Tonstad Vindpark: Høringsuttalelse fra Tom Birger Urdal og fra Nei til Tonstad Vindpark

Transkript

1 Tom Birger Urdal Svalåsvegen Nodeland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Nodeland, 1. mars 2013 Tonstad Vindpark: Høringsuttalelse fra Tom Birger Urdal og fra Nei til Tonstad Vindpark Undertegnede er grunneier, hytteeier og hyttefeltseier på Krågeland i Kvinesdal kommune og berøres direkte av konsesjonssøknaden fra Tonstad Vindpark. Jeg har selvstendig rettslig interesse i saken. I tillegg representerer jeg en sammenslutning på 435 personer. Dens medlemmer er alle direkte berørt av den omsøkte Tonstad Vindpark. Den består av fastboende i de berørte kommuner, grunneiere, hytteeiere, hyttefeltseiere, eier av feriesenter og brukere forøvrig. Gruppen kaller seg foreløpig Nei til Tonstad Vindpark. Medlemsliste vedligger, vedlegg 1. Også denne gruppen anser seg for å ha rettslig interesse i saken. Begrepet rettslig interesse omfatter selvsagt også rettslig klageinteresse, om nødvendig. Skulle NVE mot formodning ha en annen oppfatning vedrørende vår rettslige interesse ber jeg om snarlig underretning. Jeg og sammenslutningen jeg representerer vil med dette be NVE om å avslå søknaden om konsesjon til utbygging av Tonstad Vindpark (i det følgende kalt TV), med de begrunnelser som blir gitt nedenfor. I. Innledning a) Denne uttalelse er ikke tuftet på en prinsipiell motstand mot utbygging av vindkraft. Det er likevel innledningsvis på sin plass med noen generelle kommentarer som det er relevant for NVE å vurdere nærmere: Tiltakshaver hevder i søknadens pkt. 1.2 at vindkraft vil øke verdien på vannkraften. Dette er åpenbart feil. Det har de siste år kommet god dokumentasjon på at den subsidierte vindkraften fører mer kraft enn nødvendig inn i markedet. Dette vil medføre 1

2 av kraftprisene synker og at stat og kommuner som i hovedsak er eierne av vannkraft vil kunne tape betydelige beløp. Videre er det uriktig at arealbeslaget er meget lite for vindkraft, slik det hevdes i KU. Det er internasjonalt akseptert at vindkraft er den aller mest arealkrevende form for kraftproduksjon. Vi er videre uenig i tabellen i pkt. 1.3 der det fremgår at konfliktnivået ved vindkraft relatert til friluftsliv og ferdsel ikke anses større enn for vannkraft. Vindkraftutbygging i fri natur vil medføre landskapspåvirkning og visuell forsøpling, alvorlige følger for fugle- og dyreliv, begrensning i ferdsel pga. veger på kryss og tvers samt støy og iskast. Den vil dermed selvsagt gi langt større skadevirkninger enn utbygging av vannkraft. Direktoratet for Naturforvaltning bekrefter for eksempel at vindkraft har større negativ påvirkning på flora og fauna enn det vannkraft har. Det er forøvrig slik at det europeiske energimarkedet i overskuelig fremtid ikke er villig til betale den reelle pris for vindkraft. Med dagens kraftoverskudd, den pågående oppgradering og utbygging av kullkraftverk i f. eks. Tyskland og konstruksjon av atomkraftverk i Finland, er vindkraftnæringens økonomiske utsikter mildt sagt usikre. Dermed blir også muligheten for tilbakeføring etter konsesjonsperiodens utløp usikker, se nærmere om dette nedenfor. b) Uttalelsen bygger ellers på mange av de forhold som taler mot utbygging i denne konkrete saken. Disse omtales nedenfor. I tillegg minner vi om at det i samme området er innsendt forhåndsmelding for ytterligere en vindpark, Buheii. NVE må derfor i sin behandling av TV vurdere den totale belastning området vil kunne utsettes for, dersom det skulle bli aktuelt med konsesjonssøknad også for Buheii. Det er åpenbart at flere av de hensyn som taler mot konsesjon for TV, også gjelder for Buheii. c) Uttalelsen viser på enkelte punkter til den innsigelse som er fremmet av Fylkesmannen i Vest-Agder, datert 15. februar Denne innsigelsen støtter vi fullt ut. II. Hvorfor nei til TV Motstanden mot TV bygger på følgende momenter, som vil bli beskrevet og utdypet i denne rekkefølge nedenfor: - Naturverdier og mangfold, INON, friluftsliv og naturopplevelser - Særlig om Krågeland - Fugle- og dyreliv - Støy, iskast og skygge samt visuell virkning - Radar- og radiolinjeforstyrrelser - Verdiskapingsaspekter - Arealutnyttelse, vindressurser og reell kraftproduksjon, økonomi - Livsløp og tilbakeføring 2

3 a) Naturvern og mangfold, INON, friluftsliv og naturopplevelser Generelt Feil ved konsekvensvurderingene Konklusjonene i KU er fremkommet på en meget spesiell måte ved at man ser på konsekvensene for de ulike rapportområdene og slår dem sammen for hele influensområdet. Som eksempel kan vi ta landskap. Det vil nedenfor bli påvist at landskapet i/nær TVs planområde har stor verdi i regional sammenheng og at de negative konsekvenser for landskapet således blir meget betydelige. Likevel fremstilles påvirkning på landskap kun som middels totalt sett, fordi man tillegger konsekvensene for landskapet i de ytre influensområdene, opptil flere mil fra turbinene, like stor vekt som konsekvensene for landskapet i kraftverkets nærområder. Den samme teknikken kan dokumenteres brukt også for andre utredede temaer. Visuelle virkninger Det er ikke utarbeidet fotomontasjer med vindmøller i bevegelse, slik utredningsprogrammet sier at det bør. Tiltakshaver har heller ikke tatt hensyn til de innspill som ble gitt i samrådsmøtene ang. punkter for fotomontasje. Bl. a. var det et sterkt ønske om å få en fotomontasje fra varden/postkassa på Høghei (en mye besøkt fjelltopp i distriktet) men det ble avvist. Det ser også ut til at fotomontasjene som er laget ikke er oppdatert etter at området ble utvidet i sør og øst. Konkrete virkninger av tiltaket Fylkesmannen i Vest-Agder har i sin innsigelse omtalt mange av de virkninger tiltaket vil få. Vi viser til innsigelsen og krever at NVE gir de berørte momenter den vekt de fortjener. Dette gjelder særlig forholdet til naturmangfoldloven, herunder innsigelsen vedrørende føre var-prinsippet. I denne forbindelse minner vi om at tiltakshaver under folkemøtet på Kvinlog 30. januar i år ga uttrykk for at det kunne bli aktuelt å installere turbiner på 5 MW. Disse vil være ca. 170 m. høye. Dette fremgår ikke av søknaden - men gjør ikke innsigelsen og våre nedenstående kommentarer mindre relevante. Det er vår klare oppfatning at Fylkesmannens argumentasjon må føre til at konsesjon nektes. NVE må her også legge vekt på at Direktoratet for Naturforvaltning i sin uttalelse om TV. I tillegg vil vi for egen del anføre (tallene referer seg til tilsvarende tall i rapporten Friluftsliv og Ferdsel ): 4.1 Her sier man at for Flekkefjord er det kun LNF-områder i de tilgrensende områder. Dette er ikke riktig. Det er flere hyttefelt under utbygging/planlagt tilknyttet dette friluftsområdet og

4 Opplevelseskvalitetene er vurdert altfor lavt når de settes til middels. Her inngår både landskap, kultur og natur (flora og fauna). Den varierte vegetasjonen, dyrelivet, det spesielle viddelandskapet så nær kysten, den intakte og rike vassdragsnaturen gjør at området har store verdier og overgår andre nærliggende naturområder. Her som for mange andre spørsmål som utredes blir konklusjonen feil når man unnlater å se prosjektet/planområdet i en større regional sammenheng. Det samme gjelder symbolverdien. Vi snakker her om starten på Langfjella i sør og dermed Skandinavias fjellverden. Dette er innfallsporten til Sirdalsheiene og den norske vår fjellverden fra sør. Ingen andre steder i Norden finner vi slike høyfjellsvidder så nær kysten i sør. Tonstad og Buheii vindparker bygger ned store intakte naturområder/økosystemer og forsterker med det utfordringene relatert til klima. Over 40km2 INON (inkl.ca.6-7km2 INON1) blir borte. Men det verste er at den siste helhetlige grønne korridoren nord-sør, fra de sentrale fjellområder i Norge mot kysten i sør, går tapt. Bl.a. villreinen vil stenges ute fra denne Langfjellas sørvestligste utløper. Korridoren innehar det største INONområdet så nær kysten på Sør- og Østlandet. Ingen andre steder i Norge strekker høgfjellsviddene seg uavbrutt lengre mot kysten i sør og ingen andre steder kan man oppleve villreinen så nær sørlandskysten. Fra Sandvand i Gyland i Flekkefjord til Lilandsdalen i Sirdal og Kvifjorden øverst i Kvinesdal finner vi regionens største sammenhengende heieområde tilknyttet dalene Sirdal og Kvinesdal og sørlandsbyen Flekkefjord som utrolig nok enda er uten store naturinngrep - og det i et distrikt som ellers er meget sterkt berørt av vannkraftutbygging. Dette er en strekning på over 40km. Området er lett tilgjengelig fra begge de sentrale dalførene, mange hytteområder og de befolkningstette områder nær kysten. Totalverdien av alle de bevaringsverdige egenskaper ved disse sentrale og kystnære heiene kommer ikke frem i KU. De nevnes kun delvis og enkeltvis i de ulike rapportene: Unike landskaps- og friluftslivkvaliteter, naturmangfold, intakt vassdragsnatur, INON, stillhet, natur- og kulturminner, potensialet som her finnes i distriktets mest sentrale og best tilgjengelige helårlige natur- og friluftsområde, osv... Korridoren som egentlig går fra Feda til Hardangervidda har et meget rikt naturlandskap og mange opplevelseskvaliteter. Tilsvarende finnes ikke andre steder i distriktet. Korridoren er vår felles juvel og identifiserer vårt distrikt. Den har sluppet unna vannkraftutbygging og vegbygging. Denne siste korridoren må også slippe vindkraft! At egnethet har kommet ut under middels, er uforståelig, når det bl.a. står at området er godt egnet til friluftsliv og her gode opplevelseskvaliteter. Faktum er at dette er det best egnede området for helårlig friluftsliv i hele distriktet. 4

5 5.2.8 Adkomst og tilgjengelighet er meget god. Det er det området i regionen som har lettest tilgjengelighet for brede brukergrupper - og de vet å bruke det! Kunnskapsverdiene kommer dårlig ut uvisst av hvilken årsak. Det synes ikke å være tatt hensyn til at området er i mange tiår brukt til skoleskiturer spesielt for skolene i Flekkefjord og Kvinesdal, turer i regi av turistforeninger, historielag, velforeninger og andre. Det store Raet som går på tvers av Sørlandet går like sør av planområdet, utallige spor fra istiden er meget tydelige her(v-daler, U-daler, avsettninger, elvesletter, rullesteiner, skuringsstriper) og meget rikt og variert plante og dyreliv, mange støler og slåttemyrer i et intakt naturlandskap Området fremstår som urørt og det er meningsløst å karakterisere inngrepene som middels. Det finnes som nevnt ikke noe større INON-område så nær kysten på Sør- og Østlandet Utstrekning er også satt til middels selv om planområdet ligger i ytterkant av Sør-Norges største naturområde (kryssdiameter på 155kilometer) Potensiell bruk Her tar rapporten ikke hensyn til hyttebygging og til satsning på friluftsliv og turisme. Man hensyntar heller ikke at dette er regionens største og mest sentrale friluftsområde med unike kvaliteter når det gjelder landskaps- og naturverdier. Her ligger videre distriktets største muligheter til å knytte viktige friluftsområder sammen. Det er noe DNT sier de vil jobbe for. Slike befolkningsnære områder er det som er aller viktigst å bevare i et folkehelseperspektiv Oppsummering Generelt lider kapittel 5 under at man ikke ser området i en større regional sammenheng og at man ikke har involvert lokal/regional kompetanse i prosessen. Dermed fremkommer ikke områdets unike verdier. Det gjelder også figur 20 der område 25 er redusert til en brøkdel av det det skal være. Det kan virke som om friluftsområdet Krågeland og Omegn er tilpasset vindparken i KU. Område 25 bør ha tilnærmet samme størrelse som område 20 ved Josdal lengre nord. De sørligste Sirdalsheiene er ikke noe mindre viktig i regional sammenheng enn Josdalsheia. Kartet er forøvrig meget misvisende når det gjelder å vise de viktige områder for friluftsliv i regionen. Vi viser her til Fylkesmannens innsigelse og den nye planen for Idrett, 5

6 Friluftsliv og fysisk aktivitet i Vest-Agder. En del av planarbeidet er å kartlegge de viktige friluftsområder i fylket. 6 Konsekvenser Her finner man en oppramsing av ulike negative konsekvenser, men ingen ting om følger for menneskers tilhørighet, distriktets identitet, livskvalitet, trivsel, fysisk og psykiske helse, kultur (friluftsliv og vår nærhet til urørt natur er avgjørende for å identifiserer den norske kulturen), rekreasjon, muligheter for å oppleve stillhet etc Alternative friluftsområder finnes ikke i praksis for tusenvis av brukere; hyttefolk, skigåere, fiskere, turgåere etc All den tid områdets ulike verdier er satt uforklarlig lavt, antar vi at dette har påvirket de konklusjonene om friluftsliv og ferdsel som fremkommer i tabell 6. Vi ber NVE om å gå grundig inn i denne tabellen i lys av våre anførsler. b) Særlig om Krågeland Krågeland er det primære og eneste helårlige friluftsområdet for Krågeland og omegn. Store deler av Tonstad Vindpark ligger midt i dette området. Alternative friluftsområder med tilsvarende aktivitetsmuligheter og opplevelsesverdi finnes ikke. Terrenget og topografien er av en slik utforming at man fra Krågelandsområdet kun kan gå mot vest/nordvest. Krågelands verdi som friluftsområde for et betydelig antall mennesker ligger nettopp i det terrenget som nå planlegges nedbygd. Her finnes minst 150 hytter + planlagte hytter, ferieleiligheter og campingvogner samt 50 planlagte hytter ved Sandvatn. I omegnen ellers er svært mange hytter og fritidsboliger. I tillegg brukes området av folk i omkringliggende tettsteder og byer, f. eks fra Flekkefjord. Et vindkraftverk er levedyktig i ca. 15 år. Krågeland/Slettafjellsheiene er derimot en perle som har gledet generasjoner i uminnelige tider. Vi håper de vil fortsette med det - om NVE lar dem få lov. (Vinterferien 2012) (Vinteren 2009) 6

7 c) Fugle- og dyreliv Fugl I sin innsigelse anser Fylkesmannen i Vest-Agder det dokumentert at planområdet og de nærliggende områdene (fremstår) som den del av Vest-Agder som har høyest tetthet av hubro (side 3). Hubroen er sterkt truet i Norge. Det fremgår av Artsdatabanken at Meldinger om bestandsnedgang flere steder i landet førte til at hubroen nå er klassifisert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter Artens klassifisering på rødlista innebærer at bestanden i Norge antas å ha 20 % sjanse for å dø ut innen 5 generasjoner. Se En rekke andre viktige fuglearter lever i området, slik det fremgår av Fylkesmannens innsigelse. Dette gjelder bl. a. kongeørn. Av enda større praktisk interesse for brukerne av heiområdene er følgene TV kan få for rypebestanden. Vi kan ikke se at tiltakshaver på noen måte søker å legge til rette for mer vidtgående undersøkelser eller tilstrekkelige avbøtingstiltak, dette til tross for at det i konsesjonssøknaden på s. 45 heter: Samlet sett vurderes dette fjellområdet som et regionalt til nasjonalt viktig viltområde (stor verdi) basert på de observasjonene/registreringene som er gjort innenfor artsgruppen fugl. Videre fremgår det av pkt på s. 54 at det foreslås en justering/ny avgrensning av planområdet, se fig. 27 i fagrapporten Flora og Fauna. Dette innebærer så vidt vi kan forstå at man tar hele Langvassheii og Havsknuten ut av planområdet. Dermed må i praksis 9 turbiner fjernes. Kompleksiteten i denne type vurderinger kommer frem i følgende fra Direktoratet for naturforvaltning: Erfaringsgrunnlaget når det gjeld kva påverknad vindturbinar har på fugl i Noreg, er avgrensa. Bortsett frå studiane på havørn etter utbygginga av vindparken på Smøla, der 45 individ er funne kollisjonsdrepne mellom 2005 og første halvdel av 2012, har verknadene av etablerte vindkraftanlegg knapt vore undersøkte (...). Konfliktpotensialet er stort når vindkraftanlegg skal planleggjast i leveområda til artar som er raudlista, eller artar som vi på andre måtar har eit spesielt ansvar for. Trekkruter for fugl har òg eit stort konfliktpotensial. Se nærmere om dette: Vi krever at NVE foretar de nødvendige avklaringer med søkeren, herunder at det iverksettes en forskningsbasert prosess med sikte på å få vite mer om vindkraftanleggs konsekvenser for fugl. Dyreliv Det er særlig villrein som her er aktuell. Her konkluderer søknaden med (s. 52) at området jevnt over har liten verdi og lavt potensial med tanke på fremtidig bruk. Tiltaket vil derfor ha kun liten negativ konsekvens for villreinbestanden. Ikke desto 7

8 mindre fremgår det av tabellen på s. 46 at influensområdets verdi for villrein er stor. Hvordan disse utsagn henger sammen, er høyst uklart. Snakker man med lokalbefolkningen, får man vite at det jevnlig var reinflokker å se i de sørlige Sirdalsheiene inn til 1960-åra. Så sent som på begynnelsen av 1980-årene ble en mindre flokk påtruffet ved Høghei. Det er ellers gjort mange observasjoner av villrein i planområdet siste 20 år, også så langt sør som ved grensen til Flekkefjord, lengst sør i planområdet. Reinen vandrer inn i denne sørvestligste korridoren med jevne mellomrom. Det som står om villrein i KS er direkte feil. I samrådsmøter ble villreinobservasjoner fra området spilt inn, men er ikke tatt med i KU. Vi vet at når reinen først er i området bruker den hele korridoren. Vi stiller spørsmål ved KUs konklusjon om at villreinen (som har brukt disse heiene siden istiden) nå vil slutte å bruke området. Det er ikke gitt noen god begrunnelse for dette. Men kraftutbygging lenger inn i heiene har sannsynligvis ført til at den ikke trekker like langt sørover som før. Erfaringer fra kraftutbygging i andre villreinområder viser at det tok 30 år før villreinen krysset anleggsveier. I NVS rapport 6/2010 KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK I SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI heter det innledningsvis: Norge forvalter de siste rester av vill fjellrein i Vest-Europa (Andersen & Hustad 2004). Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og sikring av villreinens leveområder ble et nasjonalt resultatmål gjennom St.meld. nr. 21, Dette ble ytterligere forsterket i St.meld. 26 ( ) der MD påpekte at villreinen skulle sikres en sentral plass i norsk fjellfauna gjennom regionale planer Vi ber derfor NVE merke seg det nye samarbeidsprosjektet som nå lanseres mellom regionens kommuner, fylkeskommuner, kraftselskap, Statens Vegvesen, fylkesmenn og Dir. for Naturforvaltning. Formål: Samarbeide om tiltak som skal få villreinen i Setesdal og Ryfylke til å trekke lengre sørover. Prosjektet er omtalt en rekke steder, f. eks, her: Vi siterer kort: Prosjektet er tenkt fokusert rundt fylgjande problemstillingar: Hovudtema 1: Bestandsforvaltning og auka tettleik av villrein i sørområdet. Hovudtema 2: Korleis auke trekkaktivitet nord-sør og aust-vest? Hovudtema 3: Brokke-Suleskar vegen og riksvegane mellom SR og naboområda SA og Hovudtema 4: Ferdsel i Setesdal Ryfylke, konflikt med villrein og avbøtande tiltak. I dette området, og i en situasjon der gode krefter forsøker å få villreinen tilbake, er det altså at tiltakshaver søker om å få bygge 64 turbiner! 8

9 Vi går ut fra at NVE selv sjekker fakta omkring reinens vandringer i heiområdene samt nyere villreinforskning. Konklusjonene burde være enkle å trekke. d) Støy, iskast, skygge og visuell virkning Støy Vi viser innledningsvis til følgende uttalelse på s. 57 i søknaden, pkt : Det bør gjøres nye støyberegninger dersom det velges andre turbiner enn de som er benyttet i beregningene (...). Siden det på Kvinlogmøtet 30. januar ble advisert fra utbygger at man kunne komme til å anvende 5 MW turbiner får den siterte uttalelse betydelig aktualitet! Vi tar som en selvfølge at NVE stiller krav om nye beregninger dersom slike turbiner velges. Forøvrig vil vi fremheve følgende vedrørende støy: Flere fritidsboliger/hytter som ligger i støyintervall db (gul sone)er ikke med i oversikten over boliger i intervallene og Også et vesentlig antall fritidsboliger/hytter (mer enn 10) i støyintervallet db og også planlagte hyttefelt i støyintervallet db er ikke med i oversikten over støyutsatt bebyggelse. Dette er en vesentlig mangel ved KU. Det samme gjelder for kartet, som ikke tar hensyn til vindretning. Når støysonekart som viser utbredelse av støy med vind fra alle himmelretninger blir utarbeidet, vil antall boliger som blir berørt av støy øke ytterligere. Dette er en mangel ved KU. Videre fokuserer KU mye på at man søker å holde seg under støygrensen på 45 db for støyfølsom bebyggelse. Men her er det jo støyen i friluftsområdet som er det aller viktigste! Området er i dag brukt av lokalbefolkning og hytteturister nettopp fordi det er et meget viktig og helt stille område på fjellet der det etter de samme støyretningslinjer ikke tillates ny menneskeskapt støy. Selv om de fleste hytter/hyttefelt som berøres i sterk grad kommer under grenseverdien på 45 db så vil jo selve opplevelsen av fri natur bli helt ødelagt. Det er selve naturopplevelsen, stillheten som egenverdi vi her snakker om, det er den som langt på vei begrunner hyttebygging, skiturer og vandringer og som gir den livskvalitet mange søker i heiene. Men denne verdien inngår kanskje ikke i økonomenes regnestykker? Når det gjelder lavfrekvent støy er det i den senere tid påvist betydelige plager for folk som utsettes for dette. Plagene oppstår utenfor de soner utbyggere hittil har operert med, noe som indikerer at vi her står overfor et for dårlig undersøkt fenomen. Se om dette: Det er sterkt å beklage at verken myndigheter, herunder NVE, eller utbyggere synes å ta problemstillingen på alvor slik det nå gjøres i flere andre land. 9

10 Iskast og skygge Multiconsult skriver bl. a. følgende i sin rapport om ising: Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell først gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men slik vind forventes ikke å være hyppig. (Kjeller Vindteknikk, 2011) Hadde Multiconsult forespurt grunneiere i området og andre som ferdes mye i disse heietraktene, ville de fått andre fakta. Ising er hyppig i dette området, nettopp på grunn av de klimatiske forhold som her råder. De kan beskrives slik: Ved nedbør vinterstid ligger ofte Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland i temperatursjiktet rundt 0 grader. Ofte melder meteorologene om snøgrense på rundt meter. Dette betyr at nedbøren på Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland kan starte som regn, gå over til sludd og snø med minusgrader i en og samme byge. Vardene på heietoppene kan ofte være dekket av et islag forårsaket av slikt vær. Vindretninger kan variere fra sør/sørvest til vest/nordvest for så å dreie over til øst/nordøst. Vindturbinene blir plassert på fjelltopper og blir liggende i temperatursonene som gir ising. Dette vil få alvorlige følger for vindturbinene og dens blader. Is vil bygges opp og være til stor fare for omgivelsene. Graden av nedising er avhengig av klimaparametere som temperatur, skyvanninnhold, vindhastighet, solinnstråling og refleksjon. Ising på vindturbiner kan være en utfordring for vindkraft i Nord-Europa. Spesielt utsatt er vindturbiner som er plassert i stor høyde over havnivået, hvor det ofte forekommer en kombinasjon av fuktig luft og lave temperaturer. Ising på turbinbladene vil gi en lavere utnyttelsesgrad av vindenergien og dermed bidra til produksjonstap for en vindpark. Ising på bladene vil også bidra til større slitasje på gir, generator og på bladenes aerodynamiske egenskaper. Iskast fra rotorblad eller fallende is fra turbinhuset utgjør selvsagt også en risiko for dem som ferdes i vindparken vinterstid. I følge Figur 30 vil iskasting forekomme hyppigst på Høghei, Slettafjellsheia, Langevassheii. Dette er de områdene som i all hovedsak er nærområdet for hyttene på Krågeland og hyttene tilknyttet Laugstøl. Hyttefeltet på Sandvatn vil også benytte dette området samt alle dagsturister fra hele distriktet. Multiconsult skriver at faren for iskast bør hensyntas ved en eventuell framtidig oppkjøring av skiløyper innenfor selve planområdet, slik at løypene legges utenfor områdene markert med rødt på figur

11 Områdene som er merket med rødt viser at hele turområdet blir fullstendig rasert, og det vil bli stor fare forbundet med skigåing. Selv om vi skulle stole på rapporten som hevder at kasteavstand er mindre enn 300 meter i praksis, så vil turbinenes plassering midt i skiterrenget medføre meget store begrensninger for skigåeres muligheter til å ta seg frem via de beste løypene. Faktum er at vi ikke stoler på rapporten på dette punkt. Iskast er rapportert 500 meter og mer fra vindturbiner. Faren for iskast understreker enda en gang at Tonstad Vindpark begrenser lokalbefolkningens bevegelsesfrihet og ødelegger deres naturopplevelser. Tiltakshaver påstår at området brukes lite i vintermånedene. Dette må vi på det sterkeste avsanne! I vintermånedene brukes området ekstra mye av regionens innbyggere og hyttefolk i tillegg til de mange dagsturister fra nærliggende distrikter. Skyggekast vil også påvirke friluftslivet negativt, men er et fagfelt vi ikke behersker. Vi støtter oss her på Fylkesmannens utsagn i innsigelsen om at Deler av de omkringliggende friluftsområdene vil også bli påvirket av skyggekast. Forøvrig understreker vi igjen at dersom det velges større turbiner enn de omsøkte, må nye beregninger foretas. Visuell virkning Fra heiene i TVs planområde ser man store deler av hele den sør-vestre delen av Norge. Landskapet hever seg fra ca.400 m.o.h. (på Krågeland) til ca m.o.h. bare en kilometer mot nordvest fra Krågeland. Nord/nordøst ser man mot Knaben (og forøvrig rett mot planområdet Buheii), i sørvest til Nordsjøen(over 30km) og i vest til Store Skykula i Bjerkreim kommune der Forsvarets radar ligger på ca.30 km avstand. Man kan ikke «hjemme vekk» turbinene på denne heia. Vindturbinene vil rage minst 140 høydemeter høyere enn landskapet, avhengig av turbintype. De blir fullstendig dominerende i et landskap som i dag ikke har noen andre forstyrrende elementer i form av byer, industriområder, byggverk, lys, lyd, refleksblink og lign. Turbinene og refleksblinkene vil være synlige over store deler av den sør-vestre delen av Norge. Lokalt vil turbinene og refleksblinkene bli svært forstyrrende bl.a. for bygdene Øksendal/Haughom, Virak, Fjotland, Gyland/Kongevold og Krågeland. e) Radar - og radiolinjeforstyrrelser Radar På side 93 og 94 av 131 i konsesjonssøknaden(ks) sier Forsvarsbygg at planområdet vest og nord-vest for transformatorstasjonen må fjernes da dette området kommer inn i Forsvarets radar på Store Skykula i Bjerkreim. 11

12 Tabellen på side 94/131(KS) viser dette, men på en måte som kan virke misvisende. Det kan synes som tiltakshaver ønsker å bagatellisere realiteten, som er: Alle turbiner ved Oftedal, Skibeli og på Bergeheia må fjernes, i alt 20 turbiner. Dette har tiltakshaver vært kjent med, men unnlatt å fortelle både på folkemøtene og i samtaler med Sirdal kommune. Det vitner om liten troverdighet. Vi sitter med det inntrykk at man plukker «det beste» fra de forskjellige fagrapportene/konsulentutredningene og setter det sammen i konsesjonssøknaden «til beste for tiltakshaver», men unnlater å formidle hele bildet. Radiolinjeforstyrrelser Dette er nok et vesentlig moment som forsøkes bagatellisert av tiltakshaver i tabellen på side 94/131(KS), og som har vesentlig innvirkninger for vindkraftanlegget. Vi henviser til side 93,94 og 95 i KS. Det går en radiolinje mellom Stakkhomfjellet(øst for Tonstad) og Kalåskniben(Lyngdalssenderen). Denne skjærer rett over bl.a.slettafjellsheia og Dabevatnet i vindkraftverkets planområde, og ligger i ca. turbintårn-høyde over bakken. Tiltakshaver opplyser i KS at enten må det opprettes en buffersone for radiolinjen eller så må senderne flyttes lenger øst. Til dette er å si at plantegninger og kart viser at radiolinjen skjærer rett gjennom minst 9 turbiner på et viktig vindressursområde. Skal en buffersone opprettes, vil tiltakshaver få problemer med å plassere de nevnte 9 turbinene andre steder i planområdet. Det er neppe tilstrekkelig areal på heie-toppene til å flytte turbinene vekk fra radiolinjen. Følgelig må 9 turbiner må fjernes, eller så må senderne flyttes lenger øst. Ut i fra kart og landskap synes ikke det så enkelt. Hverken radarforstyrrelser eller radiolinjeforstyrrelser er hensyntatt i vedlegget/fagrapporten Produksjon og Lay-out analyser. f ) Verdiskapingsaspekter Næringsliv (Grunnlag: Rapporten Nærings- og samfunnsinteresser ) Vi legger til grunn at det i forbindelse med anleggsperioden vil skje en positiv verdiskaping i de tre kommunene. Den er vanskelig å tallfeste, noe som også fremheves i grunnlagsmaterialet. Likevel vil selve utbyggingen, forutsatt ledig kapasitet og tilstrekkelig kompetanse i lokalsamfunnene, gi ringvirkninger i form av økt sysselsetting, overnattinger for reiselivsnæringen, økt forbruk av varer og tjenester etc. Problemet er at disse virkningene er kortvarige. Etter anleggsperioden vil næringsgrunnlaget bli som før, 12

13 med et mulig unntak for den anslåtte varige sysselsettingen, 8 årsverk i de tre berørte kommuner. Det er ikke mye gevinst fra et milliardprosjekt. I tillegg kommer skatteinntektene for kommunene, som av mange er fremhevet som en viktig inntektskilde og en begrunnelse for å si ja til vindkraftverk. Det fremgår imidlertid av rapporten at dette er en illusjon. For Sirdal kommune vurderes skatteeffekten som middels positiv, for Kvinesdal og Flekkefjord som ubetydelig/ingen konsekvens. Uansett hvordan dette vurderes, er det snakk om kortsiktige fordeler. Disse må veies opp mot det enorme arealbeslaget og den permanente og uopprettelige skade på naturen TV vil medføre. De som kommer økonomisk best ut er grunneierne inne i selve planområdet. Det er bra, selv om gevinsten også her er kortsiktig. En selvstendig begrunnelse for et vindkraftverk er den ikke. Vi ser at rapporten diskuterer reiseliv og mulige positive effekter. Maken til synsing på grunnlag av en metodisk elendig spørreundersøkelse har vi aldri sett. Ei heller et så syltynt grunnlag for de konklusjoner som treffes. Vi innskrenker oss her til å avvise mesteparten av dette kapitlet som helt utilstrekkelig for å trekke konklusjoner om reiselivskonsekvenser av vindkraftutbygging. Det kan ikke herske tvil om at en nedbygging av norsk natur, lokalt og nasjonalt, vil være negativt for den opplevelse utenlandske turister drar til Norge for å få - på samme måten som store deler av innenlandsk turisme er basert på naturopplevelser og rekreasjon i tilnærmet fri/uberørt natur. Vår konklusjon: I et næringsøkonomisk perspektiv gir TV noen få kortsiktige, men ellers ubetydelige eller ingen positive ringvirkninger. Derimot gir det negativ effekt for hyttebygging og salg/utvikling av hyttetomter og for feriesenteret. For videreutvikling av turisme/friluftsliv knyttet til naturopplevelser i vårt distrikt vil TV være en katastrofe. g) Arealutnyttelse, vindressurser og reell kraftproduksjon, økonomi Arealutnyttelse TVs søknad viser en svært lav arealutnyttelse, lavere enn de fleste andre aktuelle vindprosjekter. TVs 64 turbiner legger beslag på over 29 km2. (Til sammenlikning er Sirdalsvatnet 19 km2). Den dårlige arealutnyttelsen skyldes topografien på heia: Turbinene kan kun plasseres på de spredte heietoppene. Vindskjær og turbulens reduserer områder med mulige vindressurser ytterlig, og er den direkte årsaken til dette enorme arealbehovet. Dette er den direkte årsaken til dette enorme arealbehovet. 13

14 Dette beskrives i vedlegget/fagrapporten Produksjon og Lay-out-analyser, men tiltakshaver unnlater å nevnes det i konsesjonssøknaden. Tonstad Vindpark har seks ganger lavere produksjons-effekt enn Høg-Jæren Energipark i forhold til arealutnyttelsen, og langt lavere enn Tellenes Vindpark! Dette er forhold NVE må gå grundig inn i i sin behandling. Det er uforståelig og uakseptabelt at tiltakshaver vil båndlegge og ødelegge så store friluftsområder bare fordi (usikre) vindforhold og topografi gjør det formålstjenlig for tiltakshaver. Vi vil mene at dette alene er et godt grunnlag for å avslå konsesjonssøknaden. Vind og produksjon På Tonstad Vindpark har Havgul beregnet en årlig produksjon på 622 GWh, tilsvarende fullasttimer, basert på bruk av Vestas V112 3MB vindturbin. Vi har studert NVEs vindstatistikker for samtlige av de norske vindkraftverkene i perioden Det antas at dagens installasjoner ligger på de beste vindlokasjoner. Beregnet ut fra installert kapasitet og oppgitt produksjon, viser det seg likevel at antall fullasttimer over denne 5 års perioden i snitt kun var timer per år. Bruker vi dette gjennomsnittstallet på TV, blir årsproduksjonen 432 GWh eller en reduksjon på 30,5%. Utbyggere argumenterer med at nye møller er mer effektive, men undersøkelser viser at driftstiden reduseres betydelig når møllene blir eldre. Vestas har laget vindmøller siden 1979, så teknologien burde forlengst være utprøvd og de fysiske lover må vi ha lov til å anta er uforandret. I følge Vestas dokumentasjon er V112 konstruert for å ha en levetid på 20 år, mens konsesjonstiden som kjent er 25 år. I praksis inntreffer store vedlikeholdsutgifter lenge før 20 år. Vi har sett på Vestas eget produktblad for den aktuelle turbinen V112. Vinden må overstige 3 m/s for at turbinen skal produsere noe som helst, og ved 7 m/s er effekten 900 kw. Ved 12 m/s leveres full effekt på kw. Effekten turbinene leverer endres dramatisk som en funksjon av vinden og ved 25 m/s stoppes den automatisk. Det voldsomme spranget i levert energi fra 3 til 12 m/s stiller ekstreme krav til øyeblikkelig overføringskapasitet og tilsvarende reservekapasitet i kontinuerlig beredskap. Turbinens «powerkurve» synliggjør med all tydelighet behovet for nøyaktige og mange vindmålinger, for å kunne fastslå områdets egnethet. Det er på denne bakgrunn oppsiktsvekkende at tiltakshaver behandler vindforholdene så lemfeldig i søknaden. Beskrivelsen av vindressursene bygger på mikroskala CDFmodell og er koblet sammen med meteorologiske modeller. Det er også bemerkelsesverdig at NVE ikke stiller krav til vindmålinger med den begrunnelse at det er for kostbart. 14

15 Vi har innhentet gjennomsnittsmålinger fra Sinnes værstasjon. Den ligger i Sirdal kommune på ca. 560 meter over havet og antas å være den mest relevante målestasjonen i det aktuelle området. Nedenstående tabell bygger på målinger i perioden februar januar Agder/Sirdal/Sinnes/statistics.html. Måneder Temper atur Nedbør Vind Gj.snitt Normal Varmest Kaldest Totalt Normal Mest på ett døgn Gj.snitt Sterkest vind jan.13-6,2-5,6 7,0 4. jan -24,9 23. jan 127 mm 153 mm 30 mm 1. jan 1,9 m/s 9,2 m/s 27. jan des.12-6,7-4,0 4,4 29. des -24,2 5. des 153 mm 169 mm 37 mm 30. des 2,6 m/s 13,1 m/s 15. des nov.12 1,5-0,6 7,7 21. nov -9,3 30. nov 268 mm 177 mm 28 mm 24. nov 2,2 m/s 10,1 m/s 25. nov okt.12 2,8 4,6 10,9 1. okt -10,9 28. okt 163 mm 204 mm 26 mm 3. okt 2,2 m/s 7,7 m/s 3. okt sep.12 7,4 7,9 15,8 9. sep -2,9 23. sep 203 mm 175 mm 23 mm 12. sep 2,2 m/s 10,7 m/s 25. sep aug.12 12,1 11,3 22,0 11. aug 1,6 27. aug 136 mm 113 mm 25 mm 29. aug 1,8 m/s 7,1 m/s 30. aug jul.12 11,9 12,0 22,7 9. jul 3,5 21. jul 128 mm 91 mm 26 mm 10. jul 1,8 m/s 5,7 m/s 7. jul jun.12 9,0 10,8 19,3 21. jun -2,0 2. jun 82 mm 85 mm 13 mm 24. jun 2,3 m/s 7,0 m/s 29. jun mai.12 7,1 6,0 23,9 23. mai -4,5 6. mai 88 mm 82 mm 32 mm 14. mai 2,3 m/s 8,2 m/s 10. mai apr.12 1,1 0,8 11,5 29. apr -12,4 8. apr 67 mm 58 mm 14 mm 27. apr 2,2 m/s 8,3 m/s 25. apr mar.12 2,0-2,8 12,9 27. mar -7,1 3. mar 61 mm 123 mm 13 mm 11. mar 2,4 m/s 8,9 m/s 31. mar feb.12-4,2-5,8 8,5 28. feb -23,9 1. feb 153 mm 99 mm 33 mm 23. feb 2,3 m/s 11,4 m/s 15. feb Tallene avviker dramatisk fra de opplysninger tiltakshaver gir. Derimot stemmer de godt med de funn SAE Vind gjorde i I det brevet som avslutter SAEs engasjement 15

16 på Buheii, datert 3. juni 2010 (og som NVE har i sine arkiver), opplyses det at middelvinden er for lav til at vi kan utvikle en lønnsom vindpark i dette området. NVE sine vind-kartblad 49 og 50 viser at det ikke er bedre vindforhold i TV s planområde få kilometer lengre sør og 100 høydemeter lavere i forhold til Buheii! Det er dessuten store variasjoner mellom vindforholdene på dagen og natten. Vi som ferdes i områdene vet at det ofte er lite vind eller vindstille om kvelden og natten i planområdet. I vedlegget/fagrapporten Produksjon og Lay-out analyser utarbeidet av Agder Energi Produksjon/Wind & Site bekreftes det at Studiet er gjennomført ved bruk av meteorologiske data, noe som fører til økt usikkerhet i beregningene. Vi anbefaler at målinger gjennomføres i to til tre punkter for redusert usikkerhet i videre planlegging. NVE må, før konsesjon overhodet vurderes, kreve grundige vindmålinger som kan dokumentere forsvarlig/lønnsom produksjon i et område som andre interessenter har gitt opp. Økonomi Når det gjelder økonomien i et vindkraftverk oppgir NVE i sin dokumentasjon at ved en driftstid på timer er estimert kostnad per kwh 60,3 øre. Den gjennomsnittlige elspot prisen i Kristiansand for 2012 var 21,83 øre per kwh. Når vi vet at kraftoverskuddet i Norden i årene som kommer, er anslått til å være i størrelsesorden TWh per år, er bygging av vindkraftverk i dagens situasjon en ekstrem økonomisk risikosport, både for utbygger, investorer og i siste instans også for kommuner og grunneiere. I tillegg kommer markedssituasjonen i Europa. Vi har allerede sett de første konkurser i bransjen. Det innebærer at NVE i sin analyse av TV også må vurdere prosjektets økonomiske bæreevne. Vi har ovenfor pekt på en del relevante momenter i den sammenheng. Dessuten: Kraftoverskuddet i Norden vil medføre reduserte kraftpriser og lavere inntekter i årene som kommer. En produksjon på 147,8 TWH i 2012 og rekordlav strømpris er et varsel om hva vi har i vente. Gjennomsnittlig elspotpris i Kr.sand for 2011 var 35,97 øre og 40,71 øre for Dette indikerer en samlet årlig inntektsreduksjon for landets energiverk i området milliarder kroner i årene som kommer. Dette er fakta NVE i høyeste grad må være opptatt av. Vi er klar over at NVEs oppgave er å bidra til mest mulig vindkraftproduksjon i Norge og at politiske føringer er lagt for dette. Det kan likevel ikke innebære at NVE kan unnlate å foreta selvstendige økonomiske vurderinger av de enkelte søknader og av markedsutsiktene for 16

17 vindkraftbransjen i årene fremover. NVE er selvsagt klar over utviklingen i det europeiske kraftmarkedet, herunder bl. a. utviklingen i Tyskland og Finland, som nevnt innledningsvis. Denne kunnskap må også komme til uttrykk i konsesjonsbehandlingen. h) Livsløp og tilbakeføring Livsløp I følge rapport fra professor Gordon Hughes som er antatt å være den mest omfattende undersøkelse som noensinne er laget på dette området, er den økonomiske levetiden for en vindturbin beregnet til å være 15 år. Hans undersøkelser viser at 80% av den samlede energien produseres i turbinens 10 første år og 90% i de 14 første årene. Funnene står i skarp kontrast til den informasjon utbyggere av vindkraft gir, også TV, og må få føringer for de livsløpsanalyser NVE hittil har bygget sine konsesjoner på. De får innvirkning på økonomien i prosjektene, på de økonomiske vurderingene i de berørte kommuner og for grunneiernes forventninger om langsiktige inntekter. Men mye viktigere: De understreker det meningsløse i at vår natur ødelegges permanent og irreversibelt for noen få års drift av en vindpark - som kanskje endog bare bringer tap for investorene. Tilbakeføring Dette bringer oss til vårt avsluttende poeng; tilbakeføring ved konsesjonsperiodens utløp. Det er et krav i alle NVEs konsesjoner at Ved nedleggelse skal konsesjonæren fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jf. energilovskriften 3-4d. Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden, jf. energilovsforskriftens 3-4 d. Et vindkraftanlegg består av tre hovedkomponenter: - Turbiner - Ledningsnett og transformatorstasjon(er) - Et omfattende og svært robust veinett, både frem til anlegget og mellom de enkelte turbiner TV skal i henhold til søknaden sette opp 64 turbiner og bygge anslagsvis 50 km veier. TV opplyser at det er grusveier, men den som vandrer i heie-området ser at her er det mest fjellgrunn! Etter periodens utløp skal altså alt dette fjernes og området tilbakeføres. 17

18 Vi har kontaktet NVE med spørsmål om hvordan oppryddingen skal finansieres. Svaret er todelt: Skrapverdien av turbinene er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved fjerning. Dessuten vil det bli krevd bankgaranti for utgiftene til fjerning. Så da er vel alt ivaretatt? Dette reiser spørsmål av både praktisk og politisk betydning: 1) Hva med tilbakeføring av ødelagt terreng, f. eks. veiskjæringer i fjellet opp mot anlegget og milevis med brede veier oppe på heiene? Omfattes dette av tilbakeføringsplikten - eller ligger det utenfor så langt det er mulig? Svaret synes opplagt: Det blir ikke avsatt midler til tilbakeføring av terreng - og veianleggene vil bli liggende som åpne sår i all fremtid. 2) Hva hvis konsesjonæren går konkurs eller kommer opp i alvorlig økonomisk uføre før 12 år er gått? Da foreligger ingen bankgaranti og ved konkurs ikke noe rettsubjekt som har ansvar for opprydding. Hvem skal da ordne opp; grunneierne eller kommunene? 3) I dagens (og morgendagens) kraftmarked er faren stor for økonomisk havari for konsesjonæren. Er kommunene klar over risikoen? Er de klare til å bære utgiftene? Vi innser at NVE ikke er direkte adressat for slike spørsmål. Men det NVE kan gjøre, er å stille helt andre og mye strengere krav i sine konsesjoner; både til tilbakeføringspliktens innhold og til tidspunktet for garantistillelse. Vi krever, av hensyn til norsk natur og kommende generasjoner, at dette blir gjort snarest. Konklusjon Vi mener med dette å ha påpekt så mange faktorer som taler mot konsesjon, at søknaden fra TV må avslås. Vi håper og tror at NVE samt våre lokale politikere i de berørte kommuner vil legge avgjørende vekt på de samme faktorer. Med vennlig hilsen på vegne av Nei til Tonstad Vindpark Tom Birger Urdal (sign.) Vedlegg 1: Medlemsliste for sammenslutningen Nei til Tonstad Vindpark pr. 28. februar 2013 Vedlegg 2: «Turbinregnskap» for Tonstad Vindpark 18

19 Kartet viser inntegnet nærområde og skitraseer for Krågeland og omkringliggende hytter. 19

20 20