Saksfremlegg. Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 10/ Arkiv: 410 &24 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: BEMANNINGSUTFORDRING VED SENTRUM LEGEPRAKSIS OG ALTA KOMMUNALE LEGEVAKT Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Formannskapet tar til etterretning at tjenestene ved legevakta, laboratoriet og Sentrum legepraksis er presset, og vil vurdere ressussituasjonen ved budsjettbehandlinga for Formannskapet ber om at det arbeides videre med organiseringa ved laboratioriet herunder inntektssida, og ber om at dette utredes og fremmes som egen jfr. kommunedelplanen for helse- og sosialsektoren. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Vakttårnprosjektet: Rapport 2009 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Andre saksdok.: Fsk-sak 144/08: Prosjektrapport Omstilling og fornyelse av legetjenesten ved Alta Helsesenter, 2008 Bakgrunn: Det har over tid vært utfordrende å opprettholde tilfredsstillende drift ved Sentrum Legepraksis og Alta kommunale legevakt. Dette skyldes mangel på ressurser / for liten bemanning. Det er ikke lengre mulig å opprettholde et tilfredsstillende tilbud til publikum. I 2008 ble prosjektet Omstilling og fornyelse av legetjenestene ved Alta helsesenter gjennomført. Dette etter en erkjennelse om at endringer måtte gjøres. Som en direkte følge av prosjektet er det bl.a. gjort politisk vedtak om etablering av en ny legepraksis, og fire av legene ved Sentrum Legepraksis skal flytte sin virksomhet til nye lokaler. Dette kan først realiseres ved årsskiftet 2011/2012. Sentrum Legepraksis og Alta kommunale legevakt ble etablert i juni Siden den gang har oppdragsmengde og produksjon stadig økt, uten en tilsvarende økning i bemanning og ressurser. Laboratoriet Laboratoriet yter tjenester til en rekke virksomheter: De ti legene ved Sentrum Legepraksis

2 Sykestua Flyktninghelsetjenesten Spesialist poliklinikk Barnevernet Flere sykehjem VVP, BUP og DPS avdeling Alta Deler av hjemmetjenesten. Flyktninger er en gruppe som krever mye ressurser i form av språkutfordringer, tolketjeneste, og gjentatte oppfølgingsprøver. Flyktninghelsetjenesten har økt sin aktivitet betraktelig i senere tid, særlig ved opprettelsen av Alta mottak høsten 2008, og har med bakgrunn i dette fått styrket sin virksomhet med sykepleier og lege. Det er ikke tatt høyde for økt belastning på laboratoriet. Også øvrige kommunale tjenester og spesialist poliklinikk øker jevnt sine oppdrag på laboratoriet. Dette har blant annet sammenheng med at det er etablert flere faste spesialister ved poliklinikken. I 2008 fakturerte vi denne gruppen for kr ,-. Tilsvarende tall for 2010 forventes å bli kr ,-. Laboratoriert opplever økt antall oppdrag fra Sykestua. Dette har sammenheng med at Sykestua over tid er blitt mer spesialisthelsetjeneste. Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus, noe som innebærer en mer omfattende og kompleks pasientbehandling med tilhørende prøvetaking. Det er også et ønske at legevakta i enda større grad får mulighet til å kunne legge pasienter direkte inn på sykestua i stedet for å sende pasienter til sykehus. Her opplever vi nå en positiv utvikling som vi håper vedvarer. Den nyopprettede avdeling for rehabilitering ved helsesenterets sykehjem har medført at flere av sykestuas langtidspasienter overføres langt tidligere til omsorg. Dette gir større turnover av pasienter på sykestua, og også det medfører økt behov for prøvetaking. Samhandlingsreformen vil etter all sannsynlighet også øke behovet for laboratorietjenester. Tabellene nedenfor illustrerer økt oppdragsmengde ved laboratoriet og gir oversikt over utviklingen i antall registrerte pasienter for månedene februar og mars fra 2002 til 2010: Blodprøver: Februar Mars Urinprøver: Februar Mars Sum: Feb/mars

3 Vi ser en tilsvarende økning i utgifter til forbruksmateriell på laboratoriet. I tillegg til økt oppdragsmengde er en stadig større andel av prøvetakingen også blitt mer komplisert og dermed mer tidkrevende. Da prosjektet Omstilling og fornyelse av legetjenestene på helsesenteret ble gjennomført, var et av forslagene å etablere et selvstendig kommunalt laboratorium som kan yte tjenester til kommunehelsetjenesten og fylkeskommunen. Slik utviklingen har fortsatt i tiden etter prosjektet er dette et forslag til forbedring som nå kan være høyst aktuelt. Selv om fire leger flytter sin virksomhet ut fra helsesenteret et stykke fram i tid vil likevel mengden av kommunale og fylkeskommunale oppdrag opprettholdes og etter all sannsynlighet øke ytterligere. Økt oppdragsmengde har medført at de ansatte over tid har stått under et hardt press. De makter ikke lengre å håndtere den store oppgavemengden uten økt bemanning. Legene som i dag har sitt virke på Sentrum Legepraksis får ikke den samme oppmerksomhet og utbytte av sitt leieforhold til Alta kommune som legene ved Nordlys legesenter. De må ofte vente på prøvesvar fra laboratoriet for pasienter som er til konsultasjon på grunn av mange andre brukere av laboratoriet, noe som forstyrrer pasientflyten og fører til lengre ventetid for pasientene. Legene har uttrykt sin misnøye med situasjonen overfor virksomhetsleder. Legevakt Alta kommunale legevakt har siden høsten 2006, som en av syv legevakter i Norge, deltatt i Vakttårn-prosjektet, et prosjekt i regi av Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin i Bergen. Dette går ut på å registrere alle henvendelser ved legevakta. Målet er å kunne beskrive og gi råd om utvikling av legevakttjenestene på landsbasis. I tillegg får vi muligheten til å samle verdifull informasjon om egen tjeneste, ved å sammenlikne oss med andre. Hvert år utarbeides det egne rapporter om funnene herfra. Denne viser at Alta håndterer en stor mengde henvendelser med få ressurser. Alta har den klart høyeste henvendelsesraten blant de syv vakttårna. I 2009 hadde vi 670 henvendelser pr tusen innbyggere, mens gjennomsnittet for alle vakttårna var 412. Eksempelvis hadde Tromsø legevakt nesten bare halvparten (356 pr tusen) så mange henvendelser pr tusen innbyggere som det Alta legevakt hadde i Forklaringene på dette er nok sammensatt. Delvis kan det skyldes at det ikke er sykehus i kommunen, delvis at det er mange personer uten fastlege (primært studenter), samt et stort antall turister i de ulike turistsesongene. Alta skiller seg også ut fra de andre vakttårna når en ser på henvendelser etter tid på døgnet. Alta har flest henvendelser på dagtid (54,8 %), mens de andre har overvekten av henvendelser på ettermiddag/kveld (55,3 %). Legevakten i Alta skiller seg også ut fra de andre vakttårna ved at vi har en klart høyere andel telefonkonsultasjon med sykepleier enn hva de andre hadde (29,0 % mot 20,5 %) Ved Alta kommunale legevakt har det ikke vært endring i sykepleierbemanningen siden etablering i egne lokaler i Vi registrerer at arbeidsbelastningen nå er en medvirkende årsak til at noen av våre mest erfarne sykepleiere har bestemt seg for å slutte. Flere vurderer å gjøre det samme. På bakgrunn av dette må bemanningen vurderes økt. Faglig ansvarlig lege ved legevakta har avtale om 4 timer kommunalt arbeid pr uke for å ivareta denne funksjonen. Dette blir alt for knapt om en ønsker at legen skal kunne yte den innsats som kreves for å sikre videre faglig og organisatorisk utvikling av legevakta. Tiden blir i dag brukt til å gjennomføre månedlige teamtreninger i akuttmedisin for leger, sykepleiere og

4 ambulansepersonell (noe som blir lagt merke til nasjonalt), administrere vaktordning for legene, håndtere en rekke henvendelser vedrørende legevakt og oppfølging av pasienter som ikke har fastlege i Alta. Evt kan ansvaret deles på to leger, en med et rent operativt ansvar (som det nå fungerer), og en med et rent organisatorisk ansvar (som nå mangler, og som bør utgjøre en størrelsesorden på 4 timer/uke). Dette vil vurderes ved gjennomgang av alle kommunale legeressurser. Merkantile ressurser Det er heller ikke avsatt tilstrekkelige ressurser for å lede virksomhetene. Avdelingssykepleier skal alene administrere og lede både Sentrum Legepraksis og Alta kommunale legevakt. Med den kompleksitet disse virksomhetene representerer og med de stadig mer omfattende krav til personaloppfølging som stilles lar dette seg rett og slett ikke gjøre for en person. Det er svært utilfredsstillende å hele tiden være på etterskudd i forhold til pålagte oppgaver. I tillegg venter nye utfordringer med etablering av nytt legesenter. Stedfortreder for leder er for øvrig turnusarbeider og har 4 kontordager på 6 uker. Dette er ikke tilstrekkelig for at leder skal oppleve reell avlastning. Det er søkt om tilretteleggingstilskudd for å benytte merkantilt personale til avlastning for leder og styrke egne funksjoner. Dette fungerer svært positivt når alle ansatte er på plass, og er et tiltak som bør videreføres permanent. Vi har et oppriktig ønske om reell mulighet til å delta aktivt i videre utvikling av tjenestene våre. Legevakten er krumtappen i den akuttmedisinske beredskapen i kommunen, og må utvikles videre i forhold til dette. For å kunne bidra i dette arbeidet må det imidlertid skapes bedre arbeidsrom for leder. Støttefunksjoner til ledere i helse- og sosial har vært et tema i kommunehelsetjenesten i lengre tid, uten at det så langt har resultert i konkrete tiltak. Dette er en viktig stabiliseringsfaktor og må på plass for å beholde kontinuitet og kvalitet i tjenestene. I kommunestyresak 0031/10 Omstillingsprosjektet dimensjonering av administrative ressurser er det laget en opptrappingsplan for å tilføre administrative tilleggsressurser til helse- og sosialsektoren. I følge denne planen skal helseavdelingen tilføres en leder/merkantil stilling i 2011 og en i Det er ennå ikke besluttet hvordan stillingen som kommer fra 2011 skal benyttes innen helseavdelingen. Slik det ser ut per i dag bør den gå til å styrke nestlederfunksjonene ved Sentrum legepraksis/alta kommunale legevakt og sykestua, samt til å øke lederstillingen ved fødestua. Kommunedelplanen for helse- og sosialsektoren vil kunne avklare hvordan leder/merkantil stilling som er planlagt tilført helseavdelingen i 2013 skal benyttes. Kan hende må denne knyttes opp mot ivaretakelsen av hjelpepersonell ved de ulike legesentrene (Nordlys, Elvebakken, 4.senter). Nattjenesten Legevaktas funksjoner ivaretas av sykestua i tiden til Dette betyr at virksomheten Alta kommunale legevakt, ikke har styringsrett over personalet. Dette til tross for at de benytter legevaktas lokaler og utstyr. Vi blir imidlertid ansvarliggjort for feil og mangler som måtte forekomme i dette tidsrommet. Det bør vurderes å ansette egne sykepleiere med ansvar for legevakta på natt. Alternativet er å styrke et samlet natt-team på helsesenteret der enkelte har spesielt ansvar for legevakt. Med stadig økende aktivitet og behandlingskompleksitet på sykestua, legevakt og sykehjem og et antall fødende som ser ut til å holde seg stabilt rundt 100 pr år, vil samtidighetskonflikter med jevne mellomrom oppstå. I tillegg planlegges det å etablere lindrende enhet ved helsesenteret.

5 En må sikre at bemanningen er god nok og riktig kvalifisert til å ivareta de behov vi har på de ulike enhetene også på natt. Organisering av nattjenesten ved legevakt og sykestue vil bli fremmet som egen sak. Økonomiske konsekvenser: For å oppnå tilfredsstillende drift ved Sentrum legepraksis/legevakt må bemanningen styrkes med følgende stillinger fra : 100 % stilling som bioingeniør/helsesekretær for å styrke laboratorietjenestene. Stillingen opprettes som en prosjektstilling inntil utskillelsen av nytt legesenter er klar ca % stilling som sykepleier ved legevakten for å styrke grunnbemanningen på dagtid alle ukedager. 50 % stilling som sekretær for å avlaste leder med merkantile oppgaver Dette gir følgende kostnadsøkning: Stilling Stillingsstørrelse Kostnad 2010 Kostnad 2011 Bioingeniør/helsesekretær 100 % Kr ,- Kr ,- Sykepleier legevakt 100 % Kr ,- Kr ,- Sekretær 50 % Kr ,- Kr ,- Sum 250 % Kr ,- Kr ,- Produksjonsøkningen som har vært i virksomheten har medført en del ekstra inntekter til kommunen, disse er saldert inn i sektorens totalbudsjett. Virksomheten ser behovet for å ta en gjennomgang av rutinene ved laboratoriet for å sikre at alle inntekter som skal tilfalle kommunen kommer inn. Dette vil gjennomføres snarest. I den anledning bør en også drøfte med spesialistpoliklinikken om en kan forenkle faktureringen for laboratorietjenestene til denne pasientgruppen ved å gå fra regningskort per pasient til fast sum per år. Vurdering: Produksjonen ved Sentrum legepraksis og Alta kommunale legevakt har økt betydelig siden etableringen i 2001 uten at det er tilført ekstra ressurser til å øke bemanningen tilsvarende. Det er nå nødvendig å styrke grunnbemanningen ved virksomheten med 2,5 nye stillinger. Om dette ikke lar seg gjennomføre må virksomheten redusere tjenestetilbudet. Eksempelvis kan laboratoriet avstå fra å yte tjenester til enkelte kommunale virksomheter eller si opp avtalen med spesialistpoliklinikken. Avtalen med spesialistpoliklinikken er en viktig del av Altamodellen, og en oppsigelse av denne avtalen vil gå i motsatt retning av intensjonen med prosjektet. For de kommunale virksomhetene vil det gi en ekstra belastning ved at personalet på disse virksomhetene selv må utføre prøvetaking. I tillegg må de ha utstyr for bearbeiding av prøvematerialet, og prøvematerialet må videresendes eksempelvis til Hammerfest sykehus for analyse. Dette vil medføre at det tar lengre tid for avdelingene å få svar på prøvene, samt at det vil påføre kommunen økte kostnader til innkjøp av utstyr og forbruksmateriell. Dagens underbemanning medfører stor slitasje på de ansatte, og med det økt risiko for økt sykefravær. Dette gjelder særlig for legevakta. Flere av de ansatte ved virksomheten vurderer å slutte i sine stillinger på grunn av det store arbeidspresset. Vi er bekymret for hvilken

6 innvirkning dette kan ha på beredskapen. For legevakta er det særdeles viktig med kontinuitet og stabilitet i bemanningen for å kunne yte god kvalitet på tjenestene. Belastningen på leder ved virksomheten har over lang tid vært for stor uten at det er tilført nødvendige administrative tilleggsressurser. Konsekvensen av dette er at leder vurderer sin stilling. Dette er ikke en ønsket situasjon, særlig ikke når all erfaring tilsier at det er vanskelig å rekruttere nye ledere til helse- og sosialsektoren. I forbindelse med etableringen av et fjerde legesenter i 2012 er det nødvendig med en total gjennomgang av hjelpepersonell ved Sentrum legepraksis og det nye legesenteret. Etableringen av det nye senteret vil medføre behov for å styrke de samlede hjelpepersonellressursene. I forbindelse med denne gjennomgangen vil det være naturlig å vurdere opprettelse av et selvstendig kommunalt laboratorium. Dette er også et tema som drøftes i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for helse- og sosialsektoren.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Prebensen Leder helse og sosialsektoren