TONSTAD VINDPARK INNHOLD. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TONSTAD VINDPARK INNHOLD. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser"

Transkript

1 D E S INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser

2

3 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens 14-2 og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Havgul clean energy AS har Multiconsult AS gjennomført en tematisk konsekvensutredning for temaet forurensning, som inkluderer støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser i forbindelse med det planlagte vindkraftprosjektet. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Beregningene og rapporten er utarbeidet av Vemund Stensrud Thorød og Linn Silje Undem. Helge Toft har vært Havgul clean energy sin prosjektleder for Tonstad vindkraftverk. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises. Oslo, desember 2012 Side i

4 INNHOLD 1 UTBYGGINGSPLANENE Beliggenhet Alternativer Vindkraftverket Infrastruktur og transport Nettilknytning Tiltakshavers valg av alternativ UTREDNINGSPROGRAMMET STØY Innledning Datainnsamling / datagrunnlag Områdebeskrivelse / dagens situasjon Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser SKYGGEKAST OG REFLEKSBLINK Innledning Anbefalte grenseverdier Metode for beregning av skyggekast Omfang og konsekvensvurdering Refleksblink Mulige avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser FORURENSNING OG AVFALL Metode og datagrunnlag Områdebeskrivelse / dagens situasjon Mulige konsekvenser Samlet konsekvensvurdering forurensning og avfall Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser UFORUTSETTE HENDELSER OG UHELL Vindturbinhavari Ising og iskast REFERANSELISTE Side ii

5 SAMMENDRAG Innledning Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drifte et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet sør for Tonstad i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest- Agder fylke. Prosjektet er tenkt tilknyttet sentralnettet via Statnetts planlagte transformatorstasjon på Ertsmyra nord for planområdet. Utbyggingsplanene Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket (V1 og V2). Begge alternativene har en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Lokalisering og foreløpige layouter for de to alternativene er vist i figur 4 og 5. Tonstad Vindpark har valgt å omsøke kun alternativ V2. Dette begrunnes ut fra tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt innspill og ønsker fra lokalmiljøet. En mer detaljert redegjørelse for valg av alternativ er gitt i konsesjonssøknaden. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. En utbygging i henhold til omsøkt alternativ (V2) vil gi en årlig netto produksjon på ca. 622 GWh, noe som tilsvarer en brukstid på 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftlinje og lignende er beregnet til ca. 12 GWh, noe som medfører at netto produksjon ut fra planlagt transformatorstasjon ved Ertsmyra vil bli ca. 610 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området ble adkomst fra Ertsmyra vurdert som det mest aktuelle alternativet, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kunne også vært aktuell. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende anleggsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Det vil også bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Vegene vil få grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli lagt 33 kv jordkabler fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon i det søndre planområdet. I det nordre området vil jordkablene føres direkte ned til Ertsmyra via adkomstveien i nord. Disse kablene legges i grøft langs internvegene i vindkraftverket. Det vil også bli etablert et servicebygg som kan lokaliseres i nær tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen i planområdet. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen ved Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, og alternativ N2 på vestsiden. Side iii

6 Støy Innenfor planområdet er det i dag ingen vesentlige støykilder. Den mest dominerende "støykilden vil være bakgrunnsstøy fra naturen. Vindsus vil i en viss avstand fra vindkraftverket kunne maskere og være høyere enn støy fra vindkraftverket. Dette inntreffer normalt ved vindhastigheter over 8 m/s. Beregningene viser at 1 bolig og 25 fritidsboliger i alternativ V2 uten fremherskende vindretning vil bli berørt av støy som overskrider Klima og forurensingsdirektoratets (Klif) anbefalte grenseverdi i driftsfasen. Lydnivået ved alternativ V1 og V2 med og uten fremherskende vindretning vil variere noe fra bygning til bygning. Dette avhenger av antall turbiner, effekt per turbin og plassering. Alternativ V2 skiller seg ut ved at det er vesentlig færre boliger og fritidsboliger i støysonene. Resultatet fra støyberegningene er oppsummert i tabellen under. Bygningstype Alt V1 Siemens med fremherskende vindretning Alt V1 Siemens uten fremherskende vindretning Alt V2 Vestas med fremherskende vindretning Alt V2 Vestas uten fremherskende vindretning Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Boliger Fritidsboliger Det skal bygges en ny transformatorstasjon i forbindelse med etableringen av vindkraftverket. Støy fra transformatorer varierer etter type og effekt. Det forventes at avgitt lydeffekt fra transformatorstasjonen er betydelig lavere enn for én vindturbin. I tillegg gjør plasseringen på bakken og relativt lang avstand til nærmeste fritidsbolig (i underkant av én kilometer) at støyutbredelsen blir minimal. I driftsfasen vil det kunne høres noe knitrende støy (koronastøy) fra kraftledningen. Dette er utladninger til luft fra strømførende liner eller fra armatur. Støyen øker i fuktig vær og ved nedbør, og reduseres med økt overflate på linene. Når det gjelder anleggsfasen med bygging av adkomst- og internveger og eventuelt servicebygg må det påregnes noe støy i et kortere tidsrom. Denne støyen vil i liten grad berøre bebodde områder, det er i første rekke utmarksområder som er brukt til friluftsliv og ferdsel som blir berørt. Skyggekast og refleksblink Det finnes i dag ingen norske retningslinjer for grenseverdier for hva som aksepteres av skyggekast. For Sverige er det utarbeidet retningslinjer (Boverket, 2009) som gir følgende grenseverdier: 1. Teoretisk skyggetid < 30 timer/år 2. Faktisk forventet skyggetid < 8 timer/år 3. Faktisk forventet skyggetid < 30 minutter/dag Verdiene angitt ovenfor er retningslinjer for maksimal tid med skyggekast, men er ikke absolutte krav. I denne skyggkastanalysen er de svenske retningslinjene lagt til grunn. Beregningene for alternativ V1 viser at totalt 12 fritidsboliger ved Ersvatn, Ertsbekken, Krokevatn, Ålstøl, Fjordingatjødn, Sterntjødn og Espetveit blir eksponert for faktisk skyggekast over de svenske retningslinjene på 8 timer per år. Det samme gjelder én enebolig på Espetveit. I alternativ V2 vil 12 fritidsboliger ved Klappeborgstøl, Krokevatn, Ålstøl, Side iv

7 Espetveit og Smålistølen eksponeres for faktisk skyggekast over de svenske retningslinjene på 8 timer per år. Mulige avbøtende tiltak kan være flytting eller fjerning av antall vindturbiner, stopp av vindturbiner i kritiske perioder og skjerming av vinduer hos skyggemottaker. Lokalitetene det er beregnet skyggekast for er valgt på bakgrunn av tilgjengelig kartdata og kjennskap til området. Det kan imidlertid være knyttet noe usikkerhet til hva slags type bygninger det er snakk om, og hvordan disse benyttes er ikke kjent. Bygningenes grad av vinduer i retning mot vindturbinene er heller ikke kartlagt. Det anbefales derfor at det innhentes mer kunnskap om de aktuelle lokalitetene før eventuelle kostbare avbøtende tiltak fastsettes. Rotorbladene produseres med en glatt overflate for å produsere optimalt og for å avvise smuss. De blanke rotorbladene kan gi blink når sollyset reflekteres. Normalt vil refleksvirkningen fra vindturbinene halveres første driftsår, ettersom vingebladene vil mattes. Annen forurensning Det er i hovedsak vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil være utsatt for forurensning fra vindkraftverket. I drift vil et vindkraftverk normalt ikke medføre vesentlig fare forurensende utslipp til grunn eller vann, men uhellsutslipp i forbindelse med drift og vedlikehold (oljeskift, transport, havari etc.) kan aldri utelukkes. I anleggsfasen er det derimot en noe større, men fortsatt liten, risiko for forurensning og utilsiktede utslipp. Innenfor planområdet er det ingen boligbebyggelse, men det er registrert syv fritidsboliger. I tillegg finnes det flere fritidsboliger i umiddelbar nærhet til både det søndre og nordre området. Videre er det flere boliger på vestsiden av det søndre området. Det er ikke gjort en detaljkartlegging av vann- og sanitærløsninger til denne bebyggelsen, men det er antatt at de ikke er tilknyttet kommunale vann- og sanitæranlegg, men har lokale løsninger i hovedsak i form av brønner. Det går to sentralnettsledninger gjennom både det nordre og det søndre området. Det er ikke registrert andre tiltak innenfor planområdet. Det er heller ikke planlagt noen vindturbiner innenfor nedbørfelt for kommunal- eller fellesanlegg for drikkevannforsyning. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved at tiltakshaver stiller krav til entreprenør om sikker håndtering av kjemikalier, samt gjennomfører oppfølgende kontroller. Det forutsettes at det etableres rutiner og nødvendige tiltak for å minimere forurensningsfaren. Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når dette er satt i drift. For etablering av ulike typer kraftverk vil det være CO 2 -utslipp i forbindelse med bygging, drift, vedlikehold og destruering. De siste årene er det gjort en rekke livsløp miljøanalyser (LCA - Life Cycle Analyses) av ulike former for kraftproduksjon. Dersom det trekkes fra maksimalestimatet på klimautslipp fra vindkraft, dvs. 20 g CO 2 /kwh, får en at den globale klimagevinsten ved å bygge Tonstad vindkraftverk kan anslås til 580 g CO 2 /kwh. Ved en årlig produksjon av kraft på 622 GWh, vil reduksjonen i klimautslipp bli ca tonn pr år. Dette tilsvarer da 7,2 millioner tonn over anleggets levetid på 20 år. Samlet sett vurderes utbyggingen av Tonstad vindkraftverk å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) i anleggsfasen og middels positiv konsekvens (++) i driftsfasen når det gjelder annen forurensning. Side v

8 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Beliggenhet Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder fylke. Figur 1 viser prosjektets beliggenhet i regionen. Figur 1. Prosjektets beliggenhet i regionen. 1.2 Alternativer Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Planområder og foreløpige layouter er vist i figur 4 og 5. Når det gjelder tilknytningen av vindkraftverket til Statnetts planlagte transformatorstasjon ved Ertsmyra, så foreligger det to trasealternativer (N1 og N2). Disse er også vist i de samme figurene. Side 6

9 1.3 Vindkraftverket Tabell 1. Utbyggingsalternativ for Tonstad vindkraftverk. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. Planområdet for vindkraftverket dekker et areal på henholdsvis 39,6 km 2 (alternativ V1) og 29,1 km 2 (alternativ V2), og ligger i høydeintervallet mellom 550 og 750 moh. Området består i stor grad av bart fjell, skrinn furuskog, samt en del mindre vann. Det er noe spredt fritidsbebyggelse i det søndre delområdet. Per i dag går det to 300 kv luftledninger gjennom området. Statnett har søkt om å spenningsoppgradere disse, noe som medfører at den ene 300 kv ledningen planlegges revet og erstattet med en ny 420 kv ledning i ny trase på østsiden av eksisterende ledninger. Den andre 300 kv ledningen planlegges oppisolert til 420 kv. Videre planlegges konsesjonssøkt likestrømsledning (NORD.LINK) etablert i den frigjorte traseen til 300 kv ledningen. Dette medfører at det i fremtiden vil kunne gå tre sentralnettsledninger gjennom området. Tonstad vindkraftverk er planlagt med en total installert effekt på inntil 200 MW. De to utredningsalternativene innebærer ulik type vindturbiner som angitt i figur 4 og figur 5. Alternativ V2 omfatter kun det søndre planområdet. Det presiseres at tiltakshaver søker om konsesjon for bygging av et vindkraftverk på inntil 200 MW innenfor det angitte planområdet, og at type, antall og lokalisering av vindturbinene ikke vil bli fastsatt før etter et eventuelt positivt konsesjonsvedtak. Det vil da bli gjennomført detaljerte vindmålinger og simuleringer som vil ligge til grunn for detaljutformingen av vindkraftverket. Dette er avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindressursene i dette området. Den endelige utbyggingsplanen vil med andre ord kunne omfatte andre turbintyper og antall, samt andre traseer for internveger, enn det som er utredet her. Det er ikke gjennomført vindmålinger innenfor planområdet, men beregninger utført av Agder Wind & Site antyder en midlere vindhastighet gjennom året på 7,6-7,7 m/s i navhøyden til de aktuelle turbinene (henholdsvis 80 meter for alternativ V1 og 84 meter for alternativ V2). En utbygging i henhold til alternativ V1 vil gi en årlig middelproduksjon på ca. 546 GWh, og tilsvarende tall for alternativ V2 er på ca. 622 GWh. Dette tilsvarer en brukstid på henholdsvis 2844 og 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftledning og lignende er beregnet til ca. 2 %, noe som medfører at netto produksjon ut fra Ertsmyra transformatorstasjon vil bli på 535 GWh (alternativ V1) eller 610 GWh (alternativ V2). Produksjonen for omsøkt alternativ (V2) tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. 1.4 Infrastruktur og transport Det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt er å frakte vindturbinene (modulene) til Egersund med båt og deretter losse de ved eksisterende kai på Eigerøy eller ved ny planlagt kai på fastlandssiden av Eigerøy. Herfra vil de bli fraktet frem til planområdet via Rv 42 om Tonstad. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det vurdert flere alternativer. For det nordre området (kun alternativ V1) vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuelt. Som vist i figur 4 er en alternativ Side 7

10 adkomstveg lenger sør i Øksendalen også vurdert, men denne vurderes som mindre aktuell grunnet blant annet store terrenginngrep og innsigelser fra lokalbefolkningen. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende skogsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Denne veien må oppgraderes noe. Videre vil det bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Samlet lengde på internveiene blir ca. 56,3 km for alternativ V1 og 47,8 km for alternativ V2. De nye vegene vil ha grusdekke og en bredde på ca. 5 meter pluss grøft og eventuelt skjæring/fylling. Figur 2. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. 1.5 Nettilknytning Det vil bli lagt jordkabler (33 kv) fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon (132/22 kv) sentralt i det søndre planområdet. Disse kablene legges nedgravd i grøft langs internvegene. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det også kunne bli anlagt et servicebygg hvor drift- og vedlikeholdsorganisasjonen lokaliseres. Produksjonen fra det nordre området vil tilknyttes direkte til eksisterende kraftnett via et separat 33 kv kabelanlegg som legges i egen kabelgrøft tilknyttet adkomstveien. Det omsøkte vindkraftverket vil bli tilknyttet den planlagte sentralnettstasjonen Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra vindturbinene i det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 går på vestsiden. De to traseene er vist i figur 4 og 5. Den nye 132 kv luftledningen fra det søndre planområdet til Ertsmyra vil bestå av H-master med trestolper og ståltravers, se figur 3. Side 8

11 For å tilknytte det nordre delområdet til Ertsmyra transformatorstasjon vil det være nødvendig med egen 40 MVA 132/33 kv transformator med tilhørende 132 kv bryteranlegg og bygningsanlegg. Tilknytning av det søndre området krever en ny 200 MVA 420/132 kv transformator i Ertsmyra. Statnett har omsøkt 420 kv anlegg i stasjonen med avsatt plass til fremtidig 420/132 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg. Det forutsettes dermed at det vil være plass til en ny 132 kv ledning med tilhørende 420/132 kv transformeringsanlegg for Tonstad vindkraftverk. Figur 3. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra 1.6 Tiltakshavers valg av alternativ Når det gjelder vindkraftverket har tiltakshaver valgt å omsøke alternativ V2. Alternativ V1 omsøkes ikke. En grundig redegjørelse for dette valget er gitt i konsesjonssøknaden. Når det gjelder nettilknytningen, omsøkes alternativ N2 primært og N1 sekundært. Det vises ellers til konsesjonssøknaden og de tekniske fagrapportene for mer informasjon om utbyggingsplanene. Side 9

12 Figur 4. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 10

13 Figur 5. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 11

14 2 UTREDNINGSPROGRAMMET Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 26. oktober 2010, sier følgende om de temaene som behandles i denne rapporten: Støy Det skal vurderes hvordan støy fra vindkraftverket kan påvirke helårs- og fritidsboliger og friluftsliv, herunder hvorvidt vindskygge kan forventes å påvirke støyutbredelsen. Det skal vurderes om støynivået kan forandre seg over tid. Det skal utarbeides støysonekart for vindkraftverket som viser utbredelse av støy med medvind fra alle retninger. Bebyggelse med beregnet støynivå over L den = 40 db skal angis på kartet. Skyggekast Det skal vurderes hvorvidt skyggekast og refleksblink fra vindturbinene vil kunne få virkninger for bebyggelse og friluftsliv. Dersom nærliggende bebyggelse blir eksponert for skyggekast, skal omfang, variasjon, tidspunkt og varighet gjennom året og døgnet angis. Det skal lages et kart som viser utbredelsen av faktisk skyggekast fra vindkraftverket. Bebyggelse som berøres av skyggekast skal vises på kartet og det skal angis faktiske skyggekastberegninger, tidspunkt og varighet. Annen forurensning Kilder til forurensning fra vindkraftverket i drifts- og anleggsfasen, herunder mengden av olje i vindturbinene og lagring av olje/drivstoff i forbindelse med anleggsarbeid, skal beskrives. Avfall som forventes produsert i anleggs- og driftsfasen og planlagt avfallsdeponering, skal beskrives. Tiltakets eventuelle virkninger for drikkevanns- og reservedrikkevannskilder skal beskrives. Sannsynligheten for uhell og uforutsette hendelser skal vurderes. Virkninger ved eventuelle hendelser, og tiltak som kan redusere disse, skal beskrives. Fremgangsmåte: Støyutredningene skal ta utgangspunkt i Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Støyutbredelse og skyggekast fra vindkraftverket skal beregnes ved hjelp av kartopplysninger og dataprogrammer. Mattilsynet og eiere/ansvarlige drivere av lokale drikkevannselskaper bør kontaktes for dokumentasjon av drikkevannskilder som kan bli berørt. Side 12

15 3 STØY 3.1 Innledning Miljøverndepartements retningslinje, T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 (Miljøverndepartementet, 2012). Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i fire soner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige grønn sone, angir stille områder, som i tettstedsbebyggelse defineres som et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabellen nedenfor. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike definisjonene er forklart i vedlegg 1. Lydstyrke angis i desibel (db) og har en logaritmisk skala. Dette betyr at en økning av lydnivået på 3 db, innebærer en dobling av lydenergien. Tabell 2. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er angitt i db, frittfeltverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vindturbiner 45 L den < 55 - L den 55 - Trafostasjoner (jfr. Industri, med helkontinuerlig drift) Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 5AF Uten impulslyd: 65 L den Med impulslyd: 60 L den 55 L night, 80 5AF Side 13

16 3.1.2 Anbefalte støygrenser for etablering av nye vindkraftverk Anbefalt støygrense for vindturbiner følger av Tabell 3. Tabell 3. Anbefalte støygrenser ved etablering av nye vindturbiner og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager inntil vindkraftverk. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vindturbiner Lden <45 db Krav og retningslinjer for støyforhold ved stille områder Ved etablering av ny støyende virksomhet gir T-1442 anbefalte støygrenser for ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Disse er vist i Tabell 4. Tabell 4. Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Områdekategori Anbefalt støygrense L paeq Byparker, kirkegårder og friområder i tettbebygd strøk Vindturbiner: L den 45 Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder L den 50 Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted L den 40 For en utbygging av Tonstad vindkraftverk kan det være aktuelt å vurdere konsekvenser av utbyggingen i forhold til anbefalte støygrenser for stille områder, nærfriluftsområder/friluftsområder og bymark utenfor by/tettsted Anbefalte støygrenser for bygge- og anleggsaktiviteten Planretningslinjen T-1442 omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinjene for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Bygge- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 5 Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell 6. Tabell 5. Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt ( LpAeq8h 23-07) i brukstid Side 14

17 Tabell 6. Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/ måneder). Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 5 skjerpes med: 0 db 3 db 5 db 3.2 Datainnsamling / datagrunnlag Lydeffektnivå for Siemens S101 3 MW I beregningene for alternativ V1 er det benyttet lydeffektnivå ved 8 m/s for vindturbiner av typen Siemens SWT Når vindhastigheten er over 8 m/s vil støy fra vind dominere støybildet. Frekvensspekter som er benyttet i beregningene er også for vindturbiner av typen Siemens SWT Lydeffektdata er levert av produsenten. Totalt lydeffektnivå og frekvensspekter er ikke vist i denne rapporten da mottatt informasjonen om dette fra Siemens er konfidensiell, og dermed ikke kan gjengis i offentlige dokumenter Lydeffektnivå for Vestas V112 3 MW I beregningene for alternativ V2 er det benyttet lydeffekt ved 8 m/s på L WA = 106,5 dba. Dette er gjeldende for vindturbiner av typen Vestas V112 3 MW (Noise Mode 0). Når vindhastigheten er over 8 m/s vil støy fra vind dominere støybildet. Frekvensspekter som er benyttet i beregningene er også for vindturbiner av typen Vestas V112 3 MW. Lydeffektdata er levert av produsenten. Frekvensspekter er ikke vist i denne rapporten da mottatt informasjonen om dette fra Vestas er konfidensiell, og dermed ikke kan gjengis i offentlige dokumenter Vinddata Vinddata som er benyttet i beregningene og vurderingene er basert på vindanalyse utført av Kjeller Vindteknikk (Kjeller Vindteknikk, 2011). Vinddataene er vist i figur 6. Det som kan trekkes ut fra vindrosen i figuren er at fremherskende vindretning er fra øst. Dette er spesielt tilfelle i den sørlige delen av vindkraftverket. Side 15

18 Figur 6. Vinddata brukt til vurderinger av fremherskende vindretning (Kjeller Vindteknikk, 2011). Langtidskorrigert vindrose for nordligste punkt (venstre) og for sydligste punkt (høyre) Andre beregningsforutsetninger Beregninger av lydforholdene ved vindkraftverket er utført i henhold til den nordiske beregningsmetoden for industristøy som beskrevet i T Metoden regner med 3 m/s medvindsforhold til alle mottakerpunkter. Den tar hensyn til forhold knyttet til absorpsjonseffekter fra mark, skjerming og refleksjoner fra terreng og bygninger, luftabsorpsjon m.m. Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene og vurderingene: Det er beregnet med en mottakerhøyde på 4 meter Det er beregnet med navhøyde på 80/84 meter. Vindhastighet er på 8 m/s Det er antatt at vindturbinene er i drift i 290 dager i året. (iht. TA-2115, Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442) Det er ikke foretatt noen korreksjoner av hensyn til støyens rentonekarakter. Det er ikke forventet at støyen vil ha en karakter som tilsier at en korreksjon for rentoner skal foretas. Markabsorpsjon er generelt satt til 0,5 pga variasjon av myk mark og hard mark i området. I planområdet er markabsorpsjon satt til 0,35. Vannoverflater er vurdert som totalt reflekterende med absorpsjonskoeffisient 0. Beregningene er foretatt ved hjelp av beregningsprogrammet Cadna/A versjon Områdebeskrivelse / dagens situasjon Innenfor planområdet er det i dag ingen vesentlige støykilder. Den mest dominerende "støykilden vil være bakgrunnsstøy fra naturen. Vindsus vil i en viss avstand fra vindkraftverket kunne maskere og være høyere enn støy fra vindkraftverket. Dette inntreffer normalt ved vindhastigheter over 8 m/s. Side 16

19 3.4 Omfang og konsekvensvurdering Mulige konsekvenser av vindkraftverk (generelt) På generelt grunnlag kan man si at en etablering av vindkraftverk kan påføre beboere i nærheten av vindturbinene en støybelastning. Støyen er ikke direkte skadelig for hørselen, men den kan oppleves som plagsom. Det viktigste tiltaket for å redusere støynivået er å opprettholde en god avstand mellom vindkraftverk og nærliggende bebyggelse. Størrelsen på området hvor lydnivået oppfattes som plagsomt og sjenerende er avhengig av antall vindturbiner, lydnivå fra hver enkelt vindturbin, og terrengforhold rundt. Det kan også oppstå støyproblemer i forbindelse med bygging av kraftlinjer, adkomstveger og annen infrastruktur. Dette vil primært gjelde der hvor disse anleggene plasseres i direkte tilknytning til eksisterende bebyggelse Støy i driftsfasen Resultatet av støyberegningene er oppsummert i Tabell 7 og Tabell 8. De mest utsatte boligene og fritidsboligene har blitt markert med et nummer i kartene. Støykartene som angir støy fra vindturbinene med og uten fremherskende vindretning for Alternativ V1 er vist i 7 til figur 9. Støykartene som angir støy fra vindturbinene med og uten fremherskende vindretning for Alternativ V2 er vist i figur 10 og figur 11. Tabell 7. Boliger innenfor gul og rød sone for alternativene V1 og V2 med og uten fremherskende vindretning. Bygninger der lydnivået overskrider grenseverdien L den = 45 db er markert med blått. Punkt Alt V1 Siemens med fremherskende vindretning Alt V1 Siemens uten fremherskende vindretning Alt V2 Vestas med fremherskende vindretning Alt V2 Vestas uten fremherskende vindretning Type bygning Våningshus Våningshus Våningshus Våningshus Enebolig Våningshus Enebolig Enebolig Våningshus Enebolig Våningshus Enebolig Våningshus Enebolig Enebolig Våningshus Våningshus Våningshus Våningshus Enebolig Våningshus Enebolig Side 17

20 Våningshus Enebolig Enebolig Våningshus Enebolig Enebolig Enebolig Enebolig Enebolig Tabell 8. Fritidsboliger innenfor gul og rød sone for alternativene V1 og V2 med og uten fremherskende vindretning. Bygninger der lydnivået overskrider grenseverdien L den = 45 db er markert med blått. Punkt Alt V1 Siemens med fremherskende vindretning Alt V1 Siemens uten fremherskende vindretning Alt V2 Vestas med fremherskende vindretning Alt V2 Vestas uten fremherskende vindretning Type bygning Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Seterhus sel rorbu o.l Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Side 18

21 Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol VÕningh. benyttes som fritidsb Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Seterhus sel rorbu o.l Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Fritidsbygg(hyttersommerh. ol Skogs- og utmarkskoie gamme Side 19

22 Figur 7. Beregnet støynivå alternativ V1 (nordlige del). Det er her tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 20

23 Figur 8. Beregnet støynivå alternativ V1 (sørlige del). Det er her tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 21

24 Figur 9. Beregnet støynivå Alternativ V1 (nordlige del). Det er ikke tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 22

25 Figur 10. Beregnet støynivå Alternativ V1 (sørlige del). Det er ikke tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 23

26 Figur 11. Beregnet støynivå alternativ V2. Det er her tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 24

27 Figur 12. Beregnet støynivå alternativ V2. Det er ikke tatt hensyn til fremherskende vindretning. Side 25

28 Vindrosen viser at vinden vil blåse mot vest store deler av tiden. Ved beregning med fremherskende vindretning vil lydnivået være 5 db lavere i motvindsonen, se figur 13. For Tonstad vindkraftverk betyr dette at lydnivået vil være lavere mot øst ved fremherskende vindretning. Figur 13. Motvindssonen får lavere støybelastning i en sektor på ca. 90º. Forholdet er bare interessant ved markert framherskende vindretning. Figur hentet fra TA-2115/2005 Beregningene viser at enkelte områder med boliger/fritidsboliger nord og nordvest for delområdene (nordlige og sørlige del (begge alternativene)), vil få 1-2 db lavere lydnivå ved fremherskende vindretning. Enkelte bygninger kan få opp mot 3-5 db lavere lydnivå. Ellers er det lite variasjon i nivåene ved bygningene som ligger i og rundt planområdet, når man sammenligner resultater med og uten fremherskende vindretning. Antall boliger og fritidsboliger innenfor støysonene er oppsummert i Tabell 9 under. Tabell 9. Fritidsboliger innenfor gul og rød sone for alternativene V1 og V2 med og uten fremherskende vindretning. Bygningstype Alt V1 Siemens med fremherskende vindretning Alt V1 Siemens uten fremherskende vindretning Alt V2 Vestas med fremherskende vindretning Alt V2 Vestas uten fremherskende vindretning Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Boliger Fritidsboliger Lydnivået ved de ulike alternativene vil variere noe fra bygning til bygning. Dette avhenger av antall turbiner, effekt per turbin og plassering. Som det fremkommer av støysonekart og tabeller skiller Alternativ V2 seg ut ved at det er vesentlig færre boliger og fritidsboliger i støysonene. For alternativ V2 uten fremherskende vindretning vil grenseverdien på L den = 45 db(a) overskrides ved 1 bolig og 25 fritidsboliger. For vurdering av avbøtende tiltak, se kapittel 3.5. Det skal bygges en ny transformatorstasjon i forbindelse med etableringen av vindkraftverket. Støy fra transformatorer varierer etter type og effekt. Det forventes at avgitt lydeffekt fra transformatorstasjonen er betydelig lavere enn for én vindturbin. I tillegg gjør plasseringen på bakken og relativt lang avstand til nærmeste fritidsbolig (i underkant av en kilometer) at støyutbredelsen blir minimal. I driftsfasen vil det kunne høres noe knitrende støy (koronastøy) fra kraftledningen. Dette er utladninger til luft fra strømførende liner eller fra armatur. Støyen øker i fuktig vær og ved nedbør, og reduseres med økt overflate på linene. Side 26

29 3.4.3 Støy i anleggsfasen Når det gjelder anleggsfasen vil dette kunne gi noe støy i kortere tidsrom. Det er ikke foretatt egne støyberegninger for dette. Dersom monteringen av kraftlinjene skal skje med helikopter vil dette gi relativt høye lydnivåer, men de vil forekomme over en relativ kort periode. Når kraftlinjene skal monteres i nærheten av bebyggelse kan beboere oppleve dette som plagsomt. I forbindelse med utbyggingen av vindkraftverket vil det også bygges nye interne veger mellom turbinene. Det vil også kunne etableres et servicebygg inne i vindkraftverket. Dette vil bli samlokalisert med transformatorstasjon. Tonstad vindkraftverk med tilhørende infrastruktur har en antatt forventet byggetid på ca. 1,5-2 år. 3.5 Avbøtende tiltak Når det gjelder støy fra et vindkraftverk i driftsfasen er lydforholdene i området i hovedsak bestemt av beliggenhet og type vindturbin. Aktuelle avbøtende tiltak ved støykonflikter kan være: Fjerning/flytting av enkelte turbiner Drift av vindturbiner ved redusert effekt ved spesielle vindforhold (retning/hastighet) eller i perioder (natt). For enkelte typer vindturbiner kan rotasjonshastigheten styres, noe som kan føre til mindre støy. Ulempen kan være at produksjonen og lønnsomheten reduseres. Oppkjøp/flytting av fritidsboliger I bygge- og anleggsfasen så vel som i driftsfasen vil det være behov for god informasjon til berørte naboer. Dette vil ikke redusere selve lydnivået, men det vil kunne forebygge støykonflikter og gi et mer positivt forhold mellom utbygger og berørte interesser. 3.6 Oppfølgende undersøkelser Det bør gjøres nye støyberegninger dersom det velges andre turbiner enn de som er benyttet i beregningene, eller at man senere får kunnskap om lydemisjon fra valgt turbin og denne avviker fra underlagsdata som er brukt for beregninger utført i denne konsekvensutredningen. Når det gjelder støy fra bygge- og anleggsaktiviteter må det påses at anbefalte grenseverdier i T-1442 overholdes. Her kan det utføres mer nøyaktige vurderinger når mer informasjon om gjennomføring av bygge- og anleggsaktivitetene foreligger. Side 27

30 4 SKYGGEKAST OG REFLEKSBLINK 4.1 Innledning Skyggekast oppstår når rotoren på vindturbinen står mellom observatøren og solen. Rotoren vil i slike tilfeller sveipe foran solen, noe som medfører at en bevegelig skygge projiseres mot betraktningsstedet. Dette kan være sjenerende, spesielt når de faller på lysåpninger som vinduer. Skyggen av en stillestående vindturbin vil normalt være uproblematisk. Skyggeomfanget avhenger først og fremst av hvilken retning og posisjon vindturbinene står i forhold til betraktningsstedet, avstand og relativ terrengplassering mellom vindturbin og betraktningsstedet, størrelsen på vindturbinenes rotor, samt til en viss grad også vindturbinenes høyde. Det oppstår mest skyggekast når solen står lavt slik at skyggene blir lange. Effekten av skyggene avtar imidlertid med avstanden fra vindturbinen. Turbinbladene vil da dekke en mindre del av solskiven slik at skyggen bli mer diffus. 4.2 Anbefalte grenseverdier Det finnes i dag ingen norske retningslinjer for grenseverdier for hva som aksepteres av skyggekast. For Sverige er det utarbeidet retningslinjer (Boverket, 2009) som gir følgende grenseverdier: 1. Teoretisk skyggetid < 30 timer/år 2. Faktisk forventet skyggetid < 8 timer/år 3. Faktisk forventet skyggetid < 30 minutter/dag I Danmark er det ikke utarbeidet grenseverdier for skyggekast, men det anbefales at vindturbiner ikke påfører naboer mer enn 10 timer faktisk skyggekast per år. Verdiene angitt ovenfor er retningslinjer for maksimal tid med skyggekast, men er ikke absolutte krav. I denne skyggkastanalysen er de svenske retningslinjene lagt til grunn. Når det gjelder grenseverdi nummer 3 er det gjennomført en beregning av teoretisk forventet skyggekast per dag. For forklaring av begrepene teoretisk og faktisk skyggekast, se kapittel Metode for beregning av skyggekast Ettersom høyden på solbanen over horisonten varierer gjennom året, vil solen passere bak en skyggekastende vindturbin i en avgrenset periode. Hvor lang denne perioden er, og når Side 28

31 den opptrer, kan beregnes. Dersom vindturbinenes utforming (høyde og rotordiameter) og plassering er kjent, er det mulig å gjøre en teoretisk beregning av forventet skyggekast fra vindkraftverket. Ved en slik verste-tilfelle beregning tas det ikke hensyn til at faktisk antall timer med skyggekast er påvirket av blant annet antall soltimer og hvordan vindturbinen er stilt i forhold til solens innfallsvinkel. Ved beregninger av faktisk skyggekast, tas det også hensyn til statistikk for soldata og vindforhold Datagrunnlag Det er benyttet rasterkart i målestokk 1: For å ta hensyn til topografien er det også lagt inn høydedata med 20 meters koter. I beregningene er følgende vindturbiner benyttet: 1. Alternativ V1: Simens MW vindturbin med tårnhøyde 80 meter og rotordiameter 101 meter. 2. Alternativ V2: Vestas V112 3 MW vindturbin med tårnhøyde 84 meter og rotordiameter 112 meter. Antall soltimer i perioden fra 1961 til 1990 er hentet fra værstasjon Sola flyplass. Basert på disse observasjonene er sannsynligheten for sol beregnet og presentert i Tabell 10. Tabell 10. Beregnet solsannsynlighet for Sola flyplass. Måned Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Sannsynlighet for 0,19 0,29 0,33 0,40 0,41 0,41 0,37 0,39 0,31 0,25 0,19 0,15 sol Forventede vindforhold i planområdet er vist i Tabell 11. På bakgrunn av WRF-data fra Norge er det estimert antall driftstimer som funksjon av retning og at vindturbinene vil være i drift ved vindhastigheter mellom 4 m/s og 25 m/s (Kjeller Vindteknikk, 2011). Disse verdiene er benyttet for begge utbyggingsløsningene. Tabell 11. Forventet antall driftstimer per vindretning per år for Tonstad vindkraftverk. Vindretning Antall driftstimer per år* N NNE ENE E ESE SSE S SSW WSW W WNW NNW * Totalt antall driftstimer er per år er angitt til 6977 timer Forutsetninger Antall skyggetimer er beregnet hvert minutt, dag for dag og over ett år. For skyggekartet er skyggen beregnet i ruter på 20 x 20 m, tidsstepp hvert femte minutt hver syvende dag. Ved beregning av faktisk skyggekast fra vindturbinene er det gjort følgende antagelser og forenklinger: Dersom vindturbinen står stille vil den ikke gi skygger. Timer med stillestående vindturbiner er derfor ikke inkludert i beregningene. Situasjoner hvor bebyggelsen er plassert mer enn 2 km fra nærmeste vindturbin, solen står lavere enn 3º over horisonten eller rotorbladene dekker mindre enn 20 % av Side 29

32 solskiven er ikke inkludert i beregningene. Det er antatt at skyggeeffekten i disse situasjonene er så diffuse at de er neglisjerbare. Dette er basert på tyske retningslinjer (EMD, 2008). Skyggen elimineres helt eller delvis dersom solen er dekket av skyer Valg av skyggemottakere På bakgrunn av kartdata og kjennskap til området er det identifisert bygninger som antas å bli eksponert for skyggekast over 0 timer per år. For hver av disse bygningene er det er beregnet både worst case (teoretisk) og faktisk antall skyggetimer per år. I beregningene er det antatt at bygningene har vinduer på alle sider, og dermed alltid vil ha vinduer rettet mot vindkraftverket. Videre er det antatt at vinduene har et areal på 2 meter x 2 meter og er plassert vertikalt i veggen 1 meter over bakkenivå Feilkilder Det er knyttet usikkerhet til vinddataene da disse ikke er basert på vindmålinger i området, men modelldata fra mesoskalamodellen Weather Research and Forecast (WRF) (Kjeller Vindteknikk, 2011). For soltimene er usikkerheten primært knyttet til avstanden mellom værstasjonen Sola flyplass og planområdet for Tonstad vindkraftverk. Videre tar ikke WindPRO modellen hensyn til hindre som lokale terrengformasjoner (som ikke fanges opp av N50-dataene) og bygningsmessige hindringer, noe som kan overestimere omfanget av skyggekast. Lokalitetene det er beregnet skyggekast for er valgt på bakgrunn av tilgjengelig kartdata og tilgjengelig bygningsdata fra Geodata. Hvordan bygningene (spesielt fritidsboligene) benyttes er ikke kjent. Videre er bygningenes grad av vinduer i retning mot vindturbinene ikke kartlagt, og det er derfor antatt at bygningene har vinduer på alle fasadene. Disse feilkildene medfører at det er knyttet en usikkerhet til beregningsresultatene og at de er konservativt beregnet. For de berørte bygningene som får høye skyggekastverdier bør det gjennomføres grundigere analyser før eventuelt kostbare avbøtende tiltak gjennomføres. 4.4 Omfang og konsekvensvurdering Skyggekast i driftsfasen Skyggekast vil være merkbart for de som ferdes inne i vindkraftverket (friluftsutøvere), men dette vurderes ikke som et like stort problem som at områder med fast bosetning eller fritidsbebyggelse berøres. Resultatet fra skyggekastberegningene er oppsummert i Tabell 12 (alternativ V1) og Tabell 13 (alternativ V2), og det er angitt både teoretisk og faktisk skyggekast. Verdiene er vurdert mot den svenske grenseverdien på 8 timer faktisk skyggekast per år. Beregnet antall faktiske skyggetimer per år innenfor nærområdet til Tonstad vindkraftverk er også vist i figur 14 og 15 (alternativ V1) og figur 16 (alternativ V2). Beregningene av faktisk skyggekast tar hensyn til skydekke, vindretning, antall timer drift etc. Side 30

33 Tabell 12. Alternativ V1. Beregnet antall timer teoretisk og faktisk skyggekast for helårs- og fritidsboliger i nærheten av planområdet. Mottakere der de svenske retningslinjene for faktisk skyggekast per år overskrides er markert med blått. Punkt Mottaker Faktisk skyggekast [t:min/år] Teoretisk skyggekast [t:min/år] Teoretisk skyggekast [t:min/dag] Skyggedager per år (teoretisk) 1 Enebolig Oftedal 0:00 0:00 0: Enebolig Oftedal 0:58 5:33 0: Enebolig Oftedal 1:07 6:20 0: Enebolig Oftedal 3:47 21:24 0: Enebolig Oftedal 5:06 28:33 0: Enebolig Oftedal 4:33 25:22 0: Enebolig Oftedal 1:31 8:57 0: Enebolig Oftedal 1:44 9:42 0: Enebolig Oftedal 1:57 10:51 0: Fritidsbolig Oftedal 1:57 10:57 0: Enebolig Oftedal 1:33 8:45 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 2:22 13:02 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 7:06 40:35 0: Fritidsbolig Ertsbekken 4:08 28:06 0: Fritidsbolig Ertsbekken 5:10 36:13 0: Fritidsbolig Ertsbekken 5:24 38:32 0: Fritidsbolig Ertsvatn 8:48 68:02 0: Fritidsbolig Ertsvatn 6:32 53:09 0: Fritidsbolig Ertsbekken 4:09 29:05 1: Fritidsbolig Ertsvatn 2:44 20:41 0: Fritidsbolig Ertsvatn 4:45 36:04 0: Fritidsbolig Ertsbekken 6:04 34:24 0: Fritidsbolig Ertsbekken 9:03 62:56 0: Fritidsbolig Rautoknuten nord 5:26 33:51 0: Fritidsbolig Stakkhomfjell nord 6:25 47:23 0: Fritidsbolig Ertsvatn 3:38 26:48 0: Fritidsbolig Ertsvatn 9:45 67:39 0: Fritidsbolig Ertsvatn 5:53 40:58 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 1:36 12:37 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 2:21 16:31 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 2:30 17:57 0: Fritidsbolig Storelistøl 3:05 23:36 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 4:06 26:00 0: Fritidsbolig Storelistøl 5:21 42:40 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 4:09 26:21 0: Fritidsbolig Storelistøl 4:18 32:55 0: Fritidsbolig Krokevatn 15:32 111:39 1: Fritidsbolig Krokevatn 11:14 88:39 1: Fritidsboli Homstøl 0:54 6:08 0: Fritidsbolig Krokevatn 9:57 60:14 0: Side 31

34 44 Fritidsbolig Skribelistøl 3:30 18:44 0: Fritidsbolig Skribelistøl 1:13 6:28 0: Fritidsbolig Skribelistøl 0:00 0:00 0: Enebolig Skibeli 3:21 19:17 0: Enebolig Skibeli 1:32 9:06 0: Enebolig Skibeli 1:42 9:54 0: Enebolig Skibeli 2:30 13:45 0: Fritidsbolig Kleivevatn 0:00 0:00 0: Fritidsbolig Kleivevatn 1:10 7:51 0: Fritidsbolig Kleivevatn 3:07 22:37 0: Fritidsbolig Ålstøl 5:03 35:40 0: Fritidsbolig Kleivevatn 9:07 61:35 0: Enebolig Oftedal 0:54 5:15 0: Fritidsbolig Ålstøl 10:25 71:35 0: Fritidsbolig Oftedal 3:34 20:19 0: Enebolig Oftedal 2:26 13:52 0: Enebolig Oftedal 2:21 13:21 0: Enebolig Oftedal 3:45 20:56 0: Enebolig Oftedal 5:20 31:11 0: Enebolig Oftedal 3:25 20:10 0: Enebolig Oftedal 3:02 17:52 0: Enebolig Oftedal 1:44 9:51 0: Fritidsbolig Fjordingatjødn 12:18 73:15 1: Enebolig Oftedal 1:57 10:56 0: Fritidsbolig Oftedal 2:14 12:25 0: Enebolig Oftedal 1:50 10:13 0: Enebolig Oftedal 2:12 12:17 0: Enebolig Oftedal 2:06 11:42 0: Fritidsbolig Sterntjødn nord 10:36 59:02 0: Fritidsbolig Sterntjødn 5:42 47:24 0: Fritidsbolig Espetveit 8:55 48:27 0: Enebolig Espetveit 8:11 44:39 0: Fritidsbolig Espetveit 5:48 32:16 0: Fritidsbolig Smålistølen 4:25 26:16 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 2:55 20:24 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 2:52 19:39 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 5:35 39:34 0: * Fritidsbolig = fritidsbygg, seterhus, sel, rorbu våningshus, koie. * Enebolig = enebolig, våningshus. Tabell 13. Alternativ V2. Beregnet antall timer teoretisk og faktisk skyggekast for helårs- og fritidsboliger i nærheten av planområdet. Mottakere der de svenske retningslinjene for faktisk skyggekast per år overskrides er markert med blått. Punkt Mottaker Faktisk skyggekast [t:min/år] Teoretisk skyggekast [t:min/år] Teoretisk skyggekast [t:min/dag] Skyggedager per år (teoretisk) 1 Enebolig Oftedal 0:00 0:00 0: Enebolig Oftedal 0:47 4:48 0: Enebolig Oftedal 0:52 5:10 0:18 22 Side 32

35 4 Enebolig Oftedal 2:39 15:31 0: Enebolig Oftedal 3:12 18:47 0: Enebolig Oftedal 2:56 17:01 0: Enebolig Oftedal 1:54 11:07 0: Enebolig Oftedal 2:09 11:58 0: Enebolig Oftedal 5:25 31:29 0: Fritidsbolig Oftedal 5:20 31:33 0: Enebolig Oftedal 4:16 25:45 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 3:00 16:36 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 6:10 35:51 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 20:02 148:29 1: Fritidsbolig Klappeborgstøl 20:57 157:59 1: Fritidsbolig Klappeborgstøl 18:32 137:13 1: Fritidsbolig Storelistøl 5:58 46:29 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 25:30 185:32 1: Fritidsbolig Storelistøl 7:13 56:44 0: Fritidsbolig Klappeborgstøl 25:26 184:39 1: Fritidsbolig Storelistøl 7:07 55:31 0: Fritidsbolig Krokevatn 35:42 237:09 2: Fritidsbolig Krokevatn 18:19 144:43 1: Fritidsboli Homstøl 5:12 29:14 0: Fritidsbolig Krokevatn 14:08 84:50 1: Fritidsbolig Skribelistøl 7:46 41:44 0: Fritidsbolig Skribelistøl 6:23 34:03 0: Fritidsbolig Skribelistøl 0:00 0:00 0: Enebolig Skibeli 3:00 16:17 0: Enebolig Skibeli 3:22 18:14 0: Enebolig Skibeli 4:02 21:40 0: Enebolig Skibeli 7:59 43:45 0: Fritidsbolig Kleivevatn 4:37 26:14 0: Fritidsbolig Kleivevatn 4:28 30:57 0: Fritidsbolig Kleivevatn 6:32 40:41 0: Fritidsbolig Ålstøl 3:25 22:07 0: Fritidsbolig Kleivevatn 9:57 63:14 0: Enebolig Oftedal 0:45 4:35 0: Fritidsbolig Ålstøl 10:05 63:01 0: Fritidsbolig Oftedal 2:39 15:45 0: Enebolig Oftedal 1:57 11:19 0: Enebolig Oftedal 1:53 10:55 0: Enebolig Oftedal 2:34 14:55 0: Enebolig Oftedal 1:54 10:58 0: Enebolig Oftedal 2:03 11:41 0: Enebolig Oftedal 1:58 11:08 0: Enebolig Oftedal 2:10 12:08 0: Fritidsbolig Fjordingatjødn 6:11 37:42 0: Enebolig Oftedal 2:25 13:25 0:28 38 Side 33

36 68 Fritidsbolig Oftedal 2:49 15:36 0: Enebolig Oftedal 5:09 30:14 0: Enebolig Oftedal 2:48 15:31 0: Enebolig Oftedal 5:00 29:39 0: Fritidsbolig Sterntjødn nord 0:24 2:05 0: Fritidsbolig Sterntjødn 3:18 27:41 0: Fritidsbolig Espetveit 0:00 0:00 0: Enebolig Espetveit 0:00 0:00 0: Fritidsbolig Espetveit 8:44 49:21 0: Fritidsbolig Smålistølen 11:06 68:12 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 0:42 4:20 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 0:00 0:00 0: Fritidsbolig Tollaksvatnet 2:50 14:56 0:27 41 * Fritidsbolig = fritidsbygg, seterhus, sel, rorbu våningshus, koie. * Enebolig = enebolig, våningshus. Side 34

37 Figur 14. Alternativ V1 nord. Beregnet antall timer med faktisk skyggekast (tar hensyn til skydekke, vindretning, antall timer drift, etc). Side 35

38 Figur 15. Alternativ V1 sør. Beregnet antall timer med faktisk skyggekast (tar hensyn til skydekke, vindretning, antall timer drift, etc). Side 36

39 Figur 16. Alternativ V2. Beregnet antall timer med faktisk skyggekast (tar hensyn til skydekke, vindretning, antall timer drift, etc). Side 37

40 Beregningene for alternativ V1 viser at totalt 12 fritidsboliger ved Ersvatn, Ertsbekken, Krokevatn, Ålstøl, Fjordingatjødn, Sterntjødn og Espetveit blir eksponert for faktisk skyggekast over de svenske retningslinjene på 8 timer per år. Det samme gjelder én enebolig på Espetveit. I alternativ V2 vil 12 fritidsboliger ved Klappeborgstøl, Krokevatn, Ålstøl, Espetveit og Smålistølen eksponeres for faktisk skyggekast over de svenske retningslinjene på 8 timer per år. For vurdering av avbøtende tiltak, se kapittel 4.6. Tabell 14 (alternativ V1) og Tabell 15 (alternativ V2) gir en oversikt over tidspunkt gjennom året og døgnet samt hvilke turbiner som vil skape skygge hos de mottakerne som eksponeres for faktisk skyggekast over de svenske retningslinjene, jf. Tabell 12 og Tabell 13. Tabell 14. Alternativ V1. Oversikt over turbiner som forventes å forårsake skyggekast hos de mottakerne som eksponeres for skyggekastverdier over de svenske retningslinjene på 8 timer faktisk skyggekast per år. Punkt Mottaker Tidspunkt på året Tidspunkt på døgnet Turbiner som forårsaker skyggekast 20 Fritidsbolig Ertsvatn Jan., feb., okt., nov. og des. Tidlig ettermiddag 60, Fritidsbolig Ertsbekken Feb.-april og aug.- nov. Morgen, ettermiddag 61, 62, Fritidsbolig Ertsvatn Feb.-april og aug.- nov. Ettermiddag, tidlig kveld 60,64 40 Fritidsbolig Krokevatn Jan.-mars og okt.-des. Formiddag, ettermiddag 44, 45, Fritidsbolig Krokevatn Feb., mars, sept. og okt. Ettermiddag Fritidsbolig Krokevatn Feb.-april, mai-juli og aug.-okt. Sen ettermiddag, kveld 44, 45, Fritidsbolig Kleivevatn Jan., feb., juni, juli, okt. og nov. Morgen, ettermiddag, kveld 57 Fritidsbolig Ålstøl Jan., feb., mai-juni, aug., okt.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 66 Fritidsbolig Fjordingatjødn Feb.-april, aug.-okt. Morgen, formiddag, sen ettermiddag, kveld 32,34, 35,40 28, 30, 32, 33, 36 28, 29, 32, 34, Fritidsbolig Sterntjødn April, mai, aug., sept. Morgen, tidlig formiddag Fritidsbolig Espetveit Mai, juni, juli Tidlig formiddag Enebolig Espetveit Mai, juni, juli Tidlig formiddag 12 Tabell 15. Alternativ V2. Oversikt over turbiner som forventes å forårsake skyggekast hos de mottakerne som eksponeres for skyggekastverdier over de svenske retningslinjene på 8 timer faktisk skyggekast per år. Punkt Mottaker Tidspunkt på året Tidspunkt på døgnet 32 Fritidsbolig Klappeborgstøl Jan.-mars og sept.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 33 Fritidsbolig Klappeborgstøl Jan.-mars og sept.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 34 Fritidsbolig Klappeborgstøl Jan.-mars og sept.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 36 Fritidsbolig Klappeborgstøl Jan.-mars og sept.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 38 Fritidsbolig Klappeborgstøl Jan.-mars og sept.-des. Morgen, formiddag, ettermiddag 40 Fritidsbolig Krokevatn Hele året Formiddag, ettermiddag, kveld Turbiner som forårsaker skyggekast 7, 15, 29, 41, 53, 57, 58, 62 7, 15, 29, 41, 53, 57, 58, 62 7, 15, 29, 41, 53, 57, 58, 62 7, 15, 28, 29, 35, 37, 41, 46, 53, 57, 58, 62 7, 15, 28, 29, 35, 37, 41, 46, 53, 57, 58, 62 9, 11, 28, 37, 46, 53, Side 38

41 41 Fritidsbolig Krokevatn Mars, april, aug.-okt. Ettermiddag Fritidsbolig Krokevatn Feb.-okt. Ettermiddag, kveld 55 Fritidsbolig Kleivevatn Jan., feb., april-aug., okt.-des. Ettermiddag, kveld 57 Fritidsbolig Ålstøl Jan.-mai, juli, aug., okt.-des. Morgen, formiddag 62 9, 28, 37, 41, 46, 53, 62 16, 33, 43, 63 2, 4, 6, 24, 32, Fritidsbolig Espetveit Mars, mai-juli, sept. Morgen, tidlig formiddag 23, Fritidsbolig Smålistølen Jan.-april, aug.-nov. Morgen, formiddag, sen ettermiddag, kveld 10, 14, 23, 26, 36, 39, 40, 52, Refleksblink Rotorbladene produseres med en glatt overflate for å produsere optimalt og for å avvise smuss. De blanke rotorbladene kan gi blink når sollyset reflekteres. Normalt vil refleksvirkningen fra vindturbinene halveres første driftsår, ettersom vingebladene vil mattes. 4.6 Mulige avbøtende tiltak For de lokalitetene som overskrider de svenske retningslinjene på 8 timer faktisk skyggekast per år, bør avbøtende tiltak vurderes. Dette bør også sees i lys av at lokalitetene som overskrider denne grenseverdien er fritidsboliger og dermed ikke har fast bosetning gjennom året. Lokalitetene det er beregnet skyggekast for er valgt på bakgrunn av tilgjengelig kartdata og tilgjengelig bygningsdata fra Geodata. Det kan imidlertid være knyttet noe usikkerhet til hva slags type bygninger det er snakk om. Hvordan bygningene (spesielt fritidsboligene) benyttes er heller ikke kjent. Videre er bygningenes grad av vinduer i retning mot vindturbinene ikke kartlagt. Det anbefales derfor at det innhentes mer kunnskap om de aktuelle lokalitetene før eventuelle kostbare avbøtende tiltak fastsettes. Mulige avbøtende tiltak kan være flytting eller fjerning av antall vindturbiner, stopp av vindturbiner i kritiske perioder og skjerming av vinduer hos skyggemottaker. Hvilke turbiner som er forventet å forårsake skygge hos de mottakerne som eksponeres for verdier over de svenske retningslinjene er angitt i Tabell 12 og Tabell 13. Når det gjelder refleksblink kan overflaten av rotorbladene antirefleksbehandles ved en prosedyre som gir et lavt glanstall, men normalt vil man oppleve en halvering av refleksvirkningen i løpet av vindkraftverkets første driftsår som følge av at rotorbladenes overflate mattes. 4.7 Oppfølgende undersøkelser Det bør gjøres nye skyggekastberegninger dersom det velges andre turbiner og/eller plasseringer enn de som er benyttet i beregningene. Side 39

42 5 FORURENSNING OG AVFALL 5.1 Metode og datagrunnlag Datagrunnlag Vurderingene i rapporten baserer seg i sin helhet på eksisterende rapporter om foreliggende utbyggingsplaner og kommuneplanens arealdel for Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Det er ikke gjennomført feltarbeid for denne temautredningen. Estimat av forventede avfallsmengder er basert på tall fra tilsvarende vindkraftstudier. 5.2 Områdebeskrivelse / dagens situasjon Dagens situasjon Innenfor planområdene er det ingen boligbebyggelse, men det er registrert syv fritidsboliger innenfor det søndre området (V2). I tillegg er det registrert flere fritidsboliger i umiddelbar nærhet til både det nordre og det søndre området. Videre er det flere boliger på vestsiden av det søndre området. Det er ikke gjort en detaljkartlegging av vann- og sanitærløsninger til denne bebyggelsen, men det er antatt at de ikke er tilknyttet kommunale vann- og sanitæranlegg, men har lokale løsninger i hovedsak i form av brønner. Det går to sentralnettsledninger gjennom både det nordre og det søndre området. Det er ikke registrert andre tiltak innenfor planområdet. Så vidt utreder er kjent med er det ingen godkjenningspliktige vannverk i området hvor vindkraftverket er planlagt utbygd. Det har ikke lyktes å få dette bekrefter fra Mattilsynet, men de vil være høringspart i behandlingen av konsesjonssøknaden for prosjektet. Figur 17. Det søndre planområdet sett fra Burknedalsheia. Side 40

43 5.2.2 Eksisterende forurensningskilder og forurensningsforhold Vindkraftverket planlegges i et område som delvis er relativt urørt med lite aktivitet utover noe turgåing, jakt og andre friluftsaktiviteter. Deler av området er påvirket av eksisterende infrastruktur i form av kraftledninger, enkelte fritidsboliger og enkelte veier i det søndre området. Planområdet er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensningspåvirkningen på området i dag kommer fra transport på veiene i planområdet Berggrunn og løsmasser Figur 18 viser oversikt over berggrunnen i området som primært består av den tette bergarten gneis. Oversikt over løsmasser i området vises i figur 19. Det fremgår av denne at det nordre området og den nordre delen av det søndre området primært består av bart fjell og enkelte steder med tynt morenedekke. I den resterende delen av det søndre området er det flere områder som består av tykt morenedekke og enkelte breelveavsetninger, noe som tyder på at det er en del løsmasser her. I de områdene som består av bart fjell og tynt morenedekke, vil det være en raskere overflateavrenning enn i de stedene med tykkere morenedekke Vannressurser Planområdet berører nedbørsfeltene Ertsbekken, Øksendalsåni, Sira, Espetveitåni og Selandsåni. Figur 20 viser registrerte brønner i nærheten av planområdet samt hvordan de ulike nedbørfeltene fordeler seg over planområdet for vindkraftverket. Dataene er hentet fra NVE Atlas. Avstanden fra planområdet til nærmeste registrerte fjellbrønn er i underkant av 1 km, men det er sannsynlig at ikke alle brønner i området er registrert i NGU sin database. Det er antatt at boligbebyggelsen i nærområdet i hovedsak har egen vannforsyning i form av brønner. Avstanden mellom vindturbiner og veier og nærliggende helårsboliger er såpass stor at sannsynligheten for negativ påvirkning er minimal Andre sårbare lokaliteter Det er ikke planlagt noen vindturbiner innenfor nedbørfelt for kommunal- eller fellesanlegg for drikkevannsforsyning. Side 41

44 Figur 18. Oversikt over berggrunnen i området (NGU). Side 42

45 Figur 19. Oversikt over løsmassene i området (NGU). Side 43

46 Figur 20. Oversikt over nedbørsfelt og brønner i området (NVE Atlas). Side 44

47 5.2.6 Avfallshåndtering i regionen Avfallshåndteringen i Sirdal utføres av IRS Miljø IKS. Husholdningsavfall kildesorteres i følgende fraksjoner: plast, papp og papir, drikkekartong, våtorganisk og restavfall. IRS Miljø har også konsesjon på mottak av farlig avfall og håndterer alt avfall fra husholdning og noe fra næringsvirksomhet. Det finnes også andre private aktører som håndterer farlig avfall i området. Det er renovasjonsordninger for de fleste typer avfall. Restavfall ble tidligere sendt til Sverige for forbrenning, men fra medio 2012 leveres det til Forus Energigjenvinning sitt forbrenningsanlegg på Forus i Sandnes kommune. Plast, drikkekartong og papp og papir leveres til henholdsvis Norsk Gjenvinning og Grønt Punkt for gjenvinning. Våtorganisk komposteres i et lukket reaktoranlegg på Erikstemmen i Flekkefjord. IRS Miljø har kapasitet til å håndtere en utbygging tilsvarende Tonstad vindkraftverk. Det samme har de private aktørene i området Forholdet til eksisterende planer Planområdet for Tonstad vindkraftverk er i hovedsak angitt som LNF-sone i kommuneplanens arealdel. Videre er det avsatt enkelte områder til fremtidig fritidsbebyggelse i og i nærheten av det søndre området. 5.3 Mulige konsekvenser Elektrisitetsproduksjon og vindkraft i et globalt forurensningsperspektiv Når konsekvensene av et vindkraftverk for temaet forurensning og avfall skal vurderes, er det naturlig å se på hvordan vindkraft forurenser sammenliknet med andre energikilder (de globale nullalternativene). Alternativene til vindkraft er mange, og denne presentasjonen gir derfor ikke et fullstendig bilde, men noen momenter, som illustrerer at i et globalt forurensningsperspektiv gir vindkraft en gevinst sammenliknet med de fleste andre energikilder. Livsløpsanalyser Vindkraft, i motsetning til bl.a. kullkraft og gasskraft, benytter ikke fossile energikilder i elektrisitetsproduksjonen, og har følgelig ingen utslipp av klimagasser i driftsfasen. I et miljøregnskap må man imidlertid også se på energiforbruk og utslipp knyttet til produksjon, installering og demontering (etter endt konsesjonsperiode) av vindturbinene. Disse aspektene bør med andre ord vurderes i et livssyklusperspektiv, for å gjøre det enklere å sammenlikne ulike former for energiproduksjon. En såkalt livsløpsanalyse, eller Life Cycle Analysis (LCA), er et verktøy som benyttes for å analysere utslippene fra hele verdikjeden til et produkt eller en tjeneste. En forenklet verdikjede for kraft produsert fra et vindkraftverk er skissert i figur 21. Livsløpsanalysen tar sikte på å kvantifisere de totale miljøvirkningene fra et produkt eller en tjeneste gjennom hele livsløpet eller verdikjeden. En slik studie er velegnet for å vurdere miljøpåvirkningen fra ulike teknologier som gir det samme produktet, som i dette tilfellet er elektrisitet. En livsløpsanalyse benyttes med andre ord til å kvantifisere ressursbruk (for eksempel mengde tilført energi) eller miljøbelastning (for eksempel utslipp av klimagasser) for å fremstille en gitt mengde av det aktuelle produktet. Side 45

48 En litteraturstudie utført ved NTNU i 2009 (Arvesen m.fl., 2009), har gjennomgått 28 LCAstudier av vindkraft, publisert i perioden Studiene er hentet fra flere land, hovedsakelig i Europa. LCA-studiene undersøker blant annet energiforbruk (energitilførsel pr produsert kwh) og utslipp av klimagasser (per produsert kwh) for vindkraft i et livssyklusperspektiv. Jern Stål Aluminium Kobber Betong Glassfiber Tårn Nacelle Rotor Fundament Trafo Kabler Vindturbiner Elektrisk system Drift/vedlikehold Vindkraftverket Demontering Elektrisitet Figur 21. Forenklet verdikjede for et vindkraftverk. Beregninger av energitilførsel per kwh kan også benyttes til å kalkulere energitilbakebetalingstiden, som angir hvor lang tid en vindturbin må være operativ for å generere mengden energi som går med i den øvrige verdikjeden for kraftverket. Resultatene fra livssyklusanalyser av vindkraftverk varierer noe fra land til land, og fra prosjekt til prosjekt. Felles for hovedandelen av studiene er at de viser at størsteparten av miljøpåvirkningen i vindkraftverkets livsløp stammer fra vindturbinproduksjonen. Resultatene fra studien angir en gjennomsnittlig energitilbakebetalingstid på 3,2 måneder. Dette betyr at et vindkraftverk vil ha levert samme mengde elektrisitet til nettet som det som går med til produksjonen av kraftverket etter drøyt tre måneder. Tallene på klimagassutslipp per kwh er funnet å ligge mellom 5 og 20 g CO 2 -ekvivalenter/kwh. Dersom en sammenlikner klimagassutslippene fra vindkraft med andre konvensjonelle kraftteknologier, viser studiene at vindkraft har de laveste utslippene per kwh kraftproduksjon. For sammenlikning av vindkraft med andre energiteknologier, peker NTNUstudien på en studie publisert i Energy and Environmental Science i 2009 (Jacobsen m.fl., 2009). Denne studien sammenlikner klimaintensiteten fra vindkraft med andre klimavennlige kraftteknologier. Resultatene fra denne studien er supplert med resultater fra andre studier, og gjengitt i Tabell 16. Side 46

49 Tabell 16. Klimautslipp ved forskjellige produksjonsteknologier Produksjonsteknologi Utslipp av klimagasser [gram CO 2 -eq/kwh] Kilde Vindkraft Jacobsen m.fl., 2009 Arvesen m.fl., 2009 Kjernekraft 9-70 Jacobsen m.fl., 2009 Vannkraft Jacobsen m.fl., 2009 Solkraft Jacobsen m.fl., 2009 Bølgekraft POST, 2006 Biokraft POST, 2006 Kullkraft med CO 2 -fangst Jacobsen m.fl., 2009 Naturgass Dones, R., Heck T. og Hirschberg S., 2003 Olje Dones, R., Heck T. og Hirschberg S., 2003 Kull IEA, 2002 For å vurdere i hvilken grad Tonstad vindkraftverk bidrar til å redusere klimagassutslipp, må det benyttes marginalbetraktninger i kraftsystemet. NVE har i kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 2008 vurdert hvilken klimareduserende effekt det vil ha å redusere kraftforbruket i Norge med 1 10 TWh. NVE slår fast at i det nordiske kraftmarkedet er det gass, kull og olje som ligger på marginalen, det vil si at det er disse krafttypene som vil redusere sin produksjon dersom etterspørselen reduseres. En tilførsel av ny fornybar energi i det nordiske kraftmarkedet vil, på samme måte som en reduksjon i kraftforbruk, redusere mengden fossil kraft produsert i Norden. NVE anslår klimaintensiteten til gjennomsnittet av kraft som blir erstattet i Norden ved redusert forbruk er om lag 600 g CO 2 /kwh i et livssyklusperspektiv. Dersom man trekker fra maksimalestimatet på klimautslipp fra vindkraft, dvs. 20 g CO 2 /kwh, får man at den globale klimagevinsten ved å bygge Tonstad vindkraftverk kan anslås til 580 g CO 2 /kwh. Ved en årlig produksjon av kraft på 610 GWh, vil reduksjonen i klimautslipp bli ca tonn pr år. Dette tilsvarer da ca. 7,1 millioner tonn over anleggets levetid på 20 år. Disse beregningene viser at dersom vindkraft erstatter kraft fra ikke-fornybar energikilder (kull, gass og olje), så vil bygging av vindkraft være et positivt bidrag for å redusere de globale klimagassutslippene. Basert på ovennevnte forutsetninger vurderes tiltaket å ha positiv konsekvens for temaet forurensning og avfall i et nasjonalt og globalt perspektiv Vindkraft i et lokalt forurensningsperspektiv Det er i all hovedsak vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil kunne være utsatt for forurensning fra vindkraftverket. I drift vil et vindkraftverk normalt ikke medføre forurensende utslipp til grunn eller vann, men uhellsutslipp i forbindelse med drift og vedlikehold (oljeskift, transport, havari etc.) av vindkraftverket kan forekomme. I anleggsfasen er det derimot en viss, men fortsatt liten, risiko for forurensning og utilsiktede utslipp. Side 47

50 5.3.3 Anleggsfasen Den største faren for forurensning til grunn og vassdrag under anleggsfasen er anleggsdrift og masseflytting nær vassdrag, og fare for drivstoff/oljespill i tilknytning til påfylling, småreparasjoner og drift av anleggsmaskiner samt uhell i forbindelse med frakt av drivstoff fra sentrallageret til anleggsmaskinene. Når det gjelder avfallsgenerering av alle kategorier avfall, vil denne være størst under anleggsperioden. Det antas en total byggetid på 1,5-2 år for Tonstad vindkraftverk. Anleggsaktiviteten vil i tillegg til montering av vindturbiner, innbefatte tradisjonell anleggsvirksomhet som etablering av atkomst- og internveier, produksjon av betongfundamenter, bygging av kraftledninger, samt transformatorstasjon og servicebygg. Et miljøoppfølgingsprogram for anleggsperioden vil legge føringer for anleggsarbeidet for å sikre at hensynet til natur og miljø ivaretas. Et slikt program blir som regel, utarbeidet for større utbygginger som vindkraftverk. En del av anleggsfasen vil også innebefatte den eventuelle rivingen av vindkraftverket. Problemstillingene knyttet til denne fasen vil være de samme som under byggingen, men materialer til gjenbruk etc. vil være forskjellige. Vi har i denne utredningen ikke vurdert rivefasen spesielt. Forurensning Luftforurensning ansees ikke som noe problem for den typen anleggsarbeid og virksomhet. Det vil i hovedsak være nærliggende lokale drikkevannskilder og vassdrag, eventuelt grunnvann og jordsmonn ved anleggsstedet som kan bli påvirket av forurensning. Avrenning av forurensning som kan utgjøre en fare for forurensning av lokale vassdrag, vil i første rekke være erosjon av humus og finpartikulært materiale, samt uhellsutslipp av drivstoff, olje og kjemikalier. Tabell 17 gir en oversikt over de mest sannsynlige forurensningstruslene og konsekvensene av disse. Tabell 17. Konsekvenser av forurensning i anleggsfasen Forurensningstrussel Erosjon og avrenning av finpartikulært materiale fra anleggsvirksomhet (fra sprengning, masseforflytning, betongarbeid, etc.) Avrenning av sprengstoffrester og andre kjemikalier som injeksjonsmidler og betongherdere. Uhellsutslipp av diesel/ olje fra anleggsmaskiner Sanitæravløp fra brakkerigger Konsekvens Partikkelforurensning vil ha negativ påvirkning på drikkevann. Negativ påvirkning på fisk (fiskens gjeller) og gyteplasser på grunn av økt turbiditet. Reduserte estetiske kvaliteter i vassdrag på grunn av økt partikkelinnhold og tilslamming. Avrenning av ammonium fra sprengstoffrester vil i kontakt med basisk avrenningsvann fra betong, gå over til ammoniakk som har negativ effekt på vannlevende organismer (dersom avrenning skjer direkte til vassdrag med liten vassføring). Utilsiktet spill kan forurense grunn og vassdrag. Oljespill kan i ulik grad forventes å ha midlertidig effekt på biologiske forhold i vann. Liten negativ påvirkning av vassdrag dersom ikke håndtert i henhold til myndighetsforskrifter. Side 48

51 Mengden og konsekvensen av et uhellsutslipp er avhengig av sted, hvilke stoffer som slippes ut, mengde utslipp og hvilke tiltak som iverksettes. Tabell 18 viser sannsynlige enhetsmengder oljer og drivstoff per enhet under anleggsarbeidet. Det er store usikkerheter i tallene blant annet fordi entreprenør og type maskinelt utstyr ikke er valgt. Mengden og konsekvensen av et uhellsutslipp er avhengig av sted, hvilke stoffer som slippes ut, mengde utslipp og hvilke tiltak som iverksettes. Tabell 18. Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggsfasen. Kilde: Sweco Grøner (2005). Anleggsmaskiner Aktivitet Mengde (liter/stk.) Gravemaskiner Hjullastere Dumpere Aggregat/pumper Tankanlegg og tankbil for drivstoff og oljer Brakkerigg/ oppstillingsplasser Masseforflytning Strøm/trykk Frakt Lagring Fylling Tapping Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Diesel Hydraulikkolje Smøreolje Ukjent, men lavt tall Ukjent, men lavt tall De negative konsekvensene forventes å være små for alle anleggskomponenter. Ukjent, men lavt tall Når det gjelder den planlagte nettilknytningen, så vil etablering av nye kraftlinjer normalt være forbundet med små forurensningsproblemer. I anleggsperioden vil det foregå boring og sprengning i mastepunktene, men dette vil kun gi helt lokale virkninger. Avfallsproduksjon Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Tabell 19 viser et overslag over type avfall og forventede avfallsmengder for utbyggingen. Tallene er beregnet etter opplysninger hentet fra utredninger for Fræna vindkraftverk (Sweco Grøner, 2004), Kvenndalsfjellet vindkraftverk (Ambio, 2006) og erfaringstall fra Kjøllefjord, Hitra og Smøla II. Konsekvensene av avfallet som genereres under anleggsarbeidene, er ventet å bli små, da det i all hovedsak er "standard" anleggsavfall som er resirkulerbart. Mengden av farlig avfall vil avhenge av omfang av grunnarbeider og valg av maskinpark. Strategi for vedlikehold av maskinparken kan også påvirke generering av farlig avfall. Tabell 19. Estimat av type og mengde avfall i anleggsfasen. Avfallstype Komponenter Mengde avfall, tonn Trevirke, papp, papir Mengde avfall per turbin Trevirke fra forskalinger 0,2 12,8 Avkapp trevirke servicebygg 0,15 9,6 Total mengde avfall (64 stk. à 3 MW) Kabeltromler, ikke hentet 0,25 16,0 Side 49

52 Trekasser (emballasje) 0,32 20,5 Lastepaller 0,1 6,4 Papp og papir 0,1 6,4 Sum 1,12 71,7 Metall Avkapp av armeringsjern 0,25 16,0 Plast Emballasje fra bygningsmaterialer 0,6 38,4 Brennbart restavfall Emballasje fra vinger 0,13 8,3 Sum 0,73 46,7 Blandet avfall 0,2 12,8 Avfall fra brakker 0,2 12,8 Sum 0,4 25,6 Farlig avfall Spillolje/ transformatorolje <0,6 <38,4 Totalt ca. 3,1 198,4 * Det er antatt at vindturbiner på 3 MW produserer like mye avfall som 2,4 MW. Ut fra tabell 19 anslås det at det vil bli produsert ca. 200 tonn avfall i anleggsperioden. En avfallsplan sikrer at avfallshåndtering blir ivaretatt, og hindrer eventuelt negative virkninger av avfallsgenereringen i anleggs- og driftsfasen. En avfallsplan kan eventuelt utarbeides i samråd med renovasjonsselskapet som ivaretar avfallshåndteringen. Planen skal omfatte krav til avfallshåndtering for både anleggsentreprenør og leverandører, og en beskrivelse for håndtering av farlig avfall. Alt produsert avfall i anleggsfasen vil bli sortert i henhold til gjeldende lover og regler, og levert til godkjent mottak/renovasjonsselskap Driftsfasen Forurensning Den viktigste potensielle forurensningskilden ved drift vil være uhellsutslipp av drivstoff, olje eller andre kjemikalier som benyttes i forbindelse med drift og vedlikehold av vindkraftverket. Dette kan dreie seg om spill av olje ved vedlikehold av turbiner og transformatorer, og andre utilsiktede utslipp ved bruk og service av mekanisk utstyr, samt utforkjøring og velt i forbindelse med transport av oljer, kjemikalier, utstyr og personell. Olje i giret og i det hydrauliske systemet i vindturbinen skiftes hvert tredje til femte år. Dette arbeidet tar normalt én dag (Multiconsult, 2008). Det er således liten fare for forurensning fra vindkraftverket når dette er satt i drift. Tabell 20 angir mengde olje i en vindturbin med og uten hovedgir. Olje benyttes også som vibrasjonsdemping i selve tårnet 1 i enkelte turbintyper. I tillegg til nevnte produkter kan det være kjølesystem hvor det benyttes glykol. For en såkalt vridningsregulert (pitch-regulert) vindturbin kan det være fare for oljesøl fra det hydrauliske system inne i navet. En nivåføler vil ved større tap enn ca 5 liter hydraulisk olje gi signal til styringssystemet som automatisk stopper rotasjonen av vindturbinen. Risikoen for oljesøl er begrenset til maks 50 liter. Overgangen mellom nav og vinge er tett slik at eventuell olje som renner forventes ikke å nå vingene. Selve nivåføleren for olje kan justeres slik at den blir ekstra sensitiv for oljetap og dermed hindre lekkasje (Elsam Engineering, 2006). 1 Ca. 900 liter per tårn i følge Vestas Side 50

53 Tabell 20. Oljemengder i vindturbin med og uten hovedgir Utstyrstype Volum per vindturbin/enhet Gir-/ hydraulikkolje Smøreolje Oljedemper Vindturbin uten hovedgir 1 14 liter 0,13 4 liter Vindturbin med hovedgir liter 500 liter 10 liter Trafostasjon til vindturbin 3 0 eller liter Servicebygg liter liter Servicekjøretøy 5 80 liter diesel 2 liter 1 Vindturbin type E-70 E4 (Enercom GmbH) 2 Typisk 3 MW turbin med hovedgir 3 Kan være tørrisolert 4 Forutsatt lagring for etterfylling av 3 turbiner og turbintrafoer 5 drivstofftank på transportmiddel (Ambio, 2009) og (Sweco Grøner, 2005). Faren for forurensning fra sanitæranlegget i servicebygget er neglisjerbar, da dette er forutsatt utført i henhold til gjeldende forskrifter. Konsekvensene ved et eventuelt uhellsutslipp av drivstoff eller olje, vil være som skissert for anleggsfasen over. De negative konsekvensene forventes med andre ord å være små. Avfallsproduksjon I driftsfasen vil det genereres beskjedne mengder avfall. I hovedsak vil det dreie seg om restavfall fra servicebygget, noe avfall og emballasje i forbindelse med vedlikehold, og diverse oljeholdig avfall fra vindturbiner og transformatorstasjon. Farlig avfall vil i hovedsak være i form av spillolje og brukte oljefilter. Tabell 21 viser et estimat av forbruk av oljefilter og generering av spillolje per år for de to utbyggingsalternativene. Tabell 21. Estimat av type og mengde avfall i driftsfasen. Komponenter Tonn pr MW Mengde, tonn Totalt (192 MW) Oljefilter Spillolje * Det er antatt at vindturbiner på 3 MW produserer like mye avfall som 2,4 MW (Multiconsult, 2010a). Så lenge det oljeholdige avfallet fra vindturbinene lagres på en forsvarlig måte og leveres godkjent mottak i henhold til myndighetskrav, vil de negative konsekvensene av avfallet som genereres under anleggets driftsfase, være små eller ingen. I driftsfasen vil det være naturlig å knytte servicebygget til kommunale renovasjonsordninger, da dette i hovedsak vil dreie seg om håndtering av forbruksavfall. I driftsfasen må det innarbeides driftsrutiner for håndtering av farlig avfall som oppstår i forbindelse med vedlikehold av anlegget. 5.4 Samlet konsekvensvurdering forurensning og avfall Etablering av Tonstad vindkraftverk har i global og nasjonal sammenheng en positiv konsekvens for temaet forurensning og avfall fordi vindkraftverket vil produsere ren, fornybar energi som kan erstatte energi generelt fra fossile brensler som kull, olje og gass. I et lokalt perspektiv utgjør vindkraftverket en meget liten fare for forurensning av de omkringliggende områder. Potensialet for forurensning er til stede både i anleggsfasen og Side 51

54 under driften av anlegget. De potensielle forurensningsfarene minimeres gjennom god oppfølging av miljøoppfølgingsplanen, klare krav i entreprisene til entreprenørene som utfører anleggsarbeidene, og opplæring av driftspersonalet i vindkraftverket. Dersom håndtering av avfall generert i anleggs- og driftsfasen, blir utført i henhold til gjeldende regler og etablerte renovasjons- og mottaksordninger i regionen, og vil det ikke føre til noen forurensningsproblematikk i plan- og influensområdet. Samlet sett vurderes utbyggingen av Tonstad vindkraftverk å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) i anleggsfasen og middels positiv konsekvens (++) i driftsfasen. Hvor stor positivt virkning vindkraftverket vil ha avhenger av hvor mye energi generert fra fossile brensler den nye fornybare energien fra vindkraftverket erstatter i løpet av sin levetid. 5.5 Avbøtende tiltak Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved at tiltakshaver stiller krav til entreprenør om sikker håndtering av kjemikalier samt gjennomfører oppfølgende kontroller. Det forutsettes at det etableres rutiner og nødvendige tiltak for å minimere forurensningsfaren. Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når dette er satt i drift Avfallsplan For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfasen bør det utarbeides en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. De enkelte avfallstyper sorteres, slik at ressursene utnyttes og behandlingskostnadene reduseres Miljøoppfølgingsprogram (MOP) For å sikre miljøhensyn og hindre forurensning under utbyggingen, må det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Denne planen beskriver relevante tiltak for å hindre forurensning, og setter krav til alle parter som er praktisk involvert i utbyggingen. Planen vil være et verktøy for å sørge for at miljøtiltak følges opp og implementeres. Faren for forurensning kan i stor grad minimeres ved å sette krav til entreprenørene, og påse at de har nødvendig informasjon om faren for forurensning som er forbundet med anleggsvirksomheten. Tema i miljøoppfølgingsplanen innarbeides normalt som poster i entreprisene. Entreprenørene må bli gjort oppmerksom på at dersom det blir registrert forurensning som skyldes grov uaktsomhet fra entreprenørens side, vil konsekvensen bli at anleggsvirksomheten kan bli stanset med hjemmel i forurensningsloven. Det økonomiske ansvaret må bæres av entreprenøren som har forårsaket forurensningen Eventuell forurensning av lokale drikkevannskilder Det må tas hensyn til vannuttaket for lokale drikkevannskilder under anleggsarbeidet. Dersom tiltaket antas å kunne komme i konflikt med vannuttaket må det inngås en dialog med eier av vannforsyningssystemet, og tiltak som erstatning av eksisterende vannkilde avklares. Prøvetaking av vannkvalitet før og under anleggsarbeid, bør tas som kontroll på om vannkilden blir påvirket og fremdeles er egnet som vannkilde for drikkevann. Aktuelle avbøtende tiltak vil avhenge av omfanget. Ved omfattende forurensning kan boring av egen drikkevannsbrønn i fjell være aktuelt Erosjonsbegrensende tiltak, kontroll på avrenning Erosjonsbegrensende tiltak for anleggsområder bør iverksettes der dette er nødvendig. I anleggsperioden er det viktig at tilførselen av suspendert materiale til bekker og elver Side 52

55 reduseres. Dette gjøres ved å beskytte mest mulig av gjenstående vegetasjon, riktig plassering av anleggsveier, massedeponier, riggområder etc., samt etablere midlertidige og permanente erosjonstiltak som hindrer direkte avrenning fra graveskråninger direkte til elv og vassdrag. I servicebygget må det etableres godkjente interne løsninger for vannforsyning fra brønn eller overflatevannkilde. Avløpsløsningen tilpasses de stedlige forholdene; gråvann til spredegrøfter eller tett tank og avløp fra toalett til tett septiktank Rutiner for håndtering av drivstoff og kjemikalier Det må utarbeides rutiner for håndtering av olje, drivstoff og kjemikalier både for anleggs- og driftsfasen. En hver håndtering av potensielt forurensende stoffene må gjøres på et egnet, tilpasset sted, hvor utilsiktet spill samles opp og ikke forurenser grunn eller vassdrag. Tilsvarende må det for transformatorstasjonen etablereres en tett oppsamlingsgruve med tilstrekkelig volum til å samle opp en eventuell oljelekkasje. Det må utarbeides beredskapsrutiner for håndtering og minimering av skadeomfanget av uhellsutslipp av drivstoff eller andre kjemikalier. 5.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke vurdert som nødvendig med oppfølgende tiltak for bygging av Tonstad vindkraftverk utover de nevnt i kapittel Side 53

56 6 UFORUTSETTE HENDELSER OG UHELL 6.1 Vindturbinhavari Selv om turbinhavarier forekommer relativt sjelden, kan de oppstå. Havarier av vindturbiner kan skje dersom en turbin mister blader eller mister evnene til å bremse ned selve vindturbinen. Bladene eller deler kan også ramme tårnet som da kan kollapse og falle ned. Undersøkelser i Danmark viser at ved havari av vindturbiner faller vanligvis delene ned like i nærheten av turbinen. I bare fem tilfeller har vingedeler truffet bakken mer enn 100 meter unna og i to av de fem tilfellene har deler havnet lenger vekk enn 300 meter fra turbinen. Deler som kastes lengst vekk er vanligvis deler fra komposittvingene som normalt er støpt i glassfiber/polyester. Selve maskinhuset (nacellen) med generatoren faller normalt ned mindre enn meter fra tårnet og kan føre til skader og oljeutslipp der. Siden det er deler av vingen som kastes lengst vekk vil disse kunne ramme både personer og materiell (Multiconsult, 2008b). Tabell 22 viser turbinhavarier i Danmark i perioden Opplysningene stammer fra fabrikanter, forsikringsselskaper og vindturbineiere, der nedfalte deler har utgjort en fare. I Danmark er det installert over vindturbiner (Hervik, A. og Braæin, L., 2006). Tabell 22. Turbinhavarier i Danmark i perioden Brann Total havari Nedfalt vinge Nedfalne vingedeler Totalt Totalt Tabell 23 viser turbinhavarier i Norge i perioden Opplysningene stammer fra NVE. I Norge er det per oktober 2012 installert 258 vindturbiner. Tabell 23. Turbinhavarier i Norge i perioden Brann Total havari Nedfalt vinge Totalt Totalt Side 54

57 Moderne vindturbiner er utstyrt med en automatisk brems dersom vindhastigheten blir for høy. Ukontrollert rotasjon av vindturbinen skyldes tekniske problemer med vindturbinen, eller menneskelige feil. 6.2 Ising og iskast Ising av bladene på vindturbiner kan utgjøre sikkerhetsrisiko i form av skade på omgivelser ved ukontrollert kasting av isflak fra bladene. Størst skade vil kunne skje ved kraftig vind og høy rotasjonsfrekvens på turbinen. Det forekommer isdannelse på vindturbiner under gitte kombinasjoner av vindhastighet, temperatur og luftfuktighet. Isdannelse skjer oftest når det er tåke og temperatur under 0 celsius. Den vanligste formen er underkjølte skydråper som fryser på kalde overflater de kommer i kontakt med. I tillegg kan underkjølt regn og kraftig snøfall ved temperaturer nær null, medføre ising. Kjeller Vindteknikk har gjort en vurdering av isingsforholdene i planområdet for Tonstad vindkraftverk: «Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk (V1) kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell første gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men vi ser at slik vind ikke er hyppig, særlig ikke i sydligste del av vindkraftverket. I nordre del er det noe mer vind fra sørvest. Siden dette i mindre grad forekommer i sydlige delen, tyder det på mer lokalt styrt vind som henger sammen med grader vind i høyden, eventuelt også med noe dalvind om sommeren. Konklusjonen er at det er lite ising i planområdet i forhold til høyden» (Kjeller Vindteknikk, 2011). Dette samsvarer også med det nasjonale isingskartet som er utarbeidet av Kjeller Vindteknikk på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (Kjeller Vindteknikk, 2009). Utdrag av kartet for området hvor Tonstad vindkraftverk er planlagt er angitt i figur 22. Side 55

58 Figur 22. Ising Tonstad vindkraftverk (Kjeller Vindteknikk, 2009) I henhold til isingskartet forventes det at det i hovedsak danner seg is på vingene på vindturbinene i Tonstad vindkraftverk timer per år, dvs. < 2,3 % av tiden. Dette anses tilnærmet som sporadisk til lett ising i henhold til klassifiseringen i Tabell 24, eller kategoriene med de laveste hyppighetene av iskast. Tabell 24. Klassifisering av ising i henhold til EUMETNET 2 Site icing index Dager med meteorologisk ising per år Varighet av meteorologisk ising % per år Intensitet av ising g/100cm 2 /time (typisk) Grad av ising S5 >60 >20 % >50 Svært sterk S % 25 Sterk S % 10 Middels S < 5 % 5 Lett S ,5 % 0-5 Sporadisk Maksimal kasteavstand er ifølge en studie lik 1,5 x (D + h), der D er rotordiameteren og h er høyden på navet. For Tonstad vindkraftverk kan f. eks h og D for turbinene være hhv. 80/84 2 EUMETNET: nettverk bestående av 24 europeiske lands offentlige meteorologiske tjenester. Lokalisert i Brussel. Side 56

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Krav og retningslinjer... 3 3. Beregninger... 3 3.1 Beregningsforutsetninger... 4 3.2 Beregningsresultater... 4 VEDLEGG A : Definisjoner. VEDLEGG B : Støysonebestemmelser.

Detaljer

AKTUELLE GRENSEVERDIER...

AKTUELLE GRENSEVERDIER... INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 AKTUELLE GRENSEVERDIER... 3 2.1 GENERELT... 3 2.2 T-1442... 3 3 MÅLSETTING... 4 4 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMETODE OG FORUTSETNINGER... 5 4.1 STØYKILDER OG STØYDATA... 5 4.2 METODE

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KRAV TIL STØY... 3 2.1 REGULERINGSPLAN... 3 2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442... 3 3 OM MÅLINGENE... 4 3.1 MÅLEPROSEDYRE... 4 3.2

Detaljer

i nattperioden kl

i nattperioden kl 2. Krav og retningslinjer 2.1 T1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T1442 1. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er

Detaljer

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Åsen Gård RIA-01 Block Watne AS Dato: 31. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. 8 1 3 8 8 8 / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Cecilie Øinæs

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler. NOTAT OPPDRAG Huseby og Saupstad skoler DOKUMENTKODE 417510-RIA-NOT-002 EMNE for planlagt skolebygg TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON

Detaljer

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området

Detaljer

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 RETNINGSLINJER... 4 3 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMETODE... 5 3.1 Metode... 5 3.2 Programvare og støysonekart... 5 3.3 Markabsorpsjon... 5 3.4 Tekniske data til vindturbinene...

Detaljer

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet NOTAT OPPDRAG Skibberheia 21 DOKUMENTKODE 10200816 RIA NOT 001 EMNE Veitrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER TRAFO arkitektur AS OPPDRAGSLEDER Kim Ervik KONTAKTPERSON Anette Saxe SAKSBEH Kim Ervik

Detaljer

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2 STATENS VEGVESEN REGION VEST BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 641 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 0694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 Innledning Forskrifter og grenseverdier

Detaljer

N o t a t

N o t a t N o t a t 312014-14-1 Oppdrag: E134 Gvammen Århus Dato: 13. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312014-14-1 Til: Statens vegvesen Region sør Trude Holter Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling

Detaljer

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen Franzefossbyen AS Støykartlegging av Franzefossbyen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 462751-3 462751 Kunde: Franzefoss AS Støykartlegging av Franzefossbyen Sammendrag: Det er utført beregning av

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Lier hageby DOKUMENTKODE 128205-RIA-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lier Boligutvikling AS OPPDRAGSLEDER Vemund S. Thorød KONTAKTPERSON Civitas AS /v Tine Aagesen SAKSBEH

Detaljer

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 462251 Kunde: Franzefoss AS Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås Sammendrag: Sweco AS har på oppdrag fra Franzefoss

Detaljer

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nygårdshaven Søgne DOKUMENTKODE 313888 RIA NOT 001 EMNE Veitrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Søgne kommune OPPDRAGSLEDER Kim Ervik KONTAKTPERSON Ola Frøysland SAKSBEH Kim Ervik

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG FV170 Heia - Brattåsen DOKUMENTKODE NOT-RIA-001

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG FV170 Heia - Brattåsen DOKUMENTKODE NOT-RIA-001 NOTAT OPPDRAG 127192 FV170 Heia - Brattåsen DOKUMENTKODE 127192-NOT-RA-001 EMNE Støyberegninger reguleringsplan Heia-Brattåsen TLGJENGELGHET Åpen OPPDRAGSGVER Statens Vegvesen, Region Øst OPPDRAGSLEDER

Detaljer

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan 1 Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan Vegtrafikkstøy Generell orientering Støynivået langs en veg er avhengig av bl.a. trafikkbelastningen oppgitt i antall kjøretøyer lette

Detaljer

Støy fra knuseverk Christer Aarnæs Ståle Otervik Ingrid Elnan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Støy fra knuseverk Christer Aarnæs Ståle Otervik Ingrid Elnan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 127192-RIA-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Haaversen SAKSBEHANDLER Christer Aarnæs

Detaljer

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3.

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3. SOLVANG OG FREDHEIM GUDBRANDSDALEN AS HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS ADRESSE COWI AS Hafstadvegen 15 6800 Førde TLF +47 02694 WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORUTSETNINGER

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning NOTAT OPPDRAG E16 Hønenkrysset DOKUMENTKODE 313234-100-AKU-021213 EMNE E16 Hønenkrysset - Trafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato:

Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato: NOTAT Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8 Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato: 06.09.2016 Prosjektnr.: 16170 Dokumentnr.: 16170-N01 Saksbehandler: Anders Krogvig Sign.: Kontrollert:

Detaljer

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet.

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet. 1 INNLEDNING Det arbeides med ny vegparsell for E134 i Stordalen i Etne kommune. I konsekvensutredningen var det fire forskjellige vegalternativer og det er tidligere vegalternativ 3 som er valgt til trasé.

Detaljer

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune Støyrapport Prosjektnummer: 5094-01/2017 Dok. nr. Skytterdalen 2-4, Bærum Rev.: Dato: 18.5. 2017 Utarbeidet av: Svein Klausen Gnr.83 bnr 45 og 188,

Detaljer

Multiconsult har på oppdrag for Rælingen kommune beregnet utendørs støy fra vegtrafikk i forbindelse med ny Fjerdingby skole i Rælingen kommune.

Multiconsult har på oppdrag for Rælingen kommune beregnet utendørs støy fra vegtrafikk i forbindelse med ny Fjerdingby skole i Rælingen kommune. NOTAT OPPDRAG Ny Fjerdingby skole DOKUMENTKODE 10204471-RIA-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Fjerdingby kommune OPPDRAGSLEDER Vemund S. Thorød KONTAKTPERSON Nils Øyvind Bø SAKSBEHANDLER

Detaljer

Konsekvensutredning Støy

Konsekvensutredning Støy Tverlandet Eiendom AS Konsekvensutredning Støy Naurstadhøgda massedeponi Tverlandet Oppdragsnr.: 5164409 Dokumentnr.: Aku01 Versjon: E0 2017-09-28 Oppdragsgiver: Tverlandet Eiendom AS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER STATENS VEGVESEN, REGION ØST Reguleringsplan E16 Turtnes Øye OPPDRAGSNUMMER 6258001 STØYVURDERING 00 FOR KOMMENTARER SWECO NORGE AS OSL AKUSTIKK Kunde: Statens Vegvesen GAUTE VARTDAL HÅKON EIVIND LARSEN

Detaljer

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001 Rapport_ Støyutredning - E18 Tangenkrysset OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: 313420-RIA-RAP-001 INNHOLDSFORTEGNELSE RAPPORT OPPDRAG 206151 E18 Tangenkrysset DOKUMENTKODE

Detaljer

1. INNLEDNING FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsmetode Driftssituasjon...

1. INNLEDNING FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsmetode Driftssituasjon... HYTTATIPPEN, STØYVURDERINGER Side : 2 av 9 INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER...3 3. BEREGNINGSGRUNNLAG...4 3.1 Beregningsmetode... 4 3.2 Driftssituasjon... 4 4. BEREGNINGSRESULTATER...7

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Massedeponi E18 Larvik Støyvurdering for disponering av overskuddsmasser M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Multiconsult AS har på oppdrag fra Statens Vegvesen beregnet støy fra massedeponier ved Breimyr

Detaljer

Støyberegning Barrustmoen, Vinstra

Støyberegning Barrustmoen, Vinstra RAPPORT Støyberegning Barrustmoen, Vinstra OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Beregning av støy fra vegtrafikk DATO / REVISJON: 5. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 417670-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.:

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.: Målselv kommune Fagerlidal Støyberegning i henhold til T-1442 2015-09-23 0 2015-09-23 HaSkj RHa FrObe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Fra: Dato/rev.: TORP Sandefjord Lufthavn Norconsult AS 2015-06-10/B01 Overordnet støyberegning for anleggsarbeid I forbindelse med rehabiliteringen av rullebanen på Torp lufthavn har Norconsult utført

Detaljer

Støyutredning. Persaunvegen 54, Trondheim

Støyutredning. Persaunvegen 54, Trondheim Persaunvegen 54, Trondheim Divisjon Engineering Prosjektnummer: 2210168 Dokumentnr. RAP-RE-RIA-001 Rev.: 2 Dato: 07.11.2013 Utarbeidet av: Svenn Erik Skjemstad Kontrollert av: Marius Berg Sammendrag I

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG E134 Damåsen - Saggrenda, Teigen DOKUMENTKODE RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger Teigen TILGJENGELIGHET Åpen

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG E134 Damåsen - Saggrenda, Teigen DOKUMENTKODE RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger Teigen TILGJENGELIGHET Åpen NOTAT OPPDRAG E134 Damåsen - Saggrenda, Teigen DOKUMENTKODE 813749-RIA-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, region sør OPPDRAGSLEDER Cecilie Øinæs Opsanger KONTAKTPERSON Lasse

Detaljer

Støyrapport for regulering

Støyrapport for regulering Askhøgda, Ask sentrum, felt 17 gnr. 42 bnr. 133 Gjerdrum kommune Støyrapport for regulering Prosjektnummer: 5091/2016 Dok. nr. Askhøgda, Gjerdrum kommune Rev.: Dato: 30.9. 2016 Utarbeidet av: Svein Klausen

Detaljer

KJØLEN VINDPARK. Aremark kommune. Støy, annen forurensning og uforutsatte hendelser.

KJØLEN VINDPARK. Aremark kommune. Støy, annen forurensning og uforutsatte hendelser. DES. KJØLEN VINDPARK Aremark kommune Støy, annen forurensning og uforutsatte hendelser www.kjoelenvindpark.no 2011 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold

Detaljer

Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama

Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama RAPPORT Reguleringsplan for Ivar Lykkes veg 1, Quality Hotell Panorama OPPDRAGSGIVER Quality hotell Panorama EMNE Støyvurderinger reguleringsplan DATO / REVISJON: 3. oktober 2017 / 01 DOKUMENTKODE: 418767-RIA-RAP-001

Detaljer

INNLEDNING.

INNLEDNING. INNHOLD FORORD... 1 INNLEDNING... 3 REGELVERK/GRENSEVERDIER... 4 Utendørs støyforhold... 4 Definisjoner... 4 Anbefalte krav for oppføring av bolig i støysoner... 4 FORUTSETNINGER... 5 Trafikktall... 5

Detaljer

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden NOTAT OPPDRAG Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden DOKUMENTKODE EMNE Beregning av trafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen 418858-RIA-NOT-001 Beregning av trafikkstøy Gartnesodden

Detaljer

Massedeponi Solberg og Røran

Massedeponi Solberg og Røran RAPPORT Massedeponi Solberg og Røran OPPDRAGSGIVER Anleggsmaskiner AS EMNE Støyutredning DATO / REVISJON: 22. januar 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 415787-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: RAPPORT Kongsgårdmoen skole Kunde: Kongsberg Kommunale Eiendom KF v/ Brynjar Henriksen Sammendrag: Planlagt ny skole oppfyller retningslinje T 1442. Oppdragsnr: 47063 00 Dato: 13.08.2013 Rapportnr: AKU01

Detaljer

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.:

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.: E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging 2011-10-20 Oppdragsnr.: 5121013 INNHOLD Innhold INNHOLD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 GRENSEVERDIER... 4 2.1 UTENDØRS STØYNIVÅ... 4 3 BESKRIVELSE AV DE

Detaljer

Støyrapport for regulering

Støyrapport for regulering Gamleveien 3C gnr. 103 bnr. 24 Lørenskog kommune Støyrapport for regulering Prosjektnummer: 5088/2016 Dok. nr. Gamleveien 3C- Lørenskog Rev.: Dato: 7.9. 2016 Utarbeidet av: Svein Klausen Støyrapport for

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: aku01 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5131131 Til: Kommune Fra: Norconsult AS Dato: 2013-12-17

Detaljer

Sammendrag/konklusjon

Sammendrag/konklusjon Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for havbruksareal i Båtsfjord kommune Sammendrag/konklusjon Virksomheten må dokumentere at lydnivået fra akvakulturanlegget ikke overskrider anbefalingen i

Detaljer

Støyvurdering Hendholmen

Støyvurdering Hendholmen Til: Fra: MacGregor Norway AS - Triplex v/per Olav Blikås Norconsult AS Dato 2017-12-15 Støyvurdering Norconsult har gjort en støyvurdering i forbindelse med utvidelse av industriområdet på i Averøy kommune.

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG OG KONKLUSJON RIA-NOT- Rev01. Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg. Åpen Bergen Akustikk

NOTAT SAMMENDRAG OG KONKLUSJON RIA-NOT- Rev01. Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg. Åpen Bergen Akustikk NOTAT OPPDRAG Halsvik spolebane DOKUMENTKOD E 614370-RIA-NOT- Rev01 EMNE Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg TILGJENGELIGH ET Åpen OPPDRAGSGIVER Grieg Wergeland Market AS ANSVARLIG ENHET

Detaljer

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3 3.1 Beregningsmetode... 3 3.2 Terrenggeometri... 3 3.3 Støysituasjon... 3 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Vedleggsliste

Detaljer

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018 Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest

Detaljer

Norsk Vind Energi. Konsekvensutredning for Sandnes vindkraftverk, Sandes. Tema: Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser

Norsk Vind Energi. Konsekvensutredning for Sandnes vindkraftverk, Sandes. Tema: Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser Norsk Vind Energi Konsekvensutredning for Sandnes vindkraftverk, Sandes. Tema: Støy, skyggekast, annen forurensning og uforutsette hendelser Utarbeidet av: August 2012 FORORD Bygging av vindkraftverk med

Detaljer

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse NOTAT Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: 8 Dokumentnr.: 001 Versjon: 00 Til: Fra: Levanger kommune v/john Helge Holmen Helle Stenkløv Dato 2016-04-14 Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

Detaljer

Pro.nr. Dokumentnavn Revisjon Dato Støyberegning Torvbråten skole

Pro.nr. Dokumentnavn Revisjon Dato Støyberegning Torvbråten skole NOTAT Støyberegning Torvbråten Skole Oppdragsgiver Saksbehandler Røyken Kommune Anders Utne Krogvig Internkontroll Troels A Nielsen Ansvarlig Enno Swets Pro.nr. Dokumentnavn Revisjon Dato 17983 Støyberegning

Detaljer

1 Innledning. 2 Kunnskapsgrunnlag

1 Innledning. 2 Kunnskapsgrunnlag 1 Innledning Konsekvensutredningen skal dekke de krav som er satt i konsekvensutredningsprogrammet gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Formålet med utredningen er å best mulig synliggjøre

Detaljer

E8 Riksgrensen - Skibotn

E8 Riksgrensen - Skibotn Statens vegvesen Region nord E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering Desember 2010 Statens vegvesen E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

Støyberegninger. Svartmoegga grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek. Vedlegg nr 3

Støyberegninger. Svartmoegga grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek. Vedlegg nr 3 Vedlegg nr 3 Støyberegninger Svartmoegga grustak i Rendalen kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek Fonnaas gård 2485 Rendalen Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført

Detaljer

KRAV OG RETNINGSLINJER...

KRAV OG RETNINGSLINJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 2.2 M-128 (2014): VEILEDEREN TIL T-1442... 5 3 MÅLSETTING... 5 4 OM BEREGNINGENE...

Detaljer

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT 1. Utredningsprogram 2. Felles kart 3. Støy 4. Skyggekast Adresseliste VEDLEGG 1 Vår dato: Vår ref.: 200703107-95 ke/mbe, 200703409-72 ke/mbe, 200703210-81 ke/mbe, 200706554-52

Detaljer

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet. Etnedal og Nord-Aurdal kommuner

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet. Etnedal og Nord-Aurdal kommuner VEGTRAFIKKSTØY Reguleringsplan Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet Etnedal og Nord-Aurdal kommuner Region øst Lillehammer Dato: 11.03.2015 1 Innhold Generell orientering... 2 Retningslinje for støy, T-1442...

Detaljer

Vestavind Kraft AS Konsekvensutredning for Hennøy vindkraftverk, Bremanger. Tema: Støy, skyggekast, refleksblink og annen forurensning

Vestavind Kraft AS Konsekvensutredning for Hennøy vindkraftverk, Bremanger. Tema: Støy, skyggekast, refleksblink og annen forurensning Konsekvensutredning for Hennøy vindkraftverk, Bremanger. Tema: Støy, skyggekast, refleksblink og annen forurensning Utarbeidet av: Desember 2010 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt

Detaljer

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra» RAPPORT Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra» FORORD Siv.ing.Rolf Bryhni AS har vært engasjert av Gystad Eiendom AS for å utføre støyvurderinger i forbindelse med regulering av B1 Gystadmyra

Detaljer

Konsekvensutredninger for Sjonfjellet vindkraftverk

Konsekvensutredninger for Sjonfjellet vindkraftverk Nord-Norsk Vindkraft Fagrapport akustikk Konsekvensutredninger for Sjonfjellet vindkraftverk 2012-08-27 Oppdragsnr.: 5113415 Fagrapport akustikk Konsekvensutredninger for Sjonfjellet vindkraftverk Revisjon:

Detaljer

RAPPORT. Franzefoss Lierskogen BEREGNINGER AV STØY FRA PUKKVERK OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSGIVER FRANZEFOSS AS REV

RAPPORT. Franzefoss Lierskogen BEREGNINGER AV STØY FRA PUKKVERK OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSGIVER FRANZEFOSS AS REV Franzefoss Lierskogen OPPDRAGSNUMMER 19074001 BEREGNINGER AV STØY FRA PUKKVERK OPPDRAGSGIVER FRANZEFOSS AS SWECO NORGE AS BK AKUSTIKK UTARBEIDET AV: THOMAS LINDSTRØM SIDEMANNSKONTROLL: TORE SANDBAKK /

Detaljer

E 39 HARANGEN- HØGKJØLEN STØYRAPPORT PARSELL I, HARANGEN- DORO. 1. Innledning. 2. Retningslinjer

E 39 HARANGEN- HØGKJØLEN STØYRAPPORT PARSELL I, HARANGEN- DORO. 1. Innledning. 2. Retningslinjer E 39 HARANGEN- HØGKJØLEN STØYRAPPORT PARSELL I, HARANGEN- DORO 1. Innledning Beskrivelse av retningslinjer, beregningsforutsetninger, beregningsmetode og beregningsresultater for støyberegning av støysonekart

Detaljer

Støyrapport REGULERINGSPLAN. Astrid Hanssen. Fv. 707 Berg - Stormyra Gang- og sykkelveg. Trondheim kommune

Støyrapport REGULERINGSPLAN. Astrid Hanssen. Fv. 707 Berg - Stormyra Gang- og sykkelveg. Trondheim kommune REGULERINGSPLAN Støyrapport Astrid Hanssen Fv. 707 Berg - Stormyra Gang- og sykkelveg Trondheim kommune Region midt Trondheim kontorsted 26.11.2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Grenseverdier for støy...

Detaljer

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 RETNINGSLINJER... 4 3 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMETODE... 5 3.1 Metode... 5 3.2 Programvare og støysonekart... 5 3.3 Markabsorpsjon... 5 3.4 Tekniske data til vindturbinene...

Detaljer

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT OPPDRAGSGIVER Solbakken Eiendomsselskap EMNE DATO / REVISJON: 11. april 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 417952-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra

Detaljer

Vågeveien 27, Fjell kommune

Vågeveien 27, Fjell kommune Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

Søknad om endring i detaljplan for Vardafjellet vindkraftverk

Søknad om endring i detaljplan for Vardafjellet vindkraftverk Søknad om endring i detaljplan for Vardafjellet vindkraftverk Det vises til vedtak om godkjent detaljplan for Vardafjellet vindkraftverk av 27.02.2018 og OEDs stadfesting av nevnte plan den 29.06.2018.

Detaljer

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175.

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175. Fjordgløttveien 25, Heistad - Porsgrunn Støy fra veitrafikk til nye boliger MULTICONSULT 2. Krav og retningslinjer 2.1 Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven Overordnede krav som gjelder lydforhold

Detaljer

E39 Otneselva - Hestnes

E39 Otneselva - Hestnes Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Fossegrenda HVS DOKUMENTKODE 4161-RIA-NOT-001 EMNE Støyvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune / Pir II AS OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON Inger Johanne

Detaljer

Franzefoss Pukk AS, avd. Bondkall. Støysonekart Bondkall Pukkverk

Franzefoss Pukk AS, avd. Bondkall. Støysonekart Bondkall Pukkverk Franzefoss Pukk AS, avd. Bondkall Støysonekart RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 465782 03.11.2014 Kunde: Franzefoss Pukk AS Støysonekart Avd. Bondkall Sammendrag: Det er utført beregning av støy

Detaljer

Fauske kommune. Omsorgsboliger Eiaveien, Fauske. Vegtrafikkstøy

Fauske kommune. Omsorgsboliger Eiaveien, Fauske. Vegtrafikkstøy Fauske kommune Vegtrafikkstøy RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 9860001 Kunde: Fauske kommune Georg de Besche dy Sammendrag: Sweco Norge har beregnet og vurdert støy fra vegtrafikk mot planlagte

Detaljer

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON NOTAT OPPDRAG Halsvik spolebane DOKUMENTKOD E EMNE Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg TILGJENGELIGH ET 614370-RIA-NOT- Rev02 Åpen OPPDRAGSGIVER Grieg Wergeland Market AS ANSVARLIG ENHET

Detaljer

Franzefoss Pukk AS. Støysonekart Vassfjellet pukkverk

Franzefoss Pukk AS. Støysonekart Vassfjellet pukkverk Franzefoss Pukk AS Støysonekart Vassfjellet pukkverk Innhold 1 Bakgrunn... 1 1.1 Forurensningsforskriften... 1 1.2 T-14... 1 1.3 Definisjoner... 2 2 Beregningsforutsetninger... 3 2.1 Beregningsmetode...

Detaljer

Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad

Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad RAPPORT : 10874201-0-R01 Dato : 15.09.2017 Antall sider : 6 Antall vedlegg : 0 SOLA KIRKE VURDERING AV UTENDØRS FLYSTØYFORHOLD Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert av: Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad

Detaljer

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE Utført av for Trygge Barnehager AS 7. desember 2018 Sidemannskontroll utført av Kristian E. Meisingset, Lydhør AS,

Detaljer

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 459891 12.08.08 Oppdragsnavn: Haakon den VIIs gate 25 Kunde: Polarhus AS Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger Sammendrag: I forbindelse med etablering

Detaljer

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING Side: 2 av 14 1. INNLEDNING Norconsult AS er engasjert for å foreta en støyvurdering foreksisterende bebyggelse som følge ombygging av Flyplassvegen i Bergen kommune i forbindelse med reguleringsarbeid.

Detaljer

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1 Detalj- og reguleringsplan UVB Vestfoldbanen Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1 01 15.04.2010 SK CM JET 00 19.03.2010 SK CM JET Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj.

Detaljer

Sivilingeniør Godhavn har ervervet eiendommene Odd Husbys veg 17 og 17A, gnr 103 bnr 164 og gnr 103 bnr 371 i Trondheim kommune.

Sivilingeniør Godhavn har ervervet eiendommene Odd Husbys veg 17 og 17A, gnr 103 bnr 164 og gnr 103 bnr 371 i Trondheim kommune. NOTAT Oppdrag Odd Husbys veg 17/17A Dato 2011-02-02 Notat nr. 002 Til Sivilingeniør GODHAVN AS Rambøll P.B. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Kopi Solem Arkitektur as T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 05.03.2013.

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 05.03.2013. NOTAT Til: Norsk Energi AS v/ Sven Danielsen Utført av: Morten Sandbakken Kontrollert av: Oppdragsnr: 11640-00 Dato: Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 05.03.2013. Energisentral på Forus-Stavanger

Detaljer

Rv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning

Rv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning Rv 152 ny gang- sykkelvei Støyutredning Divisjon Engineering Prosjektnummer: 224055 Dok. nr. Rev.: A Dato: 22.10.2009 Utarbeidet av: Svein Klausen Kontrollert av: Janani Mylvaganam Rv 152, ny gang- og

Detaljer

NOTAT NÆRINGSOMRÅDE VØLLO

NOTAT NÆRINGSOMRÅDE VØLLO NOTAT NÆRINGSOMRÅDE VØLLO OPPDRAG Næringsområde Vøllo DOKUMENTKODE 313903 RIAK NOT 002 EMNE Støy mot omgivelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hol kommune OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON

Detaljer

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN Til: Fra: Gravdal Prosjektutvikling AS Norconsult AS Oppdragsnr.: 5131580 Side: 1 av 7 Dato/rev.: 4. april 2013 / rev01: 6. september 2013 Kopi til: STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN I forbindelse

Detaljer

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune Region øst FAGRAPPORT STØYVURDERING Juni 2016 STATENS VEGVESEN REGION ØST RV. 3/25 GRUNDSET

Detaljer

Gamle Spongdal Skole, Trondheim Kommune

Gamle Spongdal Skole, Trondheim Kommune RAPPORT Gamle Spongdal Skole, Trondheim Kommune OPPDRAGSGIVER Trondheim Kommune EMNE DATO / REVISJON: 17. februar 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 417540-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Støyvurdering boligprosjekt Lindås. Multiconsult har utført støyvurdering for et planlagt boligprosjekt på i Lindås kommune.

Støyvurdering boligprosjekt Lindås. Multiconsult har utført støyvurdering for et planlagt boligprosjekt på i Lindås kommune. R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Støyvurdering boligprosjekt Lindås 614057 RIA-RAP-001 rev01 Lindås Tomteselskap AS Dato: 24. januar 2013 Oppdrag / Rapportnr. 6 1 4 0 5 7 / 01 Tilgjengelighet

Detaljer

Støyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180

Støyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180 Støyutredning Sletten barnehage Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180 Prosjektnummer: Dokumentnummer: T12009000 RAP-RE-RIA-001 Revisjon: 0 Dato: 29.4.2014 Utarbeidet av: Kontrollert av: Troels Nielsen Marius

Detaljer

Tromsø Bunkerdepot AS

Tromsø Bunkerdepot AS Tromsø Bunkerdepot AS Stenberg trinn 2 Støyberegning RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Støy 01 501984 Kunde: Tromsø Bunkerdepot AS v/kontorfellesskapet John Kristoffersen Arkitektkontor AS og Dalsbøes

Detaljer

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune. STØYRAPPORT Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen Oppdragsgiver: Dato: 1. november 2011 Plan 0485 i Sola kommune FORORD Statens vegvesen har

Detaljer

MULTICONSULT. Mindeporten Konsekvensutredning vegtrafikkstøy. Innholdsfortegnelse

MULTICONSULT. Mindeporten Konsekvensutredning vegtrafikkstøy. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Underlag... 3 3. Definisjoner... 3 4. Utbyggingsalternativ C4... 4 5. Krav og retningslinjer... 5 5.1 Krav til støynivå på uteareal for barnehage... 6 6. Beregninger...

Detaljer

Smøråsvegen og Nøttveit boligområde. Støyvurdering til reguleringsplanene med planid og Bergen Tomteselskap AS

Smøråsvegen og Nøttveit boligområde. Støyvurdering til reguleringsplanene med planid og Bergen Tomteselskap AS Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Smøråsvegen og Nøttveit boligområde Støyvurdering til reguleringsplanene med planid1763.0000 og 1806.0000 Bergen Tomteselskap AS Dato: 12. juli 2011 Oppdrag

Detaljer

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3 STATENS VEGVESEN FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Forskrifter og grenseverdier 2 2.1

Detaljer