Er universell utforming mer enn fysiske hindre?

Transkript

1 Er universell utforming mer enn fysiske hindre? Tegning: Egil Bjørøen Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune

2 Hovedfundament Menneskeverd Respekt for individet Diskrimineringsvern

3 2 definisjoner av universell utforming: Faglig: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Juridisk: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens allminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig

4 Det dimensjonerande grunnlag Bevegelseshemmede Miljøhemmede Orienteringshemmede: -synshemmede -hørselshemmede -forståelseshemmede Ill: Egil Bjørøen

5 Sannhetens øyeblikk = når mennesket møter omgivelsene

6 Gap-modellen, St.meld 40

7 Byggesteiner FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne The European Union Disability Strategy NOU-er / St.meld. Lover, standarder, forskrifter Regjeringens Haldlingsplan Regionale/Fylkeskommunale planer

8 European Disability Strategy The overall aim of this Strategy is to empower people with disabilities so that they can enjoy their full rights, and benefit fully from participating in society and in the European economy, notably through the Single market.

9 FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Skal sikre funksjonshemmede retten til samme adgang til alle deler av samfunnslivet som funksjonsfriske mennesker. Vedtatt: Trådt i kraft: Ratifisert av Norge:

10 Generelle forpliktelser i FN konvensjonen Bevissthet om likeverd Statene skal: 4 i: «fremme opplæring i de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon, for fagfolk og personale som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de lettere kan sørge for den bistand og de tjenester som garanteres gjennom disse rettighetene»

11 Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet ansvar for plandelen. Plandelen trådte i kraft Kommunal- og moderniseringsdept. ansvar for Byggesaksdelen. Byggesaksdel med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010 Viktigste endringer: uu, miljøkrav, uavhengig kontroll Ny regjering (høsten 2013) Kommunal- og moderniseringsdept.

12 Lovgivning om universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Bygninger og planlegging (bygninger, boliger, uteområder ) IKT (internett, billettautomater, minibanker mv) Utdanning (bygninger, læringsmiljø) Offentlige anskaffelser Alle varer og tjenester til offentlig sektor Transport (tog, busser, skip, infrastruktur mv) Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd

13 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gir oss ingen nye rettigheter Flere virkemidler for å bekjempe utslag av diskriminering Forbyr negativ forskjellsbehandling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne

14 Deltakelsesfremmende omgivelser Forståelse av interaksjonen: Deltakelse Omgivelser Mennesket Tilgjengelighet Kunnskapsbasert praksis: tverrfaglig kunnskap Kilde: Inger Marie Lid

15

16 Hovedmålsetning for FDP UU «Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og privat tjenesteyting, produkter og omgivelser, og innebærer en utforming for alle brukere»

17 Satsingsområder i fdp uu 1. Kunnskap og kompetanse 2. Bygg og anlegg 3. Uteområder, friluftsliv og reiseliv 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 5. Samferdsel Et nytt satsningsområde i planforslaget: 6. Reiseliv, næringsutvikling og innovasjon Revisjon med mål om behandling i Fylkestinget 29. april 2014

18 Tiltak K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner 8 pilotfylker valgt i 2009 MD s utvalgskriterier: Samlet bredde i innfallsvinkler og satsningsområder Geografisk spredning Veien videre

19 Våre satsingsområder i pilotfylkeprosjektet Kompetanseheving, kommuner Reiseliv, friluftsliv og samferdsel

20 Uu-kommuner i Rogaland Tiltak K1 i handlingsplanen Skape nettverk Kompetanseheving Dele erfaringer

21 Fylkesdelplan UU - roller i prosjektet RFK Styringsgruppe; Regional utvikling og Fylkesrådet for FHH Oppdragstaker; Fylkesdirektør Terje Fatland Oppdragsgiver; Fylkesrådmann Prosjektgruppe Prosjektleder Linda Nilsen Ask Prosjektmedarbeidere Referansegruppe; Fra de ulike seksjonene i FK, eventuelt andre Delprosjektledere Ansvarlige for de fem innsatsområdene Interne bidragsytere Eksterne bidragsytere

22 Pilotfylkeprosjektet UU - roller i prosjektet RFK Styringsgruppe; Politisk, gruppeledere Oppdragstaker; Fylkesordfører Oppdragsgiver; Miljøvern. departementet Prosjektgruppe Prosjektleder Linda Nilsen Ask Prosjektmedarbeidere Referansegruppe; Bredt sammensatt, representanter fra råd, organisasjoner og seksjoner Delprosjektledere Pilotkommune Kulturminner Friluftsliv Samferdsel? Reiseliv Interne bidragsytere Eksterne bidragsytere

23 Kunnskap og kompetanse; vgs Målsetting i fdp uu: «Rogaland fylkeskommune skal være en pådriver for å øke kunnskapsnivået om universell utforming i fylket, og for å bidra til økt grad av universell utforming på alle samfunnsområder» Alice Rage, Camilla Stangeland og Cathrine Bakka fra Gand videregående med fylkesordfører Tom Tvedt. (Foto: Stina Steingildra)

24 «I Rogaland skal det være tilgang på kurs om uu rettet mot ulike fagdisipliner» Universell utforming Et undervisningsopplegg for høgskoleutdanninger i Rogaland

25 Videregående kurs for håndverkere Biloppstilling Kilde: Gunnar Isdahl 25

26 Kompetansehevingsprogrammet K-5 Bearbeidet metode fra Trondheim Alle kommunene invitert til temasamling i 2012 Arrangør: fylkeskommunen, Husbanken og de 5 instruktørene i Rogaland Arrangert 5 samlinger hos 5 vertskommuner; Sandnes, Stavanger, Hå, Tysvær og Hjelmeland 150 deltakere fra 16 kommuner Tidkrevende, men stor nytte Anbefaler kommunene til å bestille nye kurs på

27 Rfk s opplæringsprogram i kartleggingsmetodikk Kartleggingen bidrar til konkret kompetanseheving og bevisstgjøring av uu Fylkeskommunen får data til å fylle nettsiden tilgjengelighet.no med innhold Befolkningen får informasjon om tilgjengeligheten ved forskjellige arenaer på nettsiden tilgjengelighet.no Status og oversikt over uu av bygg, anlegg og uteområder Arenaeier får et grunnlag for å sette i gang forbedringer for videre prosjektering og utbedring

28 Trenger vi kompetanseheving?

29 Ledelinjer

30 Bygg og anlegg «Eksisterende bygg og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 2019» Vågen videregående skole

31 Uteområder, friluftsliv og reiseliv «Offentlige parker, rekreasjonsområder og rasteplasser skal stimulere til aktivitet og hvile for mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsevne»

32 «Alle skal ha tilgang til et variert tilbud for fysisk utfoldelse i sin kommune» Foto: Jæren friluftsråd

33 Kartlegging av uteområder i Rogaland Samarbeid med interreg prosjektet IV-B Coast Alive 155 friluftsområder kartlagt høsten 2011 Rfk i samarbeid med kommuner og friluftsråd Rfk utarbeidet kortfattet rapport med bilder og forslag til tiltaksløsninger Data fra kartleggingen publiseres på Utlysning av midler, enkelt å søke når rapporten på forslag til tiltak foreligger Seminar med presentasjon av arbeidet arrangert for kommuner, friluftsråd, brukerorganisasjoner 2012 rapporter på oppgraderte uteområder

34 «Kulturbaserte attraksjoner og verna bygg/anlegg skal i størst mulig grad være tilrettelagt etter uu-prinsippene» Vistehola

35 «Et rikt tilbud av aktiviteter med universell utforming skal gjøre Rogaland til et stadig mer attraktivt reisemål»

36 Samferdsel «I Rogaland skal infrastrukturen tilfredsstille prinsippene for universell utforming innen 2019» En reisekjede består av: Informasjon Veien til og fra holdeplass /stasjon/ terminal Holdeplassen /stasjonen /terminalen Billettkjøp Transportmiddelet Tegning: Egil Bjørøen

37 «I Rogaland skal alle nettsteder til offentlige etater oppfylle Difi s kvalitetskriterier for tilgjengelighet»

38 Ny forskrift av uu i IKT vedtatt i 2013 Utviklere av nettsider må forholde seg til nye regler. Reglene gjelder alle nettsider som retter seg mot allmennheten, offentlige som private. Prosjekter startet etter sommeren 2013 skal være universelt utformede innen sommeren Løsninger som allerede er etablerte har frem til 2021 på seg.

39 Forskriftens krav til nettløsninger WCAG = et godt verktøy for å lage nettsider som er tilgjengelige og brukervennlige for alle Omfatter bla tekst, bilder, lydklipp, video og hvordan nettsiden er kodet Må oppfylle 35 av 61 kriterier i WCAG 2.0 (teknisk standard for designere, utviklere og webutvikling) Dvs. alle kriterier på nivå A og AA (minimumskrav for webløsninger i forskriften) Men - WCAG gir ingen garanti at webløsningen kan brukes av alle! (Kilde: uu.difi.no)

40 Prinsipper og retningslinjer 1. Mulig å oppfatte - ikke kun info for en enkelt sans - (bilder skal ha alternativ tekst, tekst presenteres ulike måter: punktskrift, syntetisk tale vises på skjerm/symboler) 2. Mulig å betjene navigere, sette haker, velge knapper også tilgjengelig med tastatur og ikke bare med mus 3. Forståelig både informasjon og brukergrensesnitt ved forutsigbarhet, enkelt språk, god hjelpefunksjonalitet. Riktig koding slik at sidespråket leses opp rett for dem med talesyntese 4. Robust innhold slik at det tolkes på pålitelig måte av brukeragenter inkl. kompenserende teknologi. Kilde: (uu.difi.no)

41 Oppsummering: Krav Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, skal ha et tekstalternativ. Tekst skal kunne forstørres opp til 200 %. Grafer skal bruke farger som fargeblinde kan se. Hele nettsiden skal kunne navigeres med tastaturet. Omhandler koding og å ivareta tilgjengelighet ved introduksjon av ny teknologi = Nettsider validerer og at koden er riktig

42 Gode råd for IKT Forståelig tekst Unngå forkortelser Overskrifter for å vise struktur Illustrasjoner som støtter tekstens budskap Synlige lenker Forståelige datatabeller Meningsbærende lenketekster Alternativ til pdf Lydfiler må ha tekstalternativ

43 Utfordringsbilde: Befolkningsutvikling Befolkning Økning Økning (%) Rogaland ,2 Norge ,3 Oslo ,8 Hordaland ,3 Dalane ,4 Jæren ,2 Ryfylke ,1 Haugalandet ,9 Rogaland har hatt en befolkningsvekst de siste 10 år på 15,2%. Norge har i den samme perioden hatt en vekst på 9,3% For Jæren er veksten i samme periode 19,2%, dette er høyere enn i Oslo (17,8%) Stavanger-Sandnes, Sola og Randaberg ,5 (Kilde: Panda)

44 Befolkningsutvikling, Rogaland mot Befolkning, Rogaland - over 67 år Kilde: P anda Andelen eldre vil øke kraftig i tiden som kommer. Pr. 1. januar 2011 var innbyggere i Rogaland over 67 år. Denne aldersgruppen vil øke til mellom 80 og innen år Dette er en økning på nærmere 80% (Og dette vil skje uavhengig av størrelse på innflytting og befolkningsvekst) (Kilde: Panda)

45 Ny prosjekteringsmodell Dimensjonering av bygninger har vært basert på modeller - med en mannskropp som forbilde Leonardo da Vinci Le Corbosier Ernst Neufert (fra 1452 til 1519) (fra 1887 til 1965) (fra 1900 til 1986) universell utforming Kilde: Gunnar Isdahl

46 Trender ut fra UD 2012 (internasjonal uu-konferanse) identifisert av en arbeidsgruppe nedsatt av Deltasenteret - Fra lovregulering til innovasjon - Fra tilgjengelighet til inkludering - Fra barrierer til bærekraft Utfordring: - Prøve å få i gang en trend som går på at kunnskapsgrunnlaget om uu blir styrket i samfunnet - Alminneliggjøring av uu - Fra et kjent begrep til at det er noe vi gjør - «uu gjelder for alle» dette må bli en gjengs oppfatning

47 Ny regjeringsplattform presentert av ekspedisjonssjef i Barne-, likestillings- og inkluderingsdept. Arni Hole presentert på seminar om trender i uu ut fra UD 2012, 16. januar Arr.: Deltasenteret - Et universelt utformet samfunn - FN-konvensjonen - Hvordan takle sammensatt diskriminering - Én diskrimineringslov - uu verdsettes av alle - IKT intuitiv bruk - Å sette kronebeløp på nytten - Mer fokus på nytten - Vi blir stadig eldre over hele koloden en glede og en utfordring f.eks. for uu - Utdanningssektoren mer intuitive læremidler - Flest mulig i arbeid - Uførereform - Å kunne bo hjemme - Tekniske løsninger - Større valgfrihet og større mangfold Det handler om menneskesyn!

48 Videre satsing i Rogaland Forankring politisk + admin. i fylkeskommunen og kommuner Tverrfaglig samarbeid Ta vare på og bruke engasjementet og kunnskapen til brukergruppene Spre kunnskap og informasjon Sikre økonomiske ressurser internt og til oppgraderinger Tegning: Egil Bjørøen

49 Takk for meg!