«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss.

Transkript

1 «Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss. Dagskonferanse Kristiansand V/ Solrun Hauglum, ergoterapeutspesialist i eldres helse, mastergrad i rehabilitering, leiar rehabiltering Voss kommune. 1

2 Hagahaugen rehabiliteringssenter. Voss si nyopna base for førebygging og rehabilitering. Dagavdeling, rehab.avdeling, base for rehab.prosjekt, planlegging av Friskliv, LMS m.m. 2

3 Voss kommune Tal innbyggjarar: ,8 % av innbyggjarane er over 80 år mot 4,5 i fylket og 4,6 i landet. Voss Bergen Voss sentrum

4 «Vossamodellen»: Rehabiliteringsprosjekt etter inspirasjon frå Fredericia og Kolding i Danmark. Rehabilitering, trening og tilrettelegging for heimebuande. Tidleg intervensjon og koordinert innsats. Skjer i brukar sin heim, stor grad av brukarmedverknad. Typen brukarar. Dei som søkjer om kommunal helsehjelp/ bistand for første gong eller søkjer om meir hjelp. Ikkje berre dei med tydeleg «rehabiliteringspotensiale». Typen tverrfagleg samarbeid. 4

5 Føremål med prosjektet: Å utvikla, gjennomføra og evaluera ein ny modell for kommunal rehabilitering som skal gi vinst både for brukarar, tilsette og helsetenesta i kommunen. Håpar å forseinka pleiedebut og gi auka livskvalitet for pasientane, gi auka medarbeidartilfredsheit for involvert personell og frigjera kapasitet i helsetenesta til andre sentrale oppgåver. Gjera oss betre i stand til å møta utfordringane framover knytt til fleire eldre og hjelpetrengjande, knappe ressursar og vanskar med rekruttering. 5

6 «I større grad enn dagens eldre vil de også være vant til og forvente å kunne bestemme over egen tilværelse.» (St.meld. nr. 25, ) Fem strategiar for å møta utfordringane, m.a. forsking og aktiv omsorg. Heilheitlege omsorgtilbod og førebyggjande tiltak. (St.meld. nr. 25, ) 6

7 Samhandlingsreforma, som trådde i kraft , følgjer opp med fokus på førebygging, tidleg avdekking av funksjonstap og rask igangsetting av rehabiliterande tiltak i kommunehelsetenesta (Meld. St. 47, ). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» frontar nye løysingar på utfordringane. «Næromsorg», velferdsteknologi, fokus på bustadløysingar og nærmiljø. Trong for utforming som gjer det mogeleg å eldast i eige hus og miljø. NOU 2011:11 omtalar også kvardagsrehabilitering og «Længst mulig i eget liv» i Fredericia. 7

8 Samhandlingsprosjekt på Voss Initiativ frå Høgskolen i Bergen. Samarbeid mellom Voss kommune og forskarar, hovudsakleg frå Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforsking Vest. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester deltek også. Spes.helsetenesta er med i styringsgruppa og brukarorg. og HTV deltek i prosjektgruppa. Har motteke Samhandlingsmidlar frå Helsedirektoratet og skjønsmidlar frå Fylkesmannen.

9 Organisering: Ein forskingsdel og ein praktisk del. Styringsgruppe, prosjektgruppe og prosjektleiar. «Motoren» i prosjektet: høgskulegruppe med ergoterapeut, fysioterapeut og sjukepleiar/forvaltningskontor. Andre medarbeidarar: tilsette i open omsorg. Sjukepleiarar, vernepleiarar, heimehjelparar, helsefag-/ omsorgsarbeidarar Prosjektet er avgrensa til dei to store sonene på Voss: sone vest og aust. 9

10 Styringsgruppa. 10

11 Inklusjons- og eksklusjonskriterier: Inklusjonskriterier: Er over 18 år og med god norsk språkforståing. Har opplevd reduksjon i funksjonsnivå. Første gongs søknad eller søknad om meir teneste. Bur heime og kan motta tenester i heimen. Eksklusjonskriterier: Kognitiv svikt som vanskeleggjer deltaking. Sjuke, trong for sjukeheimsplass, døyande. Dei som treng rehab.opphold i institusjon. 11

12 Kartleggingsinstrument: Aktuelle brukarar vert vurderte av høgskulegruppa. Kartleggingsinstrument: COPM. Intervju der brukar vurderar sine daglege aktivitetar og utføring av dei. Prioriterar opp til 5 aktivitetar. Timed up and Go. Utvikla for å undersøkja eldre sin gangfunksjon. Jamar dynamometer. Måling av håndkraft. COOP/Wonka. Undersøkelse av funksjonsevne og generell helsetilstand. 12

13 Framgangsmåte: Dei som fyller kriteriane og seier ja til å delta, vert kartlagde og får utforma ein individuell rehabiliteringsplan. Rehabilitering og tilrettelegging vert igangsett av høgskulegruppa, og så overtek anna personell når dette er forsvarleg under rettleiing av høgskulegruppa. Trening i daglege aktivitetar og tilrettelegging for best mogeleg deltaking og meistring. Varigheit: inntil 3 mnd. Stor grad av brukarmedverknad og fokus på ressursar. Oppstart med brukarar: 15. mai. Prosjektet si varigheit: 2 3 år. 13

14 Forsking og problemstillingar. Forskargruppe som tek i bruk både kvalitative og kvantitative metodar: Randomisert kontrollert studie av effekt. Økonomisk analyse av kommunal ressursbruk. Datainnsamlingsskjema: ved start og ved 3, 9 og 15 mnd. Kvalitativ analyse av brukarane sine erfaringar ved å delta i kvardagsrehabilitering. Kvalitativ analyse av endringar i jobbtilfredsheit hjå involvert personell. 14

15 Kva betyr prosjektet for oss? Kostar ein god del innsats, energi og ressursar, også økonomisk. Drahjelp til å komma i gang med dreiing mot meir førebyggjande og rehabiliterande innsats. Fokus på rehabilitering og brukarmedverknad. Positivt for rekruttering og for å holda på personell. Kompetanseheving. Kursing, studietur, hospitering. Erfaring frå tidlegare, «solskinnshistoriane». Tru på at dette er positivt og viktig for brukarane. 15

16 Endringsprosessar. Nye måtar å yta tenester på innovasjon i omsorg. «Frå passiv omsorg til aktiv rehabilitering.» Fokus på brukarmedverknad og brukaren sine ressursar. Endra arbeidsmetodikk og rutinar. Nye krav til personalet. Ny metodikk for heimebesøk, nye kartleggingsinstrument. Nytt vedtak og utforming av individuell rehabiliteringsplan som flettast inn i digital pasientjournal. Tidsregistrering, evaluering m.m. 16

17 Det kan vera skummelt. å våga å prøva seg på noko nytt, noko me er usikre på. å komma i fokus og verta forska på. å samla inn data som skal tolkast av forskarar. å verta følgt av andre som er interesserte i det me driv med. å starta ein krevjande prosess utan å vera sikre på at me har naudsynt finansiering og personell / kompetanse. Kor gode og sikre må me vera for å våga å endra praksis? «Det er når lysten overvinner frykten, at barnet lærer å gå.» 17

18 Liv Signe Navarsete på besøk. Fokus på kvardagsrehab. og Vossamodellen 18

19 Oppstartkurs oktober. 19

20 Oppstartkurset får omtale i lokalavisa «Hordaland». 20

21 Erfaringar frå den første fasa: Svært viktig med forankring «over det heile», d.v.s. administrativt, politisk, eigen avdeling. Brukarane, pårørande og innbyggjarane i kommunen bør også ha kjennskap til prosjektet. Oppstartkurset vart veldig positivt. Felles plattform. Mange praktiske avklaringar, viktig med planlegging. Må våga å satsa og klara å holda nokonlunde stø kurs sjølv om det vert store utfordringar, for det vert det. Utfordrande å prioritera og holda fast ved prosjektet i ein travel kvardag der ressursane er svært knappe. 21

22 Status pr. september mnd: Prosjektet er i gang etter intensjonane. Seks randomiserte brukarar og nokon som ventar på kartleggingsbesøk. To brukarar er avslutta, d.v.s. har hatt kvardagsrehabilitering i 3 mnd., og 3 mnd. kartlegginga er utført. Randomiseringa er spanande. Skuffelse (særleg hjå personalet) når brukar hamnar i kontrollgruppa. Stor spreiing m.h.t. helse og funksjonsnivå. Kan ha «uflaks». Har alt no gode erfaringar frå intervensjonen. Spente på om me oppnår ein «win-win-win» situasjon. 22

23 Takk for merksemda! Velkomne til kurs på Voss 1. og 2. november. 23