Elementærfarger i Fargeinformsjonsteknologien. 0,75_1,00_0,00* e. 0,50_1,00_0,00* e. Y25G_100_100* e. Y50G_100_100* e.

Transkript

1 Farge og Fargensyn F Elementærfarger i Fargeinformsjonsteknologien F PN7 73,25_1,_,* e 75G_1_1* e,_1,_,* e GB_1_1* e,_1,_,5* e,5_1,_,* e 5G_1_1* e G e G25B_1_1* e,_1,_1,* e G5B_1_1* e,75_1,_,* e 25G_1_1* e,25_,75_,25* e GB_75_5* e,5_,75_,25* e 5G_75_5* e,25_,75_,75* e G5B_75_5* e,_,5_1,* e G75B_1_1* e 1,_1,_,* e G_1_1* e e,75_,75_,25* e G_75_5* e,5_,5_,5* e N_5* e,25_,25_,75* e BR_75_5* e B e,_,_1,* e BR_1_1* e 1,_,75_,* e R75_1_1* e,75_,5_,25* e R5_75_5* e,75_,25_,75* e B5R_75_5* e,75_,25_,25* e R_75_5* e,5_,_1,* e B25R_1_1* e 1,_,5_,* e R5_1_1* e 1,_,25_,* e R e 1,_,_1,* e B5R_1_1* e R25_1_1* e 1,_,_,* e R_1_1* e 1,_,_,5* e B75R_1_1* e PN711S & &

2 1 2 Farge, Fargesyn og elementærfarger i fargeinformasjonsteknologien Forfatter: Prof. Dr. Klaus Richter Særtrykk til utstillingen Farge og Fargesyn ved avdeling for ysteknikk ved Det Tekniske Universitet i Berlin Einsteinufer Berlin se erknader til prøveutskriftene Prøveutskrifter Nr. 1 til 3 for fargegjengivelse (PN13, PN23, PN33) blir benyttet i lysteknikken og billedprosesseringsteknologien. Følgende visuelle evalueringer og fargemetriske spesifikasjoner er mulig mellom reell lyskilde og referanse lyskilde (D65, D5, P4) eller mellom real og tilstrebet reproduksjon: Fargegjengivelse: Fargeavstand (IEAB E* ab ) mellom referanse og reproduksjon. Elementærfargetoneposisjon: okalisering av de fire elementærfargetoner (IEAB h ab ) til reell og tilstrebet reproduksjon. Fargetoneskalering: Forskyvning av fargetonene ((IEAB h ab ) i hver fargetone-sektor. etamere farger: Fargeavstand (IEAB E* ab ) for reell lyskilde og referanselyskilde (D65, D5, P4, A) eller for reell og ideell skanner. Anmerkning: etamere farger kan bare produseres med de to separasjonene K og. Til dette brukes prøveplansjene PN23 og PN33 for utskriften i offsettrykk og PN29 og PN39 for utskriften i printere. Fargepreferanse: Fargeavstand (IEAB E* ab ) med tilstrebet forhøyelse av lysheten * og/eller kulørthet * ab. De internasjonale standardene IS/IE og IS og dessuten standardseriene DIN til 5 og DIN til 6 benytter 5- og 16-delte visuelle ekvidistante fargerekker for inngangsdata og utskrift. Avgjørelsen om like stor avstand blir som regel foretatt visuelt. Den fargemetriske spesifikasjonen beregner fargeavstandene ifølge IEAB (IS ) mellom de reelle og tilstrebede utskriftsfargene. Den nødvendige informasjon for å oppnå de tilstrebede utskriftsfargene inneholder en teknisk beskrivelse med tabell på de to indre omslagssidene. Denne publikasjonen (NS_15.PDF) utgis i forskjellige versjoner for monitor-(s), offset-() og printer-(p)output og på tysk (G), engelsk (E), spansk (S), fransk (F), italiensk (I) og norsk (N), se

3 3 Fargemetrikk 4 Innholdsfortegnelse 1 Fargemetrikk 4 2 Farge og fargesyn 4 3 Fargers mangfold 5 4 Fargelegeme 9 5 Elementærfarger 1 6 Symmetrisk fargetonesirkel 13 7 Farger med maksimal kulør 16 8 Fargeegenskapene kulørthet og lyshet 17 9 Fargeegenskapene briljans og hvithet 18 1 Fargespektrum og elementærfarger Apparat for blanding av spektralfarger og refleksjon Fluorescens Retrorefleksjon Fargeblanding Spektral stråling Kontrast IE tristimulusverdier og fargemåling Spesielle egenskaper ved fargesynet Elementærfarger og fargeinformasjonsteknologi 64 2 Apparatuavhengig utskrift av elementærfarger Affin fargereproduksjon itteratur 7 23 Takksigelser og TU-utstilling Prøveplansjer 73 1 Fargemetrikk Fargemetrikken beskriver definisjon og måling av farger og deres visuelle fargeavstander. Fargemetrikken beror på en anvendelse av publikasjon 15 «olorimetry» til den internasjonale belysningskommisjonen (IE) 2 Farge og fargesyn Beskrivelsen av fargegjengivelse-kvaliteten er bare mulig med nøyaktig kunnskap om de visuelle egenskapene til det menneskelige fargesyn. Derfor er det særlig viktig å utvide dette grunnlaget med visuell forskning. ed understøttelse av det tyske forskningsråd (DFG = der Deutschen Forschungsgemeinschaft) har K. Richter publisert to BA-forskningsrapporter (1979, 1985) og tallrike andre publikasjoner til disse temaene. iktige delområder av Farge og fargesyn er psykologisk ordning av farger ved menneskelig visuell bearbeidelse. Den psykofysiske beskrivelse av det visuelle system beror både på fysikalske målinger av farger og på visuell bearbeidelse. I de følgende avsnitt blir disse grunnleggende egenskapene innenfor området Farge og fargesyn anskueliggjort. psykologisk ordning: fargemangfold rdning av farger fargekjennetegn farge og fargesyn Figur 1: Delområder av Farge og fargesyn psykofysisk beskrivelse: fargespektrum tristimulusverdier fargeblanding N1 1, B2_1 Figur 1 viser viktige delområder av Farge og fargesyn. Disse blir i det følgende beskrevet ved hjelp av mange fargeillustrasjoner.

4 5 Fargenes mangfold Fargenes mangfold 6 fargefjernsyn flerfargetrykk fargefotografi fargegrafikk computerteknikk (hardware, software) akromatiske farger: uordnet kulørte farger: uordnet fargereproduksjoner av film til andre media: film fjernsyn film trykk film hardkopi optimering (kostnader, kvalitet) visuelle kvaliteter (fargemetrikk, lysteknologi) Figur 2: Fargegrafikk som anvendelse av visuelle egenskaper til fargesynet Figur 2 viser området Fargegrafikk, som beror essensielt på fargesans visuelle egenskaper. Egenskapene til fargereproduksjonsprosessene til regneteknikken avgir grunnlaget for å patinere anvendelsene. 3 Fargenes mangfold N 1, B1_1 Alt vi ser har en farge. Farger utgjør elementene i våre visuelle fornemmelser. Noe helt annet enn disse fornemmelsene er de materialer og prosesser som produserer farger. i vil i det følgende ordne fargemangfoldet etter forskjellige visuelle kriterier. Denne ordningen vil lede oss til farger med like fargekjennetegn. Ifølge Judd og yszecki (1975) kan en person med normalt fargesyn skjelne mellom ca. 1 millioner fargenyanser. Derfor er ordningen av fargemangfoldet etter egnede fargekjennetegn nødvendig. Figur 3: Fargenes mangfold fargemangfold: uordnet N2 1, B2_2 Figur 3 viser eksempel på farger som ikke er ordnet etter noe system, men som i første omgang lar seg inndele i ukulørte og kulørte (akromatiske og kromatiske) farger. N2 2, B2_3 Figur 4: Ukulørte og kulørte farger I figur 4 er de to gruppene ukulørte (akromatiske) farger (til venstre) og kulørte (kromatiske) farger (til høyre) fremhevet i fargemangfoldet. Akromatiske farger, mellomfarger fem akromatiske farger: N sort (fransk noir) D mørk grå Z mellomgrå H lys grå hvit to mellomfarger: e = G5B e blå-grønn e = B5R e blå-rød Kulørte farger, elementærfarger "hverken-eller"-farger fire elementærfarger (e): R = R e rød hverken gullig eller blålig G = G e grønn hverken gullig eller blålig B = B e blå hverken grønnlig eller rødlig J = e gul (fransk jaune) hverken grønnlig eller rødlig Tabell 1 Elementærfarger og apparatfarger i informasjonsteknikken N2 3, B2_4 Kulørte farger, apparatfarger T, trykk (PR), foto (PH) seks apparatfarger (d=device): = d = d = d = R d = G d = B d cyanblå (cyan) magentarød (magenta) gul orangerød (rød) løvgrønn (grønn) fioletblå (blå) N8 1 Tabell 1 viser definisjonen av elementærfargene (indeks e) og apparatfargene (indeks d=device) i informasjonsteknikken. Det finnes fire elementærfarger RGB e og seks apparatfarger RGB d. I noen anvendelser blir de visuelle gjennomsnittsfargene Grønn-Blå e og Blå-Rød e føyd til de fire elementærfargene og det blir da seks farger (nederst til høyre i tabellen). Tabell 1 inneholder 5 akromatiske (ukulørte) farger NDZH fra sort N over mellomgrå Z til hvit. Alle andre farger er kromatiske (kulørte). Betegnelsene, og blir anvendt i mange av standarddokumentene, (f. eks. IS/IE 15775, IS/IE 2475, IS , DIN til -5 og DIN til ). Betegnelsene, og har den fordel at de er korte og svarer til det visuelle utseendet. De har den ulempe at de hittil ikke har fått gjennomslag i

5 7 Fargenes mangfold Fargenes mangfold 8 praksis. Dessuten blir bokstaven også brukt for luminans i alle standarder for lysteknologi, for eksempel i IS/IE/IE 8589) I det følgende vil derfor bokstavene R d, G d og B d benyttes istedenfor betegnelsene, og. I tabell 1 adskiller apparatfargene (Indeks d) Rød R d, Grønn G d og Blå B d seg fra elementærfargene (Indeks e) Rød R e, Grønn G e og Blå B e. For vilkårlige udefinerte røde, grønne og blå farger vil bokstavene R_, G_ og B_ (understrekstegn _) bli benyttet. Disse fargene stemmer da hverken nøyaktig overens med apparatfargene R d, G d og B d eller med elementærfargene R e, G e og B e. Den store fordelen med å innføre elementærfargene R e, G e og B e er deres visuelle definisjon og deres apparatuavhengige egenskap ifølge IE R1-47:29 «Hue Angels of Elementary olours». For å spesifisere farger blir det i dag benyttet digitalteknikk i bearbeidelsen av bilder. inimumstallet for ulike farger er 496. Tre apparatfarger (indeks d) R d (rød farge), G d (grønn farge) og B d (blå farge) blir benyttet for å produsere 16 fargetrinn for hver farge. For monitorer og fargeprosjektører leder additiv blanding av disse fargene til 496 (=16x16x16) blandingsfarger. De tre apparatfargene er vanligvis kodet i hexadecimalsystemet. Derfor er de 16 trinnene med decimalverdier til 15 kodet med til 9 og bokstavene A til F for verdiene 1 til 15. For de forskjellige fargene viser figur 5 de tilsvarende spesifikasjonene i hexadecimalsystemet. De tre spesifikasjonene, for eksempel F d, står etter hverandre for rgb d -fargedataene. Alt etter sitt visuelle utseende får de tre apparatfargene navene R d = (for orange-rød), G d = (for løvgrønn) og B d = (for violettblå). fargemangfold: rgb d, cmy d code BBB d 444 d FF d F d 7F d F8 d 77 d 88F d d F d FFF d FF d F d FF d 7F d 8F d FF d F d 333 d d F7 d F8 d 7FF d FF7 d FF d 8 d 8 d F d 777 d 888 d 7 d F8F d F7 d 8F d 77 d 8F8 d F7 d F8 d F77 d 88 d 77 d F88 d 7 d 7 d FFF d FF8 d 8FF d d N2 4, B2_5 Figur 5: rgb d, cmy d -fargekode og rgb de, cmy de -fargekode fargemangfold: rgb de, cmy de code BBB de 444 de EF de F1 de 9F de F6 de FF de F de 777 de 888 de 275 de D8A de 717 de 8E8 de F99 de 66 de F de F3 de 761 de 89E de 4F de FB de 333 de de FF de F de F7 de 8F de F9 de F6 de 267 de D98 de de F4 de AFF de FE9 de FD de 147 de 712 de FFF de FFF de FB de 5 de 16 de 2F de EB8 de 8ED de de F N2 43, B2_5 I figur 5 (til venstre) har de akromatiske apparatfargene rgb d (indeks d=device) tre like Hex-sifre. ed kulørte farger er minst to av de tre sifrene forskjellige. Apparatfargedata rgb d og cmy d blir regnet om etter den såkalte 1-inus-Relasjonen fra cmy d - til rgb d -data for utskrift fra apparatet. For eksempel blir rgb d - dataene F d for apparatblå transformert til cmy d -dataene FF d. Når disse to fargemetriske definisjonene benyttes i fargefilen, kan det oppstå like eller forskjellige utskriftsfarger. ed en fil ifølge DIN blir det testet om utskriftsfargen er like for begge definisjonene, se Figur 5 (til høyre) viser rgb de - og cmy de -kodene for elementærfarge-utskriften (indeks de = device to elementary data) ved hjelp av tre hex-sifre. Igjen blir rgb de -data regnet om til cmy de -data etter den såkalte 1-inus-Relasjonen. For eksempel er blå (første rad, tredje farge) i figur 5 (til høyre) definert ved hextallet 6F de. Figur 5 (til høyre) viser for elementærblå B e hex-tallene 9F de for srgb-monitorutskriften, 6F de for standard-offsetutskrift og 4F de for en laserprinterutskrift. Apparatblå B d (d=device) og elementærblå B e ser forskjellig ut. B d er i de tre utskriftene visuelt rødlig og B e alltid hverken rødlig eller grønnlig. For fargeskalaer som tilstreber visuelt like store fornemmelsestrinn, for eksempel en 16-trinns gråskala med visuelt like store trinn, blir tegnet * benyttet for fargekoordinatene. For eksempel brukes betegnelsen * for lyshet (* = ightness). På tilsvarende måte kan man føye til tegnet * til rgb e -data, altså kalle dem rgb* e. Interpretasjonen av denne skrivemåten betyr at for hex-dataserien rgb* e =, 111, 222,, EEE, FFF blir det produsert en gråserie med visuelt like store trinn. Istedenfor hex-data kan det også benyttes tall mellom, og 1,. For hex-tallet 5 får man da desimaltallet 5/F = 5/15 =,333. I informasjonsteknologien benyttes de 256 trinnene fra via 9F og så fra A til FF istedenfor de 16 trinnene fra via 9 og fra A til F. gså disse kan omregnes til desimaltall. For hex-tallet 55 får man da desimaltallet,3333 (=55/FF =85/255). ed utskrift av de fargemetrisk ekvivalente rgb- og cmy-fargedata oppstår det i praksis mange problemer. Utskrift av skjermbildet av de ekvivalente rgb- og cmy-fargedata gir ulike utskrifter med softwareproduktene Adobe acrobat (alle versjoner fra og med 3 under ac og indows) og like utskrifter med Adobe Frameaker (ersjon 8, indows 211). På PostScript-fargeprintere oppstår det for det meste forskjellige utskrifter, mens det på PostScript-sort/ hvit-printere for det meste kommer ut like utskrifter. ed filer ifølge DIN og -2 blir det testet om utskriftsfargene er like, se

6 9 Fargelegeme Elementærfargene 1 4 Fargelegeme eonardo da inci (gest. 1519) førte fargemangfoldet tilbake til seks «enkle» farger, et akromatisk par (hvit-sort) og to kromatiske par (rød grønn og gul blå). Dobbletkjeglen i figur 6 representerer en enkel modell av denne forestillingen. Den loddrette aksen tilsvarer de akromatiske fargene (hvit til sort) og den største omkretsen de rene kromatiske fargene. Figur 6: Fargedobbeltkjegle Ge Re Be e e F N N2 61, B2_7 Figur 7: RG e - og B e -fargetonesnitt F N N2 71, B2_8 Ge Be Re Figur 7 viser vertikale snitt gjennom dobbeltkjeglen med noen mellomtrinn i planet rødt-grønt (til venstre) og gult-blått (til høyre). Den akromatiske aksen sort-hvitt ligger i midten F N N2 51, B2_6 Figur 6: Dobbeltkjegle som viser inndelingen i ukulørte og kulørte farger Dobbeltkjeglen har seks «enkle» farger. I figur 6 betyr: hvit (= white) e gul R e rød N sort (= noir) B e blå G e grønn De «enkle» fargene er her de visuelle elementærfargene (indeks e). Den tekniske komitéen IS T 159/G2/S4 Ergonomics, isual Display Requirements anbefaler at de fire elementærfargene RGB e blir produsert med de følgende fire rgb* e inngangsdata: 1, 11, 1 og 1, se IE R1-47. Det finnes minst tre måter å beregne rgb de -data på: Av apparatprodusenten, ved hjelp av billedteknologi-software eller ved hjelp av en ramme-fil (frame file). Rammefil-metoden har vært benyttet for å endre alle rgb-data i figurene i denne publikasjonen i henhold til utskriftsapparatet. Rammefilen inneholder 729 ( = 9x9x9) rgb-data og de tilhørende IEAB-data (fargemålingsdata) til utskriftsapparatet. 5 Elementærfargene I hver fargetonesirkel finnes et fire kulørte farger som er særdeles enkle, visuelt sett, sammenlign tabell 1, side 6. I figur 6 kalte vi dem elementærfarger, og vi skjelner mellom en elementær gul, en elementær rød, en elementær blå og en elementær grønn farge. I en serie fargetoner fra orange til gulgrønn er det lett å finne den elementærgule fargen som hverken er rødlig eller grønnlig. Den er en «hverken eller» farge i motsetning til de rød-gule og grønn-gule «både og» fargene i fargetonesirkelen. Elementærfargene har alle en slik «hverken eller» karakter. apparatfarge: gul d kriterium: hverken... eller... grønnlig... gul d... hex kode for rgb d og cmy d 9F d 6F d BF d 4F d DF d 2F d FF d F d FD d 2F d rødlig FB d 4F d F9 d 6F d elementærfarge: gul e kriterium: hverken... eller... grønnlig... gul e... rødlig hex kode for rgb de og cmy de BF de EF de FF de FD de F de FA de F9 de 4F de 1F de F de 2F de 3F de 5F de 6F de N2 8, B2_ F N2 83, B2_9 Figur 8: Apparat- og elementærfarge med kriteriet for elementær gul e

7 11 Elementærfargene Elementærfargene 12 Figur 8 beskriver kriteriet for en bestemmelse av elementærfargen gul e ut fra en fargetonerekke i området rundt gul. For rgb d -inngangsdata (1 1 ) d (data separert av tomme plasser) eller FF d blir vanligvis mellomfargen apparatgul d produsert. Den tilstrebede elementærfarge gul e med den visuelle egenskapen hverken grønnlig eller rødlig blir produsert med rgb de -inngangsdata (1,86 ) de = FD de. Figur 8 (til høyre) viser for elementærgul e hex-tallene FD de for srgb-monitorutskriften, (1,86 ) de = FD de for standard-offsetutskrift og (1,79 ) de = F de for en laserprinter-utskrift. Fargetoneforskjellen mellom apparatgul d og elementærgul e er størst for en fargelaserprinter. apparatfarge: blå B d kriterium: hverken... eller... grønnlig hex kode for rgb d og cmy d BF d F4 d 7F d F8 d 3F d F d F d FF d... blå B d... 3F d F d rødlig 7F d 8F d BF d 4F d N21 1, B2_1 elementærfarge: blå B e kriterium: hverken... eller... grønnlig hex kode for rgb de og cmy de DF de F de AF de 9F de 8F de 4F de AF de F2 de F3 de F5 de F6 de F7 de FB de 5F de blå B e F rødlig N21 13, B2_1 Figur 9: Apparat- og elementærfarge med kriteriet for elementærfarge blå B e Figur 9 beskriver kriteriene for å bestemme elementærfargen blå B e ut fra en fargetonerekke i området rundt blått. For rgb d -inngangsdata ( 1) d eller F d oppstår gjennomsnittsfargen apparatblå B d. Kriteriet for elementærblå som hverken grønnlig eller rødlig er ikke oppfylt (til venstre). rgb de -inngangsdata (,4 1) de = 6F de frembringer elementærblå Be med den visuelle egenskap hverken grønnlig eller rødlig i eksemplet med standard-offsettrykk (til høyre). Den tilstrebede elementærfarge blå B e med den visuelle egenskapen hverken grønnlig eller rødlig blir produsert med rgb de -inngangsdata (,6 1) de = 9F de. Figur 9 (til høyre) viser for elementærblå B e hex-tallene 9F de for srgb-monitorutskriften, (,4 1)de = 6F de for standard-offsetutskrift og (,27 1) de = 4F de for en laserprinter-utskrift. Fargetoneforskjellen mellom apparatblå B d og elementærblå B e er minst for en fargelaserprinter. apparatfarge: grønn G d kriterium: hverken... eller... blålig hex kode for rgb d og cmy d FB d F4 d F7 d F8 d F3 d F d F d FF d... grønn G d... gullig 3F d F d 7F d 8F d BF d 4F d N21 2, B2_11 elementærfarge: grønn G e kriterium: hverken... eller... blålig hex kode for rgb de og cmy de FF de FF de FD de FB de F7 de 8F de EF de F de F de F2 de F4 de F8 de 7F de 1F de grønn G e... gullig F N21 23, B2_11 Figur 1: Apparat- og elementærfarge med kriteriet for elementærfarge grønn G e Figur 1 beskriver kriteriene for å bestemme elementærfargen grønn G e ut fra en fargesirkel i området for grønt. For rgb d -inngangsdata ( 1 ) d eller F d oppstår den midtre fargen apparatgrønn G d. Den tilstrebede elementærfarge grønn G e med den visuelle egenskap som hverken blålig eller gullig blir produsert med rgb de -inngangsdata ( 1,67) = FBde med srgb-standardmonitor, ( 1,7) de = F1 de med standard-offsettrykk og (,87,13) de = D2 de med en fargelaserprinter. Forskjellen i fargetone mellom apparatgrønn G d og elementærgrønn G e er minst i standard offsettrykk. apparatfarge: rød R d kriterium: hverken... eller... blålig hex kode for rgb d og cmy d FB d F4 d F7 d F8 d F3 d F d F d FF d... rød R d... F3 d F d gullig F7 d 8F d FB d 4F d N21 3, B2_12 elementærfarge: rød R e kriterium: hverken... eller... blålig hex kode for rgb de og cmy de FB de F9 de F6 de F4 de F1 de F7 de FA de F4 de F6 de F9 de FB de EF de 8F de 5F de rød R e F gullig N21 33, B2_12 Figur 11: Apparat- og elementærfarge med kriteriet for elementærfarge rød R e

8 13 Symmetrisk fargetonesirkel Symmetrisk fargetonesirkel 14 Figur 11 beskriver kriteriene for å bestemme elementærfargen rød Re ut fra en fargesirkel i området for rødt. For rgb d -inngangsdata (1 ) d eller F d oppstår den midtre fargen apparatrød R d (til venstre). Den tilstrebede elementærfarge rød R e med den visuelle egenskapen som hverken blålig eller gullig blir produsert med rgb de -inngangsdata (1,27) = F4 de med srgb-standardmonitor, (1,2) de = F3 de med standard-offsettrykk og (1,27) de = F4 de med en fargelaserprinter. Forskjellen i fargetone mellom apparatrød R d og elementærrød R e er minst i standard offsettrykk. K. iescher (1948) bestemte elementærfargene med 28 observatører ut fra en 4-delt fargesirkel som var belyst med dagslys. Standardavviket utgjorde 4 trinn for R e, e og G e (1% = 4 av 4 trinn) og 8 trinn for B e (2%), se IE R1-47. Fargetonesirkelen hadde stor kulørthet sammenlignet med IE-testfargene nr. 9 til 12, sammenlign figur 52 på side Symmetrisk fargetonesirkel På hver sin side av elementærfargeaksen R e -G e blir fargene i økende grad gulere eller blåere, og på hver sin side av aksen e -B e blir de rødere eller grønnere, når de fjerner seg fra det akromatiske sentrum. fargetonesirkel e 5G e Ge G5B e G e BG e GB e F Be åttedelt R e R e BR e R5 e Re B5R e N21 41, B2_13 fargetonesirkel sekstendelt 25G e e R75 e 5G e R5 e 75G e 5G R5 R25 e G25B e F Figur 12: Symmetrisk fargetonesirkel og navn på mellomliggende farger N21 51, B2_14 Figur 12 viser den symmetriske fargetonesirkelen med elementærfargene rød grønn og gul blå rett overfor hverandre og i tillegg fargene som ligger mellom disse. På de fleste språk (f.eks. tysk, engelsk, fransk, norsk) blir gul og blå nevnt først i sammensatte fargebetegnelser, f. eks. gulgrønn G og gulrød R, så vel som blågrønn BG og blårød BR. Denne skrivemåten blir brukt i figur 12 (til venstre). Ge G5B e G75B e G5B Be B5R B25R e Re B75R e B5R e I figur 12 (til høyre) blir den matematiske synsvinkel med fortløpende betegnelser R e, G e, GB e, BR e foretrukket. gså IEAB-fargesystemet (IS /IE S 14-4) benytter den matematiske synsvinkel for å betegne fargetone h ab. Angivelse av vinkel begynner med vinkel grader for elementærrød R e og fortsetter med vinkel 9 grader for e, 18 grader for G e og 27 grader for B e. IEAB-fargesystemet benytter 1 trinn mellom sort og hvit. an legger 1 fargetonetrinn mellom to elementærfarger. Dette gir de angitte betegnelsene for mellomtrinnene (Fig. 12 til høyre). I informasjonsteknikken blir det krevet fargetoneutskrifter som forskyver seg visuelt 25%, 5% og 75% fra rød R e mot gul e. Utskriften på mange apparater produserer udefinerte utskriftfarger som ligger i et vidt område mellom R e og e. En fargemetrisk informasjonsteknikk anbefaler å nå fargetonen som ligger visuelt midt i mellom med fargetonen R5 e. For mange utskriftsapparater ligger utskriftsfargetonene for R5 e i et apparatavhengig vidt område R5_ (gult område). Tilsvarende gjelder for de andre mellomfargetonene 5G e, G5B e og B5R e. fargetonesirkel G d G25B d G5B d 5G d G75B d d B d 24 trinn, navn R5 d B25R d R d B75R d B5R d N81 1, B2_14 fargetonesirkel 1 d 1,5 d,5 1 d Figur 13: 24-trinns apparat-fargetonesirkel i informasjonsteknologien 1 1 d 1 d 1 d 24 trinn, rgb d 1,5 d N81 2, B2_14 Apparatfargene RGB d (til venstre) og de tilsvarende rgb-inngangsdata (1 ) d, ( 1 ) d og ( 1) d er gitt. idt i mellom disse ligger apparatfargetonene d, G5B d og B5R d som har rgb-inngangsdata (1 1 ) d, ( 1 1) d og (1 1) d. For anvendelse i teknikk, design og kunst er området med de lyse fargene fra rødt over gult til grønt viktigere enn området for de mørke fargene fra grønt over blått til rødt. Dessuten er IEAB-kulørtheten * ab av overflatefarger dobbelt så stor i gulområdet som i blåområdet, se tabellen på indre bakre omslag og sammenlign * ab for 48 fargetoner. Derfor er de visuelle fargetone- 1 1 d,5 1 d,5 1d 1,5 d 1 1 d

9 15 Symmetrisk fargetonesirkel Farger med maksimal kulør 16 forskjellene for lik vinkeldifferans dobbelt så stor i gulområdet som i blåområdet. Begge grunner benyttes for å forstørre området fra rødt til grønt fra 12 grader til 18 grader og til å forminske området fra grønt over blått til rødt fra 24 grader til 18 grader. fargetonesirkel 25G e 5G e e 16 trinn, navn 1 1 e R75 e R5 e fargetonesirkel,75 1 e,5 1 e e 16 trinn, rgb e 1 1 e 1,75 e 1,5 e fargetonesirkel 25G e 5G e 24 trinn, navn R75 e e R5 e fargetonesirkel,75 1 e,5 1 e 24 trinn, rgb e 1,75 e 1 1 e 1,5 e 75G e G e 1 e G25B e H R25 e R e 1 e B75R e,25 1 e G e 1 e 1,5 e 1,25 e R e 1 e 1,5 e 75G e G e G25B e F R25 e R e B75R e G5B e B e e G75Be B25ReB5R N81 31, B2_14,25 1 e 1 e 1,5 e 1 1 e F 1 e,5 1 e,5 1 e Figur 14: 24-trinns elementær-fargetonesirkel i informasjonsteknologien 1 1 e 1,25 e 1 e 1,5 e N81 41, B2_14 Figur 14 viser sammenhengen mellom elementærfargetonene RGB e (til venstre) og rgb* e -inngangsdata (til høyre) i informasjonsteknologien for en 24- trinns fargetonesirkel. Ifølge denne figuren skal man få frem elementærfargetonene RGB e med rgb* e -inngangsdataene (1 ), (1 1 ), ( 1 ) og ( 1). orkflow en Fil utskrift må frembringe rgb* e -dataene for den tilstrebede utskrift av elementærfargetonene. I det enkleste tilfellet har apparatprodusenten lagt inn denne transformasjonen i sitt apparat. DIN inneholder testprøver i formatene PDF og PS (PostScript). Utskrifts-egenskapen Elementærfargetone blir vanligvis visuelt kontrollert. Den kan også spesifiseres fargemetrisk. De mindre fargetoneforskjellene for overflatefarger i det mørke området fra grønt over blått til rødt tilsier en anbefaling om bare å benytte hvert annet fargetonetrinn i dette området. G5B e B e G75B e 1 e F B25Re B5R e N81 71, B2_14 Figur 15: 16-trinns elementær-fargetonesirkel i informasjonsteknologien Figur 15 viser sammenhengen mellom elementærfargetonene RGB e (til venstre) og rgb* e -inngangsdata (til høyre) i informasjonsteknologien for en 16- trinns fargetonesirkel. Elementærfargetonene RGB e blir frembragt av rgb e -inngangsdataene (1 ) e, (1 1 ) e, ( 1 ) e og ( 1) e. Fargetonen endrer seg med vinkelen, på samme måte som fargetonevinkelen h ab i IEAB-systemet (IS ). Ifølge IE R1-47 h ab har elementær-fargetonevinklene fargetonevinklene h ab = 26, 92, 162 og 272 grader i IEAB-fargesystemet. Spesielt rød R e og grønn G e ligger et stykke fra horisontalaksen i IEAB-systemet. 7 Farger med maksimal kulør 1 1 e 1 1 e,5 1 e B e 1 e,5 1 e F N81 61, B2_14 I den fargerekken som fremkommer ved å benytte forskjellige konsentrasjoner av et fargestoff, og som fører fra hvitaktige farger over kromatiske til sortaktige farger, finnes det fornemmelsesmessig en farge som stikker seg ut med maksimal kulør. For eksempel vil det være mulig i en fargerekke som fører fra hvit, hvitaktig rød, over rød, sortholdig rød til sort å bestemme den «rødeste røde farge» ved å bruke kriteriene «mer eller mindre kulørt», henholdsvis «hvitere eller sortere» enn de andre fargene i rekken.

10 17 Fargekjennetegnene kulørthet og lyshet Fargekjennetegnene briljans og hvithet 18 * Figur 16: aksimal kulørthet * w R c * N F * = 25 * N21 61, B2_16 I figur 16 kan en lett bestemme den mest kulørte fargen. Kriteriene for en eksperimentell bestemmelse av farger med maksimal kulør i en konsentrasjonsrekke av et fargestoff er angitt med piler. I figur 16 betyr: R e rød hvit N sort ( = noir) c mer kromatisk w hvitere n sortere * kulørthet * lyshet I informasjonsteknologien blir som regel fargen med størst kulør (størst verdi av * ab i IEAB-fargesystemet) blandet med hvit og med sort N. For blanding mellom den mest kulørte fargen R e og hvit blir IE-kromatisitetsdifferansen gradvis mindre, for blanding av R e og sort N holder den seg nesten konstant. Den additive fargeblandingen som er nødvendig for å få til dette på fargemonitoren og den tilnærmede subtraktive fargeblanding i offsettrykk, blir behandlet i avsnitt 2 på side 67. gså i figur 16 skulle de to fargene R e og R Ne som visuelt ligger midt i mellom R e og henholdsvis og N, kunne frembringes. På samme måte som i figur 12 på side 13 ligger de som regel i et apparatavhengig vidt område (gul-området). 8 Fargekjennetegnene kulørthet og lyshet R e Tre egenskaper brukes vanligvis for å kjennetegne en farge. De fleste fargesystemer velger fargetone som det første kjennetegnet, f. eks. det amerikanske unsell-systemet, det tyske fargesystemet DIN 6164 og det svenske fargesystemet NS. Disse fargesystemene adskiller seg i valget av de to andre egenskapene. Sammenligning av disse fargesystemene krever et ensartet koordinatsystem. Sammenligningen finner sted i et snitt gjennom fargelegemet med konstant fargetone. i benytter oss av et system hvor abscissen representerer kulørtheten * og ordinaten lysheten *. N F Re RNe RN n * N21 71, B2_15 Figur 17: ik kulørthet * og lyshet * c Figur 17 (til venstre) viser farger med samme fargetone og kulørthet (kalt hroma) * = 25. Farger av samme kulørthet ligger på vertikale rekker parallellt med gråaksen. For den «rødeste» rød R e kan man i fargemetrikken velge kulørthet * = 1. Til høyre viser figur 17 en fargerekke med samme fargetone og samme lyshet * = 5. Farger med samme lyshet ligger på horisontale rekker som står vinkelrett på gråaksen. Fargemetrikken definerer lysheten * = 1 for hvit. Derfor har rekken lysheten *= 5. Fargerekker med samme fargetone og av henholdsvis konstant kulørthet og konstant lyshet ble først presentert i det amerikanske unsell-systemet som fargeatlas for 4 forskjellige fargetoner. Fargerommet med størst utbredelse i fargemetrikken i dag, IS og -5, definerer likeens koordinatene kulørthet * (Navn * ab i IEAB og * uv i IEU) og lyshet *. I fargesystemet RA-Design danner fargeatlaset for 36 IEAB-fargetoner h ab =, 1 til 36 grader et gitter med kulørthetsavstandene * ab = 1 og lyshetsavstandene * = 1. 9 Fargekjennetegnene briljans og hvithet R e F N21 81, B2_17 Det finnes flere enn de tre fargekjennetegnene fargetone, kulørthet og lyshet. I et plan med konstant fargetone står de videre fargekjennetegnene sorthet (motsatt til briljans) og hvithet (motsatt til fargedybde) i en lineær sammenheng med kulørthet og lyshet. Fargekjennetegnene sorthet og briljans beskriver den samme egenskap, de endrer bare tallverdi i motsatte retninger, som f. eks. for lyshet og mørke. Hvithet og fargedybde telles likeledes i motsatte retninger. Sorthet er valgt som et N * = 5 * R e

11 19 Fargekjennetegnene briljans og hvithet Fargespektrum og elementærfarger 2 viktig fargekjennetegn i det svenske Natural olor System (NS). NS-systemet benytter fargekjennetegnene fargetone, sorthet og kulørthet. Fargekjennetegnet lyshet i unsell-systemet blir ikke benyttet. * N* = 25 N* sorthet I* briljans I* = 1 N* R e * * = 25 * hvithet D* fargedybde D* = 1 * R e 1 Fargespektrum og elementærfarger 1.1 ysvalens og lyshet Det dagslysspektrum en får ved å sende lys gjennom et glassprisme, og som ble inngående studert av Newton (d. 1727), har kontinuerlig stråling som inneholder alle bølgelengder fra kortbølget, rødligblå (fiolett, tilnærmet R6B e ) til og med langbølget, gulaktig-rød (tilnærmet J9R e ). Farget lys, fra ulike typer lyskilder, adskiller seg gjennom sin spektrale strålingsfordeling. Den spektrale fordelingen av lysstrålene som til slutt treffer øyet, endres underveis fra fargede overflater. verflatefargene blir fremstilt med fargestoffer fra den kjemiske industrien. N F * N3 11, B2_18_1 N F * N3 21, B2_18_2 S(λ) stråling med konstant energi Figur 2: Synlig spektralområde Figur 18: Farger med samme sorthet N* og hvithet * Figur 18 viser farger med samme sorthet N* (til venstre) med sorthet N* = 25 og samme hvithet (til høyre) med hvithet * = 25. Istedenfor sorthet N* kan man velge fargekjennetegnet briljans I* = 1 N*. Istedenfor hvithet * kan man velge fargekjennetegnet fargedybde D* = 1 - * (D* = deepness). U IR 1 * lyshet N* = * = F N*=1 [*+,5*] N* sorthet R e * hvithet * = *,5* 5 kulør * N3 31, B2_19_1 1 * lyshet Figur 19: Sorthet N*, hvithet * og briljans I* I* = 1 * = F I* briljans I* = *+,5* N3 41, B2_19_2 Figur 19 viser til venstre sammenhengen mellom fargekjennetegnene sorthet N* og hvithet * med fargekjennetegnene lyshet * og kulørthet *. Figur 19 viser sammenhengen ved hjelp av lineære ligninger. Det er forventet at de lineære relasjonene henger sammen med de fysiologiske akromatiske og kromatiske signalene i figur 54 på side 56 og med kulørverdiene i figur 58 på side 64 (nede til venstre). R e * hvithet * = *,5* 5 kulør * N3 5, B2_2 Figur 2 viser skjematisk strålingsområdet for det synlige spektrum med bølgelengder mellom omtrent = 38 nm og = 72 nm (1 nm = 1-9 m). Strålingen utenfor grensene for det synlige spektralområdet kalles ultrafiolett U og infrarødt IR. Figur 2 viser et spektrum slik det også kan fremstilles i diaplanet til et lysbildeapparat med et interferensfilter. Interferensfilteret har den egenskap at det innenfor diasbredden (36 mm) slipper gjennom synlig stråling mellom omtrent 38 nm og 72 nm.

12 21 Fargespektrum og elementærfarger Fargespektrum og elementærfarger 22 y (λ) luminansfølsomhet lineær spektral følsomhet 1, (λ) = y(λ),8,6,4,2, N3 6, B2_21 Figur 21: Relativ spektral lysfølsomhet ( ) og lyshet *( ) *(λ) visuell lyshet kubikkrot spektrumsberegning 1, *(λ) =,8 [ y(λ)] 1/3,6, I figur 21 (til venstre) avtar spektrets lysvirkningsgrad ( ) stadig mer jo lenger vekk man kommer fra den lyse gulgrønne midten. Dette skyldes at den spektrale lysvirkningsgraden ) = ) = y q ( ) til øyet har sitt maksimum nær 555 nm, og at den synker til mindre enn 1% av sin maksimumsverdi i nærheten av 4 nm og 7 nm. Den spektrale lysvirkningsgrad eller relative spektrale følsomhet y q ( ), kjennetegner luminansvirkningen til spektralfargene av samme strålingsenergi i en fargeblanding. Tallverdien som blir angitt med den spektrale lysfølsomheten y q ( ), kan derfor også kalles luminansverdi eller luminansvalens. I IE 15 «Fargemetrikk» blir luminansfaktoren definert med normeringen w = 1 for hvit, se avsnitt 17 på side 49. Forskjellig fra den lineære funksjonen ( ) er den ikke-lineære funksjonen *( ) som beskriver hvordan lysheten av spektralfarger med samme strålingsenergi faktisk fortoner seg for øyet. Denne ikke-lineære funksjonen avtar ikkelineært på begge sider av spektrets midte. Denne funksjonen er tilnærmet kubisk i et grått og kvadratisk i et hvitt omfelt, sammenlign avsnitt 16 på side 44. Figur 21 (til høyre) viser denne lyshetsfunksjonen *( ). *( ) avtar mye mindre mot spektrets ender enn ( ) (til venstre). Note: IE 15 definerer følgende relasjon mellom lyshet * og luminansfaktor : * = 116 [/1] 1/3-16 (>,8). N3 7, B2_22 Tilnærminger er relasjonene: * = 1 [/1] 1/3 og *= 1/3, som er benyttet for spektralfarger i figur 21.,4,2 1.2 Kulørverdi og kulørthet I fargeblandingen blir spektret i tillegg til «lysverdier» også beskrevet med «kulørverdier». Det synlige spektrum inneholder en kontinuerlig følge av fargetoner. I spektret kan en finne igjen tre elementærfarger. De spektrale elementærfargene ligger i nærheten av 475 nm for elementær blå B e, 53 nm for elementær grønn G e og 574 nm for elementær gul e. Elementær rød ligger utenfor spektret og fremkommer ved en bestemt blanding av spektralfargene med bølgelengdene = 4 nm og = 7 nm. Den purpurfargen en da får, kjennetegnes ved en bølgelengde som er kompensativ til lysarten E (samme strålingsenergi). For elementær rød R e angis bølgelengden c,e = 494c nm som en bølgelengde med samme fargetone som R e, se figur 5 på side 49. ellom slutt og begynnelse av spektret endrer gul-blå-kulørverdiene fortegn fra positivt til negativt. Elementærrødt R e kan blandes av to spektralfarger fra den gulrøde og den blårøde enden av spektret. A(λ) relative RG-kulørverdier lineær spektral følsomhet 4 rød rød grønn A(λ) = x (λ) y (λ) 6 N3 8, B2_22 Figur 22: RG-kulørverdier og B-kulørverdier B(λ) relative B-kulørverdier lineær spektral følsomhet 4 2 gul B(λ) =,4 [ y (λ) z (λ) ] 4 blå 6 N31 1, B2_24 Figur 22 (til venstre) viser kulørverdier for rød-grønn, eller rød-grønn-valensene i fargeblandingen, som funksjon av bølgelengden. Nullpunktene ved 475 nm og ved 574 nm bestemmer de spektrene elementærfargene blå B e og gul e. Figur 22 (til høyre) viser kulørverdier for gul-blå, eller gul-blå-valensene i fargeblandingen, som funksjon av bølgelengde. Nullpunktet ved 53 nm bestemmer den spektrale elementærfargen grønn G e. For spektralfarger med samme strålingsenergi danner luminansverdiene sammen med rød-grønn- og gul-blå-kulørverdiene tre tallverdier (en vektor) for hver bølgelengde, for eksempel med båndbredde 1 nm mellom 38 nm og 2

13 23 Fargespektrum og elementærfarger Spektralt fargeblandingsapparat og refleksjon nm. I det tredimensjonale rom blir det definert et punkt med koordinatene rød-grønn-kulørverdi A, gul-blå-kulørverdi B og luminansverdi eller luminansfaktor. I figur 23 ligger punktene til alle spektralfargene på en tredimensjonal kurve. r (λ) 3-dimensjonale fargeverdier lineær spektral følsomhet (λ) = y (λ) A(λ) = x (λ) y (λ) B(λ) =,4 [ y (λ) z (λ) ] N31 2, B2_25 Figur 23 viser de tredimensjonale fargeverdiene i fargerommet (A, B, ) og projeksjonen ned i planet (A, B) som hvit kurve. Den tredimensjonale kurven skjærer planet (B, ) ved 475 nm (elementær blå) og ved 574 nm (elementær gul). Planet (A, ) blir gjennomskåret ved 53 nm (elementær grønn). Figur 23 inneholder den lineære sammenheng mellom de spektrale luminans- og kulørverdier ( ), A( ) og B( ) og IE standard spektralverdiene x q ( ), y q ( ) og z q ( ). Forskjellen mellom kulørverdi (valens i fargeblandingen) og kulørthet svarer til forskjellen mellom luminansverdi og lyshet. a*(λ) relativ RG kulørthet kubikkrot spektrumsberegning 4 rød rød grønn Figur 24: RG-kulørtheter og B-kulørtheter B A a*(λ)=x (λ) 1/3 y (λ) 1/3 6 N31 3, B2_26 Figur 23: Tredimensjonale fargeverdier b*(λ) relativ B kulørthet kubikkrot spektrumsberegning 4 gul 2 b*(λ) =,4 [ y (λ) 1/3 z (λ) 1/3 ] 6 N31 4, B2_27 Figur 24 (til venstre) viser rød-grønn kulørthetene a*( ). De beskriver hvordan de rødlige og grønnlige spektralfargene visuelt fremtrer for øyet. Nullpunktene 2 4 blå ligger nær 475 nm og 575 nm og bestemmer de spektrale elementærfargene blå B e og gul e. Figur 24 (til høyre) viser de gul-blå-kulørthetene b*( ). De beskriver hvordan de gullige og blålige spektralfargene visuelt fremtrer for øyet. Nullpunktet ligger nær 53 nm og bestemmer den spektrale elementærfargen grønn G e. For spektralfarger med samme strålingsenergi danner lyshet sammen med rødgrønn kulørthet og gul-blå kulørthet tre tallverdier (en vektor) for hver bølgelengde, for eksempel med båndbredde 1 nm mellom 38 nm og 72 nm. I det tredimensjonale rom blir det definert et punkt med koordinatene rød-grønnkulørthet a*, gul-blå-kulørthet b* og lyshet * for hver bølgelengde. Det er nyttig å definere gruppebegrepet Fargehet (Farbheit) som omfatter begrepene lyshet, rød-grønn kulørthet, gul-blå kulørthet, hvithet, sorthet, briljans og andre visuelle fargekjennetegn. r *(λ) 3-dimensionale fargeheter kubikkrot spektrumsberegning * b* a* *(λ) = y(λ) 1/3 a*(λ) = x(λ) 1/3 y(λ) 1/3 b*(λ) =,4 [ y(λ) 1/3 z(λ) 1/3 ] N31 5, B2_28 Figur 25: Tredimensjonale fargeheter Figur 25 viser tre fargeheter *, a*, b* i det tredimensjonale fargerommet (a*, b*, *) og projeksjonen inn i planet (a*, b*) som hvit kurve. Den tredimensjnale kurven skjærer planet (b*, *) ved 475 nm (elementær blå B e ) og 574 nm (elementær gul e ). Planet (a*, *) blir gjennomskåret ved 53 nm (elementær grønn G e ). Projeksjonen av den tredimensjonale kurven inn i planet (a*, b*) er i figur 25 fremstilt ved en hvit kurve. Figur 25 inneholder den ikke-lineære sammenhengen mellom de spektrale lyshetene og kulørthetene *( ), a*( ) og b*( ) og IE tristimulusverdiene x q ( ), y q ( ) og z q ( ). 11 Spektralt fargeblandingsapparat og refleksjon ed et spektrofotometer kan man for hver bølgelengde måle den delen av det innfallende lys som blir reflektert fra en overflate. Sammenlignet med reflek-

14 25 Spektralt fargeblandingsapparat og refleksjon Fluorescens 26 sjonen fra referanse-hvit får man en spektral refleksjonskurve med numeriske verdier som ligger mellom, og 1, for hver bølgelengde. R(λ) refleksjonsfaktor gul e 1,,8,6,4,2, R(λ) refleksjonsfaktor blå B e 1,,8,6,4,2, F F N31 61, B2_29_1 N31 81, B2_29_3 R(λ) refleksjonsfaktor rød R e 1,, F N31 71, B2_29_2 Figur 26: Spektrale refleksjonsfaktorer for de fire elementærfargene RGB e Figur 26 viser spektrale refleksjonsfaktorer som man kan overføre til sjabloner med tilsvarende transmisjonsfaktorer. ed et spektralt fargeblandingsapparat kan så elementærfargene RGB e produseres optisk.,8,6,4,2 R(λ) refleksjonsfaktor grønn G e 1,,8,6,4,2, F N4 11, B2_29_4 prinsipp for spektral fargeintegrator xenonlampe prisme spektrum & sjablon hvit omfeltstråle synssituasjon optisk innfeltblanding skjerm 2 1 1: fargeprøve IE nr. 9 2: optisk blanding av fargeprøve N1 3, B2_3 R(λ) refleksjonsfaktor N4 2, B2_31 Figur 27: Prinsipp for et spektralt fargeblandingsapparat og refleksjonsfaktor som sjablon Figur 27 (links) viser prinsippet for et spektralt fargeblandingsapparat. Apparatet har to stråleganger som begge går ut fra en hvit Xenon-lyskilde. I omfeltstrålegangen dannes det et ringformet hvitt omfelt på projeksjonsskjermen. I innfeltstrålegangen dannes det et spektrum ved at lyset sendes gjennom et prisme. Dette spektret blir optisk blandet og projisert som et sirkulært innfelt på skjermen. Det hvite lyset i omfelt og innfelt er i dette tilfellet identisk. ed hjelp av sjabloner, nøyaktig plassert i spektret, blir enkelte spektralområder delvis eller helt avblendet. De resterende deler av spektret blir optisk blandet. Forskjellige sjabloner fører til forskjellige innfeltfarger, f. eks. til IE-testfarge nr. 9 (Elementærrød R e ifølge IE R1-47). Figur 27 (til høyre) viser sjablonene for elementærfargene RGB e. Disse sjablonene ble fremstilt i overensstemmelse med refleksjonsfaktorene R( ) for de fire IE-testfargene nr. 9 (Rød R e )), nr. 1 (Gul e ), nr. 11 (Grønn G e ) og nr. 12 (Blå B e ). Ifølge IE 13.3 blir disse IE test-fargene og andre benyttet til spesifisering av fargegjengivelse av lyskilder. I tillegg er det tegnet inn en konstant refleksjonsfaktor R( ) =,6, svarende til en lys grå farge. 1,,8,6,4,2, 12 Fluorescens Fluorescens endrer absorbert kortbølget stråling til lys av lengre bølgelengde. Denne effekten blir brukt ved optisk bleking, og fører bl.a. til at klesvask og papir blir hvitere eller at farger blir selvlysende. Fluorescerende belegg benyttes også i lysstoffrør. Selvlysende eller fluorescerende farger fører til en vesentlig utvidelse av det normale fargerom for ikke-fluorescerende overflatefarger.

15 27 Fluorescens Retrorefleksjon 28 tre overflatefarger I II III fluorescerende rød i offsettrykk farger: hvit d (I), rød R d (II) og fluorescerende rød R df (III) N461 2, B2_33 refleksjon + emisjon fluorescens-rød 2,5, N4 3, B2_32 Figur 28: verflatefarger og refleksjon og emisjon av en fluorescerende farge Figur 28 viser de tre overflatefargene hvit d (I), rød R d (II) og en fluorescerende rød R df (III) (til venstre), dessuten refleksjon og emisjon fra en fluorescerende rødfarge R df (til høyre). Fluorescerende røde farger sender ut mer langbølget (rødt) lys enn det som reflekteres fra en fullstendig hvit overflate. Summen av spektral refleksjon og emisjon blir ifølge figur 28 større enn 1, i det langbølgete røde spektralområdet. Derfor viser denne overflaten seg spesielt lysende rødt. i betegner den som lysfarge. fenomenet fluorescens 2, 1,5 1,,5 prinsipp for fluorescens ed projeksjon på en hvit flate (I) viser spektret seg i den vante rekkefølgen fiolett v, blå B e, grønn G e, gul e til rød r (til venstre). Rekkefølgen er vist med bokstaver svarende til fargene i høyre del av figur 29. Projisert på en normal rød overflatefarge (II) viser spektret seg mørkt i området fiolett v til gult e og reflekterer i rødområdet like mye som den hvite overflaten (til venstre). Bokstaven N (=noir) anviser at lyset blir absorbert i området fiolett v til gult e og bokstaven r anviser refleksjon (til høyre). Projisert på en fluorescerende rød farge (III) viser spektret seg rødt r i hele spektralområdet fra fiolett v til rødt r (til venstre). I spektralområdet fra fiolett v til gult e blir det emittert lys med rød farge r. Bokstaven r for hele spektret symboliserer denne refleksjonsegenskapen (til høyre) 13 Retrorefleksjon Retroreflekterende materialer viser seg som særlig lysende farger under spesielle belysnings- og iakttagelsesforhold. Fargen er et produkt av lyskilden, en akromatisk materialoverflate med spesielle geometriske refleksjonsegenskaper og et overliggende gjennomsiktig fargesjikt. Dette fargesjiktet kan en forestille seg som et fargefilter med egen spektral transmisjon. I I v B e G e e r fenomenet retrorefleksjon prinsipp for retrorefleksjon II II N N N N r I I v B e G e e r III N4 4, B2_ F Figur 29: Fenomenet fluorescens med prinsipp spektralt fremstilt N4 51, B2_34 Figur 29 viser fenomenet fluorescens (til venstre) og prinsippet for fluorescens (til høyre). Spektret projiseres på en hvit flate (I), en normal rød overflate (II) og den fluorescerende røde overflaten (III), og viser seg meget forskjellig i de tre tilfellene. Endringen av spektrets utseende kan demonstreres direkte ved å projisere et spektrum på forskjelligfargede overflater. Spektret, fremstilt ved hjelp av et interferensfilter, projiseres på de tre fargeflatene I til III: III r r r r r II III bølgelngde λ/nm N4 6, B2_ Figur 3: Fenomenet retrorefleksjon med forklaring F N4 71, B2_36 Figur 3 viser hvordan retrorefleksjon ytrer seg (til venstre) og prinsippet for fenomenet (til høyre).spektret fremtrer meget forskjellig på en hvit overflate (I), en normal rød overflate (II) og en retroreflekterende rød overflate (III) (til venstre). II III N N N N r N N N N r

16 29 Fargeblanding Fargeblanding 3 Forandringen av spektrets utseende kan man demonstrere ved projisering av et spekter på ulike flater. Spektret blir fremstilt ved hjelp av et interferensfilter. Spektret blir projisert på de tre typene fargede flater I til III. Beskrivelsen av spektret projisert på en hvit overflate (I) og en normal rød overflate (II) ble allerede beskrevet i figur 29. På en rød retroreflekterende overflate (III) er spektret nesten sort i området fra fiolett v til gult e, mens det i det langbølgede røde området blir reflektert som fra den hvite overflaten (til venstre). Bokstaven N (= noir) symboliserer absorpsjon i området fra fiolett v til gult e, mens den store bokstaven r viser økningen i refleksjon (til høyre). Den største refleksjonen fås når belysnings- og iakttagelsesretning stemmer overens. 14 Fargeblanding 14.1 Dikromatisk additiv fargeblanding Den additive blandingen av to farger kaller iescher en dikromatisk fargeblanding. Tilsvarende kalles blandingen av tre farger en trikromatisk fargeblanding. Blandingen av to kompensative farger som kan gi akromatiske farger, kalles etter iescher (1961, 1965) en antikromatisk fargeblanding. Farger av vilkårlig spektral sammensetning kan lages optisk ved hjelp av et spektralt fargeblandingsapparat, se figur 27 på side 26. Det er på samme måte mulig å lage optimalfarger, dvs. farger som representerer den teoretiske yttergrensen for overflatefarger. Blant optimalfargene er de mest kromatiske, f. eks. den rødeste rød, av stor betydning for billedteknologien, se avsnitt 19 på side 64. R(λ) refleksjonsaktor; optimalfarge: apparat blå Bd 1,,8,6,4,2 λ2= 495, N41 1, B2_41_1 R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat gul d 1,,8,6,4,2 λ1= 495, N41 2, B2_41_2 Figur 31 viser den dikromatiske blandingen av hvit. Hvit blir blandet additivt av to vilkårlige par av såkalte kompensative (eller komplementære) optimalfarger. I det følgende vil vi benytte en grønnlig gul, som vi som vanlig betegner med d ( = yellow, d = device) og en rødlig blå B d i reproduksjonsprosessene. Refleksjonskurven for optimalfargen blå B d endrer seg brått fra 1, til, ved 49 nm, se figur 31 (til venstre). Refleksjonskurven har verdien 1, mellom 38 nm og 49 nm og verdien, mellom 49 nm og 72 nm. Refleksjonskurven for den komplementære optimalfargen gul d har verdien, mellom 38 nm og 49 nm, et sprang fra verdien, til 1, ved 49 nm og verdien 1, mellom 49 nm og 72 nm, se figur 31 (til høyre). Den additive fargeblandingen av de to optimalfargene B d og d gir en akromatisk farge med en spektral refleksjonsfaktorer R( ) = 1, for alle bølgelengder. Denne fargen viser seg hvit. I figur 31 er de to apparatfargene gul d og blå B d forskjellig fra de to elementærfargene e og blå B e. elementær Ge F e Be fargetonesirkel firedelt Re N41 31, B2_42 apparatfarger Figur 32: Fire elementærfarger RGB e og seks apparatfarger RGB d N41 4, B2_43 Figur 32 viser (til venstre) de fire elementærfargene rød R e, gul e, grønn G e og blå B e i en symmetrisk elementærfargesirkel. Til høyre viser figur 32 de seks kulørte fargene RGB d i en seksdelt fargetonesirkel, som danner grunnlaget for fargereproduksjon. Når disse skal ordnes i en symmetrisk seksdelt sirkel, vil gul d se litt grønnere ut enn gul e mens blå B d er rødere i forhold til blå B e. Gd d d Bd fargetonesirkel seksdelt Rd d Figur 31: Dikromatiske additive optimalfarger B d og d

17 31 Fargeblanding Fargeblanding 32 F fargeverdier i fargemetrikken d B d d d B d N d Z d B d y d N41 5, B2_44 Figur 33: Dikromatiske fargeverdier i fargemetrikken og digitalteknikken N D fargeverdier i digitalteknikken d N41 6, B2_45 Figur 33 viser til venstre fargeverdiene F i fargemetrikken og til høyre fargeverdiene D i digitaltknikken. I fargemetrikken benyttes 1 trinn, mens digitalteknikken benytter 255 trinn. Figur 33 viser blandingsfarver mellom en dominant farge gul d og den kompensative fargen B d : hvit d, mellomgrå Z d og en gul farge y d (nedre marg) Hvis man bruker 1% både av den dominant fargen d og den kompensative fargen blå B d, blir den akromatiske fargen hvit d med spektral refleksjonsfaktor lik 1, overalt. På den venstre siden av figuren gjelder altså: hvitverdi = 1, sortverdi N = og kulørverdi =. Blandingsfargen d er angitt nede til venstre. Bruker en bare 25% av den dominante fargen d og den kompensative fargen blå B d, oppstår den akromatiske mellomgrå fargen Z. På det spektrale fargeblandingsapparatet kan man velge sjabloner slik at refleksjonskurvene bare har to sprang mellom, og,25. I den midtre del av figuren gjelder da for mellomgrå Z d : Hvitverdi = B d = 25, sortverdi N = 75 og kulørverdi =. Når fargen d dominerer i forhold til den kompensative fargen blå B d, så oppstår det en kulørt farge med samme fargetone som den dominante fargen. I høyre del av figuren har man da for y d : Hvitverdi = B d = 15, sortverdi N = 1 - d =5 og kulørverdi = d - B d = 35. Billedteknologien fører i økende grad til reproduksjon av ekvidistante fargerekker for fargekjennetegnene. For eksempel får man frem ekvidistante lyshetsrekker med * = konstant i et hvitt omfelt når trinnene fastlegges ved å trekke kvadratroten av fargeverdiene. For eksempel gir luminansfaktorene med d B d d B d N d Z d B d y d N = 1, 4, 9, 16,.,81, 1 de ekvidistante lyshetene * =1, 2, 3,., 9, 1. Koordinatene til fargekjennetegnene er fargehetene F* i fargemetrikken eller fargehetene D* i digitalteknikken. Gruppebegrepet fargehet omfatter fargekjennetegnene lyshet, kulørthet, hvithet, sorthet, briljans og andre. Gruppebegrepet fargeverdi omfatter fargeverdiene luminansfaktor, hvitverdi, sortverdi, kulørverdi og andre. Det finnes en ikke-lineær (kvadratrot-) relasjon mellom de to gruppebegrepene, for eksempel mellom lyshet * og luminansfaktor. F* fargeheter i fargemetrikken * d B* d * d B* d * d Z d * d N* * B* d N41 7, B2_46_1 Figur 34: Fargeheter i fargemetrikken og digitalteknikken Figur 34 (til venstre) viser fargehetene F* = * eller B* mellom og 1 i fargemetrikken. Det blir benyttet 1 trinn i unsell-fargesystemet. Figur 34 (til høyre) viser fargehetene D* mellom og 15 i den digitale billedteknikken. 15 trinn benyttes i EPT-standarden for videotekst (Btx) Trikromatisk additiv fargeblanding y d N* * * D* fargeheter i digitalteknikken * d B* d * d B* d * d N41 8, B2_46_2 Hvitt d kan blandes additivt av tre optimalfarger, f.eks. rød R d (eller orangerød ), grønn G d (eller løvgrønn ) og blå B d (eller fiolettblå ). iescher kalte denne blandingen av tre grunnfarger for en trikromatisk blanding Z d * d N* * B* d y d N* * *

18 33 Fargeblanding Fargeblanding 34 G d d d d B d R d d N5 1, B2_47 N5 2, B2_48 Figur 35: Trikromatisk additiv fargeblanding og elementærfargenes posisjon Figur 35 (til venstre) viser den additive fargeblandingen med de tre grunnfargene rød R d (eller orangerød ), grønn G d (eller løvgrønn ) og blå B d (eller fiolettblå ). Disse blander seg til de tre dikromatiske blandingsfargene gul d, cyanblå d og magentarød d. Hvit d oppstår som en trikromatisk blandingsfarge av de tre grunnfargene. Figur 35 (til høyre) viser posisjonen til de additive grunnfargene, de dikromatiske blandingsfargene d og den trikromatiske blandingsfargen d i forhold til de fire elementærfargene RGB e. Forskjellen mellom R d og R e og mellom G d og G e må tas i betraktning. G e G d d d e d B e B d d R d R e R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-rød Rd 1,,8,6,4,2 λ1= 59, R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-blå Bd 1,,8,6,4 N5 3, B2_49_1,2 λ2= 49, N5 5, B2_49_3 R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-grønn Gd 1, N5 4, B2_49_2 Figur 36 viser de tre optimalfargene rød R d, grønn G d og blå B d som blandes additivt til hvit. Det blir teknisk sett benyttet en additiv blanding med forskjellige andeler av de tre grunnfargene rød R d, grønn G \d og blå B d.,8,6,4,2 λ1= λ2= 49 59, Figur 36: Trikromatisk additive optimalfarger I Figur 37 er fargeverdiene til apparat-grunnfargene rød R d, grønn G d og blå B d ordnet etter størrelse, i eksempelet gjelder R d > G d > B d.. F fargeverdi i fargemetrikken D fargeverdi i digitalteknikken R d G d B d 1 8 N R d 6 4 G d 2 B d (R..) d d N5 6, B2_5 R d G d B d N R d G d 51 B d (R..) d d N5 7, B2_51 Figur 37: Trikromatiske fargeverdier RGB d i fargemetrikken og i digitalteknikken

19 35 Fargeblanding Fargeblanding 36 Figur 37 viser til venstre fargeverdiene F = R d, G d og B d mellom og 1 i fargemetrikken og til høyre fargeverdiene D = R d, G d og B d mellom og 255 i digitalteknikken. Sammenhengen med sortverdi N, hvitverdi og kulørverdi for fargene er angitt. farge-egenskaper til den lavere og høyere fargemetrikken Tabell 2: Type fargeblanding, fargeverdier og fargeheter i fargemetrikken Tabell 2 viser to typer fargeblanding. Fremstillingen viser sammenhengen mellom fargekjennetegnene og fargeverdiene d og B d i den dikromatiske fargeblandingen med fargeverdiene R d, G d og B d i den trikromatiske fargeblandingen. Fargekjennetegnene i den høyere fargemetrikken benytter fargeheten (hvithet, sorthet, kulørthet). Fargeheten er i tabellen spesifisert med tegnet * (stjerne), for eksempel hvithet * = B* d. Forkortelsene i figur 33 på side 31 og i figur 37 på side 37 på side 34 og i tabell 2 betyr: Figur 33 på side 31 for d >=B d : d dominant farge B d kompensativ farge hvit Z mellomgrå y d mellomgrå Figur 37 på side 34 for R d >=G d >=B d R d rød G d grønn B d blå (..R) d gulrød type fargeblanding dikromatisk trikromatisk lavere farge- eller valensmetrikk (for d >= B d ) (for R d >= G d >= B d ) hvitverdi B d B d sortverdi kulørverdi N 1 d d B d 1 R d R d B d høyere farge- eller fornemmelsesmetrikk (for * d >= B* d ) (for R* d >= G* d >= B* d ) hvithet * B* d B* d sorthet kulørthet N* * 1 * d * d B* d 1 R* d R* d B* d N48 1 I tabell 2 står fargeverdiene til den dominante fargen d og den kompensative fargen blå B d, henholdsvis til de tre grunnfargene rød R d, grønn G d og blå B d, i en enkel sammenheng med de stwaldske valensmetriske fargekjennetegn hvitandel w, sortandel n og kulørandel c. En har (se også figur 33 på side 31 og figur 37 på side 34): w hvitandel = hvitverdi / 1 = / 1 n sortandel = sortverdi / 1 = N / 1 c kulørandel = kulørverdi / 1 = / 1 Ut fra de tre fargeverdiene RGB d i fargemetrikken eller digitalteknikken kan man beregne hvitverdien, sortverdien N og kulørverdien. På grunn av den ikke-lineære sammenhengen mellom fargeverdi og fargehet er de to kvotientene hvitverdi / sortverdi og hvithet / sorthet forskjellige. F* fargehet i fargemetrikken R* d G* d B* d d * R* d G* d B* d (R..) d N5 8, B2_52_1 Figur 38: Fargehetene RGB* d i fargemetrikken og i digitalteknikken N* * * D* fargehet i digitalteknikken R* d G* d B* d d N51 1, B2_52_2 Figur 38 viser fargehetene R* d, G* d og B* d mellom og 1 i fargemetrikken (til venstre) og mellom og 15 i den digitale billedteknikken (til høyre). Sammenhengen med sortheten N*, hvitheten *, og kulørtheten * til fargene er angitt. erknad: I IEAB-systemet varierer lysheten * og kulørtheten * mellom og 1 istedenfor mellom og 1, som for eksempel i unsell-systemet. Den mest kjente tekniske anvendelse av den additive fargeblandingen er mottakeren for fargefjernsyn og skjermbildet på en datamaskin. Her blir fargene på skjermen blandet ved at små rasterpunkter med fargene rød R d, grønn G d og blå B d ligger så tett ved siden av hverandre at det ser ut som de smelter sammen. uminansen (lystettheten) av disse punktene styres av signaler fra fjernsynssenderen eller fra software i datamaskinen. På en standard fjernsynsmottaker finnes det minst 1,2 millioner slike lyspunkter. Punktene kan ved normale synsbetingelser ikke sees atskilt av en iakttager i en avstand på 3 m. Det oppstår dermed en additiv rasterblanding av fargene * R* d G* d B* d N* * * (R..) d

20 37 Fargeblanding Fargeblanding Trikromatisk subtraktiv fargeblanding Tre egnede fargefiltre plassert etter hverandre i en og samme hvite lysstråle fører til sort (i en hvit omgivelse) dersom tilnærmet alt lys blir absorbert. I motsetning til den additive fargeblandingen som krever at tre adskilte lys overlagres (adderes), blir det nå satt filtre inn etter hverandre i kun én lysstråle. d Gd d N d B d R d d N51 2, B2_53 Figur 39: Trikromatisk subtraktiv fargeblanding og posisjonen til elementærfargene N51 3, B2_54 Figur 39 (til venstre) viser den subtraktive fargeblandingen med de tre grunnfargene cyanblå d, magentarød d og gul d og de tre dikromatiske blandingsfargene rød R d, grønn G d og blå B d. Sort N d (= noir) er den trikromatiske blandingsfargen av de tre grunnfargene. Best egnet for subtraktiv fargeblanding er tre spesielle filtre med spektrale transmisjonskurver som svarer til optimalfarvene cyanblå d magentarød d og gul d, se figur 4 på side 38. Figur 39 (til høyre) viser posisjonen til de subtraktive grunnfargene d, de dikromatiske blandingsfargene RGB d og den trikromatiske blandingsfargen N d. De relative posisjonene til disse fargene er sammenlignet med posisjonene til de fire elementærfargene RGB e. Det er en viktig forskjell mellom R e og R d eller d. I trykketeknikken blir d ofte betegnet med navnet rød istedenfor magentarød. idere finnes det en forskjell mellom B e og B d eller d, som i trykketeknikken ofte kalles blå istedenfor cyanblå. G e d G d B e d e N d B d R d d R e R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-gul d 1,,8,6,4,2 λ1= 49, R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-cyanblå d 1,,8,6,4 N51 4, B2_55_1,2 λ2= 59, N51 6, B2_55_3 R(λ) refleksjonsfaktor; optimalfarge: apparat-magentarød d 1, Figur 4 viser de spektral refleksjonsfaktorene R( ) (eller transmisjonsfaktorer T( ) for filtre) som egner seg spesielt godt til subtraktiv fargeblanding: ptimalfargen gul d med R( ) = 1 fra bølgelengden 49 nm, optimalfargen magentarød d med R( ) = 1 frem til 49 nm og fra 59 nm, og til slutt optimalfargen cyanblå d med R( ) =1 frem til bølgelengden 59 nm. F fargeverdi i fargemetrikken d d d N d N d d d (R..) d N51 7, B2_56 Figur 41: Fargeverdier d i fargemetrikken og digitalteknikken N,8,6,4,2 λ2= λ1= 49 59, N51 5, B2_55_2 Figur 4: Trikromatiske subtraktive optimalfarger D fargeverdi i digitalteknikken d d d N d N d d d (R..) d N51 8, B2_57 N

21 39 Spektral stråling Spektral stråling 4 Figur 41 (til venstre) viser hvordan fargeverdiene F normeres mellom og 1 i fargemetrikken. Figur 41 (til høyre) viser hvordan fargeverdiene D normeres mellom og 255 i den digitale billedteknikken. Det er vist en mulighet for å spesifisere blandingsfargene ut fra de tre standardtrykkfargene cyanblå d magentarød d og gul d. Hvis gul d og magentarød d dominerer i forhold til cyanblå d, vil blandingen av gul d og magentarød d som regel føre til rød R d. Siden gul dominerer, må fargetonen i blandingen være en gulrød farge (R..) d. F* fargehet i fargemetrikken * d * d * d N d N* * d * d Figur 42: Fargeheter * d i fargemetrikken og i digitalteknikken Figur 42 viser til venstre fargehetene F* i fargemetrikken og til høyre fargehetene D* i digitalteknikken for en trikromatisk subtraktiv fargeblanding. Den mest kjente tekniske anvendelsen av den subtraktive fargeblandingen er fargefotografiet. I en negativfilm er det tre fargesjikt som ligger over hverandre: cyanblå d, magentarød d og gul d. Sjiktenes transmisjonsfaktorer blir kontrollert av filmens belysning og av fremkallingsprosessen. I standard flerfargetrykk benytter en seg av både additive og subtraktive fargeblandinger. ed flerfargetrykk opptrer additiv fargeblanding når fargene blir trykket ved siden av hverandre, mens subtaktiv fargeblanding opptrer når transparente trykkfilmsjikt trykkes over hverandre. an taler ved trykking også om autotypisk blanding. 15 Spektral stråling * d * * N* (R..) d N6 1, B2_58_1 D* fargehet i digitalteknikken * d * d * d N d N6 2, B2_2 Farger som ser like ut, kan ha vidt forskjellige spektralfordelinger. Den moderne fargemetrikken gjør det mulig å beregne slike metamere (eller betinget like) farger med numeriske metoder. Det forutsettes da at det tas hensyn til belysningen N* * d * d * d * * N* (R..) d spektral refleksjonsfaktor R(λ) 1,,8,6,4,2 c, w λ 1 λ 2 λ/nm n IE-testfarge nr. 11 og metamer farge for D65 N1 7, B2_59 Figur 43: Refleksjonskurver for to metamere farger Figur 43 viser spektralfordelingen til IE- testfarge nr. 11 (grønn) ifølge IE 13.3 og en kasseformet refleksjonskurve for en metamer farge som for en person med normalt fargesyn vil være lik IE-testfargen når begge belyses med dagslys D65. anligvis forsøker en å unngå metamere farger på forskjellige deler av et industriprodukt. Grunnen er at metamere farger bare ser like ut under en bestemt belysning. Endres belysningen f. eks. fra dagslys til glødelampelys, vil det oppstå fargeforskjeller. etamere fargepar ser ikke lenger like ut. De tre inntegnede størrelsene n, c og w i figur 43 er de stwaldske fargekoordinatene relativ sortverdi, relativ kulørverdi og relativ hvitverdi. For disse gjelder stwald-ligningen: n + c + w = 1. De to bølgelengdegrensene 1 = 48 nm og 2 = 58 nm som er kompensative med hensyn til dagslys D65, tilhører en optimalfarge med elementærfargetonen grønn G e. Denne optimalfargen har den største kulørverdien AB og danner ifølge stwald en fargehalvdel. Det finnes mange dikromatiske komplementære farger som blandes til hvit, for eksempel blå B d i figur 36 på side 34 og gul d i figur 4 på side 38. På samme måte blander grønn G d og mangentarød d, såvel som rød R d og cyanblå d i begge disse figurene seg til hvit. I tillegg finnes det spesielle dikromatiske farger med kompensative bølgelengdegrenser 1 und 2, som ifølge stwald danner en fargehalvdel. For eksempel gjelder det fargeparet grønn - magentarød med tilnærmede bølgelengdegrenser 1, 2 ) = (475nm, 575nm), blå - gul med bølgelengdegrenser 1, 2 ) = (495nm, 7nm) og cyanblå - rød med bølgelengdegrenser 1, 2 ) = (4nm, 565nm). Disse bølgelengdegrensene ligger i standard-kromatisitetsdiagrammet på rette linjer gjennom det akromatiske punktet E (eller tilnærmet D65), se figur 5 på side 49 (til høyre). I Figur 43 gir de tilsvarende lineære rgb e fargeverdier for n=,73 og w=,8: rgb e = (w, (1-n), w)= (,8,27,8)

22 41 Spektral stråling Spektral stråling 42 De tilsvarende ikke-lineære (visuelle) rgb* e -fargeverdier gir (med kvadratrotrelasjonen for hvitt omfelt): rgb* e = (w 1/2, (1-n) 1/2, w 1/2 ) = (,28,52,28) For reproduksjon av IE-testfarge nr. 11 i fargetrykk eller på et fargedisplay må rgb de fargeverdiene (de = device to elementary hue) beregnes, og man får da følgende verdier: rgb de = (w, (1-n), w+,2w) = (,8,27,1) Ifølge Figur 1 på side 12 må b-verdien forhøyes med 2% (= 3/F% = 3/15%) fra,8 til,1 for å fremstille elementærfargen G e. Alle de beregningene som er vist her, blir automatisk utført av programvaren for printutskriften. Programvaren benytter måleverdier fra 729 (= 9x9x9) farger til styring av utskriften på utskriftsapparatet. R(λ) spektral refleksjonsfaktor 1,,8,6 two metamere farger for lyskilde D65,4 2,2 1, E741 7/N481 1 bredbånd-scanner spektralverdier 1, b (λ) g (λ) r (λ),8,6,4,2, E741 5/N481 3 laser-scanner spektralverdier b (458) g (515) r (634) 1,, Figur 44: To metamere testfarger, scannersignaler og fargegjengivelse E741 4/N481 2 Figur 44 (oppe til høyre) viser to metamere testfarger som er scannet av en laserscanner og en bredbåndscanner. Scanner-signalene blir som regel justert opp mot det hvite papiret som får verdiene r=g=b=1.,8,6,4,2 Fargegjengivelses-indeks Ri av de to metamere BA-scanner prøvefarger scanner T farge gjengi- fargedifvelses indeks feranse bredbånd laser ideell D65, fargejustering med hvitt papir E741 8/N481 4 Avhengig av scanner-typen gir de to fargene nr. 1 og 2 i figur 44 (oppe til venstre) som regel forskjellige rgb-data. ikevel ser de to fargene like ut under standard-lyskilde D65, og de har de samme IE-XZ-data. Rgb-scannerverdiene blir som regel interpretert i srgb-fargerommet ifølge IE og regnet om til IE-XZ-data og fargeavstander E*. For en ideell scanner som har bredbånd-følsomhetene til IE-tristimulus-verdiene, er de to rgb-signalene like. axima eller minima til refleksjonsfaktorene og reale scanner-spektralverdier bestemmer forskjellene i rgb-verdier. I figur 44 (nede til høyre) ligger fargeavstandene E* mellom de to metamere fargeprøvene 1 og 2 i området fra til 1. I det ideelle tilfellet har fargegjengivelsesindeksen R i ifølge IE 13.3 verdien 1. Den avtar i overensstemmelse med formelen R i = 1 4,6 E*. Den har for eksempel verdien R i = 86 (=1-4,6) for fargeavstanden E* = 3. For de to fargeprøvene finnes det fargeavstander E* ab mellom scannerdata med ideelle IE-følsomheter og de reelle laserbånd- eller bredbånds-følsomhetene. Det oppstår to fargegjengivelsesindekser R i for prøve nr. 1 og 2. I offsettrykk og med fargeprintere kan akromatiske farger trykkes enten bare med den akromatiske fargen sort N d eller bare med de tre kulørte fargene cyanblå d, magentarød d og gul d (spesielt ved fargebilder). De akromatiske fargene som bare er trykket med sort N d, har i stor grad konstant refleksjonskurve. De akromatiske fargene som bare trykkes av d, har som regel inntil tre maxima og minima, se figur 44 (opp til venstre). Test- og metamere farger for IE-standardlyskildene D65 og A og for IE-lyskildene D5 og P4 er trykt som testplansje nr 1 og 3 i tillegget i format A4- landskap. De spektrale refleksjonsfaktorene for fargemønstrene i de tre testplansjene er gjort tilgjengelig. rgb-data er angitt og IE-data for de seks lyskildene D65, D5, P4, A,, E er beregnet. Fargemønstrene baserer seg på den 16-delte elementær-fargetonesirkelen til det relative elementærfargesystemet RES, se DIN til 6. IE R1-47 definerer elementær-fargetonevinkelen for IE standardlyskilde D65. Elementærgul e og elementær blå B e har fargevinkel 92 og 272 grader. For IE standardlyskilde A forskyver elementær-fargetonevinkelen seg fra 92 og 272 grader til omtrent 82 og 262 grader i IEAB (for D65 og A). De nøyaktige vinklene er ikke kjent. Derfor viser elementær-fargetonene under D65 seg ikke lenger som elementær-fargetoner under A. For eksempel viser elementærblå B e under D65 seg som rødlig under IE standardlyskilde A. På tilsvarende måte viser elementærgul e seg som grønnlig under standardlyskilde A. I fremtiden kan det være at IE fastlegger elementær-fargetonevinklene med de ulike IE-lyskildene.

23 43 Spektral stråling Kontrast 44 Hvis de akromatiske fargene i offsettrykk eller med fargeprintere bare trykkes med de tre kulørte fargene istedenfor med N, så trengs det 3 ganger så høye materialressurser. Hvis akromatiske farger bare trykkes med, så blir trykkeprisen 6 ganger så høy. Prisen for trykkfargene er som regel dobbelt så høy som for N. I tillegg leverer scannere for -trykk på grunn av de mange maxima og minima i refleksjonskurvene ofte fargeforskjeller på opp til E* = 1 for (metamere) farger som ser like ut, se figur 44 (nede til høyre). I tillegget benytter testplansjene nr. 2 og nr. 3 (PN2311 og PN3311) begge trykketeknologiene for å trykke de akromatiske fargene. ffsettrykket produserer metamere farger for de fire IE-lyskildene D65, D5, P4 og A. I tillegg finnes det metamere farger for en 8-trinns fargetonesirkel med halvparten av maksimum IEAB-kulørthet * ab sammenlignet med maximum kulørthet for offsettrykk. S(λ) relativ stråling trebåndslampe T84 N6 3, B2_6_1 Figur 45: Relativ spektral strålingsfordeling S(λ) relativ stråling Planck-fordeling 4 K (P4) N6 4, B2_6_2 Figur 45 viser den relative spektrale strålingsfordelingen S( ) til et trebånds lysstoffrør med høyt lysutbytte (energisparelampe) og en (hypotetisk) sortstråler med fargetemperatur 4K etter Plancks (P) strålingslov. Begge belysninger ser like hvite ut til tross for ulik spektral stråling. Belyses de kulørte testfargene med disse metamere lyskildene, vil testfargene se forskjellige ut. an taler om forskjellig fargegjengivelsesevne, se IE 13.3 og DIN 6169 «Farbwiedergabe». De to metamere fargene som er vist i figur 43 og 44 på side 41 ser like ut under dagslys, men ser meget forskjellig ut under de to belysningene som er fremstilt i figur 45. De to testplansjene nr. 1 og 3 i tillegget tillater både en visuell vurdering som en fargemetrisk spesifisering av fargegjengivelses-egenskapene til ED-lamper og fargereproduksjons-egenskapene i fargeinformasjonsteknologien. Testplansjene bygger på det Relative Elementærfargesystemet RES, se DIN til Testplansje nr. 1 inneholder 16-trinns elementær-fargetonesirkel ifølge DIN såvel som en 8-delt elementær-fargetonesirkel med halv IEABkulørthet. Forsiden i dette heftet viser de 24 fargene i begge elementær-fargetonesirklene ordnet i en sirkel istedenfor horisontalt ordnet. 16 Kontrast Kontrastfenomenene var allerede kjent av eonardo da inci og er inngående beskrevet av Goethe ( ). Kontrast er et viktig uttrykksmiddel i kunst, kunsthåndverk og design. Kontrast skyldes at forskjellige deler av synsfeltet påvirker hverandre gjensidig.

24 45 Kontrast Kontrast Akromatisk kontrast * d 333* d 777* d BBB* d FFF* d N d Z d d N6 5, B2_61_1 * d 333* d 777* d BBB* d FFF* d N d Z d d N6 6, B2_61_2 * d 333* d 777* d BBB* d FFF* d Figur 46: Akromatisk kontrast: mfelt og feltstørrelse N d Z d d N6 7, B2_61_3 ysheten til et innfelt som sees vekselvis i et lysere og et mørkere omfelt, forskyves i motsatt retning av omfeltets lyshet. For eksempel er lysheten til trinnene i fire fysikalsk like grårekker avhengig av lysheten i omfeltet. Uten et lyst referansefelt kan det ikke oppstå grått eller sort. Figur 46 viser hvordan lysheten endrer seg når fire fysikalsk identiske grårekker med ekvidistante trinn plasseres i fire forskjellige omgivelser med ulik lyshet. Et ekstra kvadrat viser overensstemmelsen i lyshet mellom prøve og omfelt. RGB* d -koden skal antyde at det dreier seg om en nitrinns visuell ekvidistant grårekke i en mellomgrå omgivelse. Grårekken har IEAB-lyshetene * = 15, 25, 35,..., 95. I et hvitt omfelt ser fargemønstrene mørkere ut og i et sort omfelt lysere ut enn i et mellomgrått omfelt (Z d = mellomgrå, sees i figuren bare oppe og nede som striper). Ifølge iescher (1961) vil man kunne få en ekvidistant lyshetsskalering * i 1 deler med hvitt, mellomgrått og sort omfelt, dersom følgende formler gjelder for luminansverdien for de akromatiske fargene: hvitt omfelt: * = 1 ( / 1 ) 1/2 For et mellomgrått trinn med * = 5 får man en luminansverdi på = 25 etter denne formelen. mellomgrått omfelt: * Z = 1 ( Z / 1 ) 1/2,4 For et mellomgrått trinn med * Z = 5 får man en luminansverdi på Z = 19 etter denne formelen. sort omfelt: * N = 1 ( N / 1 ) 1/3, For et mellomgrått trinn med * N = 5 får man en luminansverdi på N = 12,5 etter denne formelen. I et mellomgrått omfelt har det mellomgrå trinnet med Z = 19 i originalen lysheten * Z = 5. Etter formelen ovenfor har = 19 i et hvitt omfelt lysheten * = 44. I et sort omfelt har N = 19 lysheten * N = 58. Formlene for gråskalering i forskjellige omfelt er bare et første holdepunkt for beskrivelse av kontrast, som skyldes ulike innflytelser fra synsfeltene ed stigende luminans øker skjelneevnen for de enkelte gråtrinnene noe. ed stigende luminans ser hvit mer og mer hvit ut og sort mer og mer sort ut. Dette innebærer en økning i fargeforskjellen mellom hvit og sort. Hvis belysningsstyrken av grårekken økes fra ca. 5 lux til 5 lux, så øker den synlige forskjellen mellom trinnene med ca. 2%. Effekten er liten i forhold til endringen av belysningsstyrken som er øket med en faktor på 1 (1%). Figur 46 inneholder 3 enkeltfigurer med forskjellig feltstørrelse av innfeltene sammenlignet med omfeltet. De største kontrasteffektene oppstår ved et innfelt med synsfeltstørrelse på tilnærmet en grad (1 o ) når omfeltet er minst 1 ganger større (>1 o ) Kulørkontrast Fargen i et kulørt omfelt forskyver fargen i innfeltet med hensyn på alle fargekjennetegn i motsatt retning.

25 47 Kontrast Kontrast 48 Figur 47: Kulørkontrast: mfelt og feltstørrelse Figur 47 viser tre fysikalsk identiske kulørrekker med tilnærmet like store trinn som vises i omfeltene mellomgrå Z d, rød R d og grønn G d. I figur 47 ser de røde fargefeltene i grønn omgivelse rødere ut enn i en rød omgivelse. De røde fargefeltene ser grønnere ut i en rød omgivelse enn i en grønn omgivelse. De grå fargefeltene Z d ser ikke akromatiske ut i en rød eller grønn omgivelse.. Gd Zd Rd N6 8, B2_62_1 d Zd Bd N61 1, B2_62_2 Figur 48 viser enda en viktig egenskap ved akromatisk og kulørt kontrast fra fargetoneplanet rød-grønn. angfoldet og omfanget av farger ser mye større ut i en mellomgrå omgivelse enn i en sort eller hvit omgivelse. I sort omgivelse ser de fleste fargene «lysende» ut, det mangler den viktige komponenten «sortaktig». I en hvit omgivelse ser de fleste fargene ut som de er tingert av sort, de mangler komponenten «lysende». I en mellomgrå omgivelse er begge komponentene «sortaktig» og «lysende» til stede i en passende andel, slik som i naturen ellers. Figur 48 viser at alle de røde fargene i figuren har en større visuell fargetonelikhet med elementærfargetonen R e enn rødfargen i figur 7 på side 1. I figur 48 ble det benyttet en tredimensjonal linearisering for å beregne rgb de -koordinatene (indeks de = device to elementary hue) ut fra de udefinerte rgb-data. rgb de - koordinatene gir for alle de røde fargene IEAB-fargetonen h ab = 26 i utskriften, identisk med definisjonen i IE R1-47 for elementærfargetonen rød R e Be e Be e Ge Re F N N61 63, B2_64_ F N N61 73, B2_64_3 Figur 49: mfeltets innflytelse på Bskaleringen F N N61 33, B2_63_2 Figur 48: mfeltets innflytelse på en RG-skalering Be e Ge F N Re N61 23, B2_63_ F N N61 53, B2_64_2 Figur 49 viser fargemangfoldet og fargeomfanget for farger i fargetoneplanet gul-blå. På samme måte som i planet rød-grønn ser det ut som fargemangfoldet og fargeomfanget er mye større i en mellomgrå omgivelse enn i en sort eller hvit omgivelse.

26 49 Standard fargeverdier og fargemåling Standard fargeverdier og fargemåling 5 Endringen i fargenes utseende som en følge av innflytelsen fra omfeltfargen avhenger av fysiologiske prosesser i øyet. Frem til i dag har man bare lykkes med en begynnende beskrivelse av disse prosessene, se også avsnitt 18 på side Standard fargeverdier og fargemåling x (λ), y(λ), z(λ) tristimulusverdier 2, 1,6 1,2,8,4 x (λ) z (λ) y (λ) IE 1931 x (λ), N4 8, B2_37 Figur 5: IE tristimulus-spektralverdier og IE-kromatisitetsdiagram for 2 o standardobservatør Figur 5 (til venstre) viser de tre standard spektralverdifunksjonene x q ( ), y q ( ) og z q ( ) for IE standardlyskilde E (stråling med lik energi) mellom 38 nm og 72 nm. I figur 5 viser kurvepunktene fargeverdiene til spektralfargene. Det finnes tre spektrale tristimulusfunksjoner som grovt sett kan spesifiseres ved de tre fargene blå z q ( ), grønn y q ( ) og rød x q ( ). For spektralfargene har IE definert de spektrale kromatisitetsverdiene x( ) = x q ( ) / [ x q ( ) + y q ( ) + z q ( ) ] y( ) = y q ( ) / [ x q ( ) + y q ( ) + z q ( ) ] z( ) = z q ( ) / [ x q ( ) + y q ( ) + z q ( ) ] = 1 - x( ) - y( ) De spektrale tristimulusverdiene, den spektrale strålingen og den spektrale refleksjon av fargeprøvene gjør det mulig å beregne IE tristimulusverdiene X, og Z og IE kromatisitetsverdiene x, y og z. x = X / ( X + + Z ) y = / ( X + + Z ) z = Z / ( X + + Z ) = 1 - x - y, ,4 6 E D ,2 5c 525c c IE 1931 x,, 4,2,4,6,8 1, N1 5, B2_39 Eksempler på denne type beregninger for de tre additive optimalfargene er gitt av K. Richter (1996), side For å laste ned, se (288 sider, 2,8 B) y 525 kromatisitetsdiagram 2 - observatør 55 I Figur 5 (til venstre) danner IE standard kromatisitetsverdiene x og y yttergrensen for IE kromatisitetsdiagram (x, y). Sammen med den såkalte purpurlinjen oppstår det en lukket flate. Purpurlinjen oppstår ved en forbindelse mellom den kort- og den langbølgede enden av spektret, tilnærmet = 4 nm og = 7 nm. Alle farger, for eksempel overflatefarger, optimalfarger og spektralfarger, kan representeres ved punkter inne i eller på randen av kromatisitetsdiagrammet. Kromatisitetsverdiene x og y, i tillegg til luminansverdien, som ifølge standarden DIN 533 «Farbmessung» får verdien 1 for en referansehvit, spesifiserer en farge likeså entydig som IE-tristimulusverdiene X, og Z. De numeriske verdiene til IE-tristimulusverdiene X, og Z ligger ifølge IE15 olorimetry mellom verdiene og 1 for lyskilde E. Kromatisitetsverdiene er alltid mindre enn 1,. De spesifiserer kromatisitetspunktene i et rettvinklet koordinatsystem med aksene x og y. Til hvert fargepunkt (x, y) i kromatisitetsdiagrammet hører det en hel serie av farger med forskjellige luminansverdier varierende fra nesten til maksimalt 1. Derfor kan farger med samme kromatisitetsverdier (x, y) i området for «gult» i kromatisitetsdiagrammet se nesten sort ut (f. eks. med luminansverdien = 4) eller være kraftig gul (f. eks. med luminansverdien = 9). Både kromatisitetsverdiene og luminansverdien må angis for å definere en fargestimulus. relativ stråling S(λ) 2 standard lyskilder A = P 2856 K D65 = D 654 K N11 6, B3_8 N7 7, B3_13 Figur 51: Spektrale stråleverdier til lyskildene D65 og A, og IE målegeometri Tristimulusverdiene avhenger av belysningskilden, for eksempel IE standardlyskildene D65 eller A, se figur 51 (til venstre). Belysningsvinkelen med fargeprøvens overflate er som regel 45 o. Iakttagelses- eller målevinkel er som regel o, se figur 51 (til høyre). Den silkematte overflaten til standard offsettrykk produserer som regel en diffus refleksjon, dog med en viss forsterkning i speileller glansretningen ved -45 o. Derfor viser sorte farger seg enda sortere når de iakttas ved o enn ved -45 o. uminansverdien er = 2,5 ved o og ligger i nærheten av = 5 ved -45 o. lys 45 detektor eller øye silkematt overflate svakt rettet refleksjon

27 51 Standard fargeverdier og fargemåling Standard fargeverdier og fargemåling 52 lavere fargemetrikk (fargedata: lineær relasjon til IE 1931 data) lineære navn og sammenheng med IE tristimulus- eller fargebetegnelser kromatisitetsverdier tristimulusverdier X,, Z kulørverdi lineært kulørverdi diagram (A, B) rød grønn gul blå radiell A = [ X / X n / n ] = [ a a n ] = [ x / y x n / y n ] B =,4 [ Z/ Z n / n ] = [ b b n ] =,4 [ z / y z n / y n ] AB = [ A 2 + B 2 ] 1/2 merknader n=d65 (omfelt) rød grønn gul blå radiell a = X / = x / y b =,4 [Z / ] =,4 [z / y ] c ab = [ ( a a n ) 2 + ( b b n ) 2 ] 1/2 kromatisitet lineært kromatisitetsdiagram (a, b) sammenlign med lineær tappe-eksitasjon /(+)=P/(P+D) S/(+)=T/(P+D) N48 7 Tabell 3: Fargekoordinater for den lavere fargemetrikken eller fargevalensmetrikk Tabell 3 viser koordinatene til den lavere fargemetrikken eller fargevalensmetrikken. Alle koordinatene er lineæretransformasjoner av tristimulusverdiene X,, Z eller av kromatisitetsverdiene x, y. De viktigste koordinatene er de kromatiske verdiene A, B, AB og kromatisistetene a, b og c ab. De kromatiske verdiene er avhengig av tristimulusverdiene eller kromatisitetene til omfeltet (indeks n). anligvis benyttes kromatisitetene x n =,3127 og y n =,339 til IE standard lyskilde D65. IE-reseptorfølsomhetene til det menneskelige fargesyn l q ( ), m q ( ) og s q ( ) ifølge IE 17-1 er lineære funksjoner av de spektrale IE tristimulusverdifunksjonene x q ( ), y q ( ) og z q ( ). ysfølsomheten y q ( ) er tilnærmet summen av l q ( ) og m q ( ). Avsnitt 18 på side 55 viser en fremstilling av IE-reseptorfølsomhetene. Ifølge tabell 3 er kromatisiteten a (rød- eller grønnandel) grovt sett lik kvotienten /(+) og kromatisiteten b (blå- eller gulandel) lik kvotienten S/(+). Istedenfor,, S blir det i litteraturen også benyttet bokstavene P, D, T, som henviser til de tre fargesynsdefektene P = protanop, D = deuteranop, T = tritanop. Anomalier i fargesynet, enten i fargereseptorene i retina eller i den nevronale signaloverføringen, fører til delvist eller totalt defekt fargesyn. Defekt fargesyn opptrer hos 8% av mennene og hos,5% av kvinnene (i forholdet 16:1). De fleste av disse personene forveksler rødt og grønt. Disse fargene ser grå ut. Personer med fargesynsdefekter burde ikke søke visse yrker som krever normalt fargesyn, for eksempel piloter, lokomotivførere, buss- og taxisjåfører og trykketeknikere. Bare ytterst få personer forveksler fargene gult og blått. Enda færre mennesker, såkalte monokromater, kan bare se akromatiske farger (hvitt, grått og sort). Til testing av defekt fargesyn finnes det fargetestplansjer, for eksempel etter Ishihara (1953) som består av tall og symboler. bservatører med normalt og annormalt fargesyn gjenkjenner forskjellige sifre og symboler på disse fargetestplansjene. ed anomaloskopet til Nagel ifølge DIN 616 kan graden av fargesynsdefekten bestemmes. høyere fargemetrikk (fargedata: ikke-lineær relasjon til IE 1931 data) ikke-lineær størrelser navn og sammenheng med tristimulus- eller kromatisitetsverdier merknader lyshet * = 116 ( / 1 ) 1/3 16 ( >,8) tilnærming: *=1 (/1) 1/2,4 ( >) kulørthet rød grønn gul blå radiell ikke-lineær transformasjon av kulørverdier A, B a* = 5 [ ( X / X n ) 1/3 ( / n ) 1/3 ] = 5 ( a a n ) 1/3 b* = 2 [ ( / n ) 1/3 ( Z / Z n ) 1/3 ] = 5 ( b b n ) 1/3 * ab = [ a* 2 + b* 2 ] 1/2 Tabell 4: Fargekoordinatene i den høyere fargemetrikken eller fargefornemmelsesmetrikken IEAB 1976 IEAB 1976 IEAB 1976 n=d65 (omfelt) kromatisitet ikke-lineær transformasjon av kromatisiteter x/y, z/y sammenlign med log rød grønn a = ( 1 / X n ) 1/3 ( x / y ) 1/3 tappe-eksitasjon gul blå radiell =,2191 ( x / y ) 1/3 for D65 b =,4 ( 1 / Z n ) 1/3 ( z / y ) 1/3 =,8376 ( z / y ) 1/3 for D65 c ab = [ ( a a n ) 2 + ( b b n ) 2 ] 1/2 = log[ / (+)] = log[p / (P+D)] = log[s / (+)] = log[t / (P+D)] N481 7

28 53 Standard fargeverdier og fargemåling Standard fargeverdier og fargemåling 54 Tabell 4 viser koordinatene til den høyere fargemetrikken eller fargefornemmelsesmetrikken. ysheten *, kulørverdiene a*, b*, * ab, og kromatisitetene a, b, c ab er de viktigste koordinatene til den høyere fargemetrikken eller fargefornemmelsesmetrikken. De ikke-lineære kromatisitetene a og b inngår også ifølge tabell 4 i beregningen av kulørverdiene a*, b* i IEAB-fargerommet. Kromatisiteten (a, b ) for IEAB er ikke definert i IE 15 og IS Den ikke-lineære kromatisiteten (a, b ) ligner formelt den lineære kromatisiteten (u, v ) til IEU i IE ,8 unsell =2,5,8 y =4, 8, o prøver,6 5G IE1 5,4 IE11 6 IE R 7,2 5PB 5c IE12 525c c IE 1931 x,, 4,2,4,6,8 1,,8 y F N48 3 IE data for elementærfarger med maksimum kulørthet for i kromatisitetsdiagrammmet (x, y) 55 iescher elementærfarger og mellomfarger 5G e R e, IE 2 e, IE G e, IE 8 B e, IE 14,6 5 G e e R5 e, R G5B e e 7,2 B5R e 5c,E B e 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, N49 71 Figur 52: unsell-, iescher- og IE-farger i (x, y) og (a, b ) x,6,12,18,24,3 a, IE1 IE9,6 IE11 5R b,12 5 5G x IE12 5c 525c unsell =2,5,8 5PB a =,2191[x/y] 1/3 b =,8376[z/y] 1/3 475 IEAB F N48 4 IE data for elementærfarger med større kulørthet for i kromatisitetsdiagrammet (x, y) 55 R e, IE 9 e, IE 1 G e, IE 11 B e, IE 12 R e, IE 2 e, IE 8 e, 575 G e, IE 14 B e, IE 2,6 5 G e,,4 G 6 e, e, 625 R R e, 7,2 B e, e, 5c,E B e, 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, N49 81 Figur 52 viser i alle delfigurene de fire elementære fargetonene RGB e og i tillegg de mellomliggende iescher-fargetonene R5 e, 5G e, G5B e og B5R e (nede til venstre). Fargene til de reale (o) og de ekstrapolerte ( ) fire unsellfargetonene 5R, 5, 5G og 5PB med alue 2, 5 og 8 er fremstilt oppe til venstre og til høyre. I kromatisitetsdiagrammet (a, b ) ligger de nærmere rette linjer enn i (x, y). Kulørtheten til de fire elementærfargene i iescher-fargetonesirkelen er større enn kulørtheten til de fire IE-testfargene nr. 9 til 12 ifølge IE 13.3 (nede til venstre).,8 y 525 x iescher-fargetonesirkelen ble fremstilt ved hjelp av 11 fargestoffer og dens kulørthet er likeså større enn for fargetonesirkelen til det Relative Elementærfargesystemet RES, som bare er fremstilt av tre farger, og i offsettrykk, sammenlign med figur 59 på side 66 (nede til venstre og til høyre). Kromatisitetsdiagrammet (a, b ) er definert i tabell 4. Diagrammet forstørres kraftig i retning av kromatisiteten for = 4 nm. For anvendelse i informasjonsteknologi er dette uten betydning, da disse fargene som regel ikke forekommer hverken i offsettrykk eller på dataskjermer. Alle reelle farger ligger innenfor det området som er avbildet i figur 52 (oppe til venstre). Figur 52 viser ieschers elementærfarger i IE-kromatisitetsdiagrammet (x, y). Fargeprøvene ligger ikke nøyaktig på en sirkel rundt fargepunktet for IE-lyskilden, som også ble benyttet i unsell-systemet. Kromatisiteten til IE-lyskilden adskiller seg bare lite fra kromatisiteten til IE standardlyskilden D65. Elementærfargene gul e og blå B e ligger tilnærmet på en rett linje gjennom det akromatiske punktet D65. Det betyr at man kan blande de to fargene additivt til den akromatiske fargen D65 når man benytter et egnet blandingsforhold. De to elementærfargene rød R e og grønn G e ligger ikke på en rett linje gjennom med det akromatiske punktet, og disse to fargene lar seg derfor blande additivt bare til gulgrønne, gulaktige eller gulrøde farger og aldri til akromatisk D65. Tabell 2 på side 35 viser fargekjennetegnene til den lavere og høyere fargemetrikken. Det blir antatt at de komplementære apparatfargene gul d og blå B d blander seg additivt til hvit. Da kan man bare fremstille akromatiske, gule eller blå fargetoner. Er gulverdien større enn blåverdien ( d > B d ), beregnes fargeverdiene hvit-, sort- og kulørverdi i overensstemmelse med tabell 2 på side 35. Den dikromatiske og trikromatiske blanding har stor betydning for fargeinformasjonsteknikken. For eksempel på en fargemonitor, med en fargeprojektor eller i flerfargetrykk kan alle farger fremstilles ut fra tre basisfarger RGB d eller d. Den additive fargeblandingen på monitoren og på dataprojektoren produserer en dikromatisk blanding ved å blande to basisfarger med den tredje fargen, for eksempel: d = R d + (G d + B d ) = R d + d d = G d + (B d + R d ) = G d + d d = B d + (R d + G d ) = B d + d I fargeinformasjonsteknikken blir farger med maksimal kulørverdi ab og tilnærmet den største kulørtheten * ab fremstilt av komplementære optimalfarger med kompensative bølgelengdegrenser d og c. Ønsker man et stort reproduksjonsfargerom, må man som utgangsfarger ha farger med stor kulørthet og som

29 55 Spesielle egenskaper til fargesynet Spesielle egenskaper til fargesynet 56 dessuten blander seg dikromatisk til hvit. Fargemetriske løsninger for å oppnå dette er angitt i kapittel Spesielle egenskaper til fargesynet I dagslys avhenger fargesynets egenskaper av de tre reseptorene S eller PDT. relativ følsomhet log (relativ følsomhet) log =[c λ c 555] 2 logp =[c λ c 57] 2 log =[c λ c 555] 2 logp =[c λ c 57] 2 experimentell-ie logd=[c λ c 54] 2 experimentell-ie logd=[c λ c 54] 2 P, D, T,, logt =[c λ c 45] 2 log [ P,, D,, T ] logt =[c λ c 45] 2 1, T D P modell λ T D P modell λ,8,6 1,4,2 2 λ/nm λ/nm, E1 5/N49 5 Figur 53: Relative reseptor-følsomheter PDT (eller S), ( ) og ( ) E1 6/N49 6 Figur 53 viser reseptor-følsomhetene PDT (svarende til fargesynsdefektene P = protanop, D = deuteranop og T = tritanop) eller S ifølge IE De maksimale følsomhetene ligger i nærheten av bølgelengdene 57, 54 og 45 nm. En lineær kombinasjon av de fotopiske (dagssyn) følsomhetene ( ) og de skotopiske (nattsyn) følsomhetene ( ) med et maksimum i nærheten av 5 nm blir benyttet til å beskrive det skotopiske synet mellom dag- og nattsyn. Den langbølgede reseptoren har sin maksimale følsomhet ikke i rødområdet, men i området for gulgrønt. Bølgelengden m = 57 nm for maksimal følsomhet er mindre enn den dominante bølgelengden d = 575 nm med samme fargetone som elementærgul e. ed logaritmisk ordinat er en parabel med tilnærmet samme form passende for alle reseptorene. Summer og differanser gir tilnærmet på nytt den samme parabelformen, se figur 53 (til høyre). I dette tilfellet har summen og differansene spesielle egenskaper: log ( ) = log P( ) + log D( ) (nytt maksimum 555 nm ut fra 57 og 54 nm) log P( ) = log ( ) - log D( ) (kjent maksimum 57 nm ut fra 555 og 54 nm) log R( ) = log P( ) - log D( ) (nytt maksimum 6 nm ut fra 57 og 54 nm) På nytt oppstår parabelformen, og i tillegg blir det definert en rød-følsomhet R( ) med et maksimum ved 6 nm. yshetsfølsomheten ( ) har en spesiell betydning for fargesynet. ( ) avgir grunnlaget for definisjonen av luminans. Ifølge IE 15 olorimetry blir ( ) beregnet lineært i overensstemmelse med Grassmanns lov: ( ) = P( ) + D( ) Beregningen etter ovenstående logaritmiske formler gir: log P( ) + log log ( ) = 1 D( ) Forskjellen mellom ( ) og log ( ) utgjør ved spekterendene ved 4 og 7 nm omtrent 1% sammenlignet med maksimum ved 555 nm, se K. Richter (1996). Fargeterskelen ligger også rundt 1%. Derfor er begge beregningsmåter likeverdige for mange anvendelser. Den spektrale lysfølsomheten ( ) er av særlig betydning for lysteknikken. De følgende forhold beregnet med ( ) har spesiell betydning for fargefeltet, for eksempel A( ) = R( ) / ( ) B( ) = - T( ) / ( ) spektral kromatisitet rød-grønn spektral kromatisitet gul-blå I anvendelser svarer disse forholdene til forholdene X / og Z /. I tabell 3 på side 51 er disse forholdene betegnet med rød-grønn og gul-blå kromatisitetene a og b. De definerer kromatisitetsdiagrammet (a, b). For bruk av kromatisitetsdiagrammet (a, b) istedenfor standard-kromatisitetsdiagrammet (x, y) i anvendelser for å beskrive fargeterskler, se K. Richter (1996). Flere egenskaper ved fargesynet kan beskrives med fysiologiske fargesignaler i apers retina. A. alberg (25) har beskrevet mange fysiologiske fargesignaler som funksjon av kromatisiteten og luminansen til inn- og omfelt. BRG-I-impulser/s for overflatefarger 4 2Q[1,c (xr+xp)] relativ luminans: 3 4% 4% 2 9% 9% 1 2%,4% 2% 4% I-prosess m=1 -xp=1,,75,,5,,25, w = 1 cd/m xr=logr N49 3, B4_54 Figur 54: Fargesignaler fra kulørte og blå overflatefarger B-I-impulser/s for blå overflatefarger 4 2Q[1,c (xr+xp)] relativ luminans: 3 4% 4% 2 9% 9% 1 2%,4% 2% 4% I-prosess m=1 xp=1,,75,,5,,25, w = 1 cd/m xr=logr N49 4 Figur 54 viser skjematisk de målte fargesignalene for innfeltfarger med økende luminans i et hvitt omfelt. Begge skalaer er logaritmiske. mfeltluminansen

30 57 Spesielle egenskaper til fargesynet Spesielle egenskaper til fargesynet 58 (omfelt w) er 1 cd/m 2. For kontorbelysning er det anbefalt en belysningsstyrke på 1 lux. Dette svarer til en luminans på 142 cd/m 2. Denne luminansen ligger i dagslys-området mellom omtrent 1 cd/m 2 og 1 cd/m 2. I Figur 54 følger I-signalene (I = Increment) en S-formet kurve for akromatiske og kromatiske farger med metninger mellom,9% og 9% i forhold til omfeltet med en metningsverdi på 9%. Kurvene for kromatiske farger (til venstre) er forskjøvet mot venstre i forhold til kurvene for akromatiske farger. Kurvene for kromatiske blå farger (til høyre) forskyver seg mot venstre i takt med avstanden fra det akromatiske punktet i kromatisitetsdiagrammet (a, b). ike signaler, sammenlignet med hvit, nås derfor for alle kromatiske farger for en lavere luminans enn for omfeltluminansen på w = 1 cd/m 2 (w = hvitt omfelt). Ifølge stwald (192) er optimalfarger med maksimal kulørthet definert som en «fargehalvdel» med kompensative bølgelengdegrenser. Tristimulusverdien og kulørverdien ab kan beregnes som beskrevet i tabell 3 på side 49. Tristimulusverdien og kulørverdien ab er lineært relatert. Begge størrelsene kan brukes til å beskrive forskyvningen mot venstre i figur 54 på side 56. Stigningen på den S-formede signalkurven er størst i vendepunktet. Derfor kan man forvente at vendepunktet har den største luminans-diskriminasjonen /. For alle kromatiske og akromatiske farger ligger terskelen ved en luminans som er maksimalt mindre med en faktor 36 sammenlignet med omfeltet. Tallet 36 fremkommer som forholdet mellom tristimulusverdiene = 9 for hvit og N = 2,5 for sort N. Sannsynligvis er luminansene for den maksimale luminansdiskriminasjonen / tilnærmet lik luminansene for de visuelt formidlede G -fargene til Evans (1967). G -fargene viser seg i et hvitt omfelt hverken sortaktig eller lysende. Ifølge Evans er tristimulusverdien s ved fargeterskelen (s = threshold) for alle farger med en faktor på omtrent 3 mindre enn tristimulusverdien for G -fargene. En IE-rapport IE R1-57 «Border between blackish and luminous colours» (Reporter T. Seim, N) ble lagt frem i 212, se under «inutes & Reports» Komiteen IE 11 «alidity of Formulae for Predicting Small olour Differences» (Formann K. Richter) planlegger å legge frem en IE-rapport om fargeterskler i 216. spektrale sjabloner for produksjon av komplementære optimalfarger U I II bølgelengde /nm N49 1, B2_35 Figur 55: Komplementære optimalfarger med forskjellig båndbredde IR spektrale sjabloner for produksjon av komplementære optimalfarger bølgelengde /nm N49 2, B2_35 Figur 55 viser komplementære optimalfarger med forskjellig båndbredde (til venstre og til høyre). Slike komplementære optimalfarger oppstår som kantspektre av hvit-sort og sort-hvit når man betrakter kanter av forskjellig størrelse med et prisme. Allerede Goethe (183) iakttok at kontinuerlige serier med komplementære farger viste seg å ha samme fargediskriminasjon på tilsvarende steder i det positive og negative spektrum. T. Holtsmark og A. alberg (1969) har blandet spektralfarger ved hjelp av positive og negative spalter i et spektralt fargeblandingsapparat. Begge spaltene produserer svært forskjellige optimalfarger, for eksempel gult og blått (figur til venstre) eller cyan og rødt (figur til høyre). Når det ble produsert en visuell fargedifferanse (fargeterskel), var forskyvningen av spalten omtrent den samme for komplementære optimalfarger. En forbedret fargemetrikk for beskrivelse av fargeterskler krever derfor like og antisymmetriske koordinater. Kulørverdiene A og B i tabell 3 på side 51 har denne egenskapen, men ikke kulørthetene a* og b* til IEAB-fargerommet. En fargemetrikk for fargeterskler som også tar hensyn til disse resultatene, er ventet i rapporten fra komiteen IE 11 i 216. U I II IR

31 59 Spesielle egenskaper til fargesynet Spesielle egenskaper til fargesynet 6 farger med like store avstander 1 5 kromatisitet 4% a=x/y,3 1, 2,1 a / relativ kulørthet * r 1 5 a=kromatisitetsdifferanse,3 1, a=x/y 2,1 T P % T P... 1 skalering N9 3, B4_3 relativ kulørthet: * T = 1, * P = 1,5 terskler N9 5, B4_5 a / relativ kulørthet * r 1 relativ kulørthet: * T P T = 1,... 1 * P = 1,5 skalering 5 a=kromatisitetsdifferanse 4% a=x/y,3 1, 2,1 Figur 56: Fargeskalering og fargeterskler for kulørthetsserien T - D65 - P N9 4, B4_4 relative følsomheter 1 visuelle prosesser: P ( = Protanop) T P D ( = Deuteranop)... 1 D terskler P,3 1, a=x/y 2,1 N9 6, B4_6 Figur 56 viser skjematisk eksperimenter med fargeskalering og fargeterskler som funksjon av kromatisiteten a = x/y. Fargeskaleringen og fargetersklene er vist for farger med samme luminans, i dette tilfellet med konstant tristimulusverdi = 18. Figur 56 (oppe til venstre) viser en fargeserie mellom en sterkt kulørt turkis T over akromatisk D65 (dagslys) til en sterkt kulørt purpurrød P. Fargeserien er skalert med tilnærmet like store avstander. Den eksperimentelle situasjonen er angitt i figur 57 (oppe til venstre). Inne i en hvit omgivelse befant det seg et grått kvadratisk omfelt. Inne i dette grå omfeltet befant de to endepunktsfargene seg, i dette tilfellet turkis T og purpurrød P. I et sirkulært felt nedenfor, også inne i det grå omfeltet, kunne det kontinuerlig produseres farger med samme luminans, beliggende mellom de to endefargene T og P. bservatøren ble presentert for en fiksert skala mellom trinnene, 5 og 1 for henholdsvis T, D65 og P. ed hjelp av en datagenerator ble det i eksperimentet produsert tilfeldige tall mellom og 1. Når tallet 1 kommer, må observatøren innstille en sterkt kulørt turkis, ved 7 en middels kulørt purpur, ved 5 akroma- 5 P D tisk D65 og så videre. ålet, å produsere en visuell ekvidistant fargeskala både mellom T og D65 og mellom D65 og P, ble nøye forklart for observatøren. Figur 56 (oppe til høyre) viser resultatene av eksperimentene i T - P - retning. Avstanden a mellom to nabotrinn dividert med deres relative kulørthet (1 for T - D65 og 1,5 for D65 - P) som funksjon av koordinaten a = x / y er fremstilt. ike kromatisitetsdifferanser a (dividert med 1, henholdsvis 1,5) svarer til like kulørthetsforskjeller. ike kulørthetsforskjeller er beskrevet på en helt enkel måte ved hjelp av like forskjeller i en fargevalensmetrisk størrelse (her a = x / y). I tillegg ble visuelle fargeterskler, det vil si akkurat iakttagbare fargeforskjeller, bestemt eksperimentelt langs de samme fargeseriene, f.eks. T - D65 - P. Som utgangspunkt ble det antatt at kromatisitetsavstanden a vil være mindre, for eksempel med en konstant faktor på 3. en resultatene viste noe annet. Figur 56 (nede til venstre) viser den eksperimentelle situasjonen. I en hvit omgivelse befant det seg som beskrevet ovenfor et grått kvadratisk omfelt. I dette grå omfeltet befant de to endefargene på skalaen seg, i dette tilfellet turkis T og purpurrød P. I det sirkulære feltet nedenfor kunne kontinuerlig alle farger mellom de to endefargene T og P presenteres. I to halvsirkelformede felt kunne like store mengder av T og P projiseres inn i det sirkulære feltet. For å oppnå en fargeterskel lå den nødvendige produserte mengde som regel på 1% av endefargene. Figur 56 (nede til venstre) viser kromatisitetsavstanden a for fargeterskler som funksjon av den fargevalensmetriske koordinaten a = x / y. Avstandene for fargeterskler endrer seg i forholdet 1 til 3. De er minst ved grå (D65) og øker lineært i retning av T og P. ed grått utgjør 3 terskler ett kulørthetstrinn. ed purpurrødt P og ved turkis T utgjør 1 terskler ett kulørthetstrinn. BA-forskningsresultatene til K. Richter (1985) ble bekreftet av for eksempel Inamura og aguchi (211). I prinsippet er to forskjellige fargemetrikker nødvendig for å beskrive acadam-ellipser (ved terskelen) og fargeordningssystemer som anvender fargeskalering. Figur 56 (nede til høyre) viser de relative følsomhetene av to fargeprosesser i rød-grønn-retning. For hvert delområde T - D65 og D65 - P finnes det en egen fargesynsprosess som bestemmer hvordan fargetersklene skal vise seg. Etter denne modellen er kromatisitetsdiskriminasjonen a liten for akromatiske farger og stor for kulørte farger. Imidlertid gir eksperimentene i overensstemmelse med figur 56 (nede til venstre) det omvendte resultat. Fargesynsmodellen med fargesignaler som funksjon av luminans og kromatisitet kan forklare denne visuelle egenskapen. Figur 54 på side 56 viser til høyre fargesignalene fra blå farger med tiltagende kromatisitetsdifferanse b sammenlignet med den akromatiske serien. Den

32 61 Spesielle egenskaper til fargesynet Spesielle egenskaper til fargesynet 62 største luminansdiskriminasjonen / blir nådd på en horisontal linje ved avtagende luminans av de blå fargene, sammenlignet med akromatisk hvit. Dette blir beskrevet ved den største (og samme) stigningen av alle signalene på en horisontal linje (stigningsendring av signalene). uminansdiskriminasjonen / på en vertikal linje avtar for de blå fargene med samme luminans, fordi stigningen av signalkurven avtar. Hvis man i tillegg antar en lineær sammenheng mellom og b på en vertikal linje, så avtar b for blå farger med samme luminans i overensstemmelse med figur 54 på side 56. Figur 56 (nede til høyre) synes å vise at de relative følsomhetene øker med kromatisitetsdiskriminasjonen. Dette er ikke tilfelle og kan forklares som følger. uminansen for sortterskelen er mindre enn luminansen for hvit med en faktor på 1:36. Etter Evans (1974) er luminansen til kulørtterskelen mindre enn for sortterskelen. Dette resultatet er i overensstemmelse med figur 56 (nede til høyre). Forskningsresultatene krever minst en fargemetrikk for fargeterskler og en for fargeskalering, om mulig med overganger. I anvendelsen er fargeterskler viktig for fastleggelsen av små fargetoleranser. Den ekvidistante skalering av større fargeforskjeller er viktig for bestemmelse av fargegjengivelses-egenskaper. Fargeprøver i fargesystemer adskiller seg stort sett fra hverandre med størrelsesorden 3 fargeterskler (eller E* ab = 1). Et eksempel er fargesystemet RA- Design (1993), som er basert på IEAB og har fargeprøvedifferanser på E* a = 1 i hvert fargetoneplan for 36 fargetoner. farger med like store avstander 1 5 N D65 N... 1 skalering N9 7, B4_7 log =log (tristimulusverdi-differanse) N... 1 terskler =tristimulusverdi z = (omfeltsgrå) log z log 1 1, 1,37 1,5 2, N91 1, B4_9 log = log 2 1 = luminans 4 z z 3 N [cd/m 2 ] w skalering Figur 57: uminansskalering og terskler av lyshetsserier N - Z - x=log N9 8, B4_8 log = log 2 1 = luminans 4 z 1 ; 2 3 [cd/m 2 ] z 2 1 w terskler 1,1 s x=log N91 2, B4_1 Figur 57 viser skjematisk eksperimenter av fargeskalering og fargeterskler som funksjon av luminansen. Til fremstillingen kan også tristimulusverdien benyttes istedenfor luminansen. representerer den relative luminansen og er vanligvis normert til 1 for hvit. Formelen. =1 / benytter innfelt-luminansen og omfelt-luminansen (ytre hvit ramme i den eksperimentelle situasjonen, se figur 57). Figur 57 (oppe til venstre) viser den ekvidistante fargeskalering for en serie av innfeltfarger i de to områdene N - D65 og D65 -. Figur 57 (oppe til høyre) viser de målte forskjellene i innfeltluminans som funksjon av innfeltluminansen. Det brukes en logaritmisk skala på begge akser. mfeltluminansen er angitt som parameter. Sort-hvit kurven gjelder for omfeltluminansen z = 1 cd/m 2 for det grå omfeltet z. uminansen z = 1 cd/m 2 svarer til en midlere belysningsstyrke på 15 lux (=5 1 lux). Faktoren 5 gjelder for en middelgrå med refleksjonsfaktor,2.

33 63 Spesielle egenskaper til fargesynet Elementærfarger og fargeinformasjonsteknikk 64 Figur 57 (nede til venstre) viser resultatene for fargeterskler langs gråserien. Fremstillingen viser forskjellen i tristimulusverdi (proporsjonal med ) i innfeltet som funksjon av tristimulusverdien for et utsnitt av gråserien. Terskelen er konstant lik 1% av tristimulusverdien i innfeltet. Stigningen nær verdien 1 (eller,9) er beregnet ut fra eber-fechners lov / = konstant eller / = konstant. Figur 57 (nede til høyre) viser i tillegg resultatene for meget mørke og meget lyse farger for et luminans-område på seks log-enheter (i figuren 57 (nede til venstre) er det bare tatt med én log-enhet). Parameteren omfeltluminans beskriver spesielt den store endringen i sortterskel med omfeltluminans. For små innfeltluminanser nåes en konstant sortterskel s (s = threshold). uminansforskjeller mindre enn s er ikke synlige. En sammenligning i figur 57 (oppe og nede til høyre) viser at luminansforskjellen skalering for ekvidistante gråserier og terskler for luminansterskler ikke er proporsjonale langs den samme gråserien. De ulike stigningene (ca.,9 og,45) er grunnlaget for dette utsagnet. an kan forklare forskjellene langs gråskalaen ved to visuelle prosesser i sort-hvit-retningen, se K. Richter (1996). gså i figur 56 på side 59 er det for farger med samme luminans langs serien T - D65 - P nødvendig med to forskjellige stigninger for kromatisitetsforskjellene a skalering for skaleringen og a terskler for tersklene. En fargesynsmodell for å beskrive både skalerings- og terskelresultatene for alle farger mangler ennå i dag. 19 Elementærfarger og fargeinformasjonsteknikk,8 y,6 5,4, ptimalfarger (o), =88,6 6 med maksimum (m) AB for D65 G o i kromatisitetsdiagrammet (x, y) G m 55 Navn og spektralområde R m 565_77 m 52_77 G m 475_ B m 38_52 m 38_565 m 575_475 G o 52_565 m o 565_52 6 R m 625 m D65 o 7 B m m 5c,E c,E 55c,E IE 1931 x,, 4,2,4,6,8 1, XZw= , 88.59, A = (a a n ) B = (b b n ) a = a 2 [x/y] b = b 2 [z/y] G m a 2 = 1 b 2 =,4 n = D65 N491 1N ABab Navn og spektralområde m R m 561_77 G m 475_573 m 52_77 m 38_561 B m m B m 38_52 m 573_475 stwald optimalfarger (o), =88,6 6 med maksimum (m) AB for D65 4 i kulørverdi-diagrammet (A, B) N491 3 B m 4 D65 R m A stwald optimalfarger (o), =88,6 6 med maksimum (m) AB for D65 i kromatisitets-diagrammet (x, y) 55 Navn og spektralområde R m 561_77 m 52_77 G m 475_573 m 38_ B m 38_52 m 573_475 m 6 R m 625 D65 7,2 B m m 5c,E 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, N491 2 Figur 58: Tre komplementære og alle optimalfargene med maksimal kulørthet Figur 58 viser de tre optimalfargeparene R m - m, m -B m og G m - m De to fargene til hvert par er komplementære, blander seg til hvit og kalles dikromatiske. Kulørverdiene A og B er definert i tabell 3 på side 51 og fremstilt i figur 58 (nede til venstre). Kulørverdien AB er lik for alle de dikromatiske optimalfargene som kan betegnes som en fargehalvdel. For eksempel er de to bølgelengdegrensene ( 1, 2 ) for rød R m = (561,7) og de to komplementære grensene til fargen cyanblå m = (38, 561) angitt. Alle farger med maksimale (m) kulørverdier AB ligger ikke på en sirkel, men på en ellipse. Den maksimale kulørverdi AB er minst og lik for R m og m og større og lik for m - B m såvel som for G m - m. For alle optimalfargene fremkommer det tilnærmet en ellipselignende kurve i kulørverdidiagrammet (A, B) istedenfor en trekant i kromatisitetsdiagrammet (x, y).,8 y,6 5,4 m 525 G m XZw= , 88.59, a* = 5 (a a n ) 1/3 b* = 5 (b b n ) 1/3 a = a 2 [x/y] 1/3 b = b 2 [z/y] 1/3 G m a 2 =[1/X n ] 1/3 =.2191 b 2 = [1/Z n ] 1/3 =.8376 n = D65 b* 12 m 12 D65 12 IEAB 76 m Navn og spektralområde R m 561_77 m 52_77 m B m G m 475_573 m 38_561 B m 38_52 m 573_475 stwald optimalfarger (o), =88,6 6 med maksimum (m) AB for D65 12 i IEAB-diagrammet (a*, b*) N491 4 R m x a*

34 65 Elementærfarger og fargeinformasjonsteknikk Elementærfarger og fargeinformasjonsteknikk 66 Antisymmetrien i kulørverdidiagrammet (A, B) er en forutsetning for å beskrive den samme fargeterskelen for komplementære optimalfarger. For dette eksperimentelle resultatet etter Holtsmark og alberg (1969) sammenlign med figur 55 på side 58. Antisymmetrien i kulørverdidiagrammet (A, B) er en forutsetning for å beskrive den samme fargeterskelen for komplementære optimalfarger. For dette eksperimentelle resultatet etter Holtsmark og alberg (1969) sammenlign med figur 55 på side 58. Dikromatiske optimalfarger, for eksempel R m og m, omfatter for rødt og cyan de komplementære spektralområdene 565 nm til 77 nm og 38 til 565 nm, se figur 58 (oppe til venstre). For eksempel ligger bølgelengdegrensene 1 = 38 nm og 2 = 565 nm tilnærmet på en rett linje med akromatisk D65. Fargen cyanblå m med området 38 nm til 565 nm («fargehalvpart») har den største kulørverdien AB. Når for eksempel en annen spektralfarge fra området rødt med r = 6 nm blir blandet inn i tillegg, oppstår en mer hvitaktig farge og kulørverdien AB synker. Figur 58 (oppe til venstre) viser i tillegg to optimalfarger G o og o, som sammen med RB m danner en trekant i standard-kromatisitetsdiagrammet. Spektralområdet 495 til 565 nm for fargen G o er mindre enn området 475 til 575 nm (med kompensative bølgelengdegrenser) for fargen G m. Grønn G o er derfor mørkere enn G m. I standard-kromatisitetsdiagrammet (x, y) er kromatisitetsforskjellen mellom G o og D65 større enn forskjellen mellom G m og D65. Dette er imidlertid omvendt for kulørverdiforskjellen, og der gjelder AB,Go < AB,Gm. Arealet av basis- og blandingsfarger i et hvilket som helst kromatisitetsdiagram er derfor ikke egnet til å beskrive fargeomfanget i et reproduksjonssystem. ikevel brukes arealstørrelsen i kromatisitetsdiagrammet til å fastslå fargeomfanget av et reproduksjonssystem i mange IE- og IS-normer. En mer egnet bestemmelse tar i bruk arealene i kulørverdi- eller i kulørthetsdiagrammet. Eksperimentelle resultater fra iescher og eisenhorn (1961) med optimalfarger i et hvitt omfelt har vist at de dikromatiske optimalfargene, som alle har maksimal kulørverdi, samtidig har den største kulørthet. Imidlertid var i mange tilfelle båndbredden litt mindre enn for en «fargehalvpart» (med kompensative bølgelengdegrenser). Figur 58 viser alle beregnede dikromatiske optimalfarger som en kontinuerlig kurve i standard-kromatisitetsdiagrammet (x, y) (oppe til høyre), i kulørverdidiagrammet (A, B) (nede til venstre), og i IEAB-kulørthetsdiagrammet (a*, b*) (nede til høyre). Disse komplementære optimalfargene har alle en mak- simal kulørverdi AB (nede til venstre). De beregnede bølgelengdegrensene (oppe til høyre) for D65 adskiller seg litt fra tilnærmingene for de tre IE-lyskildene D65, E og (oppe til venstre). IEAB-fargesystemet er hovedsakelig basert på skaleringen i unsell-fargeordningssystemet og krever ikke-lineære koordinater. For å beskrive fargeterskler krever for eksempel fargesynsmodellene til Guth (1972) bare lineære koordinater. Alle dikromatiske optimalfarger har samme kulørverdi AB. For de dikromatiske optimalfargene er IEAB-kulørtheten i området rød-gul en faktor 2 større enn i det komplementære området cyan-blå. Derfor kan det være at definisjonen av IEAB-kulørtheten * ab inneholder en feil med en faktor tilnærmet lik 2.,8 y 525 Grunnfarger og blandingsfarger til srgb fargerommet for D65, =88,6 i kromatisitets-diagrammet (x, y) 55 Navn og kromatisitet R d,srgb x=,64 y=,33 G d,srgb x=,3 y=,6 575 B d,srgb x=,18 y=,6,6 G d 5 d,4 6 d 625 D65 R d 7,2 5c,E B d d 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1,,8 y,6 5 N IE data for apparatfarger (offset) med maksimum kulørthet for D65 i kromatisitets-diagrammet (x, y) 55 R d,res d,res G d,res d,res G d 575 B d,res d,res,4 d 6 R 625 d D65 d 7,2 d 5c,E 475 B 525c,E d 55c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, N491 7 x x apparat- og elementærfarger til srgb fargerommet for D65, =88,6 i kromatisitets-diagrammet (x, y) 55 Navn og kromatisitet R d,srgb x=,64 y=,33 G d,srgb x=,3 y=,6 575 B d,srgb x=,18 y=,6,6 G d 5,4 G d e e d D65 R R d e 7,2 B e 5c,E B d d 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, F N Figur 59: Apparat- og elementærfarger i fargerommet srgb og RES (ffset) Figur 59 viser apparatfargene i srgb-standarddisplayet og i det Relative Elementærfargesystemet RES (standard offset) (oppe og nede til venstre). De apparatuavhengige elementærfargetonene RGB e ifølge IE R1-47 med IE-,8 y,8 y,6 5, G e apparat- og elementærfarger til offset fargerommet for D5, =1 i kromatisitets-diagrammet (x, y) 55 Navn på apparatfargene R d,res d,res G d,res 575 d,res B d,res d,res e R B e e 7,2 5c,E 525c,E c,E IE 1931,, 4,2,4,6,8 1, F N x x

35 67 Apparatuavhengig elementærfargeutskrift Affin fargereproduksjon 68 AB-fargetonevinklene h ab = 26, 92, 162 og 272 grader kan blandes ut fra de seks apparatfargene RGB d (d = device) (oppe og nede til høyre). I det Relative Elementærfargesystemet RES med over 2 farger ble det trykt en 16-delt fargetonesirkel med de fire elementærfargetonene RGB e som ankerfargetoner, se RES. I hver av de fire sektorene er det tre mellomfargetoner. For de 16 fargetonene foreligger det 5- og 16-trinns fargeserier i standard-offsettrykk på standard offsetpapir. 2 Apparatuavhengig elementærfargeutskrift For elementærfargetonene i IEAB-systemet definerer rapporten IE R1-47 fargetonevinklene h ab,e = 26, 92, 162 og 272. Disse tillater en apparatuavhengig fargetoneutskrift på ethvert fargeapparat. Figur 59 på side 66 viser løsningen for srgb-fargerommet (standard display) og RES-fargerommet (standard offset). For rgb-data (1 ) e (1 1 ) e, ( 1 ) e, ( 1) e blir det produsert apparatfarger med maksimal kulørthet * ab,d med fargetonevinklene h ab,e = 26, 92, 162 og 272. Dette fører til en apparatuavhengig lyshet * d og kulørthet * ab,d. Som neste trinn ved siden av definisjonen av IEAB-fargetonevinklene forventes en definisjon av lysheten * e og kulørtheten * ab,e til elementærfargene. En første definisjon er kommet i rapporten IE R1-57 «Border between blackish and luminous colours» (Reporter T. Seim, Norway). For lyskilde D65 kunne optimalfargene (indeks o og e) med den største kulørverdien AB,oe og IEAB-elementær-fargetonevinklene h ab,oe = 26, 92, 162 og 272 ligge på grensen «hverken sortaktig eller lysende». Disse fargene har den følgende apparatuavhengige lysheten * oe og kulørthet * ab,oe Farge rgb* oe * oe * ab,oe h ab,oe x oe y oe oe R oe ,57,33 48 oe ,47,51 73 G oe ,19,52 55 B oe ,17,19 28 Det er ikke kjent om de optimalfargene som er beregnet her virkelig ligger på den visuelle grensen «hverken sortaktig eller lysende». Den fluorescerende lysfargen som er trykket i figur 28 på side 27 ligger over denne grensen, som må bestemmes visuelt. ed displays vil man forutsetningsvis kunne nå IEAB-data for RGB oe for standard kontorluminans på 142 cd/m 2. Denne oppstår med belysningsstyrken 5 lux på hvitt papir (refleksjonsfaktor R( ) =,886) For overflatefarger (uten fluorescens eller retrorefleksjon) vil man spesielt for grønn G oe og blå B oe ikke nå IEAB-data. Formen på refleksjonsfaktorene for overflatefarger ligger for langt fra optimalfargenes faktorer for grønn G oe og blå B oe, sammenlign figur 26 på side Affin fargereproduksjon I fargebildeteknologien er fargelegemet i ethvert fargetoneplan begrenset av en trekant hvit mest kulørte farge sort. Både i trykk og på fargemonitoren foreligger det en additiv fargeblanding på denne trekanten. øsninger for fargereproduksjon på grensen og innenfor trekanten er viktig i anvendelsen. E*=9.41 E*=13.11 d N * R d E*=19.43 E*=19.6 * ab N461 3 E*=9.41 E*=3.5 d 1 95 Figur 6: Affin fargereproduksjon og minimal fargeavstand E* ab N461 4 Figur 6 viser den affine fargereproduksjonen (til venstre) og en reproduksjon med en minste fargeavstand E* ab (til høyre) mellom monitorfarger (gule punkter) og standard trykkfarger (sorte punkter). Figur 6 (til venstre) viser at for fargetonen cyanblå ligger 2% av monitorfargene og 3% av trykkfargene utenfor det felles reproduksjonsarealet. Den affine fargereproduksjonen benytter hele fargerommet for begge apparatene. Figur 6 (til høyre) viser den nåværende løsningen for de fleste fargemanagement-metodene. ålet er den minste fargeavstand E* ab. I dette tilfellet blir 3% av trykkeområdet for cyanblå ikke benyttet. I-fargemanagement-standarden tillater firmaspesifikke løsninger og derfor blir det store utskriftsmangfoldet testet med prøveplansjer etter DIN til 6, se N * 18 R d E*=19.43 E*=5.8 * ab

36 69 Affin fargereproduksjon itteratur 7 For et utfylt DIN-formular med utskriftspørsmål (se også andre) Enhver som praktiserer innenfor fargereproduksjon kan spørre sin apparatprodusent om løsninger i overensstemmelse med DIN to eller for eksempel med IS/IE Dette arbeidet har vist at både den apparatuavhengige fargetonereproduksjonen og den affine reproduksjonen er mulig. Det mulige neste trinn for en apparatuavhengig fargereproduksjon kunne baseres på IE-data fra figur 58 på side 64 med de mest kulørte optimalfargene og på avsnitt itteratur Standarder og lignende publikasjoner IE 13.3:1995, ethod of measuring and specifying colour rendering of light sources. IE 15: 24, olorimetry, 3rd edition. IE 17-1:26, Fundamental chromaticity diagram with physiological axes IE R1-47:29, Hue angles of elementary colours, see IS :28(E)/IE S 14-4/E:27: Joint IS/IE Standard: olorimetry Part 4: IE 1976 *a*b* olour Space DIN bis (21), "Informationstechnik - Büro- und Datentechnik - erfahren zur Kennzeichnung der relativen Farbwiedergabe mit JA/NEIN Kriterien", siehe IS/IE TR 2475 (25) "Information technology - ffice machines - ethod of specifying relative colour reproduction with ES/N criteria" Forfatter-publikasjoner Evans, R.. und S. B. Swenholt (1967), hromatic Strength of olors; Dominant avelength and Purity, J. opt. Soc. Amer. 57, S Holtsmark, T. and alberg, A. (1969), olour discrimination and hue, Nature, olume 224, ctober 25, S iescher, K. (1948), Neuermittlung der Urfarben und deren Bedeutung für die Farbordnung, Helv. Physiol. Acta 6, iescher, K., Richter, K. und alberg, A. (1982), Farbe und Farbsehen, Beschreibung von Experimenten für die Farbenlehre, Farbe + Design, Nr. 23/24 Newhall, S.., D. Nickerson und D.B. Judd (1943), Final report of the.s.a. subcommittee on the spacing of the unsell colors. J. opt. Soc. Amer. 33, S Richter, K. (1979), BA-Forschungsbericht Nr. 61, Beschreibung von Problemen der höheren Farbmetrik mit Hilfe des Gegenfarbensystems, 99 pages, ISSN Richter, K. (198), ube root colour spaces and chromatic adaptation, olor Research and Application 5, no. 1, pages Richter, K. (1985), BA-Forschungsbericht no. 115, Farbempfindungsmerkmal Elementarbuntton und Buntheitsabstände als Funktion von Farbart und euchtdichte von In- und Umfeld, 118 pages, ISBN Richter, K. (1996), omputergrafik und Farbmetrik - Farbsysteme, PostScript und geräteunabhängige IE-Farben, DE-erlag, 288 pages with about 5 colour figures and many additional references, see Richter, K (211) IS-IE trend for the description of colour threshold data by new coordinates based on the device independent elementary colour coordinates of the report IE R1-47:29, see alberg, A. (25), ight, ision, olor, iley, ISBN , 462 pages.

37 71 Takksigelser TU-utstilling Takksigelser TU-utstilling Takksigelser TU-utstilling Karl iescher stiftelsen til støtte for fargevitenskapen har støttet offsettrykkingen av Farge og Fargesyn på tysk og engelsk og internett-versjoner på andre språk. Siden år 2 har professorene H. Kaase og S. oelker kontinuerlig støttet oppbygningen og vedlikeholdet av utstillingen Farge og Fargesyn ved Avdelingen for ysteknikk ved Det Tekniske Universitet i Berlin. erknader til historien om utstillingen Farge og Fargesyn I løpet av årene 1963/64 ble utstillingen Farge og Fargesyn utviklet av K. Richter under ledelse av Dr. Karl iescher i laboratoriet for fargemetrikk ved Det Fysikalske Institutt ved Universitetet i Basel/H. Utstillingen ble vist ved den sveitsiske landsutstillingen Expo 64 i 6 måneder i ausanne/h. Etter Expo 1964 ble utstillingen bygget opp ved det atematisk-naturvitenskaplige gymnas i Basel/H og vist der i 3 år. I år 2 ble den på nytt bygget opp ved Det Tekniske Universitet i Berlin ved hjelp av finansielle midler fra Karl iescher-stiftelsen. I Berlin har K. Richter fortløpende utvidet utstillingen med noen nyere utviklinger i fargeinformatikken. Siden 2 har mange studenter og andre fargeinteresserte besøkt utstillingen i Berlin. erknader til de tidligere opplagene og opplaget i 212 I 1964 utkom det første opplaget uten fargebilder på tysk, fransk og italiensk til den sveitsiske landsutstillingen «Expo 1964»i ausanne/h. Etter det andre opplaget i 1978 utkom det tredje opplaget i 1982 (med 5 fargebilder) i tidsskriftet «Farbe + Design». I tillegg ble det laget et særtrykk på tysk og engelsk. Jeg takker Prof. Dr. Arne alberg Trondheim/Norge som medredaktør av denne utgaven. Det fjerde opplaget i 212 inneholder 13 fargebilder, som i tillegg viser de nye utviklingene i området for fargeinformasjonsteknologi. Det finnes versjoner for offset-, monitor- og printer-utskrift og internettutgivelser på tysk og engelsk. Internettutgivelser er planlagt på flere språk. For gratis nedlasting av de siste internettutgivelsene og for bestilling av offsetversjonene, se og Formål og anvendelse av særtrykkene fra 212 Særtrykkene er tenkt til bruk for innføring i fargelæren for undervisningsformål. Ulike anvendelsesområder av farge blir forbundet uten forkunnskaper om farge men med noe teknisk forståelse, f. eks. visuelt grunnlag og egenskaper til fargesyn fargemålingsteknikk og fargemetrikk Relativt elementærfargesystem RES i fargeinformasjonsteknologien For videre studium anbefales det en fagbok (bare på tysk) med tittelen omputergrafik und Farbmetrik Farbsysteme, PostScript, geräteunabhängige IE- Farben. Denne utgave kom ut i 1996 på DE-erlag med 5 fargebilder og figurbeskrivelser på tysk og engelsk. Bildene kan benyttes separat til undervisningsformål. PDF-filene av boken og fargebildene kan fritt lastes ned, se Sekretariatet ved avdelingen for ysteknikk ved Det Tekniske Universitet i Berlin kan arrangere guidete visninger av utstillingen Farge og Fargesyn på forespørsel, se opyright til den fjerde utgaven av Farge og Fargesyn Prof. Dr. Klaus Richter alterhoeferstrasse 44, D Berlin Internet: og klaus.richter@mac.com

38 73 Prøveplansjer og tekniske henvisninger Prøveplansjer og tekniske henvisninger Prøveplansjer og tekniske henvisninger Navn på prøveplansjene med 7 tegn Eksempler: PE4SS, PN711S, PG7311, PF4611P, PG7911P Det første tegnet beskriver en stor filkatalog (her P), det andre tegnet beskriver språket (E = engelsk, G = tysk, F= fransk, S = spansk, I = italiensk og N = norsk) De to neste sifferne omfatter området fra til 99. Endesifferet produserer en output på et srgb-display. Endesifferne 3 og 6 definerer en output i offsettrykk på papir med de to separasjonene K og. Endesifferet 9 definerer en trykkeoutput på papir A med separasjonen K. De to neste tegnene S definerer en startoutput (S) med blandet rgb- og cmykdata på filen. Eller tegnene og 1 definerer en rgb-overføring til output av apparatfarger () eller elementærfarger (1). Eller tegnene 1 og 11 definerer en rgb-3d-inearisering til output av apparatfarger (1) eller elementærfarger (11). Det siste tegnet S,, eller P definerer output på et srgb-display (S), i offsettrykk på papir () eller en printer på papir A (P). Prøveplansjer på forsiden PN711S, PN7311, PN7911P: 16- og 8-delt elementær-fargetonesirkel med elementærfarger ifølge IE R1-47 og DIN til 6 Prøveplansjer i vedlegget 1. utput S uten separasjon og og P med separasjonen K PN111S, PN1311, PN1911P: Prøveplansje 1 for fargegjengivelse med 54 farger i RES-fargesystemet. PN4SS, PN4S, PN41S, PN41S, PN411S PN43S, PN43, PN431, PN431, PN4311 PN49SP, PN49P, PN491P, PN491P, PN4911P: 18 farger til fargemåling for output-styring TN711S, TN7311, TN7911P: Akromatiske prøveplansjer ifølge IS/IE 15775, IS/IE TR 2475 og IS , vedlegg D. TN811S, TN8311S, TN8911S: Kulørte prøveplansjer med IS/IE-figurer ifølge IS/IE 15775, IS/IE TR2475 og IS , vedlegg E. 2. utput og P med separassjonen PN46S, PN46, PN461, PN461, PN4611 PN46SP, PN46P, PN461P, PN461P, PN4611P: 18 farger til fargemåling for output-styring 3. utput bare og P med de to separasjonene K og PN2311, PN2311P: Prøveplansje 2 for fargegjengivelse med metamere farger for D65 og D5. PN3311, PN3311P: Prøveplansje 3 for fargegjengivelse med metamere farger for A og P4, Prøveplansjer på indre og ytre bakre omslagsside PN91SS, PN91S, PN91SP: Tabeller med IE-data for den 48-trinns fargetonesirkelen PN911S, PN9311, PN9911: 5- og 16-trinns fargeserier for elementær-fargetone rød R e ifølge DIN Tekniske merknader til tabellen på den bakre indre omslagssiden: For en 48-trinns fargetonesirkel viser tabellen i spalte 2 rgb-inngangsdata og IEAB-fargemålingsdataene abh*. I spalte 3 er dataene interpolert for den neste heltallige IEAB-fargetonevinkelen h ab (<i<36). rgb s -systemet (s = Standard) tilordner rgb s -dataene (1 ) s, (1 1 ) s, ( 1 ) s, ( 1 1) s, ( 1) s og (1 1) s til vinklene 3, 9, 15, 21, 27 og 33. I elementærfargesystemet blir rgb e -data (1 ) e, (1 1 ) e, ( 1 ) e, ( 1 1) e, ( 1) e og(1 1) e ifølge IE R1-49 tilordnet vinklene 26, 92,162, 217, 272 og 329 i rgb e -systemet (e=elementary) For begge systemene ble likeledes IEAB-dataene som funksjon av vinkelen i interpolert. For vilkårlige rgb-data (med unntak av r=g=b) gjelder ifølge DIN : i = 36 atan {[r sin(3) + g sin(15) - b sin(27)]/[r cos(3) + g cos(15)]} Indexen i leverer fra to tabeller med vinkelen i mellom og 36 grader valgfritt IEAB-dataene abh* eller de tilordnete rgb-dataene for apparatfargesystemet eller for elementærfarge-output-systemet. ed anvendelser blir de søkte fargene beregnet for en vilkårlig fargetonevinkel i ut fra IEAB-data abh* for maximalfargene og ut fra hvitt og sort N. For

39 75 Prøveplansjer og tekniske henvisninger å produsere de søkte data brukes styringsdataene rgb dd (device to device output) og gb de (device to elementary output), som gir seg ut fra en 3D-linearisering av IEAB-fargerommet. For ytterligere informasjon om output-linearisering på displays, i offsettrykk og på printere se den planlagte IE-rapporten IE R8-9. utputeksempler fra en elementær-fargetonesirkel med maksimal kulørthet og eksempler for en 5- og 16-trinns fargetrekant for fargetonen elementærrød R e befinner seg på forside og bakside av boken Farge og fargesyn, se

40 /.PS; 3D-linearisering F: 3D-linearisering PN1/PN1J3FP.DAT i fil (F), side 2/2 PN111S se lignende filer: teknisk informasjon: eller Prøveplansje 1 for fargegjengivelse: 54 standard farger for D65; standard display (srgb); rgb >rgb*de 1: R_1_1 e 2: R25_1_1 e 3: R5_1_1 e 4: R75_1_1 e 5: G_1_1 e 6: 25G_1_1 e 7: 5G_1_1 e 8: 75G_1_1 e 9=1: GB_1_1 e 1: GB_1_1 e 11: G25B_1_1 e 12: G5B_1_1 e 13: G75B_1_1 e 14: B_1_1 e 15: B25R_1_1 e 16: B5R_1_1 e 17: B75R_1_1 e 18=1: R_1_1 e 19: R_1_5 e 2: R5_1_5 e 21: G_1_5 e 22: 5G_1_5 e 23: GB_1_5 e 24: G5B_1_5 e 25: BR_1_5 e 26: B5R_1_5 e 27=19: R_1_5 e 28: R_75_5 e 29: R5_75_5 e 3: G_75_5 e 31: 5G_75_5 e 32: GB_75_5 e 33: G5B_75_5 e 34: BR_75_5 e 35: B5R_75_5 e 36=28: R_75_5 e 37: R_5_5 e 38: R5_5_5 e 39: G_5_5 e 4: 5G_5_5 e 41: GB_5_5 e 42: G5B_5_5 e 43: BR_5_5 e 44: B5R_5_5 e 45=37: R_5_5 e F Serie: maksimum m maksimum m hvitlig w sentral z sortlig n grå g TUB registrering: PN1/PN1FP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output, ingen separasjon 46: N_ e 47: N_13 e 48: N_25 e 49: N_38 e 5: N_5 e 51: N_63 e 52: N_75 e 53: N_88 e 54: N_1 e PN F TUB-prøveplansje PN1; fargegjengivelse 54 standard farger, 3D=1, de=1, srgb* input: rgb/cmyk > rgb de output: 3D-linearisering til rgb* de

41 /.PS; start output N: ingen 3D-linearisering () i fil (F) eller PS-startup (S), side 1/2 PN4SS se lignende filer: teknisk informasjon: eller A B D E F G H I J K N P Q R S T U X Z a b c d e f g h i j k l m n F TUB registrering: PN4/PN4NP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output PN4 7N Prøveplansje G med 18 farger; 9- eller 16-trinns fargeskala; data i kolonne (A n): rgb + cmy (A_j + k26_n27), n (k), w (l), nnn (m), www (n), 3D = TUB-prøveplansje PN4; standard test chart 18 standard farger; billed-teknologi input: rgb/cmyk > rgb/cmyk output: ingen endring

42 /.PS; overføring output N: ingen 3D-linearisering () i fil (F) eller PS-startup (S), side 2/2 PN4S se lignende filer: teknisk informasjon: eller A B D E F G H I J K N P Q R S T U X Z a b c d e f g h i j k l m n TUB registrering: PN4/PN4NP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output, ingen separasjon 27 PN4 7 Prøveplansje G med 18 farger; 9- eller 16-trinns fargeskala; data i kolonne (A n): rgb (A_n), 3D = TUB-prøveplansje PN4; standard test chart 18 standard farger, 3D=, de=, srgb input: rgb/cmyk > rgb d output: overføring til rgb d

43 /.PS; overføring output N: ingen 3D-linearisering () i fil (F) eller PS-startup (S), side 2/2 PN41S se lignende filer: teknisk informasjon: eller A B D E F G H I J K N P Q R S T U X Z a b c d e f g h i j k l m n F TUB registrering: PN4/PN4NP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output, ingen separasjon PN4 71 Prøveplansje G med 18 farger; 9- eller 16-trinns fargeskala; data i kolonne (A n): rgb (A_n), 3D = F TUB-prøveplansje PN4; standard test chart 18 standard farger, 3D=, de=1, srgb input: rgb/cmyk > rgb e output: overføring til rgb e

44 /.PS; 3D-linearisering F: 3D-linearisering PN4/PN4J3FP.DAT i fil (F), side 2/2 PN41S se lignende filer: teknisk informasjon: eller A B D E F G H I J K N P Q R S T U X Z a b c d e f g h i j k l m n F TUB registrering: PN4/PN4FP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output, ingen separasjon PN4 72 Prøveplansje G med 18 farger; 9- eller 16-trinns fargeskala; data i kolonne (A n): rgb (A_n), 3D = F TUB-prøveplansje PN4; standard test chart 18 standard farger, 3D=1, de=, srgb* input: rgb/cmyk > rgb dd output: 3D-linearisering til rgb* dd

45 /.PS; 3D-linearisering F: 3D-linearisering PN4/PN4J3FP.DAT i fil (F), side 2/2 PN411S se lignende filer: teknisk informasjon: eller A B D E F G H I J K N P Q R S T U X Z a b c d e f g h i j k l m n F TUB registrering: PN4/PN4FP.PDF /.PS TUB-material: code=rha4ta anvendelse for måling av display output, ingen separasjon PN4 73 Prøveplansje G med 18 farger; 9- eller 16-trinns fargeskala; data i kolonne (A n): rgb (A_n), 3D = F TUB-prøveplansje PN4; standard test chart 18 standard farger, 3D=1, de=1, srgb* input: rgb/cmyk > rgb de output: 3D-linearisering til rgb* de

46 /.PS; 3D-linearization F: 3D-linearization TE7/TE7E3FP.DAT in file (F), page 2/2 TE711S see similar files: technical information: or radial gratings (Siemens-stars) N radial gratings (Siemens-stars) N background step Hex code andolt-rings N TE71 1, Picture 4de: Element D: andolt-rings -N; PS operator: rgb/cmy radial gratings (Siemens-stars) N Z radial gratings (Siemens-stars) Z line raster diameter in lpi TE7 3, Picture 1de: Element A: radial gratings N, N, N Z and Z; PS operator: rgb/cmy TE71 3, Picture 5de: Element E: ine raster under 45 (or 135 ); PS operator: rgb/cmy */ intended 18./ / / / /95.4 N (min.) 1 (max.) (absolute) 12 (+8) 24 6 (+4) 12 3 (+2) 6 w*=l* IEAB, r 15 (+1) 3 (relative) w*input,,25,5,75 1, N (min.) 1 (max.) w* output line raster diameter in lpi TE7 5, Picture 2de: Element B: 5 visual equidistant *-grey steps + N + 1; PS operator: rgb/cmy TE71 5, Picture 6de: Element F: ine raster under 9 (or ); PS operator: rgb/cmy */ intended 18./ / / / / / / / / / / / / / / /95.4 (absolute) No. and Hex code ;F 1;E 2;D 3; 4;B 5;A 6;9 7;8 8;7 9;6 1;5 11;4 12;3 13;2 14;1 15; w*=l* IEAB, r (relative) F w*input w* output,,67,133,2,267,333,4,467,533,6,667,733,8,867,933 1, TE7 7, Picture 3de: Element : 16 visual equidistant *-grey steps; PS operator: rgb/cmy F 12 (+8) 6 (+4) 3 (+2) 15 (+1) test chart TE7; E16(IS ), 3(IS/IE 15775) achromatic test chart N, 3D=1, de=1, srgb* 7 E 2 8 F 1 8 F 6 D ring step Hex code E F F D code: background ring input: w/rgb/cmyk > rgb de output: 3D-linearization to rgb* de TUB registration: TE7/TE7FP.PDF /.PS TUB material: code=rha4ta application for measurement of display output, no separation

47 see similar files: technical information: or TE8 3, Picture D1de: Flower motif, 14 IE-test colours and grey steps (sf); ; PS operator 3 colorimage radial gratings Re radial gratings Ge radial gratings Be radial gratings N radial gratings Z TE8 5, Picture D2de: radial gratings Re; Ge; Be; N; PS operator rgb >rgb de setrgbcolor F TE8 7, Picture D3de: 14 IE-test colours and grey steps (sf); rgb/cmy >rgb de setrgbcolor F /.PS; 3D-linearization F: 3D-linearization TE8/TE8E3FP.DAT in file (F), page 2/2 image pixel: 192 x x x x x 248 test chart TE8; 4(IS/IE IS/IE TR 2475) chromatic test chart RGB, 3D=1, de=1, srgb* A B D E F TE81 1, Picture D4de: 16 equidistant steps Re; Ge; Be; N; rgb/cmy >rgb de setrgbcolor lmno pqrs tuvw pqrs hijk lmno lmno hijk hijk defg + :. + :.!abc!abc xyz; xyz; defg + :. tuvw 4 N R e G e B e Z defg xyz;!abc tuvw 6 N R e G e B e Z pqrs 8 N R e G e B e Z + :. xyz; tuvw pqrs lmno hijk defg!abc 1 N R e G e B e Z TE81 3, Picture D5de: Sript and andolt-rings N; Re; Ge; Be; Z; PS operator rgb >rgb de setrgbcolor andolt-rings R e ode andolt-rings G e TE81 5, Picture D6de: andolt-rings Re; Ge; PS operator rgb >rgb de setrgbcolor andolt-rings B e ode andolt-rings N TE81 7, Picture D7de: andolt-rings Be; N; PS operator rgb >rgb de setrgbcolor E F F D E F F D input: rgb/cmyk > rgb de output: 3D-linearization to rgb* de E F F D ode E F F D ode R e G e B e N TE811S TUB registration: TE8/TE8FP.PDF /.PS TUB material: code=rha4ta application for measurement of display output, no separation