SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/29 13/285 SAKSPROTOKOLL: SKOLESTRUKTUR 13/30 13/37 SAKSPROTOKOLL: RETNINGSLINJER I FORHOLD TIL FARLIG SKOLEVEI 13/31 12/179 SAKSPROTOKOLL: SKOLERUTE /32 12/520 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS SLUTTRAPPORT 13/33 13/859 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT PROSJEKT EGGEDAL KLUBBHUS 13/34 13/861 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETTJUSTERING KJØP AV CHRISTIAN SKREDSVIGS HJEM - HAGAN 13/35 13/4 SAKSPROTOKOLL: DELEGASJONSSAKER /36 13/5 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER OPPVEKST OG KULTUR 13/37 12/1325 SAKSPROTOKOLL: BIBLIOTEK 80

2 Sak 29/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/285-8 Løpenr.: 5778/13 Arkivnr.: 034 B00 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/29 Administrasjonsutvalget AD-13/15 Formannskapet FS-13/34 Arbeidsmiljøutvalget AM-13/12 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: SKOLESTRUKTUR Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget ser det som mest aktuelt å utrede alternativ 1 og alternativ 2 videre; fordi vi har nye og fine skolebygg som bør brukes, og på grunn av den geografiske avstanden i bygda. De alternativene som utløser store investeringsbehov anses ikke som aktuelle. Det er viktig å belyse alle sider ved en eventuell ny skolestruktur, og vi ser det som helt nødvendig for videre utredning, at alle relevante forhold vurderes nøye. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Skjematisk oppstilling over variable kostnader ved endret skolestruktur 2. Estimert ressursbehov ut fra ulike modeller for skolestrukturen 3. Skoleskyss tall fra som er lagt til grunn i beregningen 4. SFO tall fra som er lagt til grunn for beregningen Saksutredning Konklusjon: Kommunestyret ba i møte om en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Det ble våren 2013 nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skulle se på alternative løsninger for skolestrukturen. Beregninger fra arbeidsgruppa viser at det er kostnadsbesparende å endre skolestrukturen, men at besparelsene varierer alt etter hvilke modell man velger. Det legges frem en beregning ut fra seks ulike modeller. Alle modellene tar utgangspunkt i dagens elevtall, og med ressursdisponering slik den fremgår i Den gode skole Beregninger viser at en skole med alle elevene i bygda vil gi størst økonomisk besparelse. Ved en reduksjon i antall skoler, gis det en reduksjon i de administrative kostnader. Det tas i saksfremlegget ikke stilling til fremtidig skolestruktur, men det pekes på innsparingsmuligheter og ulike konsekvenser knyttet til modellene. SIDE: 81

3 Sak 29/13 Bakgrunn: Kommunestyret i Sigdal kommune gjorde følgende vedtok under budsjettbehandlingen for 2013 Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Det ble i debatten presisert at utredningen skulle være enkel, og at den kunne danne grunnlag for eventuell videre utredning om saken. Våren 2013 satte skolesjef ned en arbeidsgruppe for å foreta en vurdering av aktuelle modeller for skolestrukturen, og for å beregne innsparingsmuligheter og konsekvenser for de valgte modellene. Arbeidsgruppa oppfattet at synkende elevtall og svakere kommuneøkonomi er bakgrunn for at man ønsker å se på en skolestruktur som er tilpasset fremtidig elevtall og ressursrammer. Arbeidsgruppen som har hatt 6 møter, har bestått av følgende medlemmer: Kari Aasen Ingebo, rektor Nerstad skole Stig Jørstad, rektor Sigdal ungdomsskole Marianne Vatnebryn, HTV Utdanningsforbundet Eli Reistad, Kommunalt foreldreutvalg Kari Anita Brendskag, skolesjef Arbeidsgruppa tok utgangspunkt i den demografiske utviklingen i Sigdal fra i dag frem til 2030, og har sett alternativ skolestruktur opp mot fremtidens behov for skoleplasser. Videre har de sett dagens ressursnivå i skolen opp mot alternative modeller for skolestruktur. For å få en lik sammenligning, ble det lagt vekt på en beregning av de variable kostnadene ved de ulike modellene. Det vil si de kostnadene som endrer seg om man velger den ene eller andre modellen. Det betyr blant annet at kostnader til undervisningsmateriell, spesialundervisning og andre lov og avtaleregulerte oppgaver for undervisningspersonell ikke er tatt med. Variable faktorer som er tatt med i sammenligningen er: Antall klasser. Med større enheter gis det mulighet for å etablere større klasser pr trinn. I beregningsgrunnlaget er det lagt til grunn en klassedeling med delingstall på 28 elever på barnetrinnet (1.trinn over 18 elever utløser 1,5 stilling), og følgende praktiske fag er delt i grupper på 15 elever mat og helse 6.og 9.trinn kunst og håndverk på trinn kroppsøving trinn (fagets svømmeundervisning) musikk trinn trinn 15 elever en time naturfag samt valgfag. Antall undervisningsstillinger til ordinær undervisning. Lønn til undervisningspersonell er beregnet ut fra gjennomsnittslønn inkl. omkostninger. Antall administrative stillinger. Rektor, inspektør og sekretær. Lønn administrative stillinger er beregnet ut fra dagens gjennomsnittslønn. SFO. Netto kostnader med oppholdstid og bemanning er beregnet ut fra våren Ressursdisponeringen er i samsvar med kommunale vedtekter som angir at det bør være en voksen pr. 12 elever i ordningen. Netto kostnader er lagt til grunn ettersom kommunen tar foreldrebetaling for tjenesten. Skoleskyss. Kostnader til ordinær skyss og skyss på grunn av farlig skolevei er beregnet ut fra tall for skoleåret Antall andre ansatte. Vaktmestertjeneste og renholdstjeneste. Lønn renhold/vaktmestertjeneste. Lønnskostnader er beregnet ut fra gjennomsnittslønn. Utviklingsmål for Den gode skole i Sigdal som ble vedtatt den , er lagt til grunn ved beregning av ressurser til de variable kostnadene i de ulike alternativene. SIDE: 82

4 Sak 29/13 Det betyr en grunnbemanning på hver skole tilsvarende en lærer pr undervisningstime pr klasse og grupper på ca 15 elever i en del praktiske fag. Alternativ 1 blir dermed en beregning av hva ressursrammene i Den gode skole ville bety innenfor dagens skolestruktur. Arbeidsgruppa har beregnet variable kostnader knyttet til seks ulike modeller for skolestruktur i Sigdal. Alternativ 1 Dagens skolestruktur med tre barneskoler 1-7 og en ungdomsskole. Alternativ 2 Tre barneskoler 1-7 i Eggedal, 1-4 på Nerstad, 5-7 på Prestfoss og en ungdomsskole. Alternativ 3 To barneskoler 1-7 en i Eggedal og en i nedre del av bygda, og en ungdomsskole. Alternativ 4 To barneskoler 1-7 i Eggedal, 1-4 på Nerstad og en kombinert skole Alternativ 5 En barneskole 1-7 i Eggedal, en 1-10 skole i nedre del av bygda. Alternativ 6 En 1-10 skole i Sigdal. Vurdering: Det har de siste årene vært fokus på å redusere kostnader innenfor alle virksomhetene i Sigdal. Dette har gitt utfordringer, og skolene gir et klart inntrykk av å drive skole med trange budsjettrammer. Kommunestyret har bedt administrasjonen om å foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen. For å få et bakteppe til en slik vurdering, kan det være nyttig å se på den demografiske utviklingen med vekt på elevtallsutvikling i Sigdal, samt gi oversikt over dagens kostnader til skoledriften i Sigdal. Prognoser for elevtallsutvikling Folkemengden i Sigdal kommune ble presentert slik i kommunens økonomiplan for 2013: årstall 0-5 år 6-16 år år år år Over 90 år Tot Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst Beregningene er basert på forutsetninger om videre utvikling i fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og innenlands flytting. Ny framskrivingen viser en svak økning i folketallet i hele den kommende 20 årsperioden. Dette er en endring fra tidligere framskrivninger. Det er kommunens uttrykte hovedmål å påvirke denne trenden, og at den snarere skal stige markert mot 4000 innbyggere i I befolkningsprognosene fra SSB varierer elevtallet i Sigdalsskolen mellom 398 og 437 de neste 20 årene beregnet ut fra middel nasjonal vekst. I tallene er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med. En slik utvikling vil trolig få betydning for elevtallet både ved den enkelte skole, og i den enkelte klasse. Trolig vil årskullene varierer, og noen skoler må organiseres som fådelte skoler om man opprettholder dagens skolestruktur. Det betyr at trinnene slås sammen i undervisningen. Elevtallet vil kunne endre seg dersom det blir befolkningsøkning i skolekretsene som følge av økt boligbygging. Ser man på arealer for boligbygging enten i privat eller kommunal regi, er det Eggedal som har flest tilrettelagte boligtomter. Prestfoss har noen kommunale tomter, men det har ikke resultert i stor byggeaktivitet. Det er imidlertid avsatt et område i kommuneplanen for boligbygging på Lindlykkodden, men dette må først reguleres. På Nerstad er det få kommunale tomter, men noen potensielle private tomter for utbygging. Verken Nerstad eller Prestfoss har tilrettelagt for boligbygging som i nær fremtid vil påvirke elevtallet i skolen særlig grad. Det er også usikkert om man får en boligvekst i Eggedal som sikrer bebyggelse på de utlagte tomtene der. SIDE: 83

5 Sak 29/13 Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det betyr at det pr. dato er ledig kapasitet på alle barneskolene på ca elever, og dermed kapasitet til å ta imot potensielle elever som kommer til som følge av befolkningsvekst ved innflytting og ved økt boligbygging. Det gir en mulighet for å videreutvikle tre tettsteder med gåavstand til skolene. Dersom man ikke får en befolkningsvekst som gir økt elevtall, vil prognosene bety at elevtallet ved skolene går ned. Kostnader til dagens skoletilbud i Sigdal sammenlignet med nasjonalt. Område Sigdal Nasjonalt uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskolens undervisning, per innbygger 6-15 år Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Skoleskyss pr. innbygger 6-15 år Tallene er hentet ut fra GSI Grunnskolens informasjonssystem Kostnadene til skoledrift i Sigdal ligger noe høyere på netto driftsutgifter og driftsutgifter til undervisningsmateriell sammenlignet med skoler i landet utenom Oslo. Kostnader til skoleskyss ligger svært høyt i Sigdal sammenlignet med andre kommuner. Det er i gang et arbeid for å se på mulige innsparinger innenfor dette området. Til tross for at netto driftsutgifter til skoletilbudet i Sigdal ligger over landssnittet, gir skolene tilbakemelding om at de opplever at det er trange rammer for skoledriften. Dette skyldes i hovedsak at det er relativt få elever på mange små enheter i dagens skolestruktur. Kostnader til skoletilbudet i Sigdal ved de ulike skolene: Kostnader til undervisning/adm i Funksjon 2020 Kostnader til drift av skolebygg Funksjon 2220 Kostnader til skoleskyss ii Funksjon 2230 Netto kostnader til SFO Funksjon 2150 Nerstad Prestfoss Eggedal SUS Tallene for den enkelte skole i Sigdal er hentet fra budsjett Kostnadene til skoledrift er tilsvarende lik for skolene på barnetrinnet, og noe høyere på ungdomstrinnet. Høyere kostnader til undervisning på ungdomstrinnet skyldes primært høyere lønnskostnader og høyere timetall som følge av flere elever. Ungdomstrinnet har også tilleggskostnader knyttet til oppgaver som for eksempel rådgivertjeneste og inspektør ressurs. Høyere kostnader til drift av skolebygg ved ungdomsskolen ligger i større arealdisponering, samt en mer kostbar løsning i samdrift med samfunnshuset. I skoleskyss ligger kostnader til ordinær skyss. Det vil si den kommunale andel for elever som har rett til skyss fordi de bor 2 km (1.trinn) eller 4 km (2.-10 trinn) fra skolen. I alt har Sigdal kommune 122 elever som har slik skyss, og den kommunale andelen er på ca 7000 pr elev pr år. I tillegg er det tatt med kostnader til skoleskyss som er innvilget av kommunen fordi eleven har farlig skolevei. I alt er det 28 elever som er innvilget slik skyss, og alle kostnadene til skyssen må dekkes av kommunen. Kostnadene pr. elev varierer mellom kr og Det betyr at skysskostnader som følge av farlig skolevei er adskillig høyere enn den ordinære skoleskyssen. Ved Eggedal har 15 elever denne skyssen, og skolen har dermed de høyeste kostnadene til skoleskyss. i I tallene ligger kostnader til spesialundervisning inne ii I tallene ligger ikke administrasjonsgebyr til Brakar AS inne SIDE: 84

6 Sak 29/13 Kommunestyret vedtok den utviklingsmål for Sigdalsskolen med Den gode skole. Dette er resultat - og kvalitetsmål som skal være retningsgivende for arbeidet i skolen fra 2012 til Den gode skole sier følgende om ressurssituasjonen: Sigdalsskolen skal ha tilstrekkelig med ressurser: Det er en grunnbemanning på hver skole tilsvarende en lærer pr. time pr. klasse Det bør ikke være mer enn 15 elever i en del praktiske fag Det bør være vikarressurs på skolen Målsettingen er ikke lagt til grunn for budsjett 2013 da rammene til oppvekstsektoren ikke ga rom for dette. Alternative modeller for skolestruktur i Sigdal Ved vurdering av ulike alternativ for skolestruktur i Sigdal er det lagt vekt på innsparingsmuligheter og administrative følger, slik kommunestyret ba om. I vedlagte tabell er de ulike alternativene satt opp i en skjematisk oversikt med beregninger for de variable kostnadene. Det må presiseres at målene i Den gode skole ikke er ivaretatt i budsjett 2013, og dermed heller ikke lagt til grunn for beregning av variable kostnader i alternativ 0. I alternativene 1 til 6 er imidlertid målene i Den gode skole lagt til grunn for beregningen av de variable kostnadene. Alternativ 0 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss 1-7, Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet viser kostnader til dagens skolestruktur med utgangspunkt i budsjett for Tilbakemeldingene fra skolene tilsier at rammene til dagens modell er knappe, og krever en svært stram økonomistyring. Elevtallet pr trinn varierer fra skole til skole fra 7 20 elever, og skolen blir organisert som fådelte skoler i flere fag. Det vil si at trinnene slås sammen i undervisningen. Alternativ 0 er lagt til som sammenligningsgrunnlag for de øvrige modellene. Alternativ 1 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss 1-7, Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet viser ressursbehovet med dagens skolestruktur dersom man legger normen fra Den gode skole til grunn. Det betyr blant annet en økning av ressurser til undervisningstillinger på ca fire stillinger. Dersom målsetningen skal oppfylles med dagens elevtall, betyr det økte rammer til skolene på 2,6 millioner. Alternativ 2 Struktur: Eggedal 1-7, Nerstad 1-4, Prestfoss 5-7 og SUS 8-10 Alternativet innebærer trinn på Nerstad skole med ca elever pr trinn, organisert med en eller to parallelle klasser. Det vil gi en større SFO ordning i nedre del av bygda med 9 38 elever (avhengig av dag) og med 1-4 ansatte. For de minste elevene ved Prestfoss skole innebærer det noe økt skyss. Noen elever får lenger skyss, og i tillegg vil noen flere få behov for skoleskyss. Basert på tall fra gjelder det 8 elever. Prestfoss skole vil få 5.-7.trinn med ca elever pr. trinn, organisert i en eller to klasser, og med samme skyssendringer som for Nerstad. Alternativet gir ikke innsparingsmuligheter dersom man legger normen fra Den gode skole til grunn for ressursberegningen. Alternativet gir imidlertid mulighet for å gjennomføre en slik ressursnorm med en kostnadsøkning på kr Ved at man opprettholder fire skoler gir det ikke administrative innsparinger. Alternativet krever ingen større investeringer i bygningsmassen da antall elever vil bli opprettholdt på skolene. Det vil også ligge til rette for å kunne gå tilbake til dagens struktur dersom elevtallet skulle vise seg å øke i nedre del av bygda. SIDE: 85

7 Sak 29/13 Alternativ 3 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss eller Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet innebærer å slå sammen Nerstad og Prestfoss skole til en barneskole med 1.-7.trinn. Elevtallet pr. trinn vil variere fra 25 til 32 elever beregnet ut fra dagens elevtall. Modellen gir en innsparing på variable kostnader til 1,4 millioner. I dette ligger en innsparing på administrative ressurser som følge at man reduserer til tre skoler og innsparing av en SFO ordning. Innsparing ved å benytte ett av byggene til skole, vil trolig gi tilsvarende kostnader til utbygging for det bygget som velges som skolebygg. Det er ikke tatt stilling til hvilke skole som ville være mest aktuell å videreføre, men begge skolebyggene ville kunne benyttes til en eventuell kapasitetsutvidelse av barnehagetilbudet i nedre del av bygda. Alternativet vil gi økt skyssbehov i skolekretsen til skolen som ville bli lagt ned. Alternativ 4 Struktur: Eggedal 1-7, Nerstad 1-4 og Prestfoss/SUS 5-7 Alternativet innebærer at alle elever på småskoletrinnet i nedre del av bygda går på Nerstad skole, hvor det tilrettelegges for en SFO ordning. Elevene fra trinn går på kombinert barne- og ungdomsskole, og Eggedal opprettholdes som 1-7 skole. Alternativet gir en kostnadsbesparelse på 1,8 millioner. Den økte besparelsen kommer som følge av administrative besparelser ved å redusere fra fire til tre skoler. Det vil medføre en økning av elevtallet ved dagens ungdomsskole med tre trinn på ca 112 elever, noe som vil kreve investeringer i form av ombygging eller påbygg. Dette kan løses ved utvidelse av skolen for eksempel over skytterhallen og evt. en omdisponering av arealer i samfunnshuset. Alternativet vil frigi ett bygg på Prestfoss til alternativ utnyttelse. Modellen med 5-10 skole er prøvd ut i Flesberg fra skoleåret Alternativ 5 Struktur: Eggedal 1-7 og Prestfoss/SUS 1-10 Alternativet innebærer at det blir en stor 1-10 skole i nedre del av bygda, og at Eggedal skole opprettholdes. Elevtallet ved den kombinerte skolen vil være på elever pr trinn beregnet ut fra dagens elevtall. Alternativet gir innsparinger på variable kostnader som er stipulert til 2,8 millioner. I det ligger en kostnadsbesparelse som følge av at man reduserer antall skoler fra fire til to. I tillegg vil man oppnå sparte driftskostnader til bygg, samt ved å redusere til en SFO ordninger. Alternativet vil gi økt skyss for elever fra Nerstad skolekrets. Det vil være behov for større investeringer ved Sigdal ungdomsskole for å få plass til ca 200 nye elever. Modellen er gjennomført i Krødsherad kommune. Alternativ 6 Struktur: SUS Alternativet innebærer at Sigdal kommune får en skole for alle elevene. Trinnene vil få ca elever beregnet ut fra dagens elevtall. Stipulert innsparing på variable kostnader er 5,4 millioner. Alternativet vil gi et større faglig miljø for medarbeidere, men samtidig et større alderspenn for elevene. Det vil innebære investeringskostnader for Sigdal ungdomsskole for at skolen skal kunne ta imot om lag 300 flere elever. Samtidig vil alternativet frigi tre kommunale bygg til alternativ bruk evt. salg. Alternativet vil kunne innebære en SFO ordning for hele Sigdal. Elevene fra Nerstad og Eggedal vil få økt skyssbehov, men kostnadene til skoleskyssen reduseres på grunn av at flere elever også de som i dag har skyss som dekkes av kommunen, vil bli dekt etter takst for ordinær skoleskyss, når avstanden til skolen øker. Drift- og investeringskostnader til bygg Driftskostnadene til bygg utover lønnskostnader til vaktmester og renholdstjenesten er ikke stipulert, men det er lagt vekt på at det også her ligger innsparingsmuligheter om man reduserer antall bygg. Innsparingene må ses i sammenheng med investeringsbehov og evt. inntekter ved alternativ bruk eller salg av bygg. SIDE: 86

8 Sak 29/13 Dette må eventuelt utredes videre. I en slik utredning vil det være aktuelt å se på faktorer som at innspart beløp kan beregnes om til mulig kostnader til ny investeringer. alternativ bruk av bygningsmassen for eksempel til å dekke eventuelt behov for økt barnehagekapasitet i nedre del av bygda. Skolesjef har i denne fremstillingen lagt til grunn en vurdering av innsparingsmuligheter for de ulike alternativene, samt pekt på at driftskostnader og investeringskostnader vil endres ved endret skolestruktur. For å sikre at man ved valg av en eventuell ny struktur har med seg de kvalitative målsetningen som er satt for Sigdalsskolen, er Den gode skole lagt til grunn for arbeidet. Det er påpekt at disse normene ikke er tatt høyde for i de økonomiske rammene med dagens skolestruktur. Ved å endre skolestrukturen, vil man kunne oppfylle den kvalitative målsetningen som er satt. Det må imidlertid pekes på at alle alternativene vil kunne gi undervisning i større grupper enn det man vanligvis har i Sigdalskolen. I den sammenheng er det viktig også å ha med seg norsk og internasjonal forskning som pr. dato ikke kan vise til noen entydig sammenheng mellom antall lærere pr. elev og læringsresultatene. Skolesjef legger frem en sak på bakgrunn av utredningsarbeid i arbeidsgruppen. Saken legges frem som en vurdering av ulike alternativer, men uten innstilling. Dette fordi saken er ment som et grunnlag for videre politisk arbeid. Rådmannens forslag til vedtak: En utredning av innsparingsmuligheter ved seks ulike alternative modeller for skolestruktur legges frem uten innstilling. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 29/13 den Behandling: Det ble fremmet følgende fellesforslag: Hovedutvalget ser det som mest aktuelt å utrede alternativ 1 og alternativ 2 videre; fordi vi har nye og fine skolebygg som bør brukes, og på grunn av den geografiske avstanden i bygda. De alternativene som utløser store investeringsbehov anses ikke som aktuelle. Det er viktig å belyse alle sider ved en eventuell ny skolestruktur, og vi ser det som helt nødvendig for videre utredning, at alle relevante forhold vurderes nøye. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 87

9 Sak 30/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 5779/13 Arkivnr.: N06 Saksbeh.: Berit K Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/30 SAKSPROTOKOLL: RETNINGSLINJER I FORHOLD TIL FARLIG SKOLEVEI Hovedutvalgets forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger hvilke veistrekninger som skal karakteriseres som trafikkfarlige og som legges til grunn for vurdering om fri skoleskyss, tas til orientering. Forslag til utbedringer av veistrekninger som vil føre til reduserte kostnader til skyss på grunn av farlig skolevei, vurderes i forbindelse med revidering av kommunens trafikksikkerhetsplan. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Trygg trafikks vurderinger av skoleveien i Sigdal. Trygg trafikks veileder; Særlig farlig eller vanskelig skolevei. Situasjonskart over skolekretsene. Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune har de siste årene har hatt økte kostnader i forbindelse med skyss på grunn av farlig skolevei. For å få et godt grunnlag for å vurdere søknader om farlig skolevei, er det behov for retningslinjer som tydeliggjør hvilke veistrekninger som kan karakteriseres som trafikkfarlige blant annet utfra elevens alder. Tydelige retningslinjer vil gi bedre forutsigbarhet i planlegging av skysstilbudet for både kommunen, foresatte og transportselskapene. Ved revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan bør tiltak som bidrar til sikrere skolevei på utsatte steder prioriteres. På sikt vil dette bidra til at kostnadene på skoleskyssen kan reduseres. Bakgrunn: I følge Opplæringsloven 7-1 har elever på årstrinn som bor mer enn fire kilometer fra skolen rett til gratis skyss. For elever på 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. I tillegg har elever med nedsatt funksjonsevne rett til slik skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Gratis skoleskyss betinger at eleven går på skole i den skolekretsen som han eller hun bor i. I Sigdal kommune har ca 80 % av elevene skoleåret rett til gratis skoleskyss. SIDE: 88

10 Sak 30/13 Brakar AS organiserer denne skyssen. Nettbuss og Norgestaxi i Buskerud utfører selve transporten. Sigdal kommune betaler en fast sats på ca kr pr.elev pr. år for skysstilbudet. For 2013 er det budsjettert med en kostnad på kr for ordinær skoleskyss. Dersom en elev har for kort avstand mellom hjem og skole til å få gratis skoleskyss, og opplever at det er farlig å ferdes langs skoleveien, kan foresatte søke Sigdal kommune om fri skoleskyss. Sigdal kommune kan da innvilge skyss på bakgrunn av en vurdering. Kriterier som skal legges til grunn for vurderingen er nedfelt i rundskriv Udir av I rundskrivet punkt 12, 3. ledd, fremgår det at elever som ferdes i trafikken alltid vil være utsatte for en viss fare. Det er likevel ikke nok til å få gratis skoleskyss ettersom det må være snakk om en særlig risiko. Lovverket krever altså at elevene må utsettes for en fare som er utenom det vanlige, for at den skal kunne karakteriseres som særlig farlig eller vanskelig skolevei for den enkelte eleven. I forarbeidene til loven, er det flere kriterier som blir påpekt som viktig i vurderingen av om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig; tilstanden på skoleveien trafikkforholdene på veien; trafikktetthet, veidekke, bredde, vegskulder, fotgjengeroverganger, fartsdumper, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk klimatiske forhold; lys/sikt og brøyting forhold knyttet til den enkelte elev, herunder alder, utvikling, syn, hørsel og modenhet Dersom eleven innvilges skoleskyss på grunn av farlig skolevei organiserer også denne skyssen av Brakar AS. Sigdal kommune må imidlertid dekke skyssen etter hva den faktisk koster i hvert enkelt tilfelle. Det betyr at det er en høyere kostnad for elever som har skyss på grunn av farlig skolevei enn den faste taksten til ordinær skyss. Dersom elever med farlig skolevei kan benytte kollektivtransport til og fra skolen, vil kommunen bli belastet for samme sats som for den ordinære skyssen. Søknader om gratis skyss som følge av farlig skolevei har økt de siste årene, samtidig som skysskostnadene pr. elev har økt. På bakgrunn av dette, foretok administrasjonen en gjennomgang av strekninger som det søkes om skyss på grunn av farlig skolevei med distriktsleder i Trygg Trafikk i Buskerud. Gjennomgangen ble foretatt fredag 26.april, og kommunen har i etterkant fått oversendt Trygg Trafikks vurderinger av veistrekningene. Disse ble lagt til grunn ved behandling av søknader om skoleskyss på grunn av farlig skolevei for skoleåret sammen med Udir s føringer og L-06. For skoleåret 2013/2014 mottok Sigdal kommune 33 søknader om skoleskyss i forbindelse med farlig skolevei. Dette var seks flere enn ved sist skoleår. Fem av søknadene ble avslått, åtte elever ble innvilget vinterskyss og 20 elever helårsskyss. Sigdal kommune mottok 5 klager på vedtak om skoleskyss. Etter nye vurderinger fikk 3 av klagerne medhold i skoleskyss på vinterstid. 2 av klagene ble ikke tatt til følge og ble sendt Fylkesmannen for endelig vedtak. Klager fikk ikke medhold i sin klage. SIDE: 89

11 Sak 30/13 Sigdal kommunes kostnader til skoleskyss på grunn av farlig skolevei, basert på budsjettall for 2013, fordelte seg slik: Skole/kostnader Skyss på grunn av Totalt farlig skolevei Eggedal Prestfoss Nerstad Sigdal u.skole Sum Rett til skoleskyss er en individuell rett og det skal fattes et enkeltvedtak. Selv om kommunen har laget seg standard søknadsskjema og ber foreldrene begrunne hvorfor skoleveien oppleves som særlig utfordrende/farlig for akkurat deres barn, er flere av søknadene mangelfulle. Det går derfor mye tid og ressurser for å skaffe til veie informasjon som gjør at administrasjonen kan fatte riktig vedtak. Det vil derfor være hensiktsmessig å vedtektsfeste retningslinjer for hvilke veistrekninger som karakteriseres som særlig farlige, for hvilken aldersgruppe og tidspunkt på året, og som gir grunnlag for innvilgelse av gratis skoleskyss. Dette gjør det også mulig for administrasjonen å fatte vedtak for flere år av gangen. I tillegg til å forenkle administreringen av skoleskyssen, vil det gi bedre forutsigbarhet for skolene, foreldrene og transportselskapene. Vurdering Trygg Trafikks vurdering tilsier at det er generelt liten trafikk i Sigdal. Dette kjennetegnes med veier som kun har trafikk til/fra spredt og liten bosetning. Hovedtrafikken består av hovedsaklig lokalkjente trafikanter som kjenner til skoleveiens trafikkbilde. Det er likevel en del tungtransport gjennom Sigdal daglig og riksvei 287 er en hovedfartsvei med en del trafikk i helgene i forbindelse med at folk skal til og fra hyttene sine. Skolesjef foreslår på bakgrunn av tidligere års erfaringer med søknader i forbindelse med farlig skolevei at følgende veier / områder vil kvalifisere til skoleskyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skolevei i Sigdal kommune: Tempelseterveien Eggedal skole Eggedal Mølle Eggedal skole Frøvold gård Eggedal skole Bussgarasjen ( Kaugerudbyen) Eggedal skole Sandsbråten Prestfoss skole /SUS Prestfoss gartneri Prestfoss skole/sus Velstad bru Nerstad skole Kolsrud Nerstad skole Alle søknader om gratis skyss i forbindelse med farlig skolevei skal behandles individuelt i forhold til gjeldende lovkrav. Det vil derfor være rom for søknader også fra andre områder og for andre aldersgrupper. SIDE: 90

12 Sak 30/13 Det er vanskelig å utforme helt uttømmende og statiske retningslinjer som skal gjelde for alle vegstrekninger for de av elevene som har rett til fri skoleskyss grunnet farlig skolevei. I vurderingen av om hvorvidt en veistrekning er særlig farlig eller ikke, har administrasjonen lagt til grunn notater fra befaringen med distriktsleder i Trygg Trafikk i Buskerud samt Trygg Trafikks vurderinger av veistrekningene i Sigdal i skriv av Etter befaringen har administrasjonen vurdert flere mulige veitraseer som kan benyttes hele eller deler av året, for å unngå strekninger som oppleves som særlige farlige. Elevene kan innvilges helårsskyss eller vinterskyss. Perioden for vinterskyss er satt til Denne angitte perioden for vinterskyss brukes av flere kommuner. Ved tvilstilfeller må det benyttes noe skjønn i saksbehandlingen når det gjelder vurderinger som omhandler om en skolevei er farlig eller ikke. Elevens alder, syn, hørsel, modenhet og forutsetninger for å ferdes i trafikken skal legges til grunn ved innvilgelse av skoleskyss. Dette kan føre til at det kan fattes ulike vedtak for elever som bor på samme veistrekning og som er like gamle. Følgende vil være retningsgivende i forbindelse med vurdering av farlig skolevei: Skolevei Beskrivelse Konklusjon Fv 287 Kolsrud bru- Nerstad skole Det er fartsgrense 80 på strekningen. Veien har en del svinger og det er mye vegetasjon langs veien, noe som gjør det uoversiktlig. Det er autovern langs veien, noen steder på begge sider av veien. Dette gjør det vanskelig for en fotgjenger å komme ut av veibanen ved behov. Det vil kreve god konsentrasjon og oppmerksomhet på ganske lange strekninger. Helårsskyss for elever fra 1. til 8. trinn Fv 287 By til Nerstad skole Fv 287 Gartneriet til Prestfoss skole Se beskrivelse som over. Det finnes en alternativ vei som noen av elevene i dette området kan bruke. Denne veien er oversiktlig, og det er lite trafikk. Veien vil være et godt alternativ for elever i dette området og kan brukes dersom distansen ikke blir lengre enn opplæringslovens grenser på henholdsvis 2 og 4 km. Det er gangvei en del av veien, men en del er uten noen tilrettelegging for fotgjengere. Veien virker oversiktlig, og man kan høre biler på god avstand Strekningen uten gangvei er ikke lang, men det vil kreve en del konsentrasjon og oppmerksomhet å gå langs denne strekningen. Det finnes alternativ veitrasee som kan benyttes i sommerhalvåret. Helårsskyss for elever fra 1. til 8. trinn. Dersom ikke distansen blir lengre enn opplæringslovens grenser tilsier, innvilges ikke skyss til elever som kan benytte den alternative veitraseen. Helårsskyss for barn opp til og med 4 trinn. Det innvilges vinterskyss for elever opp til og med 7. trinn. SIDE: 91

13 Sak 30/13 Fv 287 Sandsbråten- Prestfoss skole/sus Fv 287 Eggedal Mølle til Eggedal Skole Det er 80 km på strekningen som oppleves som farlig. Strekningen har ingen tilrettelegging for fotgjengere. Veien er ganske bred, det er åpent og man har god sikt. Det eneste unntaket er Bakåssvingen. Her er det autovern på den ene siden av veien og en fjellskrent på den andre. Veien gjennom svingen oppleves allikevel som ganske bred og oversiktlig. Det vil kreve konsentrasjon og oppmerksomhet å gå gjennom denne svingen, men det er en kort strekning og således ikke særlig krevende. Det finnes alternative veitraseer som kan benyttes i sommerhalvåret. Det er ingen tilrettelegging for fotgjengere og det er autovern på flere steder, men det virker åpent og oversiktlig. Det er relativt kort avstand til gangvei, så strekningen som krever ekstra konsentrasjon og påpasselighet er ganske kort. Det finnes en alternativ sti som kan benyttes sommerstid. Helårsskyss for elever opp til og med 7 trinn. Det innvilges vinterskyss i perioden for elever på Ungdomsskolen Vinterskyss i perioden for elever fra 1 - til 7 trinn. Frøvollseterveien- Eggedal skole Det er en kort strekning fram til gangveien. Denne strekningen har ingen tilrettelegging for fotgjengere og elevene må gå over en smal bru. Dersom det skulle komme en bil, må en fotgjenger vente til bilen har kjørt over brua, før man kan gå over. Det vil være mulig både å se eller høre biler på tilstrekkelig lang avstand. Det kan imidlertid være en utfordring for de aller minste skolebarna å stå ved bruenden og vente. Helårsskyss for elever til og med 2. trinn. Fv 287 Kaugerudbyen- Eggedal skole Det er en ganske kort strekning til gangveien, men veien er smal og svingete. Det er autovern på begge sider av veien på nesten hele strekningen. Veien har et par skarpe svinger og det er tett vegetasjon. Veien oppleves som uoversiktlig og fotgjengeren har liten mulighet til å komme ut av veibanen, dersom det skulle være nødvendig. Helårsskyss for elever opp til og med 4 trinn. Vinterskyss i perioden for elever fra 5. trinn. SIDE: 92

14 Sak 30/13 Tempelseterveien- Eggedal skole: Det er 80 km sone på veien, men pga veitraseen er det Tempelseterveien ligger åpent og uten nevneverdig vegetasjon i veikanten, og oppleves som en oversiktlig vei. Det er ingen tilrettelegging for fotgjengere langs veien, men det er mulig å gå ut av veibanen på store deler av strekningen ved behov. Elever som kommer ned Tempelseterveien må krysse fylkesveien i Eggedal sentrum for å komme på gangveien til skolen. Biler som kommer sørfra vil kunne sees på god avstand, men biler nordfra kan ikke sees på særlig lang avstand. Dette gjør krysningspunktet ganske krevende for de minste skoleelevene. Det er flere stier og en eldre vei som kan benyttes når det ikke er snø. Vinterskyss i perioden for elever fra 1. til 7 trinn. Helårsskyss for elever opp til og med 4. trinn, dersom de ikke kan benytte alternativ veitrase på sommerhalvåret. Både Sigdal kommune og fylkeskommunen bør prioritere tiltak som medfører økt trygghet for barn/elever som ferdes langs veiene. Strekningen Tempelseter Eggedal skole er den strekningen Sigdal kommune har de største kostnadene til farlig skolevei, da elevene må ta drosje til og fra skolen, pga manglende busstilbud. Sigdal kommune har blitt belastet for kr ,- kr første halvår av 2013 for farlig skolevei i forbindelse med strekningen Tempelseterveien - Eggedal skole. Det bør derfor utredes tiltak som kan bidra til at Tempelseterveien blir sikker å ferdes på for elever til og fra skole. På sikt skal disse tiltakene bidra til at kostnadene på skoleskyssen reduseres betraktelig. Ved revidering av kommunens trafikksikkerhetsplan er det vesentlig å utbedre skoleveiene som oppleves som særlig farlig. Aktuelle tiltak for utbedring er oversendt rådmann i internt notat av Dersom veiene blir utbedret m. f.eks gang- og sykkelvei, farten reduseres, bedre skilting m.m. må retningslinjene endres. Fysisk aktive skolebarn er viktig og helsefremmende. Skoleskyss må derfor også sees i et folkehelseperspektiv og settes inn på skyss-strekninger hvor dette er helt påkrevd Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger hvilke veistrekninger som skal karakteriseres som trafikkfarlige og som legges til grunn for vurdering om fri skoleskyss, tas til orientering. Forslag til utbedringer av veistrekninger som vil føre til reduserte kostnader til skyss på grunn av farlig skolevei, vurderes i forbindelse med revidering av kommunens trafikksikkerhetsplan. SIDE: 93

15 Sak 30/13 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 30/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 94

16 Sak 31/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 5780/13 Arkivnr.: B06 Saksbeh.: Berit K Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/31 SAKSPROTOKOLL: SKOLERUTE Hovedutvalgets vedtak: Fylkesmannens forslag til skolerute for skoleåret 2015/2016 vedtas med følgende endringer: Første skoledag for elevene endres fra onsdag til torsdag Dette gir mulighet til tre planleggingsdager før skolestart. Siste skoledag før sommerferien endres fra tirsdag til onsdag Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Vedlegg: Skoleruta for 2015/2016 Referat fra møte i regionsamarbeid for Hole. Krødsherad, Modum, Ringerike og Sigdal av Saksutredning Fagutvalget for oppvekst og utdanning i Buskerud har utarbeidet et forslag til skolerute for skoleåret 2015/2016. Det er kommunene selv som i følge Opplæringsloven 2-2 gir forskrifter om skole- og feriedager for elevene. Kommunen kan om ønskelig legge opp til andre skoleruter. Dersom dette ikke kan samkjøres med andre kommuner i Buskerud, må kommunen selv dekke økt merkostnad til skyss. Vurderinger: Sigdal kommune tar Fylkesmannens forslag til skoleruta for 2014/2015 til orientering, med følgende innspill til fagutvalget jf. møte i regionsamarbeidet for Hole, Krødsherad, Modum, Ringerike og Sigdal : Første skoledag for elevene endres fra til Dette gir mulighet til tre planleggingsdager før skolestart. Siste skoledag før sommerferien endres fra til SIDE: 95

17 Sak 31/13 Rådmannens forslag til vedtak: Fylkesmannens forslag til skolerute for skoleåret 2015/2016 vedtas med følgende endringer: Første skoledag for elevene endres fra onsdag til torsdag Dette gir mulighet til tre planleggingsdager før skolestart. Siste skoledag før sommerferien endres fra tirsdag til onsdag Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 31/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 96

18 Sak 32/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/520-7 Løpenr.: 5781/13 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/32 Formannskapet FS-13/35 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS SLUTTRAPPORT Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Opprustning bibliotek/samfunnshus, Prestfoss samfunnshus ventilasjon, Heis bibliotek, Ungdomsskolen Inventar, Utbedring ungdomsskolen avsluttes. Prosjektet hadde et totalbudsjett på og en totalkostnad på kroner. Merforbruket på kroner er finansiert i 2012 med salg fra fast eiendom. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Prosjekter på Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus er avsluttet. Sluttrapport legges frem i henhold til sak KS 12/74. Merforbruk på kroner er finansiert i 2012 med salg fra fast eiendom. Bakgrunn: Ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus er avsluttet. Viser til sak KS 12/74. Prosjektet har vært satt sammen av flere delprosjekter, og har til sammen en kostnad på kroner. Prosjektene har til sammen hatt et budsjett på kroner inkludert mill i spillemidler. Prosjektene er gjennomført med et merforbruk på kroner som er finansiert i 2012 med salg fra fast eiendom. Vurdering: Det ble i forbindelse med rehabilitering av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus søkt om spillemidler til kulturbygg sett i sammenheng med avsatte prosjektmidler til Prestfoss samfunnshus. Søknad om tilskudd ble første gang sendt i I KS sak 12/74 ble prosjektene avsluttet med vedtak om at sluttregnskap legges frem når spillemidler er utbetalt. Disse ble tildelt i Regnskapet viser etter tildelte spillemidler på kroner at det er et merforbruk på kroner. SIDE: 97

19 Sak 32/13 SLUTTREGNSKAP 2013 Prosjekter innen Sigdal Ungdomskole/Samfunnshus REGNSKAP Budsjett inkludert spillemidler kr kr Kostnader Beløp Lønn sykevikar < 16 dager Lønn ekstrahjelp Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift avsatte feriepenger Velferdstiltak Trykking og kunngjør Representasjon Kontingenter/gebyrer Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Andre tjenester (som inngår i egenprod.) Bygg-/anleggsprosjekt Kjøp fra andre (private) Velferdstiltak Andre forbruksvarer Posttjenester Trykking og kunngjøringer Annen transport Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler Vedlikehold og byggetjenester Materialer til vedlikehold og påkostninger Andre tjenester (som inngår i egenprod.) Bygg-/anleggsprosjek Kjøp fra andre (private) Sum kostnader kr Budsjettmessig underskudd kr SIDE: 98

20 Sak 32/13 Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Opprustning bibliotek/samfunnshus, Prestfoss samfunnshus ventilasjon, Heis bibliotek, Ungdomsskolen Inventar, Utbedring ungdomsskolen avsluttes. Prosjektet hadde et totalbudsjett på og en totalkostnad på kroner. Merforbruket på kroner er finansiert i 2012 med salg fra fast eiendom. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 32/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 99

21 Sak 33/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/859-2 Løpenr.: 5783/13 Arkivnr.: 234 D11 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/33 Formannskapet FS-13/29 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT PROSJEKT EGGEDAL KLUBBHUS Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Eggedal klubbhus avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune fikk i 2013 tilsagn om kroner i spille midler til Eggedal klubbhus. Prosjektet er fullfinansiert og kan avsluttes. Bakgrunn: Sigdal kommune vedtok i KS sak 03/10 å bygge klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som igjen leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skulle i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. Det ble søkt om spillemidler på 1/3 del av summen første gang i Spillemidlene ble først tildelt i år 2013 grunnet restansetid når det gjelder spillemidler. Eggedal idrettslag har i denne perioden mellomfinansiert spillemidlene. Vurdering: Bygget sto ferdig i 2012 og er i bruk for Eggedal idrettslag som har overholdt avtalen om at alle midler til bygget ble dekket av spillemidler, gaver og egenkapital. SIDE: 100

22 Sak 33/13 SLUTTREGNSKAP 2012 Prosjekt Klubbhus Eggedal REGNSKAP Kostnader Beløp Andre tjenester Andre forbruksvarer Kontingenter/gebyrer Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Kjøp fra andre (private) Mva kompensasjon - full sats Mva komp - konvertering Sum kostnader kr Underskudd 0 Finansiering: Overføringer fra andre (private) kr Mva kompensasjon - full sats kr Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Eggedal klubbhus avsluttes. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 33/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 101

23 Sak 34/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/861-2 Løpenr.: 5784/13 Arkivnr.: 153 D00 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/34 Formannskapet FS-13/38 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: BUDSJETTJUSTERING KJØP AV CHRISTIAN SKREDSVIGS HJEM - HAGAN Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt Kjøp av Chr. Skredsvigs hjem Hagan avsluttes. Merforbruk på kroner dekkes av ubundet investeringsfond Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Merforbruket på kroner dekkes av ubundet investeringsfond. Prosjektet avsluttes. Bakgrunn: Kommunen vedtok i sak KS 73/11 å omprioritere avsatt midler på kroner til Galleri Skredsvig til kjøp av Chr. Skredsvig hjem Hagan. Det ble i budsjettbehandlingen for 2012 bevilget ytterlige kroner fra kommunen. I tilegg ble det søkt og bevilget midler fra henholdsvis Norsk kulturråd på kroner og Buskerud fylkeskommune på 1,2 millioner kroner. Da det ble klart at en ønsket, og fikk mulighet til å erverve en større del av eiendommen, ble det bevilget kroner fra Regionrådet. Vurdering: Totalt budsjett for prosjekter Totalt regnskap for prosjektet Dette gir et merforbruk på investeringsfond kroner kroner kroner som dekkes av ubundet Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Kjøp av Chr. Skredsvigs hjem Hagan avsluttes. Merforbruk på kroner dekkes av ubundet investeringsfond. SIDE: 102

24 Sak 34/13 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 34/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Prestfoss, Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 103

25 Sak 35/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/4-10 Løpenr.: 5785/13 Arkivnr.: 040 Saksbeh.: Berit K Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/35 SAKSPROTOKOLL: DELEGASJONSSAKER 2013 Hovedutvalgets vedtak: De fremlagte sakene avgjort av administrasjonen tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksutredning DS 81/ /3 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD 2013 På bakgrunn av at Nerstad barnehage har 45,5 plasser i bruk pr , tildeles det for perioden august desember 2013: Driftstilskudd kr Kapitaltilskudd kr Totalt kr DS 82/ /3 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD 2013 På bakgrunn av at Båsheim barnehage har 13 plasser i bruk pr , tildeles det for perioden august desember 2013: Driftstilskudd kr Kapitaltilskudd kr Totalt kr DS 83/ /3 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD 2013 På bakgrunn av at Eggedal barnehage har 20,1 plasser i bruk pr , tildeles det for perioden august desember 2013: Driftstilskudd kr Kapitaltilskudd kr Totalt kr SIDE: 104

26 Sak 35/13 DS 84/ /3 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD 2013 På bakgrunn av at Enger barnehage har 17,3 plasser i bruk pr , tildeles det for perioden august desember 2013: Driftstilskudd kr Kapitaltilskudd kr Totalt kr DS 85/ /3 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD 2013 På bakgrunn av at Prestfoss barnehage har 27,9 plasser i bruk pr , tildeles det for perioden august desember 2013: Driftstilskudd kr Kapitaltilskudd kr Totalt kr DS 86/ /243 OP/OP/BJO 233 A10 MIDLER TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN For høsten 2013 tildeles Eggedal barnehage kr 7 095,- til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. DS 87/ /243 OP/OP/BJO 233 A10 MIDLER TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN For høsten 2013 tildeles Nerstad barnehage kr 5 321,- til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. DS 88/ /243 OP/OP/BJO 233 A10 MIDLER TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN For høsten 2013 tildeles Prestfoss barnehage kr 5 321,- til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. DS 89/13 UTGÅR SIDE: 105