Krødsherad Everk KF Energiutredning 2004 Oppdatert pr Oppdatert pr Oppdatert pr Oppdatert pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krødsherad Everk KF Energiutredning 2004 Oppdatert pr. 10.11.06 Oppdatert pr. 15.11.07 Oppdatert pr. 15.04.10 Oppdatert pr. 08.03."

Transkript

1 Krødsherad Everk KF Energiutredning 2004 Oppdatert pr Oppdatert pr Oppdatert pr Oppdatert pr

2 0. FORORD Forskrift om energiutredninger trådte i kraft Selve utredningen som følger bak skal være ferdig stilt Utredningen skal behandles på et annonsert folkemøte høsten Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og skal blant annet bidra til å hjelpe kommune, utbygger og andre til innblikk i områdekonsesjonærens infrastruktur innenfor el. Den skal samtidig gi et innblikk i forbruksmønsteret innenfor konsesjonsområdet som er Krødsherad kommune. En tar sikte på at energiutredningen årlig skal vedlikeholdes og ajourføres. Nye og endrede kommunale planer vil bli innbakt ved årlig ajourføring. Det vil bli et nært forhold mellom kommune og everk som skal danne grunnlaget for å utvikle energiutredningen til et nyttig redskap til beste for bygdas utvikling. Noresund, Gustav Kalager everksjef

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 0. FORORD 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 1 2. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET 1 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGI- FORSYNING Kort om kommunen Kort om everket Infrastrukturen for energi Investeringer Enøk Miljø Lokal elektrisitetsproduksjon Energibruk Varmebehov og alternative energikilder FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARME- LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Bakgrunn for valg av område Utnyttelse av lokale energiressurser 21

4 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Med bakgrunn i forskrift om energiutredning som ble gjort gjeldende fra har Krødsherad Everk KF som områdekonsesjonær utarbeidet energiutredning for Krødsherad kommune. Det er avholdt møte med Krødsherad kommune om utredningsarbeidet og det var enighet om at Krødsherad Everk KF skulle foreta utredningen. Grunnlagsmateriale for utredningen er å finne i følgende planmateriell/statistikk: SSB, Energiloven m/ energilovforskriften, forskrift om energiutredning Kommuneplan Kommunedelplan for Norefjell, stadfestet Energiplan for Krødsherad Everk Kraftsystemplan for Krødsherad Everk KF Forbruksstatistikk for Krødsherad Everk KF Utredningen er lagt fram i følgende fora: Styremøte i Krødsherad Everk KF Annonsert folkemøte Kommunestyre i Krødsherad kommune Referat fra folkemøte sendes NVE 2. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET Forutsetningen for energiutredningen er følgende: Optimalisering av energikostnadene for kundene i området ut fra deres behov for energitjenester. Det er i utredningsarbeidet lagt særlig vekt på følgende områder: Norefjellområdet Industriområdet Sundvollhovet Industriområdet Splitkon Norefjellområdet Området har stort utviklingspotensiale i forhold til turisme. Det fins planer for en komprimert utbygging for deler av området. Dette kan egne seg for oppvarming med vannbåren energi basert på biobrensel. Størstedelen av ny utbygging vil allikevel bli forsynt med el til oppvarming. Det er forutsatt at vår eksisterende forsyning inn i området har kapasitet til å dekke alle kjente økninger/utbygginger. Reguleringsplan for Norefjell vedtatt er lagt til grunn.

5 2. Industriområdene Sundvollhovet og Splitkon På disse områdene har det i de seinere år vært en reduksjon av aktivitet. Dette har medført at KE har forholdsvis stor ledig kapasitet inn på områdene. Det er forutsatt at KE kan dekke ethvert behov de neste 10 år. 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGIFORSYNING 3.1. KORT OM KOMMUNEN GEOGRAFI OG TOPOGRAFI Krødsherad kommune har et samlet areal på 375,45 km. Av dette er 11,5 km (3,1%) jordbruksareal, 234,0 km (62,3%) produktivt skogareal og 130 km (34,6%) utgjøres av annet areal. Utbygging av tettsteder, industri, veger m.m. har beslaglagt ca da. Ubetydelige mengder av dette har vært dyrket mark. Norefjell, de skogkledde liene og Krøderen utgjør de mest markante trekkene i landskapsbildet. Selve Norefjellplatået er ca. 300 km stort, men bare 60 km av dette ligger innenfor Krødsherads grenser. Norefjells høyeste topp - Høgevarde - rager 1464 m.o.h., mens Krøderen med normal vannstand befinner seg 1 m.o.h. GEOLOGI Krødsherad tilhører grunnfjellsstrøka i Buskerud med gneis som vanligste bergart. Deler av Norefjell med tilgrensende skogområder består av kvartsitt. Granitt finnes i området ved Veikåker. Dette er lyse, harde bergarter som i liten grad forvitrer. De har derfor liten evne til å nøytralisere sur nedbør. Det finnes imidlertid en del kalkspatganger i kvartsitten. Disse vil ved forvitring sørge for stedvis høyere PH. Slike tilfeller finner vi i søndre del av Vassendrudmarka, fra Slettemoen og østover mot dalen ved Gundhusvollen. Også noen partier i Norefjells østside har slike kvartsitt/kalkspatforekomster. Enkelte steder i kommunen kan vi finne mørke bergarter (gabbro og amfibolitt) som lettere forvitrer og dermed har større evne til å nøytralisere sur nedbør. Disse bergartene finner vi enten i større massiver (åsen mellom Green og Rishovdskogen) eller som ganger i gneis og kvartsitt (Snersrudsetra, Laksejuv og nordover, omkring Hanklevannene og Svanetjern i Holleia, Fyrandflaget og sørover mot Medrud). I endemorenen ved utløpet av Krøderen har isen etterlatt store mengder grus og sand på begge sider av elva. Slettemoen er interessant i så måte. Der finnes en sanduravsetning som utgjør en av de best bevarte deltaene som ble avsatt i det store Oslofjord-/Romeriksbassenget under isavsmeltingen.

6 Sand og grusforekomster finnes også ved Skinnesmoen, nordre Råen, Noresund og mellom Nore og Sandum. Dette er hovedsaklig glasifluviale avsetninger (breelvavsetninger). KLIMA Krødsherad har et typisk innlandsklima med kalde vintre og varme somre. VEGETASJON Krødsherad har en rikholdig sammensetning av plantearter til tross for at de geologiske forholdene tilsier mye surt jordsmonn. De rikeste planteforekomstene sammenfaller med områdene hvor man finner mørke bergarter eller kalkspatganger i grunnfjellet. Dette er områder med naturlig høyere PH enn vanlig ellers i kommunen. Kommunen har store områder dekket av myr. Grovt sett kan disse deles i to grupper - mosemyr og grasmyr. Mosemyrene har et overveiende dekke av ulike mosearter og er som regel næringsfattig med lav PH. Grasmyrene har ofte vanntilsig fra omkringliggende mineraljord og har ofte høy PH, noe vegetasjonen bærer preg av. Myrtypen domineres av stararter. Både planter og dyr er truet på grunn av forandringer i naturmiljøet. De fleste artene greier imidlertid å omstille seg slik at de tåler dette. Det finnes imidlertid planter i Krødsherad som ikke greier denne omstillingen. Mogop og kongsspir er to av disse. Mogop trives godt på furumoene og morenene ytterst i bygda, men tåler dårlig anauflatehogst og plukking. Den bruker flere år før den setter blomster. Kongsspir vokser på et eneste avgrenset sted på Norefjell. Den er meget vakker og er derfor utsatt for å bli plukket. Også flere andre plantearter vokser på svært begrensede steder i bygda. Kort kan nevnes skåresildre, breiflangre, smalmarihand, engmarihand, blåmunke og muserumpe. Det finnes mange andre, mindre synlige arter i Krødsherads planteverden. Dette er gjerne lav og sopp. Flere av disse organismene er indikatorer på kontuinitetsskog. Dette er gammel skog hvor det ikke er foretatt hogst på mange år og som kan inneholde flere sjeldne eller truede plantearter. I Krødsherad er det registrert to forekomster av huldrestry, en lavart som kjennetegnes best ved at den ligner juletreglitter. Den indikerer at man har å gjøre med gammel kontinuitetsskog. Prosjektet "Siste sjanse" har også registrert mjuktjafs, kort trollskjegg, gubbeskjegg, sprikeskjegg, rundkvistlav, rynkeskinn, rosenkjuke, granrustkjuke og duftskinn. Alle disse artene ble funnet på ett område i gammel, fuktig blåbærgranskog (brannrefugie) langs en kløft omgitt av tørrere brannpåvirket furuskog og hogstflater. To botaniske objekter er offisielt fredet i Krødsherad - eika "Den gamle Mester" ved Olberg og "Størrmyrr" nord for Hamremoen gård. 3.

7 4. FAUNA Faunaen i Krødsherad er i landsmålestokk ikke spesiell, men inneholder et bredt utvalg av vanlige forekommende arter i Sør-Norge. Her nevnes bare kort de jaktbare artene som finnes i kommunen. I Krødsherads fauna er det nok elgen som fanger størst interesse og har høyest økonomisk verdi. Det finnes imidlertid også både hjort og rådyr i skogene, samt villrein på fjellet. Haren finner man over hele kommunen. Holleia er, gjennom eventyret "Tiurleik på Holleia", kjent for sin storfuglbestand. Storfuglen finnes imidlertid også i andre deler av kommunen. På grunn av noe uheldig hogst er dessverre en del av tiurleikene betraktelig redusert i størrelse, en uheldig utvikling som bør begrenses. Av annen hønsefugl finner vi både fjellrype og lirype på Norefjell, samt orrfugl og jerpe i skogområdene. Ringdue og andefugl finnes også i kommunen. Det finnes en rekke andre arter som ikke er så synlige. Det er viktig å ta vare på ulike leveområder slik at alle arter kan ha mulighet til å overleve, uansett krav til leveområde. Gamle gårdsdammer er interessante i så måte, da disse ofte inneholder et rikholdig dyreliv. KRØDERFJORDEN Krøderfjorden (Krøderen) ligger i Drammensvassdraget med Hallingdalselva som største tilløpselv. Nedbørsfeltet, som strekker seg over 5094 km, er sterkt berørt av vassdragsreguleringer, og selve Krøderen er regulert 2,6 m. Krøderen er 38 km lang og er jevnt over 1-2 km bred. Den er en fjordsjø som karakteriseres av dype bassenger og bratte strandsoner. Det dypeste punktet på 130 m ligger utenfor Leknesodden rett sør for Gulsvik. Flere av bassengene nord for Noresund har dybder over 100 m. Det søndre bassenget er grunnere med maksimaldyp på ca. 40 m. Bosettingen rundt Krøderen er spredt, men jordbruket er i særlig grad konsentrert til områdene rundt det sørlige bassenget sør for Noresund. Krøderen er resipient og "renseanlegg" for avløp fra Hallingdal og for separate avløpsanlegg fra spredt bebyggelse i Krødsherad. Ved Noresund og Krøderen finnes kommunale renseanlegg med meget gode renseresultater. Sandum renseanlegg ble nedlagt i Kloakken fra Norefjell føres nå over Krøderfjorden til Noresund renseanlegg. Krøderen er elektrolyttfattig med en ledningsevne på omkring 15. Målinger viser at fjorden har en PH på mellom 6,5 og 7. Hallingdalselva setter sitt preg på innsjøen, mest markant i nordenden. De tungt forvitrende grunnfjellsbergartene innen nedbørsfeltet gir elvevannet den lave ledningsevnen. Løsmassedekningen er betydelig i selve Hallingdalen, og dette påvirker også elva.

8 Rask gjennomstrømning og relativt stor tilførsel av organisk materiale gir Krøderen en markert temperatursjiktning med et skarpt sprangsjikt og lavere temperatur enn forventet ut fra beliggenheten. Siktedypet er også relativt lite tatt i betraktning innsjøens forholdsvis lave produksjon (ca. 25 mg C/m/år = mål for produksjon av organisk materiale). En vannmengde tilsvarende innsjøens volum passerer innsjøen i løpet av ca dager, og gjennomstrømningen er derfor meget stor. Tabell 1. Sentrale data for Krøderen: Parameter: Data: Normalvannstand 1 m.o.h. Reguleringshøyde 2,6 m Største lengde 38 km Største bredde 2,1 km Overflateareal 41 km Volum 1337 mill m Middeldyp 33 m Største dyp 130 m Nedbørsfelt ved utløpet 5094 km Midlere årlig avløp 3679 mill m Teoretisk oppholdstid dager 5. NOREFJELL Norefjell er en del av fjellområdet Norefjell/Gråfjell som strekker seg over kommunene Krødsherad, Sigdal og Flå. Selve Norefjellplatået er på 300 km - bare ca. 60 km av disse befinner seg innen Krødsherads grenser. Om vinteren er Norefjell et populært utfartssted for turister fra det sentrale østlandsområdet, samt for utenlandske turister. Norefjells sentralområde er utbygd med alpintraseer og tilhørende serviceanlegg. Et godt utbygd turløypenett strekker seg over hele Norefjell. Om sommeren er det relativt lite turisme på fjellet. Sommerturismen har imidlertid satt sine spor etter seg ved stor vegetasjonsslitasje langs de mest populære turrutene. DNT har merket sommerløype som går fra sentralområdet (Norefjellstua) og inn til Høgevarde. Det er utarbeidet flatereguleringsplan for de sentrale delene av Norefjell, herunder egen godkjent plan for Norehammeren. Det er utarbeidet en kommunedelplan for sentralområdet på Norefjell, samt Bøseter. Det er også i regi av fylket utarbeidet plan for vern av deler av Norefjell/Gråfjellområdet. Staten og Oslo kommune ervervet for en del år tilbake ca. 4,4 km friområde på Krødsherads del av Norefjell - kalt Norefjell Friluftsmark.

9 Norefjellområdet er et av objektene som 6. april 1973 ble vernet etter Verneplan I for vassdrag. Området består av flere små vassdrag og bekker som ble vernet under ett. Vern etter verneplan for vassdrag innebærer at vassdragene formelt er vernet mot kraftutbygging, men Stortinget har gitt en henstilling om ikke å forringe verneverdiene i disse vassdragene ved andre typer inngrep. Ansvaret for dette ligger særlig på statlige organers bruk av særlover, f.eks. vassdragsloven, forurensningsloven, samt kommunene og fylkene ved bruk av plan- og bygningsloven. Med verneverdi menes at et område kan ha verdi bl.a. i undervisningssammenheng, som rekreasjonsområde, for å ivareta biologisk mangfold, området har spesielle landskapsformasjoner, interessant geologi/botanikk/fauna o.l. 3.2 KORT OM EVERKET Krødsherad Everk (KF) er et kommunalt foretak, som har områdekonsesjon for overføring av elektrisk energi til kunder i Krødsherad kommune. Overført energikvantum ex tap var i ,2 GWh, og antall kunder var i overkant av Av disse er omtrent 1390 hytte- og fritidsboliger. Krødsherad Everk eies av kommunen, og dermed av kommunens innbyggere. Everkets oppgave er derfor i første rekke å være en kommunal servicebedrift, og sørge for best mulige forhold for energiforsyningen innen kommunen. ENERGILOVEN Everkets rolle er etter energiloven delt i to, forvalteren med oppgaver pålagt gjennom konsesjon, og markedsaktøren. Rollene innebærer: 6. Drift, vedlikehold og utbygging av nett. Distribusjon av kraft innen konsesjonsområdet. Tilsynsoppgaver. Enøk basisvirksomhet. Kjøp og salg av kraft. Kjøp og salg av nett-tjenester. Service og eventuelt salg av andre tjenester. For everket er det viktig å oppfylle forvalter- og monopolrollen godt, for å tilfredsstille myndighetenes krav til konsesjon, og for å kunne yte kommunens innbyggere de energitjenester de har behov for til best mulige betingelser. I tillegg har everket fått et konkurranseutsatt marked å forholde seg til. Everket skal være kundenes aktør i markedet, og må kunne levere sine varer til en konkurransedyktig pris. I det lange løp kan også småkundene (husholdningskundene) bli skadelidende dersom viktige næringskunder faller fra til andre leverandører.

10 Energiloven med et fritt kraftmarked skiller mellom energikjøp (vare) og nettavgift (transport). Dette medfører at kundene kan velge energileverandør mens nett-tjenester må kjøpes av den lokale netteier som er Krødsherad Everk KF. Fra 1. januar 1993 er det innført punktavgift for alle nettnivåer. Punktavgiftprinsippet innebærer at det kun er nødvendig med en avtale for å sikre den enkelte aktør adgang til hele landets nettsystem, og dermed også adgang til det nasjonale kraftmarkedet. Kostnadene for energioverføring i det overliggende nettet må derfor innarbeides i punktavgiften, slik at brukere av distribusjonsnettet i Krødsherad blir presentert en samlet avgift i det utvekslingspunktet de er tilknyttet. 3.3 INFRASTRUKTUREN FOR ENERGI DISTRIBUSJONSNETT Forsyningen til 22 kv-nettet i Krødsherad foregår fra Ramfoss Kraftstasjon og Sandum transformatorstasjon. Det høyspente fordelingsnettet består av ca. 90 km luftlinjer og ca. 46 km jordkabel, og har en driftsspenning på 21,3 kv. Denne delen av distribusjonsnettet er bygd ut fra 1970 og fram til i dag og ca. 50 % er oppgradert eller bygd nytt de siste årene. Når det gjelder lavspentnettet er hele denne delen av distribusjonsnettet fornyet etter Samlet utstrekning er her 330 km hvorav ca. 161 km luftlinjer og ca. 169 km jordkabel. (Lengden av gate- og veilysnettet er ikke medtatt da disse anleggene er overtatt av Krødsherad kommune). Alle lavspent luftlinjer er ex. Av totalt 186 fordelingstransformatorer er 29 plassert i mastearrangement og 157 i nettstasjoner eller mastefotkiosker på bakken. Beregninger og målinger som er foretatt viser at det er gode spennings- og belastningsforhold i høyspentnettet. TEKNISKE DATA PÅ HØYSPENT DISTRIBUSJONSNETT I KRØDSHERAD Distribusjonsnettet i Krødsherad drives i de to separate driftene Ramfoss og Sandum. Det er ingen lokal produksjon i fordelingsnettet, og driftsspenningen har i løpet av en 20 års periode blitt hevet fra 20 til 21,3 kv. Det høyspente 22 kv nettet består av ca. 90 km luftlinjer og 46 km med kabel. De mest benyttede kabeltverrsnitt er 50, 95 og 240 Al. På linjesiden er tverrsnittene FeAl 25, 35 og 70 mest utbredt. Den resterende delen av linjenettet er hovedsaklig FeAl 16 og noen km med BLX 95. I 2004 ble det bygd en linje med EXCEL 3 x 10 Cu. Tabellen under viser utstrekningen av høyspentnettet under Ramfoss og Sandum transformatorstasjoner. 7.

11 8. 22 kv fordelingsnett Ramfoss Sandum Totalt (km) Luftledninger FeAl/Cu 60,0 25,9 85,9 BLX 2,0 2,1 4,1 Jordkabler 9,5 36,5 46,0 Sum (km) 71,5 64,5 136,0 Tabell 2. Utstrekningen til 22 kv nettet i Krødsherad. Ved dimensjonering av det høyspente distribusjonsnettet har Krødsherad Everk tatt hensyn til nettets kortslutningsytelse og mulighet for etablering av ringforbindelser. Av hensyn til lagerhold og økonomi, har KE også forsøkt å begrense antall linje/ kabeltverrsnitt som benyttes. De siste årene har en begynt å bruke BLX istedenfor FeAl i luftnettet. Så langt er erfaringene med BLX gode. Heretter vil det derfor hovedsaklig bli benyttet BLX ved nybygging og utskifting av luftledningsnettet. Der det er hensiktsmessig vil det bli brukt EXCEL. De første kraftlinjene i Krødsherad kommune ble bygd ut så tidlig som i Store deler av dette nettet var i drift helt fram til I forbindelse med ny kraftstasjon i Ramfoss ble nettet trinnvis ombygd fra 11 til 20 kv i tidsrommet Det høyspentnettet en har i dag, er i sin helhet fornyet og ombygd etter Alderssammensetningen på nettet varierer derfor ikke så mye i de forskjellige områdene av kommunen. Den forholdsvis lave alderen gjør at høyspentnettet har en gjennomgående god standard. Det eldste nettet er i dag linjen Ramfoss - Noresund på østsiden av Krøderen, og linjen fra Noresund til Ringnes på vestsiden av Krøderen. Dette nettet er bygd ut fra slutten av 60 tallet/begynnelsen av 70 tallet. Den andre kursen fra Ramfoss til Noresund på vestsiden av Krøderen ble sammen med linjen Skeiet - Norefjell og avgreningen til Ørgenvika bygd om på midten av 70-tallet. Det siste tiåret har en foruten ombygging av avgreningen til Redalen hovedsaklig foretatt utbygging av kabelnettet i Sandum - Norefjell området. Av kabelnettet er derfor så vidt mye som 80 % lagt i løpet av de siste 15 årene. Krødsherad kommune grenser seg til Sigdal, Flå, Ringerike og Modum kommune. Foreløpig har høyspentnettet i Krødsherad ingen direkte forbindelse til noen av disse kommunene, men det er forbindelse til Midt Netts fordelingsnett via felles uttak i Ramfoss Kraftstasjon. Det vil imidlertid bli vurdert å etablere en forbindelse til Sigdal ved Djupsjøen i Eggedal. Både Krødsherad og Sigdal (Midt Nett) har ved oppgraderinger brukt tverrsnitt som gjør at en har muligheter for noe gjensidig reserve i feilsituasjoner. Forøvrig er det ingen planer om å etablere forbindelse til noen av de andre tilstøtende fordelingsnettene.

12 Det høyspente fordelingsnettet i Krødsherad er vist på enlinje-skjemaet nedenfor. De største belastningene i nettet ligger i nærheten av Ramfoss (Krøderen industriområde) og Sandum transformatorstasjon (Norefjell). 9. REGIONALNETT/OVERLIGGENDE NETT I KRØDSHERAD KOMMUNE Det er i dag ikke transformatorreserve i innmatingspunkt i Ramfoss. I innmatingspunktet Sandum transformatorstasjon er det ca. 7 MVA reserve trafokapasitet. Dette er betryggende sett i forhold til stor utbygging på Norefjell og som reserve forøvrig. Energitapene i nettet har de siste årene vært i størrelsesorden 4,1 GWh eller ca. 7,2 %. Analyser som er gjennomført viser at ca. 50 % av dette tapet ligger i lavspentnettet, mens den resterende delen fordeler seg med 11 % i 22 kv-nettet og 34 % i fordelings transformatorer. For et grisgrendt forsyningsområde som Krødsherad er et nett-tap på 6,5 % lavt. Flere av hovedforsyningene fra vest til øst går gjennom Buskerud. Av disse berører 420 kv ledningen Nore I - Ringerike Krødsherad kommune. Statkraft SF eier og driver denne ledningen i dag. Parallelt med nevnte 420 kv ledning går også 1 kv ledningen Nore II - Sandum - Ringerike. Denne ledningen, samt 1 kv ledningen fra Sandum til Nes i Hallingdal, tilhører Buskerud Kraftnett AS. Forøvrig er Krødsherad berørt av 66 kv ledningen Ramfoss - Granli som eies av Midt Nett. Forsyningen til Krødsherad foregår i dag fra Ramfoss Kraftverk og Sandum transformatorstasjon. Før Sandum ble idriftssatt (1987), var Krødsherad kun forsynt fra Ramfoss Kraftverk. Dette kraftverket er tilknyttet hovedfordelingsnettet over en dobbel 66 kv ledning fra Flesaker - Hovde - Ramfoss, mens Sandum er tilknyttet 1 kv ledningen Nore II - Ringerike. I Ramfoss er det installert en 66/22 kv transformator på 10 MVA og en 22/11 kv transformator på 3 MVA. Sist nevnte transformator står som reserve for 10 MVA transformatoren, og kan tilkoples 2 av generatorene i Ramfoss. Det er imidlertid planer om å skifte ut denne transformatoren med en 66/22 kv transformator for å få reserveforsyning som er uavhengig av kraftstasjonen. Foruten å forsyne deler av nettet i Krødsherad, forsyner 10 MVA transformatoren også Modum på strekningen Ramfoss - Snarum. I Sandum er det installert en 1/22 kv transformator på 20 MVA som i sin helhet disponeres av Krødsherad Everk. Pr. i dag foreligger det ingen planer om

13 10. transformatorreserve i Sandum. Denne stasjonen eies av Energiselskapet Buskerud, mens Ramfoss Kraftverk eies av Ramfoss Kraftlag. Tabellen under gir en oversikt over kapasitet og byggeår for transformatorstasjonene som forsyner Krødsherad Everk. Stasjon Inst.ytelse Omsetning Byggeår/ (MVA) (kv) Ombygd Ramfoss x1,67%/ x2,5%/11 Sandum x1,5%/ Tabell 3. Innmatingspunkter til høyspentnettet.

14 INVESTERINGER En investering i nettet bør av hensyn til leveringssikkerhet og kvalitet ikke foretas for seint. Likeledes bør det ikke investeres for tidlig, noe som vil påføre everket unødvendige kapitalkostnader, som i neste omgang belastes kundene via overføringsavgiftene. I første rekke er det fire faktorer som vil være med på å bestemme utviklingen i høyspentnettet til Krødsherad Everk. Det er overføringskapasitet, reserve, personsikkerhet og nettets mekaniske/tekniske tilstand. Disse vil avgjøre når og hvor det vil være behov for tiltak i nettet de kommende årene. Everket har de siste 25 årene foretatt store investeringer i distribusjonsnettet, og mye av denne innsatsen har vært rettet mot lavspentnettet. Over 80 % av lavspentnettet er således ombygd eller forsterket etter En stor del av planlagte investeringer de kommende årene vil derfor gå til vedlikehold og oppgradering av eksisterende høyspentnett. Men det kan også bli aktuelt med betydelige nyanlegg i forbindelse med utbyggingen på Norefjell, herunder forsyning av anleggene i forbindelse med vann- og kloakkplanen. Selv om deler av høyspentnettet er bortimot 40 år gammelt har det til nå vært få feil som skyldes nettets alder eller tekniske tilstand. Stort sett har avbrudd i forsyningen vært forårsaket av trefall, fugl eller tordenvær. Men for ikke å komme på etterskudd med vedlikehold og utbygginger, bør everket ha en plan for nødvendige utbedringer i høyspent-nettet. Dette er viktig også med tanke på everkets framtidige økonomi og prioriteringer. Foruten nyanlegg i Norefjellområdet satser everket på å oppgradere hovedlinjenettet mellom Ramfoss og Sandum. Bakgrunnen for dette er delvis at deler av dette nærmer seg normal levetid for slike anlegg, delvis for å bedre forsyningsforholdene i feilsituasjoner, og også et ønske om å få en sikrere og mer stabil forsyning ved normaldrift. Det er vedtatt en plan for rehabilitering av vårt høyspentnett. Hensynet til reserve vil i større grad enn hensynet til overføringskapasitet utløse investeringer i høyspentnettet. I så måte vil oppgradering av hovedlinjen fra Ramfoss til Skinnessund med tverrforbindelse til Krødsherad vest være med på å bedre forsyningsforholdene betraktelig både ved feil i Ramfoss og Sandum. De investeringer everket i følge sin kraftsystemplan har planer om de nærmeste 5-10 år er følgende: Fra Sandum til Nore. Lengde 4,0 km. Oppgradering fra FeAl 35 til BLX 150. Fra Ramfoss til Sundvollhovet. Lengde 5,0 km. Oppgradering fra FeAl 35 til BLX 150.

15 Fra Sundvollhovet til Skinnessund. Lengde 5,0 km. Oppgradering fra FeAl 35 til BLX 150. Fra Skinnessund til Frydenhaugbakken. Lengde 1,5 km. Nyanlegg med Pex 150. Fra Leineseter til kommunegrensen mot Sigdal. Lengde 1,0 km. Nyanlegg med Pex 95. Forsterke høyspentnettet på Norefjell. På Sigdalssiden gjenstår ca. 1 km fra eksisterende 22 kv-nett fram til kommunegrensen mot Krødsherad. En sammenknytning av Krødsherad og Midt Netts 22 kv-nett i dette området er i begge everks kraftsystemplaner vurdert som ønskelig av hensyn til gjensidig reserveforsyning. Utover det å dekke reservebehovet i området vil en slik løsning også være nyttig i forbindelse med ombygging og vedlikehold av høyspentnettet. Utover de ovennevnte planer som er listet opp vil everket fortløpende utføre nødvendige nyanlegg, vedlikehold og utbedring i hele distribusjonsnettet. 3.5 ENØK I de nettanalysene som er utført i høyspentnettet, er det ikke påvist seksjoner med store tap. Ut fra tapsøkonomi vil det derfor være svært lite lønnsomt å foreta investeringer i denne delen av distribusjonsnettet. Men i de tilfellene der kabelen/linjen teknisk sett er "moden" for utskifting, vil situasjonen være annerledes. Kostnaden ved en eventuell oppgradering vil da stort sett begrense seg til den merkostnaden en får ved å øke tverrsnittet, for de andre utgiftene vil være omtrent de samme uansett hvilket tverrsnitt som velges. For KE som står foran en del større oppgraderinger i nettet, må en i hvert enkelt tilfelle avgjøre om det vil være økonomisk forsvarlig å øke tverrsnittet, eller om en bør beholde det samme tverrsnitt. Men det er viktig å være klar over at det ikke er tapsøkonomi alene som avgjør hvilket tverrsnitt en bør velge. Blant annet forhold som reserve og kortslutningsytelse, er med på å dimensjonere kabel-/linetverrsnittet. Tapene i fordelingstransformatorene er også meget lave. Det henger sammen med at stort sett alle transformatorene er av nyere dato. Dessuten er utnyttelsesgraden liten, slik at belastningstapene blir svært lave. Det vil derfor være lite å hente tapsmessig ved å skifte ut fordelingstransformatorer. Ca. halvparten av energitapet kan tilskrives lavspentnettet. Men det trenger nødvendigvis ikke å bety at forholdene i denne delen av distribusjonsnettet er dårlige. Når en tar hensyn til utstrekningen på lavspentnettet (330 km) og belastningen, er det ikke urimelig at en så stor andel av nettapene ligger i lavspentnettet. 12.

16 Samfunnsøkonomisk enøk-potensiale i Krødsherad er beregnet å være nesten 5 GWh, eller 10 % av den totale stasjonære energibruken. Det innebærer at det hvert år sløses bort 2-3 mill.kr til kjøp av energi. Ca. 50 % av potensialet er fastkraft, resten er olje og annet brensel. REALISERING OG KOSTNADER Realisering av hele det kartlagte samfunnsøkonomiske potensialet vil erfaringsmessig kreve en investering på rundt 8 mill.kr fra everkets side, for å bygge opp holdninger og interesse hos forbrukerne, yte støtte til analyser osv. I neste omgang kreves rundt 29 mill. kr i enøk-investeringer av forbrukeren. Energiprisen for enøk blir dermed 43 øre/kwh. Dette er konkurransedyktig med kjøp av kraft. Likevel bør en alltid gjøre de mest lønnsomme tiltakene først. Det vil si at den første halvparten av potensialet vil være mer lønnsom enn den siste, som inneholder mer kostnadskrevende tiltak. LOVPÅLAGTE OPPGAVER Statens retningslinjer til forskriftene om lokal energiplanlegging og enøk laget KE i De omfatter krav om: 13. Handlingsplan for enøk Informasjon om egne tilbud Holdningsskapende informasjon om riktig energibruk Tariffveiledning Kunnskap om energi- og effektbudsjett Energianalyse for kundene Veiledning om energiøkonomiske løsninger Rapportering av måloppnåelse og omfang av virksomheten Ut fra disse, og intensjonene i energiloven, er omfanget av enøk-aktiviteten og budsjett satt opp i enøk-planen. Langsiktig gevinst og en jevn realisering av enøk-potensialet krever et visst nivå på bruken av midler til holdningsskapende arbeid og konkrete investeringer, som en ikke umiddelbart ser resultatet av. MÅL OG BUDSJETT Everket vil bidra til realisering av halvparten av dagens beregnede samfunnsøkonomiske enøk-potensial i det omfang og tempo som myndighetene fastlegger. Over f.eks. 25 år skulle det i gjennomsnitt bli 100 MWh/år. Figuren på neste side viser betydningen av planlagt enøk-aktivitet på den prognoserte utviklingen i energiforbruket.

17 Forbruksutvikling med og uten enøk. 14. Figur 2. Et enøk-budsjett på kr pr. år vil innebære en kostnad for everket på 0,38 øre/kwh omsatt fastkraft i Krødsherad. Forutsatt at midlene brukes optimalt, anses dette å være tilstrekkelig for en seriøs og resultatorientert enøk-virksomhet som stiler mot energilovens intensjoner. Utover de lovpålagte oppgaver kan everket ha nytte av å drive enøk som en form for service, som kan gi everket en fordel fremfor andre leverandører i konkurransen om kundene. Dette er ikke tatt med i budsjettet. I dag avsettes 1,0 øre pr. kwh til bruk i det statlige enøk-organet ENOVA i Trondheim. Utover dette bruker vi ressurser på enøk innenfor skoleverket og informasjon til kundene våre. 3.6 MILJØ Selv om det de siste årene har vært fokusert på mulige skadevirkninger av elektromagnetisk stråling fra høyspentlinjer, er miljøforurensingen ved el distribusjon først og fremst estetisk. Krødsherad Everk legger derfor stor vekt på å ta vare på miljøet ved planlegging og linjer og anlegg. Blant annet P.G.A. små krav til trasebredde og økt driftssikkerhet, benytter KE nå stort sett BLX istedenfor blank line til nyanlegg av 22 kv luftnett. Erfaringene så langt er at Blixen er mer miljøvennlig og økonomisk, fordi den smale traseen reduserer grunnavståelse og uthugging av skog. Ikke minst det siste er viktig i Krødsherad hvor en har relativt mye jord- og skogbruk. Med BLX vil en også unngå skinnet som en får fra blank ledning. Den vil dermed gli bedre inn i terrenget, og den visuelle forurensingen blir mindre.

18 Ved å benytte isolert line, forventer en også at antall fugler og dyr som blir skadet p.g.a. spenningsberøring blir redusert. Imidlertid er en del av skadene på fugl forårsaket ved direkte kollisjon med linen. Det er noe usikkert om disse ulykkene vil bli redusert, men en antar at forholdene vil bli bedre, fordi BLX'en vil være lettere å oppdage enn blank line. Største delen av distribusjonsnettet i Krødsherad er luftnett. Et luftnett vil uansett trasevalg og materiellet som benyttes representere en visuell forurensing. Bygningsrådet og friluftsnemnda har derfor vedtatt at everket primært skal benytte kabel ved forsyning av hytter. For å redusere miljøpåvirkningene, benytter everket også stort sett kabel i de mest befolkede områdene, og der det vil bli skjemmende med luftlinje. Nå etter at kostnadsforskjellen mellom 22 kv kabelnett og 22 kv luftnett er blitt mindre, vurderer en også å ta i bruk kabel i områder hvor en til nå har benyttet line. De siste årene er det praktisk talt ikke bygd transformatorarrangement i mast i Krødsherad. I første rekke er det av drifts- og sikkerhetsmessige hensyn, men overgang til mastekiosk vil også være med på å bedre miljøet. KE benytter ikke høyspent- eller lavspentmateriell som inneholder PCB. 3.7 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON Det er i dag ingen slik produksjon i konsesjonsområdet. 15.

19 3.8 ENERGIBRUK 16. ENERGIBALANSE Normalt årlig energiforbruk i bygninger i Krødsherad er beregnet å være ca. 50 mill. kwh basert på forbruket i Av dette er 77 %, eller nesten 40 mill. kwh elektrisitetsforbruk, mens de resterende 23 % av behovet dekkes av olje el ler ved. Forbrukets fordeling på energi-bærere er vist på figuren. Forbruket fordeling på energibærere. 13,60 % 9,30 % 77 % El.energi Fossilt brennstoff. Ved treavfall Figur 3. Av de 50 GWh går 24 GWh til boliger, 8,5 til hytter og fritidsboliger, og ca. 18 GWh til yrkesbygg og industri. I overkant av 60 % av det totale energiforbruket antas å gå til oppvarmingsformål. Figuren viser fordelingen av forbruket på de forskjellige brukergrupper. Forbruk til hytter som ikke er tilknyttet elektrisk forsyning er ikke med i oversikten, men antallet utgjør ca. 15 % av hyttene i kommunen. Forbrukets fordeling på kundegrupper 5 % Bolig 15 % 20 % 60 % Priv. Yrkesbygg og industri Hytter Offentlig bygg Figur 4.

20 17. Kraftsystem Det reelle forbruket levert av KE i 2009 var 57,3 GWh, hvorav 2,0 GWh som uprioritert last. Krafttilgangen fordeler seg med 31,2 GWh eierandel i Ramfoss og ca. 0,8 GWh konsesjonskraft fra Døvik-, Embrets- og Kaggefoss. Det resterende kvantum 22,0 Gwh, ble kjøpt fra Hafslund. Solgt i markedet 4,9 GWh andelskraft. I 2007 var den maksimale belastningen i nettet på 14,0 MW. Krødsherad Everk forsyner ca kunder, og dekker omlag 80 % av det stasjonære energibehov i kommunen. Fra 2008 til 2009 økte energiforbruket (el) i Krødsherad med 6,5 %. Nettanalyser som er utført viser at det er gode spennings- og belastningsforhold i høyspentnettet. Nettet er godt dimensjonert ut fra den prognoserte veksten i forbruket med 1 %. Den store utbyggingen i Norefjellområdet vil kreve større forsterkninger i høyspentnettet på Norefjell. Ved feil på innmatingen eller utfall av Sandum som følge av transformatorhavari e.l., er det ikke mulig å opprettholde normal drift p.g.a. flaskehalser i nettet. Noe av belastningen i Norefjellområdet må kobles ut for å kunne forsyne øvrige områder. Denne driftssituasjonen vil gi spenningsfall i størrelsesorden 8-9 % om en kopler ut fjellheisen med snø-kanonanlegg. Ved feil i Ramfoss vil forsyningsforholdene i nettet være vesentlig bedre. Etter en omkopling vil en kunne opprettholde forsyningen med et spenningsfall på mindre enn 6 %, noe som er akseptabelt i en slik driftssituasjon. Likevel må en i enkelte deler av nettet regulere transformatorene for å få akseptable spenningsforhold. Det bør derfor utarbeides en samlet oversikt over uprioritert eller mindre prioritert belastning som kan kobles ut. Dette for å kunne sikre tilfredsstillende spenningsforhold i resten av nettet. Everket har moderne nett, og tapene skyldes i hovedsak store avstander og liten belastning. Det er så å si ikke utstyr i nettet fra før I perioden fram til 2010 vil en vurdere reserveforsyning for Norefjellområdet via 22 kv forbindelse til Sigdal. Dette tiltaket er begrunnet i behovet for bedre reserve, en sikrere forsyning ved fornying av materiellet, og det vil være nyttig i forbindelse med arbeider i høyspennettet. Fordeling på forbrukergrupper i 2009: Husholdning og jordbruk 31,0 % Hytter og fritidshus 20,1 % Industri, bygg og anleggsvirksomhet 12,4 % Privat tjenesteyting 18,8 % Offentlig tjenesteyting 10,5 % Tap i everkets nett 7,2 %

21 ENERGI 18. De aller fleste kunder i kommunen har fram til i dag kjøpt energi fra Krødsherad Everk. Everkets energisalg dekkes opp gjennom eierandeler i Ramfoss Kraftlag, konsesjonskraft i Døvikfoss, Embretsfoss og Kaggefoss, og kontrakt med kraftleverandører. Eierandelen i Ramfoss Kraftlag er 18,17 %, og utgjør omkring 28 GWh i et normalår. Konsesjonskraften i Døvikfoss, Embretsfoss og Kaggefoss utgjør 0,8 GWh. Det resterende energikvantumet på ca. 15 GWh kjøpes av kraftleverandør, som f.t. er Hafslund Strøm. Energitilgangen til Krødsherad blir da som vist under. I tillegg kjøpes tapsenergi fra Hafslund. Energitilgang i GWh. Konsesj.kraft. Hafslund Ramfoss Kraftlag Energitilgang i GWh Tabell 4. Energitilgang til Krødsherad Everk Den nye energiloven med et fritt kraftmarked skiller mellom energikjøp (vare) og nettavgift (transport). Dette medfører at kundene kan velge energileverandør, mens nett-tjenester må kjøpes av den lokale netteier som er Krødsherad Everk. Fra 1. januar 1993 skal det være innført punktavgift for alle nettnivåer. Punktavgiftprinsippet innebærer at det kun er nødvendig med en avtale for å sikre den enkelte aktør adgang til hele landets nettsystem, og dermed også adgang til det nasjonale kraftmarkedet. Kostnadene for energioverføring i det overliggende nettet må derfor innarbeides i punktavgiften, slik at brukere av distribusjonsnettet i Krødsherad blir presentert en samlet avgift i det utvekslingspunktet de er tilknyttet. Denne nettavgiften vil ikke være avhengig av den enkelte aktørs energi-kontrakter, men fysisk utveksling av energi pr. time. 3.9 VARMEBEHOV OG ALTERNATIVE ENERGIKILDER Fleksibilitet i energiforsyningen er viktig når markedskreftene skal råde, og det i fremtiden kan bli store svingninger og endringer i prisen på de forskjellige energibærere. Mulighet for å utnytte andre energikilder enn elektrisitet vil være en fordel både pris- og sikkerhetsmessig i fremtiden. Likeledes vil bruken av energiressurser i stor grad påvirkes av ulike miljøhensyn.

22 19. Forbruket til oppvarming representerer et potensiale for fleksibilitet som, utnyttet riktig, kan gi både kunde, everk og samfunnet som helhet bedre økonomi. Utnyttelse av alternative energikilder i nærmiljøet kan redusere veksten i elforbruket, å frigjøre energi til eksport og til erstatning av energi fyrt med fossile brensler. Behovet for ny vannkraftutbygging blir dermed også begrenset. VARMEBEHOV Energiforbruket til oppvarming i Krødsherad er normalt ca. 30 GWh/år. Dette utgjør 60 % av det totale energiforbruket. Ut fra forholdene i 1991 er 19,5 GWh fastkraft og 1,4 GWh tilfeldig kraft. De resterende 9 GWh eller 18 % dekkes av andre energibærere, hovedsaklig ved. Vedforbruket kan ses på som et mulig marked for everket for salg av elektrisk kraft. Vedforbruket synes ikke ligge vesentlig over gjennomsnittet for landet, noe som kan ha sammenheng med den lave el-prisen i kommunen. LOKALE ENERGIKILDER Utnyttelse av lokale energikilder utenom vannkraft forutsetter vanligvis vannbårne oppvarmingssystemer. I Krødsherad er det få yrkesbygg og eneboliger med slike systemer, og svært lite oljebrenning. Potensialet for utnyttelse av lokale energikilder ved hjelp av varmepumpeteknikk er derfor begrenset. Krødsherad Everk er medeier i Krødsherad Bioenergi AS som produserer vannbåren varme basert på flis til kommunale anlegg. SOL-ENERGI Utnyttelse av sol-energi til høy-tørking ved ombygging av låvetaket er forsøkt i Norge. Det krever en del investeringer, men har vist seg lønnsomt i kombinasjon med annet vedlikehold eller ombygging av tak på bygningene. VARMEPUMPER Varmepumper gir mulighet for reduksjon i bruken av høyverdig energi (elektrisitet), ved å utnytte lavtemperaturkilder. 50 % av forbruket til bygningsoppvarming i Norge,

23 eller 25 TWh, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekke med varmepumper. Overfører en dette direkte på Krødsherad (ikke en korrekt forutsetning, stor usikkerhet), er potensialet for varmepumper i kommunen 15 GWh. 6 GWh elektrisk kraft må til for å produsere denne varmemengden. Krødsherad Everk tilbyr i samarbeid med Midt Kraft varmepumper i vårt konsesjonsområde. UTNYTTELSE AV VARME FRA SLAMKJELLER Noen få gårdbrukere i kommunen har våtkompostering av husdyrgjødsel. Under gitte forhold er gjødselen en mulig oppvarmingskilde for de tilliggende våningshus, dersom disse har vannbåren oppvarming, samt evt. oppvarming ved husdyrhold. I andre kommuner i omegnen er slike varmekilder forsøkt utnyttet ved hjelp av varmepumper, men sikre resultater foreligger ikke. Ved rehabilitering eller nybygging av fjøs er dette en ressurs som kan utnyttes. VEDBRUK I Krødsherad er det rikelig tilgang på god fyringsved, og ved utnyttes flittig av fastboende såvel som hyttefolk. Innføring av moderne og mer miljøvennlig ovner vil bidra til mer effektiv utnyttelse av disse ressursene FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN. Se vedlagte prognose som er lagt inn i EB Nett sin kraftsystemutredning Det kan forventes en økning av el som energikilde i kommunen med bakgrunn i vedtatte planer for utbygging. Bakgrunn for dette er planlagt utbygging i turistnæringen. Det samme vil være tilfelle for frittliggende hytter. Når det gjelder varmepumper kan det også se ut til at det foregår en økning i bruk av dette. Med den storstilte utbyggingen på Norefjell med store konsentrasjoner av hytter må/bør det som vilkår for utbygging kreves at det anlegges vannbåren varme med basis i biobrensel. Dette kan være et stort potensiale for flere arbeidsplasser i Krødsherad.

24 5. VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER. 1. Store konsentrerte utbygginger av hytter/fritidsleiligheter på Norefjell vil kunne egne seg for vannbåren varme til oppvarming. 2. Større utbygging/tilrettelegging av boligfelt i bygda kan også være egnet for vannbåren varme. 3. Mellomstore utbygginger langs fjorden må kunne tilrettelegges for noe oppvarming med vann fra fjorden. 4. Se på muligheten for å utnytte varme fra våre to kloakkrenseanlegg samt forbrenningsanlegg for husholdningsavfall. Egnet til slik varmeløsning er Kryllingheimenområdet. 5. Se på utnyttelse av Slettemoen fyllplass til forsyning av varme til Splitkon industriområde. 5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE Det kreves en forholdsvis konsentrert utbygging for at det skal være økonomi i alternative varmeløsninger. Det meste i dag skal dreie seg om økonomi. En kunne være fristet til å sette som vilkår for utbygging av områder at det skal bygges alternative varmeløsninger. 5.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Krødsherad består av 11,5 km (3,1 %) jordbruksarealer, 234,0 km (62,3 %) produktivt skogareal og 130 km (34,6 %) utgjøres av annet areal. Med bakgrunn i dette skulle det ligge godt tilrette for bruk av biobrensel til produksjon av vannbåren varme. Det vil kunne etableres helårsarbeidsplasser, deltidsarbeidsplasser og attåtnæringer. Det skulle gå an å danne et samvirke for produksjon av vannbåren varme basert på biobrensel. Det bør også ses på muligheten til å brenne husholdningsavfall. Dette kan også være et bidrag til å produsere vannbåren varme. Krøderfjorden er 38 km lang og med største bredde på 2,1 km. Overflatearealet er 41 km og volumet er på mill.m. Dette er en energikilde som kan utnyttes i forbindelse med større konsentrert utbygging langs Krøderfjorden. Det er i dag ingen kraftproduksjon i Krødsherad kommune. Det foreligger planer om mikrokraftverk i Fosslielva. Saken har vært til vurdering av eventuell konsesjonsplikt i NVE. NVE har vedtatt at tiltaket ikke trenger konsesjon etter vannressursloven par. 8. NVE skal godkjenne detaljplanen for tiltaket. 21.

25 Vedlegg 1. Effekt Egen prod. Ramfoss Max effektuttak uavhengig av topplasttime Historiske tall ,8 Prognose ,7 5,7 5,7 5,7 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 Reg. nettet. Sandum Nax effektuttak uavhengig av topplasttime Effekt i topplasttimen Uprioritert momentan. Uprioritert 2 timer Effekt topplasttimen Sum prioritert 6,7 8,9 8,9 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,3 9,3 9,3 9,3 9,4 9,4 9,4 9,4 11,4 12,9 13, ,2 14,4 14,4 14,4 14,6 14,6 14,6 14,8 14,8 14,8 14,8 14,8 0,6 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,6 1,6 10,8 12,4 13,4 13,4 13,4 13,4 13,8 13,8 13,8 13,4 13,4 14,2 14,2 14,2 14,2 14,2

26 Effekt Historiske tall Prognose Egen prod. Ramfoss 31,8 31,8 Reg. nettet. Sandum 17,8 20,4 20,8 21,4 21,4 21,4 21,6 21,4 21, Sum energi 49,6 52,2 52,8 53,4 53,4 53,4 53,6 53,6 53, Uprioritert momentan. 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 Uprioritert 2 timer Sum prioritert 46,3 48,9 49,5 50,1 50,1 50,1 50,3 50,3 50,3 50,7 50,7 50,7 50,7 50,7 50,7 50,7 50,7

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

KRAFTSYSTEMUTREDNING REGION BUSKERUD 2012 2022

KRAFTSYSTEMUTREDNING REGION BUSKERUD 2012 2022 KRAFTSYSTEMUTREDNING REGION BUSKERUD 2012 2022 HOVEDRAPPORT Bilde på forsiden viser ny 132/66 kv transformator som ble installert i Flesaker sommeren 2011. Transformatoren erstattet en gammel «sliter»

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER. Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet

Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER. Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEKNISKE TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER...

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

FASIT dagene 4. feb. 2009

FASIT dagene 4. feb. 2009 FASIT dagene 4. feb. 2009 Presentasjon av Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft - virksomheten Nettvirksomhet Produksjonsvirksomhet Salg til private og næringsliv Entreprenørvirksomhet Ringeriks-Kraft - et energikonsern

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK.

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK. ~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS 'I11III.'" Stryn Kommune. Tonningsgata 4 6783 Stryn Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 6040 - Telefax:

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014 Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE Innsamling av data for årene 2010-2014 Seksjon for økonomisk regulering Norges- vassdrag og energidirektorat 1. Informasjon om rapportering

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

231-02 Høyspenningsnett

231-02 Høyspenningsnett Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Anslagene er eks mva. Kostnadene er beregnet ut fra enhetspriser som er innhentet fra entreprenører i som opererer i kommunen.

Anslagene er eks mva. Kostnadene er beregnet ut fra enhetspriser som er innhentet fra entreprenører i som opererer i kommunen. 1. Forord Handlingsplan for kommunale veier i Audnedal vil være et viktig styringsdokument for arbeidet på de kommunale veiene. I tillegg har vi trafikksikkerhetsplan. Framdriften i de skisserte prosjekter

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer