Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Laboratoriemedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Laboratoriemedisin"

Transkript

1 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Laboratoriemedisin

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om arbeidsgruppen og mandat Det verdimessige og faglige grunnlaget for arbeidet Dagens situasjon Struktur og tjenestetilbud Dagens situasjon på laboratoriet ved helsesenteret i Alta Organisering og alternative løsninger Felleslaboratorium eller enhetslaboratorier ved helsesenteret Organisering av et eventuelt felleslaboratorium Kommunalt eller foretaksdrevet laboratorium Analyseportefølje Beredskap for laboratoriestøtte Potensiale og begrensninger for tappestasjon for blod Fremtidig behov Befolkningsfremskriving Antatt endringer i fremtidig sykelighet Fremtidig kapasitet Alternativ 1: Fortsatt kommunalt driftsansvar for laboratorietjenester til alle enheter ved helsesenteret Alternativ 2: Endret drift ved at fastlegekontor etablerer eget laboratorium Analyse av effekt av endret drift (ROS-analyse) Oppsummering og anbefalinger Vedlegg... 21

3 1. Innledning 1.1 Om arbeidsgruppen og mandat Begrunnelse og mål for arbeidet Det fremtidige spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen i Alta og Vest-Finnmark skal videreutvikles og Helse Nord HF, Finnmarkssykehuset HF skal i samarbeid med Alta Kommune vurdere hvordan tjenestene best kan videreutvikles. Det er viktig at en i et slikt arbeid forsøker å se på ulike perspektiver som vil bli berørt. Når en utvikler et område er en avhengig av at omkringliggende strukturer som blir berørt også har fokus i dette arbeidet. På den måten kan en sikre at en eventuell vekst i et område kan dra fordel og nytte av vekst i andre områder. Derfor er det blitt dannet 8 arbeidsgrupper som hver skal se på ulike perspektiver som må vurderes i dette arbeidet. Disse gruppene er: 1. Arbeidsgruppe for polikliniske tjenester og dagbehandling, inkludert avtalespesialister. 2. Sykestuemedisin; utvidet innhold og volum, samt kompetansesenterfunksjon 3. Implementere effektive telemedisinske løsninger 4. Vurdere utvidelse av det billeddiagnostiske tilbudet 5. Fødselsomsorg 6. Akuttmedisin 7. Bygningsmasse - kartlegging og planlegging 8. Laboratoriemedisin Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen Arbeidsgruppa består av 5 medlemmer. Fra Finnmarkssykehuset oppnevnes: enhetsleder Tove Sørlie og overbioingeniør Bente Elisabeth Johanson. Fra Alta kommune oppnevnes: fastlege Per Vidar Andersen, bioingeniør/konsulent Grethe Opgård og leder i Legetjenesten Ragna Iren Eikanger (leder) Det har vært et ønske om å ha en tredje deltaker fra Finnmarkssykehuset, men det har vist seg å være vanskelig. Gruppen har gjort det beste ut av situasjonen til tross for sen oppstart (september 2013) og det har funnet sted gruppemøter der gruppen har møtt fysisk i tillegg til bruk av telematikk og e-post. Ved behov har gruppen kalt inn ressurspersoner vedr IKT o.l. Leder for arbeidsgruppa har i tillegg hatt møter med styringsgruppa underveis i arbeidet Mandatet Målet er at delprosjektet skal utrede fremtidig behov for laboratorietjenester ved Alta helsesenter. Følgende problemstillinger ønskes belyst: Felleslaboratorium eller enhetslaboratorier ved Alta helsesenter Organisering av et eventuelt felleslaboratorium / laboratorium for spesialisthelsetjenesten Lokal analyseportefølje Beredskap for laboratoriestøtte Potensiale og begrensninger for tappestasjon for blod IKT-plattform Kartlegge økonomiske og avtalemessige utfordringer 1

4 1.1.4 Avgrensning og forståelse av mandatet Prosjektet forutsettes koordinert med Finnmarkssykehuset HFs arbeid med en helhetlig utviklingsplan for helseforetaket. Se styresak 5/2013. Strategisk utviklingsplan skal gi et best mulig fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling i et års perspektiv. 1.2 Det verdimessige og faglige grunnlaget for arbeidet Som grunnlag for arbeidet i prosjektgruppen har vært at nærhet til helsetjenester gir pasienter trygghet og en enklere tilgang til spesialister. Dette er i tråd med mandatet, og det verdimessige grunnlaget for spesialisthelsetjenestene i Norge. Finnmarksykehuset HF har et «Sørge for ansvar», og desentralisering vil være en styrking av ansvaret for pasientbehandling. Forutsetningen for de ulike forslagene i denne rapporten er at det skal være stabilitet og forutsigbarhet i de ulike tjenestene som tilbys lokalt. 2

5 2. Dagens situasjon 2.1 Struktur og tjenestetilbud Den somatiske delen av Finnmarkssykehuset HF består i dag av 2 sykehus (Hammerfest og Kirkenes) og 16 sykestuer med til sammen 40 sykestuesenger. Befolkningen i Alta har sitt lokalsykehustilbud ved Hammerfest sykehus. Ved helsesenteret i Alta er det en spesialistpoliklinikk og sykestuefunksjon med 9 sykestuesenger i tillegg til fødestue og en rekke andre helsetjenester. 2.2 Dagens situasjon på laboratoriet ved helsesenteret i Alta I dag drives alle laboratorietjenester ved Alta helsesenter av Alta kommune i ett laboratorium. Laboratoriet er organisatorisk plassert under Sentrum Legepraksis, en tjeneste som Alta kommune driver, og leier ut til fastlegene i praksisen. I tillegg yter laboratoriet tjenester til flere ulike aktører, både kommunale, foretaksdrevne og private. Det er valgt å opprettholde én laboratorieenhet, da man ikke ønsket å fragmentere fagmiljøet innen laboratoriefaget. Kompetansen er dermed samlet og kvaliteten på tjenestene er mindre sårbar. Prøveomfanget har økt betydelig siden oppstart av nåværende laboratoriedrift i Brukere av laboratoriet pr i dag er de følgende institusjonene: - Sentrum Legepraksis, privat (6 leger) - Spesialistpoliklinikken (HF) - Private avtalespesialister - DPS (BUP, VVP, døgnpost) - Sykestua (inkl. dialyse og cytostatika) - Fødestua - Ulike sykehjem - Flyktninghelsetjenesten - Helsestasjon - Opptreningssenteret i Finnmark (Til orientering finnes det i tillegg et mindre laboratorium ved legevakten som er lokalisert i samme bygg) Erfaringene fra dagens drift av laboratoriet er at omfanget av prøver og diversiteten i prøvene er økt betydelig, i tillegg er kapasiteten tøyd til det ytterste IKT-plattform Laboratoriet har i dag IKT-utstyr som ikke er kompatibelt med en rekke av rekvirentenes utstyr. Rekvirenter i foretaket bruker (ulike) DIPS systemer, private avtalespesialister har egne systemer, sykehjemmene benytter Profil og helsestasjonen benytter WinMed 3. Sykestua bruker både Profil, DIPS og WinMed 2 og legepraksisen med laboratoriet bruker WinMed 2. At laboratoriet ikke kan kommunisere direkte med rekvirentenes systemer, gjør at prøvesvar må føres manuelt, og overføres via papir. Manuell inntasting er uønsket siden dette innebærer en stor risiko for feilføring ved inntasting og dermed økt mulighet for at rekvirent mottar feil prøvesvar. Manuell inntasting av prøvesvar medfører også mye ekstra arbeid. Visma, selskapet som driver systemet Profil, er i gang med å utvikle et labark som er kompatibelt med WinMed. Dette vil kunne forbedre kvalitet på tjenesten ut mot kommunesektoren i en viss grad (ved at svar sendes direkte inn i labark). 3

6 Ved hjelp av PLO-sendinger kan også prøvesvar pr i dag sendes elektronisk, men da kun som notat. Dette er mulig til kommunale tjenester, til UNN og om kort tid til DIPS Finnmarkssykehuset. Fortsatt vil slike sendinger innebære manuell inntasting, med den risiko for feil dette medfører. Det kan likevel være avlastende på dagens laboratoriedrift ved at antall telefonhenvendelser mulig reduseres. Pr i dag er det opprettet en bruker på WinMed som kalles «Sykestua». På denne måten får visittlege innsyn i lab-svar, uavhengig av hvilken lege som er på visitt (rekvireres ikke på legens navn). En slik bruker kan om ønskelig også opprettes for «Laboratoriet», slik at det kunne være lettere å sende meldinger inn og ut Økonomiske og avtalemessige utfordringer Laboratoriedriften til de ulike forvaltningsnivåene (fastlegetjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) er ulikt finansiert. Dette medfører flere ulike avtaler mot ulike rekvirenter, og mye merarbeid med fakturering og oppfølging av økonomi. Fastlegene ved Sentrum Legepraksis betaler i dag en fast månedlig leie til Alta kommune hvor også laboratorietjenesten inngår. De rekvirerer prøver og lager regningskort når pasienten er inne til konsultasjon. Dersom pasienten kommer innom laboratoriet kun for å ta prøver, lages et regningskort på fastlegen av laboratoriepersonell. Sykestue, fødestue og sykehjemmet på Alta helsesenter har avtale med Alta kommune, og det lages ikke regningskort. DPS Jansnes og Post Alta (psykiatri): Laboratoriepersonell lager regningskort på den aktuelle fastlegen dersom fastlegen finnes på Sentrum Legepraksis eller alternativt på turnuslege (slik at inntekten tilfaller Alta kommune). For pasienter som har fastlege et annet sted så sendes regning på egenandel til fakturamottaket ved Finnmarkssykehuset. Refusjon går til fastlegen, eventuelt Alta kommune. Eksterne rekvirenter uten fast avtale; Elvebakken sykehjem, Ekornsvingen sykehjem og Furuly sykehjem, Opptreningssenteret i Finnmark, ØNH-spesialist, Gynekologspesialist, Spesialistpoliklinikken, VPP og BUP: Laboratoriepersonell lager vanlige regningskort på disse pasientene, men det kan ikke sendes inn refusjonskrav, så kortene merkes med pas bet alt og annen betaler som tilsvarer den institusjonen pasienten kommer fra. Regning blir sendt den respektive rekvirent to ganger i året. Samlet sett utgjør dette altså en hel del manuelt merarbeid for fagpersonell Bemanning Ved laboratoriet er det i dag 2,5 stillinger. En 100 % stilling er bioingeniør og resterende er sykepleiere. I dialogen med Finnmarkssykehuset før oppstart av laboratoriet i 2001 ble det stilt som krav fra foretaket at det skulle være tilsatt bioingeniør ved laboratoriet. Dette for å sikre kvalitet på den tjenesten de ble tilbudt. Denne avtalen er ikke skriftliggjort og foretaket bidrar ikke med lønnsmidler eller annen økonomisk kompensasjon. Stillingsandel som skal betjene foretaket er 50 % og stillingsandel som skal betjene kommunale oppgaver er 50 %. Resterende personell skal serve legesenteret. Dette har vært uendret siden oppstart i Lokaliteter Med hensyn til lokaliteter er laboratoriet plassert midt inne i helsesenteret, omkranset av andre ulike enheter. Inne på laboratoriet er det tre pasientbehandlingsplasser/prøvetakingsplasser som kan skjermes med fortrekksgardin. Det er dermed utfordrende å ivareta hensynet til diskresjon til en hver tid. Fram til januar 2012 var det ni fastleger som utgjorde Sentrum Legepraksis (fire leger flyttet da ut og etablerte Byhagen Legesenter i lokaler utenfor Alta helsesenter) og pågangen på laboratoriet frem til dette var vanskelig å håndtere. Det ble satt opp en fjerde prøvetakingsplass og levegger inne på 4

7 laboratoriet for å imøtekomme utfordringene. Dette var en løsning som var tvingende nødvendig, men som klart viste sine begrensninger. Denne fjerde prøvetakingsplassen er valgt fjernet etter at legesenteret ble delt. Laboratoriet deler venteplass med Sentrum Legepraksis og spesialistpoliklinikken. Venteplassen er belastet med stor gjennomgangstrafikk av publikum som skal til og fra omliggende avdelinger. Når en pasient har vært til konsultasjon ved spesialistpoliklinikken og deretter skal til laboratoriet må i tillegg pasienten forholde seg til flere ulike resepsjoner og venteplasser, og dette kan virke uoversiktlig. De privatpraktiserende legene er fra sin side ikke tilfreds med at deres pasienter må forholde seg til lengre ventetid både i resepsjon og på laboratoriesvar siden disse pasientene havner i den samme køen som pasienter fra eksterne rekvirenter Lokal analyseportefølje Analyser som utføres ved laboratoriet i dag er Hb, hvite med diff (granulocytter og lymfocytter), Hct, røde, MCV, MCH, MCHC fra celleteller (Swelab), CRP, glukose og Hb (Hemocue), HbA1c, U-ACR, INR, SR, u-hcg,fob, hemofec, urinstix, uricult, mulighet for mikroskopering. (Laboratoriet er for øvrig tilknyttet Noklus kvalitetssystem). Resterende analyser sendes til sykehuslaboratorier, fortrinnsvis Hammerfest og UNN (mikrobiologi og immunologi sendes UNN). Ved legevakten er det også et prosjekt der en prøver ut ulike analyseapparat vedrørende blodgass. Når det rekvireres spesielle analyser som krever innfrysing og transport i frossen tilstand, må disse sendes med Jetpak. Kostnaden ved slike analyser er stor, også i forhold til tidsbruk, og en ønsker i størst mulig grad å unngå dette. Om det likevel må gjøres, blir rekvirent forespurt om å garantere for utgiften før Jetpak bestilles (dette er prøver som vanligvis rekvireres av eksterne rekvirenter) Aktivitet Det er utfordrende å skaffe til veie tall som beskriver utvikling av arbeidsmengde ved laboratoriet på en god måte. Dette skyldes mange ulike rekvirenter fra ulike forvaltningsnivå og det er gjennom årene benyttet ulike måter å føre dette opp. Bruk av regningskort er f.eks. en god måte å skille ut grupper, men dette ble ikke tatt i bruk for spesialistpoliklinikken før i I tiden fra Sentrum Legepraksis, og samtidig Alta kommunale legevakt, ble etablert i juni 2001, har utviklingen med hensyn til oppdragsmengde og produksjon stadig økt, mens bemanning og ressurser ellers ikke har fulgt den samme utviklingen. Etter våre begrep er kapasiteten ved laboratoriet tøyd til det ytterste. For å illustrere økningen er det gjort en enkel summering i WinMed av antall registrerte pasienter på avtalebok på laboratoriet på årsbasis fra 2001 til Dette fordeler seg som følger: Tabell 1: Antall pasienter på avtalebok fra 2001 til Kilde: WinMed * *I januar 2012 flyttet fire av fastlegene ut og etablerte eget senter 5

8 Videre er det satt opp en enkel oversikt over utviklingen i antall besøkende på laboratoriet pr år. Hvordan dette fordeler seg mellom de ulike rekvirenter er fremstilt i den følgende figuren. Sykehjem Flyktningtjenesten Spesialistpoliklinikk Private avtalespesialister DPS Sykestue/Fødestue Fastleger Figur 1:Utvikling i antall besøkende på laboratoriet pr år fordelt mellom de ulike rekvirenter. Kilde: WinMed. Fastlegene ved Sentrum Legepraksis representerer den klart største andel av laboratorietjenester ved laboratoriet ved helsesenteret. Disse tallene vil imidlertid være relativt stabile i og med at det er satt en grense på maks 6 fastleger ved legesenteret. Utviklingen hos de andre «bestillerne» av laboratorietjenester ved helsesenteret kan illustreres i den følgende figuren når vi fjerner fastlegenes tall Sykehjem Flyktningtjenesten Spesialistpoliklinikk Private avtalespesialister DPS Sykestue/Fødestue Figur 2: Utvikling i antall besøkende på laboratoriet pr år fordelt mellom de ulike rekvirenter. Fastleger holdt utenfor. Kilde: WinMed. 6

9 Den «kommunale» delen av oppgaver ved laboratoriet ser altså ut til å ha hatt størst økning i den senere tid. Bare flyktninghelsetjenesten alene krever mye oppmerksomhet. Ikke minst i form av ekstra tidsbruk som nødvendigvis må benyttes for å yte denne gruppen den hjelp de trenger. Med språkutfordringer, tolketjeneste og gjentatte oppfølgingsprøver beslaglegger dette mye ressurser. Aktiviteten ved sykestua har også blitt betydelig økt i forbindelse med utvikling av samhandlingsreformen. Vi har fått en medfølgende dreining i mer behandlingskrevende pasientmasse ved at pasientene skrives ut fra sykehus tidligere enn før og oftere legges direkte inn på sykestua i stedet for å sendes til sykehus. Dette i tillegg til at tilbudet til dialysepasienter og kreftpasienter er opprettholdt og utvidet. Kompleksitet og tidsbruk ved prøvetaking er også viktig å påpeke her. Dette gjelder for øvrig også utfordringer laboratoriet står overfor i forhold til pasienter fra psykiatritjenesten, både barn og voksne. Fra Hammerfest sin side er det laget en oversikt over antall prøver(rekvisisjoner) de får tilsendt fra Alta i I tabellen under framgår tallene de har funnet: Tabell 2: Antall rekvisisjoner som Hammerfest fikk tilsendt fra Alta i Kilde: DIPS, Finnmarkssykehuset. Rekvirent Antall Prøver fra fastlegene Sykestua 180 Jordmor 25 BUP 125 VPP 40 Prøver fra Spesialistpoliklinikken tatt på Sentrum 640 Prøver fra Spesialistpoliklinikken tatt andre steder 275 Elvebakken 30 Furuly 35 Flyktninghelsetjenesten 10 (?) Tallene avviker en del fra de tallene som er funnet i Alta, men har forklaring i at Hammerfest har klinisk kjemisk laboratoriet som ikke kan ta imot prøver for immunologi, mikrobiologi, patologi, med mere. Disse sendes fortrinnsvis til UNN i stedet. I tillegg rekvirerer flere fastleger prøver i sitt eget navn og ikke på «sykestua». Med framtidig økt aktivitet ved de ulike tjenestene vil det naturlig nok medføre et betydelig økt press også på laboratorieenheten, og vi må søke å finne den beste vei videre for å imøtekomme økt arbeidsmengde. 7

10 3. Organisering og alternative løsninger 3.1 Felleslaboratorium eller enhetslaboratorier ved helsesenteret Arbeidsgruppen ser det som lite hensiktsmessig å bryte opp dagens stordriftsfordeler ved laboratoriet på Alta helsesenter. Gruppen ønsker å opprettholde fagmiljøet, og søker dermed løsninger som legger til rette for et sentralt felleslaboratorium med samarbeidende underenheter. 3.2 Organisering av et eventuelt felleslaboratorium Begrensningene ved dagens areal for laboratoriet er beskrevet tidligere i rapporten, og muligheten for utvidelse er fysisk begrenset. Arbeidsgruppen ønsker å skissere løsninger som kan la seg gjennomføre enten laboratoriet blir værende i eksisterende lokaler eller ved lokalisering i eventuelt nytt bygg. Konkret tenker arbeidsgruppen et laboratorium der mottak og analyse av prøver foregår uten at pasient fysisk må komme inn i analyseområdet. På den måten vil arbeidsoppgavene som blir utført skjermes. Slik det er forsøkt illustrert i figur nedenfor ville det vært ideelt med pasientrom rundt eller i direkte tilknytting til laboratoriet. Da kan selve blodprøvetakingen/urinprøve foregå under skjermede forhold for pasient og den ansatte. Arbeidsgruppen ser for seg flere rom i tilknytning til laboratoriet sortert etter instans som rekvirerer prøven (kommunalt, spesialistpoliklinikk, fastleger, mm.). Figur 3: Skisse for organisering av et felleslaboratorium. Hvordan den framtidige somatiske døgnenheten organiseres og dimensjoneres vil påvirke organisering og dimensjonering av laboratorietjenestene. I tillegg vil utbygging og økt aktivitet ved spesialistpoliklinikken og psykiatritjenesten også påvirke laboratoriedriften. Til tross for den relativt store volumøkningen som er ventet ved laboratoriet ser gruppen likevel for seg at prinsippene for drift vil kunne bygges opp rundt det skisserte forslaget. Om det arealmessig ikke er mulig å bygge pasientrom rundt laboratoriet kan et annet alternativ være at helseforetaket tar ansvar for blodprøver for sine pasienter, da i egen prøvetakingsenhet i spesialistpoliklinikkens lokaler. Nødvendig bearbeiding og eventuell analyse kan likevel utføres ved 8

11 hovedlaboratoriet. Tilsvarende organisering kan tenkes for fastlegenes prøvetaking. I den følgende figuren skisseres denne mulige løsningen. Figur 4: Alternativ skisse for organisering av felleslaboratorium. Gruppen legger til grunn at sambruk av lokaliteter og utstyr mellom Alta kommune og helseforetaket må være det optimale for en god ressursutnyttelse til det beste for pasienten. Dette forutsetter et nært og godt samarbeid mellom partene og klare skriftlige avtaler som regulerer samarbeidet. Arbeidsgruppen ser for seg at de som har sitt daglige arbeid på laboratoriet og i tilknytning til dette er lønnet både av kommunen og foretaket, etter en nøkkel som beskriver fordeling av ressursene og kostnadene. I dag godtgjøres kostnader til prøvetaking og analysering for prøver fra foretakets pasienter etter kommunale takster. 3.3 Kommunalt eller foretaksdrevet laboratorium Med den utviklingen vi står overfor i Alta der flere kommunale enheter i framtiden ser ut til å bli foretaksdrevne, vil det være naturlig å tenke seg at helseforetaket også kunne se nytten av å drifte laboratorietjenester. Denne løsningen er blant annet valgt i Hallingdal, og etter det arbeidsgruppen forstår er de vel fornøyd med en slik organisering. Innad i arbeidsgruppen har helseforetakets representanter imidlertid ikke kunnet se for seg muligheten for at laboratoriet i Alta skal kunne være drevet av helseforetaket. Vi har dermed valgt å se bort i fra denne hypotesen. 3.4 Analyseportefølje Når det gjelder analyseportefølje vurderer arbeidsgruppen at det er et behov for at akuttberedskap ved legevakt og «pasientsortering» hjem, sykestue, sykehus bør styrkes med å innføre enkelte nye analyser. Dette gjelder blant annet D-Dimer, blodgass og elektrolytter. I tillegg utvikles stadig nye typer biomarkører som vil være aktuelle innen akuttmedisin i årene fremover. 9

12 3.5 Beredskap for laboratoriestøtte Med hensyn til beredskap for laboratoriestøtte til avdelingene på helsesenteret representeres dette først og fremst ved legevakt som har døgntjeneste. Hvis legevakt skal kunne bistå andre døgntjenester med laboratorieanalyser utover kontortid mandag til fredag må det tas høyde for tilstrekkelig personell ved legevakt, i tillegg til at kompetansen for laboratorietjenester må være oppdatert. 3.6 Potensiale og begrensninger for tappestasjon for blod Det var tappestasjon i Alta for blod til blodbanken i Hammerfest til begynnelsen av 90-tallet. Denne ble nedlagt da det ble endrede krav til behandling av blodprodukter. Det ble tappet ca. 300 poser i året. I prosjektmandatet er arbeidsgruppa bedt om å beskrive potensiale og begrensninger vedrørende en mulig tappestasjon for blodgivere i Alta. I det følgende skisseres tanker rundt muligheten for igjen å innføre tappestasjon i Alta Bakgrunn Blodbanken i Hammerfest tapper rundt 1200 enheter i året. Målsettingen er å være selvforsynt med erytrocyttkonsentrat og dette målet er tilnærmet oppnådd. Det transfunderes i underkant av 1300 enheter i året. Det kjøpes i tillegg omkring. 200 enheter pr. år, halvparten skyldes forhold knyttet til enkeltpasienter og unormalt stort forbruk av blod over kortere perioder. Arbeidsgruppen har undersøkt om blodbankene på UNN og Kirkens sykehus ønsker å inngå en fast avtale om mottak av blod fra tappestasjon i Alta. Dette er ikke ønskelig. Sykehuset i Hammerfest vil dermed være eneste mottaker av blod som eventuelt tappes i Alta. Sykehuset har ikke behov for mer enn omkring 100 poser i året og ønsker primært blod fra 0-givere, men noe A-blod kan også mottas. For å etablere en tappestasjon i Alta kreves det et visst volum, omkring 300 poser er et minimum. Hvis produksjonen av blod økes med 300 poser i året, vil innkjøpet fra UNN kunne reduseres med omkring 100 poser. Konsekvensene av å øke beholdningen med 300 poser er at omtrent 200 poser må kasseres i løpet av året på grunn av holdbarhet. Siden forbruket av blod er svært varierende og uforutsigbart, er det vanskelig å planlegge tapping slik at lagernivået hele tiden holdes på et konstant nivå. Det tar ett til to døgn fra en pose er tappet, til den er klarert for bruk Lokaler For å etablere en tappestasjon i Alta kreves det: Eget rom til tapping som kun benyttes til tapping av blodgivere pga. hygieniske krav Renhold av lokaler: Det kreves dokumentasjon på dette Stabil temperatur innenfor fastsatte grenser i lokalene: Det kreves også dokumentasjon på dette Eget lydtett rom til intervju da det handler om sensitive opplysninger Avskjermet venterom Lokale for håndtering av skriftlige blodgiveropplysninger Eventuelle investeringer Tappebenk Blodvippe Kjøleplater Lite blodbankskap 10

13 Datautstyr Personale: Det er behov for to bioingeniører med blodbankerfaring. Disse må i tillegg få opplæring i Hammerfest og være på blodbanken i Hammerfest minst én gang i året for å tilegne seg ny kunnskap. Det trengs opplæring i registrering av nye blodgivere. Registrering av nye blodgivere tar omkring 1,5 time per giver. Det er viktig å ha god trening i å intervjue nye blodgivere, slik at blodgiverne forstår viktigheten av at opplysningene de gir blodbanken er riktig. Det er behov for en lege som kan kontaktes ved giverkomplikasjoner. En tappestasjon i Alta vil kreve mye ressurser fra blodbanken i Hammerfest, som skal ha det overordnede ansvaret. Det vil dreie seg om 3 ukers arbeidstid første året, og deretter ca. en uke i året, i tillegg vil det være en kontinuerlig oppfølging av virksomheten i Alta Intern kontroll/kvalitetssikring: Det kreves at blodbanken utfører interne revisjoner for å sikre at virksomheten drives i samsvar med regler fastsatt i lov og forskrift. Blodbanken ved Hammerfest Sykehus har per i dag 5 ulike revisjonsområder som skal dekke hele blodbankens virkeområde og som skal være utført i løpet av en 2 års periode. En evt. transfusjonsenhet i Alta ville også måtte være en del av disse interne revisjonene. Det kreves at utstyret vedlikeholdes jevnlig (1-2 ganger i året). Dette utføres av blodbankpersonell eller eksterne leverandører. Alle prosedyrer, lokaler og utstyr må valideres før bruk og valideres på nytt med jevne mellomrom Transport: Blodet må transporteres under kontrollerte betingelser, for eksempel med varetaxi Kostnader Kostnadsoverslaget gjort nedenfor er noe usikkert, siden det er vanskelig å anslå leiekostnaden for lokaler i Alta. Dette lokalet kan ikke brukes til annen drift når det ikke foregår tappevirksomhet. Etableringskostnader anslås til å være omkring kr. pr år. Det er knyttet usikkerhet til dette estimatet. Tabell 3: Årlige estimerte kostnader ved ny organisering med tappestasjon i Alta. Årlige kostnader ved ny organisering med tappestasjon i Alta Etableringskostnader Årlig kostnad ved tapping av 344 poser Kjøp av 100 poser fra UNN Frakt av omkring 30 forsendelser pr år fra UNN Kostnader ved ny organisering Tabell 4: Årlige estimerte kostnader ved dagens organisering uten tappestasjon i Alta. Dagens organisering Kjøp av 200 poser fra UNN Frakt av omkring 40 forsendelser pr år fra UNN Kostnader ved dagens organisering

14 Merkostnadene med å ha tappestasjon i Alta er dermed minst kr pr år. Hvis det skal opprettes tappestasjon i Alta, er det viktig at de ekstra kostnadene innvilges som friske midler og ikke tas fra blodbanken i Hammerfest Oppsummering Arbeidsgruppen anbefaler ikke pr. i dag at tappestasjon skal opprettes av økonomiske og ressursmessige årsaker. Vedlegg 2: Viser beregningene Vedlegg 3: Viser statistikk fra blodbanken 12

15 4. Fremtidig behov Fremskrivning av fremtidig behov for laboratorietjenester vil bestemmes av befolkningsendring, endringer i befolkningens sykelighet, medisinsk/teknologisk utvikling og til en viss grad organisering av tjenesten. 4.1 Befolkningsfremskriving Alta kommune har tradisjonelt hatt en høy befolkningsvekst. Tidligere år har man underestimert veksten ved å benytte middelsalternativet for befolkningsvekst fra SSB. Figuren under viser faktisk befolkningsvekst, samt to alternative vekstkurver for fremskrivning av befolkningen. Figur 5: Faktisk og prognostisert befolkningsutvikling i Alta. Kilde: SSB. I forhold til fremskrivning av fremtidig aktivitet er det middels befolkningsvekst som legges til grunn. 13

16 Figur 6: Alderssammensetning for Altabefolkningen i 2012 og 2030, tiårige aldersgrupper. Kilde: SSB. 4.2 Antatt endringer i fremtidig sykelighet Altabefolkningen vil fortsatt ha en relativt sett ung befolkning i forhold til resten av landsgjennomsnittet. I forhold til dagens situasjon, er det spesielt innen de eldre deler av befolkningen som veksten vil skje. Dette vil føre til noe økt behov for laboratorietjenester i fremtiden. 14

17 5. Fremtidig kapasitet 5.1 Alternativ 1: Fortsatt kommunalt driftsansvar for laboratorietjenester til alle enheter ved helsesenteret Ved videreføring av dagens organisering av laboratorietjenesten ved Alta helsesenter vil utfordringene ved økt aktivitet bli stor. En fremtidig utvidelse av sykestua, spesialistpoliklinikken, DPS og fødetilbud vil medføre betydelig økt behov for laboratorietjenester. Den følgende figuren viser aktivitetsutviklingen ved laboratoriet justert i henhold til innspill fra arbeidsgruppene i sykestue, fødsel og spesialistpoliklinikk for 2012, 2020 og Den andre aktiviteten er fremskrevet i henhold til antatt befolkningsutvikling. Fastlegene er her holdt utenfor Sykehjem Flyktningtjenesten Spesialistpoliklinikk Private avtalespesialister DPS Sykestue/Fødestue * 2020** 2030** Figur 7: Aktivitetsutvikling ved laboratoriet justert i henhold til innspill fra arbeidsgruppene i sykestue, fødsel og spesialistpoliklinikk for 2012, 2020 og Annen aktivitet er fremskrevet i henhold til antatt befolkningsutvikling. Fastlegene er holdt utenfor. Kilde: Arbeidsgrupper, SSB og SKDE. 15

18 Den totale aktiviteten ved laboratoriet når legene inkluderes kan illustreres i den følgende figuren Sykehjem Flyktningtjenesten Spesialistpoliklinikk Private avtalespesialister DPS Sykestue/Fødestue Fastleger I Januar 2012 flyttet 4 av fastlegene ut og etablerte nytt fastlegesenter * 2020** 2030** Figur 8: Aktivitetsutvikling ved laboratoriet justert i henhold til innspill fra arbeidsgruppene i sykestue, fødsel og spesialistpoliklinikk for 2012, 2020 og Annen aktivitet er fremskrevet i henhold til antatt befolkningsutvikling. Kilde: Arbeidsgrupper, SSB og SKDE. Det vil være behov for å øke grunnbemanningen på bakgrunn av den foreslåtte aktivitetsøkningen. Med den aktivitet som allerede er på laboratoriet i dag bør antall årsverk tiltenkt laboratoriedrift økes til 3 årsverk i første omgang. Krav til kvalitet på den tjenesten som utføres vil kreve ytterligere økt grunnbemanning på laboratoriet og arbeidsgruppen anslår et behov på 4 årsverk for å ivareta dette. Erfaringen fra 2011 hvor det ble etablert en ekstra «stikkeplass» og økt bemanning var lite tilfredsstillende i nåværende lokaler og gruppen vil med bakgrunn i dette anbefale ombygging/utvidelse og dermed eventuelt flytting av lokalene. Gruppen foreslår at prøvetakingsenhetene bygges inn, slik at krav til diskresjon ivaretas på en bedre måte enn i dag. Slik arbeidsgruppen tidligere har skissert er det behov for å flytte prøvetakingsenhetene ut fra analyseområdet (dagens laboratorium). Den største avlastningen vil fastlegegruppen og helseforetaket stå for, og gruppen ser for seg at prøver som angår disse pasientgruppene tas i egne lokaler tilknyttet deres virksomheter og deretter analyseres på hovedlaboratoriet. En mulighet er å opprette rørpostsystem for å frakte blodprøver til lab. Arbeidsgruppen ønsker å unngå å opprette et eget laboratorium for fastlegekontoret, men om erfaringene tilsier at fastlegene ikke får den tjenesten de er forespeilet, kan dette også være en mulighet. Videre er det et sterkt behov for å etablere avtaler om fordeling av kostnader mellom helseforetaket og Alta kommune. Arbeidsgruppen forespeiler seg lønnsmidler eller tilsetting direkte i helseforetaket for de stillinger som er tiltenkt HF-drift. I tillegg er det behov for å avtale delt kostnadsdekning av forbruksmateriell og utstyr. Når det gjelder pasienter fra spesialistpoliklinikken og psykiatrien kan finansieringen fortsette slik den gjør i dag. Dette blir enklere når DIPS Lab er innført på laboratoriet. Alternativt kan tjenesten finansieres med et fast årlig beløp fra helseforetaket til kommunen. Hvis det besluttes at sykestua skal bli foretaksdrevet, foreslår arbeidsgruppen at prøvetaking blir utført av sykepleierne på sykestua. Prøvene bringes deretter til laboratoriet, evt. legevakta om kvelden, for videre behandling. Krever analysene ny apparatur, må helseforetaket stå for finansiering av innkjøp og drift av denne. Benyttes kommunens utstyr, dekkes dette etter kommunale takster. 16

19 Arbeidsgruppen vil klart anbefale å sette opp en DIPS-maskin på hovedlaboratoriet. Dette lar seg fint gjøre ved å inngå databehandleravtaler mellom Alta kommune og helseforetaket. Kun de som arbeider i/for helseforetaket bør ha tilgang på programmet. Det skal være teknisk mulig å kjøre elektronisk overføring (interface) av prøvesvar til både DIPS og WinMed fra samme analysemaskin. Da vil både rekvirering og prøvesvar kunne foregå elektronisk også mot enhetene i helseforetaket. En stor fordel ved dette er at en hel del etterarbeid i forhold til fakturering vil unngås. Hvis aktiviteten på sikt krever det vil det vil det være mulig å utnytte utstyr og lokaliteter på laboratoriet også på ettermiddagstid ved å sette inn skiftarbeid. I første omgang tenker gruppen likevel at personell ved legevakt ivaretar dette behovet, gitt at det er tilstrekkelig ressurser. Videre er det naturlig å utvide analysereportoaret noe. I første omgang D-Dimer og andre hjertemarkører, blodgass og elektrolytter. Disse analysene må naturlig også være tilgjengelig for legevakten hele døgnet. På sikt vil en kunne tenke seg nytten av en større analysemaskin på hovedlaboratoriet som kan analysere flere prøver (erstatte flere mindre analyseapparat) og dermed effektivisere driften. Fra helseforetakets side jobbes det med å utvikle mulighet for elektronisk rekvisisjon av laboratorieprøver fra primærhelsetjenesten. Dette vil også kunne bidra til å effektivisere aktiviteten ved laboratoriet. Se vedlegg Alternativ 2: Endret drift ved at fastlegekontor etablerer eget laboratorium Å etablere et eget laboratorium for Sentrum Legepraksis i tilknytning til deres drift på Alta helsesenter er i praksis ingen umulig oppgave. Dette har vært vurdert også tidligere siden en har vært opptatt fra kommunens side å gi alle legesentrene tilnærmet like driftsforhold (Alta har pr i dag fire legesentre med kommunal driftsavtale). Så langt har en valgt å unngå oppdeling da en ikke ønsker å fjerne stordriftsfordelen og splitte opp et godt fagmiljø. Arbeidsgruppen ser imidlertid av oppdragsmengden at fastlegene er den klart største rekvirenten til laboratoriet, og hvis det skal «ryddes plass» for å ivareta den økte mengden oppdrag fra foretaket og kommunal drift er dette muligens løsningen som vil ha størst effekt. I dag utgjør ett årsverk det arbeidet som tilfaller kommunen og helseforetaket ved laboratoriet, mens fastlegene har 150 % stilling. Fastlegene vil ikke ha behov for mer personell om de skulle etablere eget laboratorium, mens resterende oppgaver da omgående vil kreve styrking av personellressurs. Arealmessig vil det bli en utfordring på helsesenteret om Sentrum Legepraksis skulle etablere eget laboratorium i tilknytning til nåværende beliggenhet. Det er tidligere vurdert om legepraksisen burde flyttes slik at de oppnår større grad av skjerming av driften. Om flytting likevel er aktuelt er det et ønske fra kommuneledelsen at et av legesentrene er lokalisert på eller i nær tilknytning til helsesenteret. Dette måtte i tilfelle planlegges i sammenheng med utbygging/ombygging av helsesenteret. Videre følger et innspill fra gruppens fastlege, som har sitt daglige arbeid ved Sentrum Legepraksis på helsesenteret og dermed kjenner forholdene godt: 17

20 Lab tjenester i Alta sett fra en fastleges ståsted I dag har hvert enkelt legesenter i Alta en lokal lab som analyserer lokale prøver, samt tar blodprøver som sendes enten til Hammerfest sykehus eller andre laboratorier. På Sentrum legepraksis (helsesenteret) tas det blodprøver for fastlegene som jobber der, pluss at det tas prøver for Finnmarkssykehuset (spesialistpoliklinikken og DPS), sykestua og Flyktninghelsetjenesten. Allerede i dag er all kapasitet tatt ut, og ofte opplever man at behovet er større enn man klarer å ta unna slik at det oppstår uhensiktsmessig lang ventetid. Det er derfor ikke rom for utvidelse av laboratorieaktiviteten her. Fremtidig utvidelse av sykestua, spesialistpoliklinikken, DPS og fødetilbud vil medføre betydelig økt behov for laboratorietjenester. Man er derfor nødt til å se etter alternative løsninger for utvidede laboratorietjenester i Alta i fremtiden. Jeg mener at en god løsning vil være én stor sentrallab i Alta som utfører analyser for sykestua, spesialistpoliklinikken, DPS, sykehjemmene og føden. Av praktiske hensyn bør lokalisasjonen være i nær tilknytning til disse tjenestene, fortrinnsvis på helsesenteret. Sentrallab kan driftes som samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune (AK), evt. kan én av instansene stå for driften mens den andre instansen leier tjenester. Da den største forbrukeren av laboratoriet mest sannsynlig vil være AK er det da kanskje være mest hensiktsmessig at det er kommunen som eier og drifter laboratoriet, mens Finnmarkssykehuset leier tjenester fra AK. Helst bør dette laboratorietilbudet være så omfattende at man i fremtiden ikke er avhengig av sendeprøver til Hammerfest. Ved behov for analyser som ikke utføres i Alta vil UNN eller andre spesiallaboratorier være aktuelle mottagere. Det er ønskelig at sentrallab kan analysere prøver der det er av klinisk betydning med svar samme dag (D-dimer, troponiner, kreatinin, elektrolytter osv). Dette vil være spesielt viktig for legevakta. Hvis det haster med svar ved de øvrige legekontorene, vil pasientene kunne henvende seg direkte til sentrallab for umiddelbar analyse med tilbakemelding til lege ved de ulike legesentre. En sentrallab med så omfattende funksjoner vil ta unna for såpass store volum at man vil sikre faglig kompetanse. Det vil også tilby god service til pasienter som vil kunne få raskt svar på viktige blodprøver. Ved utvidelse av sykestuen vil det være spesielt viktig med en god lokal laboratoriefunksjon, slik at pasientene får et best mulig og forsvarlig tilbud. Sentrallab kan dessuten drifte tappestasjon for blodgivere Det er i fremtiden ønskelig å kontinuere drift av de lokale laboratoriene på hvert enkelt legesenter for analyse av prøver der det er klinisk relevant at legene får svar mens pasienten er tilstede på kontoret, og som vil kunne påvirke behandlingen som igangsettes umiddelbart. Eksempler på prøver som bør kunne analyseres lokalt er: Hb, infeksjonsprøver, glukose Urinprøver, graviditetstest Andre prøver som måtte komme i fremtiden der hurtig svar er av betydning, og der man kan forsvare cost-benefit på det enkelte legesenter For å sikre god pasienttilfredshet bør de lokale laboratoriene ta prøveglass som kan sendes til sentrallab for analyse, spesielt i de tilfeller der raske svar ikke er påkrevd og man kan vente på fellesforsendelser av blodprøveglass til faste tider Mål; god pasientservice, rask og effektivt svar på prøver med klinisk relevans og spesielt der svaret vil kunne påvirke umiddelbar pasienthåndtering, kostnadseffektivitet, reduksjon av blodprøveforsendelser ut av Alta. 18

21 6. Analyse av effekt av endret drift (ROS-analyse) Laboratoriegruppen skal se på hvordan denne støttefunksjonen best kan organiseres etter hvordan utviklingen i spesialisthelsetjenesten i Alta og aktiviteten ved helsesenteret endrer seg. Gruppens deltakere fra helseforetaket er tydelige på at endringene vil innebære relativt små endringer for laboratoriet i Hammerfest, til tross for den anslåtte volumøkningen i årene fremover. Dette skyldes at laboratoriet er tilrettelagt for å kunne håndtere mange analyser og volumet i Alta må økes betydelig for at Hammerfest vil merke endringer i arbeidsmengde. Dersom det i tillegg besluttes å ikke etablere en blodtappingsenhet i Alta, vil heller ikke dette medføre endrede arbeidsoppgaver eller mengde i Hammerfest. Se for øvrig punkt 3.4 og vedlegg vedrørende potensiale og begrensninger for tappestasjon for blod i Alta. Det vil imidlertid få store konsekvenser for driften ved laboratoriet på helsesenteret hvis det besluttes å desentralisere deler av tilbudet. Den volumøkningen som skisseres i utredningen representerer utfordringer både i forhold til areal, utstyr og behov for å rekruttere flere ansatte. Pasienter vil etter omlegging av laboratorietjenesten nyte godt av økt kvalitet på tjenesten når blodprøver for helseforetakets pasienter kan rekvireres i DIPS og svaret interfaces direkte fra analysemaskin. Da vil en redusere behov for manuell inntasting og dermed redusere risiko for feiltasting. Ved å øke andel bioingeniørstilling vil kvalitet også sikres i forhold til prosedyrer, rutiner, utvelgelse og oppfølging av maskinvare, opplæring av annet personell osv. Dette vil komme sykestuepasientene til gode. Raske analysesvar vil kunne avgjøre videre behandling av pasienten og således gi en mer effektiv behandling og tidlig avgjøre om videresending av pasient vil være nødvendig. Arbeidsgruppen vurderer at det kan knytte seg utfordringer til å rekruttere eventuelt ny bioingeniør. Med hensyn til beredskap for laboratoriestøtte vil legevakten være en sentral aktør. Den kan bistå ved behov for prøvetaking utenom åpningstid ved laboratoriet. For at dette skal la seg gjøre vil det være nødvendig med økt bemanning på legevakt. Økt bemanning ved legevakt er for øvrig også nødvendig i forhold til å ivareta observasjonssengene som planlegges. 19

22 7. Oppsummering og anbefalinger Dersom den estimerte økningen av behov for laboratoriestøtte ved Alta helsesenter legges til grunn i årene fremover, vil det være nødvendig å gjøre grep lokalt for å imøtekomme dette behovet. Det vil etter gruppens syn være mest formålstjenlig å satse på laboratoriedrift i et felleslaboratorium for Alta kommune og helseforetaket der Alta kommune fortsatt står for drift og organisering. Arbeidsgruppen understreker behovet for tydelige samarbeidsavtaler mellom Alta kommune og helseforetaket der finansiering av utstyr, ansatte og forbruksmateriell er nedfelt. Det må også utformes en databehandleravtale mellom partene slik at DIPS-maskin kan tas i bruk på laboratoriet for å imøtekomme utfordringen med dataverktøy som ikke er kompatible. Arbeidsgruppen vurderer det slik at et felleslaboratorium vil representere et tydelig fagmiljø som setter standard for tjenesten både i kommunale og virksomheter drevet av helseforetaket i Alta. Videre anbefales etablering av prøvetakingsenheter i tilknytning til laboratoriet som både kan sikre ansatte ved laboratoriet arbeidsro og ivareta behovet for diskresjon overfor pasientene. Allerede i dag analyseres mange pasientprøver ved laboratoriet. For å imøtekomme behovet for raskere analysesvar der målet er en mer effektiv pasientsortering anbefales det å innføre enkelte nye analyser. Både D-dimer og andre hjertemarkører i tillegg til blodgass og elektrolytter er aktuelle. På sikt vil det også være formålstjenlig å anskaffe større analysemaskin som har mulighet for å analysere flere prøver samtidig (der vi i dag benytter flere apparat) og slik også effektivisere arbeidet på laboratoriet. I punkt 3.4 er det utførlig beskrevet potensiale og begrensninger for tappestasjon for blod i Alta. Arbeidsgruppen anbefaler ikke pr. i dag at tappestasjon skal opprettes av økonomiske og ressursmessige årsaker. 20

23 8. Vedlegg Vedlegg 1 - Flyktninghelsetjenesten Tabell 5: Tall fra flyktninghelseteamet pr Kilde: Flyktninghelseteamet. Vedlegg 2 - Kostnadsoverslag for tappestasjon i Alta Tabell 6: Estimerte investeringskostnader ved etablering av tappestasjon i Alta. Investeringer/etableringskostnader Tappebenk Vippe Sveis PC Etiketteskriver Skanner Blodbankskap Kjøleskap Bokser til forsendelse Installering av LabCraft Opplæring av tappere Sum:

24 I Alta kan det tappes én dag i uka, 43 uker i året. Dette er beregnet ut fra at det ikke tappes ved ferie, i jule- og påskeuka og ved hospitering i Hammerfest 2 arbeidsdager, som utgjør 2 tappeuker. Det kan tappes 8 blodgivere hver dag, dette blir 344 tappinger i året. To bioingeniører arbeider sammen en dag i uka, dette tilsvarer 0,4 stilling. Tabell 7: Estimerte produksjonskostnader ved etablering av tappestasjon i Alta. Produksjonskostnader Lønn ( kr x 0,4) Tappeposer (250 kr x 400) Gaver (60 kr x 350) Jerntabletter og juice Frakt med budbil (3 125kr x 43) Service/vedlikehold Hospitering/tilsyn Sum: Pris pr pose: Kr Pris pr pose fra UNN er Kr I tillegg kommer eventuell husleie og renholdskostnader Tabell 8: Estimerte kostnader for opplæring og tilsyn ved etablering av tappestasjon i Alta. Kostnader for opplæring og tilsyn Lønn (2 personer på 100 % lønn i to uker) Hotell (Overnatting 2 x 4 x 2 netter) Reisepenger (Bilgodtgjørelse 2 turer Alta/Hammerfest t/r) Kost (Diettgodtgjørelse 2 x 5 x 2 dager) Sum: Tabell 9: Estimerte kostnader for to dagers hospitering for to personer i Hammerfest årlig ved etablering av tappestasjon i Alta. 2 dagers hospitering for to personer i Hammerfest årlig Hotell Reisepenger Kost Sum: Tabell 10: Estimerte kostnader for to tilsyn fra Hammerfest årlig ved etablering av tappestasjon i Alta. 2 tilsyn fra Hammerfest årlig Reisepenger Kost Sum: Fraktkostnader ved kjøp av blod fra UNN En Jetpak forsendelse koster rundt kr Når det bestilles blod til pasienter med spesielle antistoff, bestilles det alltid 2 poser. Et forbruk på 50 poser er 25 forsendelser. Vi regner at vi fyller opp lagrene etter unormalt stort forbruk 4-5 ganger i året. Uten tilskudd fra Alta regner vi med at vi kjøper blod fra UNN 8-10 ganger i tillegg. 22

25 Vedlegg 3 - Utdrag fra årsrapport for blodbanken ved klinikk Hammerfest Tabell 11: Statistikk fra blodbanken i Hammerfest for perioden Kilde: Årsrapport for blodbanken ved klinikk Hammerfest. Statistikk fra blodbanken i Hammerfest Aktive blodgivere Nye blodgivere Fullblodstappinger Antall erytrocyttkonsentrat produsert Antall erytrocytter kjøpt Antall erytrocytter solgt Kassert ery.kons pga kval. feil Kassert erytrc. pga utdatering Kasserte erytrocytter, andre grunner enn kvalitetsfeil og utdatering 38 Transfusjoner i eget sykehus: Erytrocytter

26 Vedlegg 4 - Elektronisk rekvirering av laboratorieprøver fra primærhelsetjenesten (ERL) Fremtidig behov på laboratoriesiden ved en økning på ca % vil medføre merarbeid lokalt 1. Økt antall prøvetakninger 2. Økt antall analyseringer lokalt 3. Økt antall rekvireringer og forsendelser av prøver til Hammerfest I løpet av vil Finnmarksykehusene innføre ERL (elektronisk rekvirering av laboratorietjenester). Dette vil effektivisere rekvirering og preanalytiske faktorer som valg av prøveglass, merking av prøveglass før prøvetakning og forsendelse av prøveglass. Ved sykehuslaboratoriet vil prøvemottaket effektiviseres ved at rekvisisjoner ankommer elektronisk og kan matches mot tilsendte prøveglass. 1. Fra WinMed rekvireres ønsket analyse utfra gitt tjenestetilbud. Her skal man enkelt få info om type prøvemateriale, evt tilleggsspørsmål og info, samt enkel tilgang til laboratoriehåndbok. 2. Ved prøvetakning hentes bestillingen frem i en stikkeliste. 3. Det vil fremgå info om type glass, antall glass og behandling av prøvemateriale. 4. Rekvisisjoner lagres i rekvirentens EPJ. De sendes fra EPJ-systemet via et kommunikasjonsprogram som sikker e-post i Helsenettet. Rekvisisjon mottas av fagsystemet på sykehuset. Når prøvematerialet ankommer prøvemottak vil etikett på prøveglass skannes og prøveglass og rekvisisjon matches. 5. Prøvesvar mottas i EPJ-systemet og legekontoret kan sjekke sendte rekvisisjoner mot mottatte prøvesvar. 24

Saksfremlegg. Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008

Saksfremlegg. Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 10/2067-1 Arkiv: 410 &24 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: BEMANNINGSUTFORDRING VED SENTRUM LEGEPRAKSIS OG ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse-

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning 2016 15.04.2016 Innhold 1 Mandat... 2 2 Avgrensing... 2 3 Metode... 2 4 Mål for samlokalisering... 3 5 Lokaliseringsalternativ... 3 5.1 Helsesenteret... 3 5.2

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den 31.05.2016 kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den 31.05.2016 kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 31.05.2016 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gøril Karlsen ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gøril Karlsen ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/5861-1 Arkiv: G21 Saksbehandler: Gøril Karlsen Sakstittel: ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Oppstartsmøte delfunksjonsprogram Alta 11. februar 2015 Prosjektleder Aina Irene Olsen

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling HELGELANDSSYKEHUSET HF Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLEIE OG OMSORG/HELSE OG SOSIAL Møtested: Stort møterom 2 etg helsesenteret Møtedato: 01.10.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01088 Dato for kontroll: 07.11.2013 Rapportdato: 26.03.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Alta sykestue Sted: Alta helsesenter Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Sluttrapport. Organisering av videre bassengdrift- muligheter for overdragelse til Kristiansund kommune

Sluttrapport. Organisering av videre bassengdrift- muligheter for overdragelse til Kristiansund kommune Sluttrapport Organisering av videre bassengdrift- muligheter for overdragelse til Kristiansund kommune Anbefalt: Elisabeth Fahsing Dato: 29.01.2010 Godkjent: Dato: Innhold 1. Bakgrunn for arbeidet 2. Mål

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøtet 30. april 2014

Godkjenning av protokoll fra styremøtet 30. april 2014 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Astrid Balto Olsen, 78421110 Hammerfest, 28. mai 2014 Saksnummer 45/2014 Saksansvarlig: Astrid Balto Olsen, administrasjonssekretær Møtedato:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Budsjett og investeringer med kommentarer

Budsjett og investeringer med kommentarer Vedlegg 1 Sak 13/14 Budsjett og investeringer med kommentarer Styrets innstilling 6.11.2014 REVIDERT 2015 HOVEDTALL 2015 Kontogruppe Totalt 0 Lønn og sosiale utgifter 40 174 839 1-2 Kjøp av varer/tjen.komm.tjenester.

Detaljer

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon Vedlegg til orienteringssak SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon SAMMENDRAG Overtakelsen av oppgaver fra

Detaljer

Elektronisk samhandling

Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling Gunn Elin Blakkisrud Ahus Gunn- Elin Blakkisrud Bakgrunn Prosjekt finansiert fra Høykom 3,45 mill Prosjektperiode fra høsten 2006 til ut 2007 Samarbeid mellom Ahus og Ullensaker

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Nasjonalt topplederprogram Anna-Marie P. Tveita Haugesund 6. nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN Vedlegg: Uttalelse fra allmennlegeutvalget i Lenvik. Ikke vedlagt: Senjalegen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Orientering status prøveordning vakttelefon Pasientreiser

Orientering status prøveordning vakttelefon Pasientreiser Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen 28.10.2015 Saksnummer 92/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 28.10.2015 Orientering

Detaljer

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF I HELSETILSMIIET tilsyn med sosial og helse Tilsynsrapport blodbanken i Hammerfest Helse Finnmark HF Tilsynsvarsel sendt: 18. januar 2008 Kontaktperson ved blodbanken: Overbioingeniør Inger Roulund Sammendrag

Detaljer

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: 9. juni 2010, kl. 11.00 15.30 Sted: Furumoen sykehjem - Narvik Formøte: Kommunenes representanter kl. 10.00

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 26.03.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 26.03.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 26.03.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

HELGELANDSSYKEHUSET HF

HELGELANDSSYKEHUSET HF HELGELANDSSYKEHUSET HF Avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-, Vevelstad,-

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014

Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 60-2014 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 04/2012: Bestilling og mottak av prøvesvar i Helse Nord

Detaljer

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7 Prosedyre Dokument ID: Gyldig til: 28.11.2015 Side 1 av 6 ENDRING FRA FORRIGE VERSJON: Ny. Tilpasset foretaksovergripende prosedyrer for blodbestilling. HENSIKT Gi brukere av InterInfo en generell informasjon

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Finansieringssystemene: Hvordan utvikle dem for å fremme bedre behandlingsresultater?

Finansieringssystemene: Hvordan utvikle dem for å fremme bedre behandlingsresultater? Finansieringssystemene: Hvordan utvikle dem for å fremme bedre behandlingsresultater? Rikard Nygård Overlege BUP Søndre Nordstrand. Utvalg for helseøkonomi og helseledelse. Helhetlig finansiering Ideelt

Detaljer

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011 Click to edit Master title style Pasientreiser ANS Rikshospitalet, 13. oktober 2011 2 440 000 000 Mål Når har pasient rett til dekning av utgifter til og fra behandling? Når skal det rekvireres transport

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS Nye Rjukan Sykehus OPS (offentlig / privat samarbeid) BAKGRUNN Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Vårmøte for leger 14/3-15 Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Anne Eide Saratha Uthayakumar Nytt labdatasystem i SØ Vellykket oppstart av LVMS på SØHF 28/2 Medisinsk biokjemi, allergi

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/3896-1 Arkiv: G20 Sakbeh.: Fritz Solhaug Sakstittel: NYE ALTAMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir til sin

Detaljer

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr

Detaljer

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF OSS, 1. april 2014 Jan Roger Olsen / Per W. Torgersen utviklingsplan@sshf.no sshf.no/utviklingsplan2030 Høringsrapport sendt ut 28. februar

Detaljer