Farledsnormalen. Kyst- og havnekonferansen Jan Olsen, seniorrådgiver Plan- og kystforvaltningsavdelingen

Transkript

1 Farledsnormalen Kyst- og havnekonferansen 2013 Jan Olsen, seniorrådgiver Plan- og kystforvaltningsavdelingen

2 Farledsnormalen En teknisk beskrivelse av farled Gir anbefaling om utforming av leden herunder dybde, bredde og høyde Først og fremst en intern instruks Sikre effektiv og forutsigbar saksbehandling

3 Farledssystemet Farleder er anbefalte seilingsruter Grunnlag for prioriteringer i forvaltning, planmedvirkning og utbygging Farledsforskriften: Avgrenser forvaltningsansvar mellom stat og kommune

4 Farledssystemet Utgangspunktet er fri ferdsel på sjøen Innskrenkinger krever hjemmel i loven Påbudte seilingskorridorer utenfor kysten (forskrift av nr 1684) Utenfor territorialgrensen må innskrenkinger også vedtas av IMO (Internasjonal Maritime Organization)

5 Bruk av farledsnormalen Søknad om tiltak, en bro Brohøyde blir et spørsmål Standard for broer er beskrevet i farledsnormalen

6 Bruk av farledsnormalen Arelaplanlegging Tydelig at noen arealer må forbeholdes sjøtrafikk Konkrete avveininger vil gi arealer hvor det tas hensyn til ferdsel uten å utelukke andre tiltak Gir forutsigbarhet i plansammenheng

7 Bruk av farledsnormalen Kystverkets egen planlegging Stort spekter i aktiviteter Utbygging Planlegging Drift Bruk og forvaltning av farledssystemet

8 Grunnlag for beregning Dimensjonerende fartøy Type fartøy som legges til grunn for ledens utforming

9 Grunnlag for beregning Linjeføring lengde på dim fartøy Dybde

10 Grunnlag for beregning

11 Bredde Grunnlag for beregning

12 Grunnlag for beregning Friseilingshøyde

13 Grunnlag for beregning Opplagsområde Vurderes i hvert enkelt tilfelle Ankringsplass Dx3,5 + L Havn/anløpssteder 2xL, en eller flere sirkler

14 Oppsummering En teknisk beskrivelse som gir anbefaling om utforming av leden Bak dette ligger målet om effektiv sjøtransport og trygg ferdsel, samt å hindre og begrense skade på miljø, natur og andre av samfunnets verdier

15 Ikke-næringsaktive Statlige fiskerihavner Jan Olsen, seniorrådgiver Plan- og kystforvaltningsavdelingen

16 Hvorfor avhending Spare forvaltningens (vår) ressursbruk Avlese rettigheter i grunnen Utløse ny aktivitet Initiativ fra kommuner og private Avhendingsplan

17 Statlig fiskerihavn Hvor Staten har gjort investeringer til fiskeriformål Kystverket myndighet etter HFL 28 Molo og utdypinger Utfyllinger og arealer

18 Statlig fiskerihavn Statens havnevesen opprettet 1841 Entreprenør fra 1861 Rydde støer, opptrekkspill Små moloer, vorr Vannforsyning Fortøyningsbolter og ringer

19

20 Statlig fiskerihavn Grunneiererklæringer I bytte for en bedre havn, måtte grunneiere avstå arealer Allmenninger til båtopptrekk Allmenninger til tilvirkning av fangst Bortleiearealer til oppkjøperer og handelsmenn

21

22

23

24 Ikke-næringsaktiv fiskerihavn At det ikke er, eller at det ikke anses for sannsynlig at det blir fiskeriaktivitet i havna Kartlegging med Fiskeridir 2011 Uttalelser fra fiskeriorganisasjoner Porteføljekartlegging 36 anlegg

25 Prosessen Informasjonsinnhenting om havna Informasjonsbrev til interessenter Avklare forholdet til grunneiere Miljøvurderinger Tilby forvaltningsoverføring til Statlige organ Varsle Riksantikvaren Taksering Tilbud til kommuner om bruk av fortrinnsrett

26 Prosessen Brev til offentlige institusjoner og grunneiere Prioriteringsrekkefølge ved salg 1. Statlige institusjoner 2. Kommunale eller fylkeskommunale 3. Foreninger med allmennyttige formål 4. Private

27 Prosessen Direktesalg Liten verdi, dvs under NOK Mindre antall kjøpere Salg på det åpne markedet Vanlig annonsering

28 Aktuelt regelverk Jordloven, Tinglysingsloven og Hevdsloven Eiendomsmeglingsloven, Løysningsloven, Konsesjonsloven Avtaleloven EØS-regelverk Avhendingsinstruksen Kystverkets prosedyre Kystverkets instruks

29 E vi virkelig ferdig Takk for at dokker hørte på! God tur heim Den e grei, du!