Planens overordnede mål
|
|
- Erik Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Stavanger kommune PB Stavanger Stavanger, 30. september 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM - HØRING Stavanger kommune har lagt ut til offentlig ettersyn forslag til kommunedelplan for Stavanger sentrum, plan 129 K med plandokumenter, revidert Stavanger konserthus ser positivt på de overordnede mål for planarbeidet og merker seg med interesse at det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom viktige sentrumsaktører som følger opp virkemidler som krever innsats utenfor planloven. Vi ser imidlertid at det under kapitlet om å trekke Bjergsted kulturpark nærmere sentrum er innarbeidet plangrep som vi sterkt vil advare mot. I denne uttalelsen gis en kort oversikt over Bjergstedområdets situasjon i relasjon til sentrale måltema i plandokumentet og en påpekning av manglende samsvar mellom planens mål og foreslåtte plangrep på strekningen mellom Bjergsted og Vågen. Planens overordnede mål I planforslagets innledende del er det redegjort for de overordnede målsettinger for planarbeidet. I henhold til planens hovedmål skal: Stavanger sentrum være regionens viktigste bysenter som går foran og viser fremtiden for den bærekraftige byen. Videre defineres 6 delmål for planarbeidet: 1. Være attraktiv regionhovedstad som er tyngdepunkt for handel, arbeidsplasser, boliger og opplevelser. 2. Sikre fortetting av knutepunkt og bystrukturer. 3. Være viktigste møteplass for menneskene som bor og hører til byen. 4. Skape gater, byrom og bygg som gir en gåvennlig by. 5. Stolt vise fram og videreutvikle vår historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. 6. Være foretrukket reisemål for besøkende til byen og andre destinasjoner.
2 2 Bjergstedområdet I det følgende gis en kort gjennomgang av Bjergstedområdets generelle karakter og posisjon i forhold til sentrale måltema i planen. Opplevelser, møteplass og reisemål Stavanger konserthus og hele Bjergsted-utbyggingen er et sterkt bidrag til å virkeliggjøre sentrale målsettingene i sentrumsplanen. Stavanger konserthus er regionens største kulturarena og et av landets mest aktive konserthus. Anlegget består av 3 saler, 2 i det nye konserthuset og 1 i det gamle, samt en stor utendørs arena på forplassen foran det nye konserthuset. Stavanger konserthus har et årlig besøk på over og har siden åpningen hatt mer enn 1 million besøkende. Stavanger konserthus er en av regionens største tilbydere av kulturopplevelser og svarer på planens mål om å være en viktig urban møteplass og et reisemål i Stavanger sentrum. Arbeidsplasser Bjergsted kulturpark er et tyngdepunkt med et stort antall arbeidsplasser. I konserthuset alene er det over 150 faste arbeidsplasser, i tillegg til et betydelig antall ambulerende årsverk. Bjergsted kulturpark har også et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til Universitetet i Stavanger, Stavanger kulturskole, Stavanger katedralskole avdeling Bjergsted og kontorfellesskapet for kulturorganisasjoner i Sandvigå 7. Samlet har Bjergsted kulturpark over 400 faste arbeidsplasser og er dermed et av de større arbeidsstedene i Stavanger sentrum. Bjergsted kulturpark er også lærested for ca elever og studenter. Fortetting Etableringen av Stavanger konserthus og skoleanleggene er et eksempel på vellykket fortetting og transformasjon av et havneområde, fra industripreget terminal for internasjonal fergetrafikk til et aktivt sentrumsområde. Utenfor kulturparken har området et betydelig innslag av boligbebyggelse og en sterk konsentrasjon av kontorarbeidsplasser innen blant annet shipping, finans og petroleumssektoren. Denne konsentrasjonen forsterkes ytterligere når Sparebank 1 SR-Bank ferdigstiller sitt nye hovedkontor. Det er også planlagt 2 større hoteller i området. Handel og servicetilbud Sammenlignet med resten av Stavanger sentrum er Bjergsted relativt fattig på handel og servicetilbud til et gående publikum. Det meste av området mangler et aktivt, urbant gateliv. På kveldstid er konserthuset områdets eneste publikumstilbud av noe omfang. Gåvennlig by og tilgjengelighet Området er fysisk godt tilrettelagt for gående, men oppleves på kveldstid som fjernt fra kollektivknutepunkt og bykjernen. Mangel på gateliv fører til at området på kveldstid kan oppleves som lite aktivt og utfordrende for gående. Selv om Blå promenade er tilrettelagt for fotgjengere opplever mange av konserthusets gående gjester strekningen mellom Sjøfartsmuseet og Bjergsted som øde, værutsatt og tidvis utrygg. Dette, sammen med mangelfullt kollektivtilbud i nærområdet, fører til at konserthusets publikum, i likhet med foreldre som henter og bringer til kulturskolen, i hovedsak benytter privatbil som transportmiddel.
3 3 Knytte Bjergsted kulturpark nærmere sentrum Planbeskrivelsens kapittel tar for seg behovet for å utvikle strekningen mellom Stavanger konserthus og Vågen, slik at den mentale avstanden kortes ned og strekningen oppleves som mer attraktiv for gående. Stavanger konserthus ser svært positivt på at planen tar opp behovet for å utvikle denne strekningen. Vi vil imidlertid sterkt advare mot to av de plangrep som er valgt: forlengelsen av Skur 6 og særlig nytt kontorbygg ved den gamle utenriksterminalen. Forlengelsen av Skur 6 På strekningen mellom Vågen og konserthuset oppleves Skur 6 i dag som et endepunkt for den aktive delen av sentrum. Blå promenade ledes her bort fra kaien og bygningen fremstår som en lukket barriere som vender ryggen mot Blå promenade. Ved å forlenge denne bygningen i en sammenhengende bygningsmasse brytes kontakten mellom gamle Stavanger og sjøen, samtidig som en etablerer en svært lang barriere mellom Blå promenade og sjøen. Gående blir henvist til å passere mellom bilvegen og en svært lang fasade, som er lenger enn et normalt bykvartal. Dette grepet forsterker strekningens lite fotgjengervennlige og monotone karakter. Sentrumsplanens mål 4 om å utvikle en gåvennlig by tilsier at en ved etablering av ny bygningsmasse i dette området bør legge vekt på en mer variert struktur, med åpninger som skaper kontakt mellom Blå promenade og sjøen. Det vil også på en bedre måte ivareta planens mål 5, om stolt å vise fram og videreutvikle vår historiske identitet som sjøfartsby og trehusby. Nybygg på konserthusplassen I planforslaget er det innarbeidet et nybygg på konserthusplassen, i form av et 8 etasjers tilbygg til den gamle utenriksterminalen. Dette begrunnes med at bygningen skal bidra til å aktivisere området og slik knytte Bjergsted nærmere sentrum. Det vises også til at den gamle utenriksterminalen sammen med tilbygget kan betjene cruisetrafikken, ved en eventuell etablering av Stavanger som snuhavn. I planbeskrivelsen opplyses det også at planbestemmelsene krever høy næringsandel og at førsteetasjene må benyttes til publikumsrettet aktivitet. Det er her manglende samsvar mellom planbeskrivelsen og planbestemmelsene, sviktende forutsetninger i begrunnelsen for plangrepet og fullstendig fravær av opplysninger om nybyggets negative konsekvenser for bruken av konserthusplassen. Illustrasjon: Link arkitektur Konserthusplassen er opparbeidet som en del av det samlede konserthusanlegget og er en forutsetning for å kunne utvikle amfiet ved konserthuset som arena for store arrangementer. Området har siden åpningen vært brukt til en rekke større utendørsarrangementer med opptil tilskuere. Noen eksempler på slike arrangementer er VG-lista, World Tour Stavanger og Vinterlyd. Området skal i 2018 være hovedarena for Tall Ships Race og Stavanger konserthus står i kontakt med arrangørmiljøer som vurderer å legge internasjonale festivalkonsepter til området. Det
4 4 planlagte bygget vil legge beslag på arealer som i dag brukes til nødvendige tekniske funksjoner i forbindelse med større scenerigger. Bygningens fotavtrykk vil i seg selv stjele nødvendige tekniske arealer og må også forventes å legge beslag på ytterligere arealer til egen tilkomst mv. I tillegg er det sannsynlig at et bygg i den aktuelle høyden i praksis vil kreve et større fotavtrykk enn sentrumsplanen viser, for å være økonomisk forsvarlig. Hvis man åpner for etablering av en bygning i dette området vil det føre til at Stavanger sentrum for all fremtid mister en unik konsertarena for de store utendørsarrangementene. Slike arrangementer vil da måtte trekke ut av sentrum. Forslaget om å åpne for et kontorbygg på konserthusets forplass står i sterk motstrid til sentrumsplanens egen målsetting om å utvikle Stavanger sentrum til et tyngdepunkt for opplevelser (mål 1) og foretrukket reisemål (mål 6). Skolekonserter for hele regionen er en viktig del av konserthusets virksomhet. Ved slike arrangementer har en i dag plass til å ta imot inntil 16 busser med en samlet kapasitet på ca 900 elever. Selv om konserthusets orkestersal har ca seter er det i dag ikke praktisk å gjennomføre skolekonserter for mer enn elever av gangen. Konsertene har en varighet på ca. 60 minutter. Det er ikke praktisk hensiktsmessig eller miljømessig ønskelig å legge opp til at et stort antall busser forlater konserthusområdet for så å vende tilbake i løpet av denne korte perioden. Mottakskapasiteten vil i praksis bli redusert ved utbygging på konserthusplassen. Det vil si at en med det samme antall konserter som en har i dag, vil nå langt færre av regionens elever. Begrensning av denne kapasiteten er ikke samsvar med planens overordnede mål om å være regionhovedstad og tyngdepunkt for opplevelser (mål 1), samt viktigste møteplass for menneskene som bor i og hører til byen (mål 3). I planens begrunnelse heter det blant annet: Den tidligere utenriksterminalen skal i dette planforslaget beholdes og kan eventuelt brukes som terminal ifm. satsningen på å etablere Stavanger som snuhavn for cruisetrafikken. Ved opprettelse av ny terminalfunksjon vil Vestre havn igjen bli et knutepunkt mellom land og internasjonal persontransport på sjø. De cruiseskipene det her vises til har typisk en kapasitet på over 3000 passasjerer. Det er liten tvil om at den gamle utenriksterminalen er alt for liten til å håndtere et slikt antall passasjerer, med tilhørende mannskap, bagasjehåndtering, fortolling og den omfattende godslogistikken som er knyttet forsyning av skip i denne størrelsen. Det er i det hele tatt et stort spørsmål om en slik omfattende snuhavnfuksjon bør ligge i bykjernen. Dersom den gamle utenriksterminalen, nybygget på konserthusplassen og den nye bygningsmassen ved skur 6 skal dedikeres til cruiseformål, vil området bli preget av bygninger som vender ryggen til Blå promenade og i hovedsak betjener funksjoner på utsiden av ISPSgjerdet. Bygningene vil ved en slik bruk vil kun være aktive i cruisesesongen og være passive resten av året. I et flertall av årets måneder forsterkes områdets karakter av å være et øde og lite fotgjengervennlig havneområde. Forslaget vil ikke bidra til å trekke Bjergsted kulturpark næmere sentrum. Forslaget er heller ikke forenlig med sentrumsplanens overordnede mål om å skape gater, byrom og bygg som gir en gåvennlig by (mål 4). Slik det foreslåtte tilbygget til den gamle utenriksterminalen behandles i planens juridiske bestemmelser, åpnes det for et punkthus med kontorer som hovedfunksjon. Bjergsted har allerede en sterk konsentrasjon av kontorarbeidsplasser uten at det har påvirket den opplevde avstanden mellom Bjergsted kulturpark og Vågen nevneverdig.
5 5 Vi kan ikke se at etablering av nok et kontorbygg, som også direkte begrenser konserthusets publikumsrettede virksomhet, kan bidra til å realisere sentrumsplanens mål om å bringe Bjergsted kulturpark nærmere sentrum. I planbeskrivelsen opplyses det at det i: bestemmelse til område A7a kreves førsteetasjer må benyttes til publikumsrettet aktivitet. Så vidt vi kan se er dette ikke riktig. Planbestemmelsene refererer på dette punktet til temakartet Aktive førstetasjer; gater med krav til gatefasade og publikumsrettet aktivitet i 1. etasje. Det aktuelle temakartet viser at dette kravet kun gjelder ut til område G8 og ikke omfatter områdene A7 og A7a, det vil si områdene ved konserthuset. Den gamle utenriksterminalen foreslås regulert til bevaring. Vi har ikke bemerkninger til ønsket om å bevare bygningen, men vil bemerke at denne bygningen i sin nåværende form er relativt lukket i 1. etasje, særlig i fasaden ut mot Blå promenade. Fotgjengerpassasjen har her karakter av et dødt, tidvis skummelt, smug mellom terminalbygget og ISPS-gjerdet, som på dette stedet alltid er lukket. Videre vil vi bemerke at når en foreslår å regulere en bygning til bevaring, på grunn av bygningens arkitektoniske kvaliteter, virker det lite konsistent samtidig å åpne for et tilbygg på 8 etasjer, som dramatisk endrer den vernede bygningens karakter og situasjon. Stavanger konserthus er at av byens viktigste monomentalbygg, med et innhold og et utviklingspotenspotensiale som ikke bør reduseres. Konserthuset har arkitektoniske kvaliteter, en tung symbolverdi og et innhold som tilsier at en bør være svært forsiktig med å svekke bygningens posisjon i bybildet og i befolkningens bevissthet. Bygningen har vært gjenstand for internasjonal arkitektkonkurranse og har oppnådd et internasjonalt ry som er verdifullt for Stavanger. RATIO arkitekter har uttalt seg om planforslaget. Uttalelsen følger vedlagt. Styret i Stavanger konserthus har behandlet saken i møte og advarer på det sterkeste mot å åpne for bebyggelse på konserthusplassen. Med vennlig hilsen Per-Harald Nilsson administrerende direktør Vedlegg: Illustrasjoner - VG-lista Bussoppstilling, skolekonsert 27. september 2016 Uttalelse fra Ratio Arkitekter
6 6 VG-lista 2016 VG-lista 2016
7 Bussoppstilling, skolekonsert 27.september
8 Stavanger Konserthus Sandvigå Stavanger Oslo, Kommentar til Kommunedelplan, Stavanger « Knytte Bjergsted kulturpark nærmere sentrum Gjennom ny sentrumsbebyggelse og en mer interessant gangforbindelse i Vestre havn skal Bjergsted og Vågen knyttes sterkere sammen og den mentale avstanden kortes ned» Bebyggelse langs havnefronten Stavanger konserthus er sentrum og katalysator i Bjergsted kulturpark og har lykkes med å utvide sentrum av Stavanger til å omfatte den tidligere fergehavnen. Konserthuset skaper med sitt amfi og sin forplass et stort, åpent, sydvendt og anvendelig byrom for en mengde aktiviteter som supplement til Stavangers mangfoldige nett av middelaldergater, torg og parker. Avstanden til Vågen er imidlertid et problem, da strekningen mellom Skur 6 og utenriksterminalen er øde, vindfull og uten attraksjoner for publikum som kommer til fots den veien. Gjennom hele prosjekteringsperioden for konserthuset ble det snakket om behovet for å videreføre havneskurtypologien og fylle dette med publikumsrettede funksjoner fra Skur 6 til den tidligere utenriksterminalen. Dette området ligger imidlertid utenfor konserthusets mandat, og tankene forble løse idéer og ønsker. Konserthuset ser derfor positivt på forslaget om å åpne deler av denne havnen for bebyggelse som korter ned den mentale avstanden til konserthuset når man spaserer fra Vågen. Ideelt bør byggene fylles av komplementære og publikumsrettede virksomheter med åpningstider som sammenfaller med konserthusets tilbud. Punkthus tilbygget utenriksterminalen Fra konkurransefasen har konserthuset i tillegg til avstanden, hatt en annen utfordring, nemlig å synes fra Vågen. Konserthuset er tross sin symbolske og monumentale utforming, ikke et veldig høyt bygg, og noen av konkurranseforslagene trakk bygget ut i sjøen, utenfor konkurranseområdet, nettopp for at det skulle være synlig fra torget innerst i Vågen og trappen på Domkirken. Det ble endog diskutert om utenriksterminalen burde rives på tross av dens arkitektoniske kvaliteter slik at konserthuset kunne bli mer synlig. Drammensveien 130 C1 N-0277 Oslo post@ratioark.no org.nr. NO MVA
9 Side: 2 av 2 Feil! Fant ikke referansekilden. Dato: Det virker derfor søkt å foreslå å bygge et tilbygg til utenriksterminalen som i seg selv vil være et landemerke og skjule konserthuset ytterligere. Funksjonene i dette bygget vil neppe ha den samme symbolverdi som et konserthus eller kulturhus, og vil snarere uttrykke en reversering av monumentenes betydning i byen, der kontorer og private bygg blir viktigere fysiske landemerker enn fellesskapets institusjoner. Vi stiller oss også tvilende til om et punktbygg som kan fylles av hvilke som helst funksjoner kan spille den rollen på den urbane scenen som en kampanile eller et rådhustårn gjør i den tradisjonelle by. Tvert imot vil et fleksibelt bygg som skal romme forskjellige funksjoner, ofte bli stort i fotavtrykk og begrenset i høyden. At illustrasjonene viser et høyere tårn enn planforslaget åpner for, taler for seg; et punkthus her vil kaste skygge og ta oppmerksomhet fra konserthuset, uten å tilføre det noe av spenningen som ligger i de slanke og elegante, men «unyttige» symbolene vi kjenner fra den tradisjonelle byen. Med vennlig hilsen Ratio Arkitekter AS Per Christian Brynildsen C:\Users\bruker\Desktop\RATIO høringsuttalelse - kommunedelplan sentrum.docx
Dette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerKDP Stavanger sentrum
Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle
DetaljerFigur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag
3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien
DetaljerCathrine Mariero. Hei
Cathrine Mariero Fra: Tor Brynjar Welander Sendt: 19. oktober 2016 22:38 Til: Felles Postmottak for KBU Kopi: Tønnes Thorsen Emne: VS: Respons på Ditt innspill til ny sentrumsplan Knyttes til arkivdok
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerSandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten
Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerUTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
Til Stavanger kommune UTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Undertegnede foreninger vil i dette felles brevet uttale oss om den framlagte Sentrumsplanen. Elementer i planen innebærer vesentlige
DetaljerREVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET
REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerPlan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og
DetaljerNytt teaterbygg i Stavanger
NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim
DetaljerTiltakshaver: Statsbygg Ansvarlig søker: RATIO arkitekter AS Dispensasjonssøknad 5. Dispensasjon fra regulerte byggehøyder for deler av tiltaket.
Plan og bygningsetaten i Oslo Vår ref: 1004501 3117 Deres ref: 201805924 Oslo, 29.06.2018 1004501 UiO Livsvitenskapsbygget, Gaustadbekkdalen nord Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
Detaljer1. CUMULUS Individuell kritikk
1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende
DetaljerSentrums andel av regional vekst
Seminar historiske sørlandsbyer 3.feb. 2016 Sentrums andel av regional vekst Tor Brynjar Welander Rådgiver kommuneplanavdelingen Stavanger kommune Hvordan kan vi faktisk nå målene om styrking av sentrum?
DetaljerJohn Sigurd Tolo Innspill kommundedelplan stavanger sentrum.pdf
Fra: John Sigurd Tolo Sendt: 30. september 2016 08:14 Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Felles Postmottak for KBU Maria til Kommunedelplan for Stavanger Sentrum kommundedelplan stavanger
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
DetaljerKommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09
Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Stavanger, 27.09.2015 HØRINGS På vegne av Fortin Properties (eier av Verven 4 AS) oversendes innspill til kommunedelplanen for eiendommen
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerByggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer
Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerFyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring
Byrådssak 1467/14 Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring ASRO ESARK-510-201206435-48 Hva saken gjelder:
DetaljerMULIGHETSSTUDIE. Sandvigå, Bjergsted. Stavangerregionen Havn IKS
MULIGHETSSTUDIE Sandvigå, Bjergsted 01.07.2016 Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: 51 44 01 00 Fax: 51 63 01 35 Org.nr: 983 513 905 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerHøringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum
Høringsmerknad Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Som engasjerte stavangerborgere opptatt av kystkultur og et levende sentrum synes vi planforslaget har mange positive sider. Mulighetene for å trekke
DetaljerNØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1
NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1 Illustrasjon av reguleringsforslaget med full utbygging av Nordre Nøstekai 1 Vedlegg 14 1 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT Reguleringsforslaget
DetaljerJONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV
Beregnet til Jonsvollskvartalet Dokument type Delrapport konsekvensutredning - revidert Dato 2010-07-07 JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR
DetaljerFigur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad
10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerMerknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum
30.09.2016 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian
DetaljerSaksutredning: SANDNES KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN
Saksutredning: SANDNES KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN Vedlegg: Plankart, bestemmelser, konsekvensutredning Andre henvisninger: Saksgang: Fylkesutvalget 1. Bakgrunn og problemstilling Sandnes kommune
DetaljerCruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen
Byrådssak 422/16 Cruisestrategi 2016-2020 for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen 2017-2020 ESDR ESARK-1134-201601452-104 Hva saken gjelder: har nylig lagt frem «Cruisestrategi for Bergen
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerPlan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
DetaljerSkolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune
Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerSNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Til Terje Hansen Områdeutvikling Bærum kommune 1304 Sandvika Dato 10 05 2016 SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Eiendom: 34/119, 34/43 Størrelse: ca. 3,2 daa I forbindelse med forrige rullering
DetaljerPlanen faller ikke inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger og skal derfor ikke konsekvensutredes.
Norsk ornitologisk forening naturvernkontakt@nofoa.no Prosjekt Prosjektnr. A-lab Saksnummer PBE Forslagsstiller Eterveien 50-14-6941 201407135 A-lab på vegne av JM Norge AS Oslo, 17.12.2014 ETERVEIEN 10,
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerTettstedsutvikling i Randaberg
Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerKommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging
BYKONFERANSE 2014, 11. november Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag
DetaljerPLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE
Arkiv: PlanID - 0272.01, K2 - L12 Vår ref: 15/118-17 Journalpostid: 16/8287 Saksbeh.: Vetle Hommersand PLAN 0272.01: REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN
DetaljerMITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014
MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerI regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging
DetaljerA-lab, Soulside. Galleri Oslo i dag. MAD, Spire. ARCASA, Flyt. Nordic, Elvelangs. SAAHA Lala, Go Oslo
G A L L E R I O S L O P A R A L L E L L O P P D R A G E V A L U E R I N G S R A P P O R T 2 0. 0 5. 2 0 1 9 Galleri Oslo i dag A-lab, Soulside ARCASA, Flyt MAD, Spire Nordic, Elvelangs SAAHA Lala, Go Oslo
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
Detaljermad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,
1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika
DetaljerARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE
VEDLEGG 3 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE FORORD INNHOLD De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter.
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerKDP Stavanger sentrum
Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum
DetaljerHOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN
NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging
DetaljerVedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
By- og samfunnsplanlegging, Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bos@stavanger.kommune.no Vår ref.: MB Dato: 19.09.18 Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerBÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN
BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.02.2018 HistSak - 15/89884 17/152963 14/13192, N - 515, PLANID - 2014007 Saksbehandler: Anne Sofie Bjørge Saksansvarlig:
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerAlternative vurderinger- sentrale plangrep
Alternative vurderinger- sentrale plangrep I plan og bygningsloven (PBL) er det satt krav om at det i planarbeidet skal presenteres relevante og realistiske alternativer. I arbeidet med siste kommunedelplan
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerOPPSTARTSMØTE - PLANSAK
OPPSTARTSMØTE - PLANSAK 1. Forslagstillers redegjørelse for ønsket tiltak Planinitiativ a) Formålet med planen Næring i form av hotell, med annen næring mot miljøgaten i første etasje. Det er planlagt
DetaljerSaksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerNesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse
Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og
Detaljer«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015
«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med
Detaljerv e r d a l h ø y d e s t u d i e
v e r d a l h ø y d e s t u d i e S N Ø H E T T A 2 7. 0 4. 2 0 1 2 Som del av arbeidet med en helhetlig sentrumsplan, har Verdal Kommune invitert Snøhetta til å gjennomføre en høydestudien. Studien er
DetaljerPLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE
Arkiv: PlanID - 0452.00, K2 - L12 Vår ref: 13/148-21 Journalpostid: 14/27746 Saksbeh.: Linda Trondsen PLAN 0452.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE Saksgang: Utval
DetaljerInnledning 00. Tetthetsstudie Førde sentrum
Tetthetsstudie Førde sentrum Studiet tar for seg muligheter for utvikling av et tettere Førde sentrum. Det er utredet varianter som tar utgangspunkt i et mest mulig urbant sentrum med gateliv, rekreasjonsareal,
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerStedsutvikling i Aust-Lofoten
Stedsutvikling i Aust-Lofoten Hva har vi gjort i Kabelvåg og Svolvær. Kan en utnytte erfaringer fra Vågan når en drar i gang et arbeid i Lødingen? Tor Henriksen Styreleder i Vågan Næringsforening. Prosjektleder
DetaljerHøringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger
DetaljerBehandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling Utvalgssaker
Sandnes kommune - rådmannen Arkivsak-dok. 17/05386-113 Saksbehandler Ole Tonning Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 Utvalgssaker 12.06.2019 Tilleggshøring - Plan 201712 - Kommunedelplan
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Møte: Kultur- og oppvekstkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, 3. et Økern senter Møtetid: Mandag 15. april 2013 kl. 17.00 Sekretariat:
DetaljerMerknad til kommuneplanens arealdel
Merknad til kommuneplanens arealdel Bergen 22.12.2017 Viser til kommuneplanens arealdel (KPA) som ligger ute til offentlig ettersyn og sender på vegne av Kanalveien 54 AS merknad til planarbeidet. Kanalveien
DetaljerKlage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.
Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage
DetaljerBoligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang
Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til
DetaljerTEMAKART Høringsutkast datert
Høringsutkast datert 17.10.018 Tematiske juridiske kartutsnitt : Sikringssone: Høyderestriksjon navigeringsanlegg H190 Faresoner: Flom H30, Ras og skred H310 Støysoner: Rød støysone H10, gul støysone H0
DetaljerPlangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE
Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerSÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP
SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 Historisk tilbakeblikk Overordnet sammenheng Enkle analyser Byplanskisse - referanser HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP Båten var
DetaljerNYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus
Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus NYE VESTFOLD TINGHUS GRANDKVARTALET EN YPPERLIG LOKALISERING AV NYE VESTFOLD TINGHUS Lokaler og fasiliteter I tillegg til perfekt egnede lokaler for et tinghus krav
DetaljerSaksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/
Ås kommune HTM-sak 3/15 R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10 Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/01780-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.11.2015 Rådmannens
DetaljerSØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum
SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy
Detaljer