Har vi gode verktøy for å identifisere de beste prosjektene? Anne Kjersti Fahlvik, div dir Innovasjon UHR/FFA-konferanse 23.

Transkript

1 Har vi gode verktøy for å identifisere de beste prosjektene? Anne Kjersti Fahlvik, div dir Innovasjon UHR/FFA-konferanse 23. oktober 2012

2 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til å utnytte kunnskap

3 Det norske FoUI-systemet Styrker Høyt utdanningsnivå og høy forskertetthet Åpne, gode og attraktive forskningssystemer Entreprenørskap og venture kapital Samspill og tillitt Naturressurser Internasjonal orientering Svakheter: FoUI-intensitet i næringslivet Bransjer, skala og fornyelse i næringslivet Immaterielle aspekter Evne til å ta ny kunnskap i bruk Innovasjon, inkl internasjonalt Tjenesteinnovasjon

4 Forskningsrådets innovasjonsstrategi - samfunnsnytte og verdiskaping Adressere utfordringene Se etter muligheter Videreutvikle styrkene Forbedre svake områder SPISS Strategisk og prioritert BREDDE Stimulere bredt NYTTE Ta resultatene i bruk

5 Et endringsorientert Forskningsråd Innovasjonsstrategien: «Forskningsrådet må ha stor endringsvilje, forstå brukernes behov og være mest mulig i forkant av utviklingen» Technopolis: «Forskningsrådet bør være i forkant av samfunnets og politikernes behov og forventninger; fornye og skape endring»

6 Forskningsrådets innovasjonsarena - attraktiv og relevant for UH og instituttene

7 Forskningsrådets bevilgninger Technopolis sept 2012

8 Milliarder Forskningsrådets bevilgninger ulike virkemidler 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Innvilget beløp Prosentandel av søkt beløp

9 Profil i Forskningsrådets virkemidler Brukerstyrt innovasjon User-directed innovation Grunnforskningsprogrammer Basic research programmes Handlingsrettede Policy-oriented programmer programmes Store programmer Large-scale Programmes Fri prosjektstøtte Infrastruktur Independent projects Infrastructural and Sentre Utstyr Centre schemes Equipment, databases... Internasjonalisering International Grunnforskning Basic research Anvendt Applied research forskning Utvikling Developement Annet Misc

10 Nærings-ph.d. styrker samspillet mellom næringsliv og akademia Gir støtte til bedrifter der en ansatt ønsker å ta doktorgrad Forskningsrådet dekker inntil 50% av stipendiatsats Bidrar til å øke kunnskapsfokus i bedrifter og til samspill mellom akademia i næringslivet

11 Nærings-ph.d: Gradsgivende institusjoner og antall prosjekter NTNU Utenlandsk institusjon Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø UMB 17 Universitetet i Stavanger 17 6 Norges veterinærhøgskole NHH BI Universitetet i Agder Arkitektur- og designhøgskolen 2 1 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Molde Høgskolen i Telemark

12 NORSI forskerskole for innovasjon - NTNU, BI, Forskningsrådet og næringsliv Foto: Kai T. Dragland, NTNU

13 Innovasjonsledelse og forretningsmodeller - et kursopplegg for bedrifter og forskningsinstitusjoner Forretningsmodeller i innovasjonsprosjekter Bidra til flere suksessfulle innovasjonsprosjekter Kompetansebygging og -spredning i bedrifter og forskningsinstitusjoner Læringsarena og nettverk for deltakerne Kurset er et samarbeid mellom Forskningsrådet, BI, Berkeley og Stanford

14 Næringsrettet søknadstyper: KPN - Kompetanseprosjekter for næringslivet KPN skal bidra til forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet Forskningsinstitusjoner er søkere og kontraktspartnere. Forskningsrådet kan dekke 80% og bedriftene har kontantbidrag på minst 20% av prosjektbudsjettet

15 Næringsrettet søknadstyper: IPN - Innovasjonsprosjekter i næringslivet IPN skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping Bedrifter er søkere og kontraktspartnere. Forskningsrådet kan dekke opp til 50% og bedrift og partnere dekker minst 50% finansiere opp til 50 % av prosjektkostnadene

16 Seleksjonskriterier for IPN innovasjonsgrad verdiskapingspotensial for bedriftspartnere realisering av innovasjonen forskningsgrad prosjektkvalitet for FoU-prosjektet gjennomføringsevne forskningens innovasjonsrelevans øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi addisjonalitet dokumentkvalitet FoU-risiko internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans i forhold til utlysning

17 Eksempel på IPN-søknadsbehandling - BIA våren 2012

18 IPN/BIA våren fakta 300 skisser 190 søknader behandlet Volum ca 1,7 mrd kr (35% støttegrad), totalt ca 5 mrd kr 130 eksterne eksperter 3-4 eksperter per søknad Tung næringslivserfaring 63% av søknadene har hovedkarakter 5

19 IPN/BIA våren bransjer IKT 33 % Biomed 23 % Vareproduksjon 20 % Bygg og anlegg 6 % Øvrige tjenester 7 % Prosessindustri 11 %

20 Prioritering mellom kvalitetssøknader (1) Basert på føringer og prioriteringer i utlysningen Utløse «ekstraordinær» FoU-innsats Samarbeid med norske FoU-miljøer Nytteverdi for flere bedrifter Positive miljøeffekter Internasjonalt samarbeid med klar merverdi En differensiert vurdering nødvendig Ta hensyn til variasjonsbredden i søknadsporteføljen ved vurdering av addisjonalitet og øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi både mhp søker og innovasjonskontekst

21 Prioritering mellom kvalitetssøknader (2) Balanse av bedrifts- og samfunnsøkonomisk nytteverdi Bedriftsøkonomisk: Innovasjonsgrad, verdiskapingspotensial, plan for realisering av innovasjonen Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi kan være større enn den bedriftsøkonomiske Spredningseffekt fra FoU-prosjektet kan gi viktig samfunnsøkonomiske effekt Samarbeid flere bedrifter /plan for spredning Samarbeid med norske FoU-miljø

22 Prioritering mellom kvalitetssøknader (3) Differensiering Større krav til om samfunnsøkonomisk nytteverdi for store og FoU-erfarne bedrifter Kompetansebygging: Samarbeid med norske FoUmiljøer, dr grad utdannelse Spredningseffekter: Samarbeid andre bedrifter, plan for spredning Positive miljøeffekter Lavere krav for SMB er, men avhengig av FoU-erfaring og innovasjonskontekst

23 IPN/BIA våren differensiering avslag bevilgning venteliste Nytt næringsliv nytt forretnngsområde - etablert nl etablert forretningsområde

24 IPN/BIA våren 2012 søkernes evaluering 260 respondenter 87 % hadde sendt inn skisse > 80% sparte tid og ressurser på skissefasen Viktigste endringer i søknad etter skissesvar: o konkretisering av innovasjonsgrad (55%), o konkretisering av verdiskapingspotensial (59%), o konkretisering av forskningsinnhold (42%) 50% av søknadene utformet av bedrift og FoUmiljø i samarbeid, 40% av søknadene utformet av bedriften

25 IPN/BIA våren ekspertenes evaluering 86 respondenter (av 131 eksperter) 65% av respondentene er fra næringslivet 22% av respondentene er kvinner Ingen tydelig sammenheng mellom erfaring, lesetid eller antall søknader 98,8% vil delta igjen!

26 Hvorfor deltar bedrifter i innovasjonsprosjekter - Møreforskning? Kompetanseheving Forventet avkastning: Innovasjon Privatøkonomisk avkastning Markedseffekter Kunnskapsoverføring Kilde: Møreforsking

27 Hvorfor deltar bedrifter i innovasjonsprosjekter? - Technopolis Teknologisk utfordring Kompetanseheving og medarbeiderutvikling Samspill med norske FoU-miljø Og for EU-prosjekter (FP, Eurostars mm): rausere finansiering, EU som marked, internasjonale FoU-partnere Kilde: Møreforsking

28 Ett fåtall av innovasjonsprosjektene står for det samlede økonomiske resultatet 10% av prosjektene står for 82% av samlet NNV Kilde: Møreforsking

29 Suksesskriterier Prosjektbedriftens størrelse Tette koblinger til FoU-aktørene Prosjektleder som bruker av resultatene Markedsnærhet og markedsinvolvering

30 FoU-utgifter i næringslivet i Løpende priser , , , , , , , ,00 Industri Tjenesteyting Andrenæringer(inkl.bergverksdrif togutvinning) 2 000, ,00 0, I 2008 ble det innført en ny næringsstandard for å harmonisere med Europa. Den bidro til at noen bedrifter fikk ny næringskode, men påvirket i liten grad det store bilde. Kilde SSB

31 Næringslivets FoU: kun 7 % offentlig finansiert, inkl SkatteFUNN

32 Brobygging mellom UH, instituttene og næringsliv er sentralt for Forskningsrådet Nasjonalt Programmer, åpne arenaer, senterordninger, infrastruktur Regionalt RFF, VRI klyngesatsinger, regionale representanter Internasjonalt EU, Asia, Amerikas, uteapparat, bilateralt, multilateralt Rettighetsbasertr SkatteFUNN, Nærings-Ph.d.

33 Forskningsinvesteringer krever langsiktighet og dristighet Innovasjonsstrategien: «Forskningsrådet må videreutvikle evnen til å velge ut de riktige prosjektene og følge opp disse» Technopolis: «There is no provision for high-risk research RCN should therefore establish mechanisms that promote disruptive change in basic research as well as in more applied areas»