INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Friluftsliv og ferdsel.

Transkript

1 D E S INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner

2

3 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. 14 og tilhørende forskrift av 26. juni 2009 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Tonstad Vindpark AS har Multiconsult AS utarbeidet en konsekvensutredning for temaet friluftsliv og ferdsel i forbindelse med det planlagte vindkraftprosjektet. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Miljørådgiver Kjetil Mork har vært fagansvarlig for rapporten, mens miljørådgiver Annbjørg Backer Lied har stått for kvalitetssikringen. Helge Toft har vært prosjektleder for Tonstad Vindpark, og vi takker han for et konstruktivt og godt samarbeid. Vi vil takke alle som har bidratt med informasjon til utredningen. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises. Oslo, november 2012 Side i

4 INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE Beliggenhet Alternativer Vindkraftverket Infrastruktur og transport Nettilknytning Tiltakshavers valg av alternativ METODE OG DATAGRUNNLAG KU-programmet Vurdering av verdier og konsekvenser Definisjoner FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommuneplaner Regionplan for Agder Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Statlig sikrede friluftsområder Verneplaner og verna vassdrag Private planer OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Innledning Planområdet Influensområdet OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERINGER Innledning alternativet Tonstad Vindpark med tilhørende infrastruktur AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Side ii

5 KART/FIGURER Figur 1. Prosjektets beliggenhet i regionen.alternativ V1 (ikke omsøkt) er vist Figur 2. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter Figur 3. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre plan-området Ertsmyra Figur 4. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Dette alternativet er ikke omsøkt Figur 5. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). V2 er det omsøkte utbyggingsalternativet Figur 6. Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006)... 5 Figur 7. Bilde fra det sørlige planområdet. Bildet er tatt i området ved Kleivevatn/Botnevatn Figur 8. Oversikt over plan- og influensområdet til Tonstad vindpark Figur 9. Kommuneplanens arealdel for den nordlige delen av planområdet Figur 10. Kommuneplanens arealdel for søndre del av planområdet Figur 11. Kommuneplanens arealdel for tilgrensende områder i Kvinesdal Figur 12. Oversikt over meldte, omsøkte og avslåtte vindkraftprosjekter i regionen. Planområdet til Tonstad vindpark er betydelig redusert (fra 94 til 29 km 2 ) i forhold til det som ligger inne her. Kilde: NVE-atlas Figur 13. Verdikart for temaene landskap (v) og kulturminner/kulturmiljø (h). Disse kartene gir en god pekepinn på hvor opplevelseskvalitetene knyttet til disse temaene er størst Figur 14. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON) i Tap/omklassifisering av INON i perioden skyldes nye landbruksveger og konsesjon til overføring av øvre deler av Øksendalsvassdraget Figur 15. Omtrentlig avgrensning av de tre delområdene Figur 16. Oversikt over antall fritidsboliger I de ulike kommunene I Rogaland og Vest-Agder per Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Figur 17. Hyttefeltet ved Krågeland Figur 18. Fritidsboliger i og nær planområdet for Tonstad Vindpark. Hyttefeltene i Gjosdalen (nord), ved Krågelandsvatnet (sørøst) og Sandvatn (sørvest) er angitt med sirkler Figur 19. Hyttefeltet ved Sandvatn Figur 20. Regionalt viktige friluftsområder (jf. Vest-Agder og Rogaland Fylkeskommuner), samt statlig sikra friluftsområder Figur 21. Mulige endringer i brukstype- og omfang som følge av en utbygging i et friluftslivsområde Figur 22. Folks oppfatning av vindturbiners utseende. Figuren er basert på intervjuundersøkelser av 525 personer på Atlanterhavsveien i Kilde: Multiconsult og Miljøfaglig Utredning Figur 23. Folks oppfatning av et vindkraftverk (Havsul IV) sin påvirkning på landskap og landskapsopplevelse. Figuren er basert på intervjuundersøkelser av 525 personer på Atlanterhavsveien i Kilde: Multiconsult og Miljøfaglig Utredning Figur 24. Synlighetskart for planområdet (alternativ V2) med inntegnede friluftsområder Figur 25. Synlighetskart for influensområdet (alternativ V2) med inntegnede friluftsområder Figur 26. Støykotekart for alternativ V Figur 27. Beregnet antall timer med faktisk skyggekast (tar hensyn til skydekke, vindretning, antall driftstimer etc.) for alternativ V Figur 28. Skyggekast fra en vindturbin på Smøla Figur 29. Iskast fra rotorbladene utgjør en potensiell risiko for folk som ferdes nærmere enn ca. 200 m fra turbinene Figur 30. Forventet omfang av ising (med påfølgende risiko for iskast). Kilde: Agder Site & Wind Side iii

6 Figur 31. Maksimal kasteavstand Figur 32. Mulig justering av planområdet for å redusere ulempene for de som ferdes i området Krågeland Burknedalsheia- Målmevatnan Høgheia TABELLER Tabell 1. Utbyggingsalternativer for Tonstad Vindpark Tabell 2. Klassifisering av ising i henhold til EUMETNET Tabell 3. Oppsummering av vindkraftverkets påvirkning på viktige friluftsområder Tabell 4. Samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene VEDLEGG Vedlegg 1. Friluftskart for det sørlige delområdet (alt. V1 og V2). Vedlegg 2. Friluftskart for det nordlige delområdet (alt. V1). Side iv

7 SAMMENDRAG Innledning Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drifte et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet sør for Tonstad i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke. Prosjektet er tenkt tilknyttet sentralnettet via Statnetts planlagte transformatorstasjon på Ertsmyra like nord for planområdet. Utbyggingsplaner Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket (V1 og V2). Begge alternativene har en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Lokalisering og foreløpige layouter for de to alternativene er vist i figur 4 og 5. Tonstad Vindpark har valgt å omsøke alternativ V2. Dette begrunnes ut fra tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt innspill og ønsker fra lokalmiljøet. En mer detaljert redegjørelse for valg av alternativ er gitt i konsesjonssøknaden. Alternativ Planområde Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) V1 (Siemens 101) Nord og sør 39, / 130,5 546 / 535 V2 (Vestas V112) Kun sør 29, / / 610 * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen (ca. 2%). En utbygging i henhold til omsøkt alternativ (V2) vil gi en årlig produksjon på ca. 622 GWh, noe som tilsvarer en brukstid på 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftlinje og lignende er beregnet til ca. 12 GWh, noe som medfører at netto produksjon ut fra planlagt transformatorstasjon ved Ertsmyra vil bli på ca. 610 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle alternativet, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuell. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende anleggsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Det vil også bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Vegene vil få grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli lagt 33 kv jordkabler fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon i det søndre planområdet. I det nordre området vil jordkablene føres direkte ned til Ertsmyra via adkomstveien i nord. Disse kablene legges i grøft langs internvegene i vindkraftverket. Det vil også bli etablert et servicebygg i nær tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen ved Ertsmyra nord for planområdene. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, og alternativ N2 på vestsiden. Side v

8 Områdebeskrivelse og verdivurdering I Sirdal utgjør Gjosdalen et skille mellom de mye brukte, og regionalt viktige, friluftsområdene nord i kommunen og de (noe) mindre brukte, og primært lokalt viktige, friluftsområdene i sør. Innenfor planområdet, eller i umiddelbar nærhet, til Tonstad vindpark er det avgrenset fire viktige friluftsområder. Dette er Slettehei (B), Tonstad-Gjosdalshei (B), Øksendal Espetveit (C) og Krågeland og omegn (B). Områdene henger i stor grad sammen, og det er ikke noe klart skille mellom de. Graden av tilrettelegging, adkomst/tilgjengelighet, bruksomfang og andel regionale brukere er høyest i nærområdet til hyttefeltene på Krågeland og i Gjosdalen, og avtar gradvis med økende avstand. Felles for de fleste områdene er at det er det enkle og lite tilrettelagte friluftslivet som dominerer, dvs. turer til fots og på ski med tanke på naturopplevelse og miljøforandring samt jakt og fiske. Disse friluftsområdene har (normalt) gode opplevelseskvaliteter og vurderes som godt egnet til de bruksområdene som dominerer i dag. Potensialet for nye bruksformer eller økt bruk vurderes som relativt lite. Slettehei fungerer som nærturterreng for innbyggerne på Tonstad, og har derfor en høy bruksfrekvens. Området Øksendalen Espetveit har til dels har samme funksjon for de fastboende i tilgrensende områder (Øksendalen Oftedal Espetveit Sandvatn), men samtidig en lavere bruksfrekvens som følge av at bosetningen er mer spredt i dette området. Sistnevnte område kan klassifiseres som et stort turområde uten tilrettelegging. Det samme kan sies om området Tonstad Gjosdalshei, som imidlertid har en høyere andel regionale brukere som følge av nærheten til hyttefeltet i Gjosdalen. Krågeland skiller seg noe fra de øvrige friluftsområdene ved at graden av tilrettelegging er noe høyere i deler av området (hyttefelt, skitrekk, oppkjørte løyper, etc). I dette området er også andelen regionale brukere vesentlig høyere enn på Slettehei og i området Øksendalen Espetveit Lindefjeld. Krågeland og omegn skårer også relativt høyt når det gjelder bruksfrekvens, adkomst/tilgjengelighet og symbolverdi/stedstilhørighet, men noe lavere når det gjelder bl.a. kunnskapsverdi og inngrep. I tabellen under har vi oppsummert vår vurdering av områdenes verdi innenfor ulike aspekter (på en skala fra 1 til 5, der 5 er høyest): Område Slettehei Tonstad Gjosdalshei Øksendal Espetveit Lindefjeld Krågeland og omegn Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Adkomst og tilgjengelighet Tilrettlegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Verdi Viktig (B) Viktig (B) Registrert (C) Viktig (B) Type område Nærturterreng Utfartsområde / Store turområder m / tilrettelegging Store turområder u / tilrettelegging Utfartsområde / Store turområder m / tilrettelegging Side vi

9 Innenfor det visuelle influensområdet til Tonstad vindpark finner man i tillegg en rekke lokalt og regionalt viktige friluftsområder (utover de som er beskrevet ovenfor). Disse er kort omtalt og verdivurdert i tabellen under. Nr Navn Kort beskrivelse Verdi 1 Kvelland 2 Åsvold 3 Øvre Myssa Lund Prestegardskog / Lerkeli Tronåsen - Larstø Bringedal/ Tronvik Sætra, Ormelimyra Sætraheia, Ytre Sandstøl Tomlongsheia Skogestad - Hammersmark Grønhaug/Vigelandsområdet Indre Sandstøl (Kvitingen) Mydland/ Ørsdalsheia 13 Tjørraheia 14 Stavtjørnområdet Feed - Holmvassheia Skreådalen - Øyestøldalen 17 Liland Ousdal Ligger i Lund. Tur- og skiutfartsområde som henger sammen med Åsvold og Øvre Mysse. Ligger i Sokndal. Tur- og skiutfartsområde som henger sammen med Kvelland og Øvre Mysse. Ligger i Sokndal. Tur-/skiutfartsområde. Opparbeidet p-plass og fiskekortsalg. Henger sammen med Åsvold og Kvelland. Statlig sikra. Ligger i Lund. Nærturområde. P-plass. Ligger i Flekkefjord og Lund. Mye brukt turområde mellom Sira og Tronvik. Ligger i Lund. En stor gårdseiendom med beliggenhet i et skog- og heiområde i Tronvik. Eiendommen har store natur-, kultur- og friluftslivskvaliteter. Tilrettelagt med merket turløype inn til til Bringedalstjønna. Statlig sikra. Ligger i Lund. Det er lysløype og leirduebane i området. Området er egnet for turer sommer og vinter. Det er merkede stier/løyper i området samt parkeringsplass. Statlig sikra. Ligger i Lund. Utgjør en del av det sammenhengende turområdet i Vigelandsheia. Ligger i Flekkefjord og Sirdal. Et lite tilrettelagt tur- og skiutfartsområde. Noe hyttebebyggelse, spesielt i midtre og nordlige deler. Ligger i Lund. Tur- og skiutfartsområde for Dalaneregionen. Ligger i Lund. Viktig område for turbruk vinter som sommer. Startområde for Vigelandsløpet. Ligger i Sirdal. Et tur- og skiutfartsområde samt hytteområde med opparbeidet p-plass. Henger sammen med Tjørraheia. Ligger i Bjerkreim. Et turområde som er mye brukt i vinterhalvåret. Tilgjengelige p-plasser. Ligger i Gjesdal og Bjerkreim. Et 33 km 2 stort tur- og hytteområde og regionalt utfartsområde med alpinsenter og tilrettelegging med p- plasser og toaletter. Anleggsvei forbi Førevatn og inn til Kulivatn. En del ferdsel langs veien og videre inn mot Holmvassheia. St fra Lindeland mot Urdvasshei. Primært brukt av lokalbefolkningen og hytteeiere på Feed. Ligger i Sirdal. Merkede stier, vinterløyper og to DNT-hytter (Støle og Tomannsbu). Lite inngrepsberørt og høy andel regionale brukere. Ligger i Sirdal og Kvinesdal. Et lite tilrettelagt friluftsområde som er godt egnet til turer til fots og på ski. Relativt lav bruksfrekvens og primært brukt av lokalbefolkningen. 18 Seland - Guddal Opparbeidet tursti. Høy bruksfrekvens og høy grad av tilrettelegging. B 19 Tonstad Gjosdalsheia Se omtale i kapittel Sletteheia Se omtale i kapittel 5.2. B B C A A A A A A B C B B C C C A C B Side vii

10 Nr Navn Kort beskrivelse Verdi 21 Øksendalstjødn Lokalt viktig friluftsområde med en viss grad av tilrettelegging i form av badeplass og volleyballbane 22 Sirdalsvatnet Lokalt viktig båtutfartsområde og en del fritidsfiske. C Øksendal Espetveit- Lindefjeld Krågeland og omegn Se omtale i kapittel 5.2. Se omtale i kapittel Sandvatn Hytteområde og populært fiskevann C 26 Knaben Salmeli - Kvifjorden 27 Knaben Knaben Fjotland Espeland Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane og tilgr. områder 30 Blåberg 31 Omland - Åmot Liknes Seland - Gyland Storevarden Høgfjellet Ligger i Kvinesdal. Utgjør fjell-/heiområdet nord for Knaben. Et lite tilrettelagt friluftsområde som er godt egnet til turer til fots og på ski. Ligger i Kvinesdal. Hytteområde, skisenter, leirskole m.m. Statlig sikra. Grenser opp mot Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane (landskapsvernområde). Se for mer informasjon. Ligger i Kvinesdal og Hægebostad. Utgjør fjell-/heiområdet sør for Knaben. Et lite tilrettelagt friluftsområde som er godt egnet til turer til fots og på ski. Lav bruksfrekvens og primært brukt av lokalbefolkningen. Høy grad av uberørthet. Ligger i Kvinesdal og Hægebostad. Landskapsvernområde med dyrelivsfredning (villrein). Store opplevelseskaliteter, merkede stier, vinterløyper og DNT-hytter. Sør for Homstøldalen en god del hytter Ligger i Kvinesdal og Hægebostad. Lavereliggende og sentrumsnært skogsområde med stier. Vann med fiskemuligheter. Ligger i Kvinesdal. Lavereliggende og sentrumsnært skogsområde med merkede stier. Ligger i Flekkefjord og Kvinesdal. Et større skogsområde med en rekke vann og tjern. Flere stier gjennom området. Ligger i Flekkefjord. Et skogsområde med enkelte høyereliggende utsiktspunkter. Flere stier. C C B B A C A/B B B B B Omfang og konsekvenser For friluftslivet i nærområdet til Tonstad vindpark, vil konsekvensene i hovedsak være knyttet til følgende forhold: Visuell påvirkning Støy Skyggekast Ising/iskast Mulig påvirkning på bestander av jaktbart vilt og fisk Endret (bedre) tilgjengelighet som følge av bygging av veger Den enkeltes holdning til vindkraft generelt og Tonstad vindpark spesielt Under er det ulike faktorene kort vurdert. Visuell påvirkning For friluftslivet er det først og fremst den visuelle påvirkningen på landskapet som oppleves som negativ ved bygging av vindparker. For å utnytte vindpotensialet i et område er det Side viii

11 avgjørende at vindturbinene plasseres på vindutsatte steder. En vindpark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstreber man gjerne å plassere disse mest mulig skjult og skjermet i landskapet. Det faktum at vindturbiner alltid vil være plassert eksponert blir av mange betraktet som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging. Oppe i heiområdet på østsida av Sirdalsvatnet vil internvegnettet være omfattende og medføre en god del inngrep i det kuperte terrenget. Dette sammen med opplevelsen av vindturbinene, både som monumentale installasjoner på kloss hold og med stor utbredelse på lengre hold, vil medføre en betydelig negativ påvirkning på områdets karakter. Dalene rundt planområdet vil også bli visuelt berørt av tiltaket gjennom eksponeringen av vindturbiner. Omkransende daler er stedvis skjermet for eksponering av vindturbinene, dvs. i le av de bratte åssidene opp mot heiene. Godt med vegetasjon forsterker dette ytterligere og det er i hovedsak ved dalenes utposninger, der disse utgjør åpne rom i form av jordbruksmark eller ved vann, at vindparken blir synlig. Vindturbinene vil normalt også være godt synlige fra nærliggende fjellområder, bl.a. fra vestsida av Sirdalsvatnet, Gjosdalsheia og fjellområdet sør for Knaben. Etter hvert som avstanden øker vil de i mindre grad dominere synsintrykkene. Tåke eller lavt skydekke vil også kunne bidra til å redusere den visuelle påvirkningen på disse områdene. Tabellen på side i og ii oppsummerer den visuelle påvirkningen på friluftsområdene innenfor influensområdet (gjelder alt. V2). Støy Folk søker ofte ut i naturen for rekreasjon og stillhet, og støy fra vindturbiner vil kunne oppfattes som en forringelse av områdets kvaliteter med tanke på friluftsliv. For stille områder som nærfriluftsområder, bymarker, friluftsområder ved sjø og vassdrag er anbefalt støygrense L den db. For fritidsboliger er tilsvarende verdi 45 db. Det er utarbeidet et støykotekart for hvert av utbyggingsalternativene. Beregningene viser at stort sett hele planområdet, samt deler av tilgrensende hei- og skogsområder, bli eksponert for et støynivå som overskrider den anbefalte grensen for nærfriluftsområder. I det meste av planområdet vil støyen overstige 45 db, med opptil 65 db rett under vindturbinene. Støykartet viser også at 35 db koten strekker seg over på vestsida av Sirdalsvatnet, ned i Øksendalen, forbi Flåvassheia i NØ, ned mot Krågeland i SØ og forbi Sandvatn i SV. Det må imidlertid påpekes at i den ytre delen av denne sonen (35-40 db) vil bakgrunnsstøyen (vindsus, bølger på vannene, trær som beveger seg, etc.) erfaringsmessig kamuflere det meste av støyen fra vindkraftverket når det blåser friskt. Det forventes derfor ikke at støyen isolert sett blir til vesentlig sjenanse i så stor avstand til vindparken, selv om det her er snakk om friluftsområder der stillhet er en av kvalitetene, men i kombinasjon med den visuelle påvirkningen vil støyen likevel kunne bidra til å redusere områdenes kvaliteter som friluftsområder noe. De andre friluftsområdene i influensområdet (jf. tabellen på side viii) ligger jevnt over i god avstand fra planområdet og vil normalt ikke bli eksponert for støy fra vindkraftverket. Tabellen på side i og ii oppsummerer virkningen av støy på friluftsområdene innenfor influensområdet (gjelder alt. V2). Skyggekast Skyggekast fra vindturbiner er en problemstilling som det også er en del fokus på, spesielt i forbindelse med bolig- og hytteområder, men også i forhold til friluftsområder. Skyggekast oppstår når vindturbinene står i synslinjen mellom sola og en betrakter av vindturbinen. Da vil Side i

12 rotorbladene sveipe foran solskiva og forårsake en flakkende skygge. Skyggekast er normalt ikke noe problem utover en sone på ca. 1 km fra vindturbinene, men innenfor denne sonen kan skyggekast være en forstyrrende faktor. Beregningene viser at det primært er midtre og søndre del av friluftsområdet Øksendal- Espetveit Lindefjeld og nordvestlig del av friluftsområdet Krågeland og omegn som vil bli berørt av skyggekast. Store deler av planområdet vil bli utsatt for skyggekast i mer enn 20 timer av året, og en betydelig andel av arealet mellom 40 og 100 timer i året. Ved en utbygging iht til omsøkt alternativ (V2) vil heiområdet fra Flåvassheia og nordøstover, samt heia mellom Tonstad og Øksendalen, ikke bli utsatt for skyggekast. Det samme gjelder for øvrige friluftsområder i influensområdet til vindparken, jf. tabellen på side i og ii. Ising/iskast Ising på tårn og rotor vil kunne oppstå under visse vær- og temperaturforhold, spesielt i områder med hyppige værskifter gjennom vinteren. Dette gjelder blant annet når et fuktig og mildt værregime blir etterfulgt av kaldt vær. Isingen vil i første rekke skje når turbinene ikke er i drift, dvs. ved vindstyrker under 3 m/s. Ising er først og fremst et problem for friluftslivet hvis is på vingene blir kastet langt ut når stillestående turbiner blir startet opp igjen. Is kan også være et risikomoment for folk som går under turbinene. I følge beregninger vil vindturbinene innenfor store deler av planområdet til Tonstad vindpark kunne oppleve isdannelse på rotorbladene timer per år, dvs. ca. 2,3 % av tiden, og i mindre områder opp til 300 timer per år, dvs. ca. 3,4 % av tiden. Dette er klassifisert som lett ising. Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer i følge Agder Wind & Site fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell første gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi relativt lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men i slik vind forventes ikke å være hyppig. Planområdet brukes til friluftslivet stort sett gjennom hele året. Bruksomfanget er høyest fra påske og ut på senhøsten, og lavest i månedene desember, januar og februar. Bruksomfanget er med andre ord lavest i den perioden risikoen for ising og iskast er høyest. For å minimere risikoen for uhell i forbindelse med iskast fra rotorene bør det informeres godt om dette i lokal presse, samt at det bør settes opp skilt ved adkomstvegen til vindkraftverket, langs oppkjørte skiløyper og ved de nærliggende hyttefeltene. Faren for iskast bør også hensyntas ved en eventuell fremtidig oppkjøring av skiløyper innenfor selve planområdet, slik at løypene legges utenfor områdene markert med rødt på figur 31. Dersom disse tiltakene blir iverksatt, vil faren for iskast kun i begrenset grad påvirke friluftslivet i de kaldeste vintermånedene. Mulig påvirkning på bestander av jaktbart vilt og fisk Erfaringer fra undersøkelser knyttet til offshore vindkraftprosjekter tilsier at det er lite trolig at vindkraftverk har negative langtidsvirkninger for fisk og andre marine organismer (se bl.a. Hoffman m.fl. 2000). Vi er ikke kjent med at det er gjort tilsvarende undersøkelser i ferskvann i forbindelse med landbasert vindparker, men det er tilsynelatende lite som tilsier at faktorer som støy, skyggekast og vibrasjoner vil ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestander i nærliggende vann. Prosjektet vil lette tilkomsten til området gjennom bygging av anleggsveger, noe som kan være positivt for enkelte fritidsfiskere, men òg redusere den totale friluftsopplevelsen for de som foretrekker å fiske i mer uberørte områder. Men totalt sett vurderes påvirkningen på fritidsfisket i dette heiområdet som en mindre relevant problemstilling sammenlignet med visuell påvirkning og tap av inngrepsfrihet. Når det gjelder jakt, vil en utbygging av Tonstad vindpark kunne være en av flere faktorer (hytteutbygging, nye kraftlinjer, etc.) som bidrar til å redusere sjansen for at villreinstammen Side

13 ekspanderer sørover og inn i dette heiområdet. Potensialet for å kunne jakte villrein i dette området i fremtiden blir dermed noe redusert. Elg, hjort og rådyr er normalt veldig tilpasningsdyktige i forhold til menneskelige inngrep, og det forventes ikke at bestandene av disse artene, eller jaktmulighetene, vil bli vesentlig påvirket i driftsfasen. I anleggsfasen, som medfører en god del anleggsaktivitet og ferdsel, vil jaktutbyttet rundt anleggsområdene kunne bli noe redusert som følge av at hjorteviltet trekker noe bort fra disse områdene. Når det gjelder småviltjakta, så kan arter som lirype og orrfugl bli negativt påvirket gjennom støy/forstyrrelser og økt kollisjonsrisiko. I hvilken grad dette får bestandsmessige konsekvenser innenfor selve planområdet, vil avhenge av flere faktorer. Det legges til grunn en viss negativ påvirkning på småviltjakta i planområdet, både i anleggs- og driftsfasen. Det for øvrig ikke vanlig praksis å innføre restriksjoner på bruk av våpen innenfor et vindkraftverk. Så lenge det ikke skytes direkte mot tårn/rotorblader, kan jakten utøves som normalt. Endret (bedre) tilgjengelighet som følge av bygging av veger Bygging av ca. 47,8 km med grusveier i planområdet vil medføre betydelig bedre tilgjengelighet for flere brukergrupper. Erfaringer fra Smøla har vist at internveiene i vindparken blir flittig brukt av lokalbefolkningen. Mest sannsynlig vil de lokale brukerne, som bor i området eller har støl, benytte veiene flittig. De som søker uberørt natur og stillhet, vil mest sannsynlig bruke området (og veiene) i vesentlig mindre grad enn i dag. I hvilken grad den totale bruksfrekvensen vil endre seg er derfor vanselig å forutse. Holdning til vindkraft Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk har vist at det ikke finnes noen «objektiv» eller «allmengyldig» sannhet når det gjelder et vindkraftverk sin påvirkning på friluftsliv og -utøvere. Tidligere undersøkelser har også tydelig vist at folks oppfatning av et vindkraftverk, og mulig påvirkning på deres bruk av området, avhenger av den enkeltes oppfatning av vindkraft som energikilde og deres erfaring med vindkraft i området hvor de bor. Dette vil i praksis si at folk som er positive til vindkraft som energikilde, og kanskje har positive erfaringer med vindkraft i sitt nærområde, mye lettere vil akseptere konsekvensene av et vindkraftverk enn de som er motstandere av vindkraft generelt, og i sitt nærområde spesielt. Dette vil da gi seg utslag i at førstnevnte gruppe i stor grad vil fortsette å bruke det berørte området til turer, jakt og fiske, mens sistnevnte gruppe i mye større grad vil søke til alternative friluftsområder som i mindre grad er berørt av utbyggingen. Oppsummering Tabellen oppsummerer konsekvensene av en utbygging av Tonstad vindpark på de ulike friluftsområdene i influensområdet. Nr Navn Verdi Visuell påvirkn. Støy Skyggekast Ising/ iskast Jakt/ fiske Samlet vurdering 1 Kvelland B Åsvold C 0/ / 3 Øvre Myssa A 0/ / 4 Lund Prestegardskog / Lerkeli 5 Tronåsen Larstø A 0/ / A Side i

14 Nr Navn Verdi Visuell påvirkn. Støy Ising/ iskast Jakt/ fiske Samlet vurdering 6 Bringedal/Tronvik A Sætra, Ormelimyra A 0/ / Sætraheia, Ytre Sandstøl Tomlongsheia Hammersmark Skyggekast Grønhaug/Vigelandsområdet Indre Sandstøl (Kvitingen) Mydland/ Ørsdalsheia A 0/ / C / / C B 0/ / B 0/ / 13 Tjørraheia C Stavtjørnområdet C 0/ / Feed Holmvassheia Skreådalen Øyestøldalen C 0/ / A Liland Ousdal B 0/ / 18 Seland Guddal C Tonstad Gjosdalsheia B / / 20 Sletthei B / 0/ Øksendalstjødn C / 0/ 0/ Sirdalsvatnet C 0/ 0/ 0 0 / Øksendal Espetveit Lindefjeld Krågeland og omegn C B 25 Sandvatn C 0/ / 26 Knaben Salmeli Kvifjorden B 0/ / 27 Knaben A 0/ / 28 Knaben Fjotland C Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane m.m. A/B 0/ / 30 Blåberg B Omland Åmot B 0/ / 32 Liknes Seland Gyland 33 Storevarden Høgfjellet B 0/ / B 0/ / Side ii

15 Tabellen under gir en samlet vurdering av de ulike utbyggingsalternativene. Tabell 1. Samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene. Alternativ Samlet konsekvensvurdering V1 Stor negativ (---) V2 Middels til stor negativ (--/---) N1 Liten til middels negativ (-/--) N2 Liten negativ (-) Mulige avbøtende tiltak og deres effekt Den visuelle virkningen av et vindkraftverket kan vanskelig avbøtes, men for tilhørende infrastruktur (adkomstvei og kraftlinje) er det viktig at berørte arealer i størst mulig grad tilbakeføres til naturlig tilstand og revegeteres etter at anleggsarbeidet er avsluttet. For å redusere den visuelle påvirkningen på friluftsområdet ved Krågeland, samt ulemper knyttet til støy og skyggekast, bør det vurderes å utelate den sørøstlige delen av planområdet. Dette er illustrert med blå skravur i figur 32 (ca. 3,5 km 2 er foreslått tatt ut). For å minimere risikoen for uhell i forbindelse med iskast fra rotorene bør det informeres godt om dette i lokal presse, samt at det bør settes opp skilt ved adkomstvegen til vindkraftverket, langs oppkjørte skiløyper og ved de nærliggende hyttefeltene. Faren for iskast bør også hensyntas ved oppkjøring av skiløyper, ved at løypene legges utenfor områdene hvor iskast normalt representerer en fare (under ca. 300 m fra turbinene). Dersom disse tiltakene iverksettes, vil konsekvensgraden for vindkraftverket reduseres med et halvt trinn. For alt. V1 blir konsekvensgraden da middels til stor negativ (--/---), mens den for alt. V2 blir middels negativ (--). Oppfølgende undersøkelser og overvåkning Det foreslås ingen videre undersøkelser og overvåking av hensyn til temaet friluftsliv, jakt og fiske utover en kontroll av at avbøtende tiltak gjennomføres som fastsatt i en eventuell konsesjon. Side iii

16

17 1 INNLEDNING Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Miljøverndepartementet 1987, 2001). Denne utredningens fokus fra et friluftslivssynspunkt er derfor på forhold rundt aktiviteter og opplevelser, og konsekvenser knyttet til dette. Jakt og fiske kan tidvis ha andre motiver enn kun naturopplevelser og miljøforandring, men omtales også i denne rapporten siden jakt og fiske kun for mattilgangen sin del knapt eksisterer lenger. For de fleste som driver med jakt og fiske i dag, har disse aktivitetene betydelig verdi med tanke på naturopplevelse og miljøforandring. Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen har ført til at allmenne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus ved denne typen utbygginger. Konsekvensene av en slik utbygging for friluftslivet er mangfoldige og nyanserte i forhold til ulike bruksgrupper og -typer. Hovedvekten i vurderingene er lagt på det tradisjonelle friluftslivet i området (f.eks. tur- og skigåing) og aktiviteter med høstingspreg (bær, sopp, jakt og fiske). Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi «objektive», «riktige» eller «allmenngyldige» vurderinger av friluftsmessig verdi og omfang av konsekvenser. Man kan betrakte friluftsliv fra ulike synsvinkler, og ulike deler av befolkningen vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst uberørte områder for lite tilrettelagt friluftsliv, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av bekvemmelighetshensyn. Slik tilrettelegging innebærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet. I denne rapporten søker vi å diskutere ulike brukergrupper og vurdere konsekvenser alt etter hvilke ønsker disse brukergruppene har. Hensikten med denne fagrapporten er å oppsummere områdets verdier og kvaliteter knyttet til friluftsliv og ferdsel. Samtidig vil det planlagte prosjektets virkning på disse kvalitetene bli belyst, og det er redegjort for aktuelle tiltak som bør iverksettes for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Denne informasjonen vil bidra til at hensynet til friluftslivet innarbeides i den videre prosessen, og at man i størst mulig grad velger løsninger som tar vare på områdets kvaliteter for ettertiden. Side 1

18 2 UTBYGGINGSPLANENE 2.1 Beliggenhet Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke. Figuren under viser prosjektets beliggenhet i regionen. Figur 1. Prosjektets beliggenhet i regionen.alternativ V1 (ikke omsøkt) er vist. 2.2 Alternativer Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Planområder og foreløpige layouter er vist i figur 4 og 5. Når det gjelder tilknytningen av vindkraftverket til Statnetts planlagte transformatorstasjon ved Ertsmyra, så foreligger det to trasealternativer (N1 og N2). Disse er også vist i de samme figurene. 2.3 Vindkraftverket Tabell 2. Utbyggingsalternativer for Tonstad Vindpark. Alternativ Planområde Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) V1 (Siemens 101) Nord og sør 39, / 130,5 546 / 535 V2 (Vestas V112) Kun sør 29, / / 610 * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. Side 2

19 Planområdet for vindkraftverket dekker et areal på henholdsvis 39,6 km 2 (alternativ V1) og 29,1 km 2 (alternativ V2), og ligger i høydeintervallet mellom 550 og 750 moh. Området består i stor grad av bart fjell, skrinn furuskog, samt en del mindre vann. Det er spredt med fritidsbebyggelse i det sørlige delområdet. I tillegg går det to 300 kv kraftlinjer gjennom området fra nord til sør. Statnetts planlagte NorLink/NorGer forbindelse (420 kv) vil også gå gjennom de to delområdene. Tonstad Vindpark er planlagt med en total installert effekt på inntil 200 MW. De to utredningsalternativene innebærer ulikt antall og type vindturbiner som angitt i Tabell 2. Alternativ V2 omfatter kun det søndre planområdet. Det presiseres at tiltakshaver søker om konsesjon for bygging av et vindkraftverk på inntil 200 MW innenfor det angitte planområdet, og at type, antall og lokalisering av vindturbinene ikke vil bli fastsatt før etter et eventuelt positivt konsesjonsvedtak. Det vil da bli gjennomført detaljerte vindmålinger og simuleringer som vil ligge til grunn for detaljutformingen av vindkraftverket, noe som er avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindressursene i dette området. Den endelige utbyggingsplanen vil med andre ord kunne omfatte andre turbintyper og antall, samt andre traseer for internveger, enn det som er utredet her. Det er ikke gjennomført vindmålinger innenfor planområdet, men beregninger utført av Agder Wind & Site antyder en midlere vindhastighet gjennom året på 7,6-7,7 m/s i navhøyden til de aktuelle turbinene (henholdsvis 80 meter for alternativ V1 og 84 meter for alternativ V2). En utbygging i henhold til alternativ V1 vil gi en årlig middelproduksjon på ca. 546 GWh, og tilsvarende tall for alternativ V2 er på ca. 622 GWh. Dette tilsvarer en brukstid på henholdsvis 2844 og 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftledning og lignende er beregnet til ca. 2 %, noe som medfører at netto produksjon ut fra Ertsmyra transformatorstasjon vil bli på 535 GWh (alternativ V1) eller 610 GWh (alternativ V2). Produksjonen for omsøkt alternativ (V2) tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger. 2.4 Infrastruktur og transport Det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt er å frakte vindturbinene (modulene) til Egersund med båt og deretter losse de ved eksisterende kai på Eigerøy. Herfra vil de bli fraktet frem til planområdet via Rv 42 om Tonstad. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området (kun alternativ V1) vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuelt. Som vist i figur 4 er en alternativ adkomstveg lenger sør i Øksendalen også vurdert, men denne vurderes som mindre aktuell grunnet bl.a. store terrenginngrep og innsigelser fra lokalbefolkningen. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende skogsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Denne veien må oppgraderes noe. Videre vil det bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Samlet lengde på internveiene blir ca. 56,3 km for alternativ V1 og 47,8 km for alternativ V2. De nye vegene vil ha grusdekke og en bredde på ca. 5 meter pluss grøft og eventuelt skjæring/fylling. 2.5 Nettilknytning Det vil bli lagt jordkabler (33 kv) fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon (132/22 kv) sentralt i det søndre planområdet. Disse kablene legges nedgravd i grøft langs internvegene. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det også bli anlagt et servicebygg hvor drift- og vedlikeholdsorganisasjonen lokaliseres. Produksjonen fra det nordre området vil tilknyttes direkte til eksisterende kraftnett via et separat 33 kv kabelanlegg som legges i egen kabelgrøft tilknyttet adkomstveien. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen Ertsmyra nord for planområdene. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Side 3

20 Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 går på vestsiden. De to traseene er vist i figur 4 og 5. Figur 2. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Den nye 132 kv luftledningen fra det søndre planområdet til Ertsmyra vil bestå av H-master med trestolper og ståltravers (se figur 3). For å tilknytte det nordre delområdet til Ertsmyra transformatorstasjon vil det være nødvendig med egen 40 MVA 132/33 kv transformator med tilhørende 132 kv bryteranlegg og bygningsanlegg. Tilknytning av det søndre området krever en ny 200 MVA 420/132 kv transformator i Ertsmyra. Statnett har omsøkt 420 kv anlegg i stasjonen med avsatt plass til fremtidig 420/132 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg. Det forutsettes dermed at det vil være plass til en ny 132 kv ledning med tilhørende 420/132 kv transformeringsanlegg for Tonstad Vindpark. 2.6 Tiltakshavers valg av alternativ Når det gjelder vindkraftverket har tiltakshaver valgt å omsøke alternativ V2. Alternativ V1 omsøkes ikke. En grundig redegjørelse for dette valget er gitt i konsesjonssøknaden. Når det gjelder nettilknytningen, omsøkes alternativ N2 primært og N1 sekundært. Det vises ellers til konsesjonssøknaden og de tekniske fagrapportene for mer informasjon om utbyggingsplanene. Figur 3. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra. Side 4

21 Figur 4. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Dette alternativet er ikke omsøkt. Side 1

22 Figur 5. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). V2 er det omsøkte utbyggingsalternativet. Side 2

23 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 KU-programmet Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 26. oktober 2010, sier følgende om temaet friluftsliv, jakt og fiske: Det skal redegjøres for viktige friluftsområder som berøres av tiltaket. Dagens bruk av planområdet og tilgrensede områder til friluftsaktiviteter skal beskrives. Planområdets potensial som friluftslivsområde, uavhengig av dagens bruk, skal også omtales. Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke bruken og opplevelsesverdien av området. Dette gjelder visuelle virkninger, støy, arealbeslag, tilgjengelighet og iskast. Alternative friluftsområder med tilsvarende aktivitetsmuligheter og opplevelsesverdi skal kort beskrives. Fremgangsmåte: Informasjon om dagens bruk av området og om alternative friluftsområder skal innhentes fra lokale myndigheter og aktuelle interesseorganisasjoner. DNs håndbøker nr 18 «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» (2001) og nr. 25 «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder» (2004) kan benyttes i utredningen. 3.2 Datagrunnlag og -kvalitet Denne utredningen er basert bl.a. på følgende informasjon: Egne befaringer i plan- og influensområdet. Oversikt over fritidsbebyggelse (fra GAB) og eksisterende og planlagte hyttefelt (fra kommuneplanens arealdel). Ulike fylkesplaner for Vest-Agder og Rogaland. Oversikt over statlig sikra friluftsområder og inngrepsfrie naturområder (fra Naturbase) Kontakt med Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner. Kontakt med Fylkesmannen miljøvernavdeling og Vest-Agder Fylkeskommune Kontakt med grunneierlag, friluftsorganisasjoner og lokalkjente. Når det gjelder planområdet og tilgrensende områder (< 10 km fra planområdet) vurderes datagrunnlaget som relativt godt. Utgangspunktet har vært den fylkeskommunale kartleggingen i Vest-Agder og Rogaland (se figur 9), oversikten over statlig sikra friluftsområder, samt innspill og forslag til justeringer fra berørte kommuner, organisasjoner og privatpersoner. For de ytre delene av tiltakets visuelle influensområde (10 20 km fra planområdet) er vurderingene stort sett basert på eksisterende, skriftlige datakilder og den regionale kartleggingen av viktige friluftsområder og oversikten over statlig sikra friluftsområder, og datagrunnlaget har noe dårligere kvalitet (middels). Det må påpekes at det vil bli gjennomført en kvalitetssikring, fra kommunalt hold, av den regionale kartleggingen i forbindelse med utarbeidelsen av ny regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Et endelig planutkast er ventet mot utgangen av Side 3

24 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser og konklusjoner mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Det første trinnet i konsekvensutredningen består i å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier med tanke på friluftsliv. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor Verdisettingen av influensområdet for temaet friluftsliv og ferdsel er basert på kriteriene skissert i tabellen under. Tabell 2. Verdikriterier for friluftsliv, jakt og fiske. Kilde: DN-håndbok , Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Side 4

25 Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå, både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Synlighetskart, støykart, skyggekastkart og fotomontasjer har i hovedsak dannet grunnlaget for omfangsvurderingene. Det er ikke automatisk gitt at en vindkraftutbygging eller andre typer tekniske inngrep vil oppleves som negativt eller redusere et områdes verdi for friluftslivet. Blant annet vil den enkeltes holdninger til kraftutbygging innvirke på opplevelsen av et utbygd område. I denne rapporten er det imidlertid først og fremst lagt vekt på de potensielle negative effektene. Tabell 3. Omfangskriterier for friluftsliv og ferdsel. Virkninger Betydelig negative (tilsv. stort negativt omfang i figur 6) Negative (tilsv. middels negativt omfang) Begrenset negative (tilsv. lite negativt omfang) Positive Kriterier Den totale bruken forventes å bli vesentlig redusert i forhold til dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir vesentlig redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir vesentlig redusert Den totale bruken forventes å bli merkbart redusert i forhold til dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir merkbart redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir merkbart redusert Den totale bruken forventes å bli litt redusert i forhold til dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir litt redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir litt redusert Tiltaket vil ha positive virkninger for dagens eller framtidig friluftslivsutøvelse i området Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien og omfanget for å få samlet konsekvens. Dette vurderes langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene +, - og 0. Figur 6. Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006) Side 5

26 3.4 Definisjoner Tiltaksområdet Tiltaksområdet omfatter alle områder som blir direkte (fysisk) påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer turbinpunkter/fundamenter, oppstillingsplasser, adkomstveger, kraftlinjetrasé, riggområder og ellers andre områder som blir fysisk påvirket i anleggs- eller driftsfasen. Siden vindkraftverket ikke er detaljprosjektert, er det per i dag ikke mulig å fastslå eksakt hvilke arealer som inngår i tiltaksområdet. Dette vil bli klargjort i forbindelse med detaljprosjekteringen, forutsatt at det gis konsesjon til den omsøkte utbyggingen Planområdet Planområdet utgjør vindkraftverkets ytre avgrensning. Dersom det gis konsesjon til en utbygging har utbygger ikke adgang til å sette opp turbiner utenfor det omsøkte planområdet Influensområdet Influensområdet omfatter en sone rundt planområdet der man kan forvente enten visuelle påvirkning, støy eller skyggekast ved en eventuell utbygging. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av hvordan tiltaket bl.a. påvirker opplevelseskvalitetene i landskapet og muligheten til å drive et variert friluftsliv. I denne rapporten er influensområdet for temaet friluftsliv og ferdsel i utgangspunktet definert som alle friluftsområder som ligger under 10 km fra vindkraftverket, eller 1 km fra kraftlinja, og hvor tiltaket (vindturbiner eller linje) er helt eller delvis synlig. Vi har i tillegg valgt å ta med friluftsområder (fra den regionale kartleggingen) som ligger mellom 10 og 20 km fra planområdet, i temakartene som presenteres. Figur 8 gir en oversikt over omtrentlig avgrensning av plan- og influensområdet. Figur 7. Bilde fra det sørlige planområdet. Bildet er tatt i området ved Kleivevatn/Botnevatn. Side 6

27 Figur 8. Oversikt over plan- og influensområdet til Tonstad vindpark. Side 7

28 4 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 4.1 Kommuneplaner Planområdet nord for Øksendalen (Slettheii-Stakkhomheii) ligger i sin helhet i LNF-område i kommuneplanens arealdel. I Øksendalen er det flere steder spredt hyttebebyggelse i tillegg til et boligområde og et konsentrert hytteområde. Det er spredt hyttebebyggelse også mellom Marvatn og Klappapåstølen, som grenser opp mot søndre del av planområdet, rundt Kleivevatn og ellers stedvis i søndre del av planområdet. Sør for Målsteinsvatnet i sørenden av det sørligste planområdet er det avsatt bebyggelsesområder for fremtidig erverv. Figur 9. Kommuneplanens arealdel for den nordlige delen av planområdet. Side 8

29 Figur 10. Kommuneplanens arealdel for søndre del av planområdet. Den delen av planområdet som ligger i Kvinesdal er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Planområdet grenser opp mot Krågeland, som er avsatt til erverv (skitrekk m.m.) og fritidsbebyggelse. Den delen av planområdet som ligger i Flekkefjord, samt tilgrensende områder, er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Side 9

30 Figur 11. Kommuneplanens arealdel for tilgrensende områder i Kvinesdal. 4.2 Regionplan for Agder Fylkesplan for Vest-Agder har blitt erstattet med Regionplan Agder 2020, som er en felles regionplan for Vest-Agder og Aust-Agder. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder: Klima: høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. Planen sier bl.a. følgende: «I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien på Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger.» I regionplanen legges det vekt på helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak, med økt deltagelse i friluftsliv som en viktig faktor for å motvirke sosiale skiller i befolkningen. Som et Side 10