Norsk. reiselivsmuseum. verksemder og stiftingar i Norge til å ta del i fullføring av museet. Museet

Transkript

1 i invitasjon Norsk reiselivsmuseum inviterer reiselivsnæringa, verksemder og stiftingar i Norge til å ta del i fullføring av museet. Museet skal stå ferdig og opnast i Museumsbygget er offentleg fullfinansiert. DeltakiNg 3cm kutt 1 } omfattar økonomisk hjelp og støtte til innsamling, forsking og formidling.

2 Norsk reiselivsmuseum har som mål å auke Besøksadresse: Holmen Balestrand Postadresse: Postboks Balestrand kunnskapen om reiselivsnæringa si historie og samstundes bidra til vidare utvikling av Telefon kontor: Mobil: E-post: Web adr næringa. 3 }

3 Måla for museet: Museet skal vere reiselivet sitt eige nasjonale dokumentasjonssenter, med oppgåve å samle inn, verne, forske og formidle norsk reiselivshistorie. Museet skal arbeide med kulturhistoriske emne som er knytt til reiselivsnæringa i landet. Museet skal vise trendar og endringsprosessar som har funne stad, innovasjonar som har bidrege til utvikling og nyskaping i næringa og økonomiske og sosiale vilkår for dei reisande og dei tenesteytande. Museet skal dokumentere alle aktivitetar som har samanheng med reiselivsnæringa, både generelt og spesielt. Dette omfattar alt frå marknadsføring av turistmåla til opphaldet på turiststadene og det som skjer før og etter sjølve reisa. Museet skal utviklast i eit historisk og autentisk reiselivsmiljø. Målgrupper Bransjen aktørane i reiselivsnæringa Ved å vere eit bransjemuseum, som har nær tilknyting til reiselivsorganisasjonane og fleire departementet. Ved å gjere forskingsresultat og ny kunnskap om reiselivsnæringa tilgjengeleg. Ved å nytte ny teknologi som kan gi brei kunnskap direkte til dei ulike aktørane i næringa. Forsking forskarar og studentar Ved å byggje ut nettverk mellom museum, bibliotek, arkiv og næringsaktørar. Ved å bidra til utvikling, forsking og nyskaping i samarbeid med utdanningsinstitusjonar i inn- og utland. Ved å vere leverandør av historisk kunnskap til vidare produktutvikling. Skular elevar, skuleklassar Ved å gi barn og unge høve til aktiv læring, deltaking og medverknad Ved å involvere barn og unge i aktiv etterbruk av museumsopplevingane på sosiale media Reisande som kjem til regionen frå inn- og utland Ved å vere ein nasjonal aktør som formidlar kunnskap og gjev opplevingar, og på den måten bidreg til å fremje interesse for reiselivsnæringa og dei reisande. Ved å skape nye interaktive læringsarenaer og virtuelle møteplassar, slik at museet kan nyttast av alle, uansett kvar dei er. Postkort. Eigar: Jan Peter Talsethagen 5 }

4 Et land mindre forferdelig enn jeg hadde forestilt meg Claude Monet Skulle me leva av turistar, så må me eta dei! Aasmund Olavsson Vinje Eit folk av grindopnarar Knut Hamsun Sjølvsagt vil vi ut å reise! Oftare og oftare gjerne lengre og lengre. Kvifor er det slik? Kva reiser vi til, og kva reiser vi frå? 7 } Religionspsykolog Owe Wikström

5 sitt NYBYgg i BalestraND Norsk reiselivsmuseum 9 } Muset vil være det første turistar møter når dei kjem med båt, buss og bil til bygda.

6 Norsk Reiselivsmuseum sett frå kaia i Balestrand. Norsk Reiselivsmuseum sett frå gata ned mot 11 } kaia i Balestrand.

7 Askim/Lantto Arkitekter AS St. Olavsgt Oslo ( Plan 1. etasje # & & ) $ # % '! " # # " 1. Foajé 2. turistkontor 3. tekniske rom 4. garderobe og toalett 5. Mottaksrom 6. lager 7. Produksjon/foto 8. Magasin 9. rekvisitalager 13 }

8 Askim/Lantto Arkitekter AS St. Olavsgt Oslo Plan 2. $ etasje " # % & &! 1. kafé / butikk 2. kontor 3. Bibliotek 4. utstillingar 5. auditoriet / kino 6. Fjellvegger i granittisk gneis 15 }

9 Askim/Lantto Arkitekter AS St. Olavsgt Oslo Utgang kafé Utgang 2 etg Hovedinngang takplan Varelevering 17 }

10 Finansiering av Norsk reiselivsmuseum Norsk Reiselivsmuseum sitt nybygg er fullfinansiert av Kulturdepartementet, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Balestrand kommune. Bygget har ei kostnadsramme på 82,2 mill. Dagleg drift er offentleg finansiert med stillingar og driftsmidlar. Når museet er ferdigstilt og opna for publikum, vil billettinntektene, etter dei prognosane som er utarbeidd, gi eit godt bidrag til museet sin økonomi. } Postkort. Eigar: Jan Peter Talsethagen 19 Museet treng kapital til oppbygging av utstillingane og fond som kan gi kontinuerleg avkastning som kan nyttast til historisk reiselivsforsking. Forskinga vil danne grunnlaget for den formidlinga som museet skal drive i framtida. Alle offentlege instansar som har løyvt midlar til museet forventar at reiselivsnæringa sjølv vil bidra til at museet får gode og innhaldsrike utstillingar.

11 Norsk reiselivsmuseum FÅr BYggjestart i januar BYgget vert FerDigstilt vinteren utstillingane i Museet vil opne For PuBlikuM i august Aluminiums fasade Reiselivnæring og aluminiumsproduksjon har vore to viktige næringar i området i mest 100 år. Dette er bakgrunnen for at fasaden vert kledd med perforert aluminium. BilDet PÅ FasaDeveggeN viser eit tverrsnitt av Dei Wiresaga FjellveggeNe slik Dei Blir inne i Museet sine utstillingar BiletFlata ser til ForveksliNg ut som eit grafisk BlaD MeD Motiv FrÅ DeN Norske FjellHeiMeN. 21 }

12 BYGGET SKAL WIRESAGAST INN I EIN FJELLHAM- MAR I SENTRUM AV BALESTRAND. DEI FLESTE VEGGENE I MUSEET VERT DIFOR I GLATTSLIPT GRANITTISK GNEIS. 23 }

13 Norsk reiselivsmuseum Norsk Reiselivsmuseum vart etablert som ei sjølvstendig stifting i 1986, men hadde eit anna namn: Vestnorsk Reiselivsmuseum ( ). I 1993 fekk museet tilsett konservator / museumsstyrar, i 2001 skifta stiftinga namn til Norsk Reiselivsmuseum og i 2002 vart ny museumsstyrar tilsett. I 2007 vart Norsk Reiselivsmuseum konsolidert med De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum, for så i 2009 å bli konsolidert som ein del av Musea i Sogn og Fjordane, der alle dei store musea i fylket nå er med. Norsk Reiselivsmuseum fekk tre antikvariske bygg på kaia i Balestrand til å starte opp i. Det gamle dampskipsekspedisjonsbygget vart kjøpt inn i 1986, og to andre bygg vart i 1992 stilt til disposisjon for museet, mot vedlikehald. Planen har heile tida vore å reise eit moderne museumsbygg på kaia, og den er no i ferd med å bli realisert. Bygget er fullfinansiert av kommune, fylke og stat. Statsbygg er byggherre, Askim/Lantto Arkitekter AS har teikna bygget og Nordplan AS har hatt ansvar for prosjekteringa. reiselivsfakta Dei siste statistikkane syner at reiselivsnæringane i 2009 hadde 6,5 % av den totale sysselsettinga i landet og stod for 3,3% av bruttonasjonalproduktet. ifølgje statistisk sentralbyrå er reiselivsnæringa sitt bidrag til bruttonasjonalproduktet det største etter olje- og industriverksemda her i landet. Det er over dobbelt så stort som bidraget frå primærnæringane. 25 }

14 reiselivsnæringa sitt eige museum trass i at reiselivet er så stor ei næring, har ho ikkje eit ferdig utbygd museum. Reiselivsnæringa har ei historisk utvikling som er like fengjande som dei norske folkeeventyra. Det historiske materialet er så mangfaldig at det kan ta pusten frå ein kvar som går inn i arbeidet med det. Folk flest har på ein eller annan måte røynsle med reiseliv og kan difor stille spørsmål som: Korleis vert reisene mogleg? Korleis reiser vi dag, samanlikna med tidligare tider? Kvifor begynte folk å reise, og kva er det med naturen i landet vårt som har trekt så mange turistar hit i meir enn 150 år? Og sist, men ikkje minst: Kven arbeidde og arbeider i reiselivsnæringa og gjer alle reisene moglege? Kvifor reiser du? Korleis reiser du? Kven reiser du i lag med? Kva ønskjer du å oppleve når du reiser? Kvar reiser du? 27 }

15 kjeldeinnsamling Grunnlaget for museet sin faglege profil ligg i tolkinga av sjølve omgrepet reiseliv. Slik samlinga ved museet vert bygd opp, er det teke utgangspunkt i å sjå reiseliv både som produksjon og konsum. Det er difor lagt til grunn sosioøkonomiske og kulturelle prosessar for dei utvala ein gjer ved kjeldeinnsamling. Dei næringshistoriske kjeldene er prioriterte, men mykje forsking viser at ein og bør satsa på dokumentert aktivitet, og få med kognitive og emosjonelle data. Forsking Forsking og formidling skal vera sentrale oppgåve for Norsk Reiselivsmuseum. Det naturlege forskingsfeltet er avgrensa av dokumentasjon som museet kan gi tilgang til, både i fortid og i samtid gjennom den dokumentasjonen som finst i museet, eller som museet har tilgang til gjennom ulike nettverk. Forskingsaktivitetane vil i sin tur auka tilgangen på dokumentasjon om norsk reiseliv, og slik medføra ein kontinuerleg tilvekst til museet sine samlingar. arbeid ved museet Formidling Forsking og formidling skal vera sentrale oppgåve for Norsk Reiselivsmuseum. Det naturlege forskingsfeltet er avgrensa av dokumentasjon som museet kan gi tilgang til, både i fortid og i samtid gjennom den dokumentasjonen som finst i museet, eller som museet har tilgang til gjennom ulike nettverk. Forskingsaktivitetane vil i sin tur auka tilgangen på dokumentasjon om norsk reiseliv, og slik medføra ein kontinuerleg tilvekst til museet sine samlingar. Bruk av ny teknologi Ved å nytta Internett vil ein utvikle ein metadatabase til innsamling og formidling av kjelder. Slik kan museet nå ut på ein ny og utradisjonell måte og bli eit verkeleg nasjonalt museum. Her er det enkelt skissert korleis metadatabasen til Norsk Reiselivsmuseum må henta inn informasjon om informasjon som ligg i andre basar. Det vert oppretta avtalar med dei institusjonar som leverer metadata og det vert byggd teknologiske løysingar som automatiserer prosessen sjå teikning: 29 }

16 Norsk reiselivsmuseum samlar inn kjelder om reiseliv frå heile landet Det omfattar: gjenstandar arkivmateriale foto intervju med aktørar i reiselivsbransjen forteljingar frå reisande litteratur turistkart museet samlar & Formidlar Kjeldene fortel om: transport overnatting servering reiselivsaktivitetar kultur- og attraksjonstilbod formidling og informasjon anna tenesteyting organisasjonar spesialsamling av suvenirar: Som det einaste museet i landet byggjer Norsk Reiselivsmuseum opp ei samling av reiseminne eller suvenirar som reisande har kjøpt med seg som minne frå reiser her i landet. 31 }

17 TIDSAVGRENSINGAR FOR DOKUMENTASJON OG ARKIV VED NORSK REISELIVSMUSEUM HISTORISK MATERIALE - tida fram til 1970 SAMTIDSDOKUMENTASJON tida etter 1970 Fotografi Reiseskildringar Turistbrosjyrar Gjestebøker Rekneskap Offentleg statistikk Intervjumateriale Brev Marknadsføringsmateriale Hotell Pensjonat Campinghytter Motell Turisthytter Ungdomsherberge Restaurantar Souvernirbutikkar Kioskar Marinaer Servicebygg på campingplassar Drive-in kafeteriaer Museum Ekspedisjonsbygg for båt/buss/tog Bensinstasjonar Intervjumateriale Rekneskapsbøker Menyar Litteratur (oppskrifter) Serveringsutstyr Lokale aktørar Næringsdrivande Hotelleigarar Souvernirbutikkar Hytter Galleri og museum Lokale turselskap Dyreparkar, temasenter, Taubaner og attraksjonar generelt Hovudgrupper av gjenstandsmateriale: Transportmiddel Bygningar/anlegg Innreiing og utstyr Mat og drykk Dei reisande Lokale aktørar Representasjonskulturen Landgåande transportmiddel: hestekøyretøy (vogner, sledar osb.) syklar bilar bussar tog snøscooterar osb. Gjesterom: senger skap sengeklede madrassar handklede og vaskeklutar såpe radioar og tv telefonar golvteppe gardiner andre dekorasjonar biblar og bøker brannutstyr ulike møblar Sjøgåande transportmiddel: skyssbåtar lystbåtar ferjer rutebåtar turistskip kajakk/kano Resepsjon: bord stolar golvteppe resepsjonsdisk gjestebøker lyklar sentralbord kassaapparat datamaskin kofferttraller informasjonstavler lysarmatur vegg- og golvkledning skåp og hyller Kjøken: arbeidsreiskap gryter panner koppar og kar maskiner kjøleinnretningar komfyrar omnar Luftgåande transportmiddel: private og rutegåande fly helikopter sjøfly Matsal: bord dukar serviettar bestikk servise flasker glas serveringsfat kelnaruniformar mat- og vinkart rekningar dekorasjonar lamper tapet stolar Personleg utstyr: koffertar vesker ryggsekkar magetasker fotoapparat Videokamera filmkamera kikertar reiselitteratur betalingsmiddel Tilsette: serveringspersonell kjøkenpersonale resepsjonsvakter museumstilsette konduktørar billettørar guidar Souvernirar: postkort troll vikingar bunadsdokker masseprodusert rosemåling div. husflidsprodukt turistlitteratur cd-ar/plater/kassettar Tur- og sportsutstyr: campingvogner kokeapparat soveposar campingmøblar bestikk/servise fiskeutstyr skiutstyr elvekanoar/gummibåtar badeutstyr breutstyr fallskjermar/hangglider klatreutstyr kart/kompass Rekvisita til førestillinga: bunader musikkinstrument notar programhefte boddekking informasjonsmapper intervjumateriale rekneskapsbøker menyar litteratur (oppskrifter) serveringsutstyr Attraksjonar ulike turistmål Marknadsføring: plakatar brosjyrar internettsider annonsar Klede: vanleg reiseklede regnklede sportsantrekk badeutstyr selskapsklede sko 33 }

18 Utstillingsdesign: Lars Lantto frå Askim/Lantto Arkitekter AS har ansvar for interiørdesign i utstillingane. Thorbjørn Kongshavn frå Kongshavn Design har ansvar for grafisk design i utstillingane. utstillingar i Museet I det nye museumsbygget vil reiselivsnæringa si historie bli formidla både ved bruk av tradisjonelle pedagogiske verkemiddel og ny, moderne teknologi der publikum får delta interaktivt. a lle utstillin gan e i M useet skal H a ein H øg kvalitet. 35 }

19 37 }

20 39 }

21 til våre NYe sponsorar Norsk reiselivsmuseum inviterer samarbeidspartnarar og sponsorar frå verksemder og stiftingar til å ta del i eit stort spleiselag som kan gi gode resultat for alle aktørane. Norsk Reiselivsmuseum vil gi sine samarbeidspartnarar god og tydeleg merksemd i museet sine lokale og i all kommunikasjon til omverda. Ein samarbeidspartnar kan nytte avtalen til relasjonsbyggjande aktivitetar i forhold til kundar, tilsette, media og andre aktørar ein har kontakt med, til dømes ved gratis bruk av museet sine lokale. Norsk Reiselivsmuseum vil fokusere på å auke og styrkje positivt omdøme og profilering for sine samarbeidspartnarar. } Ved å inngå ein økonomisk samarbeidsavtale skal sponsoren få tilbake ytingar frå museet i form av billettar, publikasjonar, invitasjonar til seminar, kongressar og andre samkomer. i tillegg vil sponsoren kunne gjere bruk av museet sin kunnskapsbank. Med dette vil sponsoren vere med å skape ein ny og solid historisk identitet til ei næring som til nå har vore lite kjent. Mest av alt skal ein samarbeidsavtale styrkje sponsoren si utøving av samfunnsansvar. ein avtale vil bidra til auka positivt omdøme for sponsoren gjennom medieomtale, utvikling av nye møteplassar og nettverk med profilering av sponsoren. norsk Reiselivsmuseum og sponsoren skal på best mogleg måte internt og eksternt prøve å hente ut positiv profileringseffekt i kontakt med andre verksemder, offentlege myndigheiter, media og andre. 41 Vår intensjon er at eit slikt samarbeid skal auke kompetansen og vera til gjensidig nytte både for kultursektoren, reiselivet og andre næringar.

22 Norsk reiselivsmuseum skal bli ein viktig regional, nasjo nal og internasjonal møteplass. I forholdet til samarbeidspartnarane våre er det viktig for Norsk Reiselivsmuseum at: Museet skal vere for folk flest. Ei viktig målgruppe er barn og unge. Ei anna viktig målgruppe er dei som arbeider med forsking, utvikling, innovasjon og nyskaping over heile landet. Reiselivet har stor innverknad på utvikling av arbeidsplassar, særleg i distrikta. Næringa femner vidt og har difor positive ringverknader også for næringar som samferdsle, finans, industri, shipping, jordbruk og varehandel. Reiselivet er dessutan viktig for korleis Norge vert sett på i resten av verda. Norsk Reiselivsmuseum skal vera ein aktiv og aktuell samfunnsinstitusjon med vekt på kritisk refleksjon og skapande innsikt. Det skal representere det nye, men også vere trygt tufta på tradisjonane og det som har vore før. Det lokale og nasjonale skal stå sterkt, samstundes som Norsk Reiselivsmuseum vil sjå på det internasjonale som eit gode som ein skal la seg inspirere av og dra vekslar på når ein byggjer framtida. Norsk Reiselivsmuseum skal vere ein ressurs for studentar, utdanningsog forskingsmiljø. Norsk Reiselivsmuseum skal vere eit viktig bindeledd mellom kultur og næring. Der bør du og vere! 43 }

23 design: Kongshavn design Foto: shutterstock vi inviterer til et møte... ta kontakt Norsk reiselivsmuseum Besøksadresse: Norsk reiselivsmuseum Holmen Besøksadresse: Balestrand Holmatunet 15 Postadresse: 6999 Balestrand Postboks Postadresse: Balestrand Postboks Balestrand Telefon kontor: Mobil: telefon kontor: E-post: Mobil: Web adr e-post: