Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 MAJORSTUA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 MAJORSTUA"

Transkript

1 Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 MAJORSTUA 0301 OSLO (sendes også som e-post) Krågeland Høring på søknad om Tonstad Vindpark uttalelse fra grunneiere på Krågeland I forbindelse med konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen for Tonstad vindpark ønsker undertegnede grunneiere å komme med følgende uttalelser. Konsekvensutredningen er slik vi forstår det utarbeidet i hht NVE sine retningslinjer. Slik vi leser og forstår den vil vi påpeke at konsekvensutredningen har store feil og mangler. Den tilfredsstiller ikke kravene til naturmangfoldloven om føre-var prinsippet innenfor flere av fagområdene. Dette begrunnes blant annet med: Naturmangfold Biotopisk mangfold: Det er i konsekvensutredningen ingen tvil om at det foreligger en betydelig konflikt mellom det planlagte vindkraftalegget og forekomsten av truede og sårbare fuglearter i planområdet. Vi mener at det ikke er blitt tatt nok hensyn til: Truede fuglearter i dette området bla er hekkende Hubro observert. I konsekvensutredningen er denne truede fuglearten ikke blitt tatt nok hensyn til. Hubro er betegnet som en sterkt truet art og i hht Fylkesmannens uttalelse er dette det heieområdet som har høyest tetthet av hubro innenfor fylket. Blir prosjektet realisert mener Fylkesmannen det er grunn til å forvente at hubroen forsvinner innenfor og nær til vindkraftverket. Beiteområde til reinsdyr, området ligger tett opp til det som er vurdert av Havgul som et meget viktig område for villrein. Ser vi på topografien ligger området hvor vindmøllene er tegnet inn i samme høyde og på samme høydedrag. Det er også gjort mange observasjoner av villrein i området, tett opp til Krågeland hyttefelt og omkringliggende områder. At rypebestanden/høsefugl i dette området har de senere år hatt en vekst. Det vil derfor være en katastrofe for fuglebestanden hvis disse turbinene blir bygd. Multiconsult skriver følgende i

2 konsekvensutredningen: Hønsefugler kommmer spesielt dårlig ut i statistikken (kollisjon med vindturbiner anm), noe som også skyldes at de flyr mye utsatt høyde (like over tretoppene) i grålysningen og skumring. I tillegg er arter som tilbringer mye tid i flukt, som bl.a rovfugl og måker kollisjonsutsatte. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 1 Inngrepsfrie naturområder (Visuelle forhold) Nær 60% av planområdet er klassifisert som INON-område (Fylkesmannens annerkning) Slik vindmølleparken er omsøkt blir den liggende i et område som fremstår som et inngrepsfritt naturområde. På relativt kort strekning (ca 30 til 40 min gange fra RV 42 ved Krågeland) kan hytteeiere og turister spasere opp til områder som er tilnærmet inngrepsfrie og fremstår som villmarkspreget. Opplevelsen av det nesten uberørte naturlandskapet vil bli fullstendig rasert hvis det blir gitt konsesjon til bygging av vindturbiner i dette området. Tap av INON-område er i konsesjonssøknaden oppgitt til 17,3 km² tar vi med det visuelle influensområdet vil tapet av INON-områder bli vesentlig større. Influensområdet i landskapsbilde når vi står på toppene av Høghei, Slettahei, Havsknuten, Varefjell vil bli katastrofal. Oss bekjent så har mange av disse fjelltoppene varder og som kan være automatisk fredet i hht kulturminneloven. Vi mener det er viktig å ha fritt utsyn til og fra samtlige fjelltopper i området uten å bli forstyrret av skjemmende vindturbiner. For med informasjon/dokumentasjon se vedlegg 2 Forurensing (Støy, skyggekast og refleksblink) Det er utarbeidet et støykart i konsesjonsutredningen som baserer seg på den mest gunstigste vindretningen for Krågelandsområde.. Dette antar vi er for å avdempe reaksjoner på støyproblematikken fra hytteeiere i området. Dette fagområdet kjenner vi lite til og må støtte oss til Fylkesmannens uttalelse som sier at: tilliggende arealer vil berøres i betydelig grad av støy, gjennomgående høyere enn anbefalte grenser for nærfriluftsliv. Deler av de omkringliggende friluftsområdene vil også bli påvirket av skyggekast. I konsesjonsutredningen skrives det bla: Etablering av vindkraftverk kan påføre beboere i nærheten av vindturbinene en støybelastning. Støyen er ikke skadelig for hørselen, men den kan oppleves som skadelig. Vi setter store spørsmål til støyberegningene når det ikke er tatt hensyn til: Vindretning fra vest sydvest eller vest nordvest. Det er disse vindretninger som vil lede lyden bort til Krågeland hyttefelt. Lavfrekventlyd Markabsorpsjon. Den er satt til 0,5 utenfor planområdet og innenfor planområdet er satt til 0,35. Det meste av området som blir støyforurenset ligger i områder som er lik planområdet.

3 Kulturminner og kulturmiljø: Kulturlandskapet vil bli fullstendig rasert og de mange støler med tilhørende stølshytter vil bli fullstendig ødelagt med store og tunge terrenginngrep. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 3 Friluftsliv og ferdsel Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at delområdene Krågeland og omegn, Slettahei og Tonstad Gjosdalen har alle verdien svært viktig i hht verdivurderingen. Delområdet Øksendal Espetveit Lindefjeld har verdien viktig. I tillegg vurderer Fylkesmannen at avgrensningen av det viktige området Krågeland og omegn skal være i samsvar med opptrukne grenser på kart over regionale friluftsområder. Vi har samme oppfatning som Fylkesmannen. Vindturbinene er plassert i et svært viktig friluftsområde for Krågeland og for hele regionen. Heieområdet egner seg godt for helårsbruk og innehar mange kvaliteter for å drive friluftsliv i uberørt natur. Vindturbinene vil stå som et enormt stengsel/en slags kjempestor mur fra omtrent Sirdalsvatnet i vest og til nordre del av Kvinesdal i øst, og stenge for den innfallsporten til nedre deler av Sirdalsheiene. Området er svært viktig å beholde slik det framstår i dag. Her er det ingen større synlige naturinngrep. Det eneste synlige naturinngrepet er en høyspendtlinjen som strekker seg i lengderetningen nord-sør, lengst vest i dette område. Dette er det største urørte naturområdet så nær kysten på Sør- og Østlandet, og i tillegg står det i direkte forbindelse med Setesdalsheiene og Langfjella. Bygging av vindmøller i dette området vil legge beslag på et meget stort areal og ødelegge dette unike heieområdet for alltid. Iskast Det settes spørsmål til utredningene vedr iskast i Multiconsult sin rapport. Multiconsult skriver bla følgende i sin rapport om ising: Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell først gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men slik vind forventes ikke å være hyppig. (Kjeller Vindteknikk, 2011) Hadde Multiconsult forespurt grunneiere i området og de som går mye i disse heietraktene ville de ha fått helt andre fakta. Ising er hyppig i dette området, nettopp på grunn av de klimatiske forhold vi har og som kan beskrives slik: Ved nedbør vinterstid ligger ofte Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland i temperatursjiktet rundt 0 grader. Ofte melder meterologene om snøgrense på rundt meter. Dette betyr at nedbøren på Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland kan starte som regn, gå over til sludd og snø med minusgrader i en og samme byge. Vardene på heietoppene kan ofte være dekket av et islag forårsaket av slikt vær. Vindretninger kan variere fra sør/sørvest til vest/nordvest for så å dreie over til øst/nordøst. Vindturbinene blir plassert på fjelltopper og blir liggende i temperatursonene som gir ising. Dette vil få katastrofale følger for vindturbinene og dens blader. Is vil bygges opp og være til stor fare for omgivelsene. Fylkesmannen har også i sin uttalelse skrevet at dette heieområdet er svært viktig for friluftsliv. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 4

4 Verdiskapning verdiforingelse: (Reiseliv og turisme) Det ble i 1966 påbegynt hyttebygging på Krågeland og helt fram til i dag er det blitt bygget hytter i dette området. I 2013 er det ca hytter, i tillegg til at det er flere planer om å regulere inn flere hyttefelt i dette området. Det har i en årrekke vært drevet med utleiehytter. Krågeland Kro har helt siden starten hatt utleiehytter og grunneiere driver også med utleievirksomhet. Det er primært tyske og danske turister som ønsker å leie hytter for å komme til områder som fremstår som uberørte naturområder der de kan nyte roen i en fantastisk natur. I rapporten skrives det: Folk søker ofte ut i naturen for rekreasjon og stillhet, og støy fra vindturbiner vil kunne oppfattes som en forringelse av områdets kvaliteter med tanke på friluftsliv når den overdøver naturens støy. Vi er redd for at vindturbinene vil gi en betydelig verdiforringelse av området, på utleievirksomheten og fall i hytteprisen for den enkelte hytteeier. Til slutt ønsker vi også å nevne at vi, som grunneiere av naboeiendommene og sterkt berørte parter, aldri har blitt kontaktet av Havgul eller Multiconsult AS under hele prosessen med konsesjonsutredningen. Vi har hele tiden selv måtte søke den informasjon/opplysning vi har hatt behov for. Dette mener vi er kritikkverdig i en slik stor og tung prosess. Etter å ha gjennomgått konsesjonsutredningen vil vi med dette be om at NVE ikke gir konsesjon til Havguls planer om Tonstad vindpark. Vi vil også be om at Sirdal kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune frarår godkjenning om vindkraftverk på omsøkt område. Med vennlig hilsen Tom Birger Urdal Tormod Urdal Johnny Hamar Sign sign Grunneier 180/4 Kvinesdal Grunneier 180/4 Kvinesdal Grunneier 202/1 Flekkefjord Terje Hamar sign Grunneier 202/16 Flekkefjord Vedlegg Kop til: Sirdal kommune Flekkefjord kommune Kvinesdal kommune

5 Vedlegg til: Høring på søknad om Tonstad Vindpark uttalelse fra grunneiere på Krågeland Høghei Vi ser mot nord (mot Tonstad) i dette turområdet for Krågeland hyttefelt og omkringliggense hytter vil Havgul sette opp ca 60 vindturbiner. Fra denne varden vil vi se alle vindturbiner på nært hold. Varefjell vi ser mot syd sydøst (mot Krågeland). Denne heia vil Havgul bygge ca 60 vindturbiner som vil stå som et monument.

6 Vedlegg 1 - Naturmangfold Dyre- og fugleliv som turgåere kan møte i Sletafjellsheia/Krågelandsheia (inkl.bergeheia/langevassheia). På tur her kan du møte eller se spor av elg, hjort, rådyr, gaupe, bever, rev, hare, snømus osv. Er du heldig kan ved spesielle vær- og beiteforhold i heia lenger nord oppleve villrein springe langs fjellryggene. Ingen andre steder i Europa vandrer villreinen så langt mot sør. Villreinstammen på vidda er rundt 300 dyr nå, men det legges opp til en dobling av bestanden og vel så det. Så kanskje vil reinen om noen år igjen være et vanligere syn i heia her. Tiur og orrfugl ser eller høres ofte. Rypebestanden på heia er brukbar stor i dette området. Hønsefugler har dårlig syn. På vinterstid kler rypene seg i hvitt for å kamuflere i snøen. Vindturbinene er hvite/gråhvite som snøen. Rypene får et alvorlig problem i flukt. De kolliderer med vindturbinene og blir liggende som røde blodklumper i snøen. Det er rovfugler av mange slag. Fiskeørnene har rede ved Sirdalsvatnet like ved og ved Kongevollsvatnet ca. 10 km sør, dette heieområdet streifer de innom på jakt etter fisk kanskje i Måsteinsvatnet eller Stølsvatnet for seg selv og ungene. Kongeørnen streifer også inn over området. Rødliste-fuglene: Svartsnipe, Svartand, Hønsehauk og HUBRO holder til innenfor vindparkens grenser. Det sier seg selv det må tas stor hensyn til de minst 3 sikre observasjoner av hubroreir i området. Fugler som blir drept av vindmøllene, vil ligge som åte for rovfugler og åtsel-etende fugler. Faren er stor for at disse også kakkes i hjel av rotorbladene, og ender opp som mat for rev og andre rovdyr. Dette området må bevares for framtiden slik at våre etterkommere også kan oppleve at i dette naturområdet møtes flora og fauna fra høgfjellet og lavlandet i et eventyrlig samspill.

7 Multiconsult har utarbeidet et kart som viser villreinens leveområder. Kartet er justert for å få med hele området vi mener er viktige områder for villreinen. (market med rødt) I tillegg viser det noen observasjoner av villrein gjort av turgåere/grunneiere:

8 Vedlegg 2 INON Kart utgitt av Fylkesmannen i Vest-Agder som viser regionalt svært viktige og viktige friluftsområder.

9 Vedlegg 3 - Kulturminner og kulturmiljø: Sletafjellsheia/Krågelandsheia - Fra nødvendig matauke til friluftsområde I generasjoner har dette området vær brukt til bærplukking, skogvirke, jakt og fiske I tillegg var myrene og de mange små dalene viktige utmarksområder for gardene der gresset blå slått med ljå om sommeren. Dette var nødvendig tilleggs-fòr for å komme seg gjennom vinteren. Noen steder ble til støler. Her kunne gardsfolkene bo i stølshytter sammen med hele-/deler av buskapen, mens området ble høyet. Det er bare å ta en titt på kartet, så finner du mange navn som ender på støl i det berørte området. Gresset ble også oppbevart i små høyløer som sto for seg selv, rundt på slåttestedene. Noen av disse kan vi finne igjen i dette området som delvis hele, mens andre har måttet bukke under av tidens tann. Bare hjørnesteiner synes. På myr- og grasområder ble gresset satt på stakk (høystakk). Faktisk kan du ennå finne eldgamle stakker i området som aldri ble hentet hjem som vinterfôr. Dette er kulturminner som vitner om en svunnen tid som det, faktisk for svært mange, bare er en generasjon siden. Naturen måtte utnyttes for at våre foreldre/besteforeldre skulle overleve. Tidene ble bedre. Våre foreldre/besteforeldre fikk fritid. De tok oss med både til fots og på ski til Sletafjellsheia/Krågelandsheia, og viste oss stedene de hadde fortalt oss om. Samferdselen ble enklere og bedre. Folk fra byen (Flekkefjord) fikk nyss om heieområdet, dets nære beliggenhet, dets vennlige tilgjengelighet og dets flotte turmuligheter til fots og som skiutfartsområde. Det ble flekkefjæringenes mest populære skiutfartsområde. Etter hvert valfartet folk fra både Rogaland, Flekkefjord og Kvinesdal til området. Alfarheimen Turiststasjon(nå Krågeland Kro) ble bygget, og det ble satset stort på turisme med utleiehytter i tilknytning til Alfarheim og hyttefelt. På gode skisøndager kunne man treffe på hundrevis av skiturister på kryss og tvers i den skiturvennlige heia med sitt myke og bølgende landskap. Da de store alpinanleggene i Øvre Sirdal og på Hovden ble bygget, ble disse som en magnet for folket. Folk ville ha både tur- og alpinmuligheter. Det ble bygget alpinanlegg på Krågeland også, og investert i bl.a. 10 flotte luksushytter til utleie. For alpinanlegget ble erfaringen at bruksfrekvensen var og er ustabil fordi selve bakken ligger akkurat på grensen for sikre nok snøforhold. Alpinanlegget blir nå drevet av hytte- og grunneierne i Krågeland Velforening samt eierne av Krågeland Kro. Det ble også opparbeidet en merket turløype, en rundtur på ca.8 km Krågelandsløypa. Løypa blir tråkket om vinteren ved hjelp av en beltegående tråkkemaskin innkjøpt av velforeningen. Løypa er en flott rundtur og utgangspunkt for lengre turer innover i heieområdet, og mange hundre mennesker benytter den årlig. Når du kommer opp på Burkedalsheia(som er en del av Krågelandsheia), får du et flott skue nordover av Sirdalsheiene. Krågeland er, og har alltid vært hovedinnfallsåren til Sletafjellsheia. Det skyldes at området er fra naturens side meget lett tilgjengelig fra her. Det finnes ingen andre tilsvarende lette innfallsårer til dette området i verken Sirdal-, Kvinesdal- eller Flekkefjord kommune! Det eneste unntaket er fra Sandvatn, men her må du gå en del lenger før du er i heieområdet. På vinterstid er ikke Sandvatn(310 moh) like snøsikkert som Krågeland Kro(410 moh). Utbyggerne av Sandvand Hyttefelt ved Sandvatn lover 4,2 km oppkjørt skiløype inn til Ånestjødn. Det vil gjøre tilgjengeligheten bedre for å komme seg videre inn til både Sletafjellsheia og Krågelandsheia. Det har blitt bygget over 150 hytter på Krågeland. Svært mange av disse har kommet til i løpet av de siste 15 årene. På Sandvatn bygges det også, i dette hyttefelt er det regulert inn ca. 50 tomter. I tillegg er det mange hytteeiendommer i - og nær området, og nye hyttefelt er under planlegging.

10 Hvorfor så stor interesse for hytter i dette området? Svaret sier seg selv: Områdets unike og flotte natur og fine beliggenhet med ypperlige muligheter for turer året rundt. Et helårsområde som innbyr til heieturer på barmark og med et fantastisk flott skiområde. Den som har vandret i Sletafjellsheia/Krågelandsheia i siden barndommen, har vært vitne til menneskemylderet som brukte heia på 60- og 70-tallet. Nå oppleves en økende bruk av området igjen, spesielt fra alle som har hytter i og nær området, men også fra distriktets innbyggere. Folk søker rekreasjon i større og større grad, og det gjør svært mange i form av en god tur i dette heieområdet. Folk fra byen som kommer på dagstur, og hyttefolk søker lenger og lenger ut i heia igjen. På bærtur, fisketur, badetur, fottur og/eller skitur. Det finnes ingen tilsvarende friluftsområder i nærheten. I vest og øst danner henholdsvis dalene nedre del Sirdal og øvre del av Kvinesdal et naturlig stengsel. I sør ligger et mindre heieområde som heter Stølsheia(Støknuten og Skydnan). Denne heia er meget vanskelig tilgjengelig for skiturer. En titt på kartet bekrefter dette. Krågelandsheia samt området som innlemmes fysisk i Tonstad Vindpark; Sletafjellsheia inkludert Solknuten, Bergeheia og Langevassheia er et unikt friluftsområde. Det har også potensial for å bli et enda mer attraktivt friluftsområde. Området må få ligge slik det ligger i dag, til glede for dagens generasjon og til anvendelse fri for flere menneskeskapte inngrep for våre etterkommere.

11 Vedlegg 4 - FRILUFTSLIV og FERDSEL i og nær Tonstad Vindpark Den planlagte tonstad vinpark vil beslaglegge det primære og eneste friluftsområdet for mer enn 150 hytter på Krågeland. Dette vil også ramme samtlige hytter på Sandvatn ca. 50 (47) samt samtlige hytter ellers i og rundt området tilsammen flere hundre hytter. Området er et av de viktigste helårlige friluftsliv- og utfarstområder for distriktets innbyggere Link til Krågeland feriesenter: Krågeland er og har alltid vært hoved-innfallsåren til Sletafjellsheia. Det skyldes at området er fra naturens side meget lett tilgjengelig fra her. Det finnes ingen andre tilsvarende lette innfallsårer til dette området i verken Sirdal-, Kvinesdal- eller Flekkefjord kommune! Det har blitt bygget over 150 hytter på Krågeland. Svært mange av disse har kommet til i løpet av de siste 15 årene. På Sandvatn bygges det også i dette hyttefelt er det regulert inn ca. 50 tomter. Utbyggerne av Sandvand Hyttefelt ved Sandvatn lover 4,2 km oppkjørt skiløype inn til Ånestjødn. Det vil gjøre tilgjengeligheten bedre for å komme seg videre inn til både Sletafjellsheia og Krågelandsheia. I tillegg er det mange hytteeiendommer i - og nær området, og nye hyttefelt er under planlegging. Hvorfor så stor interesse for hytter i dette området? Svaret sier seg selv: Områdets unike og flotte natur og fine beliggenhet med ypperlige muligheter for turer året rundt. Et helårsområde som innbyr til heieturer på barmark og med et fantastisk flott skiområde. Den som har vandret i Sletafjellsheia/Krågelandsheia i siden barndommen, har vært vitne til menneskemylderet som brukte heia på 60- og 70-tallet. Nå oppleves en økende bruk av området igjen, spesielt fra alle som har hytter i og nær området, men også fra distriktets innbyggere. Folk søker rekreasjon i større og større grad, og det gjør svært mange i form av en god tur i dette heieområdet. Folk fra byen som kommer på dagstur, og hyttefolk søker lenger og lenger ut i heia igjen. På bærtur, fisketur, badetur, fottur og/eller skitur. Det finnes ingen tilsvarende friluftsområder i nærheten. I vest og øst danner henholdsvis dalene nedre del Sirdal og øvre del av Kvinesdal et naturlig stengsel. I sør ligger et mindre heieområde som heter Stølsheia(Støknuten og Skydnan). Denne heia er meget vanskelig tilgjengelig for skiturer. En titt på kartet bekrefter dette. Krågelandsheia samt området som innlemmes fysisk i Tonstad Vindpark; Sletafjellsheia inkludert Solknuten, Bergeheia og Langevassheia er et unikt friluftsområde. Det har også potensial for å bli et enda mer attraktivt friluftsområde. Området må få ligge slik det ligger i dag, til glede for dagens generasjon og til anvendelse fri for flere menneskeskapte inngrep for våre etterkommere. Det er også opparbeidet en merket turløype, en rundtur på ca.8 km Krågelandsløypa. Løypa blir tråkket om vinteren ved hjelp av en beltegående tråkkemaskin innkjøpt av velforeningen. Løypa er en flott rundtur og utgangspunkt for lengre turer innover i heieområdet, og mange hundre mennesker benytter den årlig. Når du kommer opp på Burkedalsheia(som er en del av Krågelandsheia), får du et flott skue nordover av Sirdalsheiene. 1:Turløyper i Sletafjellsheia/Krågelandsheia barmark og skiløyper. Her er et utvalg av turløyper/-traseer som benyttes sommer og vinterstid: Løype 1: Krågelandsløypa (parkering/start v/krågeland) Merket turløype en rundtur på ca. 8 km Oppkjørt på vinterstid med et spor for klassisk skigang og tilrettelagt for skøyting

12 To postkasser med turbok Løype 2: Krågeland - Høghei (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: delvis sti/dyretråkk barmark Ikke merket - henvisning med skilt Blir fysisk tråkket på vinterstid Postkasse med turbok Løype 3: Krågeland - Nedre Målmesvatn Dabevatnet (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Sti umerket sti ikke sti, men delvis dyretråkk på barmark og mye snaufjell. Blir fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Løype 4: Krågeland- Øvre Målmesvatn- Austheia/Målmesknuten Havsknuten- Sletafjellsheia dalen sør til Lintjørna Dabevatn (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Ikke merket, men delvis dyretråkk på barmark og mye snaufjell. Fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Boks med turbok på Havsknuten(lagt ut sent på vinteren 2012) Løype 5: Lavsstøl - Lundevatn Dabevatn for så å koble seg på andre traseer (Parkering og start v/lavsstøl) Blå trase på barmark: Grusvei ikke merket sti fra Lundevatnet(søndre enden) til Høghei Opptråkket vinterstid fra P-plass til vei mot Lundevatn snøscooter/fysisk resten ikke merket Løype 6: Lavsstøl Stølsvatnet Smålistølen Dabevatn eller Lintjørna med tilkoblingsmuligheter (Parkering og start v/lavsstøl) Blå trase på barmark: Grusvei ikke merket sti til Smålistølen ikke sti - dyretråkk videre Loves oppkjørt med scooter og sporkall fram til Ånestjødn (men deler av veien kan bli brukt til tømmertransport vinterstid) ellers fysisk tråkket ikke merket Løype 7: Krågeland Stemtjørn Øyevatn Fladen(jakthytta) Høghei alternativ fra Øyevatn Djupedalen Høghei/Krågelandsløypa (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Ikke merket sti ikke sti dyretråkk Fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Løype 8: Tonstadtippen Ertsvatn retning Falkestølen drei sør til Frielistølen Åvedalsstølen Sandvatn Langevatn(Langevassheia) - Austheia Øvre Målmesvatn Krågelandsløypa (parkering på Tonstadtippen/Krågeland) Vinterløype - delvis opptråkket med scooter/fysisk opptråkket Dette er bare et utdrag av de flotte traseene dette området er beriket av. Løypene benyttes av: Hytteeierne og deres besøkende/turister på de 150 hyttene på Krågeland pluss mange andre hyttefolk i Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal Sør. Hytteeiere og deres besøkende på det nye feltet på Sandvatn (vil bli benyttet av dem i større grad etter hvert som de 47 hyttene bygges) Flekkefjords innbyggere i områdets nærmiljø og i byen /ved kysten. Dette er og har alltid vært flekkefjæringens nærmeste skiutfartsområde. Kvinesdals innbyggere Skidager for de lokale skolene/ byskolene Organiserte turer i regi av velforeninger, historielag og turistforeninger

13 Områdets tilgjengelighet og potensial som friluftsområde: Området ligger i en avstand innen omtrent en halv times bilkjøring fra Liknes(Kvinesdal sentrum) og Flekkefjord by: Har vært det viktigste skiutfartsområdet for innbyggerne. Er det viktigste friluftslivsområdet både på barmark og snø for innbyggerne og alle de flere hundre hyttene som ligger i og tett opp til området. Området har et stort potensial til å bli et enda viktigere friluftsområde for framtidige generasjoner uavhengig av dagens bruk pga. sine spesielle naturkvaliteter. Det finnes ingen andre friluftsområder med tilsvarende aktivitetsverdi og opplevelsesverdi i tilsvarende nærhet. Den delen av Krågelandsheia som grenser mot Sletafjellsheia og heiområdene nordover består av viddeliknende snaufjellsområder(naturområder nesten fritt for trær) som er lett å bevege seg i til alle årstider, og av små daler/ søkk med litt vegetasjon som bjørk, fjellbjørk, busker, lyng og gras. I den sørligste og lågeste delen - Sandvatn-området - finnes en del barskog. Topografien/Terrenget gjør at området er særdeles godt egnet for skiturer. Sør, vest og øst for dette området er topografien helt annerledes, og kan ikke erstatte dette friluftsområdet. Området er unikt da det dette er den eneste naturlige innfallsporten til Sirdalsheiene i sør. Her starter Sirdalsheia i sør. ISKAST Det settes spørsmål til utredningene vedr iskast i Multiconsult sin rapport. Multiconsult skriver bla følgende i sin rapport om ising: Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell først gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men slik vind forventes ikke å være hyppig. (Kjeller Vindteknikk, 2011) Hadde Multiconsult forespurt grunneiere i området og de som går mye i disse heietraktene ville de ha fått helt andre fakta. Ising er hyppig i dette området, nettopp på grunn av de klimatiske forhold vi har og som kan beskrives slik: Ved nedbør vinterstid ligger ofte Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland i temperatursjiktet rundt 0 grader. Ofte melder meterologene om snøgrense på rundt meter. Dette betyr at nedbøren på Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland kan starte som regn, gå over til sludd og snø med minusgrader i en og samme byge. Vardene på heietoppene kan ofte være dekket av et islag forårsaket av slikt vær. Vindretninger kan variere fra sør/sørvest til vest/nordvest for så å dreie over til øst/nordøst. Vindturbinene blir plassert på fjelltopper og blir liggende i temperatursonene som gir ising. Dette vil få katastrofale følger for vindturbinene og dens blader. Is vil bygges opp og være til stor fare for omgivelsene. Graden av nedising er avhengig av klimaparametere som temperatur, skyvanninnhold, vindhastighet, solinnstråling og refleksjon. Ising på vindturbiner kan være en utfordring for vindkraft i Nord Europa. Spesielt utsatt er vindturbiner som er plassert i stor høyde over havnivået, hvor det ofte forekommer en kombinasjon av fuktig luft og lave temperaturer. Ising på turbinbladene vil gi en lavere utnyttelsesgrad av vindenergien og dermed bidra til produksjonstap for en vindpark. Ising på bladene vil også bidra til større slitasje på gir, generator og på bladenes aerodynamiske egenskaper. Iskast fra

14 rotorblad eller fallende is fra turbinhuset utgjør også en risiko for de som ferdes i vindparken vinterstid. I hht Figur 30 vil iskasting forekomme hyppigst på Høghei, Slettaheifjell, Langevassheii. Dette er de områdenen som i all hovedsak er nærområdet for Krågeland hytteområde og hyttene tilknyttet Laugstøl. Hyttefeltet på Sandvann vil også benytte dette området samt alle dagsturister fra hele distriktet. Multiconsult skriver at faren for iskast bør også hensyntas ved en eventuell framtidig oppkjøring av skiløyper innenfor selve planområdet, slik at løypene legges utenfor områdene markert med rødt på figur 31. Området som er merket med rødt viser at hele turområdet blir fullstendig rasert og det vil bli stor fare forbundet med skigåing. Selv om det i rapporten hevdes at kasteavstand er mindre enn 300 meter i praksis så vil turbinenes plassering midt i skiterrenget medføre meget store begrensninger for skigåeres muligheter til å ta seg fem via de beste løypene. Faren for iskast understreker enda en gang at Tonstad Vindpark frarøver Krågeland Laugstøl Sandvand hytteområder deres friluftslivområde, som er uerstattelig, det finnes ingen andre muligheter til å komme seg inn på heia. Den ensete korridoren vi har går nettopp i vindparkens planområde. Ising deles vanligvis inn i to hovedgrupper: Skyis (underkjølte dråper, lufttemperatur lavere enn 0 grader) Nedbøris (sludd/våtsnø eller underkjølt regn) Skyising oppstår ved at underkjølte dråper i skyer som driver med vinden fryser til is i det de treffer en gjenstand i dette tilfelle rotorbladene. Skyising er et stort problem i fjellområder. Fuktig luft presses opp fra havnivået i møte med hindringer i terrenget. Når luftmassene heves vil luften avkjøles og etterhevert nå metning slik at kondensasjon inntreffer. Området der Tonstad Vindpark er plassert er nettopp der landskapet hever seg flere hundre meter fra skogsbygdene i sør og til over tregrensen i planområdet til vindkraftverket. Nedbøris dannes fra nedbør bår temperaturen faller brått etter perioder med mildt vær. Når de underkjølte dråpene kolliderer med en gjenstand kan dråpene fryse til is. En annen type nedbøris er våtsnø, denne fester seg til overflaten på et objekt på grunn av det frie vannet i de delvis smeltede iskrystallene. I tillegg til disse hovedgruppene kan rim dannes på konstruksjoner når det foregår en fluks av vanndamp mot konstruksjonen og overflatetemperaturen er lavere enn 0 grader. Kilder: Masteroppgave i meteorologi Vindteknikk.no Bildene viser ising på varden som står på Høghei i Flekkefjord kommune. Et populært turmål for ski og fotturister.

15 Konklusjon: Vindmøllene vil stå som enormt stengsel eller en slags kjempestor mur fra omtrent Sirdalsvatnet i vest og til nordre del av Kvinesdal i øst, og stenge for den nevnte innfallsporten. Området er svært viktig å beholde slik det framstår i dag. Her er det ingen større synlige naturinngrep. Det eneste synlige naturinngrepet er en høyspentlinjen som strekker seg i lengderetningen nord-sør og lengst vest i dette område. Dette er det største urørte naturområdet så nær kysten på Sør- og Østlandet, og i tillegg står det i direkte forbindelse med Setesdalsheiene og Langfjella. Området er svært viktig å beholde som natur-/friluftsområde for flere tusen mennesker i de berørte kommunene. Bygging av vindmøller i dette området vil: Legge beslag på et meget stort areal og ødelegge dette unike heieområdet for alltid. Frarøve mange mennesker sitt primære uberørte natur- og friluftsområde.

16 Kart som viser det svært viktige nærområdet til Krågeland hyttefelt og omkringliggende hytter. Nærområdet er markert med rødt.

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo VS: Innspill til høring Buheii Vindpark fra Einar Risnes, NVE Saknr. 201003882 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/155997_fix.html Side 1 av 2 19.02.2013 Fra: Tor Arne Eiken[Tor.Arne.Eiken@kvinesdal.kommune.no]

Detaljer

Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg Tittel: Kopi til

Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg Tittel: Kopi til file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/157176_fix.html Side 1 av 1 04.03.2013 Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening Norges vassdrags og energidirektorat Attn: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Email: hiaa@nve.no / nve@nve.no Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader

Detaljer

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Geir Ove Olsen Høgtunvegen 12A 1383 Asker NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Asker/Egersund 14/12-2014 Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Vi har vært brukere av heiene og

Detaljer

Tonstad Vindpark: Høringsuttalelse fra Tom Birger Urdal og fra Nei til Tonstad Vindpark

Tonstad Vindpark: Høringsuttalelse fra Tom Birger Urdal og fra Nei til Tonstad Vindpark Tom Birger Urdal Svalåsvegen 51 4645 Nodeland tburdal@online.no Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Nodeland, 1. mars 2013 Tonstad Vindpark: Høringsuttalelse fra Tom

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 2 av 23 Innhold INNLEDNING... 3 FJELLOMRÅDET KVAMSKOGEN... 3 OM KVAMSKOGEN:... 3 ALTERNATIV

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Utredninger for snøskuterplan

Utredninger for snøskuterplan Utredninger for snøskuterplan 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 2.1 Utdrag fra lovverket... 3 2.1.1 Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag... 3 2.1.2 Forskrift om bruk av motorkjøretøyer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6

Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6 Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6 Sandnes kommune v/ miljøvernleder Hans Ivar Sømme Postboks 583 4305 Sandnes Kjosavik 5.11.2010 Melding angående Sandnes vindkraftverk og Vardafjellet

Detaljer

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Landskap Konsekvensutredning Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Statkraft Development AS Side 37 av 338 Konsekvensutredning Landskap Vedlegg 2.2 Viktige landskapsrom

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Hytte på høgfjellet så nær at du får tid til å nyte naturen og dei nære ting så ofte du vil.

Hytte på høgfjellet så nær at du får tid til å nyte naturen og dei nære ting så ofte du vil. Hytte på høgfjellet så nær at du får tid til å nyte naturen og dei nære ting så ofte du vil. Draumen om hytte på høgfjellet er bare ein kort biltur frå Sørlandskysten. Satsar du på hytte på Hillestadheia

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk

Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk Kristine Stene 7540 Klæbu Klæbu, 30.03.2012 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk Jeg viser til dokumentet Brungfjellet

Detaljer

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen Setten HYTTEPARK ved Kvetangen Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk Velkommen til Setskog og Setten Hyttepark! Vilt, vakkert og herlig! Setten Hyttepark er et nytt hytteområde ved innsjøen Setten på

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Kong Ravals rike et rike for alle...

Kong Ravals rike et rike for alle... 2 Kong Ravals rike et rike for alle... ..et kongerike for deg! Slo du deg til i Kong Raval sitt rike, fann deg ein heim der i solvend li den heim du aldri sidan hev svik. Vaknar um våren på grønkande voll

Detaljer

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Friluftsliv og ferdsel. www.tonstadvindpark.no

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Friluftsliv og ferdsel. www.tonstadvindpark.no D E S. 2 0 1 2 INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner www.tonstadvindpark.no FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan-

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for:

Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for: Vår ref.: 3.21.78 Deres ref.: Dato: 22.04.15 Sweco Norge AS ved Marius Fiskevold Fornebuveien 11 Pb. 400, 1327 Lysaker marius.fiskevold@sweco.no Kopi: OOFs medlemsorganisasjoner Høringsuttalelse til områdereguleringsplan

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Høringsuttalelse om Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt i Sør-Trøndelag.

Høringsuttalelse om Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt i Sør-Trøndelag. Per O. Tjelflaat Østbyvegen 1 7540 Klæbu Høringsuttalelse om Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt i Sør-Trøndelag. Det vises til Trønderenergi Kraft AS sin melding av

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4037-3 Roan vindpark Støyvurdering Forhåndmeldt areal for Roan vindpark for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4037-3 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen

Detaljer

Desember 2012 Informasjon

Desember 2012 Informasjon Desember 2012 Informasjon Facebook gruppe: «Hamlagrøløypen» 28.12.2012 1 Bakgrunn og stiftelse Preparering av skiløyper i Hamlagrø, Bergsdalen området har vært utført som en dugnad og typisk ildsjel aktivitet,

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4038-3 Hareheia vindpark Støyvurdering Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4038-3 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Bilder fra terrengsykkelrittet Slettfjellområdet 20. mai. «Rittet som tar sykling tilbake til røttene» Arrangører IF Frøy og Terrengsykkel

Bilder fra terrengsykkelrittet Slettfjellområdet 20. mai. «Rittet som tar sykling tilbake til røttene» Arrangører IF Frøy og Terrengsykkel Bilder fra terrengsykkelrittet Slettfjellområdet 20. mai «Rittet som tar sykling tilbake til røttene» Arrangører IF Frøy og Terrengsykkel Terrengsykkelrittet Blåstier Nærturområde Mye brukte blåstier,

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser?

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Anne Mari Aamelfot Hjelle ass. generalsekretær, DNT DNTs utgangspunkt DNTs mål: Gi flest mulig gode naturopplevelser

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Arkivsak-dok. 14/25933-2 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø BRUK AV SNØSCOOTER FOR FORNØYELSESKJØRING UTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER

Detaljer

Gjelder for perioden 5. juni 25. september

Gjelder for perioden 5. juni 25. september Gjelder for perioden 5. juni 25. september I år har vi satt ut 9 postkasser rundt i kommunen, fire av turmålene er nye av året! Oppsøk stedene sammen som familie, med venner, på en treningstur eller helt

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Blåfjellia hyttegrend (Megrunnslia F1b) ved Atnsjøen i Stor-Elvdal kommune. Planbeskrivelse. Ole Jakob Reichelt Asplan Viak as 07.05.

Blåfjellia hyttegrend (Megrunnslia F1b) ved Atnsjøen i Stor-Elvdal kommune. Planbeskrivelse. Ole Jakob Reichelt Asplan Viak as 07.05. Blåfjellia hyttegrend (Megrunnslia F1b) ved Atnsjøen i Stor-Elvdal kommune Ole Jakob Reichelt Asplan Viak as 07.05.2007 Asplan Viak as 07.05.2007 Side 1 1 INNLEDNING Grunneier Mathiesen-Atna as ønsker

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 29. oktober 2010 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Uttalelse til melding om utredningsprogram for

Detaljer

FRILUFTSLIV OG FERDSEL

FRILUFTSLIV OG FERDSEL Kverndalen hytteforening Storholmen 29. sep. 2014 v/arne Olav Vollan Storholmen 125 7660 Vuku arneolav.vollan@outlook.com NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Flora, fauna, INON og verneinteresser. www.tonstadvindpark.no

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Flora, fauna, INON og verneinteresser. www.tonstadvindpark.no D E S. 2 0 1 2 INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner www.tonstadvindpark.no Offentlig versjon Denne rapporten inneholder ikke stedfestede opplysninger om sensitive arter. FORORD

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Gjelder for perioden 20. juni 30. september

Gjelder for perioden 20. juni 30. september Gjelder for perioden 20. juni 30. september I år har vi satt ut 10 postkasser rundt i kommunen, to av turmålene er nye av året! Oppsøk stedene sammen som familie, med venner, på en treningstur eller helt

Detaljer

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail. Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.com Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer