NUMMER Sjømat i Kina [ side 6 ] Tar ansvar i Norge [ side 10 ] Min mann er kriminell [ side 41 ] Praksis og gode holdninger [ side 52 ]

Transkript

1 NUMMER Sjømat i Kina [ side 6 ] Tar ansvar i Norge [ side 10 ] Min mann er kriminell [ side 41 ] Praksis og gode holdninger [ side 52 ]

2 Nå lan I 30 år har vi spesialisert oss på EPS isolasjonsprodukter til industrien. For å styrke vår evne til å betjene det nordiske markedet har vi etablert produksjon i Nordkjosbotn, på Frøya og i Genevad. Med flere fabrikker, fullautomatisering og roboter i alle produksjonsledd er BeWi en av de største aktørene i Norden innenfor EPS. BEWiBOX S BEW BeWi Produkter AS 7263 Hamarvik Tlf:

3 Kvalitetsemballasje til fiskeri- og havbruksnæringa BEWiBOX PALL BEWiBOX FILM BEWiBOX L ibox M serer vi et nytt emballasjesystem KEEPS FOOD FRESH

4 [ innhold ] Sjømat i Kina 6 Tar ansvar i Norge 10 Merking av fiskekasser, er det noe problem? 12 Sjømat, energibruk og klimapåvirkning 16 Fagtur til Kina 18 Aquatic arrangerte fagdager for sjømatnæringa i Nord-Norge 20 Advokatens hjørne: Forslag til dramatisk restrukturering av havbruksnæringen 23 En oljesvart Espresso takk! 24 Nye forskningslaboratorier ved UiN 26 Forbrukeroppfatning av fersk fisk oppsummeringsartikkel 28 Forslag til to nye sjømatprodukter 33 NM i Sjømatprodukter 2011 vinnerne er kåret 34 Dagens oppdrettslaks er fortsatt en god kilde til marine omega-3 fettsyrer 40 Rett fra rogna: Min mann er kriminell 41 Webbasert kvalitets- og styringssystem for alle typer virksomheter 42 esporingsprosjektet 44 Mathjørnet: Skrei 49 FIAS-NYTT 50 Praksis og gode holdninger er ettertraktet 52 SJØMATNYTT 54 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Som Sild i Tønne Grøntvedt Pelagic på Uthaug Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Rikdommens paradoks På 70-tallet trodde jeg at framtidige inntekter fra petroleumsindustrien ville bidra til å rigge Norge industrielt for å møte tiden når oljen og gassen en gang ville ta slutt. Slik gikk det ikke Paradoksalt nok har de enorme inntektene oljen og gassen har gitt landet gjort oss så rike at vi i stor grad kan velge bort annen industriutvikling. Særlig gjelder dette hvis aktivitetene som prøves etablert innebærer en eller annen form for risiko for at noe kan gå galt. Dette har medført at Norge som nasjon avstår fra å utnytte de komparative fordeler landet har og som naturen har gitt oss. Dette fenomenet kan kalles en mutant av hollandsk syke. I stedet for å utnytte styringsfarten mens vi ennå har den til å bevege oss inn i framtiden, bruker vi energien i stedet til å avindustrialisere landet. Etater og byråkrati vokser, og de som vokser fortest er stort sett de som er der for å stikke kjepper i hjulene for ny næringsutvikling. Det er bedre å si nei enn å si ja til noe som har et snev av mulighet for at noe kan gå galt. Da unngår man på kort sikt å gjøre noe som innebærer en viss form for risiko. Et godt eksempel på dette er vår eksport av naturgass til Europa. Ved å gjøre dette slipper vi å ha forurensende kraftverk her hjemme. Vi synes det er bedre å importere gassen i form av elektrisk kraft enn selv å produsere elektrisiteten her hjemme. Når alle hensyn skal tas, og alle eventualiteter skal lukkes blir som alle forstår ikke mye nytt satt ut i livet. Spørsmålet blir da om det i framtiden lar seg gjøre å omstøte slike vedtak. Jeg tror ikke det Vi må gripe mulighetene når vi har de, det er som kjent for sent å snyte seg når nesa er borte. Når vi slukker et lys her hjemme tennes det straks et lys der ute. Hollandsk syke er et økonomisk problem et land står overfor når landet som følge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg å være forenlig med langsiktig næringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal første gang ha blitt brukt av The Economist i Fenomenet ble først observert i Nederland på slutten av 1970-tallet etter at landet hadde benyttet de store inntektene de fikk fra naturgassforekomstene de fant på 1960-tallet, til en massiv ekspansjon av offentlig sektor med følgende avindustrialisering. Da inntektene fra gassforekomstene sank på slutten av 1970-tallet, måtte landet gjennom en smertefull omstillingsprosess. Klassisk hollandsk syke er med andre ord ikke isolert sett fenomenet at et lands eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering. Mer presist er det når et land må reindustrialisere som følge av at økonomien avindustrialiserte mer enn det som var forenlig med langsiktig næringsstruktur. Svein Reppe Fra Wikipedia NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 6 norsk sjømat

7 [ ] Tekst: kristin sæther. foto: NSL Sjømat i Kina Alt vokser i Kina! Skyskraperne blir stadig flere og høyere. Infrastruktur moderniseres konstant og transport går stadig fortere. Levestandarden øker jevnt og for stadig flere. Det meste ser ut til å kunne vokse inn i himmelen. Konsum av sjømat fra Norge er intet unntak. Kina Det er skrevet mye om Kina i norsk presse det siste halvåret. Kina og Shanghai var vert for verdensutstillingen i Kina blir en stadig viktigere aktør i verdenshandelen. Og Nobels fredspris gikk i 2010 til en mann i Kina. Det bor om lag 1,3 milliarder mennesker i Kina. 800 millioner av innbyggerne bor på landsbygda. Ca 300 millioner bor i byer. Og om lag 200 millioner innbyggere er på konstant flyttefot. 10 % av Kinas befolkning defineres som en del av middelklassen i landet, og andelen er stadig økende. Kina har i dag 100 byer med mer enn 1 million innbyggere. Og utviklingen går i en enorm fart. Det sies at den utviklingen Storbritannia gjennomgår på 1 år gjøres på 3 mnd i Kina. Med veksten i kjøpekraft følger også en økning i etablering av merkevarehus i de pengesterke områdene. Plagiater av merkeprodukter kan kjøpes på lokale markeder, men det beste er å ha det ekte og dyre. Dette gjør seg gjeldene også for matvarekjøp. Du er hva du spiser! Store internasjonale supermarkedkjeder er i fremvekst og etablerer seg nær sagt over alt. Utviklingen starter i de store byene og langs østkysten, og beveger utover byene og vestover. Forbrukerpreferanser Kineserne har lange tradisjoner for stort fokus på helse og sunnhet. Videre er smak og kvalitet viktige aspekter ved matkulturen. I tillegg er matvaretrygghet blitt et stadig viktigere stikkord. Matvareskandalen i 2008 med melamin i melkepulver som forgiftet titusener av barn har bl.a. bidratt til sistnevnte. Undersøkelser viser at 78 % av kinesiske forbrukere vil vurdere helseeffekter av en matvare ved vurdering av evt. kjøp. Og hele 95 % av kinesiske forbrukere rangerer matvaretrygghet som et svært viktig kriterium for sine innkjøp. Kineserne er opptatt av balanse. Ying og yang er rotfestet i den kinesiske kultur. Denne balansen skal også gjenspeiles i maten. I det ideelle måltidet skal det serveres både varme og kalde retter, og det skal være både krydret og lite krydret mat. I tillegg skal rettene variere med årstidene. Eksportutvalget for fisk (EFF) har fått utarbeidet egne oppskrifter basert på de tradisjonelle kinesiske helseteorier. Og ikke minst oppskrifter som tar i seg det lokale kjøkkenet, matkulturen og tradisjonene. Eksempelvis blir det fra gammelt av sagt at å spise fisk ved feiringen av det kinesiske nyttår vil gi overskudd i det nye året. EFF har derfor utarbeidet egne oppskrifter for fiskemåltid til nyttårsfeiringen. Sjømatens betydning for helse er vel kjent og akseptert i Kina, og godene ved sjømatkonsum ligger i ryggraden for kineserne. Sjømatkonsumet er drøyt 25 kg pr kapita, og det øker med 3-4 % årlig. Sjømatkonsumet er naturlig nok større i for eksempel storbyen Shanghai som ligger ved kysten, enn det er på landsbygda i indre deler av Kina. Med bakgrunn i fokus på kvalitet og spesielt matvaretrygghet rangerer kinesiske forbrukere levende sjømat øverst. Moderne hypermarkeder og restauranter har derfor tanker for oppbevaring av levende sjømat. Men også på det tradisjonelle fiskemarkedet i Shanghai brukes tanker eller små akvarier for å holde sjømaten levende. Norsk sjømat til Kina Norsk eksport av sjømat har tidligere i stor grad dreid seg om eksport av råvarer for foredling i Kina. Frossen hvitfisk som foredles i Kina eksporteres videre til Europa og USA. Pelagisk fisk, i hovedsak makrell, foredles for videresalg i Japan. Norsk laks er et motstykke til dette fordi laksen blir igjen i det kinesiske markedet. I tillegg har også fersk kveite og fersk oppdrettstorsk blitt solgt til topprestauranter. Siste år har Kina også importert levende sjømat fra Norge i form av kongekrabbe, blåskjell, og kamskjell. norsk sjømat

8 Åshild Nakken fra Eksportutvalget for fisk. For sjømatnæringa har det vært knyttet forventning til regjeringens mål om å få på plass en frihandelsavtale med fastlands- Kina. I dag er det tollfrihet på eksport av sjømat til Hong Kong, men fortsatt toll på eksport til fastlandet. Og Kina som marked har hatt en formidabel vekst. I november 2010 var det registrert en økning i volum av norsk sjømat på hele 40 %. Og så mye som 60 % økning i verdi! Åshild Nakken er fiskeriutsending i Beijing fra Eksportutvalget for fisk (EFF). Hun har vært i Kina i snart 3 år, og har klokketro på også en videre sterk vekst i sjømateksport fra Norge til Kina. Hun peker på at Kina er så stort at en kan konsentrere seg om enkeltsegmenter i markedet og likevel ha et enormt nedslagsfelt. Japanske restauranter er et av de segmentene som vokser mest. Som i andre deler av verden har laks også her en sterk posisjon som ingrediens i sushi og sashimi. Hele 90 % av laksen som brukes i Japanske restauranter i Kina er norsk laks. Norge har et godt rykte som et rent land. Det er også knyttet trygghet til jobben Mattilsynet i Norge gjør. Med det stadig voksende markedet for sjømat, med fokuset på høy kvalitet og statusen som er forbundet med å kjøpe ekte og dyre varer, ligger det store muligheter i eksport av fersk norsk sjømat til Kina. For å etablere seg som leverandør til det kinesiske markedet anbefaler Åshild Nakken i EFF at norske bedrifter fokuserer på å velge riktig segment. Norske aktører kan levere sjømat som kineserne er villige til å betale godt for. Da kan vi også velge de høyst betalende segmentene, og konkurrere på andre ting enn pris. Dette mener Nakken norske aktører bør være bevisst på. Vi selger BMW ikke Lada. Business i Kina krever imidlertid vedlikehold av kunderelasjonene. Norske aktører anbefales å besøke landet og kundene flere ganger i året. En kan med fordel også invitere kundene til å besøke produksjonen i Norge. Stengte dører Tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiabo er nært sagt den eneste begrensningen norsk sjømat har i Kina. Som en reaksjon på tildelingen trakk Kina seg fra arbeidet med den bilaterale frihandelsavtalen. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ble møtt med avlyste møter av det politiske Kina da hun besøkte landet kort tid etter nyheten om tildelingen. I desember ble det også innført nye bestemmelser om prøvetaking og ventetid for norsk laks til Kina. I tillegg kom det nye regler for godkjenning av importselskap i februar De kinesiske reaksjonene har i særlig grad lagt en demper på norsk lakseeksport til Kina. Det var forventet en vekst på % i eksporten av fersk laks til Kina de første månedene av Men tall fra Eksportutvalget for Fisk (EFF) viser at eksporten av laks til Kina ble mer enn halvert i årets første to måneder. Eksporttallene for Hong Kong tyder imidlertid på at en del av nedgangen i lakseeksport til Kina vinnes tilbake med økt eksport til Hong Kong. Vanligvis har norske eksportører regnet med at ca 30 % av all fisk som eksporteres via Hong Kong går videre til det kinesiske fastlandet. Denne handelen kan være enda større nå. Eksporttallene tyder på at status totalt er ett mindre tilbakeslag, men at Hong Kong mer enn før bidrar til å sluse større mengder norsk laks til Kina enn før. Oppsummering Kinesiske konsumenter er stadig mer velstående. De favoriserer høy verdi og førsteklasses produkter. Effektiv markedsføring er en forutsetning for markedssuksess. For eksport til Kina anbefales det å bruke Norge som opprinnelsesland i markedsføringen, med vekt på matkvalitet, matkultur og mattrygghet. Videre anbefales fokus på merkevare. Norske sjømatleverandører bør selge et livsstilkonsept, produktene bør differensieres, og en bør kun selge førsteklasses produkt. Kina er et marked i sterk vekst. Norsk sjømat har alle forutsetninger for å kunne utnytte dette enorme potensialet. 8 norsk sjømat

9 norsk sjømat

10 [ ] Tekst og foto: Odd Gunnar Nordengen Henning Beltestad. konsernleder i Lerøy Seafood Group er klar på at de tar ansvar for å utvikle kategorien. Tar ansvar i Norge Som den største aktøren i markedet tar Lerøy et betydelig ansvar for å utvikle kategorien. Under de årlige sjømatdagene på Hell, ble fiskeprodusenten med hovedbase i Bergen, ved flere anledninger trukket fram som et eksempel på viktigheten av et godt innovasjonsarbeid. Både uavhengige foredragsholdere og folk fra næringen, var klare på at mye av den veksten vi ser i salget av fisk og sjømatprodukter, har kommet nettopp som følge Lerøys utviklingsarbeid. 65 prosent Marit Stagrum Ottem, markedssjef for Norge i Eksportutvalget for fisk, sier at den ferske laksen ut av butikk, i volum økte med 65 prosent i Det gir en verdiøkning på 38 prosent. Tallene er basert på undersøkelser fra AC Nielsen. Når vi vet at sjømatkategorien omsetter for over fem milliarder kroner, er dette en utvikling som er sjeldent god. Har tatt av - Sensasjonelt bra! Vi hadde en verdiøkning på fersk laks på 73 prosent i fjor. Det betyr at laksen har den høyeste veksten av alle kategorier. - Laks og reker har tatt av, sier Vidar Olsen, kategorisjef i Norges- Gruppen og stor kunde hos Lerøy. Et interessant trekk i NorgesGruppens butikker, er at laks selger godt også innenfor lavpriskategorien. - Smitter lakseveksten over på andre produkter i kategorien? - Det er det for tidlig å si noe om. Det som skjer med laksen er at vi nå høster av et innovasjonsarbeid som har pågått over flere år. Tar tid - Det er ikke gjort over natten å lansere nyheter. For enkelte produkter tar det år å vinne innpass i markedet. Det sier Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group. Han er svært takknemlig for omtalen som ble Lerøy til del under Sjømatdagene, og han bekrefter det Vidar Olsen sier om at det gode salget vi nå ser, er et resultat av et langsiktig arbeide. - Og kanskje også en god porsjon tålmodighet. - Både kjedene og ikke minst forbrukerne trenger tid når vi og andre lanserer nyheter. Men slik er det med de fleste produkter, sier Beltestad. Underutviklet Som alle andre som er opptatt av fisk og sjømat, sier Beltestad at dette er en svært underutviklet kategori. Det betyr at det vil komme mange spennende nyheter i årene som kommer. Det vil ikke minst være produkter som ivaretar kravene om hurtig og enkel tilberedning. Og nyhetene vil komme både i storhusholdning, dagligvare og KBS-markedet. 10 norsk sjømat

11 Støtter planene om Lakseinstitutt Planene om et opplæringssenter for sjømat i Bergen, får Lerøy Seafood sin fulle støtte. - Vi trenger et sted som kan øke kompetansen innenfor fisk og sjømat, sier konsernleder Henning Beltestad. Foranledningen til det som er på trappene i Bergen, er kommunens allerede påbegynte bygging av et signalbygg på kjente Fisketorget midt i sentrum av byen. Norsk Sjømatsenter blir en av leietakerne og det er direktør Odd Jordheim som har fremmet idéen om det han har kalt Det norske lakseinstitutt. Det innebærer i praksis et kunnskaps- og kompetansesenter rettet mot ansatte i fiskedisker, kokker og andre viktige interessegrupper. Positivt Jordheim melder om svært positive tilbakemeldinger fra så vel ledende aktører i bransjen, som organisasjoner, kommunen, fylkeskommunen - og ikke minst Fiskeriog kystdepartementet. Fiskeriminister Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er svært positiv til planene om et nytt kompetansesenter fisk i Bergen. Det er Odd Jordheim, leder av Norsk Sjømatsenter, som har lansert planene. Lisbeth Berg-Hansen har tidligere sagt, at hun synes idéen er svært spennende. Det er en sterk støtte siden den kommer fra en sittende statsråd. Arbeidet framover vil bli å finne en nøkkel til fordeling av kostnadene til investering og drift. Initiativtakeren ønsker ikke minst en god dialog med butikk-kjedene. En del kontakter er allerede tatt, flere vil komme i løpet av de nærmeste månedene. norsk sjømat

12 12 norsk sjømat

13 [ ] tekst: Innovasjon Norge. foto: jurgen meinert Merking av fiskekasser, er det noe problem? Fiskekassen får etiketten på hos produsent eller fiskemottak. Etiketten forteller om varen og har andre viktige opplysninger for dem som har ansvaret for fisken fram til forbruker. Problemet er bare at kassene merkes på ulike måter og med ulik informasjon. Dette burde ikke være noe problem i dag med data, internett, strekkoder og mobile systemer. I dag mangler det en anvendbar Norsk Standard for merking av fiskekasser og pallene de står på. Det finnes en Norsk Standard NS 9405:1998, men den benyttes ikke. Dette medfører betydelig merarbeid, tap av informasjon og risiko for feil under transport fra produsent til sluttkunde. Schenker AS tok derfor kontakt med Innovasjon Norge som inviterte sentrale aktører til et møte i mai 2010 for å belyse problemstillingene knyttet til merking av fiskekasser og paller ytterligere. Innovasjon Norge tok utfordringen, og inviterte de viktigste produsentene, bransjeorganisasjonene, logistikkselskapene og matvarekjedene til å stå bak et prosjekt for felles løsning. Standard Norge ble hyret inn som leder for et forprosjekt for å identifisere dagens krav og behov for merking/ etikettering av fiskekasser og paller hos alle aktørene i denne verdikjeden, både i Norge og i de viktigste eksportmarkedene for norsk fersk fisk. Samtidig ble myndighetskrav og standarder kartlagt, og fremtidige behov som elektronisk sporing. På møtet fikk Standard Norge i oppgave å lede et forprosjekt Merking av fiskekasser for kartlegging av problemer med dagens merking av fiskekasser, hvordan merking praktiseres, hvilke krav og forventninger til innhold i strekkoder de ulike aktørene i verdikjeden har, samt identifisering av aktuelle standarder og regelverk. Forprosjektet skulle også skissere et hovedprosjekt. Fra forprosjekt til ny standard Ny standard for merking av kasser med fersk fisk skal sørge for bedre informasjon om fisken til forbrukerne, bedre kvaliteten, forenkle og effektivisere logistikken. Et felles system (nasjonalt og internasjonalt) for merking/etikettering kan gi betydelige muligheter for økt effektivitet, sporing og overvåkning, og dokumentasjon av fisken gjennom alle trinn i verdikjeden fra sjø til tallerken. Et felles system vil gi merverdi og konkurransefortrinn for norske leverandører. Fordelene med en ny standard: Effektivisering av produksjonen i verdikjeden Økt verdiskapning Bedre behandling av matvarer (matvaretrygghet) Bevissthet rundt krav i regelverk Enklere å vise og kontrollere at regelverk overholdes Økt kvalitet på avlesing av strekkoder i verdikjeden Informasjon tydeliggjøres og er lett leselig av alle i kjeden, maskinlesbart og visuelt Sikring av felles og korrekt informasjon til alle aktørene norsk sjømat

14 Redusere feilplukk og identifisere svinn Sporing og mulighet for logging av blant annet temperatur Bidra til teknologisk utvikling Forprosjektet har vært organisert i arbeidsgrupper med ulike interessenter fra verdikjeden. Standard Norge har ledet prosjektet. Arbeidsmetodikken for forprosjektet er basert på konsensus. Forprosjektet har kartlagt nå-situasjonen for merking av fiskekasser hos de involverte partene. Hvert aktørområde i verdikjeden; produsent, transportør og kunde/detaljhandel har beskrevet sin nåsituasjon og tanker/behov for endringer etc. Rapporten fra forprosjektet inneholder forslag til kravspesifikasjon for et hovedprosjekt og forslag til følgende nye etiketter for fiskekasser og paller. Forprosjektet er i dag ferdig. Resultatet har vært ute på høring blant aktørene, og det foreligger et forslag til ny fiskekasseetikett. Neste steg er at det vil bli gjennomført et pilotprosjekt hvor ny etikett skal testes ut for elektronisk lesing og samhandling gjennom hele verdikjeden. Forprosjektet har også omfattet kartlegging av myndighetskrav og standarder som benyttes for denne type merking/informasjonsformidling. Pilotprosjekt Det opprettes ett delprosjekt med aktører fra et begrenset antall produsenter, transportør, mottakere og systemleverandører. Målsetningen for delprosjektet skal være å teste ut den foreslåtte anbefalingen, gjennomføre tilpasninger og derav være en premissleverandør til delprosjekt 2, standardisering. Produsentene Hallvard Lerøy AS, Snorre Seafood AS, Nordic Group og Codfarmers ASA, de store logistikkselskapene Bring, Schenker og Tollpost Globe og Norgesgruppen vil være med på pilotprosjektet. Prosjektet støttes av Fiskeri- og kystdepartementet gjennom Marint verdiskapingsprogram (MVP), Fiskeri- og havbruknæringens landsforening, Norges Sjømatbedrifters landsforening og det nasjonale prosjektet for esporing. Parallelt vil det bli startet opp et hovedprosjekt for en ny nasjonal standard for senere å gjøre denne internasjonal. Norsk Standard anbefaler at hovedprosjektet gjennomføres som en revisjon av NS 9405:1998 Fisk og fiskevarer. Retningslinjer for merking av kasser og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer. Dersom man ønsker at en slik Norsk Standard også kan danne grunnlag for en internasjonal standard kan det skje ved at man fremmer søknad om en ny standard via CEN eller ISO. Standard Norge vil som nasjonalt medlem i ISO og CEN kunne ivareta en slik prosess på oppfordring fra norske interessenter Store gevinster Siden kundene i Norge og utlandet forventer mer informasjon, bedre kvalitet og mer effektive transportløsninger, vil et elektronisk lesbart merkesystem blir selve livsnerven i handelen med fisk. Store muligheter for økt lønnsomhet og markedsorientering i mange ledd i verdikjeden vil resultere i bedre produkter og bedre logistikk. Det har vært snakk om en liten tue som velter et stort lass. Nå er vi i ferd med å fjerne tuen istedenfor til stadighet å kjøre utenom. Men også kravet til myndigheten i Eu til en elektronisk sporbarhet av villfisk kan tilfredstilles med en slik standard. Ideelt sett bør den nye merkingen av fiskekasser erstatte fangstsertifikatet i fremtiden. Og kostnader Dersom en bedrift ikke har behov for et omfattende system, men kun har behov for å komme i gang med trykking av etiketter, så er det tilstrekkelig med en industriell printer tilpasset det røffe miljøet i bedriften. Enkleste Intermecprinter til formålet koster inklusive programvare og oppsett av en etikett ca. kr ,- pluss mva. Tid for opplæring kommer i tillegg. De øvrige ledd i logistikkjeden er i dag utrustet for å kunne lese GS1-128 koder og behandle EDI meldinger i sine datasystemer. 14 norsk sjømat

15 Trygg Mat Dagen 17. august under Aqua Nor 2011 Foto: Arild Juul/EFF Årets tema omhandler blant annet: Oppdrettsrelatert Nye og bedre løsninger for avlusning Dyrevelferd kvalitet Ecolice patentert kombinasjonsmetode for avlusning Slakting og kvalitet Hva vil den nye NYTEK-forskriften koste oppdretteren? Foredling Hvordan få kontroll på listeriautfordringen? Hygienisk design Hvorfor investere i kvalitetsstyringssystemer? Hvordan rengjøre uten kjemikalier? Fullstendig program blir lagt ut på med elektronisk påmelding. Arrangør: NSL Tid: Onsdag 17. august 2011 fra kl til 1600 Sted: Britannia Hotell Trondheim norsk sjømat

16 Sjømat, energibruk og klimapåvirkning Matproduksjon er en storforbruker av energi og en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. Samtidig trenger verdens befolkning mer mat, spesielt animalsk protein, og energiressurser blir dyrere og vanskeligere og få tak i. Klimaforandringer forårsaket av menneskenes utslipp av drivhusgasser er sannsynligvis den største utfordringen vi står ovenfor i målet om en bærekraftig utvikling. I sum gir disse fakta en del av bakgrunnen for at matprodukters klimapåvirkning står i fokus. I dette fokuset kan norsk sjømat og enda viktigere norsk kunnskap om sjømatteknologi bidra til mer klimavennlig matforsyning. Erik Skontorp Hognes Master of Science/Sivilingeniør SINTEF Fiskeri og havbruk AS. erik.hognes@sintef.no Telephone: Det er dominerende enighet om at menneskelig aktivitet står bak en global temperaturøkning. Konsekvensene av dette er mange, og noen av dem omstridte, men verdens hav- og ferskvann og deres økosystemer er noe av det som vil bli mest påvirket (IPCC 2007). Når man ser på den totale klimapåvirkningen fra private europeiske husholdninger, står matforbruk for 20% (Hertwich and Peters 2009). En viktig kilde til disse utslippene kommer fra energibruk i produksjonen av kunstgjødsel. Bare nitrogenbinding i produksjonen av kunstgjødsel (Haber-Bosch prosessen) forbruker 3-5% av den globale naturgassproduksjonen (Wikipedia 2010). FN tror at vi må doble verdens matvareproduksjon innen 2050 (UN 2009). For å nå dette målet og samtidig redusere global oppvarming vil sjømat spille en viktig rolle: Globalt utgjør fiskeri og havbruk livsgrunnlaget for flere hundre millioner mennesker og fisk forsyner mer enn 1,5 milliarder mennesker med 20% av deres daglige behov for animalske protein (FAO 2010). Disse store globale linjene er alle med på å danne grunnlaget for et økende fokus på matprodukters klimaspor. Kort sagt er et produkts klimaspor summen av alle utslipp av drivhusgasser et produkt forårsaker fra vugge-til-grav. En kostnadseffektiv måte å gjøre matproduksjonen mer klimavennlig er å la klimaprestasjonen, for eksempel kilo drivhusgasser sluppet ut per kilo spisbart produkt, bli et konkurranseparameter. Gitt at markedet er opptatt av dette og det er en trygg antagelse at verden er opptatt av å redusere klimapåvirkning og global oppvarming vil markedet belønne de produktene med best klimaprestasjoner med økt lønnsomhet, dette vil så sette en ny standard og så må næringsaktørene identifisere nye tiltak for ytterligere fremskritt. Fordelen ved å la markedet ta seg av presset for forbedring er at det gir større frihet til å la de som står nærmest problemet finne løsningen og man vil generelt få mer kostnadseffektive løsninger enn det som er resultatet ved å regulere med lover og avgifter (Hillary and Thorsen 1999). Et eksempel på en slik markedsmekanisme er miljømerking hvor klimadeklarasjon basert på produktets klimaspor kan være en parameter. I 2009 avsluttet SINTEF Fiskeri og havbruk sammen med SIK (Göteborg) et prosjekt som kartla energibruk og klimapåvirkning fra 22 norske sjømatprodukt (Winther 2009). Prosjektet kartla viktige klimaspekt i verdikjeden til produkter av oppdrettslaks, torsk, hyse, sei, makrell og sild. Klimapåvirkning fra norsk sjømat ble også sammenliknet med viktige landbruksprodukter og det ble vist at de kan være mer klimavennlig enn rødt kjøtt og svin. Best ut kom de pelagiske produktene på grunn av et meget energieffektivt fiske og mer moderne og effektive kuldesystem ombord i fartøyene. Figuren under viser mengden drivhusgasser som ulike matprodukter forårsaker, per kilo spisbart produkt, frem til landing og slakteri. 16 norsk sjømat

17 [ ] Tekst: Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS For de villfangede produktene er drivstofforbruk og utslipp av kuldemedium fra selve fisket de viktigste kildene til klimapåvirkning. For oppdrettslaks er energibruk i fremstilling av fôringredienser ofte den største kilden. Eksport man også være et svært viktig klimaaspekt for mange norske sjømat produkt, noen ganger viktigere enn både fiske og fôrproduskjon. Flyeksport av fersk laks til USA forårsaker mer enn 13 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo spisbart produkt, dette er mer enn tre ganger så mye som frossen laks til Kina på skip. Blant villfangede produkt så vi at torsk som sendes til filetering i Kina, for etterpå å sendes tilbake til Paris for salg, forårsaker mer enn 50% mer klimapåvirkning enn et tilsvarende produkt som sendes direkte til Paris. Dette er forhold som norsk sjømatnæring må ta innover seg når morgendagens produkter og eksportstrategier skal utvikles. Det å transportere noe langt og fort vil alltid være energiintensivt og derfor bør man se på utviklingen av frosne produkter av høy kvalitet som kan åpne for at eksporten flyttes fra luft til vann og fra vei til jernbane. Det er utvilsomt betydelig utfordringer i markedets aksept for frosne produkt, spesielt etter flere år med en egen ferskfiskstrategi, men gitt at produktets klimaspor blir en viktig konkurranseparameter, bør fremtidens eksportstrategier ta hensyn til eksportens energibruk og klimapåvirkning. For villfangede produkt er et mer energieffektivt fiske viktig for å redusere klimasporet. Så langt har det vært mye fokus på ny motorteknologi og mer energieffektive redskap, men også de regulative rammene Sild Makrell Hyse Torsk Laks Kylling Svin Biff kg CO 2 eq. per kilo spisbart produkt ved landing/slakteri som norske fiskerier må forholde seg til, spiller en viktig rolle. I dag jobber SINTEF Fiskeri og havbruk med prosjekter der vi ser på hvordan friere redskapsvalg kan påvirke energibruken; for eksempel kan trålere ta noe av fangsten sin med snurrevad og hva vil det ha å si for energibruken i denne flåten? Andre faktorer som påvirker energibruken er landingsmønster og de regulative- og økonomiske faktorene som påvirker det. For eksempel kunne man i Fiskarbladet Fiskaren (9. Februar 2011) lese om en ringnotbåt som fisket lodde i russisk sone og leverte i Egersund, en tur på nautiske mil som krevde liter drivstoff. Er dette et bærekraftig fiske med hensyn til energibruk og klimapåvirkning? Det er ikke noe enkelt svar på dette; for hvor gikk lodda videre? Dersom den fortsatte sørover, kan det ha vært helt greit å ta den med båt det første stykket, men det er helt avhengig av hvilke alternative transportmetoder som finnes og hvor produktet ender opp til sist. Eksempelet illustrerer at det er nødvendig med et systemperspektiv når man evaluerer hva som gir det laveste energibruken per enhet produkt, dersom man kun fokuserer på et ledd i produktets verdikjede er resultatet altfor ofte en suboptimal løsning. Det er nå snart to år siden SINTEF og SIK leverte et stort arbeid som skisserte opp de store linjene i norske sjømatprodukters energibruk og klimapåvirkning. Næringen var glad for å kunne slå fast at mange produkter gjorde det godt i forhold til noen landbruksprodukter. Nå er dette altså kjent og hva gjør vi videre? Hva gjør vi for å forberede oss til et marked som krever at vi kan dokumentere våre produkters klima- og miljøpåvirkning og som krever en tydelig og gjennomtenkt strategi for forbedring med et helhetlig systemperspektiv? Det gjenstår fortsatt mye forskning og kunnskapsbygging rundt temaet sjømatens klimaspor. SINTEF Fiskeri og havbruk ser frem til å jobbe sammen med næringa om å redusere energibruken og klimasporet på en kostnadseffektiv måte, og gjøre norsk sjømat til et foretrukket produkt blant bevisste forbrukere. norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 [ ] tekst og foto: frode kvamstad Fagtur til Kina Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 30. oktober 7. november Norske Sjømatbedrifters Landsforening planlegger en ny fagtur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2011 i Qingdao. Vi planlegger flere bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Qingdao og besøk på fiskemarkedet i Beijing. Reisen starter fra Gardermoen søndag ettermiddag den 30.oktober og vi er tilbake mandag 7. november. Vi reiser med Finnair med flybytte i Helsinki og videre til Beijing. Vi reiser videre til Qingdao som er en koselig kystby. Fiskeri og fiskeoppdrett er viktige næringer i området. 1. og 2. november besøker vi China Fisheries and Seafood Show Denne messen består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur og teknologi. Etter messebesøket skal vi ha en dag med bedriftsbesøk før vi returnerer med hurtigtog til Beijing. Her vil vi få til fagbesøk på et av byens fiskemarked og supermarkedbesøk. I tillegg vil vi avlegge et besøk hos en ørretoppdretter ved den kinesiske mur. Til slutt avrundes fagturen med et besøk på den kinesiske mur, silkemarked, himmelens tempel, den forbudte by og en ufattelig oppvisning av akrobatikk. KOSTNADER Prisen garanteres for de 10 første påmeldte. Deretter vil denne prisen kunne bli noe høyere. Pris pr. person kr ,- Enkeltromtillegg kr. 2900,- Prisen inkluderer følgende: Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter og all transport i Kina iflg. program Dobbeltrom på førsteklasses hotell med frokost (4 eller 5-stjerners hotel) Måltider iflg program ekskl. drikkevarer -6 lunsj og 8 middag - alle dager Sightseeing inkl. inngangsbilletter og avgifter (akrobatikkshow som tillegg) Egen buss og lokale guider hver dag PÅMELDING Påmeldingsfrist er 25. mai. Påmeldingen er da bindende. Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på: og eller send en mail til fias@nsl.no og du får tilsendt et påmeldingsskjema. For spørsmål om denne studieturen - ta kontakt på tlf Tilslutning kommer i tillegg. Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter fiskerimessen. Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg. Man bør også regne med ca. 300 kr i tips til guider og sjåfører. OVERNATTING Qingdao: Holiday Inn Parkview Qingdao, Beijing: Park Plaza Beijing West, PROGRAM Dag Formiddag Ettermiddag Dag 1 Avreise Gardermoen. Dag 2 Ankomst Beijing. Fly videre til Qingdao. Velkomstmiddag Dag 3 Fiskerimesse Fiskerimesse Dag 4 Fiskerimesse Fiskerimesse Dag 5 Fagbesøk foredlingsbedrifter Hurtigtog til Beijing. Dag 6 Besøke fiskemarked/supermarked Shopping på Silkemarkedet Dag 7 Fagbesøk Fiskeoppdrett Den kinesiske mur / og akrobatikkshow om kvelden Dag 8 Morgengymnastikk/ Den forbudte by / Himmelens Tempel Tehus og avslutningsmiddag Dag 9 Hjemreise fra Beijing. norsk sjømat

20 Aquatic arrangerte fagdager for sjømatnæringa i Nord-Norge I mer en 20 år har Aquatic-gruppen, gjennom sine firma Aco Kjemi og Hygieneteknikk vært leverandør av varer og tjenester innenfor kjemi og hygieneprodukter til matindustrien i Norge. I de siste årene har gruppen også operert i internasjonale markeder og dermed skapt behovet for et mer internasjonalt navn - Aquatic Concept Group. Aquatic AS ble etablert i 2000, og har i de senere år bygd opp en sterk gruppe av fagkonsulenter. Disse tilbyr kurs og kompetansestøtte til matindustrien og matrelaterte virksomheter. I tillegg fungerer også konsulenter i Aquatic som fagstøtte for Aco Kjemi og Hygieneteknikk sine kunder. Vårt konsept fokuserer på trygg mat gjennom hele verdikjeden fra fjord/jord til bord. Og vi har en variert aktivitetsplan for temadager, kurs og opplæringsopplegg for alle nivå i en virksomhet, innenfor områder som for eksempel HMS, renhold, produksjonshygiene, hygienisk design, intern revisjon, HACCP og ulike standarder for mattrygghet. Hvert år settes det opp en kursplan for våre åpne kurs. Kursene arrangeres på større steder i Norge, for å lette adkomst for deltagere. Mange virksomheter har også benyttet seg av tilbudet om bedriftsinterne kurs, for å sikre en felles kunnskapsplattform for sine medarbeidere. I Aquatic har vi et kontinuerlig fokus på kundetilfredshet. Vi streber hele tiden etter å tilby god service og faglige tjenester av høy kvalitet. Som en service overfor våre kunder innenfor sjømatproduksjon i Nord-Norge, arrangerte vi i januar fagdager med aktuelle trygg mat temaer. Fagdagene ble arrangert i Svolvær, og samlet deltagere fra Nordland, Troms og Finnmark. Målet med fagdagene var å samle nøkkelpersonell fra flere virksomheter og fagområder for faglig påfyll, diskusjoner rundt felles utfordringer og erfaringsutveksling på tvers av virksomhetene. Vi ønsket også å avdekke eventuelle behov for lignende bransjetreff. Dette for at Aquatic i enda større grad kan bistå sine kunder i å ivareta nye markedstrender og internasjonale krav som stilles i fremtiden. Programmet på dette første fagseminaret var en liten smakebit av Aquatic sin fagmeny, hvor den røde tråden var tiltak for å sikre produksjon av trygg mat. Arrangementet ble innledet med generell hygienefokus. Hovedbudskapet i denne presentasjonen var å sette fokus på å være tilstede på jobben, ved å tenke på at det er mat vi produserer. Hva skjer med omdømme og merkevaren vår og hva blir konsekvensen hvis noe feiler? Hvordan kan hver enkelt medarbeider ha fokus på produksjon av trygg mat, og samtidig utføre sine oppgaver i henhold til prosedyrer og krav - sammen med de daglige kravene om effektivitet, leveringsdyktig- 20 norsk sjømat

21 [ ] Tekst og foto: Kirsti Mathisen og Stein Nikolaisen, Aquatic het og kostnader? Ledelsens forpliktelse, holdinger og en gjennomgående trygg mat kultur i alle ledd i en virksomhet - er essensielt i denne sammenheng. Verktøy for trygg matproduksjon var en introduksjon i å forstå viktigheten med hjelpemidlene man finner i hygienepakka og i de ulike mattrygghetsstandardene som BRC og ISO Fortsatt er det mange som ser disse forholdene som noe kvalitetsavdelingen jobber med og har ansvar for å ivareta. Det er ikke alltid lett å se at de kravelementene, som er definert av myndigheter og i de ulike standardene, er gode hjelpemidler for hver enkelt medarbeider i forhold til å sikre produksjon av trygg mat og dermed en sikring av varemerke og omdømme. På slike dager er det også naturlig å snakke om renhold - i teori og praksis. Stemmer kart og terreng? Hygiene er, som alle vet, ikke en avdeling, men mer en holdning hos hver enkelt operatør i en virksomhet. Vi gikk gjennom viktige faktorer rundt riktig bruk av kjemi og forståelse for riktig fremgangsmåte i et krevende industrielt renhold. Dagens produksjonsflyt, layout og ofte manglende fokus på hygienisk design, gir mange utfordringer for utøvende renhold og renholdsledelse. På arrangementets andre dag tok vi for oss HACCP og generelle prinsipper for hygienisk design. HACCP er nå et krav til alle matvirksomheter gjennom det nye hygieneregelverket. Det har vært et kjent begrep i sjømatnæringen siden tidlig på 90-tallet gjennom Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer. Til tross for at HACCP-metodikken har vært i bruk i flere år, møter mange utfordringer i anvendelsen av dette verktøyet, fordi det har vært manglende kunnskap og opplæring og ofte et ensrettet fokus på produksjonsvolum. HACCP-metodikken er en systematisk prosess for å kartlegge alle potensielle næringsmiddelfarer som kan skje under produksjon av mat. Ved å gjøre en fareanalyse og risikovurdering av prosesser og produkter, får man satt fokus på kritiske faktorer som må styres og overvåkes nøye. I foredraget gikk vi gjennom alle de 7 HACCP-prinsippene, hvor målet var å fremheve metodikkens egnethet i det å være et forebyggende system for å sikre produksjonen mot uønskede hendelser gjennom riktig anvendelse. For å lykkes med HACCP i en virksomhet, må imidlertid alle grunnforutsetninger også være ivaretatt. Grunnforutsetninger er alle de gode rutinene og styringstiltakene en hver virksomhet, som produserer mat må ha på plass, som for eksempel rutiner for opplæring, personlig hygiene, skadedyrkontroll, vedlikehold og renhold for å nevne noen viktige forhold. Vi ser at det ofte svikter her. Så budskapet vårt er at det viktigste HACCP-arbeidet starter her. For å anvende HACCP-metodikken riktig og effektivt, stilles det krav til kompetanse. Det anbefales derfor at virksomhetene setter sammen en tverrfaglig HACCP-gruppe, som skal sikre alle fagområdene i virksomheten. Vi ønsket å sette teknikers rolle på dagsorden i forhold til HACCP-arbeidet. Et innlegg var spesifikt rettet mot denne viktige gruppen i hygiene- og trygg mat arbeidet. Dette bringer oss over på avslutningstemaet vårt hygienisk design. I et tøft marked, med både små og store aktører, er det viktig å utvikle kompetansen i virksomheten. På den måten kan man utfordre sine leverandører til å levere råstoff, emballasje, tilsetningsstoffer, støtteprodukter, maskiner og utstyr som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav og trender. Kunnskap om hygienisk design er da viktig. Spesielt for virksomheter som har norsk sjømat

22 Kirsti Mathisen og Stein Nikolaisen fra Aquatic. stadige endringer i sine produksjonsprosesser, i utskifting av maskiner og utstyr og i planlegging av nye rom, avdelinger eller bygg. Aquatic sitter, som en av få i Norden, i EHEDG (The European Hygienic Engineering & Design Group). Dette er et rådgivende organ i gruppen som endrer og reviderer maskindirektivet. EHEDG er et konsortium av medlemmer fra utstyrsprodusenter, matindustrien, forskningsinstitutter og offentlige helsemyndigheter. Med god kunnskap om hygienisk design på maskiner, utstyr, lokaler og bygg, vil man i langt større grad kunne slippe en del av de hygieneutfordringer bransjen står overfor i dag. Dette kan best gjøres ved å sette sammen en tverrfaglig innkjøpsgruppe, og ved å bruke gode verktøy i innkjøpsprosessen hvor man blant annet gjennomfører en risikoanalyse i forhold til de valg man må ta. Ved å øke kompetansen og fokuset på hygienisk design, vil virksomhetene, i samarbeid med sine leverandører, være bedre i stand til å finne de beste løsningene, som både ivaretar hygiene, HMS og effektivitet. Noe som igjen vil gi en positiv effekt med hensyn til redusert bruk av energi, vann og kjemi. På denne måten bidrar man ikke bare til tryggere matproduksjon og merkevarebygging av norsk sjømat, men også til en mer bærekraftig produksjon. Etter to dager sammen med dyktige og dedikert personell fra Alsvåg Fiskeprodukter AS, A. Øvreskotnes AS, Ellingsen Seafood AS, Lofotprodukt AS, Mainstream Norway AS, Marine Harvest Norway AS, Nordlaks Produkter AS, Norway Seafood AS, Nova Sea AS, Skotneslaks AS og Villa Arctic AS, sitter vi igjen med et inntrykk av en seriøs bransje med god forankring i de riktige verdiene, tuftet på trygge og gode tradisjoner. Vi opplevde et stort engasjement blant deltagerne, som uttrykte ønske om tilsvarende fagdager i nord, med spesifikke tema og mer tid til erfaringsutveksling og diskusjoner rundt felles utfordringer på tvers av varemerke og produkt. Det er gledelig for oss i Aquatic å få være med på å gi sjømatnæringen faglig påfyll, og dermed gi økt kompetanseheving på fagområder som opptar både næringen og oss! Marinader, sauser, krydder Kryddertarm/ark Røkt tarm/ark eksklusiv distributør av revolusjonerende produkter Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf Fax worp@online.no 22 norsk sjømat

23 avokatens hjø [ advokatens hjørne ] Advokatens hjørne Forslag til dramatisk restrukturering av havbruksnæringen I 2009 opprettet Fiskeridepartementet et utvalg som skulle utrede og foreslå tiltak for en effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Utvalgets rapport ble nylig presentert. Dersom forslagene skulle omsettes i praktisk politikk vil dette innebære en dramatisk omlegging av forvaltningen av norsk akvakulturnæring. Av senioradvokat Lars S. Alsaker Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Gjennom klart adskilte produksjonsområder, som igjen deles inn i såkalte utsettsoner, vil utvalget sikre en produksjonssyklus som best mulig varetar hensynet til smittevern og miljø. Det erkjennes åpent i rapporten at små oppdrettere vil ha store utfordringer knyttet til nye krav til produksjonssyklus og brakklegging. Og, ikke uventet, det er forutsatt at det er næringen selv som skal bære kostnadene med omlegging til nytt regime. Mange vil nok også stille spørsmål ved at utvalget utelukkende var sammensatt av offentlige byråkrater næringen selv var ikke representert. Rapporten foreslår at kysten fra Finnmark til Vest-Agder deles inn i 23 såkalte produksjonsområder. Produskjonsområdene er ment å være selvstendige, isolerte enheter adskilt med smitteforebyggende branngater. Det vil være strøm og hydrografiske forhold, sammen med skiller skapt av hovedskipsleder og annen menneskeskapt infrastruktur, som vil definere grensene for produksjonsområdene. Hvert område skal ideelt sett være et selvforsynt produksjonsområde med alt fra settefisk til slaktekapasitet. På denne måten vil en redusere muligheten for smittefarlig transport. Innen produksjonsområdet tenker man at lokalisering, utsett, brakklegging og sykdomsbekjempelse skal koordineres på en måte som fremmer hensynet til bærekraft og miljø. Hvert produksjonsområde forutsettes inndelt i minst fire utsettssoner, i tillegg til en stamfisksone. Dette for at behovet for fire adskilte utsett i en toårig produksjonssyklus blir ivaretatt. Det foreslås krav til at alle lokalitetene i en utsettssone brakklegges samtidig. Det vil også være en målsetning at de enkelte lokalitetene innen utsettssonenen plasseres hensiktsmessig ut fra strøm og miljømessige forhold. Det forutsettes videre at en tillatelse med tilhørende lokaliteter i fremtiden kun vil være hjemmehørende i ett produksjonsområde. Det erkjennes at målsetningen om syklisk produksjon i fire utsettssoner i praksis vil føre til at selskapene må ha en viss størrelse for å kunne drive kostnadseffektivt. Det antydes at 5-10 tillatelser må til for å kunne drive slik produksjon hensiktsmessig. Når det gjelder de lovmessige rammebetingelsene for en slik reform forutsetter rapporten at 16, 3. ledd i dagens akvakulturlov vil gi tilstrekkelig hjemmel for å kunne pålegge flytting av lokaliteter så man oppnår den tilsiktede strukturen. Denne bestemmelsen lyder: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pålegg om flytting av akvakulturanlegg innenfor et nærmere definert geografisk område dersom overordnede samfunns- og næringsmessige hensyn, herunder hensynet til fiskehelse og miljø tilsier dette. Departementet kan også i forskrift gi nærmere bestemmelser om prosedyrer for initiering og gjennomføring av prosesser med sikte på flytting, herunder prinsipper for dekning av kostnader. Rapporten inneholder også anbefalinger på en rekke andre områder. For eksempel foreslås en systematisk kartlegging av hydrografiske forhold, og utarbeidelsen av en nasjonal strømkatalog. Det lanseres også en ide om å pålegge næringen å sende inn de hydrografiske observasjonene som gjøres på anleggene. Fiskeridepartementet har sendt rapporten ut på høring. Fristen for tilbakemelding er 10. august i år. I månedene som kommer vil nok debatten gå høyt. Organisasjoner som NSL vil her være en viktig premissleverandør for besluttende myndigheter. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. norsk sjømat

24 De neste 30 år vil bringe store endringer i Norsk økonomi, er ditt levesett vatret mot dine ønsker om vern? En oljesvart Espresso takk! Håvard Y Jørgensen, adm direktør i NSL. Det er med økende grad av forundring at jeg bivåner hvordan det private næringslivet i Norge må forsvare seg mot useriøse angrep fra selvoppnevnte grønne personer. Paradoksalt nok er dette ofte personer som på alle måter lever det gode liv basert på inntektene fra de samme forhatte næringene. Det slår meg at vi kanskje er blitt for rike i Norge til å forstå at det faktisk ikke er mulig å drive produksjon av noe som helst uten at det påvirker omgivelsene våre. Eller enda mer presist; hva skal vi leve av i Norge hvis vi skal avvikle alt som berører og endrer omgivelsene våre? Hva vil du være villig til å ofre for at vi skal skru av oljepumpene og stanse annen lønnsom næringsvirksomhet i Norge? Kan vi kutte bort alderspensjonen din, barnehageplassen, sykehuset, skolen eller stanse boringen i favorittunellen din? Pengene til AS Norge kommer fra mange ulike kilder, og uansett hva enkelte måtte mene så kan jeg garantere at det ikke er salget av Espresso i storbyene som holder oss økonomisk flytende. Uhjelp ville vært svært enkelt hvis så var tilfelle. Norge handler mye med andre land. I tillegg har vi store investeringer i utlandet og utlendinger investerer også mye i Norge. De store inntektene fra eksport av varer og tjenester gjør at vi kan kjøpe mye av det vi trenger fra utlandet og samtidig spare for fremtiden. Mill. Sm 3 o.e./år Slik har det ikke alltid vært. I store deler av forrige århundre måtte vi importere mer enn vi klarte å selge selv, og vi måtte stadig låne penger for å dekke underskuddet. For 100 år siden var Norge et lutfattig land, og sult og underernæring var en del av hverdagen. Selv om vi fremdeles har gjeld til utlandet, skylder nå andre land oss langt mer enn vi skylder dem. Denne utviklingen skyldes mye at Norge selger store mengder olje og gass til andre land. Siden 1990 har Norge hvert år solgt mer enn vi har kjøpt fra utlandet. Det er ufattelig enkelt å skyte på industrien, men ofte tilsvarende veldig Uoppdaga ressursar Ressursar i funn Ressursar i felt Reservar Produksjonsprognose (Kjelde: Oljedirektoratet/Olje- og energidepartementet) 24 norsk sjømat