Lokal realfagsstrategi - noen tips til strategiprosessen

Transkript

1 Lokal realfagsstrategi - noen tips til strategiprosessen

2 Fra lokal realfagsstrategi til barn og elevers læring

3 Føringer Bakgrunnsdokumentene: o Utlysningsbrev, Tilsagnsbrev og Rammeverk for tiltaket Realfagskommuner. Strategien skal være politisk forankret. Hva innebærer det? Utformes på grunnlag av nasjonale og lokale målsettinger. Skal dekke hele løpet fra barnehage og ut grunnskole. o Kommunen må avgrense tiltakene der behovet er størst Tidsaspektet: Strategien skal ha lokale mål for satsingsperioden, men den kan også gjelde for en lengre tidsperiode og ha mer langsiktige mål.

4 Generelle råd Strategi handler om å velge retning, mål og innsatsområder Etterpå handler det om å gjennomføre, gjennomføre, gjennomføre og lære underveis!

5 Hvordan jobbe med strategiutformingen? Planlegging og fremdrift Organisering: o Avklar hvem som deltar i utformingen o Arbeidsgruppe? o Bruk nettverkene om mulig Forankring og involvering o Forankring på alle nivå o Involvering betyr deltagelse og bidrag, informasjon er ikke nok. Skaper legitimitet og letter gjennomføring Kilde: munntilmunn.no Struktur - disposisjon Kilde:

6 Fremdrift og faser i strategiarbeidet Avklaring og organisering Hva sa vi i søknaden? Velge struktur og involveringsmetoder Hvordan skal vi jobbe? Tiltaks -plan Tidsfrister og ansvar: hvem gjør hva, når? Jobb med mål, målgrupper og innsatsområder Gjennomføringsfase Sluttevaluering og rapport

7 Forslag til strategistruktur/-disposisjon Innledning Formål Situasjonsbeskrivelse/Nå-situasjon Hovedmål/Overordnet mål Målgrupper Innsatsområder (=de strategisk valgene) Resultatmål Organisering Medspillere Evaluering og læring Rapportering Vedlegg: Tiltaksplan

8 INNLEDNING Kort intro hva slags plan er dette? Om strategien hva slags dokument er dette? Kort om bakgrunn Hvem har utformet den? Hvordan er den forankret? Tidsperiode FORMÅL Formål og mål er ikke det samme: Formål handler om hvorfor man gjør dette, mens mål er hva man skal oppnå Hvorfor skal vi som kommune ha en realfagsstrategi? Hva er begrunnelsen for strategien? Hvilke føringer finnes - i andre strategier eller planer i kommunen - og nasjonalt?

9 Eksempler fra lokale realfagsstrategier i pulje 1 - formål «NN kommune ynskjer å bruke ressursar på å utarbeide ein samlande og forpliktande strategi for arbeidet med realfaga i barnehage og skule i kommunen. Erkjennelsen av at realfag, og særlig matematikk, er det faget der desidert flest elevar mislukkast og dermed vert skuletrøytte, vegrar seg og evt. droppar ut, gjer dette satsningsområdet til det viktigaste prosjektet vårt for å betre situasjonen»

10 SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON Startpunktet: Vit hvor dere er Søknaden sier noe om dette, men ikke analyser dere i hjel Få fram: HVA ER DET VI SKAL GJØRE NOE MED - HVA SKAL VI UTVIKLE? Hva er vi sterke på? Hva er vi svakere på? Hvilke utfordringer og muligheter har vi for å styrke realfag i barnehage og skole i vår kommune? Faktagrunnlag: Hva viser resultatene på nasjonale prøver og eksamen? Annet kunnskapsgrunnlag? Kan vi bygge på erfaringer/strukturer fra andre satsinger vi har deltatt i?

11 HOVEDMÅL Sjekk søknaden kan dere være enda mer spesifikke? Hva vil vi oppnå overordnet sett? Hvilke hovedmål trenger vi ut i fra den situasjonen vi har beskrevet? VIKTIGSTE MÅLGRUPPER Barnehage og grunnskole. Viktig å prioritere ut i fra kommunens behov Hvem skal vi nå med våre tiltak?

12 Eksempler fra lokale realfagsstrategier i pulje 1 - hovedmål «Elevene i kommunens grunnskoler skal prestere bedre i matematikk og den grunnleggende ferdigheten regning» «Elevene i kommunen går ut av grunnskolen med et godt grunnlag i realfag og motivasjon for videre utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv» «Vi skal øke barn og unges læring og motivasjon i realfag»

13 INNSATSOMRÅDER / UTVIKLINGSOMRÅDER Dette er prioriteringsøvelsen. Et uttrykk for retninger dere velger å satse på. Noe må velges bort! Sjekk søknaden: kan dere bli enda mer presise? Hvilke innsatsområder vil dere prioritere i ? Velg for eksempel 3-4 innsatsområder

14 Eksempler fra rammeverket og lokale realfagsstrategier - innsatsområder Rekruttering av realfagslærere Styrking av læreres realfagskompetanse, både faglig og didaktisk Kunnskapsbasert undervisningspraksis og variasjon i arbeidsmåter Læremidler, rom og utstyr Samarbeid med andre aktører i lokalmiljøet, så vel offentlige som frivillige og private Bruk av nasjonale tilbud og ressurser for å styrke realfagene Arbeid for å bedre sammenhengen mellom utdanningsnivåene, fra barnehage til grunnskole, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring Særskilte satsinger for høyt presterende elever gjennom forserte løp og pedagogisk differensiering. Særskilte satsninger for lavt presterende elever

15 RESULTATMÅL konkrete mål SMARTE MÅL-TESTEN Det handler om å unngå uklarheter og tenke gjennom hva man egentlig vil få til. Knyttes gjerne til innsatsområder Spesifikt Er det tydelig hva som skal oppnås? Målbart Akseptert Realistisk Tidsavgrenset Engasjerende Hvordan vet vi om målet er nådd? Er målet akseptert av dem som skal nå det? Er målet realistisk og utfordrende? Er det satt frister? Skaper målet energi og engasjement?

16 Eksempler fra lokale realfagsstrategier - resultatmål «Alle elever på småtrinnet skal hver måned stille hypoteser, eksperimentere og observere innenfor realfagene, med særlig vekt på matematikk, kjemi og fysikk.» «Positiv utvikling i ståstedsanalysen sine to tilleggstema som omhandler antall, rom og form og natur, miljø og teknikk, våren 2017.» «Elevene presterer på nasjonalt nivå på avsluttende eksamen i matematikk.»

17 Resultatmål eller tiltak? «Setter av mer tid i undervisningen til emneområdet tall/ tall og algebra» «Bruke og dele eksisterende undervisningsopplegg i naturfag utarbeide idebank.»

18 ORGANISERING Lage et org. kart og/eller beskriv roller. Hvem gjør hva i gjennomføringen av strategien? Hvilke møteplasser og læringsarenaer, samlinger etc. har dere underveis? Hvilke medspillere samarbeider dere med? (se punktet under) HVILKEN ROLLE SPILLER NETTVERKENE I ORGANISERINGEN? MEDSPILLERNE Strategier handler om å kople på de viktigste interessentene. Hvem skal vi samarbeide med for å gjennomføre strategien? Også her må man velge for å kunne realisere. Internt på skoler og i barnehager Eksternt: UH-miljøer, nasjonale sentra, vitensentra, Udir., lokalt næringsliv, vgo, foresatte etc. Vær konkret om hvilken rolle de ulike har

19 EVALUERING OG LÆRING Læring underveis for å forstå, og evt. korrigere kurs. Ikke bare hva dere gjør, men også hvordan dere gjør det. Hva lykkes dere med, hva er mindre vellykket? Den kritiske refleksjonen gjør prosessen og resultatet bedre. Det anbefales å gjøre en intern evaluering helst underveis i implementeringen. Tenk i gjennom og snakk om: Hva lykkes vi med, og hva er mindre vellykket? Må vi endre noe? Den kritiske refleksjonen gjør prosessen og resultatet bedre Hvilke læringspunkter kan dere trekke ut og bruke i neste fase eller i et nytt strategiarbeid?

20 RAPPORTERING Til hvem, når og hvordan? Internt i kommunen: Hvordan rapporterer vi? Eksternt til Udir: Hvordan er midlene brukt? Eksternt til forskere: Hva har vi gjort og hva har vi oppnådd?

21 Tiltaksplan TILTAK skal realisere strategien. Konkrete aktiviteter som skal gjennomføres for å nå mål Tiltaksplan=vedlegg Når gjør vi hva, og hvem har ansvaret Tiltaksplanen er som regel mer dynamisk enn strategien. Derfor er det lurt at den er et eget dokument For eksempel: Innsatsområde 1 og tilhørende resultatmål Ansvar Involvering Start-slutt status Kan med stor fordel knyttes til INNSATSOMRÅDENE: Tiltak 1: Tiltak 2: Etc

22 Noen vanlige fallgruver - hilsen Marit C. Synnevåg For mange møter og for lite fremdrift For detaljert og lite fleksibel plan For mye top down : en lederstyrt prosess For instrumentell - programmeringsfellen Virkeligheten endrer seg, utdatert plan Djerv dialog eller disputt og maktkamp? Manglende forpliktelse Ledelsens fokus skifter

23 Tidsplan Levere utkast til lokal strategi 1. oktober 2016, med tiltaksplan Får tilbakemelding av Utdanningsdirektoratet innen 18. oktober 2016 Neste samling: november 2016 Frist for innsending av ferdigstilt strategi og tiltaksplan 9. januar 2017 Ta kontakt hvis dere er usikre! Kilde: bi.no

24 Verktøy til evaluering av arbeidet

25 Ståstedsanalysen som metode i kvalitetsvurdering Hva vet vi? Hvilken praksis bør vi endre og hvordan? Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?

26 Ståstedsanalysen barnehage - påstander «Natur, miljø og teknikk»

27 Ståstedsanalysen barnehage påstander «Antall, rom og form»

28 Ståstedsanalysen skole påstander om naturfag På skolen vår legger vi til rette for at elevene kan forstå og bruke naturfaglige begreper På skolen vår legger vi til rette for at elevene bruker digitale verktøy for å utforske og forstå naturfaglige sammenhenger På skolen vår arbeider elevene med naturfaglige problemstillinger knyttet til sitt lokalmiljø På skolen vår arbeider vi systematisk for at elevene skal kunne planlegge og gjennomføre egne undersøkelser og eksperimenter På skolen vår legger vi til rette for at elevene skal kunne lese og forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster

29 Ståstedsanalysen skole påstander om matematikk På skolen vår legger vi til rette for at elevene kan forstå og bruke matematiske begreper På skolen vår er vi opptatt av at elevene skal utvikle god tallforståelse som utgangspunkt for videre matematikklæring På skolen vår legger vi til rette for at elevene bruker digitale verktøy for å utforske og forstå matematiske sammenhenger På skolen vår er vi opptatt av å bruke elevenes feilsvar og misoppfatninger i matematikk aktivt i opplæringen for å øke deres forståelse På skolen vår er vi opptatt av at elevene skal forstå ulike representasjoner og oversette mellom dem, for eksempel fra konkretiseringer til matematisk symbolspråk

30 Hvordan kan Ståstedsanalysen være til nytte? Gir et bilde av personalets samlede vurdering av egen praksis Redskap for å gå «bak tallene» eller «fornemmelsene» Grunnlag for kollektiv refleksjon og diskusjon Sammen identifisere områder og behov for utvikling og tiltak Inngå som en del av oppfølgingen av arbeidet med lokal realfagstrategi? Grunnlag for å identifisere utviklingsbehov og områder for kompetanseheving i nettverkene?

31 Stands i pauselokalet Matematikksenteret Pedagogiske nettressurser MAM-prosjektet Hefter med problemoppgaver Naturfagsenteret Pedagogiske nettressurser Lektor 2 og Den naturlige skolesekken Vitensentrene Ulike tiltak for å utvikle arbeidsmåter og undervisningsmetoder i realfag IKT-senteret MatematikkMOOC Den virtuelle matematikkskolen Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Ulike tiltak for å styrke realfagskrekrutteringen til høyere utdanning

32 LYKKE TIL!