Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune

Transkript

1 Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 1

2 Innhold 1 Innledning Planlegging og styring av kommunen Befolkningsutvikling Likestilling Økonomi og økonomistyring Bosetting av flyktninger «Tidlig innsats for god start» Tjenesteyting og velferdsproduksjon Utdanning og barnehage Utdanning Barnehage Justis og vergemål Byggesak Vergemål Landbruk Landbruket i Aust-Agder Landbruket i Lillesand kommune Jordbruk Skogbruk Miljøvern Arealplanlegging Naturforvaltning Forurensning Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Forebyggende helsetjenester for barn og unge Barnevern Helsetjenester Omsorgstjenester Velferdsprofil Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 2

3 1 Innledning Fylkesmannen i Aust-Agder er glad for at vi nok en gang kan presentere kommunebildet for kommunene i fylket vårt. Kommunebilde er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Kommunebildet gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom, og som utelukkende bygger på kjent kunnskap. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte, og ha politisk og administrativt handlingsrom. Derfor er det viktig at kommunene har et godt og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument for kommunene i sitt daglige virke. Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunal planlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunens virksomhet, og bør brukes aktivt, ikke minst av de folkevalgte. God lesing! Arendal, 14.august 2015 Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 3

4 Nærmere om bruk av statistikk i Kommunebilde for 2015: Fylkesmannen bruker mange statistikk-kilder i kommunebilde. Det er henvist til disse under hver figur i dokumentet. Vi bruker konsekvent de nyeste tallene som er tilgjengelige. I dokumentet viser vi både figurer med tall for alle fylkets kommuner og med tall bare for kommunen. Der vi viser tall for alle kommunene i fylket viser vi som regel også fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnitt (dersom disse finnes). Der vi viser bare kommunens tall sammenligner vi disse med fylkesgjennomsnitt, landsgjennomsnitt og kommunegruppegjennomsnitt (hvis disse finnes). Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 4

5 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og -fremskrivning 1994 til Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lillesand 0-5 år Lillesand 6-15 år Lillesand år Lillesand 67 år eller eldre Funn for Lillesand kommune: Lillesand kommune kan forvente betydelig vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Ved middels vekst er det fra 2015 til 2040 forventet vekst i alle aldersgrupper. Mest prosentvis vekst er ventet for aldersgruppen 67 år eller eldre med 75 prosent vekst. Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang i samlet folketall fra 2015 til 2040 med personer, tilsvarende 30% For øvrig viser Fylkesmannen til Kommunal og Moderniseringsdepartementets temasider for kommunefremskrivning, som også inneholder fremskrevet behov for tjenester og årsverk. Utfordringsbilde befolkningsutvikling: Den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis 2.2 Likestilling Likestilling er her avgrenset til kjønnslikestilling. Sammenlignet med mange andre land er Norge likestilt. Begge kjønn deltar i stor grad i arbeidslivet, og arbeidsfordelingen i familien blir stadig mer Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 5

6 jevnt fordelt. Det er likevel fortsatt utfordringer og store variasjoner mellom og innad i kommuner. Kommunene på Sørlandet har tradisjonelt scoret lavt på indikatorer som måler likestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn, og har som formål å fremme likestilling mellom kjønnene. Både kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Lovens formål tar særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling jf. 1. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid. Den nasjonale politikken legger føringer for likestillingen, men likestilling skapes også i stor grad av lokal innsats og tilrettelegging. Hva som fremmer eller hemmer likestilling varierer i de enkelte kommune. Sysselsetting og deltid Utviklingen nasjonalt de siste 30 årene har ført til at det i dag ikke er store forskjeller hvor mange kvinner og menn som er yrkesaktive. SSBs Samfunnsspeil 2/2013 viser at tilsvarende utvikling ikke har skjedd i arbeidstid. Forskning viser at Agder skiller seg negativt ut i likestillings- og levekårsstatistikk, hovedsakelig fordi kvinner her har en svakere tilknytning til arbeidslivet (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005). Kvinners arbeidstid her er markant lavere enn for kvinner andre steder. Deltid bidrar til lavere inntekter, økt risiko for uførhet og en får ikke opparbeidet fulle trygderettigheter. En av de største utfordringene i arbeidslivet i Aust-Agder er ufrivillig deltid. Det gjelder særlig pleie- og omsorgstjenestene, der kvinner utgjør den største arbeidsgruppen ,1 74, ,7 Andel kvinner i arbeidsstyrken totalt og andel sysselsatte kvinner som jobber deltid Andel kvinner 43,7 47,4 43, ,1 75,3 74,8 75,5 77,7 77,6 77,6 80, ,9 70, , ,1 54,6 47,9 47,5 48,9 53,4 51,6 51,6 53,4 45,2 41,2 38,1 (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 2013 Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 2013 Figur 2: Andel kvinner i arbeidsstyrken totalt og andel kvinner som jobber deltid (Deltid er definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer pr uke). Kilde: SSB (nyeste tall er fra 2013) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 6

7 LIM-planen og arbeid Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) (LIM-planen). LIM-planene er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Målet er et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder. Planen har et 12-års perspektiv, og det er utarbeidet et handlingsprogram til planen som årlig skal rulleres. Tema 3 i planen handler om et arbeidsliv for alle, der deltid og lav inntekt omtales spesielt. Et av utviklingsmålene for 2027 er at ingen på Agder behøver å velge deltid, og at offentlig sektor normalt lyser ut alle ledige jobber som faste heltidsstillinger. Handlingsplanen har foreslått tiltak for å nå dette målet. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder likestilling: Viktig for kommunen å konkretisere og prioritere egne likestillingsutfordringer som et utgangspunkt for lokalt likestillingsarbeid Tiltak for økt sysselsetting og mot ufrivillig deltid blant kvinner må ha høy prioritet Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår 2.3 Økonomi og økonomistyring Kommunenes finansielle stilling er en viktig indikasjon på kommunens forutsetninger for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud på lang sikt. Tre sentrale nøkkeltall kan benyttes for å si noe om kommunens økonomiske status: Størrelsen på netto driftsresultat: Et brukbart netto driftsresultat over tid viser at kommunen har en forsvarlig balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunens lånegjeld og hvor stor del av denne som er eksponert for renteøkninger: En høy lånegjeld kan by på betydelige utfordringer og indikerer at man har bundet opp betydelige driftsmidler på lang sikt til renter og avdrag. Hvor stor grad av lånegjelden som er eksponert for renteøkninger har også betydning. Størrelsen på disposisjonsfond: Størrelsen på disposisjonsfond viser om kommunen har en buffer som er tilstrekkelig til å takle negative overraskelser på utgifts- og inntektssiden. Et bra nivå på frie fond gjør også at man har nødvendig tid til å gjennomføre omstillinger på en betryggende måte. Brutto og netto driftsresultat Fra og med regnskapsåret 2014 har Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommet med en ny anbefaling om at kommunenes netto driftsresultat over tid bør utgjøre om lag 1,75 prosent eller mer for å sikre en bærekraftig økonomi. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 7

8 4,0 % Brutto driftsresultat (konsern) 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % 0,7 % 1,1 % Lillesand Aust-Agder Landet uten Oslo Kostragruppe 07-0,8 % -5,3 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,0 % Netto driftsresultat (konsern) 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 1,6 % 1,2 % 0,1 % Lillesand Aust-Agder Landet uten Oslo Kostragruppe 07 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,0 % -4,6 % Figur 3 og 4: Brutto og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (etikett: 2014-tall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Lillesand kommune: Brutto driftsresultat i Lillesand kommunes konsernregnskap har vært negativt både i 2012, 2013 og 2014, og under gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 07 for alle disse årene. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 8

9 For 2014 hadde Lillesand kommune et netto driftsresultat på -4,6%. Dette er betydelig svakere enn både fylkesgjennomsnittet, landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe 07. Netto lånegjeld Kommunene i Aust-Agder fylke er et av fylkene i landet med høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Bykle Iveland Bygland Tvedestrand Evje og Hornnes Valle Vegårshei Grimstad Landet uten Oslo Åmli Aust-Agder Froland Risør Birkenes Arendal Gjerstad Lillesand Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter , konsern 6,2 % 17,5 % 51,7 % 52,9 % 57,9 % 60,6 % 63,1 % 70,8 % 79,3 % 87,4 % 90,9 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2014 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2013 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,9 % 94,5 % 105,0 % 109,2 % 118,5 % 139,9 % Figur 5: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter , konsern (etikett: 2014-tall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Lillesand kommune: Lillesand kommune har hatt en økning i netto lånegjeld fra 2013 til % 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% 160% Lillesand kommune er den kommunen i Aust-Agder med høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet for 2014 er på 79,3 prosent. Lillesand kommune ligger betydelig over dette snittet med 139,9 prosent. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 9

10 Skjønnstildeling Figur 6: Fylkesmannens skjønnstildeling Kilde: FMAA Fondsmidler Herav 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge Herav 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge* Herav 7 mill til inntekt s svake kom i Hoved Sørskjønn Norge Restskjønn Hoved Rest- Hoved Rest- Knr Kommune skjønn skjønn skjønn skjønn 0901 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Tilbakeholdt Aust-Agder *7 mill.kr til inntektssvake kommuner i Sør-Norge ble overført til rammetilskuddet fra og med Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Figur 7: Utvikling i kommunens fondsmidler (ikke konserntall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Lillesand kommune: Kommunens disposisjonsfond har blitt kraftig redusert fra 2011 til 2014 og regnskapsresultatet for 2014 gjør at resten av midlene på disposisjonsfond vil bli brukt i Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 10

11 Ved utgangen av 2014 utgjorde disposisjonsfondet 2 prosent av kommunens samlede brutto driftsinntekter i Grunnlikviditet Grunnlikviditeten er den delen av kommunens omløpsmidler som ikke er gjeld eller på annen måte knyttet til bestemte formål Omløpsmidler Korrigert for: Premieavvik Fond (ekskl disp.fond) Ubrukte lånemidler Kortsiktig gjeld Beregnet grunnlikviditet Figur 8: Utvikling i kommunens grunnlikviditet (ikke konserntall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Lillesand kommune: Kommunens grunnlikviditet var positiv for årene , men var negativ ved utgangen av 2013 og Grunnlikviditeten ble betydelig forverret i løpet av Utfordringsbilde - økonomi og økonomistyring Hvordan skal Lillesand kommune klare å få en bedre balanse mellom utgifter og inntekter og oppnå det anbefalte nivået på 1,75 prosent i netto driftsresultat over tid? Hvordan skal Lillesand kommune klare å stabilisere, evt redusere den renteeksponerte lånegjelden for å bli mindre sårbare for eventuelle renteøkninger? 2.4 Bosetting av flyktninger Bosetting og integrering av flyktninger er en permanent oppgave for kommunene selv om behovet varierer. Som IMDi understreker, gjør kommunene en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehov. I følge IMD vil over flyktninger trenge bosettingsplass i 2015, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden Fylkesmannen er bekymret for de mange flyktninger som sitter for lenge i mottak. Unødig lange opphold i mottak er et tap både for den enkelte og for samfunnet. Tall fra BLD fra juni viser at personer ventet i asylmottak på å bli bosatt i en kommune. 316 av disse var enslige mindreårige. Gjennomsnittlig ventetid er på nesten 9 måneder. Skal vi lykkes med integreringen er det avgjørende at personer med lovlig opphold får en tilhørighet i et lokalmiljø, og at de tilbys et godt introduksjonsprogram slik at flyktningene kan komme ut i Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 11

12 arbeidslivet og bli en ressurs som bidrar positivt i kommunen. For å få dette til må kommunene ha gode introduksjonsprogram med heldagstilbud av høg kvalitet og god individuell oppfølging. Tabellen under gir en oversikt over hvor mange flyktninger hver enkelt kommune i Aust-Agder er bedt om å bosette, og hva de har svart. Kommune Innbyggere Innvand % pr Bosatt 2014 Anmodning 2015 inkl EM Vedtak 2015 (inkl. svar på Horne brev) Inkl. EM vedtak 2015 Anmodning 2016 Herav EM anmodning 2016 Figur 9: Anmodninger og svar om bosetting av flyktninger per 2.oktober 2015 for kommunene i Aust- Agder. Kilde: IMDi region sør Vedtak 2016 Inkl EM vedtak 2016 Plantall 2017 Plantall 2018 og 2019 Flerårige vedtak Risør , (10) Grimstad , (10) Arendal , (16) Gjerstad , Vegårshei Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Åmli , Iveland Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle , Sum Aust-Agder (36) Tilgang til bolig De fleste kommunene oppgir at mangel på boliger er det største hinderet for bosetting av flyktninger. Dårlige arbeidsmarked i kommunen/regionen, individuelle forskjeller gjør opplæring i norsk og samfunnskunnskap krevende, og utilstrekkelige statlige tilskuddsordninger oppgis som en annen hovedårsak. Det er viktig å se bosetting og integrering i sammenheng. Med et godt introduksjonsprogram kan flyktningene raskere komme ut i arbeidslivet, bli integrert i samfunnet og bli en ressurs som bidrar positivt i kommunen. Utfordringsbilde for Aust-Agder bosetting av flyktninger Nok hensiktsmessige boliger Styrket kvalitet på introduksjonsprogrammet 2.5 «Tidlig innsats for god start» Aust-Agder fylke har som kjent over lang tid hatt betydelige levekårsutfordringer. Fylket sliter også med utfordringer knyttet til befolkningens levevaner og helse, samt på likestillingsområdet. På bakgrunn av dette tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til å igangsette utviklingsprosjektet Tidlig innsats for god start i Prosjektet har hatt som hovedfokus å sette inn systematiske tiltak for å identifisere risikoutsatte barn, og iverksette samordnede og riktige tiltak for å hjelpe disse, så tidlig Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 12

13 som mulig. Målgruppen for tidlig innsats har i første rekke vært barn 0-6 år, men vi ser at det er viktig å tenke tidlig innsats også inn mot skole. Alle tjenester som arbeider for og med barn og unge er viktige for å identifisere og hjelpe de utsatte barna. Arendal og Åmli har deltatt i prosjektet, men mange av kommunene i fylket har arbeidet med «Tidlig innsats» de siste årene, og ansatte i alle kommuner har vært invitert med på ulike nettverks- og opplæringstiltak knyttet til prosjektet. Satsningen «Tidlig innsats for god start» har vært viktig for å skape et engasjement og et fokus på viktigheten av tidlig innsats, samtidig som prosjektet har bidratt til å skape arenaer for kunnskapsutvikling og utveksling. Prosjektet er avsluttet, men Fylkesmannen viderefører satsingen, og har øremerket ressurser til å koordinere innsatsen rettet mot utsatte barn og unge. Å bedre levekår for barn og unge er et langsiktig arbeid, og det kreves sterkt fokus og vilje til satsing fra både politisk og adminstrativ ledelse for å få det til. Utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder-«tidlig innsats»: Det er behov for mer kompetanse på å identifisere barn som har en vanskelig omsorgssituasjon. Det er behov for økt handlingskompetanse. Hvem gjør hva når man er bekymret for et barn? Spesielt viser det seg å være vanskelig å ta opp bekymring med foreldre, og kunnskap om den enkeltes meldeplikt må presiseres for alle som arbeider for og med barn og unge. Assistentene i barnehagene er en viktig gruppe inn i arbeidet med tidlig innsats, og disse har ekstra behov for kompetanseheving. Samhandling og koordinering av tjenestene er en stor utfordring. Dette handler både om organisatoriske og personlige barrierer. Tjenestene kjenner i for liten grad til hverandre og hverandres muligheter og begrensninger, og det må arbeides med å øke tilliten til hverandres tjenester. Viktigheten av å ha arenaer tverrfaglig samarbeid understrekes på det sterkeste. Barnekonvensjonens artikkel 12 viser til at barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Her forsømmer mange tjenester seg, og det snakkes i for liten grad direkte med barna. Og da kan man miste mye viktig informasjon. Hvilke rutiner har tjenestene for å ivareta barns rett til medvirkning? Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 13

14 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Utdanning og barnehage Utdanning Læringsresultat - grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Indikator og nøkkeltall Nasjonalt 39, ,3 40,7 Aust-Agder 38,9 39,3 39,7 40,4 Arendal 39 39,3 40,1 39,9 Birkenes 38,2 39,9 41,1 41,8 Bygland 42,9 41, ,2 Bykle * 39 40,1 40,3 Evje og Hornnes 42,6 40,4 37,9 42,1 Froland 38,1 37,7 40,3 37,8 Gjerstad 36,2 39,2 42,2 39,2 Grimstad 38, ,7 41,0 Iveland 39,1 37, ,7 Lillesand 40 39,8 42,2 42,2 Risør 34,2 38,8 39,2 40,4 Tvedestrand 38,5 37,9 37,4 37,9 Valle 40,9 42,8 43,6 45,6 Vegårshei 41,4 38, ,9 Åmli 38,1 35,1 34,7 40,3 Figur 10: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for kommunene i Aust-Agder. Kilde: Skoleporten (*tall er unntatt offentlighet) Brudd i tidsrekke: Fra og med skoleåret inngår også standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng. Funn for Lillesand kommune: Elevene fra Lillesand har de fire siste årene gjennomsnittlig høyere grunnskolepoeng enn elever nasjonalt sett, med unntak av der resultatet var lavere enn landet forøvrig. Elever fra Lillesand har i høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn elever fra Aust-Agder og høyere enn landet generelt. Læringsresultat nasjonale prøver Høsten 2014 ble nasjonale prøver publisert på en ny skala, og dette vil bli starttidspunktet for å måle utvikling over tid. Av den grunn er det ikke mulig å sammenligne resultater fra 2014 med resultater fra tidligere år. Skoler og kommunen kan følge utviklingen av resultater i regning og engelsk fra høsten Leseprøvene er foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 14

15 Nasjonale prøver i lesing er ikke en prøve i faget norsk, men en prøve som kartlegger elevenes leseferdigheter. Lesing regnes som den viktigste av de fem grunnleggende ferdighetene. Skoleåret Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Nasjonalt 23,2 50,6 26,2 Aust-Agder 28,7 50,6 20,8 Lillesand 33,3 48,1 18,5 Figur 11: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn. (Tabellen viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor nivå 1 er lavest og nivå 3 er høyest). Kilde: Skoleporten Funn for Lillesand kommune: Lillesand har større andel av elevene i 5. trinn på mestringsnivå nivå 1 i lesing enn landsgjennomsnittet og fylket, og færre på mestringsnivå 3. Det nasjonale snittet på den nye skalaen i lesing ligger på 50 i I Lillesand var snittet på 47 på 5. trinn, mens det for Aust-Agder var 48. Læringsresultat vurdering for læring Temaet «vurdering for læring» bygger blant annet på fire prinsipper som er forankret i forskrift til opplæringsloven. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. De skal få tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene. De skal få råd om hvordan de skal forbedre seg og de skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. I Aust-Agder har alle kommunene deltatt i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring». Iveland og Valle deltar nå i pulje 6. Felles nasjonalt tilsyn (FNT) omhandler blant annet elevenes utbytte av opplæringen. Alle kommuner og fylkeskommunen har fått veiledning om tilsynsteamet våren I 2014 ble det gjennomført tilsyn i Bykle, Vegårshei og Grimstad. Våren 2015 er det gjennomført tilsyn i Arendal og Evje og Hornnes. I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Nasjonalt 23,7% 42,7% 25,3% 6,4% 1,9% Aust-Agder 19,4% 41,2% 29,4% 7,5% 2,5% Arendal 17,6% 37,7% 34,2% 8% 2,5% Birkenes 21,9% 40,6% 21,9% 15,6% 0% Bygland - 45,5% 36,4% - 0% Bykle - 46,2% - 23,1% 0% Evje og Hornnes 32,3% 38,7% 16,1% - - Froland 23,8% 25,4% 38,1% 7,9% 4,8% Gjerstad 23,7% 44,7% 13,2% 7,9% 10,5% Grimstad 13,1% 46,1% 32,2% 8,6% 0% Iveland - 61,9% 23,8% 0% - Lillesand 26,3% 46% 23,4% - - Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 15

16 Risør 32,8% 40,3% 20,9% 6% 0% Tvedestrand 12,7% 36,5% 27% 7,9% 15,9% Valle 19% 28,6% 38,1% - - Vegårshei - 42,9% 38,1% - 0% Åmli 28,6% 42,9% - - 0% Figur 12: Elevenes svar på spørsmålet på 10. trinn i Elevundersøkelsen høsten 2014 om lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at elevene forstår dem. Kilde: Udirs rapportportal Funn for Lillesand kommune: 140 elever besvarte undersøkelsen. 95,7 prosent av elevene svarer at de blir forklart målene i alle, i mange og i noen fag slik at de forstår dem. Dette utgjør 131 elever. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Å bli utsatt for erting, trusler eller vold på skolen hindrer læring. Læringsmiljøet har stor betydning for elevens læringsutbytte. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven. Fylkesmannen har i perioden hatt tilsyn med elevenes psykososiale miljø. Alle tilsynsrapporter er offentlige. Et utvalg ledet av fylkesmann Djupedal la våren 2015 frem sin utredning «Å høre til» 2015:2. Utvalget har foreslått en rekke virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Utvalget mener følgende vil være de tiltakene for at elever skal få en bedre hverdag i og utenfor skolen: en stor statlig satsing på Inkluderende skole med skolebasert kompetanseutvikling, endring av opplæringsloven kap 9a for å tydeliggjøre skoleeier og skolens plikter, styrket håndheving av opplæringsloven, målrettet innsats mot krenkelser, mobbing trakassering og diskriminering, en styrking av skoleeierskapet, nye stillinger i skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat, samt ny forskning. Krenkelser I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har opplevd ulike krenkelser, som å bli slått, holdt utenfor, fått negative kommentarer på utseende, ertet, gjort narr av eller spredt løgner om. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Nasjonalt 68,4% 24,7% 3% 1,5% 2,4% Aust-Agder 65,9% 25,8% 2,9% 1,7% 3,7% Arendal 65,4% 27,1% 2% 1,8% 3,6% Birkenes 82% - 0% - 0% Bygland 60% - 0% - - Bykle 61,5% 38,5% 0% 0% 0% Evje og Hornnes 61,3% 32,3% - 0% - Froland 64,5% 16,1% 6,5% 4,8% 8,1% Gjerstad 57,9% 28,9% - 0% - Grimstad 67,7% 27,4% 2,3% 1,5% 1,1% Iveland 65% - 0% - 0% Lillesand 66,9% 23,5% 5,1% - - Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 16

17 Risør 72,3% 21,5% 0% - - Tvedestrand 54,2% 23,7% ,9% Valle 57,1% 28,6% Vegårshei 76,2% 23,8% 0% 0% 0% Åmli 60,7% - - 0% 0% Figur 13: Andel elever som har svart på hvor ofte de ble holdt utenfor høsten 2014, begge kjønn på 10.trinn. Kilde: Udirs rapportportal Funn for Lillesand kommune: 6,9 prosent av elevene nasjonalt og 8,3 av elevene i Aust-Agder opplever å bli holdt utenfor 2 eller 3 ganger i måneden eller mere på 10. trinn. I Aust-Agder utgjør dette totalt 110 elever. Mobbing 90,4 prosent av elevene i Lillesand svarer at de ikke i det hele tatt eller en sjelden gang har blitt holdt utenfor. Dette utgjør 123 elever. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Nasjonalt 84,1% 11,1% 2,2% 1,2% 1,4% Aust-Agder 83,5% 12% 1,9% 1,2% 1,5% Arendal 85,2% 9,9% 1,6% 2,1% 1,2% Birkenes 77,4% 15,1% - 0% - Bygland - - 0% 0% 0% Bykle - - 0% 0% 0% Evje og Hornnes 82,2% 8,9% - - 0% Froland 85,2% 14,8% 0% 0% 0% Gjerstad 82,1% - 0% 0% - Grimstad 85,6% 12,8% - - 0% Iveland 77,8% 22,2% 0% 0% 0% Lillesand 73,9% 14,4% - - 6,3% Risør 94,3% - 0% 0% - Tvedestrand 87,7% 12,3% 0% 0% 0% Valle - 0% - 0% 0% Vegårshei 56,5% 26,1% Åmli 81,8% 18,2% 0% 0% 0% Figur 14: Andel elever som oppgir å ha blitt mobbet på skolen de siste månedene, begge kjønn på 7. trinn høsten Kilde: Elevundersøkelsen/ Rapportportalen Funn for Lillesand kommune: Andel elever på 7. trinn som rapporterer at de har opplevd å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mere er nasjonalt 4,8 prosent. I Aust Agder rapporterer 4,6 prosent av elevene at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mere. Dette utgjør 55 elever. 6,3 prosent av elevene i Lillesand rapporterer at de opplever at de er mobbet flere ganger i uken. Andelen utgjør 7 elever. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 17

18 Ressursbruk gruppestørrelse i ordinær undervisning Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon. All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. 17,5 17,0 17,2 Elever per lærer i ordinær undervisning 2012/13 til 2014/15 16,9 16,9 16,9 16,8 16,8 16,5 16,4 16,3 16,0 15,8 15,5 15, Lillesand Aust-Agder Hele landet Figur 15: Gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for trinn. Kilde: GSI Funn for Lillesand kommune: Lillesand har i færre elever per lærer i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket. Tendens til nedgang i gruppestørrelse 2 de tre siste årene. Elever med vedtak om spesialundervisning Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Tendensen viser at andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 18

19 Andel elever med spesialundervisning 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Hele landet Aust-Agder Lillesand 2,0 0, Totalt Figur 16: Andel elever med vedtak om spesialundervisning fordelt på trinn og totalt, begge kjønn (tabellen sier ikke noe om ressursbruk per elev) skoleåret Kilde: GSI Funn for Lillesand kommune: Lillesand følger ikke helt samme tendens som fylket og landet med jevn stigning av spesialundervisning fra 1. trinn og utover ungdomstrinnet. 5,3 prosent får spesialundervisning i Lillesand totalt skoleåret , en nedgang fra 7,4 forrige skoleår. Det er under snittet for Aust-Agder fylket som er 8,9 prosent, og under snittet nasjonalt som er 8 prosent. Gjennomføring videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring vil si at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Det er et viktig nasjonalt mål at flest mulig skal gjennomføre og bestå videregående opplæring for å kunne forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet. De aller fleste fullfører og består videregående opplæring, men Norge ligger likevel et stykke bak gjennomsnittet for OECD-landene (Utdanningsspeilet 2015). I Norge er fullføringsgraden 72 prosent to år etter normert tid, mens OECD-landene har et snitt på 87 prosent. Det er flere som fullfører og består med studiekompetanse enn med yrkeskompetanse. Svake prestasjoner i grunnskolen har vist seg å være den viktigste enkeltårsaken til frafall på videregående skole. Aust-Agder fylkeskommune har bestilt kommunefordelte tall fra SSB over andel fullført og bestått innen fem år fra de elevene som hadde oppstart høsten 2008 og høsten Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 19

20 Andel fullført og bestått innen fem år 87,5 77,7 76,3 70,8 71,6 70, ,4 72,3 72,2 71,4 64,7 66,2 58,2 60,9 56,5 58, kullet 2009-kullet Figur 17: Hvor mange av elevene som startet på Vg1 høsten 2009 som etter skoleårets utløp våren 2014 hadde status fullført og bestått (felles for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram), sammenlignet med tall for 2008-kullet (etikett: 2009-kullet). Kilde: SSB/Aust- Agder fylkeskommune Elevene som ikke har fullført og bestått innen 5 år er enten fortsatt i videregående opplæring, har sluttet eller ikke bestått. Funn for kommunene i Aust-Agder: For 2009-kullet er det lavest andel fullført og bestått fra kommunene Iveland, Froland og Bygland. Høyest andel fullført og bestått i Aust-Agder finner vi i kommunene Vegårshei, Grimstad og Evje og Hornnes. Tilgang på læreplasser For å øke gjennomføringen i yrkesfag er det viktig å øke tilgangen på nye læreplasser. Nasjonalt har det vært en økning i nye lærekontrakter de siste tre årene, men det er fremdeles søkere som ikke får lærekontrakt (Utdanningsspeilet 2015). Også i Aust-Agder er det mange som står uten læreplass. Rett Fullføringsrett Ikke rett Ungdomsrett Voksenrett Total Kommune Antall Antall Antall Antall Antall Arendal Birkenes Bygland 2 2 Bykle 1 1 Evje og Hornnes Froland Gjerstad Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 20

21 Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle 3 3 Vegårshei 3 3 Åmli 2 2 Total Figur 18: Primærsøkere uten læreplass per , både ungdom, voksne og de uten rett. Kilde: Aust-Agder fylkeskommune. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder - utdanning: Øke leseferdighetene til de yngste elevene Fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring på trinn For mange elever blir mobbet og krenket Barnehage Barnehagetilbudet i Aust-Agder Barnehagesektoren er nå det tredje største tjenesteområde for kommunene. I Norge går 90 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehage (Utdanningsspeilet 2015). Nasjonalt går om lag 52 prosent av barna går i ordinære kommunale barnehager, mens 46 prosent går ordinære private barnehager. Barnehagetilbudet i Aust-Agder og landet pr Antall barnehager Kommune Kommunale Private Totalt Ordinære kommunale barnehager Antall barn med barnehageplass Ordinære private barnehager Barn med plass i familiebarnehage Barn med plass i åpen barnehage Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 21

22 Åmli Aust-Agder Landet u.oslo Figur 19: Antall barnehager og antall barn i barnehagene. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Dekningsgrad i barnehagene Dekningsgraden viser hvor stor prosentdel barn som går i barnehage. I Norge er den på 90 prosent for 1-5 åringer. Norge har høy dekningsgrad i forhold til mange andre land. Over en femårsperiode har dekningsgraden for alle alderstrinnene fra 1-5 år økt, men økningen har vært størst for toåringene. Andel barn med barnehageplass (dekningsgrad) ,1 94,7 94,8 97,1 97,1 97,1 96,5 96,3 96, ,2 97,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillesand Landet u.oslo Kostragr 07 Aust-Agder Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Figur 20: Dekningsgrad (andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ). Merknad til statistikken: Tallene er ikke korrigert for barn til og fra andre kommuner («gjestebarn»). Funn for Lillesand kommune: Dekningsgraden for landet u. Oslo var i 2014 på 80,9 prosent for 1-2 åringer, i Aust-Agder 79 prosent og i Lillesand 77,7 prosent. Dekningsgraden for landet u. Oslo var i 2014 på 97,1 prosent for 3-5 åringer, i Aust-Agder 97,4 prosent og i Lillesand 94,8 prosent. Kvalitet i barnehagen Det er mange faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagen. To viktige indikatorer på kvalitet er kompetansen hos personalet og antall ansatte per barn. Voksentettheten og de ansattes utdanningsbakgrunn henger tett sammen med den omsorgen, leken og læringen som foregår i barnehagene hver dag (St. meld. 24:2012). Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 22

23 Den nasjonale målsettingen 1 er å oppfylle dagens pedagognorm 2 og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Stadig flere barnehager oppfyller pedagognormen, og tall for 2014 viser at det for første gang var over 50 prosent som oppfylte barnehagenormen uten dispensasjon fra utdanningskravet (Utdanningsspeilet 2014). Nasjonalt er det stadig flere barnehageansatte som har relevant utdanning, men ansattes utdanningsbakgrunn varierer betydelig mellom kommunene. 120,0 Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning , , ,0 40,0 20,0 - Figur 21: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i Aust-Agder (etikett: 2014). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Funn for Aust-Agder: Flere kommuner i Aust-Agder har barnehager som i 2014 ikke oppfyller utdanningskravet til pedagogiske ledere. Birkenes, Bygland, Bykle, Gjerstad, Tvedestrand, Valle og Vegårshei oppfyller i 2014 utdanningskravet til pedagogiske ledere. Kommuner kan innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder for inntil ett år av gangen. I Stortingsmelding 24 ( ) om fremtidens barnehage ble det varslet en innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer. Tabellen over viser pedagogenes formelle utdanning, men ikke om barnehagen har ansatt tilstrekkelig antall pedagoger for å kunne oppfylle norm for pedagogisk bemanning. 1 Meld. St. 24 ( ) Fremtidens barnehage 2 Forskrift om pedagogisk bemanning 1 regulerer norm for pedagogisk bemanning: Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 23

24 Fylkesmannen har også for 2014 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det fortsatt er avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i om lag 25 prosent av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. Det betyr at mange barnehager fortsatt mangler tilstrekkelig antall pedagoger selv om gjennomgangen for 2015 viser en forbedring fra forrige år. Assistentenes kompetanse Hele personalets kompetanse er avgjørende for å nå målet om at barnehagen skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning. Om lag 70 prosent av de ansatte i barnehagene er assistenter, og de tilbringer mye tid sammen med barna. Assistene er en sammensatt gruppe med ulik kompetanse. For å heve de ansattes kompetanse har Fylkesmannen også i arrangert flere kompetansehevende kurs. Alle kommuner har fått tilbud om å delta. Det har vært tilbud om tre ulike kurs. Ett om i barnehagefaglig grunnkompetanse, for ansatt uten formell kompetanse. Et kurs til assistenter i barnehagen som ønsker å ta fagbrev. Det har også vært tilbud om «Kompass: Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere». Likestilling i barnehagene Det følger av barnehagelovens formål 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene anses som en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. For å øke rekrutteringen av menn til barnehagene, har Fylkesmannen satt i gang prosjektet «Barnehagepraksis for ungdomsskolegutter Fritt valg». Dette er et tiltak der barnehager, i samarbeid med ungdomsskoler i nærmiljøet, tilbyr arbeid til ungdomsskolegutter etter skoletid og/eller i ferier. Kommunene Åmli, Arendal, Grimstad, Lillesand og Bykle deltar i prosjektet. Prosjektet drives i nært samarbeid med "Likestilling som regional kraft på Agder". 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 11,1 % 9,4 % 9,8 % 7,5 % 7,6 % 7,6 % 7,1 % 7,3 % 7,0 % 6,2 % 6,5 % 6,3 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Lillesand Landet u.oslo Kostragr 07 Aust-Agder Figur 22: Andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 24

25 Funn for Lillesand kommune: Det en nasjonal politisk målsetting at minst 20 prosent av de ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet utenom Oslo i 2014 var om lag 7,6 prosent, Lillesand 11,1 prosent og Aust-Agder 7,3 prosent. Det var ansatt 20 menn i basisvirksomhet i barnehagene i Lillesand i 2014, og 160 kvinner. Trivsel og utvikling De ansatte i barnehagen skal støtte barnas sosiale utvikling, og arbeide for å skape et psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Djupedal-utvalget (NOU 2015:2) har foreslått en rekke ny virkemidler for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø. Utvalgets mandat var avgrenset til å gjelde grunnopplæringen, men utvalget understreket betydningen av at arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen og i grunnopplæringen ses i sammenheng. Nyere forskning viser at mobbing også forekommer blant barn i barnehage. Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov for det. Hjelpen kan gis bla. i barnehager, sosiale eller medisinske institusjoner, eller via PPT. Kommunen som barnehagemyndighet har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage barn med særlige behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud, det være seg sosialt, pedagogisk og/eller fysisk. Barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har vært jevnt stigende de siste fem årene. I var det 169 barn i Aust-Agder som fikk spesialpedagogisk hjelp. Bare 16 prosent av sakene som ble undersøkt av barnevernet i 2013, kom fra barnehagene (Barnehagemagasinet 2015, Udir). De fleste bekymringsmeldinger ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling gjelder barn i alderen tre til fem år. For denne aldersgruppen kom 21 prosent av sakene fra barnehagene. Andelen er enda lavere for barn i alderen ett til to år. Da står norske barnehager bak 7 prosent av alle bekymringsmeldinger til barnevernet. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder barnehage: Stor andel ufaglærte i barnehagene Det er fortsatt få ansatte menn i barnehagene Lav andel av bekymringsmeldinger til barnevernet fra barnehagene Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 25

26 3.2 Justis og vergemål Byggesak Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 250 saker i Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 79 av sakene, noe som tilsvarer 31.6 prosent av sakene, som er en gledelig nedgang på 10,2 prosent. Fylkesmannen ser likevel fortsatt et behov for å styrke kompetansen innenfor plan-, bygnings- og forvaltningsrettslig område i kommunene og oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det ble i 2014 gjennomført betydelige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen, noe som har ført til at vi i 2015 har nådd målet om maks. 3 måneders saksbehandlingstid. Fylkesmannen vil fortsatt oppfordre kommunene til å bruke sjekklisten ved oversendelse av klagesaker. Ufullstendige saker uten sjekkliste kan bli returnert. Fylkesmannen vil også i 2015 vektlegge dialogen med kommunene. De nye byggesaksreglene trådte i kraft 1. juli Fylkesmannen holdt i den forbindelse sammen med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) en fagdag for oppdatering av kommunenes saksbehandlere 21. mai Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å aktivt informere og veilede publikum om de nye reglene. Utfordringsbilde - byggesak: Kommunen må sikre at sakene er tilstrekkelig dokumentert og opplyst. Gi god veiledning til partene. Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier. Alle saksdokumentene skal være ordnet og helst nummerert når de oversendes Fylkesmannen ved klagebehandlingen. Kommunene må sikre god veiledning overfor publikum i de nye byggesaksreglene Vergemål Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli Fylkesmannen ble da lokal vergemålsmyndighet, til erstatning for de tidligere kommunale overformynderiene. Vergemålsreformens hovedformål er bedre rettssikkerhet og rettslikhet for mindreårige og voksne uten evne til fullt ut å ivareta egne interesser. Samlet er det i Aust-Agder i underkant av registrerte vergemål. Fylkesmannen forvalter ca 300 millioner kroner på vegne av personer med verge. Det er inngått avtaler med 45 faste (profesjonelle) verger, hvorav en mindre gruppe er beredskapsverger. De sistnevnte tar særlig oppdrag som setteverger ved dommeravhør av barn. Slike avhør skjer i stadig økende grad. Videre oppnevnes representanter for enslige mindreårige asylsøkere i mottak fra gruppen av faste verger. Fylkesmannen har informert i ulike kommunale fora om vergemålsreformen, og ønsker fortsatt å delta i dialogen med kommunene om samarbeid på dette feltet. Det innebærer at henvendelser fra Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 26

27 kommunene om besøk og orientering om vergemålsordningen, i eller utenfor institusjoner og boformer med heldøgns omsorg, vil bli prioritert fra Fylkesmannens side. Utfordringsbilde - vergemål: Meldeplikt overfor Fylkesmannen ved behov for vergemål påhviler institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon. Kommunen bør kjenne til fremtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativer til vergemål. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 27

28 3.3 Landbruk Landbruket i Aust-Agder Aust-Agder er det nest minste jordbruksfylket i landet, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing har preget mange av kommunene i fylket. Men fra 2011 har utviklingen i dyretallet i Aust- Agder vært mer positiv. Fra 2009 har antall jordbruksbedrifter vært forholdsvis stabilt etter mange år med nedgang. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i Aust-Agder. Klimaet er gunstig ved kysten, og det er en betydelig produksjon av potet, grønnsaker og bær her. Sysselsettingen i landbruket har gått nedover. Landbruket er likevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner. Landbruket gir positive ringvirkninger på næringsliv, bosetting og kulturlandskap. Landbruket i Lillesand kommune Lillesand er en middels stor jordbrukskommune med noen bedrifter som satser. Det er press på god dyrka jord i bynære strøk. Lillesand er fylkets eikeskogkommune. Jordbruk Verdiskaping i jordbruket i 2009 Grimstad Arendal Evje/Hornnes Åmli Birkenes Valle Tvedestrand Lillesand Bygland Froland Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle 3,6 3,5 3,3 1,6 1,5 8,1 7,0 7,0 5,9 5,7 5,5 4,9 9,1 19,0 56, Nettoprodukt***, mill. kr Sysselsetting i primærjordbruket i 2009 Grimstad Arendal Evje og Hornnes Åmli Valle Birkenes Bygland Froland Lillesand Tvedestrand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Antall årsverk * Verdiskaping/faktorinntekt/ nettoprodukt: Sum inntekter, jordbruk + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivinger, jordbruk + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = bruttoprodukt inkl. tilskudd - sum avskrivinger = nettoprodukt inkl. tilskudd = faktorinntekt Figur 23: Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder. Kilde: NILF Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 28

29 Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Evje/Hornnes Iveland Birkenes Risør Gjerstad Froland Åmli Valle Bygland Vegårshei Andel jord i drift av landareal 2014 Bykle 0% 2% 4% 6% 8% Valle Bygland Evje/Hornnes Iveland Grimstad Åmli Arendal Tvedestrand Birkenes Lillesand Gjerstad Vegårshei Dekar Areal økologisk og under omlegging 2014 Bykle Froland Risør Økologisk Karens Areal ulike vekstgrupper 2014 Grovfôr Korn/frø Potet Grønsaker Frukt og bær** Grimstad Arendal Birkenes Evje/Hornnes Åmli Valle Bygland Froland Tvedestrand Lillesand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei Dekar Vekstgruppe frukt og bær inkluderer planteskoleareal Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 29

30 Dekar 250 Areal pr. jordbruksbedrift Omdisponert dyrka jord Grimstad Arendal Valle Birkenes Tvedestrand Gjerstad Lillesand Vegårshei Bygland Evje/Hornnes Iveland Åmli Froland Risør Bykle Dekar Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 30

31 Antall jordbruksbedrifter (unntatt birøktbedrifter uten areal) Figur 24: Jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter i kommunene i Aust-Agder. Kilde: Landbruksdirektoratet og SSB Grimstad Arendal Tvedestrand Vegårshei Åmli Evje/Hornnes Bygland Valle Lillesand Birkenes Froland Iveland Gjerstad Risør Bykle Tonn Kjøttproduksjon 2014 Storfe Svin Sau Fjørfe Annet Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 31

32 Melkekvoter i 2015 Antall verpehøns 2014/2015 Arendal Grimstad Evje/Hornnes Åmli Birkenes Lillesand Iveland Tvedestrand Gjerstad Risør Bygland Valle Bykle Froland Vegårshei Tonn Grimstad Arendal Froland Birkenes Valle Risør Evje/Hornnes Tvedestrand Åmli Bygland Iveland Gjerstad Vegårshei Bykle Lillesand Antall dyr Antall melkekyr 2014/2015 Antall ammekyr 2014/2015 Arendal Arendal Grimstad Grimstad Birkenes Evje/Hornnes Åmli Åmli Tvedestrand Birkenes Iveland Lillesand Evje/Hornnes Froland Lillesand Gjerstad Gjerstad Iveland Risør Valle Bygland Tvedestrand Valle Risør Froland Vegårshei Bykle Bygland Vegårshei Bykle Antall dyr Antall dyr Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 32

33 Antall sauer 2014/2015 Valle Bygland Evje/Hornnes Åmli Grimstad Arendal Froland Bykle Tvedestrand Birkenes Lillesand Gjerstad Vegårshei Risør Iveland Antall dyr Vegårshei Birkenes Froland Bygland Gjerstad Evje/Hornnes Valle Tvedestrand Iveland Risør Åmli Bykle Arendal Lillesand Grimstad Dekar Grovfôrareal per storfeenhet* * Storfeenhet: 1 storfeenhet = 1 melkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer 2 hester eller 5 hjorter. Storfeenheter er en uoffisiell indikator, ikke et nøyaktig mål. Arealbehovet er ca. 10 dekar pr. storfeenhet. Figur 25: Husdyrproduksjon i Aust-Agder-kommunene. Kilde: Landbruksdirektoratet Skogbruk Andel skog av landareal Vegårshei Tvedestrand Iveland Froland Gjerstad Birkenes Risør Arendal Lillesand Grimstad Evje/Hornnes Åmli Bygland Valle Bykle Avvirking av tømmer for salg 2014, m³ Froland Åmli Vegårshei Grimstad Birkenes Arendal Gjerstad Bygland Iveland Evje/Hornnes Tvedestrand Valle Risør Lillesand Bykle 0% 50% 100% m³ Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 33

34 Skogplanting Birkenes Grimstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Arendal Bygland Gjerstad Iveland Valle Evje/Hornnes Lillesand Risør Bykle Ungskogpleie (mekanisk) Froland Vegårshei Birkenes Åmli Gjerstad Evje/Hornnes Arendal Grimstad Tvedestrand Bygland Risør Iveland Lillesand Valle Bykle Dekar Dekar Tvedestrand Evje/Hornnes Skogsveibygging Ny bilvei Ombygging Traktorvei Froland Åmli Grimstad Vegårshei Risør Birkenes Lillesand Iveland Gjerstad Arendal Bygland Valle Bykle Meter Figur 26: Areal og aktivitet i skogbruket i Aust-Agder-kommunene. Kilde: Landbruksdirektoratet og SSB Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 34

35 3.4 Miljøvern Arealplanlegging Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen. Strandsonen langs sjøen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klimaog energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern. Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen. Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen. År Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Totalt Figur 27: Antall klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon Kilde: FMAA Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold 0 Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Det jobbes bra med planarbeidet i kommunen og de ansatte har god kompetanse. Fylkesmannen er fornøyd med samarbeidet og dialogen vi har med kommunen om planarbeidet. Kommunen er litt lite flink til å bruke egne retningslinjer og fastsatte normaler, som for eksempel retningslinjer for fritidsbebyggelse og Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 35

36 normal for utomhusanlegg. Kommunen kan etter vår vurdering også bli bedre på håndtering av sulfidproblematikk i reguleringsplanarbeidet. Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Ja, stort sett alle planer er i tråd med kommuneplanen, men vi ser noen avvik fra bestemmelsene, særlig om leke- og uteoppholdsareal. Innsigelse: Fylkesmannen fremmet innsigelse til én reguleringsplan i 2014 (Ribehaugen).Det ble også fremmet innsigelse til én reguleringsplan etter statlig samordning (SVV, Heldal Syd). Vurdering av dispensasjonsbruk: Vi får mange saker til uttalelse, de fleste gjelder tiltak i 100- metersbeltet. Mange av disse sakene er kurante, sett fra vårt ståsted. Kommunen er flink til å gi avslag i saker som er i strid med nasjonal strandsonepolitikk, og avslår også til dels andre saker som ligger innenfor det lokale skjønn. Kommunen fører etter vår vurdering fremdeles en rimelig forutsigbar linje mht. dispensasjonspraksisen. Fylkesmannen klaget ikke på noen vedtak i Dialogpunkter Forhold hvor Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen Arbeidet med områdeplan for Lillesand sentrum Naturforvaltning Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. Kommunen må bruke og nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse. Alle vedtak som kommunen fatter og som berører utvalgte naturtyper skal innen 3 virkedager etter at vedtaket er fattet legges inn i Miljøvedtaksregisteret. Kommunen skal ha minimum en person med brukertilgang i registeret. Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene. I 2015 ble kystlynghei utvalgt naturtype, og det er viktig at denne følges opp særskilt. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag ingen slike forekomster). Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften. Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag. Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet. Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 36

37 Naturmangfold Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har egen miljørådgiver/naturforvalter, noe Fylkesmannen synes er svært positivt. Kommunen arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling. Kommunen har vært tidlig ute med kartlegging av viktige marine naturtyper, og datasettet er blant landets beste, men det gjenstår en del på kvalitetssikring av simulerte data. Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenfor E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Det er gjennomført 3 runder med naturtypekartlegging, hvor av den siste i 2011, og en mindre omfattende supplerende kartlegging i Kvaliteten på dataene er generelt god. Kommunen bør vurdere behovet for supplerende kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper innenfor E18, også i skog, bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Omfanget av tillatelser til inngrep i slike områder bør søkes redusert. Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2014 omfatter dette hule eiker og slåttemark. Naturmangfoldloven 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi ålegressenger status som utvalgt naturtype er i prosess, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Lillesand sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster. Narrmarihånd: Lillesand har, sammen med Grimstad, Norges eneste kjente forekomster av denne ville orkidéen (ca. 90 forekomster, status som nær truet (NT) på rødlista)). Arten er per i dag ikke prioritert for videre arbeid med nasjonal handlingsplan. Kommunen har et stort ansvar for å bidra til å sikre langsiktig ivaretakelse av arten. Dette innebærer å hindre tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for kommunens forekomster av arten. Lillesand har et stort antall forekomster av svartelistearter med status høy risiko. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Fylkesmannen har utarbeidet en regional handlingsplan mot fremmede arter, hvor det fremgår hvilket ansvar kommunen har i arbeidet mot fremmede arter, bl.a. oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser). Vann- og vannressursforvaltning Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen, med særlig vekt på laks- og sjøørretførende vassdrag. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar kommunen denne oppgaven for tiden på en god måte. Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag. Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Etter Fylkesmannens vurdering bidrar kommunen på en god måte. Vi minner om at kommunen må følge regional plan for vannforvaltning i region Agder når denne trer i kraft. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 37

38 Kommunen er tildelt midler til overvåking etter vannforskriften. Vi ønsker videre dialog om bruken av disse. Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området. Dialogpunkter Forhold hvor Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen Fylkesmannen kan ikke se at Lillesand kommune har registrert brukere i Miljøvedtaksregisteret og forventer at dette gjøres snarest for å kunne oppfylle registreringsplikten. Ta kontakt med Miljøvernavdelingen for å få opprettet brukere. Vi ønsker videre dialog med kommunen om bruken av de tildelte overvåkingsmidlene etter vannforskriften. Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen for å kvalitetssikre registreringer i databasen Vann- Nett. Forurensning Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen har to roller som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning. Forurensning i småbåthavner i sjø og på opplagsområder. Avfallsplaner i havner. Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter. Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet og Fylkesmannen opplever godt samarbeid med kommunen på området. Sulfidholdig fjell er å anse som forurenset grunn, og ved tiltak i slike områder må kommunen følge opp med krav til regulanter og grunneiere slik at forurensning forhindres. Etter Fylkesmannens vurdering gjør kommunen dette på en god måte. Kommunen har sendt inn havneoversikt og revidert avfallsplan etter forurensningsforskriften kap. 20. Foreløpig ikke vurdert av FM. Dialogpunkter Forhold hvor Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med små avløpsanlegg og forsøpling. FM ønsker dialog om tiltak i sulfidholdig berggrunn. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 38

39 3.5 Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Det stilles krav i folkehelseloven om at kommunene selv skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunens samlede oversikt skal analyseres og danne grunnlag for å sette mål for folkehelsearbeidet i kommunale planer, og skal etter folkehelseloven inngå som en del av kommunes planstrategi som skal vedtas i løpet av Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med folkehelseloven i Tilsynet så på om kommunene var kommet i gang med oversiktsarbeidet. Tilsynet viste at det er stor aktivitet i kommunene i Aust-Agder på forebyggende og helsefremmende tiltak. Dedikerte medarbeidere jobber for å løfte folkehelsearbeidet i egen organisasjon, og det er mye kompetanse på hva folkehelsearbeid er, - blant annet med forståelse av betydning av alle sektorers bidrag. Det er varierende hvor langt kommunene er kommet i arbeidet med oversikt, men ingen har helt tilfredsstillende hverken ett ferdig «oversiktsdokument» og/eller holder «løpende» oversikt etter lov og forskrift. Kommunens folkehelseprofil finnes på folkehelseinstituttets hjemmesider: Tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet er en stor folkehelseutfordring. For å øke hverdagsaktiviteten i befolkningen, er det viktig å tilrettelegge trygge gang- og sykkelveier og tilgang til turstier. Grøntområder stimulerer til fysisk aktivitet og kan virke stressreduserende. Økende avstand til grøntområde gir nedgang i bruk av området, spesielt for barn og eldre Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Lillesand Landet u.oslo Kostragr 07 Aust-Agder Figur 28: Sykkel-, gangveier/turstier mv med kommunalt driftsansvar pr innbyggere. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall ) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 39

40 Røyking Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen, og det er store sosiale forskjeller i røykeadferd. Det er en betydelig høyere andel røykere i gruppen med kortere utdanning. Det er svært viktig å forebygge tobakksbruk (inkludert snusbruk) blant ungdom. 25 Røyking, kvinner (prosent) Figur 29: Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder (etikett: Tallene er ikke nye etter 2013). Kilde: FHI Funn for Lillesand kommune: I Lillesand har antall gravide røykere gått ned, og det er færre som røyker enn i Aust-Agder og i landet for øvrig. Rus og psykisk helse Samhandlingsreformen omfatter også rus og psykisk helsefeltet selv om det ikke er innført økonomiske oppgjørsordninger på dette området. En ny opptrappingsplan på rusfeltet er under arbeid, det samme gjelder psykisk helse for barn og unge. Begge deler gir tydelige prioriteringer for de kommende årene. Fylkesmannen har i årets kommunebilder sammenholdt data om kapasiteten i de kommunale tjenestene og forbruk av spesialisthelsetjenester på området. Vegårshei, Bykle, Iveland og Gjerstad har ikke rapportert inn antall årsverk i kommunale rustjenester og er derfor registret med null årsverk på dette området. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 40

41 Sum døgninnleggelser og polikliniske konsultasjoner spesialisthelsetjeneste pr innbygger Gjerstad Birkenes 450 Iveland 350 Årsverk kommunale tjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester Grimstad Tvedestrand Evje og Aust-Agder Risør Hornnes Lillesand Åmli Froland Arendal Bygland Vegårshei Valle Bykle 1 1,5 2 2,5 3 Sum årsverk kommunale tjenester 3,5 4 4,5 Figur 30: Årsverk kommunale tjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester pr innbyggere (tallene er ikke nye etter 2012). Kilder: SSB, StatPlanet, Sintef, egenrapportering fra kommunene Funn for Aust-Agder Rus og psykisk helse: Det er store variasjoner i fylket både i kapasitet i lokalbaserte tjenester og i forbruk av spesialisthelsetjenester. Tallene må tolkes med varsomhet, særlig for de minste kommunene vil forbruk av spesialisthelsetjenester kunne variere mye på grunn av tilfeldigheter fra år til år. Sammenligner vi kommunene ser vi at Arendal og Bygland har det høyeste forbruket av spesialisthelsetjenester, mens Bykle og Valle har det laveste forbruket. Det er en klar tendens i fylket at kommuner med en høy bemanningsfaktor også har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester på dette området. En mulig forklaring på dette kan være at godt utbygde kommunale tjenester medfører at rus og psykisk helseproblematikk i større grad oppdages og hjelp fra spesialisthelse-tjenesten iverksettes. Diabetes type 2-forekomst Ikke-smittsomme sykdommer som Diabetes type 2 er mulig å forebygge. WHO har anslått at 90 prosent av tilfellene kan forebygges ved endring i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 41

42 Brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes (30-74 år) pr innbyggere 40,6 41,6 37,2 30,3 30,5 31, ,3 33, ,1 22,7 24,3 24,8 26,7 27,4 28, Figur 31: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) pr innbyggere (etikett: Tallene er ikke nye etter 2013). Kilde: FHI Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder - Folkehelse og levekår: For personer med sykdommer som Diabetes type 2, kan forebyggende tjenester i kommunen, slik som en frisklivssentral, være et godt tilbud. Det samme kan det være for de som strever med overvekt, fedme og psykiske helseproblemer Andelen personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser er samlet høyere i Aust-Agder enn i landet for øvrig. Beskyttelsesfaktorer mot å utvikle psykisk sykdom inkluderer utdanning, god mestringsevne og sosial støtte. Det er viktig at en tilrettelegger for gode sosiale møteplasser for alle. Grunnlaget for vår psykiske helse legges tidlig. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet generelt i kommunene bør ha særlig fokus på å fange opp barn og unge tidlig. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Våren 2015 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder ut ett elektronisk spørreskjema til alle kommunene i fylket om de forebyggende helsetjenester for barn og unge. Kartleggingen inneholdt spørsmål om tjenestens tilbud og personell, deres organisering, deres bidrag til øvrig folkehelsearbeid i kommunene og brukermedvirkning. Alle kommunene har svart ved enhetsleder helse eller tilsvarende. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 42

43 Årsverk fagpersonell i forebyggende helsetjenester for barn og unge: Hvor mange årsverk innehar fagpersonellet i forebyggende helsetjenester for barn og unge: Alt personell Jordmor Psyk. sykepleier Annet personell Helsesøster Fysioterapeut Lege Psykolog Arendal kommune 39,3 2, ,5 0,6 0,9 1 Birkenes kommune 5,2 0,6 0,4 0,55 3,5 0 0,15 0 Bygland kommune 1,6 0, ,4 0 Evje og Hornnes kommune 3,66 0,6 0 0,5 2,5 0 0,06 0 Froland kommune 4,1 0, ,2 0,1 0,3 0 Gjerstad kommune 2,8 0, ,3 0,2 0,1 0 Grimstad kommune 18, ,56 1 Iveland kommune 3,7 0,2 1, ,7 0,5 0 Lillesand kommune ,8 2,8 5,8 1,2 0,4 0 Risør kommune 6,05 0,5 0,4 0,2 4,2 0,5 0,25 0 Tvedestrand kommune 8,3 0, ,4 0,4 0 Vegårshei kommune 1,45 0, ,1 0,15 0 Åmli kommune 1,5 0,2 0,1 0 0,9 0,1 0,2 0 Evje og Hornnes kommune Årsverk for fagpersonell i forebyggende helsetjenester for barn og unge pr innbyggere Vegårshei kommune Froland kommune Åmli kommune Grimstad kommune Risør kommune Arendal kommune Birkenes kommune Gjerstad kommune Lillesand kommune Bygland kommune Tvedestrand kommune Iveland kommune 7,19 7,41 8,19 8,40 8,76 8,89 10,26 10,33 11,29 11,61 13,46 13,72 Psykolog 28,14-5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Figur 32: Antall årsverk for fagpersonell i forebyggende helsetjenester for barn og unge pr innbyggere (etikett: alt personell. Kilde: tall fra elektronisk spørreskjema besvart av alle kommunene vår 2015, Bykle og Valle kommuner er tatt ut av denne tabellen, da de har svart på alt personell som blant annet jobber med barn og unge) Lege Fysioterapeut Helsesøster Annet personell Psyk. sykepleier Jordmor Alt personell Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 43

44 Har tjenestene faste møter med følgende andre tjenester? Ko mmune Barnehagene Skolene Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnevern Rehabilitering/habilitering i kommunen Tannhelse-tjenesten Fastlegene NAV Barne- og ungdoms-psykiatrien Habiliterings-tjenesten for barn og unge Politi Elevråd e.l. Andre Evje og Hornnes x x x x Iveland x x x x x Birkenes x x x x x x x Gjerstad x x x x x x x Tvedestrand x x x x x x Vegårshei x x x Arendal x x x x x x x x x Froland x x x x x x x x Åmli x x x x Grimstad x x x x x x x x Bykle og Valle x x x x x Risør x x x x x x x x x Bygland x x x x x x x x x Lillesand x x x x x x x x x x x x Figur 33: Svar på spørsmålet «Har tjenestene faste møter med følgende andre tjenester?» (Kilde: tall fra elektronisk spørreskjema besvart av alle kommunene vår Figuren er noe misvisende. En del av de små kommunene har rapportert at de har møter ad hoc ved behov med nødvendige instanser, uten at de har faste møter av den grunn). Ble det økte rammetilskuddet i 2014 til kommunene brukt i tråd med intensjonen om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten? Evje og Hornnes Åmli Bykle og Valle Bygland Birkenes Vegårshei Grimstad Lillesand Helt Iveland Gjerstad Tvedestrand Arendal Froland Risør Delevis Ikke i det hele tatt Figur 34: Svar på spørsmålet: «Ble det økte rammetilskuddet i 2014 til kommunene brukt i tråd med intensjonen om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten?» (Kilde: tall fra elektronisk spørreskjema besvart av alle kommunene vår 2015) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 44

45 Gjennomføres brukerundersøkelser for foresatte? Birkenes Gjerstad Froland Bykle og Valle Bygland Evje og Hornnes Tvedestrand Arendal Åmli Iveland Vegårshei Grimstad Risør Ja jevnlig Ja en gang Nei Figur 35: Svar på spørsmålet «Gjennomføres brukerundersøkelser for foresatte?» (Kilde: tall fra elektronisk spørreskjema besvart av alle kommunene vår 2015) Gjennomføres brukerundersøkelser for barn og unge? Vegårshei Risør Evje og Hornnes Arendal Åmli Birkenes Gjerstad Bygland Lillesand Iveland Tvedestrand Froland Bykle og Valle Grimstad Ja jevnlig Ja en gang Nei Figur 36: Svar på spørsmålet «Gjennomføres brukerundersøkelser for barn og unge?» (Kilde: tall fra elektronisk spørreskjema besvart av alle kommunene vår 2015) Samlet utfordringsbilde for alle kommunene i Aust-Agder - Forebyggende helsetjenester for barn og unge: Det er variasjon på hvor mange årsverk kommunene har vurdert at de har til forebyggende helsetjenester for barn og unge. Alle har ansatt helsesøster, lege og jordmor, og alle har fysioterapeut tilgjengelig. De fleste har også ansatt annet personell, som psykiatrisk sykepleier, barnevern (Gjerstad og Arendal), sosionom og andre. I Bykle, Valle, Grimstad og Arendal (og snart i Risør) er det også ansatt psykolog. Arendal har valgt en modell med en forebyggende avdeling i tillegg til helsestasjon- og skolehelsetjenesten som tilbyr tjenester for barn og unge. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune Side 45