UTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
|
|
- Haakon Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Stavanger kommune UTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Undertegnede foreninger vil i dette felles brevet uttale oss om den framlagte Sentrumsplanen. Elementer i planen innebærer vesentlige ulemper for Gamle Stavanger og Trehusbyen. I innledningen av planen slås fast gode målsettinger for utviklingen av Stavanger sentrum. Disse målsettingene vil i sin konsekvens og kombinasjon føre til styrking av byens rolle som regionhovedstad, beboernes interesser, flere arbeidsplasser i sentrum, attraktivitet som reisemål og så videre: Skape gater, byrom og bygg som gir en gåvennlig by. Stolt vise fram og videreutvikle vår historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. Være foretrukket reisemål for besøkende til byen og andre. Vi mener imidlertid at flere tiltak foreslått i Sentrumsplanen vil virke direkte negativt ja, ødeleggende - overfor disse gode målsettingene. For undertegnede foreningers virkeområde gjelder det i særdeleshet forslagene om: Høyhus i Løkkeveiens nordlige del. Massiv utbygging rundt Torleif Sundes bygg i Løkkeveien (Shellstasjonen) Punkthus på plassen foran Konserthuset.
2 Om samspillet mellom Gamle Stavanger og byen: Før vi går inn på det konkrete planforslaget, vil vi gjerne si noe om det avgjørende forholdet mellom byutvikling og aktørenes rolle. Beboere/huseiere i verneområdet Gamle Stavanger og tilstøtende gater påtar seg et forvalteransvar av nasjonal betydning et ansvar som disse private aktørene er seg bevisst. Vi er en mangfoldig bydel med mennesker i ulike livsfaser og forskjellige ressurser og prioriteringer et naturlig og godt mangfold. Men likevel, husene og gateløpenes stand viser at interessen for god forvaltning av bygningsarven har solid oppslutning. Man skaper liv der det ellers kunne vært et dødt museum, det vedlikeholdes slik at forfall unngås for mange generasjoner gamle hus. Beboerne og verneforeningen inviterer til faste publikumsarrangementer i bydelen. Vi som bor i bydelen gleder oss over hvordan nytt konserthus og skolene i Bjergsted fører til økt positiv ferdsel i gatene. Daglig i sommerhalvåret deler vi vår glede over Gamle Stavanger med tusenvis av cruiseturister. Dette arbeidet hviler på frivillighet og engasjement. Et bidrag som vil svekkes dersom kommunen tillater inngrep i bydelens nærhet som ødelegger attraktiviteten som bomiljø. Man kan ikke belage seg på frivillige privatpersoners velvilje i vedlikeholdet av byens kulturskatt uten å legge til rette med det som må være minimum: Bydelen og bebyggelsen skjermes for inngrep og det overgrep det vil være med tiltak som lager skygge, økt trafikkbelastning, svekker karakter og harmoni i samspillet med resten av byen. Når noen kjøper hus i Gamle Stavanger, betyr det gjerne behov for stor innsats arbeidsmessig og økonomisk. Viljen til å gjøre dette, som også er i byens interesse, er avhengig av at folk vet hva de går til. At en tilfeldig tomteeier i nærheten plutselig får lov til å gå imot alle tidligere løft,
3 intensjoner og planer, er svært ødeleggende. Man risikerer at de innsatsvillige personene som Gamle Stavanger er avhengig av, vil skygge unna når man gang på gang opplever at bydelen utsettes for disse «overgrepene», Vi vil advare kommunen mot tiltakene som er foreslått på Løkkeveien. Ikke bare for beboernes skyld, men fordi dette vil ha negative konsekvenser for hele sentrumsmiljøet, målet om bevaring av Trehusbyen, Stavanger som reisemål og sentrums attraktivitet. Konkret om Løkkeveien: De konkrete forslagene om høyhus og massiv utbygging i Løkkeveiens nordlige del er i strid med kommunens egne målsettinger for sentrumsplanen, både med tanke på Trehusbyen, Gamle Stavanger og kommunedelplanens eget forarbeid. Allerede høsten 2015 ble det svært sterke reaksjoner på framlegging av en detaljplan for Løkkeveien Reaksjonene mot planene var spontane, kontante, tverrfaglige og folkelige mot det uforholdsmessige bygget, en «mastodont» i utakt med bebyggelsen rundt og forarbeidene til Sentrumsplanen. Siden har framleggelsen av Sentrumsplanen gitt ytterligere et høyhus i Løkkeveiens nordlige del, på Løkkeveien De negative konsekvensene av dette forslaget er like sterke. Vi protesterer fordi disse forslagene fører til skyggelegging av Gamle Stavanger, virker i strid med verneperspektivet og blir et klart fremmedelement i Trehusbyen. I tillegg er forslagene i strid med kommunens egen mulighetsstudie som sier maksimum 5 etasjer i dette området, Som grunnlag for ny Sentrumsplan har Stavanger kommune gjort forarbeid i form av undersøkelser og analyse av delområder i sentrum.
4 Arkitektkontorene KAP og Alexandria Algard har offentliggjort resultatet av forarbeidet for Løkkeveien i presentasjonen «Løkki Luck». Her konkluderes det med at det er for dårlig forbindelse og gjennomstrømming fra Vestre Platå og ned til sentrum, og at Løkkeveien sør kan tåle høyhus som infill i St. Olavs-kvartalet. Lenger nord kan Løkkeveien, etter dette forslaget, fortettes med det som der helt riktig benevnes som infill i minimum 3 og maksimum 5 etasjer. Det konkluderes i skisse for Løkkeveien med en flott løsning med torg foran Møbelgalleriet, der det vernede bygget som huser Møbelgalleriet kommer til sin rett både mot Løkkeveien og mot Vågen, med gode gjennomganger til Gamle Stavanger og til byen, masse nytt, godt areal for utbygger og gode forhold for leietakere/evt. beboere. På denne bakgrunnen ser vi med vantro det presenterte utkastet til sentrumsplan: Ikke bare står Monsterblokken i Løkkeveien der like bastant og høy, i tillegg vises den nye blokken i Løkkeveien minst like høy. En slikt forslag er helt uforståelig etter det sterke engasjement mot et slikt inngrep i Løkkeveien Kvartalet B3, som omfatter den foreslåtte blokken i Løkkeveien 65-71, vises i illustrasjonene med spesialområde bevaring på alle kanter. Spesialområdene rammes sterkt negativt av dette voldsomme og uforholdsmessige prosjektet. Tilgang på sol er en avgjørende faktor. Fra naturens side er Gamle Stavanger unnasolt, noe vi visste da vi etablerte oss her. Vi trenger hver solstripe som kommer inn i de trange gatene, hagene og de få men kjære fellesområdene hele året. Nybygg som tar sol fra området er en uakseptabel konsekvens. Områdene regulert til spesialområde bevaring blir passet på med detaljerte bestemmelser om alt fra kledningsprofiler til kittfalsa vindu. Trehusbyen har
5 strenge bestemmelser som ivaretas og etterleves langt ned i detaljene. Disse mister fullstendig mening og legitimitet med de foreslåtte «monsterblokkene». Vi frykter hva som vil skje når store deler av småskalig bebyggelse legges i skygge store deler av døgnet store deler av året. Da mister bebyggelsen attraksjonsverdi og vi kan få begynnende og akselererende forslumming. Forslagene kommer også løsrevet. God byutvikling må innebære at det er en viss forutsigbarhet. Det blir umulig å forholde seg til et område med strenge reguleringsbestemmelser når noen plutselig kan plassere en bygning som ødelegger proporsjonene i bystrukturen. Begrepet urbant brukes for å begrunne høy utnyttelse i byen. Byer vi liker å vise til når vi snakker om urbanitet er for eksempel København, London og Paris. De har alle svært strenge restriksjoner på høyder i en urban byvev. Høyhusene får sine spesielle områder, som også den nye sentrumsplanen vår legger opp til. Det er derfor et helt uforståelig og risikabelt eksperiment å drive «høyhuskirurgi» midt inne i bevaringsområder i en by. Høy utnyttelse av tomter framholdes gjerne som nødvendig for å få inn mer boligareal og flere arbeidsplasser i en bykjerne. Vi vil framholde at Trehusbyen generelt og Gamle Stavanger spesielt utmerker seg allerede med svært høy utnyttelse og det uten å bygge i høyden! Vi savner også «beviser» på at det å plassere et høyhus midt i en tett, lav bebyggelse fører til gode bymiljøer. Et eksempel ser vi i Pedersgata. Det er riktig at høyhuset gir høy utnyttelse på sin egen tomt. Men hva har skjedd i området rundt? Hvor mye flott, urban, tett bebyggelse har blokka generert? Området rundt framstår i dag som lite attraktivt. Området ville tjent på en varsommere og mer fornuftig holdning til høyder og en bedre og riktig urban fortetting, også arealmessig. Ikke la Sentrumsplanen åpne for flere av denne typen tabber.
6 Med svære bygg og høyhus kommer også tekniske installasjoner, støyende og arealkrevende, som belaster nærmiljøet ytterligere. Det ligger enorm innsats i å få bevart sjøhusrekkene og Gamle Stavanger. Dette er våre «stavkirker». Blokker og enorme bygg i nord-enden av Løkkeveien bryter den historiske trehusbebyggelsen det historiske snitt fra Gamle Stavanger til Vestre Platå og Kampen og Eiganes, og kransen videre over Våland til Storhaug. Forholdet til Bjergsted kulturpark: Stavanger by, med tungt innslag av statlige midler, samordning med fylkeskommunen og universitetet og vesentlig midler fra private sponsorer, har realisert storsatsingen med nytt Konserthus sammen med ny kulturskole og videregående skole og flott ute-amfi på kaien nedenfor Bjergsted, i umiddelbar nærhet til og samspill med musikk- og danseutdanningene ved UiS. Her er det tenkt stort og helhetlig. Området har allerede vunnet priser for utforming og arkitektur. Sett fra Gamle Stavanger har satsingen primært bidratt til et kraftig løft for bydelen. Men det har også ført til økt trafikkbelastning (biler og busser) for Gamle Stavanger og veinettet rundt og økt støy fra utearrangementer foran Konserthuset. Men på den andre side også mer av den positive trafikken av gående gjennom Gamle Stavangers gater. Nå frykter vi at denne milliardsatsingen som fellesskapet har gjort, til glede for nærmiljøet og hele regionen og nasjonen, skal svekkes gjennom forslaget om et nytt høyhus plassert i nord-enden av den gamle utenriksterminalen. Dette er kommet inn i det reviderte planforslaget og virker umotivert og malplassert. Og er ikke egnet til å styrke planens intensjon om å knytte Bjergsted kulturpark nærmere sentrum.
7 I stedet for vil vi få ødelagt det åpne sydvendte uteområdet foran Konserthuset, økt trafikk, mindre utsikt fra områdene rundt og svekking av praktbygget som ligger i vår nærhet. Noe av det viktigste ved tomtevalget for Konserthuset var siktlinjer fra sentrum og sentrumshalvøya. Dette viktige grepet blir torpedert dersom det reises et nybygg hvis innhold absolutt ikke berettiger til en slik plassering og ødelegging av fellesskapets innsats. Det som også bekymrer oss, er den tendensen dette viser: Store fellessatsinger i byen kan i det etterfølgende plutselig undermineres hvis det byplanmessig helt umotivert bare kan gi plass til nok et høyhus. En slik holdning kan få sterkt negative konsekvenser for byen vår. Om nybygg på Strandkaien: Det foreslåtte nybygget på Strandkaien i forlengelse av Skur 6, forholder seg dårlig til det som er småskalig bebyggelse rett bak. Husene i Gamle Stavanger relaterer seg til Vågen, historisk og tradisjonelt. Både beboere og turister ser denne direkte nærkontakten med sjøen som en særskilt attraksjon. Vi vil advare mot et langt og kompakt bygg som danner en mur som skiller Gamle Stavanger fra Vågen. Bydelsnavnet Straen refererer jo til den direkte kontakten med Strandkaien, og må ikke brytes. Slik bygget framstilles i planen framstår det som en kompakt og ubrutt vegg, en uheldig løsning som ikke forholder seg til bebyggelsen bak. Kravet må i tilfelle være et annerledes og mer oppbrutt uttrykk, med begrensninger på høyden (færre etasjer) og klare krav til innganger, åpninger og variasjon i fasaden. Det må også stilles krav til innhold, altså at her blir utadrettet aktivitet som gir byaktivitet i området. Ikke kveldstomme kontorer eller dagligvarebutikk som også genererer biltrafikk.
8 Oppsummert: En del av målsettingene for Sentrumsplanen legger ambisjoner om bevaring og framheving av Trehusbyen, samt flere boliger i sentrum. Vi frykter imidlertid godkjenning av en plan som åpner for et massivt trykk fra alle kanter. Hvor Gamle Stavanger «bygges inne», at bydelen legges i skygge og sett fra andre siden av Vågen hele bildet av byen forandres negativt. Vi frykter at kvalitetene for beboerne, byens befolkning og turistene sakte men sikkert degenereres slik at beboere og huseiere mister initiativ og engasjement. Ønsker man økt boligareal i Stavanger sentrum må man først sikre boligene og beboerne som allerede befinner seg midt i byen. Vi frykter å bli omkranset av tett og høy bebyggelse i tillegg til sommerdagenes mange etasjers høye cruiseskip. Vi vil oppfordre administrasjon og politikere til å legge mer vekt på planarbeidets egen mulighetsstudie for Løkkeveien («Løkki Luck») og våre merknader for utviklingen av området. Vi utfordrer alle til å tenke lenger enn den tiden vi står i nå. En degradering av Gamle Stavanger og Trehusbyen vil neppe stå seg i generasjonsperspektivet. Enkelt sagt vi ønsker ikke noe annet enn at kommunen selv tar konsekvensene av uttrykt politikk når det gjelder Trehusbyens vern og utvikling. Stavanger, Åse Marie Noer
9 Verneforeningen Gamle Stavanger Heather Bergsland Straen Velforening
Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan
DetaljerINNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
postmottak.kbu@stavanger.kommune.no Stavanger 14.12.2017 INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Styret i sameiet St. Olav AS ønsker å komme med merknad til forslag om kommunedelplan
DetaljerPlan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og
DetaljerJohn Sigurd Tolo Innspill kommundedelplan stavanger sentrum.pdf
Fra: John Sigurd Tolo Sendt: 30. september 2016 08:14 Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Felles Postmottak for KBU Maria til Kommunedelplan for Stavanger Sentrum kommundedelplan stavanger
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerPlanens overordnede mål
1 Stavanger kommune PB 8001 4068 Stavanger Stavanger, 30. september 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM - HØRING Stavanger kommune har lagt ut til offentlig ettersyn forslag til kommunedelplan for
DetaljerFORTIDSMINNEFORENINGEN Stavanger lokallag
FORTIDSMINNEFORENINGEN Stavanger lokallag Arkitektkontoret Stav as Øvre Banegate 28 4014 Stavanger kommune Innsigelse Nabovarsel som gjelder tiltak på eiendom GNR 58, BNR 919, Nedre Strandgate 40 og 44
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerCathrine Mariero. Hei
Cathrine Mariero Fra: Tor Brynjar Welander Sendt: 19. oktober 2016 22:38 Til: Felles Postmottak for KBU Kopi: Tønnes Thorsen Emne: VS: Respons på Ditt innspill til ny sentrumsplan Knyttes til arkivdok
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerStøy og stillhet i fremtidens byer
Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerErik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes
Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med
DetaljerRolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden.
Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Velforeningen i Strandens grend protesterer fordi de vil miste
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerHØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer
HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter
DetaljerSurnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
DetaljerMandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.
Lund Torv åpent møte Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere. På møtet innledet plan-, bygg- og oppmålingsetaten med
DetaljerREGULERINGSPLAN SØRSIA BYDEL- ENDRING AV BESTEMMELSER FOR OMRÅDE 2.B1 PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSPLAN SØRSIA BYDEL- ENDRING AV BESTEMMELSER FOR OMRÅDE 2.B1 PLANBESKRIVELSE Kartutsnitt fra reguleringsplan Sørsia bydel. Område 2 B1. er vist med rødt omriss. Planid: 1702_2011001 Utarbeidet
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerBoligfortetningsplanen må først ferdigstilles
Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles Situasjon Arbeidet med boligfortetningsplanen er nylig startet av Farsund kommune «Nødvendig at fortettingen skjer med kvalitet slik at hensynene til kulturmiljøet
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerFigur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag
3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerHØRINGSUTTALELSE SENTRUMSPLAN FOR VIKHAMMER OMRÅDEENDRING FOR VIKHAMMER SENTRUM PlanID , Saksnummer 2015/2020
Til: Malvik kommune postmottak@malvik.kommune.no Fra: Beboerne i Seljevegen 2, 4, 6 og Kongshaugvegen 4 Vikhammer, 13/9-2018 HØRINGSUTTALELSE SENTRUMSPLAN FOR VIKHAMMER OMRÅDEENDRING FOR VIKHAMMER SENTRUM
DetaljerBYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER
BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER Tove Nordgaard, Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL, Levanger kommune Per Anders Røstad, Fagansvarlig plan-og miljø, Innherrred samkommune Ti byutviklingsråd 1. Menneskene er
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerTiltakshaver: Statsbygg Ansvarlig søker: RATIO arkitekter AS Dispensasjonssøknad 5. Dispensasjon fra regulerte byggehøyder for deler av tiltaket.
Plan og bygningsetaten i Oslo Vår ref: 1004501 3117 Deres ref: 201805924 Oslo, 29.06.2018 1004501 UiO Livsvitenskapsbygget, Gaustadbekkdalen nord Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan
DetaljerNytt teaterbygg i Stavanger
NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim
DetaljerTettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og
DetaljerAlternative vurderinger- sentrale plangrep
Alternative vurderinger- sentrale plangrep I plan og bygningsloven (PBL) er det satt krav om at det i planarbeidet skal presenteres relevante og realistiske alternativer. I arbeidet med siste kommunedelplan
Detaljermad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,
1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerForprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerLYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund
LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag
DetaljerVURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431. Områderegulering Hønefoss
August 2019 Liste over uttalelser VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431 Områderegulering Hønefoss Nr Navn Dato 1 Statens vegvesen 29.5.19 2 Bane NOR 16.6.19 3 Miljørett
DetaljerProtest etter nabovarsel for nybygg i Sandakerveien 52 i Oslo
Egil Heibek Epost: egil.heibek@jm.no Oslo, 04.04.2019 Protest etter nabovarsel for nybygg i Sandakerveien 52 i Oslo Jeg har som beboer i Ivan Bjørndals gate 8 mottatt nabovarsel som følge av byggesøknad
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerVERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2
25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
postmottak.kbu@stavanger.kommune.no Vår ref Deres ref Dato 28.09.2016 Kommunedelplan for Stavanger sentrum På vegne av sameiet Straen Terrasse, med 84 boenheter, har vi følgende merknader til forslag til
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerBYSKIKK PÅ BERGENSK. BYROM OG TETTHET.
BYSKIKK PÅ BERGENSK. BYROM OG TETTHET. 25.11.2016. Stein Furru, Plan- og bygningsetaten. KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT H Ø Y H U S? Bystyrevedtak og Byrådsplattformen bestiller utredning av:
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 5956/12 36/147 Detaljplan Capro
Samlet saksfremstilling Arkivsak 5956/12 36/147 Detaljplan Capro Saksansvarlig Camilla Stenstad Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 19.08.2014 PS 83/14 Innstilling Melhus kommune vedtar at
DetaljerKan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune
Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Fortettingen av Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3
Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014
DetaljerFORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING
Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerKDP Stavanger sentrum
Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING
REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING FORMÅLETT MED REGULERINGSPLANEN OG TILHØRENDE BESTEMMELSER: 1. Å sikre området for utvikling som næringsområde med formål turisme iht. vedtatt kommuneplan.
DetaljerPLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE
Arkiv: PlanID - 0452.00, K2 - L12 Vår ref: 13/148-21 Journalpostid: 14/27746 Saksbeh.: Linda Trondsen PLAN 0452.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE Saksgang: Utval
DetaljerPlanarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.
Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerKommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan
Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen
DetaljerMerknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum
30.09.2016 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. NEDRE ELVEHAVN, B3 OG G3 ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/ Saksbehandler: Randi Lile
Saksframlegg NEDRE ELVEHAVN, B3 OG G3 ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/34462 Saksbehandler: Randi Lile Forslag vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker vedtar endring
DetaljerMorten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5
Dispensasjonssøknad Bergen, 27.04.2015 VEDLEGG B-1 Eiendom: gnr.167, bnr.786 Adresse: Lambertsvei 5 Tiltakshaver: Jon Gisle Johannessen Tiltaket består av et nybygg på to til 3 etasjer med til sammen 4
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerVitalisering av sentrum
Vitalisering av sentrum Eksempler fra Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø Ragnhild Skogheim Forsker, NIBR/HIOA Vitalisering av sentrum Hvordan arbeider de fire byene med sentrumsutvikling? Hvem er pådriverne?
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum JUR201, case Dokument Automatisk poengsum 2 JUR201, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Møte: Kultur- og oppvekstkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, 3. et Økern senter Møtetid: Mandag 15. april 2013 kl. 17.00 Sekretariat:
DetaljerSol- skygge og utnyttelse
Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerBerørte naboer i Tors vei 7600 Levanger 18.06.2009
1 Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger 18.06.2009 Levanger kommune Plan - og Utviklingskomiteen Uttalelse i forbindelse med høring i Rådmannens sak PS 57/09 1719/3/16 Reguleringsplan Bunnpristomta,
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerKONSEPT 7-ETT SAMLENDE BYGULV
KONSEPT 7-ETT SAMLENDE BYGULV VRIMMEL Sykehuset P-hus i skogen kk Sy k ti-s els i ve ole Midtbyen vil endre karakter fra villa strøk til urbant nabolag, hvor visjonen VRIMMEL er å skape et opplevelsesrikt
DetaljerKort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl
Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerKMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes
KMD 21. og 22. november 2016 Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes Områderegulering Sentrum Byfornying/vern Oppdateringsplaner Byomforming Hovedutbygging Kvaliteter Nærhet
DetaljerVerneverdige bygg - en utfordring
Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk
DetaljerBegru nnelse for dispensasjonssøknad
Begru nnelse for dispensasjonssøknad Gnr 167, bnr 5 Tiltakshaver: Ole Martin Grimsrud Vi ønsker å erstatte eksisterende hytte på tiltakshaver s eiendom ved Stiksvannet med en ny hytte. Denne nye hytta
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.
DetaljerH v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?
H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? R e s u l t a t e r f r a p r o s j e k t E r i g o Ringerike Næringsforening Monica Odden Myklebust 19. Juni 2018
DetaljerGod nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til
Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på
DetaljerBestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune
Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM Meldal kommune Forord Forslag til reguleringsplan for Meldal sentrum er utarbeidet av Plankontoret etter oppdrag fra Meldal kommune. Meldal kommune har
DetaljerUniversell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven
Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
Detaljer