Kristin Aasen, Gry V. Solstad, Inger Rambøl Kaspersen og Linn Elisabeth Vågen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristin Aasen, Gry V. Solstad, Inger Rambøl Kaspersen og Linn Elisabeth Vågen"

Transkript

1 Kristin Aasen, Gry V. Solstad, Inger Rambøl Kaspersen og Linn Elisabeth Vågen Sosialkontortjenester i overgangen til NAV - et landskap i kontinuerlig endring Et fellesprosjekt mellom HUSKene i Midt-Norge, Stavanger, Agder og Oslo HUSK arbeidsrapport nr. 2/2010 ISSN i

2 ii

3 Forord Fellesprosjektet har pågått siden høsten 2007 og ble avsluttet i overgangen 2009/2010. Prosjektet har i stor grad vært drevet og utviklet av studenter og prosjektmedarbeidere knyttet til de fire HUSK regionene i Norge, og for oss har dette arbeidet vært spennende, utfordrende, utviklende og svært givende. På vegne av arbeidsgruppen ønsker undertegnede å takke sentrale personer, som har vært viktige for at arbeidet til sist ble sluttført. Asbjørn Johannessen leder HUSK Osloregionen, Aase Bø Rygg leder HUSK Stavangerregionen, professor Anne Marie Støkken leder HUSK Agderregionen - for å ha rekruttert prosjektmedarbeidere og for å ha opprettet kontakt med kommunene som er representert i denne rapporten og for deres innsats og støtte i forbindelse med skisse og søknad om Fellesprosjektets fase II og III. Vi ønsker å rette en særlig takk til Therese Saltkjel HUSK Osloregionen (2008), for arbeidet med skisse og søknad om Fellesprosjektets fase II og III, og for å ha utviklet gode metodiske redskaper til brukerkartleggingen og virksomhetsanalysen, samt formelle dokumenter vi har benyttet i prosjektet. Vi ønsker også å takke professor Willy Lichtwarck for gode innspill og vanskelige spørsmål, som førte oss videre i arbeidet. En stor takk går til ledere og medarbeidere ute i kommunene som har vært tilknyttet Fellesprosjektet. Kristiansand, Kristiansund, Stavanger bydel Eiganes og Tasta og Bærum kommune. Vi takker for åpenhet og godt samarbeid, og for deres tålmodighet med oss. Sist, men ikke minst vil vi rette en takk til prosjektleder for HUSK, Edgar Marthinsen. Takk for veiledning og ledelse, og for at du lot oss få bryne oss på dette prosjektet. Denne rapporten er ført i pennen av Kristin Aasen, forskningsassistent ved HUSK Midt- Norge. Aasen har vært den som har driftet Fellesprosjektet, og har samlet inn og redigert prosjektresultater og skriftlige bidrag fra Fellesprosjektet arbeidsgruppe: Inger Rambøl Kaspersen, prosjektkoordinator Osloregionen Linn Elisabeth Vågen, prosjektkoordinator Stavangerregionen Gry V. Solstad, prosjektkoordinator Agderregionen Takk for samarbeidet! Trondheim Kristin Aasen iii

4 iv

5 Innhold FORORD... III Innhold... v SAMMENDRAG... 9 DEL BAKTEPPE Innledning Fellesprosjektets design Tidligere forskning Rapportens videre oppbygging FELLESPROSJEKTETS FORPROSJEKT Innledning Metodiske tilnærminger Utvalg Økonomi Milepælsplan Forprosjektets organisering og aktører Prosjektutvikling og oppstart forprosjekt Gjennomføring av forprosjektet DEL PRESENTASJON AV RESULTATER FRA FORPROSJEKTET Innledning Presentasjon av systemnivå v

6 3.2 Virksomhetsanalyse Kristiansand kommune - Kristiansand sosialkontor Om Kristiansand kommune Kjennetegn ved levekårene i Kristiansand kommune Kristiansand sosialkontor- organiseringen Økonomisk Sosialhjelp Organisering av virksomheten Kartlegging i mottaket Hva er kontorets formål med kartleggingen? Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingen fordelt? Organisering av sosialkontoret Rollefordeling ut fra oppgaver Budsjett Årsverk Metoder i arbeidet Virksomhetsbeskrivelse Bærum kommune Sosialtjenesten Introduksjon til Bærum kommune Hva kjennetegner levekårene i kommunen? Helse, sosial og omsorg Økonomisk sosialhjelp Organisering av kommunen og sosialtjenesten Organisasjonen i Prosjekter Kartlegging Årsrapporter og faglig arbeid Virksomhetsanalyse Stavanger kommune Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor Introduksjon til Stavanger kommune Hva kjennetegner levekårene i kommunen? Økonomisk sosialhjelp Brukeranalyse Organisering av virksomheten Funksjonsbeskrivelse virksomhetsleder/helse- og sosialsjef Funksjonsbeskrivelse fagleder sosialkontor Skisse til intern organisering av NAV Eiganes og Tasta struktur pr Kommunal tjenestemeny ved NAV Eiganes og Tasta Tjenestemeny ved Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor Litt om tiltak i Stavanger kommune Strategi for oppfølging i NAV Kartlegging Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingsarbeidet fordelt? Virksomhetsbeskrivelse Kristiansund kommune - enhet for inkludering Introduksjon til Kristiansund kommune Hva kjennetegner levekårene i kommunen? Økonomisk sosialhjelp Brukeranalyse Enhet for inkludering Prosjektkommunen Kristiansund noen erfaringer Enhet for inkludering - interimorganisasjon Litt om tiltak i Kristiansund kommune Enhet for inkludering vi

7 3.5.8 Kartlegging og planarbeid interimorganisasjon Kristiansund kommune i overgangen til NAV Oppsummering av virksomhetsbeskrivelser PRESENTASJON AV RESULTATER INDIVIDNIVÅ Presentasjon individnivå Felles oppsummering brukerkartlegging TEMA OG DISKUSJONER Innledning Relasjon mellom veileder og bruker i NAV Innledning Betydningen av relasjonen mellom veileder og bruker En dør, en kontaktperson Oppfølgingsarbeid og brukerkontakt i praksis Finnes all informasjon i dataverktøyet? Hvorfor skjer endringer? Fra mottak til oppfølging Gode rutiner for overføring mellom veiledere? Tilbakemeldinger fra brukere Positive og negative aspekter Oppsummert Vågetorget et prekvalifiseringstiltak i Kristiansund kommune Innledning Vågetorget - et prekvalifiseringstiltak Lav terskel Tiltaks og oppfølgingsarbeid på flere nivåer IKT i et kjønnsperspektiv Innledning Stavanger Asker Kristiansand Kristiansund Data i et kjønnsperspektiv Et tenkt scenario Data - tilgang Minoritetsperspektiv Innledning Bakgrunn Språk, byråkrati, kulturforståelse og forventninger vii

8 6 KONKLUSJON viii

9 Sammendrag Innledning HUSK 1 er et femårig forsøk for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/nav. HUSKs overordnede mål er å bedre tjenestene for brukerne ved å styrke tjenestenes kunnskap og kvalitet. Det er etablert fire regionale HUSK-prosjekter: I Agder, Midt-Norge, Osloregionen og Stavangerregionen. HUSK består av mange små prosjekter, og HUSK-miljøene ønsket å utvikle et større felles prosjekt som omfattet alle de fire HUSK-regionene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert det som fikk betegnelsen Fellesprosjektet, der målet er å sikre forskningsbasert kunnskap om brukerne av sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV, herunder hvilke behov brukerne presenterte, hvilke tjenester de ble tilbudt, hvilke verktøy og metoder som ble benyttet og hvordan de ulike tjenestene og ytelsene ble begrunnet rent faglig. Resultatet er publisert i en større rapport, og dette er et sammendrag av rapporten. Et gjennomgående spørsmål i hele prosjektet har vært hvorvidt vi kan få kunnskap om hva som er gode praksiser i sosialtjenesten og NAV, sett fra de ansatte og brukenes ståsted. Vi var særlig interessert i å undersøke innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjonen på. Gjennomføring (metode) Forskningsfokuset i Fellesprosjektet er både på brukerne (individnivå) og på sosialtjenesten som virksomhet (systemnivå). Prosjektet ønsker å bidra til en vitenskapeliggjøring av praksis, og å sikre bred empirisk kunnskap om brukerne av utvalgte sosialtjenester/navvirksomheter. Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere ved ett kontor i hvert regionalt HUSK-prosjekt, ønsket vi å undersøke hva som var skriftlig registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og således hvilke spor vi kunne finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/nav-virksomheten. Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem registrerte vi bakgrunnsinformasjon for hver bruker kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. Det er samlet inn materiale til i alt 36 brukere. Kort om innholdet i rapporten I kapittel 2 redegjøres det for metodisk tilnærming og gjennomføringen. Kapittel 3 er en beskrivelse av virksomhetene som utgjør systemnivået i undersøkelsen, der vi ser på systematikken i arbeidet med brukerne. I kapittel 4 redegjøres det for brukerkartleggingen som er individnivået i vår undersøkelse. Vi har registrert opplysninger om et mindre antall brukere som vi ønsket å følge fra sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV, for å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og 1 HUSK er forkortelse for Høgskole- og universitetssosialkontor. 9

10 tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. I kapittel 5 redegjøres det for ulike fokus i de fire regionene som kom særlig til syne. I kapittel 6 tar vi opp noen sentrale diskusjoner og erfaringer fra fellesprosjektets arbeidsgruppe. Fellesprosjektet har avkommet mye skriftlig materiale, og mye av det har ikke fått plass i rapporten. HUSK Midt-Norge har imidlertid et utførlig arkiv som interesserte kan bruke. Kort om resultatene Undersøkelsen av virksomhetene viser at de fire prosjektkontorene var svært ulike med hensyn til hvordan de var organisert og systematikken i brukeroppfølgingen. Det var imidlertid flere fellestrekk i kontorenes oppfølging av brukerne: Mottaksfunksjon. Målet i mottak var en screening av brukere i front. Oppgaver og kartlegging var knyttet til å avklare behov og gi råd og veiledning. Det var vesentlig å ikke samle inn flere opplysninger enn man hadde behov for, for å kunne avklare brukers behov og riktige tiltak eller henvisningsinstans. Kontorene hadde internt utviklede kartleggingsredskaper i mottak som hadde et klart problemfokus. Mer inngående kartlegging ble utført overfor bestemte grupper eller tiltak, basert på rutiner ved kontoret og gjennom skjønnsmessige vurderinger i løpet av oppfølgingsperioden. Typisk gjaldt dette unge sosialhjelpsmottakere og i forhold til arbeidsretta tiltaksarbeid. Særlig KIS ble benyttet som kartleggingsredskap, og som hadde fokus på både problemer og ressurser, og på prosesser og relasjoner. Internt utviklede planredskaper ble brukt sporadisk og var ofte koblet opp mot fordelingsmøter og fagmøter på kontoret. Slik holdt kontoret oversikt over oppgaver, ansvar og progresjon i brukeroppfølgingen. Typisk ble brukere kartlagt, og noen fikk tiltakseller oppfølgingsplaner samt at evalueringer sjelden ble brukt. Eklektisk arbeidsmetode i brukeroppfølgingen. Ofte basert på den enkelte ansatts fagbakgrunn og erfaring, lovverk og kontorets rutiner. Typisk er arbeidsmetodene og oppgavene forankret i lovverk (økonomisk sosialhjelp), i konkrete tiltak (tiltaksarbeid som for eksempel Vågetorget i Kristiansund kommune), eller i et fagbasert team (eksempelvis oppfølging rus og psykiatri) På individnivå er hovedinntrykket at type oppfølging syntes å være basert på brukers individuelle behov og saksbehandlers skjønnsmessige vurderinger. Gjennomgangen av journaler og saksbehandlingssystemer viser at ikke er mulig å finne én sammenhengende historie om brukernes møte med sosialkontortjenesten og således få oversikt over brukeroppfølgingens metoder og systematikk. Kontorene opererte med flere og ulike datasystemer, og de utfører ofte flere brukerrettede oppgaver i flere systemer slik at brukernes historier og kontorets arbeidsmåte og faglige vurderinger blir fragmentert og usammenhengende. Vi fant ikke systematiske evalueringer av enkeltsaker eller av aggregert nivå. Dette bør kanskje være bli et satsingsområde dersom en tar mål av seg å utvikle en kunnskapsbasert praksis. 10

11 Saksbehandlingssystemene viste flere saker hvor kvinner var registrert som brukere, men under sine ektefellers navn. Sosialkontoret opererer med en hovedperson, som er mannen, for å ha et system som skal forhindre at mann og kone søker hver for seg. Man ønsker å se familien under ett. Når de er gifte har de også gjensidig forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og de blir beregnet som ektepar etter sosialhjelpssatsene. Hvis de blir skilt, blir historikken til begge lagret på mannen, mens konen fortsatt har sin ID og blir registrert som egen hovedperson. Journalnotater, dokumenter, søknadshistorikk og regnskapskort blir igjen på mannens ID fra den perioden hvor de var gift. Hva skjer hvis begge har vært i kontakt med sosialkontoret, og kvinnen fortsetter å være i kontakt, og mannen blir selvhjulpen og passivisert? Da kan følgende skje: 1. Kurator er oppmerksom på det datatekniske i systemet, og får tilgang til mannens journal. Da må han først aktiveres til tross for at han er passivisert og ikke har noe med sosialkontoret å gjøre mer. En sosialkurator han ikke kjenner, eller har noe kontakt med, er inne i systemet og ser i hans journal med de sensitive opplysningene som også er lagret der om han. 2. Kurator kjenner situasjonen, og klienten tror automatisk at sosialkontoret har alle opplysninger siden klienten har tilhørt kontoret lenge. Det aktuelle hendelsesforløpet man var på jakt etter som lå tilbake i tid mens hun var gift, er så uklart at sosialarbeideren ikke kan hente det igjen i hukommelsen. Man jobber derfor videre med saken som om at man tror at alle opplysninger er fremskaffet med de konsekvensene det kan ha. Man risikerer altså å ikke få tak alle opplysningene om kvinnen fordi all søknadshistorikk er lagret på mannen. Oppsummering Målet med forprosjektet var å undersøke om det er mulig å lage et fag- og forskningsprogram som kan sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/nav. Både virksomhetsanalysen og brukerkartleggingen viser at det er behov for, og mulig å utvikle, et fag-og forskningsprogram kan bidra til å sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/nav. 11

12 12

13 Del 1 1 Bakteppe Innledning HUSK-prosjektets langsiktige hovedmålsetting handler om å bidra til å skape mer forpliktende og likeverdig samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere av velferdstjenester 2. Enkelte i HUSK anså derfor tidlig at det ville være vesentlig for HUSK som prosjekt og forsøke å utvikle et større felles prosjekt som omfattet alle de fire HUSK regionene, og således arbeide aktivt for at HUSK prosjektet skulle kunne utvikle en arena for likeverdig og forpliktende samarbeid internt. Da dette prosjektet oppsto i HUSK i overgangen mellom 2007 og 2008, var det som en idé om at prosjektet skulle være en større undersøkelse som kunne bidra til økt innsikt i sosialtjenestens virkeområde både i og utenfor NAV. Hovedmålet med Fellesprosjektet var således å sikre forskningsbasert kunnskap om brukerne av sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV i prosjektets involverte enheter. Herunder hvilke behov brukerne presenterte, hvilke tjenester de ble tilbudt, hvilke verktøy og metoder som ble benyttet og hvordan de ulike tjenestene og ytelsene ble begrunnet rent faglig. Dette skulle danne grunnlaget for å vurdere om det var mulig å utvikle et fag- og forskningsprogram som kunne bidra til å sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/nav. Et gjennomgående spørsmål i hele prosjektet har vært hvorvidt vi kan få kunnskap om hva som er gode praksiser i sosialtjenesten og NAV, sett fra de ansatte og brukenes ståsted. Men også vurdert ut fra mål om økt vitenskapelighet i brukeroppfølgingen. Dette stiller krav til både innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjon som kan nyttes til å kontrollere og studere mulige virkninger eller følger av de ulike innsatser. Men også vurdert ut fra mål om økt kunnskapsbasert brukeroppfølging. Dette vil stille krav til både innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjon som kan nyttes til å kontrollere og studere mulige virkninger eller følger av de ulike innsatser. Forskningsfokuset i Fellesprosjektet skulle såldes være både på brukerne (individnivå) og på sosialtjenesten som virksomhet (systemnivå). Prosjektet søkte på denne bakgrunn å bidra til en vitenskapeliggjøring av praksis, og å sikre bred empirisk kunnskap om brukerne av utvalgte sosialtjenester / NAV- virksomheter. Interessen for dette forskningsfokuset hang sammen med arbeids- og velferdsforvaltningen, som ble etablert fra 1. juli NAV reformen er en politisk og organisatorisk reform som innebærer en ny lokal førstelinje hvor tidligere statlige Aetat og Trygdeetat er slått sammen. Den kommunale sosialtjenesten skal inngå i et partnerskap med stat med minimum økono- 2 Se for eksempel 13

14 misk sosialhjelp 3. Reformen reiser dermed flere spørsmål ved fremtiden til sosialt arbeid i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, både som fag og virksomhet. Hvilken betydning vil reformen ha for faget sosialt arbeid, og arbeidet for og med marginaliserte brukere i en ny felles førstelinje hvor det er et mål å endre arbeidsformene til medarbeiderne og deres møte med brukerne? Vil reformen kunne innebære en usynliggjøring og problematisering av sosialt arbeid og en del sosiale problemer 4? I Fellesprosjektet har vi på denne bakgrunn også hatt en normativ målsetting om å bidra til en synliggjøring av sosialt arbeid i overgangen til NAV. Blant annet bør det kanskje reises spørsmål om i hvilken grad ulike former for sosialt arbeid inngår eller kan inngå i basiskompetansen hos medarbeiderne i NAV, og i hvilken grad det kan anses for spesialistvirksomhet bundet til medarbeidere med særlig kompetanse. Flere av delprosjektene innenfor HUSK retter da også søkelyset mot slike eller tilgrensende problemstillinger, men i Fellesprosjektet ønsket vi å gjøre det med utgangspunkt i et større empirisk materiale. 1.1 Fellesprosjektets design Prosjektet skulle involvere alle aktørene i HUSK-miljøene (forskere, underviserte, praktikere og brukere), men på ulike tidspunkter. Fellesprosjektet hadde i utgangspunktet et design som delte prosjektet inn i tre faser: Tabell 1: Fellesprosjektets faser Fase I Forprosjekt x x Fase II Panelstudie x x x Fase III Utvikling, utprøving og evaluering av nye tiltak/metoder x x Fase I inneholdt forprosjektet og en forberedelse til en følgestudie i fase II og skulle primært være en dokumentstudie. I fase I skulle vi registrere opplysninger om et mindre antall brukere. Disse brukerne ønsket vi å følge fra sosialtjenesten, samt sosialtjenesten som system, i overgangen til og inn i NAV. Dette for å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. Resultatene og erfaringene fra prosjektets fase I skulle danne grunnlag for å avgjøre på hvilken måte ansatte og systemperspektivet skulle innarbeides i prosjektets fase II. I fase II ville vi gjennomføre en panelstudie der vi ønsket å følge i alt 500 brukere over to år i de fire HUSKene. Første kartleggingstidspunkt (t1) skulle være en kartlegging der vi samlet inn informasjon om levekår og sosioøkonomisk status, samt historikk om brukeres tidligere 3 Lovdata nettutgave: (lastet ned ) 4 Reese, Randi (FO). Sosialfagets bidrag i NAV-reformen. Foredrag fra konferansen, Framtidsverksted for kvalitet i sosiale tjenester. Trondheim

15 kontakt med velferdsapparatet og dagens kontakt med velferdsapparatet, herunder hvilke behov de presenterer og hvilke tjenester og ytelser de mottar. Brukerne skulle deretter intervjues to ganger ved hjelp av spørreskjema med et halvt års mellomrom (t2-t3). Etter to år ville vi ha samlet inn utfyllende data om hvem brukerne er, deres presenterte behov, deres opplevelser av hjelpen de har mottatt og de tjenestene og ytelsene de har mottatt. Vi ønsket også kunnskap om hvem som kommer i arbeid, hvem som slutter å bruke tjenesten og hvem som blir gående på forskjellige tiltak, samt hvem som blir værende igjen i sosialtjenesten. Det ville gjennom dette designet også vært mulig å si noe om hva som kan forklare de ulike utfallene. Ved hvert datainnsamlingspunkt ville vi parallelt foreta en beskrivelse av de involverte virksomhetene, herunder organisering, rutiner, verktøy, metoder og beslutningssystemer. I utarbeidingen av intervjuskjema i fase II skulle vi trekke veksler på resultatene fra fase 1 forprosjektet. I tillegg ønsket vi å gå i dialog med brukere for å utarbeide et spørreskjema som også inkluderte spørsmål og fokusområder som brukerne av virksomhetene anså som viktige. For å få utfyllende data/beskrivelser ville vi følge opp et mindre utvalg på brukere med kvalitative intervjuer innen nærmere definerte temaområder. I tillegg ville vi søke om å koble registerdata (FD-trygd) for de 500 brukerne som deltok i undersøkelsen, herunder forløpsdata for samme periode prosjektet gjennomføres om brukernes utdanning, demografiske opplysninger, arbeidssøkerinformasjon, inntekt, pensjoner, økonomsk sosialhjelp, midlertidige trygdeytelser med videre. Fase III skulle bestå av utvikling, utprøving og evaluering av nye tiltak/arbeidsmetoder basert på kunnskap om utviklingsbehov fra prosjektets fase I og fase II. Fellesprosjektets design var slik basert på at hver fase skulle bygge på den foregående, samt at prosjektet skulle være et samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskere. Innholdet i hver fase ville være basert på de erfaringene og den kunnskapen vi fikk fra hver foregående fase og innspill fra de deltakende aktører. Uten å iverksette hele det foreslåtte tretrinnsprogrammet, fikk HUSK en bevilgning i 2007 for å utvikle og gjennomføre et forprosjekt som skulle se på hvordan dette prosjektet kunne angripes og hvilke forskningsbehov som ville ligge i etterkant av en grundigere undersøkelse av de utfordringer som antydes i det som er beskrevet overfor. HUSK Midt-Norge påtok seg å lede utviklingen av et forprosjekt, i samarbeid med de andre tre HUSK-regionene. I 2008 ble både det fullstendige tretrinnsprogrammet utarbeidet parallelt med utvikling og oppstart av Fellesprosjektets forprosjekt. I 2009 ble forprosjektet gjennomført og avsluttet. Denne rapporten omhandler eksplisitt gjennomføringen og resultater fra Fellesprosjektets forprosjekt. Det ble parallelt med datainnsamlingen i forprosjektet arbeidet med utvikling av design og kostnadsramme for et større prosjekt. I dette arbeidet leide UIS inn bistand fra Nordlandsforskning ved Willy Lichtwarck. Han inngikk derved i møtevirksomheten omkring planlegging av en større undersøkelse. De kostnadsberegninger som ble gjort lå imidlertid langt utenom de bevilgninger som ville være mulig innenfor HUSK. Problemer med å få gjennomført forprosjektet som bunnet i vansker med å få de rette medarbeiderne lokalt, og manglende kontinuitet i deltakelsen samt kompleksiteten i datainnsamlingen og logistikk knyttet til samar- 15

16 beid i fire regioner, medførte at prosjektet ikke lot seg rapportere innen de frister som direktoratet satte. Midlene som var innen rekkevidde inngikk derfor i den nye satsningen på fagutvikling i NAV som kom i gang i Det må vel også være riktig å si at det ligger en erkjennelse i at det var litt sent å realisere et fellesprosjekt såpass langt uti HUSK forsøksperioden vi var rett og slett for sent ute. 1.2 Tidligere forskning Det er i de senere årene blitt gjennomført en rekke forsknings- og evalueringsprosjekter som har studert sosialhjelpen og dens brukere. Forskningsfokuset har særlig vært innrettet mot tiltaksarbeid 5, og flere studier har sett nærmere på effektene av slike tiltak 6. Store deler av denne forskningen har vært innrettet mot enkelte grupper av sosialtjenestens brukere, særlig langtidsmottakere av sosialhjelp 7. Deler av forskningen tilknyttet langtidsmottakere har blant annet fokusert på levekår 8 9. Langtidsmottak av sosialhjelp blir i Norge sett på som et omfattende problem. Denne oppfatningen har hatt innvirkning på utforming av sosialpolitikken hvor de viktigste politiske virkemidlene for å forhindre sosialhjelps-avhengighet har vært aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Avhengighetsdebatten baserer seg på en frykt for at enkeltindivider blir fanget av velferdsytelser som mottakere på grunn av økonomiske insentiver. En mer 5 Gunnar Husabø og Jon Arve Nervik (2006) ved NTNU Samfunnsforskning AS, har på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet utarbeidet en rapport over forskning om tiltak for sosialhjelpsmottakere. Rapporten presenterer 18 norske og tre andre nordiske studier i tiden fra 1991 til Nettutgave: lastet ned Se også Kristin Aasen, Edgar Marthinsen og Gunnhild Vist (2010): Spørsmålet om virksomme elementer i tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV. NTNU Samfunnsforskning AS. 6 Thomas Lorentzen (2007) ved Fafo, under tilknytning til Fami (Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon), har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, sammenfattet de siste to tiårs forskning på sosialhjelpsdynamikk i Norge, i rapporten Kunnskapsstatus for sosialhjelpsforskningen, nettutgave: (lastet ned ). Se også Espen Dahl 2003: Does workfare work? The Norwegian experience. International Journal of Social Welfare, 12. Thomas Lorentzen og Espen Dahl 2005: What works for whom? International Journal of Social Welfare, 14. Espen Dahl og Thomas Lorentzen 2005: Active labour market programmes in Norway. Journal of European Social Policy, 15. Ivar Lødemel og Asbjørn Johannessen (red) 2005: Tiltaksforsøket: mot en inkluderende arbeidslinje, HiO, Oslo. 7 Se blant andre Sandra Lien og Øyvind Sivertstøl 2004; Langtidsmottak av sosialhjelp Veier inn og samtidige aktiviteter. Notater 2004/89, Statistisk Sentralbyrå. Grete Dahl, Anette Walstad Enes, Tor Jørgensen og Cassie Trewin (2006): Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Rapporter 2006/13 Statistisk sentralbyrå. 8 Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp (Van der Wel m.fl 2006) er en spørreskjemaundersøkelse gjennomført på oppdrag av, og finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Formålet med studien var å kartlegge funksjonsevnen til langtidsmottakere av sosialhjelp, nettutgave: a.pdf, (lastet ned ). 9 Elling Borgeraas 2006: Knapphetens økonomi : nettutgave: (lastet ned ). 16

17 moralistisk oppfatning er en forestilling av at individer endrer sine normer og referanseramme 10. Aktiveringspolitikk har lange tradisjoner i Norge og Skandinavia. Siden sent på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet har det vært et overordnet mål å inkludere hele den voksne befolkningen i arbeidsmarkedet. Attføringstiltakene i Norge er i dag omfattende i internasjonal sammenheng og det satses stort på sysselsettingsprogrammer og kvalifiseringstiltak innrettet mot yrkeshemmede 11, herunder også sosialhjelpsmottakere, særlig gruppen langtidsmottakere 12. Dynamiske analyser av sosialhjelpens varighet 13 gir imidlertid grunn til å anta at fokuset på langtidsmottak er blitt tillagt uforholdsmessig stor vekt av sentrale myndigheter og som en konsekvens i politikkutformingen. Sosialhjelp i de fleste tilfeller er en kortvarig ytelse slik lov om sosiale tjenester intenderer. Det er i de senere årene også gjort noen studier på sosialt arbeid hvor praksis og delvis brukerfokuset har vært fremtredende 14. Forskning i sosialt arbeid i EU området og særlig i Storbritannia og Skandinavia har i de seneste årene tatt en dreining mot evidensbasert forskning (EBF) og praksis (EBP). I England finner vi sentra som SCIE 15 og hjemmesider som: be-evidence-based.com. I Danmark har dette best kommet til syne gjennom opprettelsen av Nordisk Cambell Center (NC2) 16, og i Sverige gjør man i dag erfaringer gjennom konkret statlig satsing på utvikling av EBF og EBP 17 i sosialtjenesten. Finland har opprettet flere sosiale klinikker og senter som Heikki Waris 18 og Mathilda Wrede 19, der begge har som mål å bidra til vitenskapeliggjøring av sosiale tjenester og barnevern. Også i Norge etterspørres fra sentralt hold en mer vitenskapelig fundert praksisutøvelse på dette feltet, selv om EBF og EBP ikke kan sies å ha hatt samme nedslagskraft her som i de andre nordiske landene. Et unntak her er prosjektet Det nye barnevernet som legger opp til en mer forskningsbasert utvikling i det kommunale barnevernets praksis gjennom et utbredt samarbeid mellom forskning, praksis og utdanning over flere år. I forarbeidet og planleggingen av HUSK-prosjektet i Norge ligger det en klar erkjennelse av at det er behov for større undersøkelser som inkluderer mange brukere og flere ulike steder i landet 10 Thomas Lorentzen St.meld. nr : Arbeid, velferd og inkludering. 12 Langtidsmottak av sosialhjelp defineres ofte som personer som har minst én periode med sammenhengende mottak i seks måneder eller mer (Van der Wel 2006). 13 Dahl og Lorentzen 2003; Lorentzen Se Rita Elisabeth Eriksen 2007: Hverdagen som langtids sosialklient: mestring i et (bruker) medvirkningsperspektiv. Doktoravhandling institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Edgar Marthinsen og Nina Skjefstad (red)2007: Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV - tett på. Universitetsforlaget. Anne Grete Jenssen 2009: Brukermedvirkning i sosialtjenesten. En studie av sosialarbeideres perspektiv. Doktoravhandling institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. 15 Social Care Institute of Excellence (lastet ned ). 16 SFI Cambell: (lastet ned ). 17 Kjerstin Wigzell: Utredare for kunnskapsutvikling innenfor sosialtjenesten, Socialstyrelsen. Konferanse Stockholm 14 og 15. november 2007 ved CKU = Sentrum for kunnskapsutvikling. Om statens målbevisste satsing på forskning på resultat og effekt. Støtte til evidensbasert forskning i Sverige gjennom øremerkede midler. 18 Heikki Waris institute: (lastet ned ). 19 Mathilda Wrede institute: (lastet ned ). 17

18 og som kan bidra til bedre innsikt i innholdet i arbeidet med brukere i sosialtjenesten og NAV. Det ble ansett som betydningsfullt at en større satsning på fagfeltet, også burde inkludere et program som kunne ha tyngde i det vitenskapelige feltet samtidig som det kunne bane vei for mer anvendt forsknings og utviklingsarbeid, bl.a. med effektstudier. Fellesprosjektet, som en større undersøkelse, tok utgangspunkt i disse perspektivene. 1.3 Rapportens videre oppbygging I kapittel 2 redegjør vi for metodisk tilnærming og prosjektgjennomføringen av Fellesprosjektets forprosjekt i de fire HUSK-regionene. Her vil vi gi en oversikt over forprosjektets oppbygging, sentrale aktører og aktiviteter. Vi vil også presentere forprosjektets praktiske og økonomiske rammer. I kapittel 3 redegjør vi for virksomhetsbeskrivelsene som utgjør systemnivået i vår undersøkelse. Hovedmålet med virksomhetsbeskrivelsene var å danne et bilde av systematikken i arbeidet med brukerne ved sosialkontortjenester i 4 regioner i overgangen til og inn i NAV, og for å etablere et godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene /sosialtjenestene i prosjektet. I kapittel 4 redegjør vi for brukerkartleggingen som utgjør individnivået i vår undersøkelse. Hovedmålet med brukerkartleggingen var å registrere opplysninger om et mindre antall brukere som vi ønsket å følge fra sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV. Dette for å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. Resultatene og erfaringene skulle danne grunnlag for å avgjøre på hvilken måte ansatte og systemperspektivet skulle innarbeides i prosjektets fase II. I kapittel 5 redegjør vi for ulike fokus i de fire regionene som kom særlig til syne under arbeidet med forprosjektet. De ulike regionene møtte NAV-reformen ulikt og til ulike tider, noe som bidro til å løfte frem både likheter og ulikheter i de sosialkontor/nav-virksomheter vi oppholdt oss i, i en prosjektperiode fra overgangen 2007/2008 til Vi har samlet og oppsummert disse ulike fokus gjennom fire skriftlige presentasjoner. I kapittel 6 tar vi opp noen få sentrale diskusjoner og erfaringer fra fellesprosjektets arbeidsgruppe. Dette er hovedsakelig basert på skriftlig materiale fra arbeidsgruppens arbeidsseminarer i Fellesprosjektet har avkommet mye skriftlig materiale, og mye av det får ikke plass her. I HUSK Midt-Norge finnes et utførlig arkiv for Fellesprosjektets aktiviteter og prosesser, for spesielt interesserte. 18

19 2 Fellesprosjektets forprosjekt Innledning Målet med forprosjektet var å undersøke om det er mulig å lage et fag- og forskningsprogram som kan sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/nav. Dette gjennom å danne seg et bilde av systematikken i arbeidet med brukerne ved sosialkontortjenester i 4 regioner i overgangen til og inn i NAV, herunder å kartlegge kontorenes arbeid med kartlegging, planer og evaluering i brukeroppfølgingen. Blir dette gjort systematisk? Hva blir registrert i systemene om brukerne? Formålet med forprosjektet var således å bli kjent med virksomhetene og utvikle design og relevante forskningsspørsmål til prosjektets fase to. En vesentlig innsats i denne perioden var derfor å etablere et godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene /sosialtjenestene slik at medarbeidere i kommunene/bydelene kunne fungere som medforskere i fase II og III. 2.1 Metodiske tilnærminger De metodiske tilnærmingene for Fellesprosjektets forprosjekt som presenteres her, er hentet direkte fra forprosjektets prosjektskisse som ble utarbeidet i Forundersøkelsen vil være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søker å telle det som telles kan for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som utføres knyttet til enkeltbrukere. For det første vil vi beskrive de involverte virksomhetene ved å gjennomgå årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med videre. Herunder ønsker vi å undersøke om, og i så fall hvilke, kartleggingsverktøy som benyttes for å sortere/kategorisere brukerne. Videre vil undersøke om virksomhetene har planverktøy som benyttes i den videre oppfølgingen. Vi vil danne oss et bilde av hvordan den enkelte bruker kategoriseres og henvises videre til spesifikke tjenestetilbud. Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere vil vi videre se på skriftlig hva som er registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og se hvilke spor vi kan finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/ NAV -virksomheten. Denne informasjonen vil vi innhente på følgende måte: Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem vil vi registrere bakgrunnsinformasjon for hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. I tillegg vil vi undersøke om det er registrert individuell plan, og om det generelt er gjennomført kartleggings- og planarbeid knyttet til brukerne. 19

20 Gjennomgå hvilke vedtak hver bruker har fått. Her vil vi telle antall vedtak innenfor ulike område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon med videre, (se vedlegg 1, pkt 19). Vi er særlig interessert i vedtak som ikke omhandler økonomisk inntektssikring og hvordan vedtakene begrunnes. For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet vil vi gjennomgå mapper og journaler, lese oss frem til og fortolke hvilke tiltak utover inntektssikring den enkelte bruker har mottatt/gjennomført. For å sikre at alle fire regioner har tilnærmet det samme blikket vil vi registrere tiltakene i et standardisert skjema (se vedlegg 1, pkt. 20). Våre analyser og tolkninger vil bli drøftet med de samarbeidende virksomhetene for å sikre felles forståelse av hvordan det kartlagte arbeidet foregår og hva som er meningen med det. Utvalg Forprosjektet skal gjennomføres på ett eller to NAV/sosialtjenestekontor i hver HUSK region. I samarbeid med NAV/sosialtjenestekontorene vil vi utarbeide en oversikt over antall brukere som mottar kommunal midlertidig inntektssikring i form av kvalifiseringsstønad og sosialhjelp. Hensikten er å få en oversikt over totalpopulasjonen (omfang) av brukere i hver virksomhet. Deretter vil vi gjøre et utvalg på 10 brukere fra sosialtjenesten som mottok økonomisk sosialhjelp i april Utvalget vil bestå av: 1) tre nye sosialhjelpsmottakere, 2) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i inntil to år og 3) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i over to år. Vi vil ha et utvalg som varierer med hensyn til varighet på kontakt med virksomhetene. Utvalget skal trekkes fra sosialtjenestens klientlister etter nærmere definert fremgangsmåte. Vi ønsker også noen få eksempler på brukere som har mottatt omfattende oppfølging fra sosialtjenesten. Økonomi Forprosjektet er finansiert av en ekstrabevilgning på 1,5 millioner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hver region har fått kr ,- for å ansette medarbeidere til å gjennomføre forprosjektet. HUSK Midt-Norge disponerer ,- til ansettelse av prosjektmedarbeider og til driftsmidler. Inntil ,- kan benyttes per region for å kjøpe fri ansatte i datainnsamlingsperioden til forprosjektet. 20

21 Det skal utarbeides en prosjektskisse knyttet videreføringen av Fellesprosjektets fase II. Skissen søkes ferdigstilt i september Denne vil danne grunnlaget for en søknad om økonomiske midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi vil i denne skissen lage et budsjett for hovedprosjektet. Milepælsplan Tid Aktivitet Ansvar Resultat Juni- september 2008 Prosjektskisse forundersøkelse Kristin/Therese Koordinatorer OK Juli - september 2008 September 2008 September/oktober 2008 Utgang september 2008 Prosjektskisse Fellesprosjektet Invitasjon til praksisfeltet Opprette/etablere kontakt med praksisfeltet Datainnsamling Ferdigstille prosjektskisse Fellesprosjektet, søknad om midler til dir. Utgang oktober 2008 Evaluering/oppsummering av resultatene Medio november/desember 2008 Tilbakeføring av resultater til praksisfeltet Kristin/Therese Koordinatorer Alle 4 regioner. Ledelse og Koordinatorer Alle 4 regioner Koordinatorer og prosjektmedarbeidere Prosjektledelsen Alle 4 regioner Ledelse og koordinatorer Alle 4 regioner Koordinatorer og prosjektmedarbeidere OK OK 2009 Desember 2008 Desember 2009 Utviklet inn i andre prosjekter 2.2 Forprosjektets organisering og aktører I forprosjektets prosjektskisse ble det foreslått at prosjektorganisasjonen skulle deles inn i tre nivåer: Prosjektledelse, prosjektkoordinatorer og prosjektmedarbeidere. Hvert HUSK skulle være en prosjektorganisasjon med prosjektleder, forsker (prosjektkoordinator) og medforsker(prosjektmedarbeidere) fra hver deltakende kommune. Samlet fra de fire HUSKene skulle disse personene utgjøre prosjektstabene i forprosjektet. 21

22 Prosjektledelsen i forprosjektet har bestått av prosjektlederne i de fire regionale HUSKprosjektene: Edgar Marthinsen HUSK Midt-Norge, Aase Bø-Rygg HUSK Stavangerregionen, Asbjørn Johannessen HUSK Osloregionen og Anne Marie Støkken HUSK Agderregionen, som har hatt ansvar for prosjektet i sin region, herunder kvalitetssikring av utvikling og gjennomføring av prosjektet, samt ansvar for rapportering til direktoratet og ekspertgruppa. I forprosjektets prosjektskisse understrekes det også at prosjektet måtte forankres godt i ledelsen ved den enkelte virksomhet hvor forprosjektet skulle gjennomføres. Prosjektledelsen har hatt ansvar for å opprette kontakt med ledelsen i praksisfeltet, rekruttere prosjektmedarbeider og skape forpliktende avtaler. Fire prosjektkoordinatorer har hatt ansvar for utvikling og gjennomføring av prosjektet i sin region, og for etablering og vedlikehold av kontakt med praksisfeltet: Kristin Aasen HUSK Midt-Norge som har samarbeidet med Kristiansund kommune Enhet for inkludering. Therese Saltkjel (2008) og Inger Rambøl Kaspersen (2009) som har samarbeidet med Bærum kommune sosialkontortjenesten, prosjektkoordinatorer HUSK Osloregionen. Linn Elisabeth Vågen prosjektkoordinator Stavangerregionen, som har samarbeidet med Stavanger kommune Eiganes og Tasta helse og sosialkontor. Gry V. Solstad, prosjektkoordinator Agderregionen som har samarbeidet med Kristiansand kommune sosialkontortjenesten. Dette har dannet arbeidsgruppen i forprosjektet. Arbeidsgruppen har avholdt en rekke møter og arbeidsseminarer i forbindelse med forprosjektet. I 2009 fungerte professor Willy Lichtwarkt som forskningsleder i Stavangerregionen, og hadde ansvar for å opprette og følge opp kontakt med praksisfeltet og prosjektkoordinator for Fellesprosjektets forprosjekt. Han deltok også på møter og arbeidsseminar. Regionene har forholdt seg noe ulikt til prosjektorganiseringen. I Midt-Norge har det i tillegg til forskningsleder og prosjektkoordinator vært frikjøpt en prosjektmedarbeider i Kristiansund kommune for prosjektperioden. I Osloregionen har det også vært arbeidet ut fra en slik struktur. I Stavangerregionen og i Agderregionen har prosjektkoordinatorene også påtatt seg oppgavene som prosjektmedarbeiderne var tiltenkt. De kunne gjøre dette fordi de gjennomførte forprosjektet på sin egen arbeidsplass Prosjektutvikling og oppstart forprosjekt I 2008 startet arbeidet med Fellesprosjektets skisser, etablering av arbeidsgruppe og forberedelser til oppstart av forprosjektet. I denne perioden møtte prosjektet flere utfordringer, særlig i forhold til å opprette kontakt med og utarbeide forpliktende avtaler med kommunene. Det var også utfordrende å danne en stabil arbeidsgruppe på tvers av de fire HUSK-regionene, noe vi oppnådde først i årsskiftet 2008/2009. Noe av årsaken til at dette tok så lang tid syntes å henge sammen med at NAV-reformen i dette tidsrommet var meget krevende for praksisfeltet i form av at svært mange kommuner var i planleggings-eller etableringsfasen av reformen, og 22

23 mangel på tid og ressurser ble ofte forklart som årsak til at vi ikke fikk innpass, selv om prosjektet hadde økonomiske incentiver i form av frikjøp av ressurser til prosjektarbeid. Også der hvor vi fikk startet opp i 2008 gikk arbeidet langsomt, og vi opplevde både utskiftinger av ledere og medarbeidere, samt omorganiseringer og prioriteringer hvor forprosjektet ikke overlevde som prosjekt. I løpet av 2008 tok prosjektet form, gjennom utarbeidelse av prosjektskisse til både forprosjektet og Fellesprosjektets fase II og III. For interesserte har vi lagt ved den formelle produksjonen fra denne perioden: Vedlegg 2: Prosjektskisse Fellesprosjektets forprosjekt. Vedlegg 3: Søknad om tilråding fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Vedlegg 4: Invitasjon til prosjektdeltakelse kommunene. Vedlegg 5: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt - brukere. Vedlegg 6: Samtykkeerklæring brukere. Vedlegg 7: Kartleggingsskjema for virksomhetsbeskrivelse. Vedlegg 8: Brukerkartlegging i fire regioner. Vedlegg 9: Søknad og prosjektskisse fase II og III. Vi minner også om vedlegg 1 som er registreringsskjemaet som ble benyttet til brukerkartleggingen. I tillegg til den metodiske og praktiske utviklingen av forprosjektet ble det avholdt en rekke møter og arbeidssamlinger i Fellesprosjektet i denne perioden. Oversikt over og referater fra disse møtene og samlingene har blitt samlet i et arkiv hos HUSK Midt-Norge Gjennomføring av forprosjektet I løpet av 2009 ble det etablert et mer forpliktende samarbeid med kommuner i de fire regionene og en mer stabil arbeidsgruppe i forprosjektet. Dette gav grunnlag for å gjennomføre brukerkartlegginger og virksomhetsbeskrivelser. Hver enkelt region gjennomførte forprosjektet i henhold til prosjektskissen og de metodiske verktøyene som var blitt utviklet i Prosjektkoordinatorenes arbeidsgruppe hadde tre større arbeidssamlinger dette året hvor prosjektet ble drevet fremover og dokumentert. Arbeidsseminar 1 ble gjennomført i Trondheim over tre dager Arbeidsseminar 2 ble gjennomført i Oslo over to dager Arbeidsseminar 3 ble gjennomført i Oslo over to dager Det siste arbeidsseminaret var avslutningen for prosjektkoordinatorenes arbeidsgruppe. Oversikt over og referater fra arbeidsseminarene har blitt samlet i et arkiv hos HUSK Midt-Norge. 23

24 24

25 Del 2 3 Presentasjon av resultater fra forprosjektet Innledning I del to vil vi presentere resultater og produksjon fra forprosjektets gjennomføring. Først vil vi presentere forprosjektets systemnivå og virksomhetsbeskrivelsene som ble utarbeidet i samarbeid med de respektive kommunene som forprosjektets prosjektkoordinatorer samarbeidet med i Deretter vil vi presentere forprosjektets individnivå og brukerkartleggingen som ble gjennomført i samarbeid med forprosjektets samarbeidskommuner. Vi vil også presentere fire ulike skriftlige bidrag fra de fire prosjektkoordinatorene. Disse bidragene ble utviklet underveis i prosjektperioden, som et resultat av at prosjektkoordinatorene opplevde at de beveget seg i høyst ulike kontorer som befant seg i høyst ulike faser av NAV-reformen. Over tid kom det også til syne spesielle fokus eller særtrekk ved kontorene og vi ønsket å formidle noe som kunne vise hvor forskjellig vi hadde opplevd kontorene vi samarbeidet med. To av prosjektkoordinatorene arbeidet med forprosjektet på egen arbeidsplass, og den ene av disse hadde et særlig interesseområde som hun ønsket å arbeide med i forprosjektet og som resulterte i ett av de fire bidragene som blir presentert her. 3.1 Presentasjon av systemnivå Forundersøkelsen skulle være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søkte å telle det som telles kan for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som ble utført knyttet til enkeltbrukere. For å operasjonalisere dette delte vi vårt design inn i et systemnivå og et individnivå. På systemnivå skulle vi beskrive de involverte virksomhetene ved å gjennomgå årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med videre. Herunder ønsket vi å undersøke om, og i så fall hvilke, kartleggingsverktøy som ble benyttet for å sortere/kategorisere brukerne. Videre ville vi undersøke om virksomhetene hadde planverktøy som ble benyttet i den videre oppfølgingen. Og vi ville danne oss et bilde av hvordan den enkelte bruker ble kategorisert og henvist videre til spesifikke tjenestetilbud. Prosjektarbeid på systemnivå handlet også i stor grad om å opprette et forpliktende og langsiktig samarbeid med de respektive samarbeidskommunene. 25

26 3.2 Virksomhetsanalyse Kristiansand kommune - Kristiansand sosialkontor Av Gry V. Solstad Virksomhetsbeskrivelsen gjelder Kristiansand sosialkontor som blir en del av NAV kontoret i Kristiansand i Virksomhetsbeskrivelsen vil ta utgangspunkt i situasjonen ved kontoret i april Første del av virksomhetsbeskrivelsen vil gi en kortfattet introduksjon av Kristiansand kommune og levekår Om Kristiansand kommune Kristiansand kommune er Norges femte største by og er fylkeshovedstad i Vest-Agder. Pr hadde kommunen innbyggere. Areal totalt 277 km2 hvorav 36 km2 er bebygd 20. Bosetting Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 306,8 25,1 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 105,6 105,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 23,8 24,5 23,0 Andel eldre 80 år og over 4,2 4,5 4,6 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig. Prosent 2,4 2,3 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig. Prosent 9,1 6,5 7,2 20 Kilde: 21 Kilde: Statistisk sentralbyrå: 26

27 3.2.2 Kjennetegn ved levekårene i Kristiansand kommune Kristiansand skiller seg ikke ut i forhold til landsgjennomsnittet på de fleste felt bortsett fra ett område: Kristiansand ligger 2 % under landsgjennomsnittet i forhold til sysselsatte i alderen år. Det er videre en bykommune hvor store deler av arbeidsstokken er sysselsatt i tertiærnæringen. Arbeid/inntekt Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent 1,8 1,6 1,7 Menn 1,8 1,6 1,8 Kvinner 1,7 1,6 1,6 Netto innpendling til Kristiansand Andel uførepensjonister år Prosent 10,5 12,4 10,2 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Primær 0,6 2,2 3,2 Sekundær 20,5 24,7 20,7 Tertiær 78,6 72,6 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 28,4 29,1 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 71,6 70,9 71,3 27

28 Helse, sosial og omsorg Kommunen Fylket Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Prosent 3,9 4,1 4,0 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb år ,5 3,4 3,5 Legeårsverk per innb ,0 9,5 9,2 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Prosent 13,4 13,5 14,3 Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester Prosent 35,8 36,9 37,0 Kilde: SSB 22 Kommuneplanen for Kristiansand sier noe om utfordringene kommunen står overfor. Kristiansand skårer dårlig på samlet levekårsindeks og står ovenfor de samme utfordringer som landet for øvrig. Det er tendenser til marginalisering av enkeltgrupper og utvikling mot et mer delt samfunn der særlig barn og unge fra inntektsfattige familier står i fare for å oppleve sosial ekskludering. Kristiansand har mange innbyggere som mottar offentlige ytelser som eneste eller supplerende inntekt. Den største bekymringen er unge mennesker som har problemer med å få jobb. Andre grupper som bør ha høyt fokus er tunge rusmisbrukere og bosatte flyktninger Kristiansand sosialkontor- organiseringen For å kunne si noe om den nåværende organiseringen av Kristiansand sosialkontor, er det viktig å se hvilke endringer som har vært i denne tjenesten i de siste årene. I november 2003 var det en stor omorganisering i Kristiansand kommune. Da slo tre bydelssosialkontor seg sammen til ett stort sosialkontor som skulle håndtere brukere over 25 år. Det ble opprettet et eget servicekontor, DuViTO, som også ble mottaket for gruppen brukere over 25 år. På sosialkontoret skulle sosialkuratorene som i hovedsak var sosionomer blir fristilt fra økonomisk saksbehandling mens merkantilt personale ble rene økonomiske saksbehandlere. Man jobbet i tospann på datoer, en kurator og en økonomisk saksbehandler. Oppfølgingskuratorene ble igjen ute på bydelene mens sosialkontoret ble et bestillerkontor og skulle ikke jobbe med oppfølging men koordinere og henvise brukere videre i tillegg til behandling av søknader og utbetale økonomisk sosialhjelp. 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå: (Lastet ned ). 28

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning?

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? 12 april 2012 Jorunn T. Jessen TREfF Formål ved undersøkelsen Undersøke hvordan NAV-arbeiderne oppfatter: sitt eget handlingsrom og sine

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene Oslo kommune Bydel Sagene NAV Sosialtjenesten Seminar om utdanning, Oslo Kommune og Helsam Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Trondheim kommune Sluttrapport "Samhandling om færre i midlertidig bolig" Veien til egen bolig 1 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 3 2. Felles oppsummering... 3 3. Oppsummering fra de enkelte bydelsprosjektene...

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

TOM ØSTHAGEN, LEDER NAV KONGSVINGER. Hvordan oppleves det i den praktiske hverdagen?

TOM ØSTHAGEN, LEDER NAV KONGSVINGER. Hvordan oppleves det i den praktiske hverdagen? TOM ØSTHAGEN, LEDER NAV KONGSVINGER Hvordan oppleves det i den praktiske hverdagen? KORT OM NAV KONGSVINGER Vi nærmer oss 18000 innbyggere i Kongsvinger NAV-kontoret etablert i november 2009 Kommunale

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Ekspertgruppens medlemmer

Ekspertgruppens medlemmer ET MED MULIGHETER Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Leder for NAV-ekspertgruppen Sigrun Vågeng torsdag 9. april 2015 Ekspertgruppens medlemmer Sigrun Vågeng (leder),

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt

faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt HUSK (Høyskole og universitetssosialkontor) faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt Ingebjørg Skarpaas AFI forum 7. desember 2011 www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Saksopplysninger: Saken er forsøkt besvart i samme rekkefølge som spørsmålene fra formannskapet v/ Svein Engelstad.

Saksopplysninger: Saken er forsøkt besvart i samme rekkefølge som spørsmålene fra formannskapet v/ Svein Engelstad. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 23.08.2011 077/11 BCA Kommunestyret 01.09.2011 083/11 BCA Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K2-F00 : Arkivsaknr.: 11/6052

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K2-F06 : Arkivsaknr.: 11/4008

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 Notat Til: Bystyrekomite for helse og omsorg Fra: Rådmannen Kopi: Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-38 233 A10 DRAMMEN 19.01.2009 PROSJEKT 1824 - STATUSRAPPORT Bystyret behandlet i møte 19.mai

Detaljer

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere Seminarinnlegg på Attføringsbedriftenes APS-konferanse 28. mars 2007 i Drammen Angelika Schafft Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester v/ HSO-direktør Eva Milde, Fylkesdirektør Elisabeth Holen og NAV-leder Steinar Hansen Oslo, 13. april 2015 1 2 3

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 // Landets kommuner Deres ref: Vår ref: Vår dato: 08/18250 21.01.2013 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 Innledning Arbeids-

Detaljer

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan AVDELING RUSMIDLER Søknadsskjemaet består av del 1 og del 2. Begge må fylles ut. Dette gjelder også ved søknad om videreføring av prosjekter/tiltak. SØKNAD OM TILSKUDD 2009 STYRKING AV OPPFØLGINGSTJENESTER

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Erfaringer fra NAV Tjøme

Erfaringer fra NAV Tjøme Leder for NAV Tjøme, Kristian Aas Erfaringer fra NAV Tjøme AFI-Forum 10.01.2008 NAV Tjøme Åpnet 3/10-06. Pilotkontor. Totalt 9 ansatte. 8,7 årsverk. 4,5 ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten. 4,5 ansatte

Detaljer

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU US 79/0 ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Birger Kruse Saksbehandler: Torborg Storaas Arkiv nr: /0606 Vedlegg:. Resultat; NMBU. Resultat:

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Kommunereformen; - NAV sin rolle?

Kommunereformen; - NAV sin rolle? Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50

Detaljer

Rådmannen vil også videre holde bystyret orientert om dette arbeidet.

Rådmannen vil også videre holde bystyret orientert om dette arbeidet. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801628 : E: X05 : Rune Moen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 26.03.2008 6/08 Bystyret 01.04.2008

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16

Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16 Prosjektdirektiv for Prosjektnavn Nye NAV Sandefjord Planlagt startdato 23.11.15 Planlagt sluttdato 31.12.16 Oppdragsgiver Prosjekteier Fellesnemnda SAS og Fylkesdirektør NAV Vestfold Hanne Knudsen Sedberg

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer