FARGER I GRAFISK PRODUKSJON

Transkript

1 FARGER I GRAFISK PRODUKSJON Hvorfor kan øyet oppfatte langt flere farger enn vi klarer å vise på trykk? Du kan se farger i alle mulige nyanser rundt deg, samtidig klarer du ikke å gjenskape alle disse fargene verken på skjerm eller trykk. En viktig årsak til dette er at når vi ser, opplever vi en sammenhengende strøm av informasjon, og øynene våre sammen med hjernen er i stand til å prosessere informasjonen fortløpende. Men heldigvis blir jo ikke alt dette lagret hele tiden i minnet, det vil si i hukommelsen vår. Når vi skal gjøre et videoopptak eller lydopptak eller ta et bilde, må vi gjøre en utvelgelse av informasjonen. Video tas opp i bilderammer per sekund (fps) samtidig som vi må sette av lagringsplass til hver bilderamme, og denne avsatte lagringsplassen avgjør hvor stort bildet blir, og ikke minst hvor mange fargenyanser det er plass til. Det samme skjer med lyd. Vi må både angi hvor mange sampler (prøver) vi skal ha per sekund, og avsette lagringsplass for hvert sampel. Til sammen avgjør dette kvaliteten på lydopptaket vårt. Når du skal ta et bilde, må du på forhånd si fra til kameraet hvor mye plass i minnet hvert enkelt bilde skal oppta. Bruker du opptak med komprimering (jpeg), vil bildet ikke lenger være en korrekt representasjon av den virkeligheten du så. Samtidig vil jo kvaliteten på linse og kamera generelt være avgjørende for hvor mye bildet ditt ligner på det du faktisk så. Et opptak fra et profesjonelt kamera kan inneholde et mye større spekter av farger og fargenyanser enn hva som er mulig å trykke. I arbeidsprosessen må det gjøres et utvalg av farger og fargenyanser. Teknologien setter en grense, og det gjør også det materialet som skal

2 gjengi farger. En skjerm viser flere farger enn det som er mulig å gjengi på et papir. Et veldig fint, bestrøket papir gjengir farger bedre enn et avispapir. Du kan komme inn i en elektrobutikk og se en hel vegg full av TVskjermer som viser det samme programmet, men likevel viser alle forskjellige farger. Kanskje har du erfart selv at et bilde som ser kjempefint ut på skjermen, ikke blir bra på utskriften din. Hvorfor er det sånn? For likevel å kunne sikre riktige fargegjengivelser så godt som mulig på trykk, er det nødvendig å vite litt om farger, og om de ulike fargerommene for skjerm og trykk. Vi må også kunne noen arbeidsmetoder for å tilpasse farger i tekst og bilder til trykk. Det krever både teknologi og fagkompetanse. Du kan lese mer om farger i de to bøkene Bilde 2.0 og Mediedesign 3.0 (eller senere utgaver). I Bilde er farger og bildebehandling vektlagt, mens du i Mediedesign finner stoff om farger i kapitlene Lys og lyssetting og Farger. FARGELÆRE Lys er elektromagnetiske bølgelengder, og synlig lys har frekvenser mellom 380 og 750 nm (nanometer). Farger fins strengt tatt bare i hodene våre og oppstår når øyet oppfatter lys med ulik frekvens. Hvordan du oppfatter farge, er avhengig av lyset, omgivelsene, erfaringer, fargesymbolikk og mye mer Lyset Vi må ha lys for å kunne oppfatte farger fordi farger er lys. I mørket er «alle katter grå». Isaac Newton var den som oppdaget at hvitt lys er satt sammen av farger. Han lot lyset brytes gjennom et glassprisme og projiseres ned på en skjerm og definerte ut fra hva han så, sju spektralfarger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett (ROGGBIF). Her ser du fordelingen av spektralfargene i det elektromagnetiske feltet med synlig lys. Intet lys, ingen farger! Se for deg en dataskjerm eller TV som er avslått, eller et mørkt rom.

3 Synet Netthinna (i øyet) har to typer reseptorer (mottakere) som heter staver og tapper. De har fått navnene sine etter utseendet. Stavene er lengre enn tappene og flatere i enden. Men de har også hver sin funksjon. Stavene trenger lite lys for å kunne fungere, de er altså mer lysfølsomme, men skiller ikke mellom farger. Tappene gjør at vi har fargesyn, og vi har tre ulike tapper: de som er følsomme for rødt lys (65 %), de som er følsomme for grønt lys (33 %), og de som er følsomme for blått lys (2 %). Øyets oppfatning av farger er altså avhengig av disse tre ulike typene tapper, som ofte benevnes med betegnelsene R for rødt, G for grønt og B for blått, avhengig av hvilken lysfarge de er følsomme for. Derfor er det rimelig at alle synlige farger kan beskrives med verdier i disse tre fargene: RGB. Øyet kan skille mellom flere tusen fargenyanser, men vi klarer bare å oppfatte ca. 50 gråtoner samtidig. Additiv og subtraktiv fargeblanding RGB er altså lysets farger. Skjermen din bruker for eksempel RGB. Lysets farger er et additivt fargesystem. I grafisk produksjon bruker vi trykkfarger som ligner farger du kan male eller fargelegge med. Dette er et subtraktivt fargesystem. Vanlige trykkfarger er cyan, magenta, gult og svart (CMYK), men det fins også andre fargesystemer for trykkfarger. Rød, grønn og blå er primærfargene i det additive fargesystemet. En primærfarge i et fargesystem er en grunnfarge eller en farge som ikke kan blandes av andre farger. I RGB-fargesystemet betyr verdien 0 i en farge at det ikke er noe lys i denne fargen. Null i alle tre primærfargene gir ikke noe lys, det vil si at det blir svart. Fullt lys i de tre primærfargene gir hvitt lys. Vanligvis vil fullt lys i rød, grønn eller blå tilsvare verdien 255. Vi får dermed 256 mulige fargeverdier per kanal (0 255). Legg merke til tofargeblandingen på illustrasjonen. Der hvor rød og grønn overlapper, blir fargen gul. Der hvor rød og blå overlapper, blir fargen magenta, og til sist, der hvor grønn og blå overlapper, blir fargen cyan. To primærfarger blandet sammen gir en sekundærfarge, og vi ser at sekundærfargene i RGB-fargesystemet er identiske med primærfargene i CMYfargesystemet. Antall fargenyanser er avhengig av hvor mye lagringsplass vi har satt av for å beskrive hver farge, og i Photoshop er det mulig å jobbe med bilder som har langt flere mulige fargenyanser enn det som er beskrevet her. Det samme gjelder for kameraer. Du kan lese mer om mulige fargeverdier og bitdybder i boka Bilde 2.0 (eller en senere utgave). Fargeblanding med RGB

4 Laserskrivere og trykkmaskiner bruker CMYK for å gjengi farger. Cyan, magenta og gul er primærfargene i dette subtraktive fargesystemet. Legg merke til at svart ikke regnes som en av primærfargene. Grunnen er at ideelt sett skulle vi klart oss med bare cyan, magenta og gul for å kunne gjenskape (alle mulige) farger på trykk. Ideelle trykkfarger er for dyre å produsere, og vi bruker trykkfarger med refleksjonsfeil som gjør at om vi blander 100 % av cyan, magenta og gul, så får vi en skittenbrun farge i stedet for svart. Svart trykkfarge brukes for å rette opp denne feilen. I tillegg er de fleste trykksaker også fulle av tekst, som vanligvis skal være svart. Det er enklere og gir bedre lesbarhet å bygge opp tekst i kun svart framfor en trefargeblanding (CMY). 0-verdier i CMY-systemet gir hvit, eller papirfarge. Alt lys reflekteres. Etter hvert som vi legger til farge på trykkarket, reflekteres mindre og mindre lys, helt til vi ser svart fordi ikke noe lys reflekteres. Legg merke til tofargeblandingen også i denne illustrasjonen. Der hvor cyan og magenta overlapper, blir fargen blå. Der hvor cyan og gul overlapper, blir fargen grønn, og der hvor magenta og gul overlapper, blir fargen rød. To primærfarger sammen gir en sekundærfarge, og vi ser at sekundærfargene i CMY-fargesystemet er identiske med primærfargene i RGB-fargesystemet. Komplementære farger Fargeblanding med CMY Tar du to farger som står diagonalt overfor hverandre i fargesirkelen, sier vi at fargene er komplementære. Det vil si at de fyller hverandre ut, og de fyller hverandre ut på den måten at blander du dem med lik mengde eller styrke, får du ideelt sett en svart farge dersom det er et subtraktivt fargesystem. Så jo mer du blander en farge med dens komplementærfarge, jo mer nøytral blir fargen. Dette er kanskje enklere å forstå i eksempler med primærfarger. Enten det er RGB eller CMY, så er det alltid bare tre primærfarger. Tar du en av fargene og blander med lik mengde av komplementærfargen, som jo består av de to andre primærfargene, så vil RGB-fargen bli hvit, mens CMY-fargen blir svart (ideelt sett). Eksempel (CMY): Hvilken farge er komplementærfarge til cyan? Du blander magenta og gult og får rødt. Tar du resten selv? Bruk illustrasjonen til CMY-blanding. Du kan også gjøre det samme med RGB.

5 Motsatt er komplementærfargen til en sekundærfarge lik primærfargen som ikke er med i blandingen av sekundærfargen. Eksempel (RGB): Hvilken farge er komplementærfarge til magenta? Du blander rød og blå for å få magenta, altså er grønn komplementærfargen. Tar du resten selv her også? Du kan gjøre det sammen med CMY. Bruk de to illustrasjonene. Å forstå dette med komplementærfarger er nødvendig når du skal fargekorrigere bilder. En ansiktsfarge består vanligvis av mest gult og nesten like mye magenta. Til sammen gir dette sekundærfargen rød. Cyan er komplementært til rødt. Har du et ansikt som virker litt skittent og grått, er det fordi det er for mye cyan i fargen. Så reduserer du mengden med cyan, blir ansiktet friskere i fargen. Et annet eksempel er grønnfargen i gress. Grønt er blandet av gult og cyan og har magenta som komplementærfarge. En skittengrønn gressplen gjør du grønnere ved å redusere mengden magenta. FARGESYSTEMER OG FARGEROM Vi har flere forskjellige systemer som angir og beskriver farger. Systemene er bygd opp på forskjellige måter, med hver sine fordeler og ulemper, og har derfor fått ulike bruksområder. De vanligste fargesystemene som brukes i grafisk produksjon, er CIE Lab, RGB og CMYK. I tillegg er det mulig å trykke med flere farger enn CMYK. Da brukes PMS, som er et fargesystem med spesialfarger for trykk. Fargerom beskriver spekteret eller omfanget av farger som teoretisk kan beskrives i et fargesystem, eller sagt på en annen måte: Fargerom angir hvilke konkrete farger for eksempel en laserskriver teoretisk kan gjengi. Hvilke farger en enhet teoretisk kan gjengi, kan måles med et spektrofotometer. Forskjellige fargesystemer har ulik størrelse på fargerommene. Jo større fargerom, jo flere farger har fargespekteret. RGB har for eksempel et større fargerom enn CMYK. CIE Lab et enhetsuavhengig fargesystem Det helt spesielle ved fargesystemet CIE Lab er at det er enhetsuavhengig og universelt. Med det menes at det har absolutte fargeverdier uavhengig av dataenheter. Det er fordi systemet er tilpasset øyets oppfatning av farger. Dermed kan dette fargesystemet brukes som referansefarger for I kapitlet Å klargjøre bilder til trykk finner du eksempler på hvordan du kan korrigere et bilde ved å redusere komplementærfargen i en farge. Du finner også mer stoff om komplementære farger og flere eksempler på korrigeringer i boka Bilde 2.0 (eller en senere utgave). Dette er et spektrofotometer. Foto: Darko Radanovic

6 dataenheters fargevisning. Ved hjelp av et fargestyringssystem kan man definere den nøyaktige fargevisningen fra en dataenhet i forhold til det universelle CIE-systemet. Enhver farge i dataenhetens fargerom kan man sette en verdi på som refererer helt konkret til en farge i CIE-systemet. Denne informasjon kan brukes til å lage fargeprofiler. Ulike RGB-fargerom RGB er det fargesystemet du bruker til bildebehandling og lagring og til bilder som skal publiseres på skjerm. Det er også et av fargesystemene som brukes til skanning. I bildebehandlingssammenheng fins det mange ulike RGB-fargerom. De du bør vite noe om, er Adobe RGB 1998 og srgb (egentlig srgb IEC ). I tillegg kan det være lurt å vite noe om ProPhoto RGB eller andre fargerom som brukes i RAW-formatet. srgb er det fargerommet som er foreslått av Hewlett-Packard og Microsoft fordi det gir omtrentlig det fargerommet som kan vises på de vanligste dataskjermene. Bruker man srgb, er dette antakelig det beste valget for å kunne gjengi omtrent de samme fargene på de fleste dataskjermer. Derfor har srgb blitt standard for Internett. Likevel er srgb et lite fargerom og viser bare 35 % av synlige farger som er spesifisert av CIE (Commission Internationale d Éclairage). Adobe RGB 1998, derimot, ble designet for å kunne vise de fleste fargene som er mulige, med en profesjonell CMYK-fargeskriver. Dette fargerommet viser omtrent 50 % av synlige farger som er spesifisert av CIE, og er altså et større fargerom enn srgb. Først og fremst er det fargene i området cyan og grønt som er mye bedre, men det er også fordeler i området for magenta, oransje og gult. Adobe RGB har også tydelig bedre fargevisning i disse fargenes lysere områder. Skal du trykke bildet ditt, oppnår du altså bedre fargegjengivelse med Adobe RGB, men det er ikke sikkert du ser så stor forskjell i fargegjengivelse mellom et bilde i srgb og Adobe RGB på skjermen din. CIE (Commission Internationale d Éclairage) er en uavhengig standardiseringsorganisasjon som ivaretar teknisk og vitenskapelig samarbeid på verdensbasis for utveksling av informasjon om alt som gjelder lys, farger og annen bildeteknologi. Det er viktig at du konverterer til CMYK fra Adobe RGB for å få best mulig fargegjengivelse på trykk. Her sjekker en trykker fargekvaliteten.

7 Har du et bilde i srgb og konverterer det til Adobe RGB, får du bare med de definerte fargene som ligger i srgb, det som er utgangspunktet ditt. Du skaper ikke noen nye farger, for eksempel grønnfarger, som ellers ligger i Adobe RGB, men utenfor srgb. Har du derimot Adobe RGB som utgangspunkt og beholder dette i hele prosessen, kan du oppnå bedre farger på trykk, og du kan også konvertere bildet til srgb og oppnå bra visning på de fleste skjermer. Med andre ord: Dersom du vet du skal bruke bildet på trykk, lønner det seg å jobbe i Adobe RGB. Det samme gjelder dersom bildet skal publiseres både på papir og skjerm. De ulike fargerommene har altså hver sine profiler som definerer hva slags fargevisning de ulike fargeverdiene i RGB skal ha. Du kan lese mer om fargeprofiler under Fargestyring. Spesialfarger Pantone (PMS) Pantone Matching System (PMS) er det mest brukte systemet for spesialfarger, det vil si farger som er ferdig blandet til én trykkfarge. Systemet er bygd opp av ni spesielt utvalgte grunnfarger som gjør det mulig å blande drøyt tusen farger, alle angitt med et unikt siffer i systemet. Poenget med å bruke Pantone-farger, også kalt spesialfarger, kan være at du ønsker å bruke bare én (eller to eller tre) trykkfarge(r), eventuelt at det er kjempeviktig for deg at akkurat den logofargen blir helt riktig. Du kan også bruke spesialfargen i tillegg til CMYK. Pantone-farger kan separeres til CMYK, men i de fleste tilfeller vil det bli en markant forskjell mellom Pantone-fargen og CMYK-separasjonen av fargen. Pantone har lagd egne fargetabeller for konvertering av PMS-farger til CMYK, de har også egne tabeller for ulike papirtyper. Pantone gir ut disse fargeguidene på «vifter» som brukes når for eksempel et designbyrå skal lage en ny logo eller en grafisk profil for en kunde. Det fins også fargeprøver som er trykt på ark, hvor du kan rive av en fargeprøve for å vise kunden eller trykkeriet akkurat hvordan fargen skal se ut. Pantone-farger (PMS) kalles også spotfarger. Spesialfarger NCS Natural Color System er basert på seks grunnfarger og mye brukt i tekstil- og malingsindustrien. Dette er et fargesystem som du kan komme borti for eksempel om du skal produsere et skilt som skal lakkeres.

8 FARGESTYRING Fargestyring er viktig helt fra du begynner arbeidet med tekst og bilder, til du sender fra deg den endelige pdf-fila til trykkeriet. I boka Bilde 2.0 (eller en senere utgave) finner du mer fordypende stoff om fargestyring. Så vil du vite mer, bør du lese den. Likevel skal vi gjenta noen av de viktigste punktene her. Stabilisering og lys For at du skal se fargene på skjermen din så riktig som mulig, kreves det nøytralt og stabilt lys i rommet. Det vil si at fargene i rommet og lyskildene bør være nøytrale. Dagslys er verken nøytralt eller stabilt fra morgen til kveld eller fra vår til vinter. Dette bør du ta hensyn til. Derfor bør du ikke ha et rom dominert av dagslys, men heller bruke lyskilder som gir tilnærmet og stabilt «dagslys» døgnet rundt og året rundt. Dette er viktig også når du skal betrakte utskrifter eller prøvetrykk fra trykkeriet. En nøytral belysning har fargetemperatur på 5000 K (kelvin), og tilsvarer middeltemperaturen på alminnelig dagslys. En høyere temperatur gir blåere lys, mens en lavere temperatur gir gulere lys. Du kan teste hvordan farger endrer seg, ved å betrakte et fargerikt bilde i ulike lyskilder, for eksempel dagslys, stearinlys, lys fra vanlige lamper og fra lysstoffrør. ICC-profiler Hver enhet i produksjonen har sine særegenheter og avvik når det gjelder fargegjengivelse. Man kan måle disse ved å bruke referanser i CIE Labsystemet og lagre dem i fargeprofiler, såkalte ICC-profiler. En ICC-profil beskriver hvordan enheten vil påvirke fargene, og vi kan si at fargeprofilen representerer enhetens fingeravtrykk, og fingeravtrykk er unike. Ved å kombinere fargeprofilen for skjerm med fargeprofilen for trykk kan man simulere visningen av trykkfargene på skjermen. Dermed viser ikke skjermen farger som ikke kan reproduseres i trykket, og du får en simulering av det trykte sluttresultatet. De fleste trykkerier i dag har utarbeidet egne ICC-profiler for sin produksjon. Skal du produsere bilder til trykk, er det lurt at du skaffer deg trykkeriets fargeprofil. Men skal du kunne få en helhetlig kontroll over gjengivelsen av fargene dine, forutsetter det at enhetene dine, kamera, skanner og skjerm, også har og bruker ICC-profiler. Det fins mange ulike verktøy for å opprette ICC-profiler. Felles for dem er at de er ganske kostbare. Samtidig kan det være mange penger spart å ha kontroll over fargene sine, og ha forutsigbarhet i hele

9 produksjonen. Gretag Macbeth, Agfa, Heidelberg og Fuji er bare noen av produsentene av slikt utstyr. Noen skjermer som er spesielt beregnet for fargeømfintlig arbeid, leveres med kalibreringsutstyr. Kalibrering av skjerm På en Mac kan du gå i Systemvalg og velge Skjermer. I dette panelet velger du Farger, og du får opp en liste over ulike RGB-profiler hvor du velger den som passer best til din skjerm. For eksempel den som har samme navn som skjermen. Så velger du Kalibrer. Du får opp en Skjermkalibreringsassistent som vil ta deg trinn for trinn gjennom prosessen å lage din egen skjermprofil. Velg Ekspertmodus, som vil aktivisere flere valg og gjøre at kalibreringen blir mer nøyaktig. På Windows-plattformen bruker du programmet Adobe Gamma, søk etter det på maskinen din. Sannsynligvis finner du det i Kontrollpanel. Programmet blir gjerne installert sammen med Photoshop, men dersom dette ikke skjedde, kan du laste ned programmet fra Også i Adobe Gamma velger du Assistent og Ekspertmodus. 1 Trinn for trinn Mac OS 1 Finn Skjerm (Display) i Systemvalg og velg den profilen som bærer navnet til maskinen, eller skjermkortet, velg Kalibrer 2 Velg «Ekspertmodus» 3 Følg instruksjonene på skjermen. Juster først den venstre, så den høyre, før du klikker «Fortsett» 4 Så kommer flere bilder som er like nr. 3, men i andre gråtoner, følg den samme rekkefølgen hele tiden. Juster først den venstre, så den høyre, før du klikker «Fortsett» 2 3

10 5 Her stiller du gammaverdi til 2,2 6 Fargetemperaturen settes til 6500 K (D65), dette er den fargetemperaturen de fleste syns stemmer best med trykksaker (jobber du i avis, kan du med fordel sette fargetemperaturen til 5000 K) 7 Gi den nye profilen et navn 8 Dette panelet er kun en oppsummering av innstillingene dine 5 Nå kan du åpne et bilde i Photoshop samtidig som du fortsatt har åpent Systemvalg. Du skal betrakte det samme bildet med standardprofilen for din skjerm, og den nye profilen du akkurat har lagd. For meg ble det som vist under ganske stor forskjell

11 Trinn for trinn Windows Du finner Adobe Gammaprogrammet i Kontrollpanel Start programmet og følg anvisningene i panelet 2 Velg Trinn for trinn (Step By Step) 3 Velg den profilen som best beskriver skjermen 4 Kalibrer skjermen etter anvisningene i panelet 5 Ta vekk krysset for «View Single Gamma Only» og still riktig for de tre fargefeltene 6 Til slutt må du sjekke at skjermen bruker riktig fargeprofil. I XP må du i kontrollpanelet for skjerm og til egenskaper og fanen for fargebehandling (Skjerm > Innstillinger > Avansert > Fargebehandling). I Vista fins et eget kontrollpanel som heter Fargestyring. Sørg for at den profilen du akkurat lagde, er lastet inn (se under)

12 Fargeprofiler til trykk Fargeprofilene for CMYK inneholder ikke bare skriverens eller trykkpressens egenskaper, men også informasjon om fargenes egenskaper og fargeomfang. Det fins for eksempel egne trykkprofiler for andre (trykk)fargeserier enn de vi bruker her i Europa. Det kan være profiler som er merket med SWOP for amerikansk fargestandard, eller TOYO for japansk fargestandard. I tillegg inneholder fargeprofilen informasjon om kontrastomfang og punktstigning, det aktuelle papirets farge og overflate. Et bestrøket papir kan tåle mer trykkfarge enn et ubestrøket. Til sist inneholder fargeprofilen også informasjon om gråbalanse og separasjonstype (UCR/GCR). Gråbalanse og UCR/GCR kan du lese mer om i boka Bilde 2.0 (eller en senere utgave). Bridge og fargehåndtering i Creative Suite Her har vi tatt skjermbilde av fargeinnstillingene i Bridge før og etter fargeinnstillingen har blitt synkronisert i alle CS-programmene. Velg for eksempel «Før trykk for Europa 2» og klikk «Bruk». Punktstigning Når trykkfarge overføres til papiret, vil rasterpunktene øke i størrelse. Hvor mye de øker, avhenger mest av papiret det trykkes på. Et porøst avispapir suger mer farge og gir derfor større punktstigning enn et fint, bestrøket papir. Et lite rasterpunkt (for eksempel 5 %) gir mindre punktstigning enn et stort punkt (for eksempel 80 %) siden punktet har mindre trykkfarge og mindre omkrets. Punktstigningen vil også variere fra trykkmaskin til trykkmaskin.

13 Om du deretter går til Photoshop og i Rediger-menyen (Edit) og finner valget for fargeinnstillingene (Color Settings ), får du opp dette panelet: Dette er standardinnstillingene for førtrykk i Europa. Som du kan se av panelet, regner denne innstillingen med at du vil bruke Adobe RGB som ditt RGB-arbeidsfargerom og Coated FOGRA27 som ditt CMYK-arbeidsfargerom. Dersom du konverterer fra RGB til CMYK i Photoshop, gir det en trykkvalitet etter europeisk ISO-standard for CMYK-farger trykt på et bestrøket papir. Dersom du har fått en annen profil fra trykkeriet, må du enten bytte til denne profilen i fargeinnstillingene dine i Photoshop, eller enklere, du kan velge å ikke konvertere bildene dine til CMYK i Photoshop, og heller gjøre det fra InDesign når du eksporterer til pdf der. Du kan lese mer om hvordan du eksporterer til pdf, i Oppgave 3 Plakat og løpeseddel i kapitlet Å sette sammen tekst og bilder og om pdf-formatet på kapitlets gule sider.