programmes, expand knowledge on strategies for implementation and wider scaling-up of effective health interventions and health services. Research based upon and linked to implementation activities in low- and lower-middle income countries.

64 GLOBVAC Four thematic areas Programme period Annual budget NOK 70.5 million Overall aim: To support research that can contribute to sustainable improvements in health and health equity for poor people in low- and middle-income countries The emphasis is placed on the health-related UN MDGs, i.e. child and maternal health and communicable diseases New call for Innovation Projects in the Industrial Sector with deadline , kl Approximately NOK 60 million is available for this call

65 Doktorgrad i bedriften Næringsph.d. Bedriften får ny kompetanse og bedre kontakter innenfor akademia Kandidaten får doktorgrad og forskningsrelatert arbeidserfaring Universitetet får næringsrelevant kunnskap og bedriftskontakt En treårig forskerutdannelse med kandidater fra næringslivet Løpende søknadsfrist. Rask og enkel saksbehandling

66 Hva er Nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Hva er intensjonene bak ordningen? Øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter Bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet Styrke samspillet mellom næringsliv og akademia Hvor mye kan man få i støtte? Inntil 50% av stipendiatsats for 3 år (maks støtte for 2012 er ). Støtten kan ikke overstige 50 % av samlede prosjektkostnader SMBer få noe ekstra støtte til dyre laboratorieforsøk Det kan også søkes utenlandsstipend for prosjektet

67 Kjennetegn ved ordningen Bedriften er søker og mottaker av midler må ha personell og andre ressurser avsatt til egen FoU må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon må dokumentere relevans for virksomheten Kandidaten er ansatt i bedriften fordeler sin tid mellom bedrift og gradsgivende institusjon skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og bedrift Gradsgivende institusjon (universitet/høgskole) Gir opptak til doktorgradsstudium etter vanlige kriterier Inngår forpliktende samarbeidsavtale med bedriften

68 Bedrifter som vurderer Nærings-ph.d. må tenke på Bedriften må delfinansiere prosjektet må være villig til (og ha mulighet til) å investere i kompetanseheving. Arbeidet må være relevant for bedriftens virksomhet Må gå tidlig i dialog med universitetet, prosessen tar ofte lenger tid enn man tror Kandidaten må balansere. Skal oppholde seg i bedriften en del av tiden, men dedikere tiden til doktorgradsarbeidet

69 Eurostars

70 Eurostars Europeisk program for FoU-utførende SMBer Samarbeid mellom EUREKA og EU På næringslivets premisser Forskning og markedsrelevans like viktig Rask behandlingstid Enkel søknadsprosess Kontakt kun med Forskningsrådet i Oslo

71 Eurostars Søknadene behandles av et uavhengig internasjonalt ekspert panel Store premier til alle vinnere. Norske Bedrifter som når opp får 50% støtte Ingen begrensning med hensyn til bransjer, sektorer eller teknologiområder

72 Krav til prosjekt: 1. Må ha deltager fra minst en forskningsintensiv SMB 2. Må være et samarbeidsprosjekt med deltagere fra minst to av deltagerlandene i Eurostars 3. Minst 50% av FoU en må utføres av prosjektets forskningsintensive SMB( er) 4. Maksimum 75% av FoU-arbeidet kan utføres i ett deltagerland 5. Prosjektets varighet må være minst 1 år og maksimum 3 år 6. Prosjektresultatene må kommersialiseres i løpet av 2 år etter prosjektets avslutning 7. Her er det unntak for prosjekter innen bioteknologisektoren. Kliniske studier må starte innen 2 år.

73 Eurostars Kommende søknadsfrister: 2013: 4. april kl Planlagt februar 2014 Informasjonsmøte 12.februar kl Kontakt Inga E. Bruskeland for påmelding Eller se på nettsiden

74 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Divisjon for innovasjon Norges forskningsråd

75 Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige foretak Høy vitenskapelig kvalitet Stort verdiskapings- og innovasjonspotensial Universitet Forskningsinstitutt Brohode for internasjonalt forskningssamarbeid Rekruttering av forskere Bedrift Bedrift Bedrift Offentlig partner

76 SFI har to overordnede kriterier 1. Potensial for innovasjon og verdiskaping SFI-satsingen er primært rettet mot sterke næringsmiljøer hvor det i Norge allerede finnes ledende forskningsmiljøer 2. Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå. Internasjonalisering, teknologioverføring og forskerutdanning inngår også i bedømmelsen av søknader. Disse kriteriene danner grunnlaget for utvelgelse av sentrene (egne vurderingskriterier).

77 Hva forventes av et SFI? Skape aktivt samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer og bidra til kunnskapsoverføring Stimulere bedrifter til innovasjon gjennom økt satsing på langsiktig forskning Gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk Stimulere forskerutdanning på områder som er viktige for næringslivet og til rekruttering nasjonalt og internasjonalt

78 SFI Suksesskriterier Kriterier er beskrevet for de fem områdene nedenfor Forskning Innovasjon Internasjonalisering Forskerutdanning og rekruttering Partnere og finansiering Fra kontraktsseremonien for de første tre SFIene i Oslo (2007) Fra venstre: Arvid Hallén, Næringsminister Dag Terje Andersen, De tre SFI-lederne, Forskningsminister Øystein Djupedal

79 Organisering av et SFI Konsortium som består av: Vertsinstitusjon Forskningspartnere Bedrifter og evt. offentlige partnere Vertsinstitusjon kan være universitet, høgskole, forskningsinstitutt, FoU-aktiv bedrift eller forskningsaktivt offentlige tjenesteytende foretak En høyere utdanningsinstitusjon med doktorgradsprogram må inngå i konsortiet Senteret må ha en leder og et styre hvor brukerpartnerne har flertall Alle partnerne må delta aktivt i ledelse, prosjekter og finansiering

80 SFI representerer en betydelig investering i langsiktig næringsrettet forskning 21 SFI er i gang i 2012 (14 startet i 2007 og 7 i 2011) 210 mill. kroner bevilges fra Forskningsrådet i mill. kroner pr. år pr. senter Totalt årlig budsjett (2012) er mill. kroner Minst 50 % av finansieringen må komme fra vertsinstitusjon og partnere Minst 25 % av finansieringen må komme fra bedriftspartnerne (cash og/eller in-kind) Hvert senter finansieres for inntil 8 år (5+3 år) Forskningsrådet Vertsinstitusjonen Bedriftspartnere

81 Søknadsprosess SFI (2009/2010) Første trinn var en obligatorisk skisserunde Andre trinn var full søknad Søknadsvurdering: Vitenskapelig kvalitet evaluert av tre internasjonale fageksperter og en Internasjonal vitenskapelig komite Potensial for innovasjon og verdiskaping evaluert av nasjonale industrielle panel Et styreutvalg gjorde en samlet vurdering av søknadene og ga samlet tilråding Forskningsrådets hovedstyre besluttet hvilke søkere som ble invitert til å etablere sentre Evt. ny utlysningsrunde er ikke avklart tidligst kan bli utlysning seint på høsten 2013 med oppstart av sentre i løpet av 2015

82 Midtveisevaluering av de første 14 SFIene i 2010 Midtveisevaluering en forutsetning ved oppstart (bevilgning gis for år) Evaluering gjennomført før utgangen av det fjerde arbeidsåret (høsten 2010) Evalueringen dannet grunnlaget for Hovedstyrets beslutning om senteret skulle få finansiering for de siste tre år Suksesskriteriene for SFI sammen med egenvurderinger fra alle deltakere i sentrene, årsrapporter etc. dannet grunnlaget for vurderingene Et panel med to internasjonale vitenskapelige eksperter og to generalister hadde et en dagsmøte med senteret og gav sine anbefalinger

83 SFI midtveisevaluering Evalueringpanelenes generelle vurdering av SFIene: The achievements of the Centres were generally impressive They engage highly competent scientists as well as clever and enthusiastic students The Centres are well supported by the host universities, institutes and industry The research has benefitted the user partners by providing innovative ideas for enhancement of processes and development of improved or new products Lederen for evalueringspanelene professor Per Stenius og senterleder for SFI ingap Unni Olsbye

84 Hovedtrekk fra egenvurderingene fra bedriftene/brukerne vurderinger fra partnere (bedrifter og offentlige brukere) Utbyttet av å være med i et SFI er generelt positivt. Forskjell på hvilke aspekter som vurderes å være viktigst for de ulike partnerne. Kompetansen for sentrenes medarbeidere oppfattes gjennomgående som meget høy. Tre spørsmål som har høy score fra bedriftene kan trekkes fram; deltakelse i et SFI gir bedriftene 1. Styrket kunnskapsbase 2. Bedre tilgang til personell med høy kompetanse 3. Bedre nettverk til andre partnere

85 Noen relevante sentre som eksempel

86 MILab - Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare Mål: Legge grunnlaget for kosteffektive helsetjenester og for næringsvirksomhet gjennom å arbeide innenfor medisinsk billedbehandling. Brukervennlig ultralydutstyr med høyere billedkvalitet står sentralt. Vertsinstitusjon: NTNU Forskningspartner: SINTEF Bedriftspartnere: GE Vingmed Ultrasound, Microsoft, MediStim, Odetect, NordicNeurolab, CorTechs Labs Inc., Arctic Silicon Devices, Sonowand Offentlige partnere: St.Olavs Hospital HF, Helse Midt-Norge Nettsted:

87 (sfi)² - Statistics for Innovation Mål: Gjøre moderne statistikk til et redskap for utvikling av konkurransedyktige tjenester og produkter innenfor ulike næringer; finans, marin, petroleum og helse. Vertsinstitusjon: Norsk Regnesentral Forskningspartnere: UiO, NTNU, Havforskningsinstituttet Bedriftspartnere: DnB NOR, Gjensidige Forsikring, Sencel Bio-informatics, Spermatech, Biomolex AS, Statoil, Norsk Hydro, Smerud Medical Research Int., PubGene Offentlig partner: Oslo Universitetssykehus Nettsted:

88 MABCENT Centre for Marine bioactives and drug discovery Mål: Legge grunnlaget for utvikling av bioaktive produkter med høy verdi gjennom å screene organismer fra det marine arktiske miljø Vertsinstitusjon: Universitetet i Tromsø Bedriftspartnere: Lytix Biopharma, Biotec Pharmacon, Pronova Biocare, Arctic Biolabs Company Nettsted:

89 CAST- Cancer Stem Cell Innovation Center Mål: Utvikle nye diagnostiske og terapeutiske metoder for kreftbehandling ved å fokusere på stamceller for kreft Vertsinstitusjon: Oslo Universitetssykehus Forskningspartner: Universitetet i Oslo Bedriftspartnere: Affitech, PCI-Biotech, Odin Nettsted:

90 TTL - Tromsø Telemedicine Laboratory Mål: Etablere et tverrfaglig forskningsmiljø innenfor telemedisin og e-helse som legger grunnlaget for nye systemer og produkter for behandling av kroniske, aldrings- og livsstilsykdommer Vertsinstitusjon: Universitetssykehuset i Nord-Norge Forskningspartnere: Universitetet i Tromsø, Norut IT Bedriftspartnere:Telenor, IBM, DIPS, Well Diagnostics, Norsk Helsenett Nettsted:

91 CCI Center for cardiological innovation Mål: Bidra til økt verdiskaping ved å utvikle nye diagnostiske metoder for å påvise hjertesvikt og andre kardiologiske sykdommer. Neste generasjon ultralydbaserte metodologi skal utvikles. Vertsinstitusjon: Oslo Universitetssykehus Forskningspartnere: Univ. i Oslo, Simula Research Lab. Bedriftspartnere: GE Vingmed Ultrasound, Kalkulo, CardioSolv LLC Nettside:

92

93 Forskerprosjekter Skal bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet Universitet, høyskoler og institutter skal være søkere 100 % finansiering

94 Kompetanseprosjekter for næringslivet Skal bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge 80 % finansiering minimum 20 % kontantbidrag fra næringspartnere Universitet, høyskoler og institutter skal være søker

95 Innovasjonsprosjekter for næringslivet Skal utløse samarbeid mellom norsk næringsliv og norske forskermiljøer som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping Skal utløse FoU-aktivitet i norsk næringsliv Inntil 50 % i finansiering av FoU-prosjektet (vanligvis 35% + SkatteFUNN) Bedriftene søker og blir kontraktspartner med Forskningsrådet. Prosjektene skal springe ut av bedriftens egne strategier og behov for ny kunnskap og produkter Normalt har et innovasjonsprosjekt en varighet på tre til fire år

96 Skattefunn Gjennom Skattefunn kan bedrifter oppnå fradrag i skatt på kostnader til FoUarbeid i godkjent prosjekt. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon kan også søke. (og mottar kontanttilskudd i stedet for skattefradrag.) Store bedrifter får 18 % fradrag på skatten. Små og mellomstore bedrifter (SMB) får 20 % fradrag. I vurderingen vektlegges prosjektets nyhetsgrad, forskningsinnhold og prosjektplan Nettbasert søknad og rapportering Søk før 1. september! Da er du garantert saksbehandling samme år.

97 Kommende søknadsfrister 17. desember 2012 Skissefrist BIA 13. februar 2013 BIA IPN > 360 MNOK 13. februar 2013 NANO2021 > 75 mill. kroner 13. februar 2013 GLOBVAC > 60 mill. kroner 10. april 2013 Skisse kompetanseprosjekter 29. mai 2013 BIA KPN > 60 MNOK Oktober 2013 BIA Innovasjonsprosjekter for oppstart i 2014 Flere utlysninger kan komme høsten 2013 for prosjektstart i 2014