INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Nærings- og samfunnsinteresser.

Transkript

1 DES. INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner

2

3 FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens 14-2 og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Tonstad Vindpark AS har Multiconsult AS gjennomført en tematisk konsekvensutredning for nærings- og samfunnsinteresser, som inkluderer bl.a. verdiskapning, landbruk og reiseliv, i forbindelse med det planlagte vindkraftprosjektet. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Rapporten er utarbeidet av siviløkonom Ingar Flatlandsmo (verdiskapning), miljørådgiver Annbjørg Backer Lied (landbruk og reiseliv) og sivilingeniør Linn Silje Undem (luftfart og kommunikasjonssystemer). Helge Toft har vært prosjektleder for Tonstad Vindpark AS. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises. Oslo, desember 2012 Side i

4 INNHOLD KART/FIGURER... III 1 UTBYGGINGSPLANENE Beliggenhet Alternativer Vindkraftverket Infrastruktur og transport Nettilknytning Tiltakshavers valg av alternativ UTREDNINGSPROGRAMMET VERDISKAPNING Metode og datagrunnlag Områdebeskrivelse Konsekvensutredning Konsekvenser for kommunenes økonomi Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser LUFTFART, KOMMUNIKASJON OG FORSVARSINTERESSER Metode og datagrunnlag Områdebeskrivelse Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Side ii

5 KART/FIGURER Figur 1. Prosjektets beliggenhet i regionen Figur 2. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter Figur 3. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2) Figur 4. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2) Figur 5. Historisk folketall og framskrivninger for de berørte kommunene i SSBs scenario for middels nasjonal vekst Figur 6. Fordeling av sysselsatte i ulike næringer (2010) Figur 7. Sysselsatte i ulike vindkraftrelevante næringer (2012) Figur 8. Lokal og nasjonal andel av total investering for totale komponenter basert på konsulentens erfaring og kapasitet i lokalt næringsliv Figur 9. Maksimal årlig eiendomsskatt fra Tonstad vindkraftverk (7 promille) Figur 10. Tiltakets omtrentlige influens-område for temaet reiseliv Figur 11. Reiselivsbedrifter og attraksjoner innenfor vindkraftverkets influensområde Figur 12. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvilken betydning har natur og landskap for deg når du er på ferie i Norge? Figur 13. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er meget pene, ganske pene, ganske stygge eller meget stygge? Figur 14. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er en fremtidsrettet energiproduksjon? Figur 15. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er meget pene, ganske pene, ganske stygge eller meget stygge? Brutt ned på den gruppevise fordelingen fra spørsmålet: Synes du vindturbiner er en fremtidsrettet energiproduksjon? Figur 16. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Figur 17. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på norske og utenlandske respondenter Figur 18. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på 5 aldersgrupper Figur 19. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på 4 grupper dannet på grunnlag av svarfordelingen på spørsmålet: Hvor vanlig er vindturbiner der du bor? Svært vanlig Vanlig Sjelden Finnes ikke Figur 20. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvor bekymret er du for hvordan norskekysten vil se ut som reisemål dersom det blir en omfattende utbygging av vindkraft? Figur 21. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvilken type effekter ved vindkraft er du mest bekymret for? Figur 22. Respondentenes svar på spørsmålet: Vil bygging av vindturbiner medføre endringer i din bruk av denne regionen som reisemål? Figur 23. Omtrentlig avgrensning av influensområdet for temaet landbruk Figur 24. Jordbruksareal i drift pr 2010 (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Figur 25. Andel (i %) av gårdsbrukene i kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal (totalt 92/115/79) som driver med husdyrhold. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Figur 26. Avvirkning for salg, etter treslag. Alle tall i m Figur 27. Prosentvis fordeling av ulike markslagstyper innenfor planområdet Figur 28. Jord- og skogarealer i influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS) Figur 29. Treslag (bar-, blandings- og lauvskog) i influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS) Side iii

6 Figur 30. Beitelag innenfor influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS) Figur 31. Utsnitt fra viltkart. Kilde: Sirdal kommune Figur 32. Planområdet til Tonstad vindkraftverk domineres av lavproduktive utmarksområder Figur 33. Elg, hjort og rådyr antas å bli lite berørt av vindturbiner i drift Figur 34. Radiolinjer som krysser det nordre planområdet for Tonstad vindkraftverk (basert på kart fra Norkring) TABELLER Tabell 1. Utbyggingsalternativ for Tonstad Vindpark Tabell 2. Kriterietabell for vurdering av konsekvensene for lokal verdiskapning... 8 Tabell 3. Oversikt over kilder... 9 Tabell 4. Areal og kommunesentra for de tre kommunene Tabell 5. Arbeidsledighet i influensområdet. Kilde: SSB Tabell 6. Skatteinngang og inntektsutjevning for de berørte kommunene (2011) Tabell 7. Nøkkeltall kommunalt tjenestetilbud (driftsutgifter 2011) Tabell 8. Nøkkelforutsetninger for estimat av lokal og nasjonal andel av verdiskapning Tabell 9. Utbyggingskostnader og lokalt/regionalt verdiskapingspotensial for alternativ V Tabell 10. Utbyggingskostnader og lokalt/regionalt verdiskapingspotensial for alternativ V2.16 Tabell 11. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen, utbyggingsalternativ V Tabell 12. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen, utbyggingsalternativ V Tabell 13. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen Tabell 14. Samlet konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting for begge utbyggingsalternativer Tabell 15. Fordeling av eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk Tabell 16. Totale eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk, alternativ V Tabell 17. Totale eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk, alternativ V Tabell 18. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i driftsperioden, alternativ V Tabell 19. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i driftsperioden, alternativ V Tabell 20. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i anleggsperioden, alternativ V Tabell 21. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i anleggsperioden, alternativ V Tabell 22. Samlet konsekvensvurdering for kommuneøkonomi for begge utbyggingsalternativer Tabell 23. Verdikriterier for turisme og reiseliv Tabell 24. Omfangskriterier for turisme og reiseliv Tabell 25. Overnattingssteder i tilknytning til influensområdet til planlagte Tonstad vindpark: Tabell 26. Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet Tabell 27. Verdikriterier for temaet landbruk. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Tabell 28. Verdikriterier for jordbruksarealer. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Tabell 29. Omfangskriterier for temaet landbruk. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Tabell 30. Antall gårdsbruk (driftsenheter) i drift i 1999 og 2010, samt endring i samme periode. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Tabell 31. Jordbruksarealer i Flekkefjord kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Side iv

7 Tabell 32. Jordbruksarealer i Kvinesdal kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Tabell 33. Jordbruksarealer i Sirdal kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Tabell 34. Markslagstyper innenfor planområdet til Tonstad vindpark (alt. V1). Tallene er beregnet i ArcGIS ved hjelp av digitalt markslagskart og planområdets utstrekning Tabell 35. Oversikt over beitelag som sokner til influensområdet og antall dyr sluppet på beite for hvert beitelag. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS) Tabell 36. Arealtap innenfor planområdet til Tonstad vindkraftverk (alt V1) Tabell 37. Samlet konsekvensvurdering for luftfart, kommunikasjon og forsvarsinteresser.. 62 SAMMENDRAG Innledning Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drifte et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet sør for Tonstad i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest- Agder fylke. Prosjektet er tenkt tilknyttet sentralnettet via Statnetts planlagte transformatorstasjon på Ertsmyra nord for planområdet. Utbyggingsplaner Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket (V1 og V2). Begge alternativene har en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Lokalisering og foreløpige layouter for de to alternativene er vist i figur 4 og 5. Tonstad Vindpark har valgt å omsøke kun alternativ V2. Dette begrunnes ut fra tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt innspill og ønsker fra lokalmiljøet. En mer detaljert redegjørelse for valg av alternativ er gitt i konsesjonssøknaden. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. En utbygging i henhold til omsøkt alternativ (V2) vil gi en årlig netto produksjon på ca. 622 GWh, noe som tilsvarer en brukstid på 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftlinje og lignende er beregnet til ca. 12 GWh, noe som medfører at netto produksjon ut fra planlagt transformatorstasjon ved Ertsmyra vil bli ca. 610 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området ble adkomst fra Ertsmyra vurdert som det mest aktuelle alternativet, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kunne også vært aktuell. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende anleggsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Det vil også bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Vegene vil få grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli lagt 33 kv jordkabler fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon i det søndre planområdet. I det nordre området vil jordkablene føres direkte ned til Ertsmyra via adkomstveien i nord. Disse kablene legges i grøft langs internvegene i vindkraftverket. Side v

8 Det vil også bli etablert et servicebygg som kan lokaliseres i nær tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen i planområdet. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen ved Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, og alternativ N2 på vestsiden. Side vi

9 Verdiskapning Lokalt næringsliv og sysselsetting Utbygging av prosjekter på Tonstad vindkraftverk sin størrelse vil normalt utføres av en nasjonal hovedentreprenør, som igjen leier inn en del arbeidskraft og underleverandører for å gjennomføre oppdraget. Lokale virksomheter og arbeidstagere i Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord vil måtte konkurrere på lik linje med andre aktører om disse kontraktene, med de fortrinn som geografisk nærhet gir. Figuren under viser hvilke andeler av verdiskapningen man antar vil tilfalle henholdsvis nasjonale og lokale/regionale aktører ved utbygging av Tonstad vindkraftverk, basert på kompetanse og ledig kapasitet i næringslivet. CAPEX Totalt Kostnadsgruppe Vindmøller Utvikling og adm. Nett Veger Komponent Fundament Turbiner Grunneiererstattning Admin. og finanskostnader Utviklingskostnader Internt 33kv kabelnett Trafo 132/33 kv Interne veger Oppgrad. av off. veg Nasjonal andel 100% 0% 100% 100% 100% 100% 30% 100% 100% Lokal andel 70% 0% 100% 0% 0% 40% 8% 50% 50% Med en slik andel av verdiskapningen vurderes det at tiltaket vil ha følgende konsekvens for sysselsetting i de bransjer som er aktuelle for deltagelse i utbyggingen av vindkraftverket: Alternativ V1 Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk per år i anleggsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Sirdal 16 % Kvinesdal 47 % Flekkefjord 37 % TOTAL 100 % *Forutsetter to års byggeperiode Konsekvensvurdering Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Alternativ V2 Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk per år i anleggsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Konsekvensvurdering Sirdal 16 % Kvinesdal 47 % Flekkefjord 37 % Totalt 100 % *Forutsetter to års byggeperiode Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) I driftsfasen antas det at åtte årsverk vil kreves for Tonstad vindkraftverk, uansett hvilket utbyggingsalternativ som velges. I tillegg vil lokale/regionale leveranser i forbindelse med drift og vedlikehold kunne generere noen årsverk. Dette gir følgende konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning i driftsfasen: Side vii

10 Årrlig eiendomsskatt - gitt 7 skattesats (millioner kroner) Investering i fysisk produksjonskapital - gitt 7 skattesats (millioner kroner) Tonstad Vindpark AS Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk i driftsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Sirdal 16 % 1 25 Kvinesdal 47 % 2 72 Flekkefjord 37 % 2 54 Totalt 100 % Konsekvensvurdering Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Kommuneøkonomi Tonstad vindkraftverk vil måtte svare eiendomsskatt til de berørte kommunene både i anleggs- og driftsperioden. I tillegg vil utbyggingen skape indirekte skatteinntekter fra kommunenes innbyggere og lokalt næringsliv. De indirekte effektene er relativt små, og i tillegg forbundet med så stor usikkerhet på dette stadiet at de ikke er forsøkt tallfestet. Alle de tre berørte kommunene har i følge SSB (Kostra) innført full eiendomsskatt på verk og bruk (0,7 % av investeringer i fysisk driftskapital). Estimert årlig eiendomsskatt for de to utbyggingsalternativene når alle investeringer er gjort finnes i figuren under. Eiendomsskatten inngår ikke i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Alternativ V1 Alternativ V2 Da eiendomsskatten avregnes basert på investeringer i fysisk driftskapital året før vil kommuneinntektene i anleggsfasen være langt mindre enn i driftsfasen. Konsekvensvurderingene innen kommuneøkonomi fremgår av tabellen under. Anleggsfasen Driftsfasen Sirdal Liten positiv konsekvens (+) Middels positiv konsekvens (++) Kvinesdal Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Flekkefjord Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Side viii

11 Mulige avbøtende tiltak og deres effekt Utbyggingen vurderes om positiv med tanke på lokal og regional verdiskaping og kommuneøkonomi. Det foreslås dermed ingen avbøtende tiltak. Oppfølgende undersøkelser og overvåkning Det foreslås ikke oppfølgende undersøkelser for temaet verdiskapning. Reiseliv Områdebeskrivelse og verdivurdering Reiselivstilbudet er godt utviklet nord i Sirdal, men i tilknytning til influensområdet er det relativt begrenset. Tonstadli ferie, kurs og misjonssenter har 27 rom og 6 hytter, og utgjør dermed den største overnattingsbedriften i området. Det finnes ingen hoteller i området, men to campingplasser og noen gårder som leier ut rom og hytter til friluftsturisme og arrangementer. Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner, ellers er reiselivet hovedsakelig basert på friluftsaktiviteter. Når det gjelder naturen som attraksjon, regnes området som lokalt til regionalt viktig, og området har et potensial for videreutvikling av naturbasert reiseliv. Influensområdets verdi med tanke på reiseliv oppsummeres i tabellen under. Verdivurdering Liten Middels Stor Omfang og konsekvenser Omfanget av en utbygging av Tontad vindpark er vurdert som ubetydelig for reiselivet i området, både i anleggsfasen og i driftsfasen. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av eksisterende undersøkelser knyttet til vindkraft og reiseliv (se bl.a. Aall m.fl. 2009). I den grad utbyggingen vil få noen konsekvenser, negative så vel som positive, vurderes omfanget til å være omtrent det samme for alternativene V1 og V2. Når det gjelder omfanget av de langsiktige virkningene (driftsfasen) er det ikke, med utgangspunkt i eksisterende undersøkelser og erfaringer fra andre områder, grunnlag for å anta at utbyggingen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for reiselivet innenfor prosjektets levetid (20-25 år). Det omsøkte utbyggingsalternativets omfang i forhold til reiseliv oppsummeres i tabellen under (det er her fokusert på den langsiktige driftsfasen): V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Side ix

12 Samlet vurdering: Kombinerer man områdets verdi for reiseliv/turisme (liten til middels) med tiltakets omfang (ubetydelig) kan det konkluderes med at en utbygging av Tonstad vindpark med stor sannsynlighet vil ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for reiselivet i området på kort sikt. De langsiktige virkningene er noe mer usikre, og primært knyttet til den samlede (kumulative) påvirkningen på landskap og natur av en rekke vindkraftprosjekter langs norskekysten. Sammenfatter man influensområdets verdi med utbyggingsalternativenes omfang/virkning, kan det konkluderes med at Tonstad Vindpark vil ha følgende konsekvenser i driftsfasen: Alternativ Samlet konsekvensvurdering V1 Ubetydelig/ingen (0) V2 Ubetydelig/ingen (0) N1 Ubetydelig/ingen (0) N2 Ubetydelig/ingen (0) I forhold til områdets kvaliteter med tanke på reiseliv, vurderes samtlige utbyggingsalternativer til å ha liten/ubetydelig konsekvens. Mulige avbøtende tiltak og deres effekt Det foreslås ingen avbøtende tiltak for tema reiseliv. Oppfølgende undersøkelser og overvåkning Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser for tema reiseliv. Landbruk Områdebeskrivelse og verdivurdering Samlet vurderes verdien av vindkraftverkets influensområde med hensyn til jord-, skog- og utmarksressurser som relativt liten i et langsiktig ressursperspektiv. Dette skyldes at det er lite dyrket mark i området (kun langs linjetrase N2) og at store deler av prosjektets influensområde har dårlige produksjonsforhold for skog (dvs. lav bonitet). Verdivurderingen tar ikke hensyn til verdien av stående masse i skog, men baserer seg utelukkende på produksjonsforholdene/-potensialet i et langsiktig perspektiv. Områdets primære verdi for landbruket er i hovedsak knyttet til beiteressursene. Influensområdets verdi med tanke på landbruk oppsummeres i tabellen under. Verdivurdering Liten Middels Stor Omfang og konsekvenser Det planlagte vindkraftprosjektet med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i anleggsfasen, men inntektene fra salg av jakt- og fiskekort antas å være svært små i forhold til den totale omsetningen til gårdsbrukene i området. En utbygging av internveger vil medføre at de begrensede skogressursene i planområdet blir lettere Side x

13 tilgjengelige, noe som vurderes som positivt. Økte grunneierinntekter i form av kompensasjon fra utbygger i anleggs- og driftsfasen (anslått til 8-14 mill. kr per år i driftsfasen) teller også i positiv retning. Oppføring av en kraftlinje vil på den andre side kunne medføre visse ulemper for skogsdriften, spesielt nede i Øksendalen (alt. N2). Sammenfatter man influensområdets verdi med utbyggingsalternativenes omfang/virkning, kan det konkluderes med at Tonstad Vindpark vil ha liten positiv konsekvens (+) for landbruket i området i driftsfasen og liten negativ til ubetydelig konsekvens (-/0) i anleggsfasen. Tabellen under oppsummerer de langsiktige konsekvensene for landbruket i området. Alternativ Samlet konsekvensvurdering V1 Lite positiv (+) V2 Lite positiv (+) N1 Lite negativ/ubetydelig (-/0) N2 Lite negativ/ubetydelig (-/0) Samlet sett er det liten forskjell på virkningene av de ulike utbyggingsalternativene på selve ressursgrunnlaget. For landbruket vurderes alternativ V2 som marginalt bedre enn alternativ V1. For linjealternativene vurderes N1 som marginalt bedre enn N2 Mulige avbøtende tiltak og deres effekt På alle arealer som blir berørt av prosjektet, enten permanent eller midlertidig, skal jordsmonnet tas vare på under anleggsfasen for deretter å tilbakeføres til de arealer som skal revegeteres. Dette tiltaket vil bidra til å redusere det samlede arealbeslaget. Oppfølgende undersøkelser og overvåkning Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser for tema landbruk. Luftfart, kommunikasjon og forsvarsinteresser Tonstad vindkraftverk er ikke lokalisert i nærheten av flyplass. Avstanden til Stavanger lufthavn Sola og Kristiansand lufthavn Kjevik er henholdsvis ca. 70 km og ca. 80 km. Det planlagte vindkraftverket vurderes å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for sivil luftfart. Utbyggingsplanene har vært forelagt Forsvaret v / Forsvarsbygg. Både alternativ V1 og V2 faller inn under kategori C med tanke på tiltakets virkninger for Forsvarets radaranlegg på Skykula. Når det gjelder radiolinje vurderes prosjektet å være i kategori B. Det planlagte vindkraftverket vurderes å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for Forsvarets infrastruktur gitt at man gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak i tilknytning til radaranlegget på Skykula (hvilke tiltak som må gjennomføres avklares i samråd med Forsvarsbygg i neste fase). Norkring har en ca. 30 meter høy kringkastingsmast på Raudtoknuten. I tillegg har de terminaler for radiolinjer både på Raudtoknuten og Stakkhomfjellet. Alternativ V1 vil forstyrre både mottak av kringkastingssignaler og radiolinjeforbindelser. Det er behov for en buffersone rundt siktelinjen for radiolinjene for å unngå forstyrrelser på signalene. Når det gjelder alternativ V2, så viser Norkring sine analyser at det er lite sannsynlig at de planlagte vindturbinene vil negativ påvirkning på mottak av radio- og TV-signaler i området. Når det gjelder radiolinjer, så har Norkring en radiolinjeforbindelse som krysser det søndre planområdet. Det er det behov for en buffersone rundt siktelinjen for radiolinjen for å unngå forstyrrelser på signalene. Det planlagte vindkraftverket vurderes å ha ubetydelig/ingen Side xi

14 konsekvens (0) for radio- og TV-signaler i området gitt at man tar hensyn til radiolinjeforbindelsen ved detaljprosjekteringen av vindkraftverket. Side xii

15 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Beliggenhet Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder fylke. Figur 1 viser prosjektets beliggenhet i regionen. Figur 1. Prosjektets beliggenhet i regionen. 1.2 Alternativer Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Planområder og foreløpige layouter er vist i figur 3 og 4. Når det gjelder tilknytningen av vindkraftverket til Statnetts planlagte transformatorstasjon ved Ertsmyra, så foreligger det to trasealternativer (N1 og N2). Disse er også vist i de samme figurene. 1.3 Vindkraftverket Tabell 1. Utbyggingsalternativ for Tonstad Vindpark. Alternativ V1 (Siemens 101) V2 (Vestas V112) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39, / 130,5 546 / 535 Status Ikke omsøkt Kun sør 29, / / 610 Omsøkt * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen. Planområdet for vindkraftverket dekker et areal på henholdsvis 39,6 km 2 (alternativ V1) og 29,1 km 2 (alternativ V2), og ligger i høydeintervallet mellom 550 og 750 moh. Området består Side 1

16 i stor grad av bart fjell, skrinn furuskog, samt en del mindre vann. Det er noe spredt fritidsbebyggelse i det søndre delområdet. Per i dag går det to 300 kv luftledninger gjennom området. Statnett har søkt om å spenningsoppgradere disse, noe som medfører at den ene 300 kv ledningen planlegges revet og erstattet med en ny 420 kv ledning i ny trase på østsiden av eksisterende ledninger. Den andre 300 kv ledningen planlegges oppisolert til 420 kv. Videre planlegges konsesjonssøkt likestrømsledning (NORD.LINK) etablert i den frigjorte traseen til 300 kv ledningen. Dette medfører at det i fremtiden vil kunne gå tre sentralnettsledninger gjennom området. Tonstad Vindpark er planlagt med en total installert effekt på inntil 200 MW. De to utredningsalternativene innebærer ulik type vindturbiner som angitt i Tabell 1. Alternativ V2 omfatter kun det søndre planområdet. Det presiseres at tiltakshaver søker om konsesjon for bygging av et vindkraftverk på inntil 200 MW innenfor det angitte planområdet, og at type, antall og lokalisering av vindturbinene ikke vil bli fastsatt før etter et eventuelt positivt konsesjonsvedtak. Det vil da bli gjennomført detaljerte vindmålinger og simuleringer som vil ligge til grunn for detaljutformingen av vindkraftverket. Dette er avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindressursene i dette området. Den endelige utbyggingsplanen vil med andre ord kunne omfatte andre turbintyper og antall, samt andre traseer for internveger, enn det som er utredet her. Det er ikke gjennomført vindmålinger innenfor planområdet, men beregninger utført av Agder Wind & Site antyder en midlere vindhastighet gjennom året på 7,6-7,7 m/s i navhøyden til de aktuelle turbinene (henholdsvis 80 meter for alternativ V1 og 84 meter for alternativ V2). En utbygging i henhold til alternativ V1 vil gi en årlig middelproduksjon på ca. 546 GWh, og tilsvarende tall for alternativ V2 er på ca. 622 GWh. Dette tilsvarer en brukstid på henholdsvis 2844 og 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftledning og lignende er beregnet til ca. 2 %, noe som medfører at netto produksjon ut fra Ertsmyra transformatorstasjon vil bli på 535 GWh (alternativ V1) eller 610 GWh (alternativ V2). Produksjonen for omsøkt alternativ (V2) tilsvarer årsforbruket til ca husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca husholdninger. Figur 2. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Side 2

17 1.4 Infrastruktur og transport Det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt er å frakte vindturbinene (modulene) til Egersund med båt og deretter losse de ved eksisterende kai på Eigerøy eller ved ny planlagt kai på fastlandssiden av Eigerøy. Herfra vil de bli fraktet frem til planområdet via Rv 42 om Tonstad. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det vurdert flere alternativer. For det nordre området (kun alternativ V1) vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuelt. Som vist i figur 3 er en alternativ adkomstveg lenger sør i Øksendalen også vurdert, men denne vurderes som mindre aktuell grunnet blant annet store terrenginngrep og innsigelser fra lokalbefolkningen. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende skogsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Denne veien må oppgraderes noe. Videre vil det bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Samlet lengde på internveiene blir ca. 56,3 km for alternativ V1 og 47,8 km for alternativ V2. De nye vegene vil ha grusdekke og en bredde på ca. 5 meter pluss grøft og eventuelt skjæring/fylling. 1.5 Nettilknytning Det vil bli lagt jordkabler (33 kv) fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon (132/22 kv) sentralt i det søndre planområdet. Disse kablene legges nedgravd i grøft langs internvegene. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det også kunne bli anlagt et servicebygg hvor drift- og vedlikeholdsorganisasjonen lokaliseres. Produksjonen fra det nordre området vil tilknyttes direkte til eksisterende kraftnett via et separat 33 kv kabelanlegg som legges i egen kabelgrøft tilknyttet adkomstveien. Det omsøkte vindkraftverket vil bli tilknyttet den planlagte sentralnettstasjonen Ertsmyra nord for planområdet. Produksjonen fra vindturbinene i det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 går på vestsiden. De to traseene er vist i figur 3 og 4. Den nye 132 kv luftledningen fra det søndre planområdet til Ertsmyra vil bestå av H-master med trestolper og ståltravers, se figuren til høyre. For å tilknytte det nordre delområdet til Ertsmyra transformatorstasjon vil det være nødvendig med egen 40 MVA 132/33 kv transformator med tilhørende 132 kv bryteranlegg og bygningsanlegg. Tilknytning av det søndre området krever en ny 200 MVA 420/132 kv transformator i Ertsmyra. Statnett har omsøkt 420 kv anlegg i stasjonen med avsatt plass til fremtidig 420/132 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg. Det forutsettes dermed at det vil være plass til en ny 132 kv ledning med tilhørende 420/132 kv transformeringsanlegg for Tonstad Vindpark. 1.6 Tiltakshavers valg av alternativ Når det gjelder vindkraftverket har tiltakshaver valgt å omsøke alternativ V2. Alternativ V1 omsøkes ikke. En grundig redegjørelse for dette valget er gitt i konsesjonssøknaden. Når det gjelder nettilknytningen, omsøkes alternativ N2 primært og N1 sekundært. Side 3

18 Det vises ellers til konsesjonssøknaden og de tekniske fagrapportene for mer informasjon om utbyggingsplanene. Side 4

19 Figur 3. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 5

20 Figur 4. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Side 6

21 2 UTREDNINGSPROGRAMMET Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 26. oktober 2010, sier følgende om de temaene som behandles i denne rapporten Verdiskapning Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i berørt(e) kommune(r), herunder sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggs- og driftsfasen. Fremgangsmåte: Lokale og regionale myndigheter bør kontaktes for innsamling av relevant informasjon. Reiseliv Reiselivsnæringen i området skal beskrives kortfattet, og tiltakets mulige virkninger for reiseliv og turisme skal vurderes. Fremgangsmåte: Vurderingene bør bygge på infoimasjon innhentet hos lokale, regionale og sentrale myndigheter, organisasjoner og reiselivsnæringen. Det bør innhentes erfaringer fra andre områder i Norge og eventuelt andre land. Landbruk Det skal gjøres en kortfattet vurdering av tiltakets eventuelle virkninger for jord- og skogbruk, herunder beite. Frerngangsmåte: Lokale og regionale landbruksmyndigheter bør kontaktes for innsamling av informasjon om dagens og planlagt arealbruk. Luftfart og kommunikasjonssystemer Det skal vurderes om tiltaket kan påvirke mottakerforhold for TV- og radiosignaler hos nærliggende bebyggelse. Det skal redegjøres for hvordan tiltaket vil påvirke omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Tiltakets eventuelle innvirkning på ut- og innflygingsprosedyrene til omkringliggende flyplasser skal beskrives kort. Det skal vurderes om vindkraftverket og tilhørende kraftledninger utgjør ytterligere hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikoptre. Fremgangsmåte: Avinor AS, ved flysikringsdivisjonen, skal kontaktes for vurdering av tiltaket. Aktuelle operatører av lavtflygende fly og helikoptre bør også kontaktes. Norkring AS skal kontaktes for innsamling av informasjon vedrørende mulige virkninger for mottaksforhold for radio- og TV-signaler. Side 7

22 3 VERDISKAPNING 3.1 Metode og datagrunnlag Metode og avgrensninger Dette kapittelet av konsekvensutredningsrapporten er basert på en forenklet prosedyre egnet for de samfunnsmessige vurderingene. Kommunenes befolkning, sysselsetting, næringsliv og kommuneøkonomi beskrives først, fulgt av en beskrivelse av tiltakets påvirkning på disse. Konsekvensene søkes etablert, og så langt det finnes faglig belegg for det, tallfestet både for anleggs- og driftsfasen. Utredning omfatter to alternativer utbyggingsalternativer, som beskrevet i kapittel 2: V1: 64 vindkraftturbiner fordelt over nordre og søndre planområde. V2: 64 vindkraftturbiner fordelt over søndre planområde. Det søndre planområdet er delt mellom Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner, mens det nordlige i sin helhet ligger i Sirdal. Rapporten utreder derfor konsekvenser for næringsliv og kommuneøkonomi i disse tre kommunene. Det forutsettes at vindkraftverket vil ha en anleggsperiode på to år Verdi- og omfangskriterier Kvantifisering av konsekvensene er gjort etter konsulentens skjønn, basert på følgende tabell: Tabell 2. Kriterietabell for vurdering av konsekvensene for lokal verdiskapning Symbol Beskrivelse Grense (% av dagens verdi) ++++ Svært stor positiv konsekvens Over +10 % +++ Stor positiv konsekvens +5 til +10 % ++ Middels positiv konsekvens +1 til +5 % + Liten positiv konsekvens +0,5 til +1 % 0 Ubetydelig / ingen konsekvens +0,5 til -0,5 % Symbol Beskrivelse Grense (% av dagens verdi) - Liten negativ konsekvens -0,5 til -1 % - - Middels negativ konsekvens -1 til -5 % Stor negativ konsekvens -5 til -10 % Svært stor negativ konsekvens Under -10 % Datagrunnlag og kvalitet Beregningene og vurderingene i dette kapittelet baserer seg, i tillegg til konsulentens erfaring, på datagrunnlaget som presenteres i Tabell 3. Datagrunnlaget anses generelt som godt. Side 8

23 Tabell 3. Oversikt over kilder Kilde Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD): St.prp. nr. 57 ( ) (Kommuneproposisjonen 2009) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Tabell: Beregninger av skatt og inntektsutjevning for kommunene januar-desember 2011 Finansdepartementet, fax til Multiconsult Statistisk sentralbyrå (SSB): KOSTRA: Utvalgte nøkkeltall, kommuner nivå 1 Sirdal Kommune: Årsberetning og Regnskap 2011 Kontakt med økonomisjef Kvinesdal Kommune: Årsberetning og Regnskap 2011 Kontakt med økonomisjef Flekkefjord Kommune: Årsberetning og Regnskap 2011 Kontakt med økonomisjef Sirdalvekst KF v/sivert Hansen NVE: Bakgrunn for utredningsprogram Tonstad Vindpark AS: Melding, juni 2009 Jøsok Prosjekt AS: Notat: Nettilknytning av Tonstad vindkraftverk. Internt 33 kv kabelanlegg, 132/33 kv transformatorstasjon og 132 kv overføringssystem», september 2012 SSBs bedrifts- og foretaksregister Ask Rådgivning AS: Rapport Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging Utredningsgruppen i Multiconsult AS Datatype Forslag om nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner fra og med Tabell: Beregninger av skatt og kommunene januar-desember inntektsutjevning for Informasjon om tolkning av Eiendomsskatteloven for verk og bruk i anleggsperioden. Kommunalt tjenestetilbud og kommunenes frie inntekter. Informasjon om kommunen og data for kommuneøkonomi Diverse informasjon om lokale forhold. Informasjon om kommunen og data for kommuneøkonomi Diverse informasjon om lokale forhold. Informasjon om kommunen og data for kommuneøkonomi inkludert beregningsgrunnlag for eiendomsskatt. Diverse informasjon om lokale forhold. Muntlig informasjon til konsulenten om diverse lokale forhold. Informasjon om innspill fra næringsinteresser, kommuner og grunneiere. Tidlig prosjektinformasjon. Kostnadsoverslag for kabler, transformatorer, linjer og nettilknytning. Informasjon om relevant næringsliv i regionen. Bakgrunnstall for verdiskaping ved fem ferdigstilte vindparker i Norge. Ulike prosjektvurderinger vedrørende vindparkens kostnader og nasjonalt næringspotensial, øvrig informasjon og sidemannskontroll Influensområdet Planområde Alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende infrastruktur, som turbiner, adkomstveier og kraftlinjetrase ligger i de tre kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord, og omtales i rapporten som planområdet. Den planlagte kraftlinjen ligger i sin helhet i Sirdal kommune. Influensområdet Næringslivet i Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord faller også naturlig inn i influensområdet for utbyggingen av vindkraftverket. Dette betyr at de kan regne med en betydelig økning i etterspørsel etter varer og tjenester. Næringslivet i tilgrensende kommuner i Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland defineres som det regionale influensområdet. Disse vil også, om enn i mindre grad oppleve økt økonomisk aktivitet som en konsekvens av tiltaket. Det antas at turbiner, master og annet utstyr som kommer sjøveien vil tas i land i Egersund. Side 9

24 Tonstad Vindpark AS 3.2 Områdebeskrivelse Geografi De tre kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord ligger nordvest i Vest-Agder fylke. Tabell 4. Areal og kommunesentra for de tre kommunene Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Areal km km km 2 Kommunesentrum Tonstad Liknes Flekkefjord Befolkning i sentrum (2011) Befolkning Kilde: SSB Som det går frem av figur 5 har innbyggertallet i alle de tre kommunene vært relativt stabilt siden kommunesammenslåingene på 60-tallet. Basert på sitt scenario for middels nasjonal vekst forventer SSB moderat økning i folketallet for alle tre kommuner frem mot : : : Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Figur 5. Historisk folketall og framskrivninger for de berørte kommunene i SSBs scenario for middels nasjonal vekst 1 Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2011: Side 10

25 3.2.3 Næringsliv og sysselsetting Tabell 5 viser at Sirdal og Flekkefjord kommuner har arbeidsledighet under det nasjonale gjennomsnittet. Det er spesielt verdt å merke seg den lave arbeidsledigheten i Sirdal kommune. At antallet registrerte helt arbeidsledige i kommunen er på noe over en tredjedel av landsgjennomsnittet vitner om at kapasiteten til å absorbere nye prosjekter er svært lav. Tabell 5. Arbeidsledighet i influensområdet. Kilde: SSB. Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Vest-Agder Norge Registrert helt arbeidsledige (31. august 2012) 0,8% 3,4% 2,5% 2,8% 2,6% Arbeidsstyrke (2010) Selv om Kvinesdal har noe høyere arbeidsledighet enn fylket og landet for øvrig er kommunen, i følge årsmelding for inne i en positiv trend, der både innbyggertall, næringslivet og omsetningen i kommunen øker etter at E39 ble lagt utenom sentrum. 100 % 90 % 80 % 70 % 50% 45% 53% 53% 57% 60 % 50 % 40 % 30 % 43% 51% 44% 45% 40% 20 % 10 % 0 % 7% 4% 3% 2% 3% Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Vest-Agder Norge Primærnæringer Sekundærnæringer Tertiærnæringer Figur 6. Fordeling av sysselsatte i ulike næringer (2010) Det er interessant å merke seg at alle de tre kommunene ligger noe over landsgjennomsnittet for sekundærnæringer, der også byggebransjen inngår. For bedre å forstå sammensetningen av sekundærnæringene i de tre kommunene er det hentet inn bakgrunnsinformasjon fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BOF). Figur 7 viser antall tilsatte innenfor relevante næringer i de tre kommunene. 2 Årsmelding for Kvinesdal kommune (2011): Side 11

26 Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygging av veier og motorveier Elektrisk installasjonsarbeid Grunnarbeid Reparasjon av maskiner Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon Cateringvirksomhet Godstransport på vei Produksjon av ferdigblandet betong Figur 7. Sysselsatte i ulike vindkraftrelevante næringer (2012) De største potensialene for lokal verdiskapning knyttet til vindkraftverket ligger, som det går frem av figur 7 innenfor grunnarbeider, elektrisk installasjonsarbeid og annen anleggsaktivitet Kommuneøkonomi og tjenestetilbud Tabell 6. Skatteinngang og inntektsutjevning for de berørte kommunene (2011) 3 Inntekts, formue og naturressursskatt (kroner per innbygger) Inntekts, formue og naturressursskatt (% av landsgjennomsnittet per innbygger) Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Vest-Agder Norge ,8 % 92,4 % 75,1 % Netto inntektsutjevning per innb Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Sirdal er en betydelig kraftkommune, og den høye skatteinngangen forklares i stor grad av skatt fra eksisterende vannkraftverk. Kommunen selger en del konsesjonskraft til egne innbyggere til subsidierte priser, men har likevel betydelige inntekter fra salg av den 3 Løpende inntektsutjevning for kommunene (2011): Side 12

27 resterende konsesjonskraften. Sirdal nyter også godt av småkommunetillegget som siden 2010 har blitt gitt gjennom inntektsoppgjøret for kommunene. Kvinesdal har også inntekter fra eksisterende kraftverk, og i tillegg er en rekke vannkraftutbygginger konsesjonssøkt i kommunen 4. Som en mellomstor kommune uten kraftinntekter ser en at Flekkefjord, som forventet, ligger tett på landsgjennomsnittet hva angår frie inntekter og driftsutgifter. Tabell 7. Nøkkeltall kommunalt tjenestetilbud (driftsutgifter 2011) 5 Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Vest-Agder Norge Barnehager, per innbygger 1-5 år Grunnskole, per innbygger 6-15 år Kommunehelsetjenesten, per innbygger Pleie og omsorg, per innbygger Sosialtjenesten, per innbygger år Kilde: SSB Tabell 7 viser at Sirdal peker seg ut blant de tre kommunene også hva angår forbruk på sentrale tjenestetilbud. Dette skyldes delvis kommunens romslige økonomi. En annen viktig grunn er at kostnadene knyttet til å drifte velferdstilbud i en kommune som er tre ganger så stor som Flekkefjord i areal, men bare har en fjerdedel av innbyggertallet vil være høyere. 3.3 Konsekvensutredning alternativet Det følgende er en kort gjennomgang av forventet utvikling under 0-alterativet, altså uten utbygging av Tonstad vindkraftverk. Næringsliv og sysselsetting Som vist i figur 5 ventes innbyggertallet i de tre kommunene å øke i årene som kommer. Dette betyr at SSB forventer økt økonomisk aktivitet i regionen med tilhørende arbeidsplasser og tilflytting. Ellers vil utviklingen i kommunene i stor grad avhenge av norsk økonomi for øvrig. Med betydelig aktivitet i den konjunkturutsatte hyttenæringen vil Sirdal være særlig utsatt for økonomiske svingninger. Kommuneøkonomi Det høye forbruket per innbygger på kommunalt tjenestetilbud gjør Sirdal kommune særlig sårbar for endringer i kommunenes inntektssystem, spesielt knyttet småkommunetillegget, men også konsesjonsinntekter og naturressursskatt for vannkraft. Et nytt stortingsflertall etter valget høsten 2013 kan komme til å gjøre endringer i inntektssystemet, men hvor store konsekvenser dette eventuelt vil ha for de tre kommunene i influensområdet er høyst uklart. Samtidig viser SSB sine framskrivninger at innbyggertallet i kommunen ventes å øke. Dette vil på sikt styrke skattegrunnlaget og virke positivt på kommunens økonomi Konsekvenser for næringsliv og sysselsetting ved utbygging I denne delen utredes mulige konsekvenser for næringslivet i Sirdal, Kvinesdal, Flekkefjord og regionen for øvrig av å bygge ut Tonstad vindkraftverk. Vurderingene gjøres både for anleggs- og driftsfasen. 4 Årsrapport for Kvinesdal kommune (2011): 5 Tall fra SSB (Kostra) Side 13

28 Anleggsfasen Utbygginger av Tonstad vindkraftverk sin størrelse vil normalt utføres av en nasjonal hovedentreprenør, som igjen leier inn en del arbeidskraft og underleverandører for å gjennomføre oppdraget. Lokale virksomheter og arbeidstagere i Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord vil måtte konkurrere på lik linje med andre aktører om disse kontraktene, med de fortrinn som geografisk nærhet gir. For å estimere prosjektets effekter på lokalt og regionalt næringsliv og sysselsetting tar konsulenten først utgangspunkt i erfaringstall for lokalt/regionalt andel av verdiskapingen i tilsvarende prosjekter. Disse vurderes så skjønnsmessig opp mot næringslivet i Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord sin kapasitet til å levere varer og tjenester for å anslå et realistisk nivå for lokal/regional verdiskaping i anleggsfasen for Tonstad vindkraftverk. Lokalt og regionalt næringsliv sin kapasitet anslås skjønnsmessig, basert på tabell 8 og Error! Reference source not found. 7. Tabell 8. Nøkkelforutsetninger for estimat av lokal og nasjonal andel av verdiskapning Forutsetninger Omsetning per årsverk Havn Entreprenør Fundament Turbiner Administrasjons- og forpleiningskostnader Utviklingskostnader Nettilknytning Veger Drift og vedlikehold Grunneierkompensasjon Etter SSB sin bygge- og anleggsstatistikk for (siste tilgjengelige) var omsetningen i bransjen NOK 315 milliarder, med rundt tilsatte. Dette gir en omsetning per sysselsett på rundt NOK 1,63 millioner. Basert på egen erfaring er det antatt at kostnadsøkningen fra 2010 til 2012 har vært rundt 6 prosent. Dette gir da en omsetting per tilsatt på 1,73 millioner per årsverk i bygg- og anleggsnæringen. Det forutsettes at turbiner, master og annet nødvendig utstyrt som kommer sjøveien vil tas i havn i Eigersund. Da denne havnen er tilstrekkelig stor for å motta slik last antar konsulenten at det ikke vil kreves videre utbedringer i forbindelse med tiltaket. Utbygginger av denne størrelsen vil normalt utføres av en nasjonal hovedentreprenør, som igjen vil leie inn en del lokal arbeidskraft og lokale underleverandører for å gjennomføre oppdraget. Det forutsettes at hele verdiskapningen vil tilfalle norske virksomheter. Noe spesialisert materiale, maskineri og personell vil måtte hentes utenfor regionen, men 70 % lokal/regional andel forutsettes likevel, da arbeidet i stor grad vil kunne utføres med standard maskinvare og kompetanse. Begge turbinalternativer som vurderes for Tonstad vindkraftverk vil leveres fra utlandet. Det forutsettes dermed, noe forenklet, ingen nasjonal andel av verdiskapningen knyttet til turbiner. Det forutsettes at prosjektet bygges ut av en norsk aktør. Erfaring fra andre norske onshore vindkraftverk 7 viser at rundt 15 prosent av de samlede administrasjons- og forpleiningskostnadene vil gi lokal verdiskapingen i tilfeller der utbygger ikke har sitt hovedkontor i influensområdet. Det samme forutsettes her. Det forutsettes, i tråd med erfaringer fra lignende prosjekter at utbygger og utbyggers konsulenter i liten grad vil benytte lokal arbeidskraft. Det forutsettes dermed at hele verdiskapningen tilfaller nasjonale aktører, men uten lokal andel. Det forutsettes at elektromekanisk utstyr til transformatorstasjoner og så videre importeres. I tråd med erfaringer fra lignende prosjekter forutsettes det at lokal entreprenør/e-verk vil utføre det meste av montering og graving. Dette gir en nasjonal andel på rundt 30 % for transformatorstasjoner, med en lokal/regional andel på rundt 8 %. Kabler kjøpes i Norge, mens entreprenørtjenester forutsettes levert lokalt/regionalt. Dette resulterer i en 100 % nasjonal andel, og 40 % lokal/regional andel. Det forutsettes at alle arbeider utføres av nasjonale virksomheter. Gitt den begrensede størrelsen og kapasitetsbegrensningene i den lokale byggenæringen forventes det at den rundt halvparten av arbeidskraften og maskinparken til bygging av veger vil utføres ved hjelp av lokal arbeidskraft. Det forutsettes at det vil være åtte faste stillinger knyttet direkte til drift og vedlikehold i driftsperioden. Grunneierinntektene er ikke inkludert i beregningene innen verdiskapning grunnet usikkerhet i grunnlaget. 6 Bygge og anleggsvirksomhet, struksturstatistikk, 2010: 7 Ask Rådgivning (2010): Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging, rapport nr.: Side 14

29 Anleggsfasen Figur 8 presenterer en grafisk oversikt over de viktigste forutsetningene som er presentert i Tabell 8. CAPEX Totalt Kostnadsgruppe Vindmøller Utvikling og adm. Nett Veger Komponent Fundament Turbiner Grunneiererstattning Admin. og finanskostnader Utviklingskostnader Internt 33kv kabelnett Trafo 132/22 kv Interne veger Oppgrad. av off. veg Nasjonal andel 100% 0% 100% 100% 100% 100% 30% 100% 100% Lokal andel 70% 0% 100% 0% 0% 40% 8% 50% 50% Figur 8. Lokal og nasjonal andel av total investering for totale komponenter basert på konsulentens erfaring og kapasitet i lokalt næringsliv Mottatt kostnadsestimat fra tiltakshaver er lagt til grunn i det videre arbeidet. Det skilles mellom alternativ V1) utbygging av nordre og søndre planområde og alternativ V2) utbygging av kun søndre planområdet. Tabell.9. Utbyggingskostnader og lokalt/regionalt verdiskapingspotensial for alternativ V1. Kostnadskomponenter CAPEX (millioner NOK) % Norsk andel Millioner kroner Lokalt/regionalt leveransepotensial % Millioner kroner Årsverk* Siemens vindturbiner % 0 0 % 0 0 Fundamenter % % Internt 33 kv kabelnett % % Trafostasjon 132/33 kv i vindkraftverket % 11 8 % 3 2 Nettilknytning % % 10 5 Interne veger % % Oppgradering av offentlig veg % 1 50 % 0,5 0,4 Administrasjons. og finanskostnader % 0 15 % 0 0 Utviklingskostnader % 6 0 % 0 0 Erstatninger Usikkert 100 % Usikkert 100 % Usikkert Usikkert CAPEX % % CAPEX per MW 9,7 *Forutsatt 1 årsverk i bygg og anlegg = NOK 1,73 millioner (se tabell 7) Side 15

30 Tabell 10. Utbyggingskostnader og lokalt/regionalt verdiskapingspotensial for alternativ V2. Kostnadskomponenter CAPEX (millioner NOK) % Norsk andel Millioner kroner Lokalt/regionalt leveransepotensial % Millioner kroner Årsverk* Vestas vindturbiner % 0 0 % 0 0,0 Fundamenter % % Internt 33 kv kabelnett % % Trafostasjon 132/33 kv i vindkraftverket % 11 8 % 3 1,6 Nettilknytning % % 9 5 Interne veger % % Oppgradering av offentlig veg % 1 50 % 0,5 0,4 Administrasjons. og finanskostnader % 0 15 % 0 0,0 Utviklingskostnader % 6 0 % 0 0,0 Erstatninger Usikkert 100 % Usikkert 100 % Usikkert Usikkert CAPEX % % CAPEX per MW 11 *Forutsatt 1 årsverk i bygg og anlegg = NOK 1,73 millioner (se tabell 7) Det er ikke mulig, gitt den tilgjengelige informasjonen å angi eksakt hvordan de forventede lokale årsverkene og etterspørselen etter varer og tjenester vil fordele seg på de tre kommunene. Generelt kan en si at Sirdal ventes å få en relativt liten del av verdiskapningen, grunnet svært lav arbeidsledighet og relativt få ansatte i relevante næringer. På den andre siden har Sirdal som en betydelig kraftkommune allerede et etablert fagmiljø innenfor kraftproduksjon, blant annet gjennom Sira-Kvina kraftselskap. Dette kan tale for at kommunen likevel vil få en del av den nye verdiskapningen. Basert på avveiningen over er det rimelig å anta at den lokale verdiskapningen vil fordele seg likt mellom de tre kommunene. Det gir følgende konsekvensvurdering for sysselsetting i relevante sektorer: Tabell 11. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen, utbyggingsalternativ V1 Alternativ V1 Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk per år i anleggsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Sirdal 16 % Kvinesdal 47 % Flekkefjord 37 % Totalt 100 % *Forutsetter to års byggeperiode Konsekvensvurdering Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Side 16

31 Tabell 12. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen, utbyggingsalternativ V2. Alternativ V2 Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk per år i anleggsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Konsekvensvurderi ng Sirdal 16 % Kvinesdal 47 % Flekkefjord 37 % Totalt 100 % *Forutsetter to års byggeperiode Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Svært stor positiv konsekvens (++++) Driftsfasen Sirdal og Kvinesdal kommuner har kompetanse innenfor drift og vedlikehold av kraftverk forbundet med eksisterende anlegg i kommunene. Selv om et vindkraftverk vil kreve noe annen kompetanse enn et vannkraftverk er det ventet at mye av den påkrevde kompetansen vil kunne rekrutteres lokalt. Tabell 13. Konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting i anleggsfasen Andel av årsverk i relevante sektorer Antatte årsverk i driftsfasen* Totalt antall årsverk i relevante sektorer Konsekvensvurdering Sirdal 16 % 1 25 Kvinesdal 47 % 2 72 Flekkefjord 37 % 2 54 TOTAL 100 % Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Konklusjon for næringsliv og sysselsetting Tabell 14. Samlet konsekvensvurdering for lokal/regional verdiskapning og sysselsetting for begge utbyggingsalternativer Anleggsfasen Driftsfasen Lokalt næringsliv og sysselsetting (begge utbyggingsalternativer) Svært stor positiv konsekvens (++++) Middels positiv konsekvens (++) 3.4 Konsekvenser for kommunenes økonomi Tonstad vindkraftverk vil måtte svare eiendomsskatt til de berørte kommunene både i anleggs- og driftsperioden. I tillegg vil utbyggingen skape indirekte skatteinntekter fra kommunenes innbyggere og lokalt næringsliv. De indirekte effektene er relativt små, og i tillegg forbundet med så stor usikkerhet på dette stadiet at de ikke er forsøkt tallfestet. Side 17

32 3.4.1 Eiendomsskatt Skattegrunnlaget for eiendomsskatten som skal svares i et gitt år beregnes for vindkraftverk som investeringer i fysisk driftskapital per 31. desember året før (ligningsåret). Alle de tre berørte kommunene har i følge SSB (Kostra) innført full eiendomsskatt på verk og bruk (0,7 % av investeringer i fysisk driftskapital). Siden eiendomsskatten ikke inngår i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene vil Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord beholde hele den eiendomsskatten som blir dem til del. Følgende sentrale antagelser legges til grunn ved beregning av eiendomsskatt for Tonstad vindkraftverk: 100 % av investeringen skattlegges. Det svares normalt ikke eiendomsskatt for veginvesteringer, men i tråd med informasjon gjeldende praksis 8 ved utbygging av vindkraftverk forutsettes det at 50 % av veiinvesteringene inngår i skattegrunnlaget. Det forutsettes, for enkelhets skyld at investeringene gjennomføres lineært gjennom anleggsfasen på rundt to år. Investeringene er fordelt på de tre kommunene basert på den beste tilgjengelige informasjonen. Kostnader som er direkte forbundet med vindturbinene er delt ut på kommunene der de vil ligge, basert på kartgrunnlag som er gjort tilgjengelig fra utbygger. Der turbinene er plottet inn på grensen mellom to kommuner er investeringen delt mellom disse. Den endelige fordelingen av turbinene kan dermed avvike fra fordelingen i Tabell 15. Infrastruktur for nettilknytning ligger i sin helhet i Sirdal kommune, mens øvrige kostnader forutsettes fordelt i forhold til antall vindturbiner i hver kommune, slik det går frem av Tabell 16. Tabell 15. Fordeling av eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk Alternativ V1 Alternativ V2 Turbiner Andel Turbiner Andel Sirdal % % Kvinesdal 2 3 % 6,5 10 % Flekkefjord 4 6 % 5,5 9 % Totalt % % 8 E-post mottatt fra advokat Bendik Christoffersen i Advokatfirmaet Thommessen AS, 9. juli Side 18

33 Dette gir følgende totale investering for hvert alternativ: Tabell 16. Totale eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk, alternativ V1. Alternativ V1 Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Komponent Millioner kroner Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Vindturbiner % ,6 3 % 42 0,3 6 % 85 0,6 Fundamenter % 91 0,6 3 % 3 0,0 6 % 6 0,0 Internt 22 kv kabelnett Trafostasjon 132/22 kv i vindparken % 111 0,8 3 % 4 0,0 6 % 8 0, % 36 0,3 0 % 0 0,0 0 % 0 0,0 Nettilknytning % 24 0,2 0 % 0 0,0 0 % 0 0,0 Interne veger (50 % av investering) % 98 0,7 3 % 3 0,0 6 % 7 0,0 TOTALT % ,1 3 % 53 0,4 6 % 106 0,7 Tabell 17. Totale eiendomsskattepliktige investeringer i Tonstad vindkraftverk, alternativ V2. Alternativ V2 Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Komponent Millioner kroner Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Andel av investering i fysisk driftskapital Årlig eiendomsskatt Vindturbiner % ,3 10 % 164 1,1 9 % 147 1,0 Fundamenter % 82 0,6 10 % 10 0,1 9 % 9 0,1 Internt 22 kv kabelnett % 100 0,7 10 % 12 0,1 9 % 11 0,1 Trafostasjon 132/22 kv i vindparken % 37 0,3 0 % 0 0,0 0 % 0 0,0 Nettilknytning % 23 0,2 0 % 0 0,0 0 % 0 0,0 Interne veger (50 % av investering) % 74 0,5 10 % 9 0,1 9 % 8 0,1 TOTALT % ,5 10 % 195 1,4 9 % 176 1,2 Hovedfunnene i tabell 16 og 17 presenteres grafisk i figur 9 på neste side. Side 19

34 Årrlig eiendomsskatt - gitt 7 skattesats (millioner kroner) Investering i fysisk produksjonskapital - gitt 7 skattesats (millioner kroner) Tonstad Vindpark AS Sirdal Kvinesdal Flekkefjord Alternativ V1 Alternativ V2 Figur 9. Maksimal årlig eiendomsskatt fra Tonstad vindkraftverk (7 promille) Driftsperioden Første 10 driftsår vil skattegrunnlaget tilsvare investeringene i fysisk driftskapital, som estimert i tabell 16 og 17. Deretter vil det gjennomføres en ny taksering av vindkraftverket. Vi er kjent med at slike takseringer gir svært ulike utslag for ulike vindparker, avhengig av teknisk stand. Det antas dermed, som en standard antagelse, at verdien ikke justeres gjennom kraftverkets 25 år lange økonomiske levetid. Tabell 18. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i driftsperioden, alternativ V1. Alternativ V1 Årlig eiendomsskatt fra tiltaket i driftsfasen Årlige kommunale driftsutgifter Eiendomsskatt fra tiltaket som andel av driftsutgifter Konsekvensvurdering Sirdal 11, % Middels positiv konsekvens (++) Kvinesdal 0, ,01 % Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Flekkefjord 0, ,01 % Ubetydelig / ingen konsekvens (0) TOTALT 12, ,1 % Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Side 20

35 Tabell 19. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i driftsperioden, alternativ V2. Alternativ V2 Årlig eiendomsskatt i driftsfasen Årlige kommunale driftsutgifter Eiendomsskatt fra tiltaket som andel av driftsutgifter Konsekvensvurdering Sirdal 11, ,07 % Kvinesdal 1, ,02 % Flekkefjord 1, ,02 % TOTALT 14, ,30 0,10 % Middels positiv konsekvens (++) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Anleggsperioden For vindkraftverk skal det svares eiendomsskatt tilsvarende investeringer i fysisk driftskapital (skattegrunnlaget) i skatteåret. Gitt forutsetningen om lineær fordeling av investeringen over anleggsperioden vil det første byggeår svares eiendomsskatt for 50 % av skattegrunnlaget. Andre byggeår vil det svares skatt for 100 % av skattegrunnlaget. Gjennomsnittlig over de to årene tilfaller det dermed kommunene eiendomsskatt for 75 % av det maksimale skattegrunnlaget. Tabell 20. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i anleggsperioden, alternativ V1 Alternativ V1 Årlig eiendomsskatt i anleggsfasen Årlige kommunale driftsutgifter Eiendomsskatt fra tiltaket som andel av driftsutgifter Konsekvensvurdering Sirdal 8, ,22 % Kvinesdal 0, ,60 0,00 % Flekkefjord 0, ,70 0,01 % TOTALT 9, ,30 0,07 % Middels positiv konsekvens (++) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Tabell 21. Konsekvensvurdering for eiendomsskatt i anleggsperioden, alternativ V2. Alternativ V2 Årlig eiendomsskatt i anleggsfasen Årlige kommunale driftsutgifter Eiendomsskatt fra tiltaket som andel av driftsutgifter Konsekvensvurdering Sirdal 8, ,30 % Kvinesdal 1, ,60 0,02 % Flekkefjord 0, ,70 0,01 % TOTAL 10, ,30 0,08 % Middels positiv konsekvens (++) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Side 21

36 3.4.2 Øvrige kommunale inntekter I tillegg til eiendomsskatten vil de berørte kommunene motta økte skatteinntekter som følge av økt økonomisk aktivitet i området. Det er knyttet for stor usikkerhet til disse tallene til at de lar seg tallfeste på det nåværende tidspunkt. Det er ikke ventet at disse inntektene vil være betydelige Konklusjon for kommuneøkonomi Tabell 22. Samlet konsekvensvurdering for kommuneøkonomi for begge utbyggingsalternativer Anleggsfasen Driftsfasen Sirdal Liten positiv konsekvens (+) Middels positiv konsekvens (++) Kvinesdal Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Flekkefjord Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) 3.5 Avbøtende tiltak Utbyggingen vurderes som positiv med tanke på lokal og regional verdiskaping og kommuneøkonomi. Det foreslås dermed ingen avbøtende tiltak. 3.6 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ikke oppfølgende undersøkelser for temaet verdiskapning og kommuneøkonomi. Side 22

37 4 REISELIV 4.1 Metode og datagrunnlag Verdi- og omfangskriterier For reiseliv og turisme er området beskrevet og verdivurdert på grunnlag av eksisterende dokumentasjon om bruken i dag og en vurdering av potensialet for framtidig bruk. Tabell 23 viser verdikriteriene som er benyttet for temaet reiseliv og turisme. Tabell 23. Verdikriterier for turisme og reiseliv. Verdi Stor Middels Liten Kriterier Flere og ulike næringsaktører. Mange markeder og segmenter til stede, både nasjonale og utenlandske besøkende. Attraksjoner og næringsaktører av nasjonal betydning. Næringen av stor betydning for kommunene i området. Område som er vesentlige for ivaretaking av det norske reiselivsproduktet og nasjonalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentleg del av attraksjonen Signifikant næring med flere bedrifter. Varierte markeder som besøker ulike attraksjoner. Hovedsakelig hjemmemarkedet. Område som er vesentlige for ivaretaking av det regionale eller lokale reiselivsproduktet, og regionalt og lokalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen. Lite utviklet næring med enkeltbedrifter som kan ha en viss lokal betydning. Få gjester. Hovedsakelig regionale markeder. Andre reiselivsdestinasjoner der landskap eller natur er en vesentleg del av attraksjonen. Tiltakets omfang i forhold til reiseliv og turisme vurderes utfra følgende kriterier: Tabell 24. Omfangskriterier for turisme og reiseliv. Omfang Svært stort negativt Stor negativt Middels negativt Lite negativt Intet/ubetydelig Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kriterier Tiltaket legger alvorlige rammer og begrensninger på næringens utviklingsmuligheter i utredningsområdet. Tiltaket vil redusere mulighetene for vekst og utvikling innen næringen i stor grad Skadevirkningene er merkbare og betydelige, men først og fremst for deler av området eller en gren av næringen, mens andre i mindre grad påvirkes negativ Tiltaket vil ha mindre, oftest lokale og avgrensede skadevirkninger for næringen Tiltaket har ingen/ubetydelige virkninger på dagens eller fremtidig aktivitet Tiltaket bør ha små positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området Tiltaket bør ha middels positive virkninger for dagens eller framtidig aktiviteter i området Tiltaket bør ha store positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området Side 23

38 4.1.2 Datagrunnlag og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon (se også Muntlige kilder bakerst i rapporten): Egen befaring i influensområdet Kontakt med grunneiere og andre med kunnskap om området. Kontakt med destinasjonselskap og reiselivsaktører. Datagrunnlaget vurderes som godt Tiltakets influensområde For temaet reiseliv og turisme er influensområdet definert som arealer innen en radius på ca. 10 km fra vindkraftverket, begrenset til de områder som ligger innenfor kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord, og som samtidig berøres visuelt (ligger et område under 10 km fra vindkraftverket, men samtidig i "le" bak en ås slik at vindkraftverket ikke kan ses fra dette området, så regnes det ikke som en del av influensområdet). Er avstanden større enn 10 km vurderes den visuelle påvirkningen som såpass liten at det ikke har vesentlig betydning for reiseliv og turisme. Influensområdet omfatter også kraftlinjetraseen med tilstøtende arealer. Influensområdet er vist i figur 10. Figur 10. Tiltakets omtrentlige influensområde for temaet reiseliv. Side 24

39 4.2 Områdebeskrivelse og verdivurdering Når det gjelder kommersielle overnattingsinntekter pr innbygger, ligger Vest-Agder på 12. plass i forhold til alle fylkene i landet, og fylket ligger på 9. plass når det gjelder hyttefordeling pr innbygger. Kommunene Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal tilhører regionen Lister, som ligger mellom Kristiansandregionen og Mandalregionen når det gjelder omsetning skapt av overnattingsturisme ( Ser man på antall bedrifter i hotell- og restaurantnæringen, har Sirdal kommune en andel på 5,8 %, mens Kvinesdal og Flekkefjord har tilsvarende andeler på 3,0 % og 2,1 %. I følge siste tilgjengelige tall, sysselsetter hotell- og restaurantnæringen i Sirdal kommune kun 48 av totalt 1012 sysselsatte personer. Dette er i seg selv et beskjedent omfang, men tilsvarer samtidig 4,5 % av alle sysselsatte i Sirdal kommune, og i Vest-Agder er Sirdal dermed kun slått av Lyngdal når det gjelder andel sysselsatte i reiselivsnæringen. I Flekkefjord kommune sysselsettes tilsvarende 126 personer (2,9 %) i hotell- og restaurantnæringen, og i Kvinesdal er antallet 83 (3,5 %) ( I tillegg genererer trolig reiselivet noen årsverk innen bl.a. varehandel, transport, annen utleievirksomhet, etc., men det er vanskelig å anslå hvor mange årsverk dette utgjør. Sirdal er den største hyttekommunen i Vest-Agder med 3206 hytter pr 2010 ( Kvinesdal og Flekkefjord har henholdsvis 1183 og 879 hytter. Til tross for en begrenset reiselivssektor er turisme et satsingsfelt i Sirdal og i områdene rundt. På reiselivsportalene og markedsføres området i hovedsak med friluftsbaserte aktiviteter, og Sirdal har slagordet Sirdal ren opplevelse! Reiselivssatsingen i Sirdal er i stor grad rettet mot Rogaland som målområde, og nordre del av Sirdal er derfor det viktigste satsingsområdet når det gjelder reiseliv, særlig rettet mot vinteraktiviteter (Jan Magne Josdal, pers. medd.). Her er det bl.a. er flere alpinanlegg, et fjellmuseum, høyfjellshotell, fjellstue, utleiehytter og turisthytter. Reiselivsaktiviteten i søndre del av Sirdal er mindre i forhold til nordre del, og området Josdal/Tonstad er det eneste større hyttesatsingsområdet i denne delen av kommunen. Rundt Tonstad finner man den største bosettingen i kommunen, og for søndre del av Sirdal er friluftsliv med utgangspunkt i Tonstad kanskje den viktigste reiselivsaktiviteten. Dette gjelder i hovedsak for lokalbefolkningen, men også i en viss grad for tilreisende. Ny kommunedelplan for Sirdal sør er under utarbeiding, men denne er ikke ventet å medføre vesentlig endrede vilkår for reiselivet i området (Jan Magne Josdal, pers. medd). I tilgrensende områder i Kvinesdal er Krågeland er viktig hytteområde, med anslagsvis hytter Overnattingsvirksomhet Når det gjelder overnattingsmuligheter innenfor det planlagte vindkraftverkets nærområde (avgrenset til 10 km), er det et relativt begrenset utvalg bestående av: Tonstadli ferie, kurs og misjonssenter Krågeland feriesenter Exclusive art Konstali gard I tillegg ligger tre overnattingssteder like utenfor influensområdet, nærmere bestemt: Side 25

40 Lindeland camping Mydland camping Fossdal gård Beliggenheten til disse er vist i figur 11 og en kort beskrivelse er gitt i tabell 25 (nummerering i tabellene refererer til nummerering på kartet). Tabell 25. Overnattingssteder i tilknytning til influensområdet til planlagte Tonstad vindpark: Nr. Overnattingssted Beskrivelse 1 Tonstadli ferie, kurs og misjonssenter Beliggende 1 km fra Tonstad sentrum med 27 rom og 6 hytter. 2 Krågeland feriesenter Krågeland feriesenter ligger like vest for Kvinlog i Kvinesdal og tilbyr utleiehytter av meget høy standard, med 10 store hytter på 190 m 2 med badebasseng. I tillegg leies det ut 8 (?) enkle campinghytter. Aktivitetstilbudet består bl.a. av et alpinsenter og et spisested, turterreng og ørretfiske. 3 Exclusive art Exclusive Art ligger på Espetveit øst for Sirdalsvannet og tilbyr overnatting for gjester i en villa som også er atelier og galleri for kunstneren Elena Abessinova. 4 Konstali gard Beliggende i søndre del av Sirdalsvannet, på vestsida. Konstali gard tilbyr overnatting i feriehus med plass til 8 personer, med opplevelser i tilknytning til gården og omvisning på gårdsmuseet. Her står bl.a. Gamlebua som er Vest-Agders eldste trebygning, fra På gården arrangeres det også møter og selskaper med servering basert på tradisjonelle råvarer. 5 Fossdal gård Fossdal gård ligger ca. 700 m øst for influensområdet og tilbyr utleie av 4 laftehytter. Det er muligheter for fisking i Fjotlandsvannet, leie av båter og kano og kontakt med dyrene på gården. Det tilbys kurs på snekkerverksted og alternative behandlinger. 6 Lindeland camping Lindeland Camping ligger like nord for influensområdet og har seks utleierom med felles stue og kjøkken. I tillegg er det tilrettelagt oppstillingsplass for campingvogner, bobiler og telt. Lindeland camping har eget gårdsmuseum og utsalg av lokale husflidsprodukter. 7 Mydland camping Mydland camping ligger ca 2 km vest for influensområdet, med nærhet til langrennsløyper og et lite skitrekk Turisattraksjoner og reiselivsaktiviteter Det er ikke mange etablerte turistattraksjoner eller reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste turistattraksjonene og reiselivsaktivitetene: Tonstad kraftverk Sirdalsvannet (Astridholmen) Exclusive art Fotorgraf Dahls hus Konstali gard Fjotland bygdemuseum Nykhedlaren Jettegrytene på Netland Øykeheia naturreservat Bjørnstad skisenter Feed skiarena Krågeland feriesenter Beliggenheten til disse er vist på figur 11 og en beskrivelse er gitt i tabell 26. Side 26

41 Tabell 26. Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet. Nr. Attraksjon Beskrivelse 8 Tonstad kraftverk Kraftselskapet Sira Kvina tilbyr guidede turer i Tonstad Kraftverk to ganger i uken i sommersesongen. Besøkende fraktes med buss 700 meter inn i fjellet og får omvisning i både den gamle og nye kraftstasjonen på Tonstad. Kraftstasjonen er den største av selskapets syv kraftverk og har et omfattende tunellsystemet inne i fjellet i store deler av Sirdal. 9 Sirdalsvannet Det arrangeres guidede turer med båt fra Tonstad til Haughom, med retur i veteranbussen Turisten, inkludert en tur rundt Øksendalstjødna. 3 Exclusive art Exclusive Art (åpnet i 2011) ligger på Espetveit og tilbyr produksjon og salg av kunstverk laget av Elena Abessinova. Elena Abesinova kommer opprinnelig fra Ukraina hvor hun har studert bl.a. billedkunst. Siden 1978 har hun jobbet som kunstner og illustratør på heltid, og er medlem av både norsk og ukrainsk billedkunstforening. Hun er spesialist innen flere kunstretninger: grafikk, tegning, maling og illustrasjon og produserer kunst i verdensklasse. Galleriet har også kurs-, konferanse- og selskapslokaler for bedrifter og privatpersoner og tilbyr overnatting. 10 Fotograf Dahls hus I Fotograf Dahl`s hus utstilles bilder tatt av Tønnes Dahl ( ). Tønnes var selvlært fotograf og mye av utstyret til fremkalling og fotografering hadde han laget selv. Bildene til Dahl skildrer dagliglivet i Sirdal for år siden og har i ettertid fått en stor kulturhistorisk verdi. Museet er åpent etter avtale med kulturkontoret. 11 Konstali gard Konstali gard tilbyr gårdsopplevelser med stell av dyr, turer på skogsstier, båtturer, fiske eller omvisning på gårdsmuseet. Muligheter for overnatting i feriehus. På gården arrangeres det også møter og selskaper med servering basert på tradisjonelle råvarer. 12 Fjotland bygdemuseum Museet holder til i det gamle kommunehuset, Tingstova, i Fjotland i Kvinesdal kommune. Det er samlet inn gamle ting fra hele Kvinesdal kommune og det er også flyttet flere bygninger til museet, slik at det nå har blitt et bygdetun. I år 2000 blei Fjotland bygdemuseum valgt til tusenårsstedet i Kvinesdal kommune. I sommermånedene er museumsområdet åpent hver søndag. 13 Nykhedlaren Nykhedlaren er en grotte i berget på vestsiden av Sirdalsvatnet. Man kommer dit med egen båt. Helleren ble i tidligere tider brukt som overnattingssted for folk som ferdest langs Sirdalsvatnet. 14 Jettegrytene på Netland 15 Øykeheia naturreservat På Netland i Kvinesdal, like ved rv. 465, finnes flere store jettegryter i elva, og i tillegg en liten foss. Litt lengre nede i elva er en større foss kalt Kvitingen. Stedet er skiltet og det er opparbeidet en liten rasteplass ved vegen. Øykeheia naturreservat ligger vest for Sirdalsvannet og regnes som et av de mest interessante barskogområdene i regionen, med et stort sammenhengende furuskogområde som er upåvirket av moderne skogbruk. 16 Bjørnstad skisenter Bjørnstad skisenter er et lite alpinanlegg som ligger øst for Tonstad 17 Feed skiarena Feed skiarena ligger øst for Tonstad og er et helårs trenings- og konkurranseanlegg for langrenn og skiskyting. Her arrangeres bl.a NM. 2 Krågeland feriesenter Fiskeplasser 21 Øksendalstjødn Badeplass med volleyballbane 22 Tonstad bakeri Bakeri i Tonstad sentrum 23 Lilandsdalen fjordog fjellhytter Krågeland feriesenter ligger like vest for Kvinlog i Kvinesdal og tilbudet består bl.a. av et alpinsenter og et spisested, turterreng og ørretfiske samt utleiehytter. Ved Ovedal, Yksnesdalen og Haughom er det fine fiskeområder. Hyttefelt med ca. 30 tomter i Lilandsdalen, ca. 7 km nordvest for Tonstad og ca. 450 m.o.h. 24 Solmyr hyttefelt Hyttefelt med ca. 30 tomter på åsdraget øst for Sirdalsvannet, i Kvinesdal kommune 25 Sandvand hyttefelt Hyttefelt med 47 tomter på åsdraget øst for Sirdalsvannet, nord i Flekkefjord kommune 26 Lindåsen hyttefelt Hyttefelt med min. 30 hytter beliggende helt nord i influensområdet. 27 Josdal hyttefelt Hyttefelt med 30 (+) tomter, ca. 13 km nordvest for Tonstad. Klatrefelt Vandring Klatrefelt på Liland Tonstad idrettslag har årlig turorientering i området, med poster på fjelltopper og ved fjellvann. Bergehei og Vardefjell er to av Sirdals mest populære fjelltopper og markedsføres som to av Sirdals seven summits. Tonstad/Josdalsheia er relativt urørt og søndre del av planområdet brukes mye av turister på Krågeland. Side 27

42 Utmarksbasert reiseliv I tilknytning til influensområdet er det minst én grunneier som driver med utmarksbasert reiseliv. Fossdal gård ligger nord i Kvinesdal kommune, øst for Kvinlog og er omkranset av skog, fjell og elva Litleåna. Det leies ut fire laftehytter med enkel standard og tilbys bl.a. fiske i Fjotlandsvannet og i elvene Litleåna og Kvina, samt utleie av jaktterreng. Andre aktiviteter og tilbud er bading i elvekulper, utleie av kano og trebåter, fjellturer og bærsanking. Fossdal gård er med i gard til gard i Austerdalen-Kvinesdal, som er et samarbeid mellom tre gårder i området som tilbyr reiselivbaserte tjenester innen kultur, servering, overnatting, guiding og naturopplevelser. Forhold knyttet til fiske og jakt er forøvrig nærmere omtalt under temaet friluftsliv og ferdsel. Tonstad sentrum Tonstad er kommunesenteret i Sirdal og her ligger bl.a. Tonstad bakeri og Tonstad kirke. Hyttefelt Det ligger minst fem hyttefelt innenfor influensområdet. Disse består av Josdal hyttefelt, Lilandsdalen hyttefelt, Krågeland hyttefelt, Sandvand hyttefelt og Lindåsen hyttefelt. Hyttefeltene ligger forholdsvis spredt i influensområdet, fra Lindås helt i nord til Sandvand og Solmyr som ligger øst for søndre del av Sirdalsvannet. Krågeland hyttefelt og Sandvand hyttefelt ligger nærmest vindparken med henholdsvis en avstand på 1,4 km og 1,8 km fra planområdet Verdivurdering Reiselivstilbudet er godt utviklet nord i Sirdal, men i tilknytning til influensområdet er det relativt begrenset. Tonstadli ferie, kurs og misjonssenter har 27 rom og 6 hytter, og utgjør dermed den største overnattingsbedriften i området. Det finnes ingen hoteller i området, men to campingplasser og noen gårder som leier ut rom og hytter til friluftsturisme og arrangementer. Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner, ellers er reiselivet hovedsakelig basert på friluftsaktiviteter. Når det gjelder naturen som attraksjon, regnes området som lokalt til regionalt viktig, og området har et potensial for videreutvikling av naturbasert reiseliv. Iinfluensområdet vurderes totalt sett å ha liten til middels verdi. Denne vurderingen støtter seg på følgende kriterier (jf. tabell 23): Liten verdi: Lite utviklet næring med enkeltbedrifter som kan ha en viss lokal betydning. Få gjester. Middels verdi: Områder som er vesentlige for ivaretaking av det regionale eller lokale reiselivsproduktet, og regionalt og lokalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 28

43 Figur 11. Reiselivsbedrifter og attraksjoner innenfor vindkraftverkets influensområde. Side 29

44 4.3 Eksisterende undersøkelser om turisme og vindkraft Spørreundersøkelse på Atlanterhavsvegen 2005 Som et ledd i utredningsarbeidet for Havsul I-IV gjennomførte Multiconsult AS og Miljøfaglig Utredning AS en spørreundersøkelse på Atlanterhavsvegen sommeren Undersøkelsen rettet seg mot norske og utenlandske besøkende på vegstrekningen Vevang Utvik, en sentral og dramatisk strekning av Atlanterhavsvegen mellom Bud og Kårvåg. Besøkende over 18 år som stoppet på rasteplassen på Eldhusøya mellom kl og lørdag den 23. juni, søndag 24. juni, lørdag 6. august og søndag 7. august, ble bedt om å fylle ut et spørreskjema med til sammen 16 spørsmål. Spørreskjemaet var utformet på norsk, engelsk, tysk, fransk og spansk. I tillegg til spørreskjemaet ble respondentene stilt overfor to fotomontasjer i A3-format som illustrerte hvordan prosjektet Havsul IV ville endre landskapsbildet sett fra Atlanterhavsvegen. Undersøkelsen gav til sammen 525 besvarte skjema. Resultater fra spørreundersøkelsen er presentert nedenfor. Landskapsopplevelse På spørsmål om hvor stor betydning natur og landskap har for de besøkende, svarte nesten alle (98 %) at natur og landskap var svært viktig (68 %) eller viktig (30 %) for dem som ferierende i Norge (figur 12). Hvilke kvaliteter ved landskapet som er positive/negative, gir imidlertid ikke dette spørsmålet svar på. Holdninger til vindturbiner Samtlige respondenter fikk anledning til å uttrykke synspunkter på hvordan de opplever vindturbiner i landskapet. Svarfordelingen under (figur 13) skiller ikke på forutsetninger som hvor vanlig det er med vindturbiner der respondenten bor eller om de for eksempel oppfatter vindturbiner som en miljøvennlig eller ikke miljøvennlig form for energiproduksjon. Respondentene som helhet var veldig delte på dette spørsmålet, og 51 % mente at vindturbiner er meget stygge (20 %) eller ganske stygge (31 %). 40 % mente at vindturbiner er meget (14 %) eller ganske (26 %) pene, mens 9 % ikke hadde gjort seg om noen mening om dette. Viktig 30% Lite viktig 1% Uvesentlig 1% Svært viktig 69% Figur 12. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvilken betydning har natur og landskap for deg når du er på ferie i Norge? Side 30

45 Meget stygge 20% Vet ikke 9% Meget pene 14% Ganske pene 26% Ganske stygge 30% Figur 13. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er meget pene, ganske pene, ganske stygge eller meget stygge? Som nevnt ovenfor er det antakelig flere forhold som avgjør om du svarer at vindturbiner er stygge eller pene. Ett av de forholdene som andre har pekt på som svært avgjørende (Böhler 2004), er oppfatningen av hvorvidt vindkraft er en miljøvennlig erstatning av forurensende kullkraft/kjernekraft eller ikke. Av svarfordelingen på spørsmålet om respondentene synes vindturbiner er en fremtidsrettet form for energiproduksjon, ser vi (figur 14) at noen (28 %) er uforbeholdent positive, mens hele 56 % setter som forutsetning at vindkraft må erstatte forurensende alternativer, for å være fremtidsrettet. Nei, ikke i det hele tatt 12% Vet ikke 4% Ja, helt opplagt 28% Ja, hvis de erstatter forurensende alternativer 55% Figur 14. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er en fremtidsrettet energiproduksjon? Det blir dermed interessant å se om de som mener at vindkraft er en fremtidsrettet energiproduksjonsform er de samme som mener at vindturbiner i landskapet er meget eller ganske pene. Figur 15 gir en indikasjon på svaret. Vi ser at trenden er forholdsvis klar. Blant de som svarte at vindturbiner er en fremtidsrettet form for energiproduksjon, var det over 70 % som svarte at vindturbiner er ganske eller meget pene. Blant de som svarte nei på spørsmålet om vindturbiner er en fremtidsrettet form for energiproduksjon, var tilsvarende tall ca. 8 %. Konsekvenser av vindkraftverk Landskapets betydning for opplevelsen for de besøkende og oppfatningen av vindturbiner som stygge/pene, influerer antakelig hvordan vindturbiner påvirker landskapsopplevelsen for den enkelte. Svarfordelingen på spørsmålet om i hvilken grad vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet er gitt i figuren på neste side (figur 16). Side 31

46 Spm 5: Synes du at vindmøller er pene eller stygge? 100 % 90 % 80 % 70 % Vet ikke Meget stygge Ganske stygge Ganske pene Meget pene 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ja, helt opplagt Ja, hvis de erstatter forurensende alternativer Nei, ikke i det hele tatt Vet ikke Synes du at vindmøller er en fremtidsrettet form for energiproduksjon Figur 15. Respondentenes svar på spørsmålet: Synes du vindturbiner er meget pene, ganske pene, ganske stygge eller meget stygge? Brutt ned på den gruppevise fordelingen fra spørsmålet: Synes du vindturbiner er en fremtidsrettet energiproduksjon? 42 % mente at vindturbinene påvirket deres opplevelse negativt, mens 26 % mente at vindturbinene påvirket deres opplevelse positivt. Det var altså flere av de spurte som mente at vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet negativt enn de som hevdet at vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet positivt, selv om nesten 1/3 av respondentene hevdet at vindturbinene ikke påvirker (verken positivt eller negativt) deres opplevelse av landskapet. Det er av interesse å se om norske og utenlandske besøkende har ulik oppfatning av hvordan vindturbiner påvirker deres opplevelse av landskapet. Figur 17 bryter ned svarfordelingen på spørsmålet om hvordan vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet på henholdsvis norske og utenlandske respondenter. Vi ser at opplevelsen av landskapet blant norske besøkende er vesentlig mer negativt påvirket av vindturbiner enn opplevelsen blant utenlandske besøkende, som også har en vesentlig større andel blant de som mener at vindturbiner ikke påvirker (verken positivt eller negativt) deres opplevelse av landskapet. Svært negativ grad 13% Svært positiv grad 7% Noe positiv grad 19% Noe negativ grad 29% Ingen påvirkning 33% Figur 16. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Side 32

47 Andel Tonstad Vindpark AS Spm 9: Påvirker vindmøllene din opplevelse av dette landskapet? 100 % 90 % 80 % 70 % Svært negativt Noe negativt Ingen påvirkning Noe positivt Svært positivt 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norsk Utenlandsk Figur 17. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på norske og utenlandske respondenter. Hvis vi ser på svarfordelingen brutt ned på aldersgrupper (figur 18), så er det ikke mulig å se noen klare trekk, selv om aldersgruppen år i større grad enn de øvrige aldersgruppene, mener at vindturbiner påvirker deres opplevelse av landskapet svært negativt. Her skal en imidlertid være klar over at sikkerheten i materialet er nokså svak når det brytes ned på så mange grupper. Vi ser av figur 19 at erfaringen med vindturbiner og mulig tilvenning til vindturbiner kan se ut til å påvirke svarfordelingen på spørsmål om hvordan vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet. De fire gruppene som svarfordelingen er brutt ned på er gitt av svaralternativene på spørsmålet: Hvor vanlig er vindturbiner der du bor (svært vanlig, vanlig, sjelden eller finnes ikke)? Spm 9: Påvirker vindmøllene din opplevelse av landskapet? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Svært negativt Noe negativt Ingen påvirkning Noe positivt Svært positivt 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % >60 Alder Figur 18. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på 5 aldersgrupper. Side 33

48 Spm 9: Påvirker vindmøllene din opplevelse av landskapet? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Svært vanlig Vanlig Sjelden Finnes ikke Svært negativ grad Noe negativ grad Ingen påvirkning Figur 19. Respondentenes svar på spørsmålet: Påvirker vindturbinene din opplevelse av landskapet? Svarfordelingen er brutt ned på 4 grupper dannet på grunnlag av svarfordelingen på spørsmålet: Hvor vanlig er vindturbiner der du bor? Svært vanlig Vanlig Sjelden Finnes ikke. Det er en større andel av respondentene som mener at vindturbiner påvirker deres opplevelse av landskapet negativt blant de som bor i områder hvor vindturbiner ikke er så vanlig (Sjelden eller Finnes ikke). Likeledes er det en større andel av respondentene som mener at vindturbiner påvirker deres opplevelse av landskapet positivt blant de som bor i områder hvor vindturbiner er vanlig (Vanlig eller Svært vanlig). Dette indikerer at vindturbiner er en tilvenningssak, og at "forventningen" (blant de som ikke er vant med vindturbiner) om at vindturbinene har en betydelig negativ effekt på landskapet ofte kan vise seg å være ubegrunnet. Utviklingsbekymring Det er sannsynligvis en nær sammenheng mellom respondentenes mening om hvordan vindturbiner påvirker deres opplevelse av landskapet og deres bekymring for hvordan norskekysten vil kunne komme til å se ut etter en eventuell omfattende utbygging av vindkraft. Ikke bekymret i det hele tatt 17% Meget bekymret 16% Lite bekymret 28% Noe bekymret 39% Figur 20. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvor bekymret er du for hvordan norskekysten vil se ut som reisemål dersom det blir en omfattende utbygging av vindkraft? Side 34

49 Effekter på friluftsliv/reiseliv 9% Annet 5% Effekter på dyreog fugleliv 26% Støy og skyggekast 9% Effekter på landskapet 51 % Figur 21. Respondentenes svar på spørsmålet: Hvilken type effekter ved vindkraft er du mest bekymret for? Figur 20 viser at 55 % av de spurte er meget (16 %) eller noe (39 %) bekymret, mens 45 % hevdet at de var lite (28 %) bekymret eller ikke bekymret i det hele tatt (17%). Når det gjelder hvilke aspekter ved en storstilt vindkraftutbygging de er mest bekymret for (figur 21), så svarte mer enn halvparten (51 %) at de var bekymret for effekter på landskapet, mens 26 % hevdet at de var bekymret for effekter på dyrelivet (særlig fugl). Bare 9 % uttalte bekymring på vegne av friluftsliv/reiselivsinteressene. Det må imidlertid poengteres at landskapet er et vesentlig element i både friluftsliv og reiseliv, og at det derfor er en stor grad av overlapp mellom svaralternativene. På spørsmål om en eventuell utbygging av vindturbiner vil medføre at deres bruk av regionen som reisemål vil bli endret (figur 22), så svarte hele 68 % avkreftende på dette. 5 % svarte at bruken ville øke, 20 % svarte at bruken ville bli redusert, mens kun 7 % svarte at bruken ville opphøre. Det var stort sett førstegangsbesøkende som ville bruke området mindre eller avstå fra å besøke det. Blant de "faste besøkende" (folk som kommer relativt ofte til området), var det få som svarte at de ville komme til å bruke området mindre. Sistnevnte gruppe er nok i stor grad folk med tilknytning til regionen i form av familie eller fritidshus, og man ser som regel mindre endringer blant disse enn blant tilreisende for øvrig. Spm 13: Vil bygging av vindmøller medføre endringer i din bruk av denne regionen som reisemål? Økt bruk 5 % Redusert bruk 20 % Ingen endring 68 % Slutter å bruke området 7 % Figur 22. Respondentenes svar på spørsmålet: Vil bygging av vindturbiner medføre endringer i din bruk av denne regionen som reisemål? Side 35

50 4.3.2 Spørreundersøkelse på Stadlandet (Sogn og Fjordane Energi) I undersøkelsen fra Stadlandet (Selje) og Mehuken (Vågsøy), gjennomført av Sogn og Fjordane Energi (SFE) i forbindelse med det planlagte Okla vindkraftverk, viste det seg at de tilreisende jevnt over var noe mer negative til vindkraft enn det som undersøkelsen på Atlanterhavsvegen viste. Kort oppsummert konkluderer denne undersøkelsen med at: 57 % er positive til vindkraft 28 % mener at vindturbiner er en turistattraksjon i seg selv 66 % mener at det er bedre med få store vindturbiner enn mange små 34 % mener at vindturbiner ødelegger opplevelsen av et reisemål 18 % sier at steder hvor det er vindturbiner er lite aktuelle som reisemål 35 % er interessert i en tilrettelagt tur til et vindkraftverk Erfaringer fra fem etablerte vindparker i Norge I utredningen «regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging» har Ask rådgivning bl.a. sett nærmere på effekter for lokalt reiseliv for vindkraftprosjektene Hitra vindkraftverk (Hitra 1), Smøla 1 og 2, Bessakerfjellet og Kjøllefjord. Som en del av studien er et utvalg lokale reiselivsaktører er intervjuet med tanke på å belyse mulige positive og negative effekter av vindkraftutbygging på deres virksomhet. I undersøkelsen konkluderes det med at det er vanskelig å påvise noen endring i omsetning og turisttilstrømning hos de enkelte reiselivsaktørene som en direkte følge av vindkraftutbyggingen. De aktørene som har opplevd en økning har det til felles at de har en hotell/motellprofil, og har stått for innkvartering av personell i anleggs- og driftsfasen, catering og kurs/konferanser knyttet til vindkraft. Turistenes holdninger til vindparkene i de fire kommunene synes å være positive eller nøytrale, med noen få unntak. Antall vindparker og lokalisering av disse i kommunene antas å ha vesentlig betydning for turistenes opplevelser. Både på Smøla og til en viss grad på Roan inngår vindparken som en del av «opplevelsespakken» som tilbys turister, og interessen for vindparken har på Smøla vist seg å være større enn antatt. I en undersøkelse utført av Vestlandsforskning var det imidlertid en klart mindre andel av turistene som kunne tenke seg å besøke en vindpark som var tilrettelagt som besøks-/informasjonssenter Utenlandske undersøkelser At effekten av vindparker på lokalt reiseliv ofte er liten, bekreftes også i flere internasjonale studier (blant annet i Danmark, England, Tyskland, Skottland og Australia). En studie gjennomført i Skottland (MORI Scotland, 2002), som er det landet som kanskje er mest likt Norge, viste at utbyggingen av vindkraft i Argyll hadde svært liten effekt på turistenes bruk av området. 91 % av de spurte i denne undersøkelsen sa at utbyggingen ikke hadde noen effekt på deres planer eller ønsker om å besøke området i fremtiden. I enkelte andre områder, bl.a. Kentish Flats i England og Esperance i Australia (AusWEA, 2004), ser man også eksempler på at vindparker har blitt populære attraksjoner i seg selv. Heller ikke i Friesland (Tyskland) og Danmark, to områder/land med svært høy tetthet av vindturbiner, har man observert noen nedgang i turisttilstrømningen totalt sett. Det må imidlertid legges til at det knytter seg store usikkerheter til i hvilken grad resultatene fra enkelte av disse utenlandske undersøkelsene kan overføres til norske forhold. Norsk reiseliv er i større grad naturbasert, og turistene som kommer til Norge kommer primært på grunn av de åpenbare kvalitetene knyttet til natur og landskap Oppsummering Som undersøkelsene viser er det store variasjoner i hvordan lokalbefolkningen og tilreisende turister responderer på etablering av vindkraftverk i eller nær viktige områder for friluftsliv og Side 36

51 reiseliv. Noen vil bli negativt påvirket og eventuelt endre sin bruk av nærliggende områder, mens andre synes at vindkraftverket er et spennende element i landskapet som øker opplevelsesverdien. Undersøkelsene viser også at effekten på folk varierer med deres holdning til vindkraft som energikilde, og at utlendinger (som i større grad enn nordmenn er vant med vindkraftverk i nærmiljøet) reagerer mindre negativt enn nordmenn (som i mye mindre grad har erfaringer med slike anlegg). Undersøkelsene viser også at turister i liten grad er negative til enkeltprosjekter, men at de er bekymret for de kumulative virkningene av en rekke vindkraftprosjekter. Ut fra eksisterende undersøkelser er det derfor ikke mulig å fastslå at utbygging av et enkelt vindkraftverk har en ensidig negativ effekt på reiselivet, men at det er de kumulative effektene av den totale vindkraftsatsningen i Norge som sannsynligvis vil ha innvirkning på Norges attraktivitet som tur-/reisemål. 4.4 Omfang og konsekvensvurdering alternativet 0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling for reiselivet innenfor influensområdet de neste 20 årene dersom Tonstad vindpark ikke realiseres. Når det gjelder reiselivet i denne regionen, så er det i betydelig grad underlagt nasjonale og internasjonale svingninger/trender, som bl.a. avhenger av den økonomiske situasjonen i de landene hvor majoriteten av de tilreisende er hjemmehørende. Det er vanskelig å spå fremtiden på dette området, men grunnet store økonomiske usikkerheter i en rekke land i eurosonen og i USA er det ikke usannsynlig at Norge vil oppleve en redusert tilstrømning av turister fra en del av disse landene i årene som kommer. Vi er ikke kjent med at det foreligger andre offentlige eller private planer som kan medføre vesentlige endringer når det gjelder turisttilstrømningen de neste 20 årene. Konsekvensenes omfang og betydning settes per definisjon til 0 (ingen konsekvens) Utbygging av Tonstad vindkraftverk Undersøkelsene som det er vist til i kapittel 4.3 gir en klar indikasjon på at de kortsiktige effektene av et enkeltstående vindkraftanlegg på reiselivet i dette området sannsynligvis blir små, men at konsekvensene for reiselivsnæringen både nasjonalt, regionalt og lokalt på sikt kan bli større dersom flere vindkraftsprosjekter blir realisert. At de kortsiktige effektene av vindkraftutbygging på reiselivet er små, og til dels også positive, bekreftes av representanter for reiselivsnæringen og/eller kommunen både på Smøla (150 MW), Hitra (55 MW) og Måsøy (40 MW). Et annet aspekt som bør nevnes, og som kan trekke i positiv retning, er at en vindpark ikke bare representerer et inngrep når det gjelder turisme. Vindparken kan også representere en opplevelse i seg selv. Vindturbiner vil på sett og vis også kunne bli logisk forklarte innslag i et vindutsatt landskapet, og i prinsippet bli en del av det stedegne kulturlandskapet. Dette vil derfor kunne bidra til å tiltrekke seg et nytt segment av tilreisende, eller en dreining bort fra et rent naturbasert til et mer teknologisk-/miljøorientert reiseliv i området. Dersom reiselivsnæringen klarer å trekke til seg nye brukere av området, og eventuelt også klarer å holde de i området over lengre tid enn i dag, vil dette kunne redusere eventuelle negative økonomiske effekter av en utbygging for reiselivsnæringen i denne regionen. Konsekvensene for reiselivet vil med andre ord også avhenge av i hvilken grad den lokale reiselivsnæringen klarer å tilpasse seg en situasjon med en vindpark i nærområdet, og eventuelt ser mulighetene og ikke bare problemene. Noen turister vil sannsynligvis oppfatte vindkraftverket som et positivt og fremtidsrettet innslag i landskapet, mens andre vil mene at det forstyrrer naturopplevelsen. En intervjuundersøkelse blant turistene i området vil kunne bidra til en bedre forståelse av ulike Side 37

52 holdninger til en eventuell utbygging, men det er liten grunn til å tro at resultatene vil avvike vesentlig fra de undersøkelsene som er utført andre steder. De langsiktige konsekvensene for reiselivet i regionen vil avhenge av bl.a.: Hvor mange vindkraftkonsesjoner myndighetene tildeler i regionen og i Norge for øvrig i årene som kommer, eller sagt på en annen måte: Hvor store de kumulative effektene blir. I hvilken grad reiselivsbedriftene i området klarer å tilpasse seg de endringene som en eventuell utbygging medfører. Ut fra erfaringer fra vindparker i utlandet, er det ingen tvil om at en utbygging ikke bare innebærer problemer for reiselivet, men også muligheter. Dette gjelder spesielt i områder, som i indre Vest-Agder, der man kan forvente at det vil bli bygget relativt få vindkraftprosjekter. Hvordan folks holdninger til vindkraft endrer seg over tid, både blant nordmenn og utlendinger. I en tid der effektene av global oppvarming blir stadig mer synlige, er det trolig at synet på fornybare energikilder som vind- og vannkraft vil bli enda mer positivt enn det er i dag. En rekke undersøkelser tilsier at positive holdninger til vindkraft som energikilde gir større aksept for konsekvensene som en utbygging medfører. Dette kan igjen bidra til å redusere effektene på reiselivet. Disse vurderingene støttes også av Aall m.fl. (2009), som skriver følgende om vindkraftutbygging - riktignok med referanse til norskekysten: Vår undersøkelse har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter i dag mellom eksisterende vindkraftanlegg og eksisterende reiseliv i Norge. Snarere tyder undersøkelsen på at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder vår undersøkelse av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. Det er med andre ord mye som tilsier at det er myndighetene, som tildeler konsesjoner, som vil ha det avgjørende ordet med tanke på de langsiktige konsekvensene for reiselivet. Omfanget av en utbygging av Tonstad vindkraftverk er vurdert som ubetydelig for reiselivet i området, både i anleggsfasen og i driftsfasen. I den grad utbyggingen vil få noen konsekvenser, negative så vel som positive, vurderes omfanget til å være omtrent det samme for alternativene V1 og V2. Når det gjelder omfanget av de langsiktige virkningene (driftsfasen) er det ikke, med utgangspunkt i eksisterende undersøkelser og erfaringer fra andre områder, grunnlag for å anta at utbyggingen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for reiselivet innenfor prosjektets levetid (25 år). Omfanget av utbyggingen mht. reiseliv oppsummeres i tabellen under: V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Samlet vurdering: Kombinerer man områdets verdi for reiseliv/turisme (liten til middels) med tiltakets omfang (ubetydelig) kan det konkluderes med at en utbygging av Tonstad vindpark Side 38

53 med stor sannsynlighet vil ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for reiselivet i området på kort sikt. De langsiktige virkningene er noe mer usikre, jf. vurderingene ovenfor. 4.5 Avbøtende tiltak Det foreslås ingen ytterligere avbøtende tiltak utover det som er spesifisert i fagrapportene for landskap og friluftsliv/ferdsel. 4.6 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen videre undersøkelser og overvåking av hensyn til temaet reiseliv. Side 39

54 5 LANDBRUK 5.1 Metode og datagrunnlag Verdi- og omfangskriterier Verdikriteriene for temaet landbruk er gjengitt i tabellene under. Tabell 27. Verdikriterier for temaet landbruk. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Tabell 28. Verdikriterier for jordbruksarealer. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Side 40

55 Vi vil presisere at vurderingen av områdets verdi med tanke på jord-, skog- og utmarksressurser baserer seg på arealenes produktivitet og driftsforhold, og at det ikke tas hensyn til stående masse (mengde trevirke) i skogen, avling på berørte jordbruksarealer, etc. Verdien av avling og stående masse på berørte jord- og skogarealer er primært av interesse i forbindelse med et eventuelt erstatningsoppgjør mellom grunneierne og utbygger. Begrepet omfang sier noe om i hvor stor grad det planlagte tiltaket berører landbrukets ressursgrunnlag og utnyttelsen av dette. Kriteriene som brukes er gjengitt i tabellen under. Tabell 29. Omfangskriterier for temaet landbruk. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Datagrunnlag og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Digitale kartdata fra Norsk Institutt for Skog og Landskap (tidl. NIJOS). Kontakt med Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner. Datagrunnlaget vurderes som godt Tiltakets influensområde Influensområdet for temaet landbruk innbefatter de jord- og skogarealer som berøres av selve vindkraftverket med tilhørende infrastruktur (adkomst- og interneveger, kraftlinje og lignende), samt en sone rundt disse inngrepene hvor utnyttelsen av jakt- og beiteressurser kan bli påvirket som følge av bl.a. støy og forstyrrelser i anleggs- og driftsfasen. En utbygging av Tonstad Vindpark vil også kunne medføre betydelige tilleggsinntekter til de gårdsbrukene som berøres av utbyggingen (leieinntekter for arealer innenfor planområdet), og det ville da vært naturlig å inkludere alle gårdsbruk med eiendom innenfor planområdet i utbyggingens influensområde. For enkelhetsskyld har vi definert tiltakets influensområde som planområdet med en tilhørende buffersone rundt adkomstveger (20 m) og linjetraséer (30 m). Det omtrentlige influensområdet er oppsummert i figur 23. Side 41

56 Figur 23. Omtrentlig avgrensning av influensområdet for temaet landbruk. Side 42

57 5.2 Områdebeskrivelse og verdivurdering Landbruket i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde kommunene Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord henholdsvis 1816, 5834 og 9046 innbyggere per 1. januar Sysselsettingstall fra SSB viser at 139 personer, eller 3,0 % av totalt antall sysselsatte i Flekkefjord kommune (4562 personer), var sysselsatt innenfor næringene jordbruk, skogbruk og fiske i Tilsvarende tall for Kvinesdal kommune er 124 personer, eller 4,3 % av arbeidsstyrken, og for Sirdal 61 personer, eller 6,0 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning er 1,7 % av alle yrkesaktive i Vest-Agder sysselsatt innenfor primærnæringene. Målt i antall dekar dyrka mark og gårdsbruk i drift er Kvinesdal og Flekkefjord to av de største landbrukskommunene i Vest-Agder, mens Sirdal ligger nærmere snittet for fylket (se figur 24) Figur 24. Jordbruksareal i drift pr 2010 (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 30. Antall gårdsbruk (driftsenheter) i drift i 1999 og 2010, samt endring i samme periode. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Kommune Endring 1001 Kristiansand % 1002 Mandal % 1003 Farsund % 1004 Flekkefjord % 1014 Vennesla % 1017 Songdalen % 1018 Søgne % 1021 Marnardal % 1026 Åseral % 1027 Audnedal % Side 43

58 Kommune Endring 1029 Lindesnes % 1032 Lyngdal % 1034 Hægebostad % 1037 Kvinesdal % 1046 Sirdal % 10 Vest-Agder % Antall driftsenheter i Flekkefjord ble i følge Statistisk sentralbyrå (landbrukstellingen) redusert fra 161 i 1999 til 92 i 2010, eller ca. 43 %, som er noe høyere enn for fylket som helhet (40 %). Reduksjonen i Sirdal lå på omtrent samme nivå (41 %), mens Kvinesdal hadde en nedgang på hele 50 %. Rundt 90 % av gårsbrukene i de tre kommunene driver med husdyrhold, som i hovedsak gjelder storfe og sau. I Kvinesdal og Sirdal driver en liten andel av gårdsbrukene med åker og hage (henholdsvis 3 og 6 %) og i Sirdal driver 4 % av gårdsbrukene med potet. Av de 92 gårdsbrukene i Flekkefjord kommune er 84 (91 %) oppført med fulldyrka jord, og i Kvinesdal og Sirdal er tilsvarende tall 111 (97 %) og 77 (95 %). I de tre kommunene er det med andre ord husdyrhold som er dominerende driftsform, og det er ingen gårdbruk som driver med kornproduksjon. Tabell 31. Jordbruksarealer i Flekkefjord kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Kategori Jordbruksarealer i drift Fulldyrket jord Åker og hage 207 : Korn og oljevekster til modning : 0 - hvete Bygg Havre : 0 Potet 8 : Grønfôr- og silovekster Grønnsaker på friland 0 0 Eng til slått og beite : - Fulldyrket eng Annen eng og beite 3896 : Tabell 32. Jordbruksarealer i Kvinesdal kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Kategori Jordbruksarealer i drift Fulldyrket jord Åker og hage Korn og oljevekster til modning : : - hvete Bygg : : Side 44

59 Kategori Havre : : Potet 27 : Grønfôr- og silovekster Grønnsaker på friland : 0 Eng til slått og beite Fulldyrket eng Annen eng og beite Tabell 33. Jordbruksarealer i Sirdal kommune, etter bruksområde (dekar). Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Kategori Jordbruksarealer i drift Fulldyrket jord Åker og hage Korn og oljevekster til modning hvete Bygg Havre 0 0 Potet 6 25 Grønfôr- og silovekster Grønnsaker på friland 0 0 Eng til slått og beite Fulldyrket eng Annen eng og beite Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Figur 25. Andel (i %) av gårdsbrukene i kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal (totalt 92/115/79) som driver med husdyrhold. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Side 45

60 Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Gran Furu Lauv Ved til brensel Figur 26. Avvirkning for salg, etter treslag. Alle tall i m 3. I følge SSB ble det avvirket totalt m 3 trevirke i Flekkefjord i % av dette var gran, 47 % var furu og kun 1 % var lauvskog. Bruttoverdien av dette trevirket er beregnet til 3,86 mill. kroner. I Kvinesdal var tilsvarende tall m 3, og gran utgjorde hele 73 % av trevirket. I Sirdal ble det kun avvirket 814 m 3, hvorav 81 % var furu. Bruttoverdien av avvirket tømmer i Kvinesdal kommune er beregnet til 5,33 mill. kr og i Sirdal kommune er tømmerverdien beregnet til 0,26 mill. kr Jord- og skogressurser i influensområdet Figur 27 og 28 viser jord- og skogarealer innenfor influensområdet til vindkraftverket. Det er kun mindre jordbruksarealer innenfor influensområdet, med til sammen 12,5 dekar eller 0,03 % av totalarealet. Av dette utgjør innmarksbeite 5,8 dekar og kun 1 dekar består av fulldyrket, lettbrukt jord. Jordbruksarealene ligger i Ovedal og Øksendal i tilknytning til adkomstvegen for alt V1. Prosjektets influensområde består dermed nesten utelukkende av utmarksarealer. Influensområdet for Tonstad vindpark ligger i et område med mye bart fjell og ellers lite jordsmonn, og dette preger også vegetasjonen i området. Kun 2,3 % av arealet består av skog av høy eller middels bonitet og i underkant av 20 % utgjør uproduktive skogarealer, mens hele 66 % består av grunnlendt mark, fjell i dagen og annen jorddekt fastmark. Det resterende arealet består i hovedsak av vann, elver og veger (5,9 %) og myr (3,5 %). Areal og prosentvis fordeling av ulike markslagstyper er oppsummert i tabell 34 og figur 28. Lauvskog er dominerende treslag med 53 %, fulgt av blandingsskog som utgjør 28 %. Barskogandelen er forholdsvis lav og består hovedsakelig av furu (17 %), mens gran kun utgjør 1,1 % av skogarealet (se figur 29). Influensområdet er kupert, med ca 600 m høydeforskjell, men det er også slakere partier, særlig oppe på platåene. Det går flere skogsveger inn i området, bl.a. fra Tonstad og østover til Ertsvatnet, fra Haughom via Øksendalen til Ovedal, fra rv. 42 til Målsteinsvatnet og fra rv. 42 til Tollaksvatnet. Kun 20 % av influensområdet ligger mindre enn 250 meter fra disse Side 46

61 vegene. Sørområdet og nordområdet har forholdsvis lik topografi, men sørområdet er større, og en større andel av arealet her ligger langt fra skogsveger. Når det gjelder driftsforhold, vurderes både nordområdet og sørområdet som mindre lettbrukt til lettbrukt. I følge landbrukskontoret i Sirdal kommune er ikke det berørte området spesielt viktig for skogbruksnæringen. Tabell 34. Markslagstyper innenfor planområdet til Tonstad vindpark (alt. V1). Tallene er beregnet i ArcGIS ved hjelp av digitalt markslagskart og planområdets utstrekning. Markslag Areal (dekar) Grunnlendt mark og fjell i dagen ,1 Annen jorddekt fastmark 2 410,5 Vann, elver og veg 2 531,0 Fulldyrket jord, lettbrukt 1,0 Fulldyret jord, mindre lettbrukt 3,1 Overflatedyrket jord 2,6 Innmarksbeite 5,8 Myr 1 410,3 Skog, høy bonitet 284,9 Skog, middels bonitet 626,3 Skog, lav bonitet 871,3 Annen skog 7 930,7 Grunnlendt mark og fjell i dagen Annen jorddekt fastmark Vann, elver og veg Fulldyrket jord, lettbrukt Fulldyret jord, mindre lettbrukt Overflatedyrket jord Innmarksbeite Myr Skog, høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Annen skog Figur 27. Prosentvis fordeling av ulike markslagstyper innenfor planområdet. Side 47

62 Figur 28. Jord- og skogarealer i influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS). Side 48

63 Figur 29. Treslag (bar-, blandings- og lauvskog) i influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS). Side 49

64 Figur 30. Beitelag innenfor influensområdet til Tonstad vindpark. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS). Side 50

65 5.2.3 Utmarksressurser i influensområdet Jakt Det er fire viltlag som har jaktarealer innenfor influensområdet. Dette gjelder Sirdalsvannet øst viltlag, Tonstad Ytre, Sporkland og Espetveit viltlag og Oftedal. Elgjakta i de fire valdene utgjorde til sammen 117 dagsverk i 2011 og det ble til sammen felt 8 elg, 2 hjort og 14 rådyr. Viltkartet viser at det er flere leveområder for orrfugl, storfugl og lirype i området. Beite Det er fem beitelag som sokner til influensområdet. Søndre Sirdal beitelag benytter størstedelen av området, mens Josdal beitelag benytter et område helt i nord. Flekkefjord beitelag benytter et areal helt sør i influensområdet, og Kvinesdal beitelag og Fjotland beite- og sankelag benytter arealer i sydøst. Beitelagenes beliggenhet og antall dyr på utmarksbeite pr utmarkslag er gjengitt i tabell 35 og figur 30. Figur 31. Utsnitt fra viltkart. Kilde: Sirdal kommune Tabell 35. Oversikt over beitelag som sokner til influensområdet og antall dyr sluppet på beite for hvert beitelag. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap (tidl. NIJOS). Beitelag Sau og lam Sau pr km 2 Storfe Geit Totalareal (km2) Søndre Sirdal beitelag ,4 Josdal beitelag ,8 Fjotland beite- og sankelag ,2 Kvinesdal beitelag ,3 Flekkefjord beitelag ,1 Tallene for Flekkefjord beitelag, Kvinesdal beitelag og Fjotland beite- og sankelag er trolig lite representative, siden disse beitelagene dekker svært store arealer og har et forholdsvis lite areal innenfor influensområdet. Josdal beitelag disponerer totalt sett et forholdsvis lite areal, slik at en relativt stor andel av arealet ligger innenfor influensområdet. Søndre Sirdal beitelag dekker som nevnt størstedelen av arealet. Basert på antall husdyr på beite for Søndre Sirdal beitelag og Josdal beitelag og influensområdets utstrekning, er det grovt regnet 11 sau pr km 2 innenfor influensområdet, eller ca. 480 sauer totalt. Tettheten er størst innenfor området til Josdal beitelag, som ligger lengst nord i influensområdet. Her går det også storfe. Side 51

66 5.2.4 Verdivurdering Samlet vurderes verdien planområdet med hensyn til jord-, skog- og utmarksressurser som relativt liten i et langsiktig ressursperspektiv. Dette skyldes at det er lite dyrket mark i området og at store deler av prosjektets influensområde har dårlige produksjonsforhold for skog (dvs. lav bonitet). Verdivurderingen tar, som tidligere nevnt, ikke hensyn til verdien av stående masse i skog, men baserer seg utelukkende på produksjonsforholdene/-potensialet i et langsiktig perspektiv. Verdivurdering Liten Middels Stor Omfang og konsekvensvurdering alternativet Både lokalt, regionalt og nasjonalt har landbruket gjennomgått store strukturendringer de siste årene. Det er i dag få driftsenheter igjen i de tre kommunene sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden (antall bruk i de tre kommunene er redusert fra 523 i 1999 til 286 i 2010, noe som utgjør en nedgang på 45 %). Arealet av dyrka mark har ikke blitt tilsvarende redusert, noe som skyldes at de gjenværende brukene driver det meste av jordbruksarealet (utbredt bruk av leiejord). Hvis denne utviklingen fortsetter i årene som kommer flere gårdsbruk sannsynligvis bli nedlagt, og man vil kunne få en situasjon der jordbruksareal blir liggende brakk som følge av liten etterspørsel etter leiejord. Utviklingen innen landbruket i området er i stor grad prisgitt de rammevilkår som vedtas på nasjonalt nivå gjennom den til enhver tid gjeldende landbrukspolitikk, og det er vanskelig å forutse hvilken retning den vil ta i fremtiden. Per definisjon settes konsekvensenes omfang og betydning likevel lik 0 (ingen konsekvens) Utbygging av Tonstad vindkraftverk En utbygging av det planlagte vindkraftverket vil i første rekke kunne påvirke jord-, skog- og utmarksressursene i området, samt utnyttelsen av disse, gjennom følgende faktorer: Arealbeslag (tap av skog-/utmarksarealer). Endret (lettere) tilkomst til deler av planområdet. Støy, forstyrrelser og annen forurensning (kan påvirke utmarksressurser i form av vilt/fisk). Under er omfanget av de ulike effektene kort vurdert. Arealtap Arealtap som følge av en etablering av det planlagte vindkraftverket er vist i tabell 36. Arealberegningene, som er utført i ArcGIS 10 ved hjelp av digitalt markslagskart, baserer seg på følgende arealbehov: Turbin og oppstillingsplass: 0,8 dekar pr vindturbin Servicebygg og trafo: 2,0 dekar Adkomst-/internveger: 5,0 m bredde samt 5,0 m buffer (grøft/skjæring/fylling) = 10 m. Ryddebelte langs kraftlinje: m avhengig av type mast, her rundet opp til 30 m Side 52

67 Det aller meste av arealbeslaget, slik planene foreligger per november 2012 (dette kan endre seg etter at vindkraftverket er detaljprosjektert), berører grunnlendt mark og fjell i dagen (1490,3 dekar) og uproduktiv skog (630,2 dekar). Arealberegningene viser at utbyggingen medfører tap av ca. 366 dekar produktivt skogareal (dvs. middels eller høy bonitet) og ca. 8,6 dekar jordbruksareal. For ryddebelte langs kraftlinjer må det presiseres at kun en liten del av dette arealet blir fysisk berørt i form av mastepunkter, mens beregningene inkluderer alt areal innenfor rydde-/ rettighetsbeltet langs traseen. Tabell 36. Arealtap innenfor planområdet til Tonstad vindkraftverk (alt V1). Markslag Areal (dekar) Arealtap Andel Grunnlendt mark og fjell i dagen , ,3 6,1 % Annen jorddekt fastmark 2 410,5 231,8 9,6 % Vann, elver og veg 2 531,0 113,4 4,5 % Fulldyrket jord, lettbrukt 1,0 0,4 41,6 % Fulldyrket jord, mindre lettbrukt 3,1 1,3 43,0 % Overflatedyrket jord 2,6 2,1 82,7 % Innmarksbeite 5,8 4,8 82,2 % Myr 1 410,3 69,6 4,9 % Skog, høy bonitet 284,9 184,0 64,6 % Skog, middels bonitet 626,3 182,4 29,1 % Skog, lav bonitet 871,3 173,5 19,9 % Annen skog 7 930,7 630,2 7,9 % Sum , ,8 7,6 % Omfanget av arealbeslag vurderes som lite til middels negativt sett i forhold til de totale jordog skogarealene i området. I driftsfasen vil arealbeslaget bli noe mindre enn i anleggsfasen, siden midlertidig berørte arealer dekkes med jord og revegeteres. Utbyggingen vil ikke medføre oppstykking av større jordbruksarealer. Alternativ V1 gir et større arealtap enn alternativ V2. Dette gjelder også for andelen skog- og jordbruksarealer. Linjetrasé N2 er noe kortere enn linjetrasé N1 og gir dermed et noe mindre arealbeslag, men traseen berører i større grad produktive skogarealer og dette vurderes som mer konfliktfylt med tanke på landbruksinteresser. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kombinerer man områdets verdi med tanke på jord- og skogressurser (liten) med omfanget av arealbeslag (lite negativt) kan det konkluderes med at en utbygging av Tonstad vindkraftverk vil ha liten negativ konsekvens (-) for landbrukets ressursgrunnlag i området, uansett alternativ. Side 53

68 Bedret adkomst til skogressursene i planområdet Per i dag er det kun ca. 20 % av arealet innenfor influensområdet som ligger under 250 m fra eksisterende skogsveger. Bygging av et omfattende nettverk av internveger i vindparken vil medføre at ca 65 % av arealet vil ligge i en avstand av 250 m fra nærmeste skogsveg. Dette vil potensielt muliggjøre uttak av skog i en vesentlig større del av planområdet enn per i dag, noe som kan gi økte inntekter til grunneierne (primært gjennom salg av ved). Kostnaden til uttak av tømmer vil også reduseres, siden grunneierne fritt vil kunne benytte det nye vegnettet (istedenfor å bygge egne skogsveger, noe som i liten grad er lønnsomt i dette området grunnet lav bonitet og lite skog), og dette vil dermed kunne forbedre marginene og lønnsomheten. Skogressursene i området er imidlertid svært beskjedne og det antas at inntektene til grunneierne ikke vil øke betydelig ved etablering av atkomst- og internveger til vindkraftverket. Ved utbygging av alternativ V1 vil anlegging av to adkomstveger i delområdet lengst mot nord gi bedre tilgjengeligheten til de øverste produktive skogområdene. For alternativ V2 benyttes eksisterende veg og adkomsten til området blir dermed som før, men vegstandarden vil bli forbedret. I anleggsfasen vil tilgjengeligheten til skogressursene reduseres i en periode som følge av arbeid med utbedring av eksisterende skogsveger og anleggstrafikk kan også være til hinder for skogsdrift i denne fasen. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kombinerer man områdets verdi med tanke på jord- og skogressurser (liten) med omfanget av tiltaket på dette området (lite positivt) kan det konkluderes med at en utbygging av Tonstad vindkraftverk vil ha liten positiv konsekvens (+) for driftstekniske forhold og driftsmarginer innen skogbruket i området. Figur 32. Planområdet til Tonstad vindkraftverk domineres av lavproduktive utmarksområder. Side 54

69 Støy, forstyrrelser og annen forurensning (kan påvirke utmarksressurser i form av vilt/fisk) Hvordan storviltbestandene i området vil respondere på det planlagte prosjektet er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Arter som rådyr og elg er vanligvis forholdsvis sky i forhold til mennesker, men antas i mindre grad å respondere negativt på vindturbiner i drift. Studier fra U.S.A. (bl.a. Walter m.fl., 2004) påviste ingen endring i wapiti-hjortens trekkmønster eller bruk av et vindkraftområde, verken i anleggs- eller driftsfasen. Når det gjelder småvilt, som storfugl og orrfugl, kan det ikke utelukkes at utbyggingen vil ha en negativ påvirkning på bestandene som følge av støy/forstyrrelser, barrierevirkninger og kollisjoner (dette er nærmere omtalt i fagrapporten for naturmiljø / biologisk mangfold). Det er imidlertid lite trolig at inntektene fra salg av jaktkort for småvilt utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget til grunneierne i dette området. Figur 33. Elg, hjort og rådyr antas å bli lite berørt av vindturbiner i drift. Faren for uhellsutslipp i anleggsfasen regnes som liten, og eventuelle utslipp vil høyst sannsynlig kun ha en lokal og liten effekt på fiskebestandene. I driftsfasen er forurensningsfaren fra et vindkraftverk ubetydelig. En eventuell påvirkning på lokale fiskebestander i anleggsfasen vil trolig ikke påvirke inntektsgrunnlaget til gårdene i området. Alternativ V1 berører et større areal enn alternativ V2, mens det blir flere mastepunkter pr arealenhet ved alternativ V2, slik at den lokale belastningen blir større her. Samtidig blir det mindre vegareal, og totalt sett vurderes alternativ V2 som noe mindre konfliktfylt enn alternativ V1. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kombinerer man vilt- og fiskeressursenes verdi i et landbruksøkonomisk perspektiv (liten) med tiltakets sannsynlige omfang på jaktbart vilt og fisk (sannsynligvis lite negativt) kan det Side 55

70 konkluderes med at en utbygging av Tonstad vindpark høyst sannsynlig vil ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) for inntektene fra utleie av jakt- og fiskeretter. Grunneierinntekter Utbyggingen vil medføre betydelige økte inntekter til flere av grunneierne, sannsynligvis i form av både en engangskompensasjon for tapt areal og ulemper i anleggsfasen og en årlig kompensasjon i driftsfasen. De årlige inntektene fra vindkraftverket vil ligge i størrelsesorden 8-14 mill. kr. Dette er en betydelig økning i forhold til den avkastningen som landbruket har fra området i dag, og dette er vurdert som den klart viktigste konsekvensen for landbruket i området. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Utbyggingen vurderes å ha middels positiv konsekvens (++) for landbruket i form av økte inntekter. Forverrede driftsforhold rundt mastepunkter på dyrka mark. Med foreslått linjetrasé er det ingen mastepunkter som vil berøre dyrka mark direkte, men for en strekning på 116 m vil kraftledningen ligge tett opp mot et overflatedyrka jorde, i en avstand på 3,5 30 m. Det kan tenkes at plassering av kraftledningen vil bli justert på et senere tidspunkt, og ev. kan noen mastepunkter komme til å berøre dyrka mark, og med bakgrunn i dette gis det her en beskrivelse av hvilke konsekvenser dette kan få for jordbruksdrift i området. Kraftledninger som går over dyrka mark vil sette visse begrensinger på driftsmåter og bruk av maskinelt utstyr og redskap under ledningene. Forskriftene for bygging av kraftledninger krever at minste avstand til terreng skal være 8,3 meter ved maksimumtemperatur og 6,5 m ved maks nedtynging av ledningene på grunn av is. Dette gjelder på alle typer mark, uavhengig av om det dreier seg om dyrka mark eller skog. I tillegg til disse konkrete anvisningene kreves det at høyden skal tilpasses der hvor linjen krysser dyrka mark. I praksis betyr dette at en over dyrka mark sørger for at ledningen normalt blir liggende litt høyere enn minstekravene. I tilegg kreves det at avstanden mellom ledninger og redskap skal være minst 4 meter for å minimere risikoen for overslag. I praksis vil en kraftledning over dyrka mark bare i få tilfeller sette begrensinger på bruken av redskap og maskinelt utstyr. De høyeste redskapene som benyttes ved kornproduksjon er skurtreskere, som rager anslagsvis 3,5 m over bakken. Bruk av vanningsanlegg som kan tenkes å sende vannstråler høyere enn 3-4 meter er også aktuelt i influensområdet, men spredning av rent vann representerer ingen fare for overslag. Vanligvis vil ikke bruken av disse redskapene gjøre at man kommer nærmere ledningene enn det foreskrevne kravet på 4 meters avstand, og faren for overslag og uhell ved vanlig jordbruksdrift er liten. Unntak kan selvsagt forekomme, men dette er noe som eventuelt må kartlegges i en senere fase av prosjektet. Side 56

71 Plassering av master på dyrka mark vil imidlertid representere en ulempe ved bruk av maskinelt utstyr og redskaper. Arronderingsforholdene blir forringet slik at bruk av alle typer redskaper må tilpasses de hindringene mastepunktene representerer. Ved bruk av f.eks. fòrhøster blir kjøremønsteret påvirket slik at en må ta flere svinger for å kunne få høstet alt inntil mastepunktene. Dette vil kunne bidra til at en bruker litt lengre tid ved jordarbeiding og høsting. Det frarådes også at man fyller drivstoff under en kraftledning på grunn av faren for gnistutladning og antenning, men dette vurderes å være en så lite aktuell problemstilling på de fleste gårdsbruk at det ikke kan sies å representere en driftsulempe. I anleggsfasen vil ulempene for drift være litt større ettersom oppsetting av mastene vil kunne medføre kjøring over dyrka mark, tap av avling og midlertidig beslaglegging av et jordstykke eller deler av det. I mange tilfeller vil det imidlertid være mulig å finne gode løsninger ved for eksempel varsling i god tid slik at høsting kan foretas før anleggsarbeidet settes i gang. Omfanget av driftsulemper for jordbruksarealene vurderes totalt sett som ubetydelig. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt (ikke relevant) (ikke relevant) På bakgrunn av dette konkluderes det med at en utbygging av planlagt kraftlinje vil ha ubetydelig konsekvens (0) for driftsforholdene på jordbruksarealene i området. Forverrede driftsforhold i skogbruket En kraftlinje vil kunne ha konsekvenser for skogsdriften i områdene langs linja. Redskaper med kraner (hogstmaskiner, lastbærere o.l.) må brukes med forsiktighet, og bruken må vurderes i forhold til ledningens høyde over bakken på det aktuelle stedet. Om lag 3,9 km av planlagt linjetrasé vil berøre drivverdig skog (skog med høg og middels bonitet) og den planlagte kraftlinja vil derfor utgjøre en viss ulempe for skogbruket. I områder hvor skog kan avvirkes med traktor og vinsj vil en kraftledning normalt ikke medføre vesentlige ulemper for skogbruksdriften ettersom disse redskapene ikke representerer noen vesentlig fare for overslag. På steder der ledningene henger litt lavt, som for eksempel på midtpartiet av et spenn bør en likevel unngå å etablere transportløyper og traktorveier. På denne måten kan en kraftledning redusere mulighetene for å velge den mest optimale transportveien ved avvirkning av skog i områdene rundt en kraftledning. Noen stor ulempe vil dette imidlertid ikke representere for rasjonell skogsdrift i dette området. I noen tilfeller vil etableringen av en kraftlinje også påvirke mulighetene for avvirkning av skog. På generelt grunnlag kan det sies at bygging av en kraftlinje i bratt terreng (primært > 40 % helning), med skogbestander ovenfor traseen, vil kunne umuliggjøre bruk av taubane og dermed gjøre det uøkonomisk å utnytte disse skogressursene hvis alternativet er å bygge en kostbar skogsbilvei. I slike tilfeller vil tiltakshaver måtte erstatte areal utover det som omfattes av ryddebeltet. Grunneier blir således ikke økonomisk skadelidende, men omfanget av drivverdig skog reduseres så lenge kraftlinja består. Mesteparten av de drivverdige skogarealene ligger i randsonen til høydeplatåene, og det antas at problemstillingen vil være relativt lite relevant i dette området. Side 57

72 Etter forskriftene er det ikke tillatt å etablere tømmerlunner og velteplasser under kraftledninger eller i umiddelbar nærhet. Dette begrunnes med faren for overslag ved bruk av høye kraner under opplasting for transport. Eksisterende velteplasser som kommer i konflikt med en kraftledning som planlegges bygget skal erstattes eller reetableres på et akseptabelt sted av linjeeier. Dette en trolig en lite relevant problemstilling, siden det ut i fra ortofoto ikke ser ut til å ligge velteplasser langs den planlagte linjetraseen. Omfanget av driftsulemper innen skogbruket vurderes totalt sett som lite negativt. Alternativ N2 berører i litt større grad skogområder med høy eller middels bonitet og vurderes som noe mer negativt enn alternativ N1. V1 V2 N1 N2 Omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt På bakgrunn av dette konkluderes det med at en utbygging av planlagt kraftlinje vil ha liten negativ konsekvens (-) for driftsforholdene i skogbruket i området. Oppsummering Det planlagte vindkraftprosjektet med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i anleggsfasen, men inntektene fra salg av jakt- og fiskekort antas å være svært små i forhold til den totale omsetningen til gårdsbrukene i området. En utbygging av internveger vil medføre at skogressursene i planområdet blir lettere tilgjengelige og at marginene i skogbruket bedres, noe som vurderes som positivt. Økte grunneierinntekter i form av kompensasjon fra utbygger i anleggs- og driftsfasen teller også i positiv retning. Oppføring av en kraftlinje vil på den andre side kunne medføre visse ulemper for skogbruksdriften. Alt i alt vurderes de negative virkningene av en utbygging å oppveies av de positive virkningene, og utbyggingen av Tonstad vindkraftverk vurderes derfor å ha liten positiv konsekvens (+) for landbruket i området i driftsfasen og liten negativ til ubetydelig konsekvens (-/0) i anleggsfasen. Samlet sett er det liten forskjell på virkningene av de ulike utbyggingsalternativene. For landbruket vurderes alternativ V2 som marginalt bedre enn alternativ V1. For linjealternativene vurderes N1 som marginalt bedre enn N Avbøtende tiltak For jordbruket er det viktigste avbøtende tiltaket en nøye vurdering og tilpasning av trasè og mastepunkter for kraftledningen. Det beste er at mastene plasseres på eiendomsgrensene, i overgangssoner, på åkerholmer osv. På alle arealer som blir berørt av prosjektet, enten permanent eller midlertidig, skal jordsmonnet tas vare på under anleggsfasen for deretter å tilbakeføres til de arealer som skal revegeteres. Dette tiltaket vil bidra til å redusere det samlede arealbeslaget. Side 58

73 5.5 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. Side 59

74 6 LUFTFART, KOMMUNIKASJON OG FORSVARSINTERESSER 6.1 Metode og datagrunnlag Verdi- og omfangskriterier Det er ikke utarbeidet egne verdi- og omfangskriterier for dette temaet Datagrunnlag og datakvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Kontakt med Avinor v / Gry Rogstad. Kontakt med Forsvarsbygg v / Marianne Flatland. Kontakt med Norkring v / Torbjørn Tanem og Terje Nordtorp. Kontakt med Norsk Luftambulanse v / Bjarte Ellingsen Datagrunnlaget vurderes som godt. 6.2 Områdebeskrivelse Tonstad vindkraftverk er ikke lokalisert i nærheten av flyplass. Avstanden til Stavanger lufthavn Sola og Kristiansand lufthavn Kjevik er henholdsvis ca. 70 km og ca. 80 km. Av tekniske installasjoner i nærheten av det planlagte vindkraftverket har Norkring en ca. 30 meter høy kringkastingsmast på Raudtoknuten. I tillegg har de terminaler for radiolinjer både på Raudtoknuten og Stakkhomfjellet. 6.3 Omfang og konsekvensvurdering alternativet Der foreligger etter det som er kjent ingen planer for utbygging av nye flyplasser eller kommunikasjonsinstallasjoner i omkringliggende områder av vindkraftverket. Det kan imidlertid antas at som en generell trend vil fly og helikoptertrafikk øke i fremtiden. Det er også sannsynlig at radaraktivitet og elektroniske kommunikasjonstrafikk inkludert TV og radiosignaler i de omkringliggende områdene vil øke. Per definisjon settes konsekvensenes omfang og betydning lik 0 (ingen konsekvens). Side 60

75 6.3.2 Utbygging av Tonstad vindkraftverk Sivil luftfart Utbyggingsplanene har vært forelagt Avinor som har gjort en vurdering av konsekvensene for sivil luftfart. De uttaler at tiltaket ikke har noen konsekvenser for deres tekniske systemer (kommunikasjons-, navigasjons-, og radaranlegg). Tiltaket er heller ikke i konflikt med avvikling av lufttrafikk i kontrollert luftrom. Avinor viser videre til at vindkraftverk er å betrakte som luftfartshinder og skal merkes i henhold til til ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre (BSL E 2-1). Plassering av vindturbiner må også rapporteres inn til Statens Kartverk for oppdatering av hinderdatabasen. Annen sivil luftfart (helikopter) Tiltaket kan få konsekvenser for de som flyr i lave høyder. Planene er forelagt Norsk Luftambulanse som uttaler at vindturbinene er lokalisert utenfor bebodd område og plassert slik i terrenget at de ikke kommer i konflikt med de mest naturlige flygetraseene i området. Den planlagte kraftledningen kan være en utfordring, men Norsk Luftambulanse vurderer at det sjeldent vil være behov for å krysse dem i lav høyde. Luftambulansen viser videre til ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre (BSL E 2-1). De er opptatt av at alle linjer og punktobjekter rapporteres inn til Norsk Register for Luftfartshindre og er forskriftsmessig merket. Dette gjelder også vindmålemaster. Norsk Luftambulanse er også opptatt av å ha kunnskap om midlertidige luftfartshindre som alltid er en del av slike utbygginger, samt omfang og tidsrom for anleggsvirksomhet med helikopter. Forsvarsinteresser Utbyggingsplanene har vært forelagt Forsvaret v / Forsvarsbygg. I e-post av uttaler de at alternativ V1 faller inn under kategori C med tanke på tiltakets virkninger for Forsvarets radaranlegg på Skykula. Når det gjelder radiolinje vurderes prosjektet å være i kategori B. Forsvarsbygg presiserer i den sammenheng at det kan bli nødvendig med en befaring og nøyaktig innmåling i forhold til turbinplasseringer, når dette er mer avklart. Forsvarsbygg har i e-post av uttalt seg til alternativ V2. De kommenterer at endringen av planområdets utstrekning ikke påvirker konsekvensvurdering av tiltaket, noe som betyr at prosjektet fortsatt vil befinne seg i kategori C. De bemerker videre at dersom man fjerner den delen av det søndre planområdet som ligger vest og nordvest for transformatorstasjonen inne i planområdet, kan det være en åpning for at prosjektet kan gis kategori A dersom man kan unngå å plassere turbinene på de høyeste toppene i området. Den resterende delen av det søndre planområdet ligger ca. 30 km fra radaren på Skykula. Dette er et forhold som eventuelt må vurderes nærmere av Forsvaret. Radio- og tv signaler Planene er forelagt Norkring som uttaler at utbyggingsløsningen som vist i alternativ V1 vil forstyrre både mottak og kringkastingssignaler og radiolinjeforbindelser. Dette omfatter to forhold som må undersøkes nærmere. 1. Norkring sin sender på Tonstad (Raudtoknuten) dekker beboere i området med radioog TV-signaler. Det er særlig mottak av digitale TV-signaler som blir påvirket av Side 61

76 vindturbiner. Norkring ønsker at det ikke blir plassert vindturbiner i retning nord og vest fra deres senderpunkt da dette er antenneretningene på senderstasjonen. 2. Når det gjelder radiolinje benyttes både Raudtoknuten og Stakkhomfjellet. Det går flere radiolinjer fra disse stasjonene, og det er behov for en buffersone rundt siktelinjen for radiolinjene for å unngå forstyrrelser på signalene. Radiolinjene i området er vist i figur 34. Norkring er også forelagt utbyggingsplanene slik de foreligger i alternativ V2, og har følgende vurderinger av konsekvenser for deres anlegg: 1. Norkring sine analyser viser at det er lite sannsynlig at de planlagte vindturbinene vil negativ påvirkning på mottak av radio- og TVsignaler i området. Norking ønsker å forbeholde seg rette til å komme tilbake til saken dersom det likevel skulle vise seg at det oppstår forstyrrelser på mottak av radio- og TVsignaler i området. Det vil da være påkrevd å bygge ekstrasendere. Norkring uttaler videre at det er mottak av det nye digitale bakkenettet som er mest utsatt for interferens fra vindturbiner. 2. Når det gjelder radiolinjer, så har Norkring en radiolinjeforbindelse som krysser det søndre planområdet. Konsekvensene for luftfart og kommunikasjon er oppsummert i tabell 37. Tabell 37. Samlet konsekvensvurdering for luftfart, kommunikasjon og forsvarsinteresser Sektor Sivil luftfart Forsvarsinteresser Radio- og tv signaler Anleggsfasen Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Samlet konsekvensvurdering Driftsfasen Ubetydelig / ingen konsekvens (0) Ubetydelig / ingen konsekvens (0)* Ubetydelig / ingen konsekvens (0)** * Forutsetter at det gjennomfører tiltak i tilknytning til Forsvarets radaranlegg på Skykula som medfører at den ikke påvirkes negativt av vindkraftverket. ** Dette forutsetter at vindturbinene plasseres slik at de ikke påvirker Telenor sine radiolinjer og at prosjektet ikke påvirker mottak av radio- og tv signaler i området. Side 62

77 Figur 34. Radiolinjer som krysser det nordre planområdet for Tonstad vindkraftverk (basert på kart fra Norkring). Side 63