Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune

Transkript

1 Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 1

2 Innhald 1 Innleiing Planlegging og styring av kommunen Folkesetnadsutvikling Likestilling Økonomi og økonomistyring Busetting av flyktningar «Tidlig innsats for god start» Tenesteyting og velferdsproduksjon Utdanning og barnehage Utdanning Barnehage Justis og verjemål Byggjesak Verjemål Landbruk Landbruket i Aust-Agder Landbruket i Bykle kommune Jordbruk Skogbruk Miljøvern Arealplanlegging Naturforvalting Forureining Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Førebyggjande helsetenester for barn og unge Barnevern Helsetenester Omsorgstenester Velferdsprofil Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 2

3 1 Innleiing Fylkesmannen i Aust-Agder er glad for at vi nok ei gong kan presentere kommunebilete for kommunane i fylket vårt. Kommunebilete er eit viktig element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen. Kommunebiletet gir ikkje eit fullstendig utfyllande bilete av verksemda til kommunen, men gjeld dei felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunane. Det er eit dokument som peikar på utfordringar og handlingsrom og som berre byggjer på kjent kunnskap. Fylkesmannen er opptatt av at kommunane kan løyse oppgåvene sine på ein best mogeleg måte og ha politisk og administrativt handlingsrom. Derfor er det viktig at kommunane har eit godt og kunnskapsbasert grunnlag for dei avgjerder dei tek. Mellom anna derfor er kommunebilete eit viktig dokument for kommunane i deira daglege verke. Under kvart punkt har vi summert opp vår vurdering av kommunen sine utfordringspunkt. Dette er punkt vi tilrår kommunen å leggje til grunn i vidare kommunal planlegging. Kommunebilete er eit godt utgangspunkt for å få eit makrobilete av verksemda til kommunen og bør brukast aktivt, ikkje minst av dei folkevalde. God lesing! Arendal, 14.august 2015 Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 3

4 Nærare om bruk av statistikk i Kommunebilete for 2015: Fylkesmannen brukar mange statistikk-kjelder i Kommunebilete. Det er vist til desse under kvar figur i dokumentet. Vi bruker konsekvent dei nyaste tala som er tilgjengelege. I dokumentet viser vi både figurar med tal for alle kommunane i fylket og med tal berre for kommunen. Der vi viser tal for alle kommunane i fylket viser vi som regel også gjennomsnittet for fylket og landsgjennomsnittet (dersom desse finst). Der vi berre viser kommunen sine tal samanliknar vi desse som regel med gjennomsnitt for fylket, landet og vedkommande kommunegruppe (dersom desse finst). Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 4

5 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Folkesetnadsutvikling Folkesetnadsutvikling og -framskriving 1994 til Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Bykle 0-5 år Bykle 6-15 år Bykle år Bykle 67 år eller eldre Figur 1: Folkesetnadsutvikling og -framskriving Kjelde: SSB Funn for Bykle kommune: Bykle kommune kan vente seg ein vekst i folkesetnaden både på middels, låg og høg nasjonal vekst. Ved middels vekst er det forventa høgst prosentvis auke frå 2015 til 2040 i aldersgruppa 67 år eller eldre med 165 prosent vekst. En venter ein reduksjon på 8 prosent i aldersgruppa år. Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang i samlet folketall fra 2015 til 2040 med 98 innbyggere fra 948 til Fylkesmannen viser og til Kommunal og Moderniseringsdepartementet sine temasider for kommuneframskriving, som også inneheld framskriving av tjenestebehov og årsverkbehov. Utfordring folkesetnadsutvikling: Den eldre del av befolkningen aukar mest prosentvis Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 5

6 2.2 Likestilling Likestilling er her avgrensa til kjønnslikestilling. Samanlikna med mange andre land er Noreg likestilt. Begge kjønn deltek i stor grad i arbeidslivet, og arbeidsfordelinga i familien blir stadig jamnare. Framleis er det likevel utfordringar og store variasjonar mellom kommunar og internt i kommunar. Kommunane på Sørlandet har tradisjonelt hatt låg skår på indikatorar som måler likestilling. Likestillingslova gir eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn, og har som føremål å fremje likestilling mellom kjønna. Både kvinner og menn skal ha same høve til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Føremålet i lova tek særleg sikte på å betre kvinna si stilling, jf. 1. Etter lova pliktar arbeidsgivarar og offentlege styresmakter å drive aktivt likestillingsarbeid. Den nasjonale politikken legg føringar for likestillinga, men likestilling blir også i stor grad skapt av lokal innsats og tilrettelegging. Kva som fremmar eller hemmar likestilling, varierer i dei enkelte kommunane. Sysselsetting og deltid Utviklinga nasjonalt dei siste 30 åra har gjort at det i dag ikkje er store skilnader på kor mange kvinner og menn som er yrkesaktive. SSBs sitt Samfunnsspeil 2/2013 viser at tilsvarande utvikling ikkje har skjedd når det gjeld arbeidstid. Forsking viser at Agder skil seg negativt ut i likestillings- og levekårsstatistikken, hovudsakleg fordi kvinner her er svakare knytt til arbeidslivet (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005). Kvinner si arbeidstid her er markant lågare enn for kvinner andre stadar. Deltid medverkar til lågare inntekter, auka risiko for å bli ufør, og ein får ikkje arbeidd opp fulle trygderettar. Ei av dei største utfordringane i arbeidslivet i Aust-Agder er ufrivillig deltid. Det gjeld særleg pleie- og omsorgstenestene, der kvinner utgjer den største arbeidsgruppa Del kvinner i arbeidsstyrka totalt og del sysselsette kvinner som jobber deltid 77,1 74, ,1 75,3 74,8 75,5 77,7 77,6 77,6 80, ,9 70, ,6 43,7 47,4 50,1 54,6 47,9 47,5 48,9 53,4 51,6 51,6 53,4 43,6 45, ,2 34,7 38,1 Del kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrka (prosent) 2013 Del sysselsette kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 2013 Figur 2: Del kvinner i arbeidsstyrka totalt og del sysselsette kvinner som jobber deltid (Deltid er definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer pr veke). Kilde: KOSTRA/SSB (endelege tal ) Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 6

7 LIM-planen og arbeid Fylkesutvala i Aust-Agder og Vest-Agder har vedteke Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) (LIM-planen). LIM-planen er ei plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillinga og betre levekåra på Agder. Målet er eit likestilt, inkluderande og mangfaldig Agder. Planen har eit 12-årsperspektiv, og det er utarbeidd eit handlingsprogram til planen som årleg skal rullerast. Tema 3 i planen handlar om eit arbeidsliv for alle, der deltid og låg inntekt blir omtala spesielt. Eit av utviklingsmåla for 2027 er at ingen på Agder skal trenge å velje deltid, og at offentleg sektor normalt lyser ut alle ledige jobbar som faste heiltidsstillingar. Handlingsplanen har foreslått tiltak for å nå dette målet. Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder likestilling: Det er viktig for kommunen å konkretisere og prioritere eigne likestillingsutfordringar som eit utgangspunkt for lokalt likestillingsarbeid. Tiltak for auka sysselsetting og mot ufrivillig deltid blant kvinner må ha høg prioritet. Det er viktig å sjå kjønnslikestilling i samanheng med levekår. 2.3 Økonomi og økonomistyring Den finansielle stillinga til kommunane er ein viktig indikasjon på kommunen sine føresetnader for å kunne gje eit forsvarleg tenestetilbod på lang sikt. Tre sentrale nøkkeltall kan nyttast for å seie noko om kommunen sin økonomiske status: Storleiken på netto driftsresultat: Eit brukbart netto driftsresultat over tid viser at kommunen har ein forsvarleg balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunen si lånegjeld og kor stor del av denne som er eksponert for renteaukingar: Ei høg lånegjeld kan gje store utfordringar og indikerer at betydelige driftsmidlar er bunden opp på lang sikt til renter og avdrag. Kor stor grad av lånegjelda som er eksponert for renteaukingar har og betydning Storleiken på disposisjonsfond: Storleiken på disposisjonsfond viser om kommunen har ein buffer som er tilstrekkeleg til å takle negative overraskingar på utgifts- og inntektssida. Eit bra nivå på frie fond gjer også at ein har nødvendig tid til å gjennomføre omstillingar på ein god måte. Brutto og netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg (TBU) si nye tilråding er at netto driftsresultat over tid bør vere minst 1,75% for å sikre ein berekraftig økonomi. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 7

8 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Brutto driftsresultat (konsern) 9,6 % 0,7 % 5,1 % Bykle Aust-Agder Landet uten Oslo Kostragruppe 16-0,8 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,0 % Netto driftsresultat (konsern) 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 14,7 % 9,0 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,0 % 4,0 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,0 % 0,0 % 0,1 % 1,2 % Bykle Aust-Agder Landet uten Oslo Kostragruppe 16 Figur 3 og 4: Brutto og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (etikett: 2014-tal). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Bykle kommune: Brutto driftsresultat i Bykle kommune sitt konsernrekneskap har vore positivt både i 2012, 2013 og 2014, og lå alle desse åra høgare enn både landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet, men noko under gjennomsnittet for kommunegruppe 16. For 2014 hadde Bykle kommune eit netto driftsresultat på 14,7%. Dette er merkbart høgare enn både fylkesgjennomsnittet, landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe 16. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 8

9 Netto lånegjeld Aust-Agder fylke er eit av fylka i landet der kommunane har høgast netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Bykle Iveland Bygland Tvedestrand Evje og Hornnes Valle Vegårshei Grimstad Landet uten Oslo Åmli Aust-Agder Froland Risør Birkenes Arendal Gjerstad Lillesand Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter , konsern 6,2 % 17,5 % 51,7 % 52,9 % 57,9 % 60,6 % 63,1 % 70,8 % 79,3 % 87,4 % 90,9 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2014 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,9 % 94,5 % 105,0 % 109,2 % 118,5 % 139,9 % Figur 5: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter , konsern (etikett: 2014-tal). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Bykle kommune: Bykle kommune har redusert si netto lånegjeld frå 2012 til % 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% 160% Bykle kommune er den kommunen i Aust-Agder med den lågaste netto lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet for 2014 er på 79,3 prosent. Bykle kommune ligg godt under dette snittet med 6,2 prosent. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 9

10 Skjønnstildeling Figur 6: Fylkesmannen sin skjønnstildeling Kjelde: FMAA Fondsmidlar Herav 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge Herav 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge* Herav 7 mill til inntekt s svake kom i Hoved Sørskjønn Norge Restskjønn Hoved Rest- Hoved Rest- Knr Kommune skjønn skjønn skjønn skjønn 0901 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Tilbakeholdt Aust-Agder *7 mill.kr til inntektssvake kommuner i Sør-Norge ble overført til rammetilskuddet fra og med Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsrekneskapen Udekka i investeringsrekneskapen Likviditetsreserve Figur 7: Utvikling i kommunen sine fondsmidlar (ikkje konserntal). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Bykle kommune: Kommunen sitt disposisjonsfond har auka merkbart gjennom 4-årsperioden Ved utgangen av 2014 utgjorde disposisjonsfondet 30,4 prosent av kommunen sine samla brutto driftsinntekter i Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 10

11 Grunnlikviditet Grunnlikviditeten er den delen av kommunens omløpsmidlar som ikkje er gjeld eller på annan måte knytta til bestemte føremål Omløpsmidlar Korrigert for: Premieavvik Fond (ekskl disp.fond) Ubrukte lånemidlar Kortsiktig gjeld Berekna grunnlikviditet Figur 8: Utvikling i kommunen sin grunnlikviditet (ikkje konserntal). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Bykle kommune: Kommunen sin grunnlikviditet har vore positiv og aukande gjennom heile 4-årsperioden. 2.4 Busetting av flyktningar Busetting og integrering av flyktningar er ei permanent oppgåve for kommunane, sjølv om behovet varierer. Som IMDi understrekar, gjer kommunane ein stadig betre jobb med busetting og kvalifisering av flyktningar. Samstundes aukar behovet for busetting. Ifølge IMDi kjem over flyktningar til å ha behov for busettingsplass i 2015, men med kommunevedtaka som ligg føre, er det realistisk å busette Stortinget har vedteke at Noreg skal ta imot syriske overføringsflyktningar i perioden Samla sett er det behov for å busette i alt flyktningar i 4-årsperioden Fylkesmannen er uroa over at altfor mange flyktningar blir sitjande for lenge i mottak. Unødig lange opphald i mottak er eit tap både for den enkelte og for samfunnet. Tal frå BLD frå juni viser at personer venta i asylmottak på å bli busett i ein kommune. 316 av desse var einslege mindreårige. Gjennomsnittleg ventetid er på nesten 9 månader. Skal vi lukkast med integreringa, er det avgjerande at personar med lovleg opphald får høyre til i eit lokalmiljø, og at dei blir tilbydd eit godt introduksjonsprogram slik at flyktningane kan komme ut i arbeidslivet og bli ein ressurs som bidreg positivt i kommunen. For å få dette til må kommunane ha gode introduksjonsprogram med heildagstilbod av høg kvalitet og god individuell oppfølging. Tabellen under gir ei oversikt over kor mange flyktningar kvar enkelt kommune i Aust-Agder er bedt om å busette, og kva dei har svart. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 11

12 Kommune Figur 9: Tilrådingar og svar om mottak av flyktningar per 2.oktober 2015 for kommunane i Aust- Agder. Kjelde: IMDi region sør Tilgang til bustad Innbyggjarar Innvand % pr Busett 2014 Vedtak 2015 Tilråding (inkl. svar 2015 inkl på Horne EM brev) Inkl. EM vedtak 2015 Tilråding 2016 Av dette EM tilråding 2016 Dei fleste kommunane opplyser at mangel på bustader er den største hindringa for busetting av flyktningar. Dårlege arbeidsmarknader i kommunen/regionen, individuelle forskjellar som gjer opplæring i norsk og samfunnskunnskap krevjande, og utilstrekkelege statlege tilskotsordningar blir oppgitt som andre hovudårsaker. Det er viktig å sjå busetting og integrering i samanheng. Med eit godt introduksjonsprogram kan flyktningane raskare komme ut i arbeidslivet, bli integrert i samfunnet og bli ein ressurs som bidreg positivt i kommunen. Vedtak 2016 Inkl EM vedtak 2016 Plantal 2017 Plantal 2018 og Fleirårige 2019 vedtak Risør , (10) Grimstad , (10) Arendal , (16) Gjerstad , Vegårshei Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Åmli , Iveland Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle , Sum Aust-Agder (36) Utfordring for Aust-Agder busetting av flyktningar: Nok føremålstenlege bustader Styrkt kvalitet på introduksjonsprogrammet 2.5 «Tidlig innsats for god start» Som kjent har Aust-Agder fylke over lang tid hatt betydelege levekårsutfordringar. Fylket slit også med utfordringar knytt til befolkninga sine levevanar og helse og utfordringar på likestillingsområdet. På bakgrunn av dette tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til å sette i gang utviklingsprosjektet «Tidlig innsats for god start» i Prosjektet har som hovudmålsetting å sette inn systematiske tiltak for å identifisere risikoutsette barn, og sette i verk samordna og rette tiltak for å hjelpe desse så tidleg som mogeleg. Målgruppa er i første rekke barn 0 6 år, men vi ser at det er viktig å tenke tidleg innsats også inn mot skule. Alle tenester som arbeider for og med barn og unge, er viktige for å identifisere og hjelpe dei utsette barna. Arendal og Åmli har delteke i prosjektet, men mange av kommunane i fylket har arbeidd med «Tidlig innsats» dei siste åra, og tilsette i alle kommunar har vore invitert med på ulike nettverks- og opplæringstiltak knytt til prosjektet. Satsinga «Tidlig innsats for god start» har vore viktig for å skape eit engasjement og eit fokus på kor viktig tidleg innsats er, samstundes som prosjektet har medverka til å skape arenaer for kunnskapsutvikling og -utveksling. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 12

13 Prosjektet er avslutta, men Fylkesmannen vidarefører satsinga, og har øyremerkt ressursar til å koordinere innsatsen retta mot utsette barn og unge. Betring av levekåra for born og unge er eit langsiktig arbeid, og det er nødvendig med sterkt fokus og vilje til satsing både frå politisk og administrativ leiing for å få dette til. Utfordring for kommunane i Aust-Agder «Tidlig innsats»: Det er behov for meir kompetanse på det å identifisere barn som har ein vanskeleg omsorgssituasjon. Tenestene er betre til å oppdage barn som har ulike utviklingsvanskar. Det er behov for auka handlingskompetanse. Kven gjer kva når ein er uroleg for eit barn? Spesielt viser det seg å vere vanskeleg å ta opp uro med foreldre, og kunnskap om den enkelte si meldeplikt må presiserast for alle som arbeider med barn og unge. Assistentane i barnehagane er ei viktig gruppe inn i arbeidet med tidleg innsats, og desse har ekstra behov for kompetanseheving. Samhandling og koordinering av tenestene er ei stor utfordring. Dette handlar både om organisatoriske og personlege barrierar. Tenestene kjenner i for liten grad til kvarandre og kva moglegheiter og avgrensingar dei andre tenestene har. Dei må difor arbeide med å auke tilliten til kvarandre. At det er viktig å ha arenaer for tverrfagleg samarbeid, blir understreka på det sterkaste. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen viser til at barn har rett til å bli høyrt i alle saker som angår dei. I dei fleste tenestene snakkar ein i for liten grad direkte med barna, og då kan ein miste mykje viktig informasjon. Kva for rutinar har tenestene for å vareta barna sin rett til medverknad? Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 13

14 3 Tenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Utdanning og barnehage Utdanning Grunnskulepoeng blir rekna ut ved at alle avsluttande karakterar som blir før på vitnemålet, vert lagt saman og delt på tal karakterar slik at ein får eit gjennomsnitt. Deretter blir gjennomsnittet ganga med 10. Standpunktkarakterar og eksamensresultat går inn i sluttvurderinga til elevane og skal gje informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av grunnopplæringa. Læringsresultat grunnskulepoeng Indikator og nøkkeltal Nasjonalt 39, ,3 40,7 Aust-Agder 38,9 39,3 39,7 40,4 Arendal 39 39,3 40,1 39,9 Birkenes 38,2 39,9 41,1 41,8 Bygland 42,9 41, ,2 Bykle * 39 40,1 40,3 Evje og Hornnes 42,6 40,4 37,9 42,1 Froland 38,1 37,7 40,3 37,8 Gjerstad 36,2 39,2 42,2 39,2 Grimstad 38, ,7 41,0 Iveland 39,1 37, ,7 Lillesand 40 39,8 42,2 42,2 Risør 34,2 38,8 39,2 40,4 Tvedestrand 38,5 37,9 37,4 37,9 Valle 40,9 42,8 43,6 45,6 Vegårshei 41,4 38, ,9 Åmli 38,1 35,1 34,7 40,3 Figur 10: Gjennomsnittlege grunnskolepoeng for kommunane i Aust-Agder. Kjelde: Skoleporten (* tal er unntatt offentlegheit) Brudd i tidsrekkje: Frå og med skoleåret inngår også standpunktkarakteren i valfag i utrekninga av grunnskolepoeng. Funn for Bykle kommune: Elevene fra Bykle har de tre siste årene gjennomsnittlige lavere grunnskolepoeng enn for elever nasjonalt sett. Elever fra Bykle har i noe lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn elever fra Aust-Agder og landet generelt. Læringsresultat nasjonale prøver Hausten 2014 blei nasjonale prøver publisert på ein ny skala, og dette vil bli starttidspunktet for å måle utvikling over tid. Av den grunn er det ikkje mogeleg å samanlikne resultat frå 2014 med resultat frå tidlegerare år. Skuler og kommunen kan følgje utviklinga av resultat i rekning og engelsk frå hausten Leseprøvene er førebels ikkje lagt til rette for å kunne måle utvikling over tid. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 14

15 Nasjonale prøvar i lesing er ikkje ei prøve i faget norsk, men ei prøve for å kartleggje lesedugleiken til elevane. Lesing vert rekna som den viktigaste av dei fem grunnleggjande dugleikar. Skoleåret Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Nasjonalt 23,2 50,6 26,2 Aust-Agder 28,7 50,6 20,8 Bykle Figur 11: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn (tabellen viser gjennomsnittleg meistringsnivå. Elevane sine resultat på nasjonale prøver 5. trinn vert presentert ved ein skala med tre mestringsnivå, der nivå 1 er lågst og nivå 3 er høgst). Kilde: Skoleporten Funn for Bykle kommune: Gjennomsnittstalet for nasjonale prøvar i lesing 5. på den nye skalaen ligg på 50 i For Aust-Agder var snittet 48. Tal for Bykle på 5. trinn 2014 er ikkje offentlege. Læringsresultat vurdering for læring Temaet vurdering for læring byggjer mellom anna på fire prinsipp som er forankra i forskrift til opplæringslova. Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei. Dei skal få tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet eller prestasjonane. Dei skal få råd om korleis dei skal betre resultata, og dei skal vere involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og eiga fagleg utvikling. I Aust-Agder har alle kommunane delteke i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring». Iveland og Valle deltek no i pulje 6. Felles nasjonalt tilsyn (FNT) omhandlar mellom anna elevane sitt utbytte av opplæringa. Alle kommunar og fylkeskommunen har fått rettleiing om tilsynsteamet. I 2014 blei det gjennomført tilsyn i Bykle, Vegårshei og Grimstad. Våren 2015 blei det gjennomført tilsyn i Arendal og Evje og Hornnes. I alle eller dei fleste fag I mange fag I nokre fag I svært få fag Ikkje i nokon fag Nasjonalt 23,7% 42,7% 25,3% 6,4% 1,9% Aust-Agder 19,4% 41,2% 29,4% 7,5% 2,5% Arendal 17,6% 37,7% 34,2% 8% 2,5% Birkenes 21,9% 40,6% 21,9% 15,6% 0% Bygland - 45,5% 36,4% - 0% Bykle - 46,2% - 23,1% 0% Evje og Hornnes 32,3% 38,7% 16,1% - - Froland 23,8% 25,4% 38,1% 7,9% 4,8% Gjerstad 23,7% 44,7% 13,2% 7,9% 10,5% Grimstad 13,1% 46,1% 32,2% 8,6% 0% Iveland - 61,9% 23,8% 0% - Lillesand 26,3% 46% 23,4% - - Risør 32,8% 40,3% 20,9% 6% 0% Tvedestrand 12,7% 36,5% 27% 7,9% 15,9% Valle 19% 28,6% 38,1% - - Vegårshei - 42,9% 38,1% - 0% Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 15

16 Åmli 28,6% 42,9% - - 0% Figur 12: Elevane på 10. trinn sine svar på spørsmålet i Elevundersøkelsen hausten 2014 om lærarane forklarer kva som er måla i dei ulike faga slik at elevane forstår dei. Kjelde: Udir sin rapportportal Funn frå Bykle kommune: I Bykle svara 13 elever på undersøkinga. Svarprosenten var 81,3 prosent. Tal for Bykle på dette trinnet er ikkje offentlege for alle svaralternativa. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 16

17 Læringsmiljø Eit godt læringsmiljø er viktig for at elevane skal trivast på skulen. Å bli utsett for erting, truslar eller vald på skulen er til hinder for læring. Læringsmiljøet er avgjerande for eleven sitt læringsutbytte. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringslova. Fylkesmannen har i perioden hatt tilsyn med elevane sitt psykososiale miljø. Alle tilsynsrapportar er offentlege. Eit utval leia av fylkesmann Djupedal la våren 2015 fram NOU 2015: 2 Å høre til. Utvalet har foreslått ei rekke verkemiddel for eit trygt psykososialt skulemiljø. Dei tiltaka utvalet meiner vil vere dei viktigaste for at elevar skal få ein betre kvardag i og utanfor skulen, er følgjande: ei stor statleg satsing på inkluderande skule med skulebasert kompetanseutvikling, endring av opplæringslova kap. 9a for å tydeleggjere pliktene til skuleeigaren og skulen, styrkt handheving av opplæringslova, målretta innsats mot krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering, ei styrking av skuleeigarskapet, nye stillingar i skulehelsetenesta og endring av mandatet til PP-tenesta, og dessutan ny forsking. Krenkingar I Elevundersøkinga blir elevene spurt om dei har opplevd ulike krenkingar, som å verte slått, verte halden utanfor, få negative kommentarar på utsjånaden, verte erta, gjort narr av eller at det er spreidd løgner om han/henne. Ikkje i det heile tatt Ei sjeldan gong 2 eller 3 gonger i månaden Omtrent 1 gong i veka Fleire gonger i veka Nasjonalt 68,4% 24,7% 3% 1,5% 2,4% Aust-Agder 65,9% 25,8% 2,9% 1,7% 3,7% Arendal 65,4% 27,1% 2% 1,8% 3,6% Birkenes 82% - 0% - 0% Bygland 60% - 0% - - Bykle 61,5% 38,5% 0% 0% 0% Evje og Hornnes 61,3% 32,3% - 0% - Froland 64,5% 16,1% 6,5% 4,8% 8,1% Gjerstad 57,9% 28,9% - 0% - Grimstad 67,7% 27,4% 2,3% 1,5% 1,1% Iveland 65% - 0% - 0% Lillesand 66,9% 23,5% 5,1% - - Risør 72,3% 21,5% 0% - - Tvedestrand 54,2% 23,7% ,9% Valle 57,1% 28,6% Vegårshei 76,2% 23,8% 0% 0% 0% Åmli 60,7% - - 0% 0% Figur 13: Del elevar som har svart på kor ofte dei blei halde utanfor hausten 2014, begge kjønn på 10. trinn. Kjelde: Udir sin rapportportal Funn for Bykle kommune: 6,9 prosent av elevane nasjonalt og 8,3 av elevane i Aust-Agder opplever å bli halde utanfor 2 eller 3 gongar i månaden eller meir. I Aust-Agder utgjer dette totalt 110 elevar. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 17

18 Ingen av elevane i Bykle rapporterer at dei blir heldne utanfor 2 eller 3 gonger i månaden eller mei. Mobbing Ikkje i det heile tatt Ei sjeldan gong 2 eller 3 gonger i månaden Omtrent 1 gong i veka Fleire gonger i veka Nasjonalt 84,1% 11,1% 2,2% 1,2% 1,4% Aust-Agder 83,5% 12% 1,9% 1,2% 1,5% Arendal 85,2% 9,9% 1,6% 2,1% 1,2% Birkenes 77,4% 15,1% - 0% - Bygland - - 0% 0% 0% Bykle - - 0% 0% 0% Evje og Hornnes 82,2% 8,9% - - 0% Froland 85,2% 14,8% 0% 0% 0% Gjerstad 82,1% - 0% 0% - Grimstad 85,6% 12,8% - - 0% Iveland 77,8% 22,2% 0% 0% 0% Lillesand 73,9% 14,4% - - 6,3% Risør 94,3% - 0% 0% - Tvedestrand 87,7% 12,3% 0% 0% 0% Valle - 0% - 0% 0% Vegårshei 56,5% 26,1% Åmli 81,8% 18,2% 0% 0% 0% Figur 14: Del elevar som gjev opp å ha blitt mobba på skulen dei siste månadane, begge kjønn på 7. trinn. Kjelde: Elevundersøkinga/ Rapportportalen Funn frå Bykle kommune: Elevar som rapporterer at de har opplevd mobbing 2 3 gongar i månaden eller meir er nasjonalt 4,8 prosent. I Aust-Agder rapporterer 4,6 prosent av elevane at de har blitt mobba 2 3 gonger i månaden eller meir. Talet for fylket utgjer 55 elevar. Det er ingen elever på 7. trinn i Bykle kommune som rapporterer at dei er blitt mobba på skulen i 2-3 goner i månaden eller meir. Ressursbruk gruppestørrelse i ordinær undervisning Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittleg gruppestorleik i ordinær undervisning. Ressursar til spesialundervisning og særskilt norsk er ikkje rekna med, og gruppestorleik 2 er derfor ein indikasjon på lærartettleiken i ein ordinær undervisningssituasjon. All opplæring skal vere tilpassa evnene og føresetnadene hos den einskjelde elev, jf. opplæringslova 1-3. For å sikre tidleg innsats og tilpassa opplæring skal kommunane sørgje for særleg høg lærartettleik på årstrinn, og vere retta mot elevar med låg dugleik i lesing og rekning. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 18

19 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Elever per lærar i ordinær undervisning 2012/13 til 2014/15 16,9 16,4 16,3 16,9 16,8 16,8 9,4 8,2 6, Figur 15: Gjennomsnittleg gruppestorleik (gruppestorleik 2) for trinn. Kjelde: GSI Funn for Bykle kommune: Bykle Aust-Agder Heile landet Bykle har dei siste tre åra hatt færre elevar per lærer i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket. Elever med vedtak om spesialundervisning Elevar som ikkje har eller kan få eit tilfredsstillande utbytte av det ordinære undervisningstilbodet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Tendensen viser at talet på elevar med spesialundervisning aukar i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. I stortingsmeldinga om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framheva kor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på eit tidleg tidspunkt når det oppstår eller blir avdekt utfordringar. 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 15,6 Del elevar med spesialundervisning 1-10.trinn 8,5 9,3 10,6 9,0 8,9 8,6 8,3 8, Bykle Aust-Agder Heile landet Figur 16: Del elevar med vedtak om spesialundervisning, begge kjønn (tabellen seier ikkje noko om ressursbruk per elev). Kjelde: GSI Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 19

20 Funn for Bykle kommune: 9,3 prosent får spesialundervisning i Bykle totalt skuleåret , ein auke frå 8,5 prosent førre skuleåret. Det er over snittet for Aust-Agder fylke som er 8,9 prosent, og over snittet nasjonalt som er 8 prosent. Gjennomføring vidaregåande opplæring Gjennomføring av vidaregåande opplæring vil seie at eleven eller lærlingen endar opp med vitnemål, fagbrev eller sveinebrev. Det er eit viktig nasjonalt mål at flest mogeleg skal gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring for å kunne førebu seg på kompetansekrava i arbeidslivet. Dei aller fleste fullfører og består vidaregåande opplæring, men Noreg ligg likevel eit stykke bak gjennomsnittet for OECD-landa (Utdanningsspeilet 2015). I Noreg er fullføringsgraden 72 prosent to år etter normert tid, mens OECD-landa har eit snitt på 87 prosent. Det er fleire som fullfører og består med studiekompetanse enn med yrkeskompetanse. Svake prestasjonar i grunnskulen har vist seg å vere den viktigaste enkeltårsaka til fråfall i vidaregåande skule. Aust-Agder fylkeskommune har bestilt kommunefordelte tal frå SSB over kor mange som har fullført og bestått innan fem år av dei elevane som hadde oppstart hausten 2008 og hausten Del fullført og bestått innen fem år 87,5 77,7 76,3 70,8 71,6 70, ,4 72,3 72,2 71,4 64,7 66,2 58,2 60,9 56,5 58, kullet 2009-kullet Figur 17: Kor mange av elevane som starta på Vg1 hausten 2009 som etter skoleåret sitt utløp våren 2014 hadde status fullført og bestått (felles for studieforberedande og yrkesfaglege utdanningsprogram), samanlikna med tal for 2008-kullet (etikett: 2009-kullet). Kjelde: SSB/Aust- Agder fylkeskommune Elevane som ikkje har fullført og bestått innan 5 år er enten framleis i vidaregåande opplæring, har slutta eller ikkje bestått. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 20

21 Funn for kommunane i Aust-Agder: For 2009-kullet er det lågast del fullført og bestått frå kommunane Iveland, Froland og Bygland. Høgast del fullført og bestått i Aust-Agder finner vi i kommunane Vegårshei, Grimstad og Evje og Hornnes. Tilgang på læreplassar For å øke gjennomføringen i yrkesfag er det viktig å øke tilgangen på nye læreplasser. Nasjonalt har det vært en økning i nye lærekontrakter de siste tre årene, men det er fremdeles søkere som ikke får lærekontrakt (Utdanningsspeilet 2015). Også i Aust-Agder er det mange som står uten læreplass. Rett Fullføringsrett Ikke rett Ungdomsrett Voksenrett Total Kommune Antall Antall Antall Antall Antall Arendal Birkenes Bygland 2 2 Bykle 1 1 Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle 3 3 Vegårshei 3 3 Åmli 2 2 Total Figur 18: Primærsøkarar utan læreplass per , både ungdom, voksne og dei utan rett. Kjelde: Aust-Agder fylkeskommune. Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder utdanning: Auka lesedugleik for dei yngste elevane Fokus på tidleg innsats og tilpassa opplæring For mange elevar vert mobba og krenka Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 21

22 Barnehage Barnehagesektoren er no det tredje største tenesteområdet for kommunane i Noreg. Aldri før har fleire barn i Noreg gått i barnehage enn no (Utdanningsspeilet 2014). I 2013 var 53 prosent av barnehagane nasjonalt privateigde. Barnehagetilbodet i Aust-Agder Barnehagetilbodet i Aust-Agder og landet pr Tal barnehagar Tal barn med barnehageplass Kommune Kommunale Private Totalt Ordinære kommunale barnehagar Ordinære private barnehagar Barn med plass i familiebarnehage Barn med plass i åpen barnehage Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Aust-Agder Landet u.oslo Figur 19: Tal barnehagar og tal barn i barnehagane. Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Dekningsgrad i barnehagene Dekningsgraden viser kor stor prosentdel barn som går i barnehage. I Noreg er den på 90 prosent for 1 5-åringar. Noreg har høg dekningsgrad i forhold til mange andre land. Over ein femårsperiode har dekningsgraden for alle alderstrinn auka for aldersgruppa 1 5 år, men aller mest for toåringane. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 22

23 Del barn med barnehageplass (dekningsgrad) 110,3 97,1 97,1 97,1 98,8 99,9 99, ,2 97,4 Del barn 1-2 år med barnehageplas s i forhold til innbyggere 1-2 år Bykle Landet u.oslo Kostragr 16 Aust-Agder Del barn 3-5 år med barnehageplas s i forhold til innbyggere 3-5 år Figur 20: Dekningsgrad (del barn med barnehageplass i forhold til innbyggjarar 1-2 år og 3-5 år). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ). Merknad til statistikken: tala er ikkje korrigert for barn til og frå andre kommuner («gjestebarn»). Funn for Bykle kommune: Dekningsgraden for landet u. Oslo var i 2014 på 80,9 prosent for 1-2 åringer, i Aust-Agder 79 prosent og Bykle 86,4 prosent. Dekningsgraden for landet u. Oslo var i 2014 på 97,1 prosent for 3-5 åringer, i Aust-Agder 97,4 prosent og i Bykle 110,3 prosent. Kvalitet i barnehagen Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten i barnehagen. To viktige indikatorar på kvalitet er kompetansen hos personalet og talet på tilsette per barn. Talet på vaksne i barnehagen og dei tilsette sin utdanningsbakgrunn heng tett saman med den omsorga, leiken og læringa som føregår i barnehagane kvar dag (Meld. St. 24 ( ). Den nasjonale målsettinga er å oppfylle den pedagognorma som gjeld i dag, og auke talet på tilsette med relevant utdanning. Stadig fleire barnehagar fyller opp pedagognorma, og tal for 2014 viser at det for første gong var over 50 prosent som oppfylte barnehagenorma utan dispensasjon frå utdanningskravet (Utdanningsspeilet, 2014). Nasjonalt er det stadig fleire barnehagetilsette som har Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 23

24 relevant utdanning, men dei tilsette sin utdanningsbakgrunn varierer betydeleg mellom kommunane. 105,0 Del pedagogiske leiarar med godkjend utdanning ,0 95, , , ,0 75,0 70, ,0 60,0 Figur 21: Del styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend førskulelærarutdanning i Aust-Agder (etikett: 2014). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Aust-Agder: Fleire av kommunane i Aust-Agder har barnehagar som i 2014 ikkje oppfyller utdanningskrav til pedagogiske leiarar. Birkenes, Bygland, Bykle, Gjerstad, Tvedestrand, Valle og Vegårshei oppfyller i 2014 utdanningskravet til pedagogiske leiarar. Tabellen over viser den formelle utdanninga til pedagogane, men ikkje om barnehagen har tilsett mange nok pedagogar for å kunne oppfylle norma for pedagogisk bemanning. Fylkesmannen har også for 2014 gått gjennom årsmeldingane til alle barnehagane i fylket og sett på bemanninga i høve til krava i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det framleis er avvik frå minimumsføresegna om talet på pedagogar i om lag 25 prosent av barnehagane og i 12 av 15 kommunar. Det betyr at mange barnehagar framleis manglar nok pedagogar, sjølv om gjennomgangen for 2015 viser ei betring frå førre år. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 24

25 Assistentane sin kompetanse Kompetansen til heile personalet er avgjerande for å nå målet om at barnehagen skal bidra til tidleg innsats og sosial utjamning. Om lag 70 prosent av dei tilsette i barnehagane er assistentar, og dei har mykje tid saman med barna. Assistentane er ei samansett gruppe med ulik kompetanse. For å heve dei tilsette sin kompetanse har Fylkesmannen også i arrangert fleire kompetansehevande kurs. Alle kommunar har fått tilbod om å delta. Det har vore tilbod om tre ulike kurs: eitt om barnehagefagleg grunnkompetanse for tilsette utan formell kompetanse, eitt kurs for assistentar i barnehagen som ønskjer å ta fagbrev, og eit tilbod om «Kompass: Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere». Likestilling i barnehagane Det følgjer av formålet i 1 i barnehagelova at barnehagen skal fremje likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all verksemd og pedagogikk i barnehagane. Fleire menn i barnehagane blir sett på som ein hovudnøkkel for auka likestilling i barnehagane. For å auke rekrutteringa av menn til barnehagane har Fylkesmannen sett i gang prosjektet «Barnehagepraksis for ungdomsskulegutar Fritt val». Dette er eit tiltak der barnehagar, i samarbeid med ungdomsskular i nærmiljøet, tilbyr arbeid til ungdomsskulegutar etter skuletid og/eller i feriar. Kommunane Åmli, Arendal, Grimstad, Lillesand og Bykle deltek i prosjektet. Prosjektet blir drive i nært samarbeid med «Likestilling som regional kraft på Agder». 12,0 % 10,0 % 10,5 % Del tilsette menn til basisverksemd i barnehagane 8,0 % 7,5 % 7,6 % 7,6 % 7,1 % 7,3 % 7,0 % 6,0 % 4,0 % 4,5 % 5,0 % 5,2 % 2,5 % 4,3 % 2,0 % 0,0 % Bykle Landet u.oslo Kostragr 16 Aust-Agder Figur 22: Del menn tilsett i basisverksemd i barnehage. Det omfattar styrarar, styrarassistentar, pedagogiske leiarar og assistentar. Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Funn for Bykle kommune: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 25

26 Det ei nasjonal politisk målsetting at minst 20 prosent av de tilsette i barnehagane skal vere menn. Gjennomsnitt for heile landet utanom Oslo i 2014 var om lag 7,6 prosent, og Aust- Agder 7 prosent og Bykle 5 prosent. Det er tilsett 1 mann i basisverksemd i barnehagane i Bykle i 2014, og 19 kvinner. Trivsel og utvikling Dei tilsette i barnehagen skal støtte barna si sosiale utvikling og arbeide for å skape eit psykososialt miljø som førebyggjer mobbing og krenkingar. Djupedal-utvalet (NOU 2015:2) har foreslått ei rekke nye verkemiddel for å fremme eit trygt psykososialt skulemiljø. Utvalet sitt mandat var avgrensa til å gjelde grunnopplæringa, men utvalet understreka betydninga av at arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen og i grunnopplæringa blir sett i samanheng. Nyare forsking viser at mobbing og førekjem blant barn i barnehage. Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov for det. Hjelpa kan bli gitt mellom anna i barnehagar, sosiale eller medisinske institusjonar, eller via PPT. Kommunen som barnehagestyresmakt har eit særleg ansvar for å førebyggje vanskar og oppdage barn med særlege behov. For desse barna kan det vere aktuelt å gi eit spesielt tilrettelagt tilbod, det vere seg sosialt, pedagogisk og/eller fysisk. Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagealderen, har vore jamt stigande dei siste fem åra. I var det 169 barn i Aust-Agder som fekk spesialpedagogisk hjelp. Berre 16 prosent av sakene som blei undersøkt av barnevernet i 2013, kom frå barnehagane (Barnehagemagasinet 2015, Udir). Dei fleste bekymringsmeldingar ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling gjeld barn i alderen tre til fem år. For denne aldersgruppa kom 21 prosent av sakene frå barnehagane. Prosentdelen er endå lågare for barn i alderen eitt til to år. Der står norske barnehagar bak 7 prosent av alle bekymringsmeldinger til barnevernet. Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder barnehage: Det er mange ufaglærte i barnehagane Det er få tilsette menn i barnehagane For få av bekymringsmeldingane til barnevernet kjem frå barnehagane 3.2 Justis og verjemål Byggjesak Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak er i samsvar med plan- og bygningslova. Fylkesmannen behandla 250 saker i Kommunen sine vedtak er oppheva eller endra i 79 av sakene, noko som svarer til 31,6 prosent av sakene, som er ein gledeleg nedgang på 10,2 prosent. Fylkesmannen ser framleis eit behov for å styrke kompetansen innanfor plan-, bygnings- og forvaltningsrettsleg område i kommunane og oppmodar til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det blei i 2014 gjennomført betydelege tiltak for å redusere saksbehandlingstida hos Fylkesmannen, noko som har ført til at vi i 2015 har nådd målet om maks. 3 månaders saksbehandlingstid. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 26

27 Fylkesmannen vil framleis oppmode kommunane til å bruke sjekklista når dei sender over klagesaker. Ufullstendige saker utan sjekkliste kan bli returnert. Fylkesmannen vil også i 2015 vektlegge dialogen med kommunane. Dei nye byggjesaksreglane tredde i kraft 1. juli I samband med dette arrangerte Fylkesmannen saman med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) ein fagdag for oppdatering av kommunane sine saksbehandlarar 21. mai Fylkesmannen vil oppmode kommunane til å aktivt informere og rettleie publikum om dei nye reglane. Utfordring byggjesak: Fylkesmannen som klageinstans legg vekt at kommunen må sikre at sakene er nok dokumentert og opplyst. Kommunen må gi god rettleiing til partane og sørgr for at tiltakshavaren gir nok dokumentasjon, ikkje minst der det blir kravd dispensasjon. Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkjast om tiltaket krev dispensasjon. Kommunen må behandle dispensasjonssøknaden og grunngi vedtaket etter kriteria i lova. Alle saksdokumenta skal vere ordna og helst nummerert når dei blir sendt over til Fylkesmannen til klagebehandling. Kommunen må sikre god rettleiing til publikum om dei nye byggjesaksreglane. Verjemål Ny verjemålslov tredde i kraft 1. juli Fylkesmannen blei då lokal verjemålsstyresmakt, til erstatning for dei tidlegere kommunale overformynderia. Hovudføremålet i verjemålsreforma er betre rettstryggleik og rettslikskap for mindreårige og vaksne utan evne til fullt ut å ivareta eigne interesser. Samla er det i Aust-Agder i underkant av registrerte verjemål. Fylkesmannen forvaltar ca. 300 millionar kroner på vegner av personar med verje. Det er gjort avtaler med 25 såkalla faste (profesjonelle) verjer og ei mindre gruppe med beredskapsverjer. Dei sistnemnde tek særleg oppdrag som setteverjer ved dommaravhøyr av barn. Slike avhøyr skjer i stadig aukande grad. Vidare blir det oppnemnt representantar for einslege mindreårige asylsøkarar i mottak frå gruppa av faste verjer. Fylkesmannen har informert i ulike kommunale forum om verjemålsreforma, og ønskjer framleis å delta i dialogen med kommunane om samarbeid på dette feltet. Det inneber at spørsmål frå kommunane om besøk og orientering om verjemålsordninga, i eller utanfor institusjonar og buformer med heildøgns omsorg, vil bli prioritert frå Fylkesmannen si side. Utfordring verjemål: Meldeplikt overfor Fylkesmannen ved behov for verjemål kviler på institusjonar, buformer med heildøgns omsorg og pleie i tillegg til ansvarleg for kommunens helse- og sosialtenester utanfor institusjon. Kommunen bør kjenne til framtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til verjemål. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 27

28 3.3 Landbruk Landbruket i Aust-Agder Aust-Agder er det nest minste jordbruksfylket i landet, nest etter Finnmark både når det gjeld sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kjem på dei neste plassane på lista. Aust-Agder høyrer til ein region der jordbruket til dels er ein sårbar næring. Utfordringar med fallande dyretal og attgroing har prega mange av kommunane i fylket. Men frå 2011 har utviklinga i dyretalet i Aust- Agder vore meir positiv. Frå 2009 har tal jordbruksbedrifter vore forholdsvis stabilt etter mange år med nedgang. Arendal og Grimstad er dei største jordbruks kommunane i Aust-Agder. Klimaet er gunstig ved kysten, og det er ein betydeleg produksjon av potet, grønsaker og bær her. Sysselsettinga i landbruket har gått nedover. Landbruket er likevel ein viktig arbeidsplass i mange kommunar. Landbruket gir positive ringverknader på næringsliv, busetjing og kulturlandskap. Landbruket i Bykle kommune Bykle er ein fjellkommune med stort areal utmarksbeite, også med en del sauer frå Rogaland. Bykle har færrast jordbruksbedrifter i fylket og er nest minst i innmarksareal i drift. Jordbruk Verdiskaping i jordbruket i 2009 Grimstad Arendal Evje/Hornnes Åmli Birkenes Valle Tvedestrand Lillesand Bygland Froland Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle 3,6 3,5 3,3 1,6 1,5 8,1 7,0 7,0 5,9 5,7 5,5 4,9 9,1 19,0 56, Nettoprodukt*, mill. kr Sysselsetting i primærjordbruket i 2009 Grimstad Arendal Evje og Hornnes Figur 23: Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder. Kjelde: NILF Åmli Valle Birkenes Bygland Froland Lillesand Tvedestrand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Tal årsverk * Verdiskaping/faktorinntekt/nettoprodukt: Sum inntekter, jordbruk + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivingar, jordbruk + kostnader til leigd hjelp + kostnader til jordleige = bruttoprodukt inkl. tilskot - sum avskrivingar = nettoprodukt inkl. tilskot = faktorinntekt Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 28

29 Del jord i drift av landareal 2014 Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Evje/Hornnes Iveland Birkenes Risør Gjerstad Froland Åmli Valle Bygland Vegårshei Bykle 0% 2% 4% 6% 8% Bygland Evje/Hornnes Grimstad Tvedestrand Birkenes Lillesand Gjerstad Vegårshei Dekar Areal økologisk og under omlegging 2014 Valle Iveland Åmli Arendal Bykle Froland Risør Økologisk Karens Grimstad Arendal Birkenes Evje/Hornnes Åmli Valle Bygland Froland Tvedestrand Lillesand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Areal ulike vekstgrupper 2014 Grovfôr Korn/frø Potet Grønsaker Frukt og bær** Dekar Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 29

30 Dekar 250 Areal pr. jordbruksbedrift Omdisponert dyrka jord Grimstad Arendal Valle Birkenes Tvedestrand Gjerstad Lillesand Vegårshei Bygland Evje/Hornnes Iveland Åmli Froland Risør Bykle Dekar Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 30

31 Tal jordbruksbedrifter (unntatt birøktbedrifter utan areal) Figur 24: Jordbruksareal og tal jordbruksbedrifter i kommunane i Aust-Agder. Kjelde: Landbruksdirektoratet og SSB Grimstad Arendal Tvedestrand Vegårshei Åmli Evje/Hornnes Bygland Valle Lillesand Birkenes Froland Iveland Gjerstad Risør Bykle Tonn Kjøtproduksjon 2014 Storfe Svin Sau Fjørfe Annet Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 31

32 Mjølkekvotar i 2015 Tal verpehøns 2014/2015 Arendal Grimstad Evje/Hornnes Åmli Birkenes Lillesand Iveland Tvedestrand Gjerstad Risør Bygland Valle Bykle Froland Vegårshei Tonn Grimstad Arendal Froland Birkenes Valle Risør Evje/Hornnes Tvedestrand Åmli Bygland Iveland Gjerstad Vegårshei Bykle Lillesand Antall dyr Tal mjølkekyr 2014/2015 Tal ammekyr 2014/2015 Arendal Arendal Grimstad Grimstad Birkenes Evje/Hornnes Åmli Åmli Tvedestrand Birkenes Iveland Lillesand Evje/Hornnes Froland Lillesand Gjerstad Gjerstad Iveland Risør Valle Bygland Tvedestrand Valle Risør Froland Vegårshei Bykle Bygland Vegårshei Bykle Antall dyr Antall dyr Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 32

33 Valle Bygland Evje/Hornnes Åmli Grimstad Arendal Froland Bykle Tvedestrand Birkenes Lillesand Gjerstad Vegårshei Risør Iveland Antall dyr Figur 25: Husdyrproduksjon i Aust-Agder-kommunane. Kjelde: Landbruksdirektoratet Skogbruk Tal sauer 2014/ Vegårshei Birkenes Froland Bygland Gjerstad Evje/Hornnes Valle Tvedestrand Iveland Risør Åmli Bykle Arendal Lillesand Grimstad Dekar Grovfôrareal per storfeeining* * Storfeeining: 1 storfeeining = 1 mjølkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer 2 hestar eller 5 hjortar. Storfeeining er ein uoffisiell indikator, ikkje eit nøyaktig mål. Arealbehovet er ca. 10 dekar per storfeeining. Del skog av landareal Vegårshei Tvedestrand Iveland Froland Gjerstad Birkenes Risør Arendal Lillesand Grimstad Evje/Hornnes Åmli Bygland Valle Bykle Avvirking av tømmer for salg 2014, m³ Froland Åmli Vegårshei Grimstad Birkenes Arendal Gjerstad Bygland Iveland Evje/Hornnes Tvedestrand Valle Risør Lillesand Bykle 0% 50% 100% m³ Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 33

34 Skogplanting Birkenes Grimstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Arendal Bygland Gjerstad Iveland Valle Evje/Hornnes Lillesand Risør Bykle Ungskogpleie (mekanisk) Froland Vegårshei Birkenes Åmli Gjerstad Evje/Hornnes Arendal Grimstad Tvedestrand Bygland Risør Iveland Lillesand Valle Bykle Dekar Dekar Tvedestrand Evje/Hornnes Skogsveibygging Ny bilvei Ombygging Traktorvei Froland Åmli Grimstad Vegårshei Risør Birkenes Lillesand Iveland Gjerstad Arendal Bygland Valle Bykle Meter Figur 26: Areal og aktivitet i skogbruket i Aust-Agder-kommunane. Kjelde: Landbruksdirektoratet og SSB Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 34

35 3.4 Miljøvern Arealplanlegging Fokusområda til Fylkesmannen Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, i tillegg til Fylkesmannen sin kjennskap til kommunen Naturmangfald, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivaretakast gjennom arealforvaltninga. Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslepp av klimagassar gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klimaog energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. Landbruksareala skal sikrast gjennom aktivt jordvern. Barn og unge sine interesser skal sikrast gjennom arealforvaltninga. Samfunnstryggleik og beredskap skal ivaretakast i arealplanlegginga. Ivareta villreinen sine leveområde i eit langsiktig perspektiv. År Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Totalt Figur 27: Tal klager frå Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon Kjelde: FMAA Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kort oppsummert kommunen sin status etter Fylkesmannen sine fokusområde og eventuelle andre relevante forhold 0 Generelt inntrykk av kommunen sitt planarbeid: Fylkesmannen er nøgd med planarbeidet til Bykle kommune. Etter Fylkesmannen si vurdering, har kommunen god kompetanse på planog byggesaker, og vi opplever særs god dialog. Etter mykje arbeid, blei KDP Hovden vedtatt Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Ja. Motsegn: Fylkesmannen fremma ikkje motsegn til nokon planer i Det blei heller ikkje fremma motsegn etter statleg samordning. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 35

36 Vurdering av dispensasjonsbruk: Fylkesmannen er i store trekk nøgd med Bykle kommune sin bruk av dispensasjonar. Vi har ikkje klaga på nokon vedtak i Dialogpunkt Tilhøve der Fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen Utviklinga på Hovden heilskapleg tenking, planlegging og styring av området. Naturforvalting Fokusområda til Fylkesmannen Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen må sikre at det er nok kompetanse og merksemd på å utøve sin mynde på forvalting av naturmangfald. Kommunen må bruke og nasjonale databaser for naturmangfald aktivt i si arealforvaltning og leggje til grunn naturmangfaldloven sine prinsipp i utøvinga av sin mynde. Alle vedtak som kommunen fattar og som vedkjem utvalde naturtypar skal innan 3 verkedagar etter at vedtaket er fatta leggjast inn i Miljøvedtaksregisteret. Kommunen skal ha minimum ein person med brukartilgang i registeret. Kommunen har eit eige ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtypar både på land og i ferskvann. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarleggje konsekvensane i saka for førekomstar av utvalde naturtypar og ta særskilt omsyn til førekomstane. Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til førekomstar av prioriterte artar (per i dag ingen aktuelle artar, men solblom kan på sikt få slik status). Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltinga. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kort summert opp kommunens status etter fokusområda til Fylkesmannen og eventuelle andre relevante forhold Naturmangfald Kommunen har store naturverdiar, særleg knytt til kulturlandskap og villrein, og har ansvar for å ivareta naturmangfaldet i all arealforvalting. Kommunen har et aktivt forhold til temaet og arbeider målretta med å sikre gode vurderingar etter naturmangfoldlova i all relevant sakshandsaming. Vurderingane som går fram av enkeltvedtak kan likevel betrast. Kommunen har kompetanse på naturmangfald og naturforvalting, men har mange utfordringar på temaet og bør styrke kompetansen ytterlegare (eventuelt saman med annan kommune). Kommunen sine landareal har låg kartleggingsdekning av viktige naturtypar (etter DNhåndbok 13). Det er gjennomført ei runde med naturtypekartlegging (frå 2003). Kvaliteten på dataene er god. Det bør gjennomførast supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekninga vert betra. Ivaretaking av naturtypelokaliteter med C- verdi er eit kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må gjerast minst mogleg. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 36

37 Kommunen har registrerte forekomster av utvalgte naturtyper slåttemark og slåttemyr. Naturmangfaldlova 53 krev at kommunen i all si utøving av mynde viser særskild omsyn til slike førekomstar. Andre naturtypar kan få slik status, og kommunen må derfor være oppdatert med omsyn til kva for naturtypar som har status som utvald. Vi opplev at kommunen har vært aktiv i kartlegging og forvaltning av slåttemarker og lokaliteter med særleg rikt biologisk mangfald som sjeldne orkideer. Bykle har førekomstar av svartelistearter med status høg risiko. Kommunen har eit nasjonalt nedfelt ansvar for å bidra til å nedkjempe og avgrense utbreiinga av slike artar. Fylkesmannen har laga ei regional handlingsplan mot framande arter som vi ber kommunen bidra til at blir følja opp. Planen peiker på kommunen sine ansvarsområder på temaet, og krev oppfølging både med konkret nedkjemping, til dømes i vassdragsforvaltning, langs kommunale vegar og i arealplanlegging. Kommunen er konstruktiv og positiv i samarbeidet med Fylkesmannen om skjøtsel av slåttemyra i Vidmyr naturreservat. Vatn- og vatnressursforvalting Fylkesmannen minner om kommunen sitt ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fisken sine leveområder i arealforvaltninga, med særleg vekt på bleka. Kommunen må ha nok kompetanse og merksemd på denne oppgåva. Fylkesmannen er tilfreds med kommunen si ivaretaking av denne oppgåva. Kommunen må bidra til å hindre ureining i vatn og vassdrag. Fylkesmannen er tilfreds med måten vassdragsforvaltninga går føre seg gjennom vassdragsstyret for Øvre Otra og ber om at dette vert vidareført. Kommunen skal etter vassforskrifta bidra i vassforvaltninga på vassområdenivå. Kommunen utøver god innsats. Vi minner om at kommunen må følgje regional plan for vatnforvaltning i region Agder når denne trer i kraft. Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området. Dialogpunkt Tilhøve der Fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen Fylkesmannen kan ikkje sjå at kommunen har registrert brukarar i Miljøvedtaksregisteret. Dette må gjerast så raskt som mogleg av omsyn til registreringsplikten. Ta kontakt med Miljøvernavdelinga for å få dette på plass. Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen for å kvalitetssikre registreringer i databasen Vann-Nett. Forureining Fokusområda til Fylkesmannen Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen har to roller som forureinar og som forureiningsstyresmakt. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. Kommunens evne til å følje opp sin myndighet på forureiningsområdet, t.d. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 37

38 Behandling av bygge- og rivingsavfall for å unngå forureining. Behandling av forureina grunn. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kommunen sin status kort summert etter fokusområda til Fylkesmannen og eventuelle andre relevante forhold Fylkesmannen ønskjer at kommunen aukar sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjeld dette tilsyn med avlaupsanlegg og ulovleg avfallshandtering/forsøplingssaker. Vi er ikkje kjent med omfanget av forureiningssaker innan kommunen sitt ansvarsområde. Dialogpunkt Tilhøve der Fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen Kommunen har tilsynsmyndigheit etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig oppteken av at kommunen følgjer opp tilsyn med små avlaupsanlegg og forsøpling. Korleis utfører kommunen tilsyn med forureining og avfallsdisponering/forsøpling? 3.5 Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Den nye folkehelselova stiller krav om at kommunane sjølve skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne. Kommunen si samla oversikt skal analyserast og danne grunnlag for å sette mål for folkehelsearbeidet i kommunale planar, og skal etter folkehelselova inngå som ein del av kommunen sin planstrategi som skal vedtakast i løpet av Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med folkehelselova i Tilsynet såg på om kommunane var komne i gang med oversiktsarbeidet. Tilsynet viste at det er stor aktivitet i kommunane i Aust-Agder på førebyggjande og helsefremjande tiltak. Dedikerte medarbeidarar jobbar for å løfte folkehelsearbeidet i eigen organisasjon, og det er mykje kompetanse på kva folkehelsearbeid er, mellom anna med forståing av at bidrag frå alle sektorar er viktige. Det er varierande kor langt kommunane er komne i arbeidet med ei oversikt, men ingen har eit heilt tilfredsstillande «oversiktsdokument» og/eller held jamleg oversikt etter lov og forskrift. Kommunen sin folkehelseprofil kan ein finne på folkehelseinstituttet sine nettsider: Tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet er ei stor folkehelseutfordring. For å auke kvardagsaktiviteten i befolkninga er det viktig å legge til rette for trygge gang- og sykkelvegar og tilgang til turstiar. Vi veit at grøntområde stimulerer til fysisk aktivitet og kan verke stressreduserande. Aukande avstand til grøntområde gir nedgang i bruk av området, særleg for barn og eldre. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 38

39 Gang- og sykkelveg i km som er eit kommunalt ansvar pr innb Bykle Landet u.oslo Kostragr 16 Aust-Agder Figur 28: Sykkel-, gangvegar/turstier mv med kommunalt driftsansvar pr innbyggjarar. Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tal ) Røyking Røyking er den levevanen som har størst negativ påverknad på folkehelsa, og det er store sosiale skilnader i røykeåtferd. Det er ein betydeleg høgare del røykarar i gruppa med kortare utdanning. Det er svært viktig å førebyggje tobakksbruk (inkludert snusbruk) mellom ungdom. Røyking, kvinner (prosent) Figur 29: Del fødande som oppga at dei røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødande med røykeopplysningar. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappande 10-årsperiodar (etikett: Tala er ikkje nye etter 2012). Kjelde: FHI Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 39

40 Sum døgninnleggelser og polikliniske konsultasjoner spesialisthelsetjeneste pr innbygger Funn for Bykle kommune: I Bykle gikk tallene ned for antall gravide, men kan se ut til å ha økt noe igjen, fra %, men det er færre som røyker enn i Aust-Agder og landet for øvrig. Rus og psykisk helse Samhandlingsreforma omfattar og rus- og psykisk helsefeltet sjølv om det ikkje er innført økonomiske oppgjersordningar på dette området. Ein ny opptrappingsplan på rusfeltet er under arbeid, det same gjeld psykisk helse for barn og unge. Begge delar gir tydelege prioriteringar for dei kommande åra. Fylkesmannen har samanhalde data om kapasiteten i dei kommunale tenestene og forbruk av spesialisthelsetenester på området. Vegårshei, Bykle, Iveland og Gjerstad har ikkje rapportert inn talet på årsverk i kommunale rustenester og er derfor registrert med null årsverk på dette området. Årsverk kommunale tenester og forbruk av spesialisthelsetenester Gjerstad Birkenes 450 Iveland 350 Grimstad Tvedestrand Evje og Aust-Agder Risør Hornnes Lillesand Åmli Froland Arendal Bygland Vegårshei Valle Bykle 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Sum årsverk kommunale tjenester 4 4,5 Figur 30: Årsverk kommunale tenester og forbruk av spesialisthelsetjenester pr innbygger (tala er ikkje nye etter 2012). Kjelder: SSB, StatPlanet, Sintef, eigenrapportering frå kommunene Funn for Aust-Agder Rus og psykisk helse: Det er store skilnader i fylket både når det gjeld kapasitet i lokalbaserte tenester og forbruk av spesialisthelsetenester. Tala må tolkast varsamt, særleg for dei minste kommunane kan forbruk av spesialisthelsetenester variere mykje frå år til år. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 40

41 Samanliknar vi kommunane, ser vi at Arendal og Bygland har det høgste forbruket av spesialisthelsetenester, medan Bykle og Valle har det lågaste. Det er ein klar tendens i fylket at kommunar med ei høg bemanning også har eit høgt forbruk av spesialisthelsetenester på dette området. Ei mogeleg forklaring kan vere at godt utbygde kommunale tenester fører til at rusproblematikk og psykisk helseproblematikk i større grad blir oppdaga, og at hjelp frå spesialisthelsetenesta kan settast i verk. Diabetes type 2-førekomst Ikkje-smittsame sjukdommar som Diabetes type 2 er mogeleg å førebyggje. WHO har anslått at 90 prosent av tilfella kan førebyggjast ved endring i kosthald, fysisk aktivitet og røykevanar. Brukarar av legemiddel til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) pr innbyggjarar ,6 41,6 37,2 30,3 30,5 31, ,3 33, ,1 22,7 24,3 24,8 26,7 27,4 28, Figur 31: Brukarar av legemiddel til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) pr innbyggjarar (etikett: Tala er ikkje nye etter 2013). Kjelde: FHI I Bykle kommune er det flere brukere av Diabetes type 2-medisiner enn i landet for øvrig, selv om antallet har gått ned i Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder Folkehelse og levekår For personar med sjukdomar som Diabetes type 2, kan førebyggjande tenester i kommunen, slik som ein frisklivssentral, vere eit godt tilbod. Det same kan det vere for dei som strever med overvekt, fedme og psykiske helseproblem Delen personar som er i kontakt med primærhelsetenesta grunna psykiske lidingar er samla sett høgare i Aust-Agder enn i landet elles. Utdanning, god evne til meistring og sosial støtte er faktorar som kan hindre psykisk sjukdom. Det er viktig at det vert tilrettelagt for gode sosiale møteplassar for alle. Grunnlaget for vår psykiske helse blir lagt tidleg. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 41

42 Det førebyggjande og helsefremmande arbeidet generelt i kommunane bør ha særleg fokus på å fange opp barn og unge tidleg. Førebyggjande helsetenester for barn og unge Våren 2015 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder ut ett elektronisk spørreskjema til alle kommunene i fylket om de forebyggende helsetjenester for barn og unge. Kartleggingen inneholdt spørsmål om tjenestens tilbud og personell, deres organisering, deres bidrag til øvrig folkehelsearbeid i kommunene og brukermedvirkning. Alle kommunene har svart ved enhetsleder helse eller tilsvarende. Årsverk fagpersonell i forebyggende helsetjenester for barn og unge: Hvor mange årsverk innehar fagpersonellet i forebyggende helsetjenester for barn og unge: Alt personell Jordmor Psyk. sykepleier Annet personell Helsesøster Fysioterapeut Lege Psykolog Arendal kommune 39,3 2, ,5 0,6 0,9 1 Birkenes kommune 5,2 0,6 0,4 0,55 3,5 0 0,15 0 Bygland kommune 1,6 0, ,4 0 Evje og Hornnes kommune 3,66 0,6 0 0,5 2,5 0 0,06 0 Froland kommune 4,1 0, ,2 0,1 0,3 0 Gjerstad kommune 2,8 0, ,3 0,2 0,1 0 Grimstad kommune 18, ,56 1 Iveland kommune 3,7 0,2 1, ,7 0,5 0 Lillesand kommune ,8 2,8 5,8 1,2 0,4 0 Risør kommune 6,05 0,5 0,4 0,2 4,2 0,5 0,25 0 Tvedestrand kommune 8,3 0, ,4 0,4 0 Vegårshei kommune 1,45 0, ,1 0,15 0 Åmli kommune 1,5 0,2 0,1 0 0,9 0,1 0,2 0 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 42

43 Evje og Hornnes kommune Årsverk for fagpersonell i førebyggjande helsetenester for barn og unge pr innbyggjarar Vegårshei kommune Froland kommune Åmli kommune Grimstad kommune Risør kommune Arendal kommune Birkenes kommune Gjerstad kommune Lillesand kommune Bygland kommune Tvedestrand kommune Iveland kommune 7,19 7,41 8,19 8,40 8,76 8,89 10,26 10,33 11,29 11,61 13,46 13,72 Psykolog 28,14-5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Figur 32: Tal årsverk fagpersonell i førebyggjande helsetenester for barn og unge pr innbyggjar. (etikett: alt personell. Kjelde: tal frå elektronisk spørjeskjema våren Bykle og Valle kommunar er tatt ut av denne tabellen, da dei har svart på alt personell som mellom anna jobbar med barn og unge) Lege Fysioterapeut Helsesøster Annet personell Psyk. sykepleier Jordmor Alt personell Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 43

44 Har tjenestene faste møter med følgende andre tjenester? Ko mmune Barnehagene Skolene Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnevern Rehabilitering/habilitering i kommunen Tannhelse-tjenesten Fastlegene NAV Barne- og ungdoms-psykiatrien Habiliterings-tjenesten for barn og unge Politi Elevråd e.l. Andre Evje og Hornnes x x x x Iveland x x x x x Birkenes x x x x x x x Gjerstad x x x x x x x Tvedestrand x x x x x x Vegårshei x x x Arendal x x x x x x x x x Froland x x x x x x x x Åmli x x x x Grimstad x x x x x x x x Bykle og Valle x x x x x Risør x x x x x x x x x Bygland x x x x x x x x x Lillesand x x x x x x x x x x x x Figur 33: Svar på spørsmålet «Har tenestene faste møtar med følgjande andre tenester?». (Kjelde: tal frå elektronisk spørjeskjema våren Figuren er noko misvisande. Ein del av dei små kommunane har rapportert at dei har møter ad hoc ved behov med nødvendige instansar, utan at dei har faste møte av den grunn). Ble det økte rammetilskuddet i 2014 til kommunene brukt i tråd med intensjonen om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten? Evje og Hornnes Åmli Bykle og Valle Bygland Birkenes Vegårshei Grimstad Lillesand Iveland Gjerstad Tvedestrand Arendal Froland Risør Helt Delevis Ikke i det hele tatt Figur 34: Svar på spørsmålet: «Blei det auka rammetilskottet i 2014 til kommunane nytta i tråd med intensjonen om å styrke helsestasjons- og skolehelsetenesta?» (Kjelde: tal frå elektronisk spørjeskjema våren 2015) Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 44

45 Blir det gjennomført brukerundersøkingar for føresette? Birkenes Gjerstad Froland Bykle og Valle Bygland Iveland Vegårshei Grimstad Risør Evje og Hornnes Tvedestrand Arendal Åmli Ja jevnlig Ja en gang Nei Figur 35: Svar på spørsmålet «Gjennomførast brukerundersøking for foresatte?» (Kjelde: tal frå elektronisk spørjeskjema våren 2015) Blir det gjennomført brukerundersøkingar for barn og unge? Vegårshei Risør Evje og Hornnes Arendal Åmli Birkenes Gjerstad Bygland Lillesand Iveland Tvedestrand Froland Bykle og Valle Grimstad Ja jevnlig Ja en gang Nei Figur 36: Svar på spørsmålet «Gjennomførast brukerundersøking for foresatte?» (Kjelde: tal frå elektronisk spørjeskjema våren 2015) Samla utfordring for alle kommunane i Aust-Agder førebyggjande helsetenester for barn og unge: Det er store skilnader på kor mange årsverk kommunane har sagt at dei har til førebyggjande helsetenester for barn og unge. Alle har tilsett helsesøster, lege og jordmor, og alle har fysioterapeut tilgjengeleg. Dei fleste har og tilsett anna personell, som psykiatrisk sjukepleiar, barnevern (Gjerstad og Arendal), sosionom og andre. I Bykle, Valle, Grimstad og Arendal (og snart i Risør) er det og tilsett psykolog. Arendal har valt ein modell med ei førebyggjande avdeling i tillegg til helsestasjon og skulehelseteneste som gir tenester for barn og unge. Det kan sjå ut til at Vegårshei, Froland og Åmli har færrast årsverk til gruppa barm og unge. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Bykle kommune Side 45