DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE MØTEREFERAT 30. OG 31. OKTOBER. QUALITY HOTELL GJØVIK OG NAMMO RAUFOSS MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN ANMERKNINGER Generalsekretær Jarle Tvinnereim Styremøte President Bernt Brovold Bernt Brovold, Heidi Skaug, Torben Knudsen, Jan Åge Gjerstad, Oddbjørn Meland, Jens Sverre Knutsen og Kjell Strand Hovland og Ivar Halset (sak og ) Jarle Tvinnereim og Terje Vestvik. Sakslisten og innkallingen ble godkjent. Sak 92/2016 Godkjenning av protokoll fra styremøte i september 2016 Protokollen for styremøtet 19. september 2016 ble enstemmig godkjent. Sak 93/2016 Tidspunkt for Skyttertinget 2017 Etter foreløpig tidsplan starter Landsskytterstevnet i Førde med militært NM felt torsdag 27. juli, og den sivile delen fredag 28. juli. Militært NM bane og finaler blir fredag 28. juli. Åpningsseremonien planlegges til fredag ettermiddag ca. kl. 19, og Skyttertingsmiddagen lørdag kveld ca. kl. 20. Administrasjonens drøfting Administrasjonen foreslår å avholde Skyttertinget 2017 i tråd med normal praksis. Det er økonomisk fordelaktig å ha Skyttertinget lørdag, og tingmiddagen lørdag kveld. Overnattingssituasjonen i Førde er god, Skyttertinget blir på stevnehotellet Scandic Sunnfjord Hotell.

2 1. Skyttertinget 2017 avholdes lørdag 29. juli med start kl. 8: DFS sentralt dekker to overnattinger, og reise etter gjeldende satser. Sak 94/2016 Møteplan for Norges Skytterstyre 2017 Norges Skytterstyre har normalt 7 faste styremøter og behandler i overkant av 100 saker. Administrasjonen foreslår at varamedlemmer kalles inn til februarmøtet. På dette møtet blir oppfølging av langtidsplanen hovedsak. Administrasjonen legger opp til samme antall styremøter som i Norges Skytterstyre vedtar følgende møteplan for 2017: 1 Søndag-mandag januar Oslo/Gardermoen, varamedlemmer innkalles 2 Søndag-mandag mars Oslo/Skytterkontoret 3 Søndag-mandag april Oslo/Gardermoen 4 Torsdag 27. juli Førde 5 Mandag 18. september Oslo/Gardermoen 6 Søndag-mandag oktober Oslo/Gardermoen 7 Fredag-søndag desember Oslo Endelig møtested bestemmes ved innkalling.

3 Sak 95/2016 Representasjon for Norges Skytterstyre 2017 Administrasjonen legger fram forslag til representasjon for Norges Skytterstyre i Følgende representasjon vedtas: Kurs for nye tillitsvalgte i samlagene, Gardermoen, januar Bernt Brovold og Kjell Strand Hovland Regionalt seminar Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet, Gardermoen, januar Bernt Brovold, Torben Knudsen, Heidi Skaug og Oddbjørn Meland NM i skifeltskyting, Elverum februar Jan Åge Gjerstad Landsstævne, Ålborg 29. juni 2, juli Bernt Brovold Landsskytterstevnet, Førde 27. juli - 4. august Alle Norgescupavslutning Stang- og felthurtigskyting Jens Sverre Knutsen Norgescupavslutning, Overhalla 26. august august Heidi Skaug Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap i Danmark, september Presidenten, lagleder Torben Knudsen, representant for DFSU NM skogsløp med skyting, oktober Heidi Skaug Styremedlemmer representerer DFS ved møter i landsdeler/landsdelskretser/samlag etter kunngjøring på et foregående styremøte. Reiser utover dette må avklares kostnadsmessig med presidenten.

4 Sak 96/2016 Møteplan for DFSU 2017 DFSU har iht. Skytterboka kapittel 17, pkt fremmet følgende forslag til møteplan for 2017: Mandag 27. februar 2017 Mandag 5. juni 2017 Mandag 31. juli 2017 Tirsdag 19. september 2017 Lørdag 25. november 2017 Gardermoen Gardermoen/video/telefon - vurderes ut fra behov Førde LS Gardermoen Oslo Møtene avholdes i første rekke som dagsmøter uten overnatting. Ved behov kan overnatting vurderes. Sammenlignet med 2016 foreslår DFSU samme antall møter, derav ett møte med telefon- /videokonferanse. Det er videre forutsatt at representanter fra DFSU er tilstedes på hele LS, og bruker mer tid til informasjon og en fast ungdomsledersamling (LS-treffet). Møteplan for DFSU i 2017 godkjennes. Sak 97/2016 Årsplan for DFSU i 2017 Administrasjonen har utarbeidet et forslag til årsplan for DFSU i 2017 basert på instruks for DFSU. DFSU gikk gjennom forslag til årsplan i DFSU-sak 15/2016, og fattet følgende vedtak: DFSU oversender Norges Skytterstyre forslag til årsplan for Administrasjonen har ikke merknader til DFSU sitt forslag, og anbefaler at Norges Skytterstyre godkjenner årsplanen. Årsplan 2017 for DFSU godkjennes.

5 Sak 98/2016 Budsjettjustering 2016 Administrasjonen fremmer sak om budsjettjustering i samsvar med kontorets rutiner for økonomistyring. Administrasjonen har fullmakt til å foreta justering av budsjettet innenfor hver hovedpost, mens endringer mellom hovedpostene skal godkjennes av styret. Norges Skytterstyre godkjenner følgende budsjettjustering: Post Tekst Budsjett Justert Endring 2016 B 2016 INNTEKTER Kom. Markedsinntekter UTGIFTER Adm. Kurs og utdanning, internt Adm. Øvrige konsulenthonorar Adm. Trykksaker Adm. Andre utgifter Anlegg Reiseutgifter anlegg Anlegg Ordinære banebidrag Anlegg Bidrag til kjøp av banegrunn Kom. Kommunikasjonsprosjektet IT Drift/vedlikehold IT Inventar, kontormaskiner IT Konsulenthonorar nett IT Telefon/porto Sak 99/2016 Regnskap per Administrasjonen la fram regnskap for private og offentlige midler pr I tillegg regnskapssammendraget som viste inntekter og kostnader på hovedpost- og aktivitetsnivå. Norges Skytterstyre tar fremlagte regnskap pr til etterretning.

6 Sak 100/2016 Budsjett DFS 2017 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er Det frivillige Skyttervesen tilgodesett med et tilskudd på kr over Forsvarsbudsjettet, som er det samme tilskuddet som for Fordelingen på driftsmidler og prosjektmidler er følgende: Søknad Bevilget Driftsmidler Prosjektmidler Administrasjonen la fram forslag til budsjett for Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre tar fremlagte forslag til budsjett for DFS for 2017 til etterretning. Resultatet av drøftingene i Norges Skytterstyre innarbeides i endelig budsjettforslag for DFS i 2017, som blir lagt fram til Norges Skytterstyres møte i desember Sak 101/2016 Bruk av kikkert ved anvisning i feltskyting Bruk av kikkert for anvisning i felt har tidligere vært oppe til drøfting som alternativ/tillegg til dagens regelverk. Man har så langt valgt å ikke tillate dette. «Feltåret 2017» er en ekstra satsing for å øke aktiviteten på felt-disiplinene i DFS. I den sammenheng er det viktig å se om det finnes tiltak som kan gjøre feltskytingen mer tiltalende og enklere for arrangører og skyttere, uten at dette går ut over kvaliteten. Sett i lys av dette kan bruk av kikkert for anvisning i felt være ett av bidragene for å utvikle øvelsen. Det finnes imidlertid betenkeligheter rundt å innføre denne type treffanvisning. Utstyrs- og kostnadsnivået vil øke ved kjøp av kikkert til dette formålet. Nå kan man i stor grad benytte en vanlig håndkikkert, noe de fleste har tilgang på, men i praksis vil trolig de fleste ønske å kjøpe en bedre formålsegnet kikkert om slik anvisning blir utbredt. Dette er i så fall fordyrende for sporten. I praksis vil trolig skyttere som reiser sammen på feltskyting bringe kun en kikkert med seg som benyttes i fellesskap. For å unngå et krav til skyttere om å måtte anskaffe kikkert bør

7 det i stedet opp til arrangøren å stille med dette. For å unngå at arrangører opplever dette som et pålegg de ikke kan etterkomme er det viktig at det ikke skal være et krav til arrangøren å stille med kikkert, men i stedet være et supplement og en mulighet for de som har anledning til dette. Kikkert kan benyttes for å se markering av treffpunkt i feltskyting. Dagens reglement med ikke å tillate bruk av kikkert i feltskyting opprettholdes. Vedtatt med 6 mot 1 stemme. Kjell Strand Hovland stemte for administrasjonens forslag. Sak 102/2016 Videreføring av ordning med hjelper på standplass i klasse rekrutt på Landsskytterstevnet Under Landsskytterstevnet 2016 ble det innført en prøveordning på 100 meter hvor klasse rekrutt kunne ha med seg én hjelper inn på standplass. Ordningen var slik at hjelperen kunne være med inn for å sette på reim osv. Hjelperen måtte deretter forlate standplass før prøveskuddene startet. Norges Skytterstyre skal avgjøre om denne prøveordningen skal innføres som en fast ordningen eller om den skal utgå. DFSUs uttale: DFSU (enstemmig) anbefaler at ordningen videreføres som fast ordning fra og med Landsskytterstevnet DFSU viser for øvrig til administrasjonens drøftinger. Administrasjonens drøfting Oppfatningen av den nevnte prøveordningen er at den var en suksess. Det ble i forkant diskutert om det var tilstrekkelig for rekruttene at de hadde med seg hjelper som måtte gå ut allerede før prøveskuddene, men erfaringen er at dette var tilstrekkelig. Det antas at i underkant av halvparten av alle skytterne i denne klassen valgte å benytte seg av tilbudet om å ha med foresatt inn på standplass. Foreldrene oppførte seg eksemplarisk, og forlot i de fleste tilfeller også standplass før standplassleder ga beskjed om at de måtte forlate standplass. Administrasjonen mener at ordningen gjør at ferske rekrutt-skyttere føler seg tryggere når de går inn på standplass, og tidligere problemer med at skyttere ikke turte å gå inn på standplass ble ikke registrert under årets stevne.

8 Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: En hjelper gis anledning til å være med på standplass for å hjelpe skyttere i klasse rekrutt med reim og liknende på Landsskytterstevnet. Hjelperen trekker ut før prøveskudd starter, etter kommando fra standplassleder. Sak 103/2016 Reglement for bekledning i klasse rekrutt og eldre rekrutt DFSU foreslår i sak (DFSU) å innføre et eget regelverk for bekledning i klasse rekrutt (R) og eldre rekrutt (ER), slik det er for dagens Aspirant-klasse og vedtatt på Skyttertinget 2016 for klasse Nybegynner Voksen. Forslaget går i hovedsak ut på at det kun er tillatt å benytte skytejakke, skytelue, albuebeskyttere og skytehanske i disse klassene. Dette betyr i praksis at det i disse klassene ikke vil være tillatt å benytte spesiallagde skytesko og bukser i konkurranse. Administrasjonens drøfting: Administrasjonen er enig med DFSU, og mener hovedargumentet for å innføre forbud mot skytebukse i klasse rekrutt og eldre rekrutt. Dette reglementet er at det kan bidra til å minske «utstyrshysteriet» og dermed holde kostnadsnivået nede i de yngste klassene. Administrasjonen viser til at det ikke finnes dokumenterte bevis som tilsier at man skyter bedre med bukse og sko i liggende skytestilling. Som eksempel er ikke dette tillatt i OLøvelsen 60-skudd liggende uten at det har gjort noe med resultatene i negativ forstand. Noen skyttere kan basert på egen erfaring hevde at det liten er en fordel, men dette er individuelt. Når alt kommer til alt handler det likevel ikke om det er en faktisk fordel eller ikke, men heller hvordan det kan oppleves av de som skyter i de aktuelle klassene. Muligheten for at de uten skytebukse og sko får en følelse av at det er en fordel å skyte liggende med sko og bukse er stor. Spesielt med tanke på at det ofte er de beste skytterne i R eller ER som benytter fullt utstyr. Denne oppfatningen gjør at det kan være mange som føler at de ikke konkurrerer på like premisser som de andre i klassen og derfor må kjøpe seg sko og bukse tidligere enn nødvendig. Dermed kan dette være med på fordyre sporten mer enn nødvendig. Administrasjonen er oppmerksom på at det har vært stor diskusjon ute i samlagene og i sosiale medier om det er riktig å innfører regelen i Eldre rekrutt. Administrasjonen og DFSU er imidlertid av den oppfatning at det vil være feil å kun innføre regelen i klasse Rekrutt. Et forbud i denne klassen kan indirekte si at det er en fordel for de som benytter bukse og sko. Urettferdigheten ville på denne måten etter alt å dømme oppleves større for de i klasse ER som ikke benytter sko og bukse enn det allerede gjøres idag.

9 Derfor mener både administrasjonen og DFSU at det bør gjøres endringer i regelverket slik at skyttere som skyter i klasse R og ER kun har lov til å benytte skytejakke, -hanske, -lue og albuebeskyttere, og ikke spesiallaget skytebukse og/eller skytesko. På denne måten kan vi bidra til å holde kostnadsnivået nede for de yngste klassene. Samtidig vil både DFSU og administrasjonen understreke at dette regelverket kun skal gjelde i konkurranse. Skyttere som ønsker det vil stå fritt til å bruke både spesiallagd bukse og sko til bruk på trening. Administrasjonen er med andre ord enig i DFSUs forslag, men mener at regelen bør stå i kapittel 7 på samme måte som bekledningsreglementet for klasse Aspirant Regelverket for skytebekledning i klasse Rekrutt og klasse Eldre rekrutt innføres fra og med og tilføyes kap og i Skytterboka Klasse Rekrutt år Klassen omfatter skyttere ( ). Nytt avsnitt: Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt ). Det er ikke tillatt å benytte spesiallaget skytterbukse og skytesko i konkurranse. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder Klasse Eldre rekrutt år Klassen omfatter skyttere ( ). Nytt avsnitt: Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt ). Det er ikke tillatt å benytte spesiallaget skytterbukse og skytesko i konkurranse. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Oddbjørn Meland fremmet følgende forslag: Det skal være tillatt med spesiallaget skytebukse i klasse eldre rekrutt Administrasjonens forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Brovold, Skaug, Knudsen, Strand Hovland og Knutsen stemte for administrasjonens forslag, mens Meland og Gjerstad stemte for Meland sitt forslag.

10 Sak 104/2016 Reglement for Jegerklassen Skyttertinget 2016 vedtok at Jegerklassen også skulle få delta i baneskyting. I denne saken framlegges forslag til komplett reglement for klassen, med henvisninger til de ulike punkter i Skytterboka som blir berørt. Følgende reglement i Skytterbokas kapittel 6, 7 og 11 gjelder spesielt for Jegerklassen fra og med 1/ Nummerering av punktene vil bli gjort i forbindelse med Skytterboka 2017/2018: Kapittel 6: Godkjente sivile våpen tillatt brukt i DFS: I Jegerklassen benyttes våpen med kaliber opp til og med 8 mm. Det tillates ikke bruk av rekyldemper, hel- og halvautomatiske våpen. Optiske siktemidler Kikkertsikte og/eller rødpunktsikte er kun tillatt å benytte i Jegerklassen. Jegerklassen har ingen begrensing i kikkertstørrelsen, men i feltskyting er det ikke tillatt med avstandsmåler. Maksimal vekt For Jegerklassen er det fri vekt på våpen. Avtrekk For våpen benyttet i Jegerklassen er godkjent avtrekksvekt minimum 1 kg. Reim Det er ikke krav til maksimal bredde på jegerstroppen. Kapittel 7 Jegerklassen Skyttere klasseført i klasse 1 kan velge å skyte i Jegerklassen fra stevne til stevne, men da ikke i sin ordinære klasse på samme stevne. Konkurransetilbudet for denne klassen gis på 25 skudd baneskyting og i 30 skudd feltskyting på åpne stevner og på samlagsstevnene i baneskyting og feltskyting. Skytestillinger, reimbruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser. For reimbruk gjelder dog ikke begrensningen på bredde når jegerstropp benyttes. Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser. Det gis ikke tilbud til Jegerklassen på landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. Kapittel 11 Skyteprogrammer og skytetider I baneskyting følger Jegerklassen program og skytetider som for klasse 1 på 200/300 meter uten mesterskap.

11 I feltskyting foregår skytingen i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse 1 uten mesterskap. Det oppfordres til å ha eget feltopplegg for Jegerklassen. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget feltopplegg for Jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl. 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. Stangskyting og felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. Sak 105 /2016 Innføring av kortbetaling og retningslinjer for påmelding til Landsskytterstevnet De siste årene har påmelding til LS dreid fra lagvis påmelding til å bli individuell påmelding gjort på Administrasjonen vil i denne saken fremme forslag om at all påmelding til LS skal foregå elektronisk, i tråd med sak lagt fram i sak 26/2016. Administrasjonen vil til saken også fremme forslag om at praksis med å tilbakebetale premieinnskudd for ikke skutte øvelser på Landsskytterstevnet fjernes. Videre fremmer administrasjonen forslag om noen prinsipielle påmeldingsvilkår for Landsskytterstevnet. Administrasjonens drøfting Elektronisk betaling Slik det har vært praksis til nå har arrangementsavgiften til Landsskytterstevnet blitt fakturert av Skytterkontoret til lagene etter LS, hvor tilbakebetaling for premieinnskudd for ikke skutte øvelser også tas med. Skytterlagene krever normalt inn avgiften fra sine medlemmer i ettertid. Hovedgrunnen til at administrasjonen nå fremmer forslag om å innføre elektronisk betaling, er å gjøre administrasjon av påmeldingen enklere. Dette er også i tråd med påmeldingsløsninger som benyttes på andre store massearrangement innen idrett. Administrasjonen foreslår at arrangementsavgiften betales elektronisk ved påmelding av hver enkelt skytter eller at skytterlaget samlet betaler med kort, mcash, Vipps etc. Premieinnskuddet betales ved oppmøte på LS. Det vil kun bli anledning til elektronisk betaling ved påmelding.

12 Skytterlagene som i dag krever inn arrangementsavgift i etterkant av LS for sine deltakere, vil få mindre arbeid. Skytterlag som betaler arrangementsavgift for sine kan fortsatt gjøre dette ved felles påmelding for alle skytterne. All innbetaling for LS gjøres til DFS sentralt. Utbetaling til LS-arrangør gjøres når påmeldingsfristen er ute, eller som en del av samlet stevneoppgjør. Påmelding starter opp mars/april. Transaksjonsgebyr på kort/vipps etc. vil være ca % (ca. 10 kroner per skytter), men arrangementsavgiften skal ikke økes som følge av transaksjonsgebyret i og med at hensikten er å spare ressurser. All påmelding må være bindende, og dette må fremgå av vilkårene ved påmelding (dette er dårlig beskrevet i dag). Løsningen må lages slik at man kan melde på andre og foreta en samlet påmelding/betaling, for eksempel for egen familie. Det vil påløpe noen kostnader for løsningen med elektronisk kortbetaling, men disse prioriteres innenfor IT-budsjettet. Tilbakebetaling av premieinnskudd for ikke skutte øvelser Administrasjonen mener at ordningen med tilbakebetaling av premieinnskudd for ikke skutte øvelser på Landsskytterstevnet bør fjernes. Ordningen stimulerer skytterne til ikke å delta på alle øvelser i DFS, og det er slik administrasjonen ser det lite ønskelig. En påmelding til Landsskytterstevnet gjelder for alle øvelser, og det er således feil at man gjennom ordningen stimulerer til å delta i bare enkelte øvelser. I stedet kan man bidra til at kostnaden for premieinnskuddet blir noe lavere, ved at man kan beregne det sparte tilbakebetalingsbeløpet inn som reduksjon i premieinnskudd for alle skyttere. Til saken om kortbetaling medfører dette også at Skytterkontoret og skytterlagene slipper dette mellomregnskapet til henholdsvis skytterlag og skytterne i eget skytterlag. Påmeldingsvilkår I dag kan man melde seg på/av helt fram til fristen 15. juni. Med en forhåndsbetaling vil ikke dette lenger være mulig. Det man eventuelt kan vurdere er avmelding før fristen er ute (15. juni). Man kan da eksempelvis innføre ett avmeldingsgebyr på kr Ulempen er noe mer administrasjon, men det vil samtidig medføre mindre risiko å melde seg på tidligere. Praksis blir trolig at flere vil vente til de er helt sikre på at de skal delta før de melder på. Før betaling får man få opp vilkårene for påmeldingen. Vi har også i dag vilkår for påmelding, administrasjonen foreslår å formalisere vilkår gjennom et konkret vedtak i Norges Skytterstyre. I sak 19/2015 var det også drøftet vilkår for tilbakebetaling av påmeldingsavgift og campingavgift ved eventuell avlysning av LS. Dette er en sak administrasjonen vil komme tilbake til, og således ikke tatt med i denne saken. 1. Med virkning fra og med LS 2017, tas det kun i bruk elektronisk betaling for påmelding til Landsskytterstevnet. Arrangementsavgiften betales ved påmelding. Premieinnskudd betales ved oppmøte.

13 2. Med virkning fra LS 2017, foretas ingen tilbakebetaling av premieinnskudd for ikke skutte øvelser til skytterne. Samlet premieinnskudd for alle øvelser betales fortsatt ved oppmøte på LS. 3. Påmeldingsvilkår for Landsskytterstevnet. 3.1 Påmelding er bindende. Det gis ingen refusjon ved sykdom e.l. 3.2 Påmelding blir ikke registrert før betaling er gjennomført. Det er ingen mulighet for avmelding/refusjon av avgift. 3.3 Ved påmelding til Landsskytterstevnet, samtykker du i at ditt navn vil bli offentliggjort i påmeldingslister og resultatlister, også i søkbar form slik at tidligere års resultater kan gjenfinnes. Bilder av deltakere vil kunne legges ut på web av arrangør, eller tredjepart, etter avtale med arrangøren, på en slik måte at bilder av den enkelte deltaker kan finnes ved søk. Sak 106/2016 Offisiell Norgescup klasse V55 i baneskyting Norges Skytterstyre vedtok i sak 5/2016 å innføre en prøveordning for 2016 med at klasse V55 fikk sin egen Norgescup i baneskyting i tillegg til klasse 3-5. Selv om det i sak 107 legges opp til å nedsette et utvalg som skal gjennomgå alle Norgescuper, mener administrasjonen at man nå har grunnlag for å vedta om ordningen med NC-cup for klasse V55 skal fortsette og gis offisiell status. Administrasjonens drøfting Rapporten fra NC-komiteen viser at det gjennomsnittlig var 64 skyttere i klasse V55 på NC i 2016, mot 57 i Det var således en liten økning i deltakelsen. Administrasjonen mener at tiltaket ble godt mottatt, og vil således gå inn for at det innføres en offisiell NC-cup for klasse V55 fra sesongen Som administrasjonen argumenterte for i sak 6/2016, er skytterne i klasse V55 i gjennomsnitt ressurssterke skyttere, og en økt arrangementsavgift for disse skytterne går ikke ut over deltakelsen fra de lokale skytterne på NC-stevner. Det viser da også stevnestatistikken fra i år Det har blitt et mindre «trykk» på å innføre norgescuper i flere klasser enn V55, enn hva tilfelle var for et par år siden. Administrasjonen vil fortsatt argumentere for at NC skal være forbeholdt de klasser som nå har NC-cup, og ikke gjøre en utvidelse for rekrutteringsklassene eller de eldste veteranklassene. I denne omgang mener administrasjonen at det er tilstrekkelig å vedta prinsippet om innføring av offisiell NC for klasse V55, og så får detaljer i forhold til gjennomføring og premiering komme som del av et vedtak angående anbefalingene fra NC-komiteen komme i Skytterstyrets desembermøte.

14 Det innføres offisiell Norgescup i baneskyting for klasse V55 fra sesongen Detaljer i forhold til gjennomføring og premiering blir å vedta i Skytterstyrets desembermøte. Jens Sverre Knutsen fremmet følgende forslag: Det innføres ikke egen Norgescup for klasse V55. Jan Åge Gjerstad fremmet følgende forslag: Prøveordningen med Norgescup for klasse V55 videreføres for året Det ble først stemt over hvorvidt Norgescup for klasse V55 skulle bortfalle i samsvar med Knutsen sitt forslag. Knutsens forslag falt med 3 mot 4 stemmer. Knutsen, Skaug og Hovland stemte for Knutsen sitt forslag, mens Brovold, Meland, Knudsen og Gjerstad utgjorde flertallet. Det ble videre stemt over forslaget til Gjerstad om fortsatt prøveordning for Norgescupen for klasse V55 i 2017, satt opp mot administrasjonens forslag om å innføre en offisiell Norgescup. Gjerstad sitt forslag fikk 5 stemmer, mens 2 stemte for administrasjonens forslag. Brovold, Skaug, Gjerstad, Hovland og Knutsen stemte for Gjerstad sitt forslag, mens Meland og Knudsen stemte for administrasjonens forslag. Sak 107/2016 Opprettelse av NC-utvalg I Langtidsplanen punkt 5.2 omhandler oppfølging av Norgescup i framtid. Det står også at man i planperioden skal vurdere en innføring i Norgescup i feltskyting. Skyttertinget 2016 bestemte å legge ned Rådgivende utvalg, og hvor Norges Skytterstyre gis fullmakt til å opprette Ad-Hoc utvalg til spesielle saker. Administrasjonen mener at denne saken, som omhandler hvordan Norgescupene skal utvikle seg i framtid, først bør behandles av et spesialoppnevnt NC-utvalg. Administrasjonens drøfting I forrige styremøte ble det luftet en tanke om å nedsette et utvalg for å se på Norgescupene, og spesielt se på om det er mulig å innføre egen Norgescup i feltskyting. Administrasjonen mener dette er riktig i en sak som har mange aspekter, og hvor synspunkter fra et spesialoppnevnt utvalg kan være hensiktsmessig. Administrasjonen mener det vil være flere slike saker i forhold til Langtidsplanen, hvor det vil være riktig og viktig å benytte seg av muligheten til spesialoppnevnte Ad-Hoc utvalg. På Skyttertinget 2017 vil det bli oppnevnt et Feltutvalg, Administrasjonen mener det vil være riktig at èn eller flere representanter, eventuelt hele utvalget, får være med i et slikt NCutvalg. Dette på bakgrunn av at det i mandatet særskilt er tenkt på muligheten for eventuelt å innføre Norgescup i feltskyting.

15 Administrasjonen fremmer denne gang et tredelkt forslag, hvor mandat, rammer og tidshorisont for utvalgets arbeid fastslås. Dette for at organisasjonen også skal bli kjent med at et slikt arbeid er under planlegging. Mandatet bør slik administrasjonen ser det ta utgangspunkt i det som er vedtatt i Langtidsplanen. Det er viktig at utvalget ser på hele NC-konseptet med eventuelle muligheter for endringer på nåværende, samt potensiale for nye NC-konsept. Pga. at det vil medføre ekstra kostnader å nedsette slike utvalg, mener administrasjonen at man skal holde seg til maksimalt 5 6 personer og hvor begge kjønn bør være representert. I tillegg oppnevnes sekretær fra administrasjonen for oppfølging av utvalgenes arbeid. Administrasjonen mener utvalget bør igangsettes rett etter at det er klarlagt hvem som blir valgt i Feltutvalget sommeren 2017, og at utvalget gis frist til 1. mars 2018 med å avlevere sin innstilling til Skytterstyret. Således kan eventuell endringer på NC-cup vedtas foran sesongen i I mellomtiden vil det selvfølgelig fortsatt være slik at det kan foreslås og foretas endringer i de nåværende NC-cuper. 1. Norges Skytterstyre vedtar å sette ned et Ad Hoc utvalg angående Norgescuper i DFS i framtid med følgende mandat: I henhold til Langtidsplanen kapittel 5.2 skal utvalget drøfte forslag til endringer av de nåværende Norgescuper. Utvalget bes komme med innspill til tiltak for å styrke NCkonseptet innenfor de nåværende Norgescuper. Videre skal utvalget drøfte eventuell innføring av flere Norgescuper i andre skytedisipliner i DFS. Frist for å avlevere rapporten blir 1. mars Ad Hoc-utvalget skal bestå av èn eller flere personer fra Feltutvalget som velges på Skyttertinget i Utvalget skal bestå av maksimalt 6 personer, hvor av begge kjønn skal være representert. Administrasjonen skal i tillegg stille med sekretær. 3. Administrasjonen forelegger forslag til kandidater til utvalget for Norges Skytterstyre i forbindelse med møte under Landsskytterstevnet i Førde.

16 Sak 108/2016 LS-utvalgets rapport 2016 LS-utvalget har gjennomført møte den 18. oktober i henhold til mandat gitt av Norges Skytterstyre i sak 86/2016. Administrasjonen vil foreslå at rapporten sendes over til DFSU, før den endelig behandles med forslag til tiltak i Norges Skytterstyres desembermøte. Norges Skytterstyre tar den framlagte rapporten fra LS-utvalget til etterretning. Administrasjonen gis i oppdrag å oversende rapporten til behandling i DFSU i november Endelig behandling av forslag i henhold til rapporten tas på Skytterstyrets møte i desember Sak 109/2016 Vedrørende vedtak om junior i sak 81/2016 Norges Skytterstyre vedtok i sak 81/2016 at «Junior-skyttere kan selv velge om de vil skyte i klasse Junior eller Eldre Junior fra konkurranse til konkurranse.» I tillegg ble det vedtatt at «En skytter som skyter i klasse Eldre junior kan fra gang til gang velge om han eller hun vil konkurrere i klasse eldre junior eller klasse 4». Vedtaket tilsier at klasse Junior ikke lenger får anledning til å velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 4 fra stevne til stevne. Juniorskyttere må eventuelt velge frivillig opprykk til Eldre junior eller seniorklasser, hvis de vil ha anledning til å skyte på 200/300 meter. Skyttertinget vedtok i sak 7/2016 etter forslag fra Sunnhordland skyttersamlag at «Mulighet for frivillig opprykk til klasse 2-5 opprettholdes slik regelverket er i dag (fra 15 år).» Sunnhordland skyttersamlag ber i brev til Norges Skytterstyre om at styret korrigerer vedtaket som avgrenser juniorskytterne sin adgang til å velge mellom klasse Junior og klasse 4 fra stevne til stevne på nytt: «Sunnhordland skyttarsamlag ber om at Sak 81 vert handsama på nytt på førstkomande styremøte og at Skytterstyret korrigerer formuleringane slik at Juniorane sine rettar både i høve til vekselvis skyting i klasse Jr eller kl 4 og i høve til friviljug opprykk til senior vert vidareført utan endring.» Drøfting Under tingforhandlingene i sak 7 snakker representanten fra Sunnhordland innledningsvis om valgfrihet og junior sin mulighet til å skyte i klasse 4 fra stevne til stevne. Mesteparten av innlegget er knyttet til å opprettholde valgfriheten med frivillig opprykk til seniorklassene. Det er dette forslaget som blir fremmet skriftlig og senere stemt over. Under avstemmingen blir forslaget justert til frivillig opprykk til klasse 2-5.

17 Kompetanse til å fatte vedtak: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen ( 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan fortas av Norges Skytterstyre. Brevet fra Sunnhordland inneholder ikke nye moment i saken som ikke var kjent for styret ved behandling av styresak 81/2016. Vedtak i Norges Skytterstyre: Norges Skytterstyre opprettholder sitt vedtak i sak 81/2017 om at Junior-skyttere selv kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller Eldre Junior fra konkurranse til konkurranse. Enstemmig vedtatt. Sak 110/2016 Feltåret 2017 Administrasjonen har sett på aktuelle tiltak i forbindelse med Feltåret Vi har allerede gjort noen grep, blant annet å oppfordre samlag og skytterlag til å få med flere feltstevner på terminlistene gjennom en nettsak om Feltåret Bedre stevnetilbud er en forutsetning for høyere aktivitet. Følgende tiltak er iverksatt: Tiltak Sendt brev til samlagene om å få motivere til å få flere feltstevner inn på terminlistene. Sendt brev til aktuelle leverandører om bidrag til feltåret Svarfrist 20. oktober. Avholdt feltinstruktørkurs med 23 deltakere. Etablert øktarkiv for feltskyting. Motivasjonsbrosjyre som retter seg mot skytterlagene som skal være klar for utsending innen 10. nov. Dette slik at samlagene kan profilere denne i fbm. ombudsmøtene. Se vedlegg for planlagt innhold. Feltåret 2017» boks på med en ny feltrelatert sak hver uke fram til LS Oppfordring om å utdanne flere feltinstruktørkurs og/eller feltsamlinger på samlagsnivå. Foreløpig har sju leverandører svart positivt på henvendelsen om bidrag til Feltåret De fleste tilbyr rabatter, eksempelvis tilbys det rabatter på innkjøp til av Stang- og felthurtiganlegg. Styret får utlevert oversikt på bidrag fra leverandører. Bidragsordninger: DFSU foreslår at satsene for bidragsordningene for kurs og samling for rekrutteringsskyttere og 1.års senior og nybegynner senior, samt ungdomslederkurs endres. Satsene under erstatter dagens og blir gjeldene fra Deretter evalueres bidragsordningen.

18 Forslag fra DFSU: Kurs Øvelse Pr kurs Pr deltaker Maks per år Rekrutteringsskyttere Feltøvelser (maks per år økes med 5.000) Annet års senior/nybegynner (senior) Feltøvelser (maks per år økes med 5.000) Annet Instruktører Felt (maks per år økes med 5.000) Annet Ungdomsledere (som nå) Ingen krav Samlet tilskudd til samlag: kr (som nå). Tilgjengelige midler for Feltåret 2017 Post 4: Anlegg , under forutsetning av at DFS får økt bevilgningen med minst kroner i kompensasjon for lønns- og prisstigning. Post 7: DFSU (omfordeles fra posten diverse bidrag, prosjekt langtidsplan): ,- Landslotteriet: Budsjettert overskudd kr ,- (skal brukes til økt ungdomsaktivitet i feltmessig øvelser). Her forutsetter vi at lag som søker har solgt lodd. Post 8: Felt/skifelt/skogsløp, disponibelt til tiltak inkludert faste bidragsordninger SUM disponibelt for feltåret 2017 blir etter dette 2 mill. kroner. Det er selvfølgelig en risiko å forutsette økt bevilgning på nåværende tidspunkt, så her må vi ha en reserveplan for finansiering dersom bevilgningen blir som foreslått fra regjeringen. Tilskuddsordninger Administrasjonen har sett på flere alternative tilskuddsordninger etter drøftingene i styret. Det er fra tidligere etablert flere bidragsordninger til arrangement i feltdisiplinene, disse tas med i saken for å gi en samlet oversikt på den økonomiske satsingen i Feltåret Tilskuddsordninger for 2017: 1. Tilskudd til innkjøp av elektronisk Stang- og felthurtiganlegg kr Vilkår: Maksimalt 20 % av dokumentert kostnad, inntil kr per anlegg/skytterlag. Kostnadsrammen tilsier at DFS subsidierer i størrelsesorden 10 anlegg. Søknadsfrist: 1. april Tilskudd til innkjøp av elektronisk feltanlegg kr Vilkår: Maksimalt 20 % av dokumentert kostnad, inntil kr per anlegg/skytterlag. Kostnadsrammen tilsier at DFS subsidierer i størrelsesorden 6 anlegg. Søknadsfrist: 1. april Tilskudd til innkjøp av frontskiver med finfeltfigurer til 100 m elektronikk kr

19 Vilkår: Maksimalt 20 % av dokumentert kostnad, inntil kr per anlegg/skytterlag. Søknadsfrist: 1. april 2017 Tilskuddene beregnes etter gitte vilkår innenfor avsatt ramme for hvert enkelt tiltak. Tilskudds-midlene kan omfordeles etter behov når søknadene foreligger. Bidragsordninger for Bidrag til kurs for rekrutteringsskyttere, første års seniorer og instruktører kr Vilkår: Kroner til feltøvelser per deltaker, maksimalt kr / per samlag. 5. Bidrag til åpne finfeltstevner kr Vilkår: Kroner per stevne. Dette gjelder egne stevner, og kommer ikke i tillegg til ordinært bidrag til åpne feltstevner. 6. Ekstra bidrag innskytingshold åpne feltstevner kr Vilkår: Kroner 500,- per stevne. Forutsetter innskytingshold på både grovfelt og finfelt. Utover dette kommer faste ordninger med arrangementsbidrag til åpne grovfeltstevner og Stang- og felthurtigstevner etter gjeldende bestemmelser. Tilsvarende for arrangementsbidrag og aktivitetskonkurranse i skifelt og skogsløp med skyting. Følgende tilskudds- og bidragsordninger vedtas for Feltåret 2017: Tiltak Tilskudd Vilkår 1. Tilskudd Stang- og felthurtiganlegg Maks 20 %, inntil kr Tilskudd feltanlegg Maks 20 %, inntil kr Tilskudd finfelt frontskiver 100 m Maks 20 %, inntil kr Bidrag feltkurs på samlagsnivå Iht. gjeldende bidragssatser 5. Bidrag åpne finfeltstevner (nytt) Kr per stevne 6. Ekstra bidrag innskytingshold åpne feltstevner Kr. 500 per stevne 7. Arrangementsbidrag feltdisipliner Iht. gjeldende bidragssatser og ordninger 8. Tilskudd skifelt/skogsløp Iht. gjeldende ordninger SUM

20 Anleggstilskuddene (1-3) beregnes etter gitte vilkår innenfor avsatt ramme for hvert enkelt tiltak. Tilskudds-midlene kan omfordeles etter behov når søknadene foreligger. Forslag fra DFSU til nye bidragssatser for feltkurs på samlagsnivå (pkt. 4) godkjennes. For å være tilskuddsberettiga må stevner være registrert i Mitt DFS. Meldingssaker 46. Status LS Status LS Rapport fra Forsvaret LS Rapport fra DFSU LS Evaluering av Norgescup baneskyting og Stang- og felthurtigskyting Nytt økonomisystem for Skytterkontoret 52. Brev fra JD våpenforskriftens regler om transport og midlertidig oppbevaring 53. Forespørsel om sentral kjøring av medlemskontingenter for skytterlag 54. Statsbudsjett Innkjøpsrutiner for Skytterkontoret