Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune

Transkript

1 Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 1

2 Innhold 1 Innleiing Planlegging og styring av kommunen Folkesetnadsutvikling Likestilling Økonomi og økonomistyring Busetting av flyktninger «Tidlig innsats for god start» Tenesteyting og velferdsproduksjon Utdanning og barnehage Utdanning Barnehage Justis og verjemål Byggesak Verjemål Landbruk... 3 Landbruket i Aust-Agder... 3 Landbruket i Valle kommune... 3 Jordbruk... 3 Skogbruk Miljøvern Arealplanlegging Naturforvalting Forureining Sosial og helse... 4 Folkehelse og levekår i planarbeid... 4 Barnevern Helsetenester Omsorgstenester Velferdsprofil Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 2

3 Nærare om bruk av statistikk i Kommunebilde for 214: Fylkesmannen brukar mange statistikk-kjelder. Det er vist til desse under kvar figur i dokumentet. I dokumentet viser vi både figurar med tal for alle kommunane i fylket og med tal berre for kommunen. Der vi viser tal for alle kommunane i fylket viser vi som regel også gjennomsnittet for fylket og landsgjennomsnittet. Der vi berre viser kommunen sine tal samanliknar vi desse som regel med gjennomsnitt for fylket, landet og vedkommande kommunegruppe. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 3

4 1 Innleiing Kommunebilete er eit viktig element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen, og vert utarbeidd etter same lest for alle 15 kommunane i Aust Agder. Det gir ikkje eit fullstendig utfyllande bilete av kommunen sin verksemd, men gjeld dei felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunane. Det er eit dokument som peker på utfordringar og handlingsrom, og som utelukkjande byggjer på kjent kunnskap. Fylkesmannen er opptatt av at kommunane skal kunne løyse sine oppgåver på ein best mulig måte, og ha politisk og administrativt handlingsrom. Derfor er det viktig at kommunane har eit godt og kunnskapsbasert grunnlag for dei avgjerder dei tar. Blant anna derfor er kommunebilete eit viktig dokument for kommunane i deira daglege virke. Kommunebilete er delt inn i tre: 1. Innleiing 2. Planleggjing og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under kvart punkt har Fylkesmannens oppsummert vår vurdering av kommunen sine utfordringspunkt. Dette er punkt vi tilrår kommunen å leggje til grunn i vidare kommunal planleggjing. Kommunebilete er eit godt utgangspunkt for å få eit makrobilete av kommunen sin verksemd, og bør brukast aktivt, ikkje minst av dei folkevalde. God lesing! Arendal, 19.august 214 Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 4

5 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Folkesetnadsutvikling Folkesetnadsutvikling og -framskriving 1994 til Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Valle -5 år 94 Valle 6-15 år 94 Valle år 94 Valle 67 år eller eldre Figur 1: Folkesetnadsutvikling og -framskriving Kjelde: SSB Funn for Valle kommune: Valle kommune kan vente seg vekst i befolkningen på middels og høg nasjonal vekst, og ein liten reduksjon ved låg nasjonal vekst. Ved middels vekst er det frå 214 til 24 venta vekst i alle aldersgrupper unntatt aldersgruppa år. Størst vekst er forventa for aldersgruppa 67 år og eldre med 7 prosent. Ved middels nasjonal vekst er det venta ei auke i samla folketall frå 214 til 24 med 139 personer, som svarer til 11% Fylkesmannen viser og til Kommunal og Moderniseringsdepartementet sine temasider for kommuneframskriving, som også inneheld framskriving av tenestebehov og årsverkbehov. Utfordring folkesetnadsutvikling: Den eldre del av befolkningen aukar mest prosentvis Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 5

6 2.2 Likestilling Likestilling er her avgrensa til kjønnslikestilling. Samanlikna med mange andre land er Noreg likestilt. Begge kjønn deltek i stor grad i arbeidslivet, og arbeidsfordelinga i familien blir stadig meir jamt fordelt. Det er likevel framleis utfordringar og store variasjonar mellom kommunar og internt i kommunar. Kommunane på Sørlandet har tradisjonelt hatt låg skår på indikatorar som måler likestilling. Likestillingslova gjev eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn, og har som føremål å fremje likestilling mellom kjønna. Både kvinner og menn skal ha same høve til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Føremålet i lova tek særlig sikte på å betre kvinna si stilling jf. 1. Etter lova pliktar arbeidsgjevarar og offentlege styresmakter å driva aktivt likestillingsarbeid. Den nasjonale politikken legg føringar for likestillinga, men likestilling blir også i stor grad skapt av lokal innsats og tilrettelegging. Kva som fremmar eller hemmar likestilling varierer i dei enkelte kommunane. Politisk medråderett Med bakgrunn i årets Grunnlovsjubileum og neste års lokalval har vi vald ut ein indikator som seier noko om kvinner sin politiske medråderett. Del kvinner mellom kommunestyrerepresentantar (prosent) ,2 46,7 42,9 41,2 37,1 37,9 33,3 33,3 28,6 28,6 29,4 26,3 22,2 2 15,4 31,3 38,2 Figur 2: Del kvinner i kommunestyrene 213. Kjelde: SSB Funn for Aust-Agder: Nasjonalt er det i snitt 38,2 prosent kvinner i kommunestyrane. I Aust-Agder er tilsvarande tall 31,3 prosent. I vårt fylke har Valle kommune høgst del kvinner i kommunestyret med 46,7 prosent, mens Bykle har lågast med 15,4 prosent. Sysselsetting og deltid Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 6

7 Utviklinga nasjonalt dei siste 3 åra har gjort at det i dag ikkje er store skilnader på kor mange kvinner og menn som er yrkesaktive. SSBs sitt Samfunnsseil 2/213 viser at tilsvarande utvikling ikkje har skjedd når det gjeld arbeidstid. Forsking viser at Agder skil seg negativt ut i likestillings- og levekårsstatistikk, hovudsakeleg fordi kvinner her er svakare knytt til arbeidslivet (Magnussen, Mydland og Kvåle 25). Kvinner si arbeidstid her er markant lågare enn for kvinner andre stadar. Deltid medverkar til lågare inntekter, auka risiko for å verte ufør, og ein får ikkje arbeida opp fulle trygderettar. Ein av de største utfordringane i arbeidslivet i Aust-Agder er ufrivillig deltid. Det gjeld særleg pleie- og omsorgstenestene, der kvinner utgjer den største arbeidsgruppa Del kvinner i arbeidsstyrken Andel kvinner (2-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) Andel sysselsatte kvinner (2-66 år) som jobber deltid (prosent) Figur 3: Del kvinner i arbeidsstyrka totalt og del kvinner som jobber deltid (Deltid er definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 3 timer pr veke). Kjelde: KOSTRA/SSB (endelege tal ) Funn for Valle kommune: Del kvinner (2 66 år) i arbeidsstyrken nasjonalt er på 76,8 prosent og for Aust-Agder er den 73,7 prosent. Med 82 prosent er Valle høgare enn snittet nasjonalt og for fylket. På landsbasis jobbar i snitt 34,5 prosent av kvinnene (2 66 år) deltid. For Aust-Agder er tallene for kvinner 43,3 prosent, og for Valle 45,9 prosent. Det er dermed fleire kvinner som jobbar deltid i Valle enn snittet for landet og fylket. Likestilling, inkludering og mangfald (LIM-planen) Fylkesutvala i Aust-Agder og Vest-Agder har behandla utkast til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfald på Agder ( ) (LIM-planen) og vedteke å sende planen på høyring. LIM-planen er ein plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillinga og betre levekåra på Agder. Målet er eit likestilt, inkluderande og mangfaldig Agder. Planen har eit 12-årsperspektiv, og det skal utarbeidast eit handlingsprogram til planen som årleg skal rullerast. LIM-planen brukar eit bredt, fleirdimensjonalt likestillingsomgrep og ser ulike diskrimineringsgrunnlag i samanheng. Med likestilling er meint at alle personer skal ha like rettar og moglegheiter i Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 7

8 samfunnet, ubunden av mellom anna kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Planen har fem hovudtema: 1) Demokratisk deltaking 2) Utdanning 3) Arbeidsliv 4) Likeverdige offentlege tenester 5) Vern mot trakassering og vold Høyringa på LIM-planen er sett frå 19. juni til 1. oktober 214. Målet er at både planen og handlingsprogrammet skal være klare til bruk frå starten av 215. Samla utfordringsbilete for kommunane i Aust-Agder likestilling: Viktig for kommunane med konkretisering og prioritering av eigne likestillingsutfordringar som eit utgangspunkt for lokalt likestillingsarbeid. Tiltak for auka sysselsetting og mot ufrivillig deltid blant kvinner må ha høg prioritet. Viktig å sjå kjønnslikestilling i samanheng med levekår. Nominasjonsprosessane er i gang for dei fleste parti framfor neste års kommuneval. Kommunestyret og partia bør arbeide aktivt i denne prosessen med auka kvinnerepresentasjon som mål. Oppmodar kommunane til å gje høyringsuttale til LIM-planen og utkastet til handlingsprogram (frist ). 2.3 Økonomi og økonomistyring Den finansielle stillinga til kommunane er ein viktig indikasjon på kommunen sine føresetnader for å kunne gje eit forsvarleg tenestetilbod på lang sikt. Tre sentrale nøkkeltall kan nyttast for å seie noko om kommunen sin økonomiske status: Storleiken på netto driftsresultat: Eit brukbart netto driftsresultat over tid viser at kommunen har ein forsvarleg balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunen si lånegjeld: Ei høg lånegjeld kan gje store utfordringar og indikerer at betydelige driftsmidlar er bunden opp på lang sikt til renter og avdrag. Storleiken på disposisjonsfond: Storleiken på disposisjonsfond viser om kommunen har ein buffer som er tilstrekkeleg til å takle negative overraskingar på utgifts- og inntektssida. Eit bra nivå på frie fond gjer også at ein har nødvendig tid til å gjennomføre omstillingar på ein god måte. Brutto og netto driftsresultat For at kommunen skal ha ein sunn kommuneøkonomi over tid er Fylkesmannen si tilråding at netto driftsresultat utgjer 3 5 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 8

9 Brutto driftsresultat (konsern) 3, % 2,1 % 2, % 1, % 1,5 % 1,4 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 211, % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 212-1, % -2, % -1,8 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 213-3, % Netto driftsresultat (konsern) 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % 1,8 % 2,6 % 2,7 % 2,6 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 211 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 212 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 213 Figur 4 og 5: Brutto og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune Brutto driftsresultat i Valle kommune sitt konsernrekneskap har vore negativt både i 211, 212 og 213 og og under gjennomsnittet for fylket, landet og kommunegruppe 6. For 213 hadde Valle kommune eit negativt brutto driftsresultat på 7,3 millioner kroner, mens konsernrekneskapen hadde eit negativt brutto driftsresultat på 3,7 millioner kroner. For 213 hadde Valle kommune eit netto driftsresultat på 1,8%. Dette er noko under fylkesgjennomsnittet, landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe 6. For 213 hadde Valle kommune eit negativt netto driftsresultat på,3 millioner kroner, og konsernrekneskapen hadde eit positivt netto driftsresultat på 3,7 millioner kroner. Netto lånegjeld Netto lånegjeld Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 9

10 Aust-Agder fylke er eit av fylka i landet der kommunane har høgast netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Men utviklinga i netto lånegjeld i Aust-Agder for perioden har følgd omlag same trend som landsgjennomsnittet. Fylkesmannen er uroa for om dei kommunane med høgst gjeld vil klare å oppretthalde eit godt tenestetilbod på sikt med permanent høge rente- og avdragsutgifter, særleg dersom det blir ein varig og vesentlig auke i rentenivået. Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune: Valle kommune har hatt ein liten auke i netto lånegjeld frå 212 til 213. Bykle Iveland Bygland Tvedestrand Evje og Hornnes Valle Vegårshei Grimstad Landet uten Oslo Åmli Aust-Agder Risør Froland Arendal Birkenes Gjerstad Lillesand Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) 1,6 % 18,7 % 49, % 51,3 % 53,5 % 56,1 % 61,6 % 7,5 % 75,9 % 86,4 % 86,7 % 9,6 % 9,7 % 11,2 % 16,5 % 125,2 % 131,3 % % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% 16% 18% 2% Landsgjennomsnittet for 213 er på 75,9 prosent. Valle kommune ligg godt under dette snittet med 56,1 prosent. Netto lånegjeld 213 Netto lånegjeld 212 Netto lånegjeld 211 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 1

11 Skjønnstildeling Knr Figur 7: Fylkesmannen sin skjønnstildeling Kjelde: FMAA Fondsmidler 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge 7 mill til inntekt s svake kom i Hoved Sørskjønn Norge Restskjønn Hoved Rest- Hoved Rest- Kommune skjønn skjønn skjønn skjønn 91 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle 25 6 Tilbakeholdt Aust-Agder Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Figur 8: Utvikling i kommunens fondsmidler (ikke konserntall). Kjelde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Valle kommune: Kommunen sitt disposisjonsfond har blitt redusert frå 21 til 213 Ved utgangen av 213 utgjorde disposisjonsfondet 4,6 prosent av kommunen sine samla brutto driftsinntekter i 213. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 11

12 Grunnlikviditet Omløpsmidler Korrigert for: Premieavvik Fond (ekskl disp.fond) Ubrukte lånemidler Kortsiktig gjeld Beregnet grunnlikviditet Figur 9: Utvikling i kommunen sin grunnlikviditet (ikkje konserntal). Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) og kommunale rekneskap. Funn for Valle kommune: Kommunen sin grunnlikviditet var positiv for åra , men var negativ i 213. Utfordring - økonomi og økonomistyring Korleis skal Valle kommune klare å nå 3% i brutto driftsresultat over tid? 2.4 Busetting av flyktninger Fylkesmannen er uroa over at alt for mange flyktningar blir sitjande for lenge i mottak. I mai 214 var det 5 5 personer i Noreg med opphaldsløyve som venta på å få kome til ein kommune. Skal vi lukkast med integreringa er det avgjørande at personar med lovlig opphald får tilhøyrsle i eit lokalmiljø. Det er eit stort behov for å busetje syriske flyktningar. Over 6 syriske overføringsflyktningar har fått opphald i Noreg. Desse har allereie begynt å koma til kommunane. Nasjonalt har Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) bedt kommunane om å busetje 1 7 flyktningar i 214. Per 5. juni hadde 329 kommunar sagt ja til å busetje 7 6 personer. 13 av dei har svart i tråd med IMDis førespurnad. I Aust-Agder har IMDi per bedt om busetjing for 1 62 personer for perioden 214 til 216. Kommunane har så langt fatta vedtak om Tabellen under gir ein oversikt over kor mange flyktningar kvar enkelt kommune blei bedt om å busetje, og kva dei har svart Kommune Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 12

13 Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder Figur 1: IMDi sin oversikt over tilrådingar og vedtak Kjelde: IMDi og kommunane. Tilgang til bustad Dei fleste kommunane opplyser at mangel på bustader er det største hindringa for busetjing av flyktningar. Dette vert stadfesta i IMDi Sør si spørjeundersøking til programrådgjevarar i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i 213. Over 72 prosent gir opp at for få hensiktsmessige/passande bustader er hovudårsaka til at kommunane vedtek å busetje færre flyktningar enn det IMDi ber om. Dårleg arbeidsmarknad i kommunen/regionen og utilstrekkelige statlige tilskotsordningar vert oppgitt som ei anna viktig årsak. Funn for Valle kommune: Valle kommune har gjort vedtak i tråd med IMDi si tilråding Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder busetjing av flyktningar Nok hensiktsmessige/passande bustader er ein føresetnad for å kunne ta imot flyktningar 2.5 «Tidlig innsats for god start» Aust-Agder fylke har som kjent over lang tid hatt betydelege levekårsutfordringar. Fylket slit også med utfordringar knytt til befolkninga sine levevaner og helse samt på likestillingsområdet. På bakgrunn av dette tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til å setje i gang utviklingsprosjektet «Tidlig innsats for god start» i 21. Prosjektet har som hovudfokus å setje inn systematiske tiltak for å identifisere risikoutsette barn, og setja i verk samordna og rette tiltak for å hjelpe desse så tidleg som mogeleg. Målgruppa er i første rekkje barn 6 år, og prosjektet vender seg spesielt til barnehagar, men også til helsestasjonar med oppfølging av gravide og småbarnsforeldre. Andre tenester som arbeider for og med barn og unge er også viktige. Arendal og Åmli har delteke i prosjektet, men mange av kommunane i fylket har arbeidd med «Tidlig innsats» dei siste åra, og tilsette i alle kommunar har vore invitert med på ulike nettverks- og opplæringstiltak knytt til prosjektet. Ein stipendiat ved UiA driv følgjeforsking på prosjektet. Satsinga «Tidlig innsats for god start» har vore viktig for å skape eit engasjement og eit fokus på kor viktig tidleg innsats er, samstundes som prosjektet har medverka til å skape arenaer for kunnskapsutvikling og -utveksling. Prosjektet er inne i sitt siste driftsår, men det er viktig at satsinga på arbeidet med tidleg innsats vert vidareført både i kommunane og hos Fylkesmannen. Utfordring for kommunane i Aust-Agder-«tidlig innsats» (basert m.a. på funn frå spørjeundersøking gjennomført av stipendiat i prosjektet): Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 13

14 Det er behov for meir kompetanse på å identifisere barn som har ein vanskeleg omsorgssituasjon. Tenestene er betre til å oppdage barn som har ulike utviklingsvanskar. Det er behov for auka handlingskompetanse. Kven gjer kva når ein er uroa for eit barn? Spesielt viser det seg å vere vanskeleg å ta opp uro med foreldre, og kunnskap om den enkelte si meldeplikt må presiserast for alle som arbeider med barn og unge. Assistentane i barnehagane er ei viktig gruppe inn i arbeidet med tidleg innsats, og desse har ekstra behov for kompetanseheving. Samhandling og koordinering av tenestene er ei stor utfordring. Dette handlar både om organisatoriske og personlege barrierar. Tenestene kjenner i for liten grad til kvarandre og kvarandre sine moglegheiter og avgrensingar. Det må difor arbeidast med å auke tilliten til kvarandre sine tenester. At det er viktig å ha arenaer for tverrfagleg samarbeid vert understreka på det sterkaste. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 14

15 3 Tenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Utdanning og barnehage Utdanning Læringsresultat - grunnskolepoeng Grunnskulepoeng blir rekna ut ved at alle avsluttande karakterar som blir før på vitnemålet, vert lagt saman og delt på tal karakterar slik at ein får eit gjennomsnitt. Deretter blir gjennomsnittet ganga med 1. Standpunktkarakterar og eksamensresultat går inn i sluttvurderinga til elevane og skal gje informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av grunnopplæringa. Indikator og nøkkeltall Nasjonalt 39,8 39,9 4 4,3 Aust-Agder 39,3 38,9 39,3 39,7 Arendal 39, ,3 4,1 Birkenes 4 38,2 39,9 41,1 Bygland 45 42,9 41,1 38 Bykle 42,7 * 39 4,1 Evje og Hornnes 38,7 42,6 4,4 37,9 Froland 39 38,1 37,7 4,3 Gjerstad 37,1 36,2 39,2 42,2 Grimstad 39,3 38,8 4 38,7 Iveland 38,9 39,1 37,9 38 Lillesand 38,7 4 39,8 42,2 Risør 37,9 34,2 38,8 39,2 Tvedestrand 39 38,5 37,9 37,4 Valle 39,6 4,9 42,8 43,6 Vegårshei 38,4 41,4 38,3 41 Åmli 34,9 38,1 35,1 34,7 Figur 11: Gjennomsnittlege grunnskulepoeng for kommunane i Aust-Agder. Kjelde: Skuleporten (* Tal er unntatt offentlegheit) Funn for Valle kommune: Elevane frå Valle har de fire siste åra gjennomsnittleg høgare grunnskulepoeng enn for elever nasjonalt sett og Aust Agder. Elevane frå Valle har i og i de høgaste gjennomsnittlige grunnskolepoeng av samtlige kommuner i Aust Agder. Læringsresultat nasjonale prøver Nasjonale prøvar i lesing er ikkje ei prøve i faget norsk, men ei prøve for å kartleggje lesedugleiken til elevane. Lesing vert rekna som den viktigaste av dei fem grunnleggjande dugleikar. Indikator og nøkkeltall Lesing nasjonalt Lesing - Aust-Agder fylke 1,8 1,9 1,9 1,9 2 Lesing - Valle kommune 2,1 1,6 2. 2,1 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 15

16 Figur 12: Nasjonale prøvar i lesing, begge kjønn. Gjennomsnittstal er eit tal som representerer gjennomsnittsresultatet av alle prøvane på det gjeldande nivået. Kjelde: Skuleporten Funn for Valle kommune: Gjennomsnittstalet for nasjonale prøvar i lesing 5. trinn er i dei høgste målt dei fem siste åra. Valle ligger over gjennomsnittet nasjonalt (2) og gjennomsnittet for fylket (2). Læringsresultat vurdering for læring Temaet vurdering for læring byggjer mellom anna på fire prinsipp som er forankra i forskrift til opplæringslova. Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei. Dei skal få tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet eller prestasjonane. Dei skal få råd om korleis dei skal betre resultata, og dei skal vere involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og eiga fagleg utvikling. I Aust-Agder har kommunane Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli frå 21 delteke i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring». Frå hausten 214 deltek Bykle, Bygland, Evje og Hornnes og Birkenes i «Vurdering for læring» i pulje 5. Iveland og Valle har ikkje delteke i prosjektet «Vurdering for læring». Felles nasjonalt tilsyn (FNT) omhandlar mellom anna elevane sitt utbytte av opplæringa. Alle kommunar og fylkeskommunen har fått rettleiing om tilsynsteamet våren 214. Hausten 214 er det varsla tilsyn i Bykle, Vegårshei og Grimstad. I alle eller dei fleste fag % I mange fag % I nokon fag % I svært få fag % Ikkje i nokon fag % Nasjonalt 24,23 4,25 26,46 6,9 2,16 Aust-Agder 18,44 38,83 3,7 9,53 2,5 Arendal 16,71 37,53 3,75 12,83 2,18 Birkenes 23, , Bygland - 31,58 47,37 - Bykle - 37,5 37,5 - Evje og 16,67 47, Hornnes Froland Gjerstad 22,22 22,22 38,89 16,67 Grimstad 15,36 45,32 32,58 5,24 1,5 Iveland - 44,44 33,33 - Lillesand 33,62 36,21 2, Risør 18,3 42,62 29, Tvedestrand 11,94 32,84 4,3 8,96 5,97 Valle 38,46 3, Vegårshei 16,67 29,17 29,17 12,5 12,5 Åmli - 56,52 - Figur 13: Elevane på 1. trinn sine svar på spørsmålet i Elevundersøkelsen hausten 213 om lærarane forklarer kva som er måla i dei ulike faga slik at elevane forstår dei. Kjelde: Udir sin rapportportal Funn for Valle kommune: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 16

17 13 elever svarte på undersøkinga 69,23 prosent svarar at dei blir forklara måla i dei ulike faga slik at dei forstår dei i alle/mange fag Eit godt læringsmiljø er viktig for at elevane skal trivast på skulen. Å bli utsett for erting, truslar eller vold på skulen er til hinder for læring. Læringsmiljøet er avgjerande for eleven sitt læringsutbytte. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringslova. Fylkesmannen har i perioden hatt tilsyn med elevane sitt psykososiale miljø. Alle tilsynsrapportar er offentlege. Krenkingar I Elevundersøkinga hausten 213 ble elevane for første gang spurd om dei har opplevd ulike krenkingar. Ikkje i det hele tatt % Ei sjeldan gong % 2 eller 3 gongar i månaden % Omtrent 1 gong i veka % Fleire gongar i veka % Nasjonalt 61,8 28,35 4,22 2,13 3,51 Arendal 59,38 29,9 4,33 2,88 4,33 Birkenes 58,33 23, Bygland 63, Bykle 42,86 35,71 21,43 Evje og Hornnes 62,5 27, Froland 57,63 28, ,47 Gjerstad 61,11 22, Grimstad 67,42 24,72 3 2,62 2,25 Iveland 58, Lillesand 5,85 37,29 6, Risør 66,67 28, Tvedestrand 61,19 28, Valle 66, Vegårshei Åmli 82, Figur 14: Del elevar som har svart på kor ofte dei blei halde utanfor hausten 213, begge kjønn på 1. trinn. Kjelde: Udir sin rapportportal Funn for Valle kommune: 9,89 prosent av elevane nasjonalt og 1,86 av elevane i Aust-Agder opplever å bli halde utanfor 2 eller 3 gongar i månaden eller meir. I Aust-Agder utgjer dette totalt 139 elevar. Ingen av elevane i Valle rapporterar at dei blir holdt utanfor omtrent en gang i veka eller fleire gonger i veka. 66,67 prosent av elevene i Valle har ikkje i det heile tatt blitt holdt utanfor dette skuleåret. Mobbing Ikkje i det heile tatt % Ein sjeldan gong % 2 eller 3 gonger i månaden % Omtrent 1 gong i veka % Fleire gongar i veka % Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 17

18 Nasjonalt 81,72 12,94 2,41 1,42 1,52 Aust-Agder 78,95 15,79 1,86 1,78 1,63 Arendal 78,56 16,48 1,81 2,3 1,13 Birkenes 85,48 9, Bygland 52,63 26,32 21,5 Bykle 72, Evje og Hornnes Froland 75,34 17, Gjerstad 88,46 11,54 Grimstad 78,69 18, ,23 Iveland 73, Lillesand 76,19 15,8 3,17 3,17 2,38 Risør 75,34 19, Tvedestrand 86,76 8, Valle 84, Vegårshei 83, Åmli 8, Figur 15: Del elevar som gjev opp å ha blitt mobba på skulen dei siste månadane, begge kjønn på 7. trinn. Kjelde: Elevundersøkinga/ Rapportportalen Funn for Valle kommune: Del elevar som rapporterer at de har opplevd mobbing 2 3 gongar i månaden eller meir er nasjonalt 5,35 prosent. I Aust-Agder rapporterer 5,27 prosent av elevane at de har blitt mobba 2 3 gonger i månaden eller meir. Dette utgjer 68 elevar. 84,62 prosent av elevane i Valle kommune rapporterer at dei ikkje har blitt mobba på skulen i det heile tatt dei siste månadene. Dette utgjer 11 elever og delen som svarer dette er høgare enn både Aust-Agder og landet elles. Ressursbruk gruppestørrelse i ordinær undervisning Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittleg gruppestorleik i ordinær undervisning. Ressursar til spesialundervisning og særskilt norsk er ikkje rekna med, og gruppestorleik 2 er derfor ein indikasjon på lærartettleiken i ein ordinær undervisningssituasjon. All opplæring skal vere tilpassa evnene og føresetnadene hos den einskjelde elev, jf. opplæringslova 1-3. For å sikre tidleg innsats og tilpassa opplæring skal kommunane sørgje for særleg høg lærartettleik på årstrinn, og vere retta mot elevar med låg dugleik i lesing og rekning. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 18

19 Elevar per lærer i ordinær undervisning 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 16,6 16,9 16,9 16,9 16,8 16,5 16,2 16,3 16,9 16,4 13,1 11,2 12, 11,2 12, Hele landet Aust-Agder Valle Figur 16: Gjennomsnittleg gruppestorleik (gruppestorleik 2) for trinn. Kjelde: GSI Funn for Valle kommune: Valle har dei fem siste åra hatt færre elevar per lærer i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket. Elevar med vedtak om spesialundervisning Elevar som ikkje har eller kan få eit tilfredsstillande utbytte av det ordinære undervisningstilbodet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Tendensen viser at delen elevar med spesialundervisning aukar i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (26) blir det framheva kor viktig det er å setje i gang tiltak for eleven på eit tidleg tidspunkt når det oppstår eller vert avdekka utfordringar. Del elevar med spesialundervisning 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 15,3 13, 1,9 1,6 8,6 8,6 9, 9, 8, Landet Aust-Agder Valle Figur 17: Del elevar med vedtak om spesialundervisning, begge kjønn (tabellen seier ikkje noko om ressursbruk per elev). Kjelde: GSI Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 19

20 Funn for Valle kommune: 9 prosent får spesialundervisning i Valle totalt skuleåret , ein nedgang frå 15,3 forrige skuleåret. Det er som snittet for Aust-Agder fylke, og over snittet nasjonalt som er 8,3 prosent. Gjennomføring vidaregåande opplæring Gjennomføring av vidaregåande opplæring vil si at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Dei aller fleste fullfører og består vidaregåande opplæring. Noregs befolkning har aldri hatt høgare utdanningsnivå enn no (Utdanningsspeilet 214). Det er fortsatt utfordringar med å få fleire ungdommar til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Om lag 7 av 1 fullfører innan fem år. Denne delen har vore stabil sidan innføringa av Reform 94. Det er fleire som fullfører og består med studiekompetanse enn med yrkeskompetanse. Det er eit viktig nasjonalt mål at flest mogeleg skal gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring. Aust-Agder fylkeskommune har bestilt kommunefordelte tall frå SSB over del fullført og bestått innan fem år frå de elevane som hadde oppstart hausten 28. Del fullført og bestått innan fem år 28-kullet ,6 72,8 69,1 72,3 48,3 9,5 62,4 71,8 64,7 74,6 47,4 57,1 88,1 85, Figur 18: Kor mange av elevane som starta på Vg1 hausten 28 som etter skuleårets utlaup våren 213 hadde status fullført og bestått (felles for studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram). Kjelde: SSB/Aust-Agder fylkeskommune Elevane som ikkje har fullført og bestått innan 5 år er enten framleis i vidaregåande opplæring, har slutta eller ikkje bestått. Funn for kommunane i Aust-Agder: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 2

21 For 28-kullet er det lågast del fullført og bestått frå kommunane Åmli, Gjerstad og Iveland. Høgast del fullført og bestått i Aust-Agder finner vi i kommunane Vegårshei, Evje og Hornnes og Bygland. Tilgang på læreplassar For å auka gjennomføringa i yrkesfag er det viktig å auke tilgangen på nye læreplasser. Nasjonalt er det om lag éin av tre ungdommar som søkjer læreplass som ikkje får lærekontrakt (Utdanningsspeilet 214). Også i Aust-Agder er det mange som står utan læreplass. Kommune Tal Kommune Tal Arendal 78 Grimstad 5 Birkenes 9 Iveland 1 Bygland 1 Lillesand 16 Bykle 1 Risør 14 Evje og Hornnes 4 Tvedestrand 1 Froland 8 Vegårshei 6 Gjerstad 4 Åmli 1 Aust-Agder totalt 23 Figur 19: Primærsøkjarar utan læreplass per , både ungdom, vaksne og dei utan rett. Kjelde: Aust-Agder fylkeskommune. Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder utdanning: Auka lesedugleik for dei yngste elevane. Jobbe systematisk med læringsmiljøet. Vidareutvikle ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis i skulen. Fokus på tidleg innsats og tilpassa opplæring på trinn for elevar med svak dugleik for å redusere behovet for spesialundervisning seinare i skuleløpet. Auke læringsresultata frå grunnskulen for at fleire elevar skal kunne gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 21

22 Barnehage Barnehagesektoren er no det tredje største tenesteområdet for kommunane i Noreg. Aldri før har fleire barn i Noreg gått i barnehage enn no (Utdanningsspeilet 214). I 213 var 53 prosent av barnehagane nasjonalt privateigde. Barnehagetilbudet i Aust-Agder Tal barnehager Kommune Kommunale Private Ordinære kommunale barnehager Tal barn i barnehagene Barn med Ordinære plass i private familiebarnehage barnehager 1 Barn med plass i åpen barnehage 2 Arendal Birkenes Bygland 2 52 Bykle 2 55 Evje og Hornnes Froland Gjerstad 2 19 Grimstad Iveland 2 9 Lillesand Risør Tvedestrand Valle 2 51 Vegårshei Åmli Aust-Agder Figur 2: Tal barnehager og tal barn i barnehagene. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Dekningsgrad i barnehagene Dekningsgraden viser kor stor prosentdel barn som går i barnehage. I Norge er den på 9 prosent for 1-5 åringer. Norge har høg dekningsgrad i forhold til mange andre land. Over ein femårsperiode har dekningsgraden for alle alderstrinn auka for aldersgruppa 1-5 år, men aller mest for toåringene. 1 Ein familiebarnehage er ein barnehage som organiserer si verksemd i private heimar. Barn telles med her, selv om de også går i ordinær og/eller open barnehage. 2 Opne barnehager har inga fast gruppe av barn, men tek imot barn saman med foreldre eller andre voksne til leik og sosialt samvær. Barn vert telt også her, sjølv om dei også går i ordinær og/eller familiebarnehage. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 22

23 Dekningsgrad (del barn med barnehageplass) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Figur 21: Dekningsgrad (del barn med barnehageplass av innbyggjarar 1-2 år og 3-5 år). Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ). Merknad til statistikken: Tala er ikkje korrigerte for barn til og frå andre kommunar («gjestebarn»). Funn for Aust-Agder: Dekningsgraden for landet var i 213 på 8,8 prosent for 1 2-åringer, og i Aust-Agder 79,2 prosent. Kommunane som har lågast dekningsgrad for barn 1 2 år i Aust-Agder er Åmli, Birkenes, Iveland og Evje og Hornnes. Dekningsgraden for landet var i 213 på 97,1 prosent for barn 3 5 år, og i Aust-Agder 97,2 prosent. Kommunane som har lågast dekningsgrad for barn 3 5 år i Aust-Agder er Risør, Froland og Birkenes. Kvalitet i barnehagen Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten i barnehagen. To viktige indikatorar på kvalitet er kompetansen hos personalet og tal tilsette per barn (Prp. 1 S ). Pedagogisk bemanning Nasjonalt er det stadig fleire barnehagetilsette som har relevant utdanning. Det har vore ei aukeng i styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend utdanning, og tilsvarande har det vore ei nedgang i del ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet, 213). Den nasjonale målsettinga er å oppfylle dagens pedagognorm og auke delen tilsette med relevant utdanning. Forskrift om pedagogisk bemanning 1 regulerer norm for pedagogisk bemanning: Det skal være minimum éin pedagogisk leiar per barn når barna er over tre år, og éin pedagogisk leiar per 7-9 barn når barna er under tre år og deira daglege opphaldstid er over seks timer. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 23

24 Del pedagogiske leiarar i barnehagane med godkjend utdanning ,4 92,7 9,7 94, ,6 1 94,4 94,6 95,9 85,7 1 72,2 85,7 87, Figur 22: Del styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend førskulelærarutdanning i Aust-Agder. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Aust-Agder: Fleirtalet av kommunane i Aust-Agder har barnehagar som manglar pedagogiske leiarar med godkjent utdanning. I Iveland og Gjerstad er det lågast del pedagogiske leiarar med godkjent utdanning. I Vegårshei, Åmli, Valle og Bykle er det tilsett pedagogiske leiarar med godkjent utdanning. Kommunar kan gje mellombels dispensasjon frå utdanningskravet for pedagogisk leiar for inntil eitt år om gongen. I Stortingsmelding 24 (212 13) om framtidas barnehage blei det varsla ei innstraming i høvet til å gje varige dispensasjon frå utdanningskravet til pedagogisk leiar og styrer. Tabellen over viser den formelle utdanninga pedagogane, men ikkje om barnehagen har tilsett mange nok pedagogar for å kunne oppfylle norm for pedagogisk bemanning. Fylkesmannen har i 213 gått gjennom årsmeldingane til alle barnehagane i fylket og sett på bemanninga i forhold til krava i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det var avvik frå minimumsføresegna om tal pedagogar i over halvparten av barnehagane og i 12 av 15 kommunar. Det betyr at mange barnehagar framleis ikkje har stort nok tal pedagogar. Gjennomgangen for 214 viser ei betring, men at det framleis manglar pedagogar. Kompetansen til assistentane Barnehagen skal vere ein god arena for leik, omsorg, læring og danning. For a na dette ma let er det naudsynt at alle tilsette i barnehagane har god kunnskap og kompetanse om barn, barndom og utvikling hos barn. Heile personalets kompetanse er også avgjerande for å nå målet om at barnehagen skal medverka til tidlig innsats og sosial utjamning. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 24

25 Dei fleste som jobbar i barnehagane er assistentar. Del assistenter med barne- og ungdomsarbeidarfag, barnehagelærar eller anna utdanning ,2 3,3 33,3 17,4 24,8 64,3 6 4,4 35,9 3, ,7 58,1 2 83,3 7 Figur 23: Del av assistentane i barnehagane som har formell barnehagefagleg kompetanse. SSB/KOSTRA (endelege tal ) Del assistentar med formell barnehagefagleg kompetanse i Aust-Agder varierer mellom kommunane frå 17,4 prosent i Grimstad til 83,3 prosent i Valle. Funn for Valle kommune: Delen assistentar med formell barnehagefagleg kompetanse i Valle er over snittet for landet og fylket. Fylkesmannen har i arrangert grunnkurs for tilsette i barnehagen utan formell barnehagefagleg kompetanse. Det har vært ein kursrekke på fem samlingar. 82 assistentar i Aust- Agder fikk tildelt godkjent kompetansebevis etter grunnkurset. Tilbodet om etterutdanningskurs gjekk ut til alle barnehagar i Aust-Agder. Følgjande kommunar hadde deltakarar på etterutdanningskurs: Lillesand (15), Gjerstad (5), Tvedestrand (2), Grimstad (26), Arendal (28), Vegårshei (4) og Åmli (3). Likestilling i barnehagane Det følgjer av barnehagelovas formål 1 at barnehagen skal fremje likestilling og motarbeida alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all verksemd og pedagogikk i barnehagane. Ein større del menn i barnehagane blir sett på som ein hovudnøkkel til økt likestilling i barnehagane. For å auka rekrutteringa av menn til barnehagane, har Fylkesmannen sett i gang prosjektet «Barnehagepraksis for ungdomsskulegutar Fritt val». Dette er eit tiltak der barnehagar, i samarbeid med ungdomsskular i nærmiljøet, tilbyr arbeid til ungdomsskulegutar etter skuletid og/eller i feriar. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 25

26 Kommunane Åmli, Arendal, Grimstad, Lillesand og Bykle deltek i prosjektet. Prosjektet vert drive i nært samarbeid med «Likestilling som regional kraft på Agder». 12 Del tilsette menn til basisverksemda i barnehagane 1 8 7,6 7,3 7,9 8,6 7,9 9, ,6 4,5 3,8 5,9 3,6 5,6 5,3 4,5 5,7 2 Figur 24: Del menn tilsett i basisverksemd i barnehage. Det omfattar styrarar, styrarassistentar, pedagogiske leiarar og assistentar. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Aust-Agder: Det ei nasjonal politisk målsetting at minst 2 prosent av de tilsette i barnehagane skal vere menn. Gjennomsnitt for heile landet utanom Oslo i 213 var om lag 7,6 prosent, og Aust- Agder 7,3 prosent. Åmli har høgast del menn med 1 prosent, medan Valle ikkje har mannlege tilsette til basisverksemd. Barn med særlege behov Eit høgt utdanna personale kan bidra til positiv trivsel og utvikling hos barna (Barnehagespegelen 214). De tilsette i barnehagen skal støtte barnas sosiale utvikling og arbeide for å skape eit psykososialt miljø som førebyggjer mobbing og krenkingar. Kommunen som barnehagestyresmakt har eit særleg ansvar for å førebyggje vanskar og oppdage barn med særlege behov. For desse barna kan det være aktuelt å gi eit spesielt tilrettelagt tilbod, det vere seg sosialt, pedagogisk og/eller fysisk. Det er framleis behov for kunnskap og fokus på barnehagetilsette si meldeplikt til barnevernstenesta. Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder barnehage: Mangel på barnehagelærarar. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 26

27 Stor del ufaglærte i barnehagane. Det er få tilsette menn i barnehagane. Behov for auka kunnskap og innsats til å følgje opp barn med særskilte behov. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 27

28 3.2 Justis og verjemål Byggesak Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak er i samsvar med Plan- og bygningsloven. Fylkesmannen behandla 165 saker i 213. Kommunens vedtak er oppheva eller endra i 69 av sakene, noko som svarer til 41,8 prosent av sakene. Fylkesmannen ser framleis eit behov for å styrke kompetansen innan plan-, bygnings- og forvaltningsrettsleg område i kommunane og oppmodar til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette kan få ned tal opphevingar. Både for kommunar og Fylkesmannen vil det være mykje å hente på å unngå fleire klagerundar. Ein annan positiv effekt vil vere at kommunane får reduserte utgifter til klagar sine saksomkostningar. Tiltak for å forbetre saksbehandlingstida og kvaliteten hos Fylkesmannen har høg prioritet, og tiltaka har ført til at saksbehandlingstid og restansar er på veg nedover. Det er mellom anna tilført ekstra ressursar og tatt grep for å effektivisera. Fylkesmannen har som ledd i desse tiltaka sendt ut ei sjekkliste som kommunane skal bruke ved oversending av klagesaker. Ufullstendige saker utan sjekkliste kan bli returnert. Fylkesmannen vil også i 214 vektleggje dialogen med kommunane. Utfordring byggesak: Kommunen må sikre at sakene er nok dokumentert og opplyst. Gi god rettleiing til partane. Sørgja for at tiltakshavar gir nok dokumentasjon, ikkje minst der dispensasjon krevst. Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkjast om tiltaket krev dispensasjon. Kommunen må behandla dispensasjonssøknaden og grunngje vedtaket etter kriteriene i lova. Alle saksdokumenta skal vere ordna og helst nummerert når dei vert sendt over til Fylkesmannen til klagebehandling. Verjemål Ny verjemålslov trådde i kraft 1. juli 213. Fylkesmannen blei då lokal verjemålsstyresmakt, til erstatning for dei tidlegere kommunale overformynderia. Hovudføremålet i verjemålsreforma er betre rettstryggleik og rettslikskap for mindreårige og vaksne utan evne til fullt ut å ivareta eigne interesser. Samla er det i Aust-Agder i overkant av 1 1 registrerte verjemål. Fylkesmannen forvaltar noko over 25 millionar kroner på vegne av personar med verje. Det er etablert ei gruppe med ca. 25 såkalla faste (profesjonelle) verjer og ei mindre gruppe med beredskapsverjer. Dei sistnemnde tek særleg oppdrag som setteverjer ved dommaravhør av barn. Slike avhør skjer i stadig aukande grad. Fylkesmannen har informert i ulike kommunale fora om verjemålsreforma, og ønskjer fortsatt å delta i dialogen med kommunane om samarbeid på dette feltet. Det inneber at spørsmål frå kommunane om besøk og orientering om verjemålsordninga, i eller utanfor institusjonar og buformer med heildøgers omsorg, vil bli prioritert frå Fylkesmannen si side. Utfordring verjemål: Meldeplikt ovanfor Fylkesmannen ved trong for verjemål kviler på institusjonar, buformer med heildøgers omsorg og pleie i tillegg til ansvarleg for kommunens helse- og sosialtenester utanfor institusjon. Kommunen bør kjenne til framtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til verjemål. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 28

29 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 29

30 3.3 Landbruk Landbruket i Aust-Agder Aust-Agder er det nest minste jordbruksfylket i landet, nest etter Finnmark både når det gjeld sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kjem på dei neste plassane på lista. Aust-Agder høyrer til ein region der jordbruket til dels er ein sårbar næring. Utfordringar med fallande dyretal og attgroing pregar mange av kommunane i fylket. Arendal og Grimstad er dei største jordbrukskommunane i Aust-Agder. Klimaet er gunstig ved kysten, og det er ein betydeleg potet- og grønsaksproduksjon her. Sysselsettinga i landbruket har gått nedover. Landbruket er likevel ein viktig arbeidsplass i mange kommunar. Landbruket gir positive ringverknader på næringsliv, busetjing og kulturlandskap. Landbruket i Valle kommune Valle er fylkets største sauekommune og størst innan økologisk areal. Mykje av grovfôrarealet er ekstensivt drive, særleg ein del av det økologiske arealet. Auka avlingar ville gitt betre økonomi. Kommunen har stort areal utmarksbeite med om lag like mange Rogalandsauer som eigne sauer. Jordbruk Verdiskaping i jordbruket i 29 Grimstad Arendal Evje/Hornnes Åmli Birkenes Valle Tvedestrand Lillesand Bygland Froland Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle 3,6 3,5 3,3 1,6 1,5 8,1 7, 7, 5,9 5,7 5,5 4,9 9,1 19, 56, Nettoprodukt*, mill. kr Sysselsetting i primærjordbruket i 29 Grimstad Arendal Evje og Hornnes Figur 25: Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder. Kjelde: NILF Åmli Valle Birkenes Bygland Froland Lillesand Tvedestrand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Tal årsverk * Verdiskaping/faktorinntekt/nettoprodukt: Sum inntekter, jordbruk + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivingar, jordbruk + kostnader til leigd hjelp + kostnader til jordleige = bruttoprodukt inkl. tilskot - sum avskrivingar = nettoprodukt inkl. tilskot = faktorinntekt Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 3

31 Del jord i drift av landareal 213 Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Evje og Hornnes Iveland Birkenes Risør Gjerstad Froland Åmli Valle Bygland Vegårshei Bykle % 2% 4% 6% 8% Bygland Grimstad Evje/Hornnes Lillesand Birkenes Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Dekar Areal økologisk og under omlegging 213 Valle Iveland Åmli Arendal Bykle Froland Risør Økologisk Karens Evje og Hornnes Tvedestrand Vegårshei Areal ulike vekstgrupper 213 Grovfôr Korn/frø Potet Grønsaker Frukt og bær** Grimstad Arendal Birkenes Åmli Valle Bygland Froland Lillesand Iveland Gjerstad Risør Bykle Dekar Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 31

32 Jordbruksareal per føretak 213 Gjerstad Iveland Åmli Evje/Hornnes Bygland Tvedestrand Lillesand Risør Valle Birkenes Grimstad Arendal Froland Bykle Vegårshei Dekar Endring i jordbruksareal per føretak Iveland Froland Gjerstad Risør Evje/Hornnes Bygland Birkenes Åmli Lillesand Valle Arendal Grimstad Tvedestrand Bykle Vegårshei -5% % 5% 1% Grimstad Evje/Hornnes Arendal Birkenes Valle Iveland Lillesand Gjerstad Tvedestrand Bygland Åmli Vegårshei Froland Dekar Omdisponert dyrka jord Bykle Risør Endring i jordbruksareal (med innmarksbeite) Iveland Tvedestrand Åmli Birkenes Arendal Bygland Froland Valle Grimstad Evje og Hornnes Bykle Lillesand Risør Gjerstad Vegårshei -6% -4% -2% % 2% Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 32

33 Tal jordbruksbedrifter 213 Grimstad Arendal Birkenes Valle Evje/Hornnes Froland Åmli Bygland Tvedestrand Lillesand Iveland Vegårshei Gjerstad Risør Bykle 1 2 Endring i tal jordbruksbedrifter % -4% -2% % 2% Tvedestrand Bykle Birkenes Arendal Valle Åmli Grimstad Bygland Evje og Hornnes Iveland Lillesand Vegårshei Froland Risør Gjerstad Figur 26: Jordbruksareal og tal jordbruksbedrifter i kommunane i Aust-Agder. Kjelde: Landbruksdirektoratet og SSB Mjølkekvotar i 214 Arendal Grimstad Evje/Hornnes Birkenes Åmli Iveland Tvedestrand Lillesand Gjerstad Valle Risør Bygland Bykle Froland Vegårshei Tonn 2 4 Kjøtproduksjon 213 Grimstad Arendal Tvedestrand Vegårshei Åmli Froland Valle Evje/Hornnes Lillesand Birkenes Storfe Svin Sau Fjørfe Bygland Annet Iveland Gjerstad Risør Bykle Tonn Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 33

34 Tal verpehøns 213/214 Grimstad Arendal Froland Birkenes Evje/Hornnes Tvedestrand Valle Risør Bygland Åmli Vegårshei Gjerstad Bykle Iveland Lillesand Tal dyr 4 Tal mjølkekyr 213/214 Arendal Grimstad Birkenes Iveland Evje og Hornnes Åmli Tvedestrand Lillesand Gjerstad Risør Valle Bygland Froland Bykle Vegårshei Tal dyr Tal ammekyr 213/214 Arendal Evje og Hornnes Åmli Grimstad Birkenes Lillesand Froland Iveland Gjerstad Tvedestrand Valle Risør Bygland Vegårshei Bykle Tal dyr Evje og Hornnes Tvedestrand Tal dyr Tal sauer 213/214 Valle Bygland Åmli Grimstad Arendal Froland Bykle Birkenes Lillesand Vegårshei Gjerstad Risør Iveland Tvedestrand Evje og Hornnes Tal dyr Tal vaksne hestar i jordbruksbedrifter 213/214 Arendal Risør Grimstad Froland Birkenes Gjerstad Bygland Vegårshei Lillesand Bykle Iveland Figur 27: Husdyrproduksjon i Aust-Agder-kommunane. Kjelde: Landbruksdirektoratet Åmli Valle Vegårshei Birkenes Bygland Froland Valle Evje og Gjerstad Tvedestrand Risør Iveland Åmli Grimstad Lillesand Arendal Dekar Grovfôrareal per storfeeining* 213 Bykle 2 4 * Storfeeining: 1 storfeeining = 1 mjølkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer 2 hestar eller 5 hjortar. Storfeeining er ein uoffisiell indikator, ikkje eit nøyaktig mål. Arealbehovet er ca. 1 dekar per storfeeining. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 34

35 Skogbruk Del skog av landareal Vegårshei Tvedestrand Iveland Froland Gjerstad Birkenes Risør Arendal Lillesand Grimstad Evje og Hornnes Åmli Bygland Valle Bykle Avverking av tømmer for sal 213, m³ Froland Birkenes Åmli Vegårshei Grimstad Evje og Hornnes Tvedestrand Risør Gjerstad Arendal Bygland Iveland Valle Lillesand Bykle % 5% 1% m³ 5 Skogplanting Birkenes Tvedestrand Vegårshei Grimstad Froland Åmli Gjerstad Bygland Arendal Iveland Valle Evje og Lillesand Risør Bykle Dekar 2 4 Ungskogpleie (mekanisk) Froland Vegårshei Birkenes Åmli Arendal Gjerstad Tvedestrand Grimstad Evje og Bygland Risør Lillesand Iveland Valle Bykle Dekar 2 Skogsvegbygging Ny bilvei Ombygging Traktorvei Froland Åmli Risør Vegårshei Tvedestr Grimstad Birkenes Evje/Horn Lillesand Bygland Arendal Gjerstad Iveland Bykle Valle Meter Figur 28: Areal og aktivitet i skogbruket i Aust-Agder-kommunane. Kjelde: Landbruksdirektoratet og SSB Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 35

36 3.4 Miljøvern Arealplanlegging Fokusområda til Fylkesmannen Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, i tillegg til Fylkesmannen sin kjennskap til kommunen Naturmangfald, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivaretakast gjennom arealforvaltninga. Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslepp av klimagassar gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klimaog energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. Landbruksareala skal sikrast gjennom aktivt jordvern. Barn og unge sine interesser skal sikrast gjennom arealforvaltninga. Samfunnstryggleik og beredskap skal ivaretakast i arealplanlegginga. Ivareta villreinen sine leveområde i eit langsiktig perspektiv. År Arendal Birkenes Bygland Bykle 2 1 Evje og Hornnes Froland Gjerstad 1 Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei 1 1 Åmli Totalt Figur 29: Tal klager frå Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon Kjelde: FMAA Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kort oppsummert kommunen sin status etter Fylkesmannen sine fokusområde og eventuelle andre relevante forhold Generelt inntrykk av kommunen sitt planarbeid: Ikkje mange saker, og ikkje dei store konfliktane i høve til regionale og nasjonale interesser. Det kan sjå ut til at kommunen framleis har noko begrensa ressursar til planarbeid. Er nye planar i tråd med kommuneplanen? Ja, stort sett. Fylkesmannen fremma motsegn til ein plan i 213. Denne er seinare trukke. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 36

37 Vurdering av dispensasjonsbruk: Mange saker, særlig fritidsbustader innafor område som er omfatta av Heiplanen. Stort sett ikkje i konflikt med regionale eller nasjonale interesser. Fylkesmannen klaga på eit vedtak i 213. Utfordring arealplanlegging Oppfølging av Heiplanen. Rullering av kommuneplanen. Naturforvalting Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen må sikre at det er nok kompetanse og merksemd på å utøve sin mynde på forvalting av naturmangfald. Kommunen må bruke og nasjonale databaser for naturmangfald aktivt i si arealforvaltning og leggje til grunn naturmangfaldloven sine prinsipp i utøvinga av sin mynde. Alle vedtak som kommunen fattar og som vedkjem utvalde naturtypar skal innan 3 verkedagar etter at vedtaket er fatta leggjast inn i Miljøvedtaksregisteret. Kommunen skal ha minimum ein person med brukartilgang i registeret. Kommunen har eit eige ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtypar både på land og i ferskvann. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarleggje konsekvensane i saka for førekomstar av utvalde naturtypar og ta særskilt omsyn til førekomstane. Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til førekomstar av prioriterte artar (per i dag ingen aktuelle artar, men solblom kan på sikt få slik status). Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kort summert opp kommunens status etter fokusområda til Fylkesmannen og eventuelle andre relevante forhold Naturmangfold Kommunen har til dels store naturverdiar, særleg knytt til kulturlandskap, lauvskogsliene i hovuddalføret og villrein og har ansvar for å ivareta naturmangfaldet i all arealforvaltning. Kommunen må sikre eit aktivt forhold til temaet og må arbeide målretta med å sikre gode vurderingar etter naturmangfaldlova i all relevant saksbehandling. Vurderingane som går fram av enkeltvedtak bør betrast. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfald og naturforvaltning (eventuelt saman med annan kommune). Kommunen sine landareal har låg kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DNhåndbok 13). Det er gjennomført ei runde med naturtypekartlegging (frå 23), i tillegg til kvalitetssikring av kulturavhengige naturtypar i 213. Kvaliteten på dataa er god. Det bør gjennomførast supplerande kartlegging slik at kartleggingsdekninga av viktige naturtypar blir Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 37

38 betre. Ivaretaking av naturtypelokaliteter med C-verdi er eit kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må avgrensast. Kommunen har registrerte forekomster av utvalgte naturtyper «slåttemark». Naturmangfaldlova 53 krev at kommunen i all sin utøving av mynde viser særskilt omsyn til slike førekomstar, og kommunen må difor vere oppdatert av omsyn til kva for naturtypar som har status som utvald. Valle har førekomstar av svartelistearter med status høg risiko. Kommunen har eit nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å nedkjempe og avgrense utbreiinga av slike artar. Regional handlingsplan for framande arter vil vere klar hausten 214. Planen vil peike på kommunen sitt ansvarsområder på temaet, og krev oppfølging både med konkret nedkjemping, til dømes i vassdragsforvaltning, langs kommunale vegar og i arealplanlegging. Vatn- og vatnressursforvalting Fylkesmannen minner om kommunen sitt ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fisken sine leveområder i arealforvaltninga, med særleg vekt på bleka. Kommunen må ha nok kompetanse og merksemd på denne oppgåva. Fylkesmannen er tilfreds med kommunen si ivaretaking av denne oppgåva. Kommunen må bidra til å hindre ureining i vatn og vassdrag. Fylkesmannen er tilfreds med måten vassdragsforvaltninga går føre seg gjennom vassdragsstyret for Øvre Otra og ber om at dette vert vidareført. Kommunen skal etter vassforskrifta bidra i vassforvaltninga på vassområdenivå. Kommunen utøver god innsats. Vidareføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag. Fylkesmannen har eit generelt godt inntrykk av kommunen sin innsats på området. Forureining Fokusområda til Fylkesmannen Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen har to roller som forureinar og som forureiningsstyresmakt. Kommunen må vere i stand til å ivareta begge rollene. Kommunens evne til å følje opp sin myndighet på forureiningsområdet, t.d. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. Behandling av bygge- og rivingsavfall for å unngå forureining. Behandling av forureina grunn. Fylkesmannen sitt bilete av kommunen kommunen sin status kort summert etter fokusområda til Fylkesmannen og eventuelle andre relevante forhold Fylkesmannen er ikkje kjende med omfanget av forureiningssaker innan kommunen sine ansvarsområde eller korleis dette arbeidet blir prioritert internt i kommunen. Fylkesmannen er kjend med at det eksisterer eit ulovleg flisdeponi ved industriområdet på Rysstad. Dialogpunkt Tilhøve der fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområde) Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 38

39 Fylkesmannen ønskjer dialog om kommunen si oppfølging av forureiningssaker, deriblant opprydding av ovannemnte flisdeponi. Kommunen har tilsynsmyndigheit etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig oppteken av at kommunen følgjer opp tilsyn med små avlaupsanlegg og forsøpling. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 39

40 3.5 Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Den nye folkehelselova stiller krav om at kommunane sjølve skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne. Oversikta skal baserast på opplysningar som statlege helsestyresmakter og fylkeskommunen gir ut (til dømes Folkehelseprofilane og føreståande fylkeshelseundersøkingar), kunnskap frå dei kommunale helse- og omsorgstenestene, og kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innverknad på befolkninga si helse. Mange kommunar i Aust-Agder er godt i gang med UngData-undersøkingar som ein del av dette arbeidet. Kommunens samla oversikt skal analyserast og danne grunnlag for å sette mål for folkehelsearbeidet i kommunale planar. Fylkesmannen vil i året som kjem føre tilsyn med om kommunane sjølve er i gang med oversiktsarbeidet etter lov og forskrift. Kommunen sin folkehelseprofil kan ein finne på folkehelseinstituttet sine nettsider: Tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet er ei stor folkehelseutfordring. For å auke kvardagsaktiviteten i befolkninga, er det viktig å legge til rette for trygge gang- og sykkelvegar og tilgang til turstiar. Vi veit at grøntområde stimulerer til fysisk aktivitet og kan verke stressreduserande. Aukande avstand til grøntområde gir nedgang i bruk av området, særleg for barn og eldre Sykkel-, gangveger/turstier m/kom. driftsansvar pr 1 innbyggjarar Figur 3: Sykkel-, gangvegar/turstiar mv med kommunalt driftsansvar per 1. innbyggjarar. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Røyking Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 4

41 Røyking er den levevanen som har størst negativ påverknad på folkehelsa, og det er store sosiale skilnader i røykeåtferd. Det er ein betydeleg høgare del røykarar i gruppa med kortare utdanning. Det er svært viktig å førebyggje tobakksbruk (inkludert snusbruk) mellom ungdom. Tall for Setesdalskommunane Figur 31: Del fødande som gav opp at dei røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødande med røykeopplysningar. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappande 1-årsperiodar (tallene er ikkje nye etter 212). Kjelde: FHI Funn for Valle kommune: I Valle, sjølv om talet er synkande, er det fleire røykande gravide enn i Aust-Agder og landet elles. Kommunen sin ungdomsskule deltek i det tobakksførebyggande programmet i skulen, FRI, både i 9. og 1. klasse. Rus og psykisk helse Samhandlingsreforma omfattar og rus- og psykisk helsefeltet sjølv om det ikkje er innført økonomiske oppgjersordningar på dette området. Ein ny opptrappingsplan på rusfeltet er under arbeid, det same gjeld psykisk helse for barn og unge. Begge delar gir tydelege prioriteringar for dei kommande åra. Fylkesmannen har samanhalde data om kapasiteten i dei kommunale tenestene og forbruk av spesialisthelsetenester på området. Vegårshei, Bykle, Iveland og Gjerstad har ikkje rapportert inn talet på årsverk i kommunale rustenester og er derfor registrert med null årsverk på dette området. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 41

42 Sum døgninnleggelser og polikliniske konsultasjoner spesialisthelsetjeneste pr. 1 innbygger Gjerstad Birkenes 45 Iveland 35 Årsverk kommunale tjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester Lillesand Tvedestrand Evje og Aust-Agder Risør Hornnes Lillesand Åmli Froland Arendal Bygland Vegårshei Valle Bykle 1 1,5 2 2,5 3 Sum årsverk kommunale tjenester 3,5 4 4,5 Figur 32: Årsverk kommunale tenester og forbruk av spesialisthelsetenester per 1 innbyggjar 212. Kjelder: SSB, StatPlanet, Sintef, eigenrapportering frå kommunane. Funn for Aust-Agder Rus og psykisk helse: Det er store variasjonar i fylket både i kapasitet i lokalbaserte tenester og i forbruk av spesialisthelsetenester. Tala må tolkast varsamt, særleg for dei minste kommunane kan forbruk av spesialisthelsetenester variere mykje frå år til år. Samanliknar vi kommunane, ser vi at Arendal og Bygland har det høgste forbruket av spesialisthelsetenester, medan Bykle og Valle har det lågaste. Det er ein klar tendens i fylket at kommunar med ei høg bemanning også har eit høgt forbruk av spesialisthelsetenester på dette området. Ei mogeleg forklaring på dette kan vere at godt utbygde kommunale tenester fører til at rus- og psykisk helseproblematikk i større grad blir oppdaga og hjelp frå spesialisthelsetenesta kan setjast i verk. Diabetes type 2-forekomst Ikkje-smittsame sjukdommar som Diabetes type 2 er mogeleg å førebyggje. WHO har anslått at 9 prosent av tilfella kan førebyggjast ved endring i kosthald, fysisk aktivitet og røykevanar. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 42

43 Figur 33: Brukarar av legemiddel til behandling av type 2-diabetes (3 74 år) per 1 innbyggjar. (ikkje nye tal etter 212). Kjelde: FHI Samla utfordring for kommunane i Aust-Agder Folkehelse og levekår For personar med sjukdomar som Diabetes type 2, kan førebyggjande tenester i kommunen, slik som ein frisklivssentral, vere eit godt tilbod. Det same kan det vere for dei som strever med overvekt, fedme og psykiske helseproblem Delen personar som er i kontakt med primærhelsetenesta grunna psykiske lidingar er samla sett høgare i Aust-Agder enn i landet elles. Utdanning, god evne til meistring og sosial støtte er faktorar som kan hindre psykisk sjukdom. Det er viktig at det vert tilrettelagt for gode sosiale møteplassar for alle. Grunnlaget for vår psykiske helse blir lagt tidleg. Det førebyggjande og helsefremmande arbeidet generelt i kommunane bør ha særleg fokus på å fange opp barn og unge tidleg. Barnevern Kommunane i Aust-Agder har i perioden fått tildelt 19,2 nye stillingar gjennom det statlege barnevernsløftet. Dette er ei betydeleg auke. Fylket har også fått midlar til kompetanseheving. Ved to høve har barnevernsleiarar og Fylkesmannen blitt einige om å bruke kompetansemidlar i eit felles opplegg. I blei felles vidareutdanning for halvparten av alle barnevernsarbeidarane i fylket gjennomført. I 214 har Fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder fått løyvd 1,6 mill. kroner til å utdanne 6 barnevernsarbeidarar i profesjonell samtalemetodikk med barn. Fleire av kommunane har til tross for styrking av stillingar og kompetanse framleis problem med å sikre barn rett hjelp til rett tid. Netto driftsutgifter til barnevern Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 43

44 Netto driftsutgifter til barnevern per innbyggjar -17 år Valle Aust-Agder Landet Figur 34: Netto driftsutgifter til barnevern per innbyggjar 17 år. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Antall barn med barnevernstiltak 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Del barn med barneverntiltak i % av innbyggjarar -17 år 3,1 Valle Aust-Agder Landet 4,3 3,7 Figur 35: Del barn med barnevernstiltak per innbyggjar 17 år. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Stillingar i barneverntenesta Valle kommune har fått ei styrking på,5 stilling over statlig bevilging i perioden Arbeidsbelastning i barnevernstenesta Talet på barn med undersøking og tiltak per årsverk er ein belastningsindikator: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 44

45 3 25 Barn med undersøkelse og tiltak pr årsverk , Valle Aust-Agder Landet Figur 36: Tal barn med undersøking og tiltak per årsverk. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Undersøkingar og fristoversittingar Avsluttede undersøkelser Undersøkingar og fristoversittingar 21 og Henlagte undersøkelser 1 Vedtak om tiltak fattet av bvt 9 Innen 3 mnd Fristoversittelser Figur 37: Undersøkingar og fristoversittingar. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Meldingar til barnevernstenesta Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 45

46 Meldingar til barneverntenesta i Valle i 21 og Gjennomgåtte meldinger Henlagte meldinger Antall fristoversittelser 3 Figur 38: Utviklinga av meldingar i kommunen 21 og 213. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Meldingsutvikling i Aust-Agder 21 og Gjennomgåtte meldinger Henlagte meldinger Antall fristoversittelser Figur 39: Meldingsutvikling i Aust-Agder 21 og 213. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Utfordring barnevernstenesta: Valle er vertskommune for barnevernsamarbeidet i Setesdal. Denne interkommunale barneverntenesta er likevel svært liten og sårbar. Valle kommune sitt driftsbudsjett på barnevern er mykje lågare enn kommuner i same kostragruppe, gjennomsnitt for fylket, og landet. Talet på saker pr sakshandsamar er og mykje lågare enn samanliknbare kommuner. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 46

47 Helsetenester Helsesøster og jordmortenester Årsverk av helsesøstre pr 1. innbyggjarar -5 år 178,6 149,3 126,8 97,1 83,7 81,8 74, ,3 63,4 66,2 49,1 32, ,4 59,6 Helsesøsterårsverk 211 Helsesøsterårsverk 212 Helsesøsterårsverk 213 Figur 4: Tal årsverk for helsesøstre. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Årsverk av jordmødre pr 1. fødte , ,5 73,5 59,8 133,3 85, , ,5 71,6 52 Jordmorårsverk 211 Jordmorårsverk 212 Jordmorårsverk 213 Figur 41: Tal årsverk for jordmødre. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Utfordring helsesøster- og jordmortjenester Vi veit at kommunen har inngått samarbeid med Bykle kommune om helsetenester. Vi ser av data for Bykle kommune at dekningsgrad for jordmor er god. Det har imidlertid ikkje vore noko auke i helsesøstertenesta som fylgje av det interkommunale samarbeidet. Om dette har sin årsak i vakanser er mogleg, men slik det står i tabellen er det bekymringsfullt. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 47

48 Interkommunale tenester gir sterkare fagmiljø og meir robuste tenester. Samstundes skapar det nye behov for strukturar for tverrfagleg samarbeid mot andre som har barn og unge som målgruppe, mellom anna barnehage og skule, barneverntenesta og Nav. Kommunen har interkommunale ordningar på fleire av desse områdene, som gir særlige utfordringar. Lege-, fysioterapi og psykiatriske sykepleietjenester ,3 Årsverk av leger pr 1. innbyggjarar 36,9 27, ,5 11,2 12,5 1,9 13,3 1,1 1,6 9,4 9,6 13,2 1,5 16,6 11,6 1,2 Legeårsverk 211 Legeårsverk 212 Legeårsverk 213 Figur 42: Tal årsverk for leger. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Årsverk av fysioterapeuter pr 1. innbyggjarar 18,2 17,9 13,3 11,7 12 1,9 8,5 9,2 1,1 7,9 7,3 7,9 7,6 8,3 8,9 Fysioterapiårsverk 211 6,2 Fysioterapiårsverk 212 3,7 Fysioterapiårsverk 213 Figur 43: Tal årsverk for fysioterapeuter. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 48

49 ,8 5,7 Årsverk psykiatriske sjukepleiarar pr 1. innbyggjarar 4,7 1,4,2 4 2,4 11,7 5,4 4,3 6,2 15,7 5 1,6 4,7 4,5 Årsverk psykiatriske sykepleiere 211 Årsverk psykiatriske sykepleiere 212 Årsverk psykiatriske sykepleiere 213 Figur 44: Tal årsverk for psykiatriske sjukepleiarar. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Utfordring lege, fysioterapi og psykiatrisk sykepleietjenester Kommunen har god ressursinnsats innan psykiatrisk sjukepleieteneste. Legeressursane er gode, det gjeld og fysioterapi. Bilete er vanskeleg å tolke (om rapporteringa er samla for Bykle og Valle, eller kommunevis). Disse tenestene er alle sentrale ved utrulling av samhandlingsreformen, som fortløpande gir kommunen nye og auka utfordringar av til dels meir samansett og medisinsk avansert innhald. Fylkesmannen følgjer dette utviklingsbildet med særlig merksemd. Kommunen har gjennom den interkommunale ordninga fått ei meir robust teneste, som i denne samanheng er bra. Omsorgstenester Lege og fysioterapitenester i sykehjem Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 49

50 Legetimer pr veke pr bebuar i sjukeheim,9,8,7,64,71,6,5,4,3,2,1,32,28,47,48,5,52,35,3,31,33,28,54,5,47,42 Legetimer 211 Legetimer 212 Legetimer 213 Figur 45: Tal legetimer pr veke sykehjem. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Fysioterapitimer pr veke pr bebuar i sjukeheim,9,8,7,6,5,4,3,2,1,28,47,17,71,69,38,13,2,43,33,23,2,79,16,51,3,37 Fysioterapitimer 211 Fysioterapitimer 212 Fysioterapitimer 213 Figur 46: Tal fysioterapitimer pr veke for bebuar i sjukeheim. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Utfordring omsorgstenester Kommunen har over gjennomsnitt dekningsgrad både for legetenester og fysioterapitenester i sjukeheimen. Dette gir eit godt grunnlag for å møte utfordringane med fleire eldre og meir krevjande medisinsk behandling dei kommande åra, jfr samhandlingsreforma. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 5

51 Velferdsprofil Personer under 18 år i privathusholdninger med låginntekt ,6 17,3 16,9 16,3 15,2 14,9 14,2 12,6 11,6 11,5 1,6 1,4 1,2 9,8 9,6 7,6 11,6 Figur 47: Del personer med låginntekt (lågare enn 6 prosent av EU medianinntekt). Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune: 15,2 prosent av personer under 18 år lever i lavinntektshusholdninger, dette utgjør 4 personer. Delen er svært høg også samanlikna med nasjonalt nivå Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 51

52 Del sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar , ,5 3,5 2,4 3,3 2,5 4,6 3,7 2 1,2 2,4 3,2 3,8 1,6 3,5 2 3, Figur 48: Del sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggertall. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune: Delen sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggere er litt over fylkesnivå men økende fra 212-til 213. Del sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 månader eller meir Figur 49: Del sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 månader eller meir. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn fra Valle kommune: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 52

53 Andelen langtidsmottakere av sosialhjelp er lav 6 Del sosialhjelpsmottakarar med forsørgingsplikt Figur 5: Del sosialhjelpsmottakarar med forsørgingsplikt. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune: Relativt mange som mottar sosialhjelp har forsørgelsesplikt, men tallgrunnlaget er lavt. Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 53

54 Sosialhjelpsmottakarar fordelt på alder ,3 25,5 23,3 14,3 22,3 33,8 25,1 27,1 15,9 16,7 25,2 15,8 13, Landet 25 /75 % Fylke 26/74 % Figur 51: Sosialhjelpsmottakarar i kommunane, fordelt på alder. Kjelde: SSB/KOSTRA (endelege tal ) Funn for Valle kommune: Svært få unge mottar sosialhjelp Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen sitt kommunebilete Valle kommune Side 54