MER OM EKSPORT TIL PDF-FORMATET

Transkript

1 MER OM EKSPORT TIL PDF-FORMATET Portable document format pdf er standarden for utveksling av filer uavhengig av programvare og plattform. Pdf gjør at vi kan bruke et hvilket som helst program for å opprette et dokument, for så å eksportere, lagre som eller skrive ut til en pdf, som vil kunne inneholde all nødvendig informasjon både for visning på skjerm og for trykking. Filformatet pdf har derfor blitt standard når du skal levere en trykksak til et trykkeri eller en trykksakformidler, på samme måte som det har blitt en standard for distribusjon av alt fra flybilletter til tilbud fra en rørlegger eller et forsikringsselskap. Vi kommer tilbake til betingelsene for å kunne gjøre dette riktig. I første omgang skal vi se litt nærmere på selve filformatet pdf, og hvorfor det er så nyttig for oss. Pdf gir deg én fil som kan vises på alle maskiner uansett opprinnelsesprogram dersom du har en «pdf-leser». Mac OS leser pdf-er uten noen tilleggsprogramvare. På Windows OS trenger du å laste ned Acrobat Reader, som du finner en lenke til på hjemmesiden til www. adobe.no. Hva er pdf? Man ønsket å skape et universelt dokumentformat som kunne vise informasjonen slik avsenderen hadde utformet den på sin datamaskin, uavhengig av både operativsystemet og den program- og maskinvaren som avsenderen hadde benyttet. For å kunne lese dokumentet trengte man programmet Acrobat Reader, som hele tiden har vært fritt distribuert, og som i skrivende stund fins i versjon 9 og som fortsatt kan lastes ned gratis. Filformatet pdf har altså muligheten til å inneholde all nødvendig informasjon for et dokument som skal leveres til trykk. Mulighet fordi det er den som oppretter pdf-en, som må sørge for at fila tilfredsstiller kravene:

2 alle nødvendige fonter er bygd inn bildene har riktig (høy nok...) oppløsning bildene er i riktig fargerom (CMYK for trykk) Dette er de aller viktigste kravene. I tillegg har noen trykkerier krav som at du må ha med sideinformasjon som for eksempel utfallende trykkmerker i tillegg til skjæremerker, eller at fila ikke kan inneholde gjennomsiktighet, noe som skjer dersom du har lagt på en skygge på en tittel eller et bilde. Alt dette går vi nærmere inn på senere. Kvaliteten på en pdf-fil er avhengig av de valgene vi gjør når vi oppretter fila. Ei fil som er lagd med innstillingene Smallest File Size, vil ikke kunne brukes i en trykksakproduksjon av flere grunner. Pdf-fila vil for det første ha for lav oppløsning på bildene til at det blir bra på trykk. I tillegg vil alle bildene i fila være i srgb-fargerommet. Det gjelder altså å vite hva fila skal brukes til, for å kunne lage et dokument som inneholder nødvendig informasjon. Filer som ble lagd med innstillingen Smallest File Size, kan gjerne publiseres på Internett. Hvordan lager du en pdf? Fra InDesign, Illustrator og Photoshop kan du enkelt eksportere eller lagre filene dine som pdf-er fra fil-menyen. Dersom du i tillegg har Acrobat Professional, kan du lage en pdf fra et hvilket som helst program som kan skrive ut, ved å velge skriveren Adobe PDF (x.0), som vist i bildet under. Denne skriveren blir automatisk installert sammen med programvareinstallasjonen til Acrobat Pro. Under ser du dialogboksen fra Word for Mac. Fra InDesign kan du eksportere de ferdige sidene dine enkelt ved å velge File > Adobe PDF Presets > Press Quality (Fil > Adobe PDFforvalg > Trykkvalitet). Press Quality er valget som definerer kvaliteten på fila di, og akkurat dette valget vil passe dersom du skal levere dokumentet til trykk (Press henviser til trykkmaskin). Adobe PDF Presets (PDFforvalg) gir deg mange forhåndsdefinerte oppsett for å lage ulike pdf-kvaliteter, alt etter hva du skal bruke fila til, se neste side.

3 Du kan også lage dine egne oppsett med valget Define (Definer ). Dette er også valget for å laste inn et oppsett fra trykkeriet. Du finner Define øverst i listen. Vi kommer tilbake til hvordan du kan lage egne oppsett, men først skal vi se på hvordan du kan laste inn andres. Hvordan få inn nye eksportinnstillinger i InDesign Å lage egne innstillinger for eksport til pdf i InDesign er ganske enkelt dersom man vet litt om hva som definerer kvaliteten på en pdf. Det er ikke så veldig mange valg du må gjøre, selv om disse valgene er ganske kritiske for om pdf-en kan trykkes eller ikke. Enda enklere for oss er det dersom trykkeriet forteller oss hvilken kvalitet de trenger, eller om de sender med en innstillingsfil som du kan laste inn i InDesign, og som dermed blir tilgjengelig gjennom menyvalget File > Adobe PDF Presets. Oppgave: Last inn innstillingene til rotasjonstrykk På nettstedet har de største rotasjonstrykkeriene i Norge gått sammen for å distribuere nødvendig informasjon om pdf, fargeprofiler, innstillinger for ulike papirkvaliteter og så videre. Gå først til nettstedet for å orientere deg, hvilke trykkerier er det som samarbeider, og hva produseres på disse trykkeriene? Når du har orientert deg på nettstedet, kan du finne lenken for nedlasting av filer. Du skal finne fila for eksport til pdf fra InDesign. I skrivende stund heter den «rotasjon_ind4_cs2_v1.joboptions», men navn kan endre seg over tid. Det skjer oppdateringer ved trykkeriene både av maskiner og programvare, og det er du som må passe på at alt blir riktig. Lurer du på noe, så spør folk på trykkeriet. Det er en forutsetning for de neste punktene at du har lastet ned fila «rotasjon_ind4_cs2_v1.joboptions» til skrivebordet ditt, eventuelt til et annet sted på harddisken. Åpne InDesign Finn menyvalget File > Adobe PDF Presets > Define... (Fil > Adobe PDF-forvalg > Definer ), og du får opp en dialogrute som vist på neste side Innstillingsfiler for pdf-eksport og fargeprofiler (ICC) kan endre seg over tid. Det er til sjuende og sist ditt ansvar å sørge for at du holder deg oppdatert både når det gjelder programvare, og når det gjelder nedlasting av nødvendige filer for riktige farger.

4 Velg knappen Load... (Last inn ) I dialogruten som dukker opp, kan du navigere deg fram til fila som du lastet ned Marker fila og velg Open (Åpne) Klikk Done (Ferdig) Nå kommer du tilbake til Adobe PDF Presets-panelet, og du kan se at innstillingsfila ligger i listen. Den står nederst og er uten harde klammer [...]. Alle innstillingsfilene du lager selv, eller som du importerer, vil være uten disse harde klammene. Alle standardiserte innstillingsfiler vil være med, for eksempel [Press Quality]. Nå skal listen over innstillingsfiler se sånn ut: Du kan se av filnavnet at du har fått inn en innstillingsfil som har med rotasjonstrykk å gjøre, og at den gjelder for InDesign versjon 4 (CS2). Du kan for eksempel åpne fila som du lagde for å invitere til allmøte på skolen, og eksportere den til en pdf som er tilpasset rotasjonstrykk. Velg File Adobe PDF Presets > rotasjon_ind4_cs2_v1... Dialogruten som dukker opp, ber deg om navn og plassering av pdf-fila, lagre for eksempel på skrivebordet. Når du skal navngi, kan det være lurt at filene heter det samme med unntak av selve filbetegnelsen. Eksempel: PlakatA3.indd får navnet PlakatA3.pdf. Da er det lett for deg etterpå å se hvilke filer som er opprettet på grunnlag av andre. Skal plakat-pdf opprettes i flere versjoner, for eksempel en som skal til trykkeriet, og en som skal lastes opp på nett, angir du også dette i filnavnet. For eksempel: PlakatA3_nett.pdf og PlakatA3_trykk.pdf

5 Dialogruten under kommer fram når du har valgt lagringssted: Her kan du se at forhåndsvalget kommer til syne i Adobe PDF Preset. På venstre side i dialogruten «Export Adobe PDF» kan du se at det fins sju paneler hvor det er mulig å gjøre innstillinger: General, Compression, Marks and Bleeds Output, Advanced Security og Summary. Dersom du ikke har synkronisert fargeinnstillingene dine i Bridge til Europe PrePress Europe 2 (Før trykk for Europa 2) før du lagde dette InDesign-dokumentet, vil du se en gul trekant. Da kan du gå til Output og velge riktig CMYK-profil, og varseltrekanten blir borte. Utgangspunktet for denne øvelsen er at du ikke skal gjøre noen endringer i innstillingene fra rotasjon.no (rotasjon_ind4_cs2_ v1.joboptions), bare bli kjent med valgene som fins. Har du klikket litt rundt omkring i panelene, vil du se at navnet til innstillingsfila (Adobe PDF Preset) har endret seg til «rotasjon_ind4_cs2_v1 (modified)», altså en endret versjon av «rotasjon_ind4_cs2_v1». Du kan bare gå inn i rullemenyen Adobe PDF Preset og velge «rotasjon_ind4_cs2_v1» igjen for å få de riktige innstillingene. Velg Export, og om et øyeblikk er pdf-fila klar for trykking på et rotasjonstrykkeri i Norge. General (Generelt) Generelt-panelet er det startpanelet du kommer til når du skal eksportere til pdf. I dette panelet kan du velge alt fra hvilke sider som skal eksporteres, til hvorvidt du vil åpne den ferdige pdf-en automatisk etter at den er eksportert. Valget Standard gir deg mulighet til å velge en ISO-standard for pdfeksporten. Det er likevel bedre å velge en av disse ISO-standardene fra de forhåndsdefinerte innstillingene (Adobe PDF-forvalg). Hvilken standard bør du velge? Dette er ikke så enkelt! Hvis du ikke vet hva du bør levere til trykkeriet, kan en enkel løsning være å levere Andre nyttige pdfressurser NADA eller norske avisers digitale annonsedistribusjon, er et annet nyttig nettsted for ressurser angående innstillingsfiler og bruksanvisninger for opprettelse av pdf-filer. Altså i tillegg til www. rotasjon.no, som er nevnt tidligere i dette kapitlet. I tillegg har de fleste store og veldig mange små trykkerier nettressurser tilgjengelig for nedlasting av nødvendige filer og bruksanvisninger for kunder og andre interesserte.

6 Her er en norsk versjon av Genereltpanelet for eksport av pdf fra InDesign. De andre bildene viser det engelskspråklige panelet. Har du valgt en forhåndsinnstilling for eksport til pdf (vises i feltet Adobe PDF-forvalg), skal du generelt ikke gjøre endringer i oppsettet. Oppsettet vil da skifte navn og få en parentes etter navnet hvor det står modified (endret). PDF/X-1a-standard. Dette er en «trygg» standard, men samtidig gir den trykkeriet liten mulighet til å redigere dersom det er behov for det. PDF/X-1a er et godt alternativ til en trykksak med vanlig CMYK pluss eventuelt spotfarge. Med PDF/X-4-standarden beholdes lag og gjennomsiktighet som redigerbare i pdf-fila. Det vil si at du beholder lag og gjennomsiktighet fra InDesign-dokumentet ditt inn i pdf-fila. Dette gir trykkeriet store redigeringsmuligheter. Ulempen med denne standarden er at den krever at mottakeren har siste versjon programvare på sin RIP. De ulike valgene gir, som du ser, ulike muligheter til redigering i etterkant, men krever også at de som skal motta fila, har utstyr til å håndtere pdf-en. Sjekk derfor først med mottakeren hvilken standard som foretrekkes! Valget Compatibility (Kompatibilitet) endres automatisk i tråd med forhåndsinnstillingen din (Adobe PDF-forvalg). Det betyr at den ISOstandarden du velger, krever en minsteversjon av Acrobat i neste ledd i prosessen. Den laveste versjonen av Acrobat som kan behandle gjennomsiktighet og lag på en riktig måte, er Acrobat 5. Skal du ha interaktive elementer i den endelige pdf-en, må du lagre den i Acrobat 6 eller 7. Pages (Sider) lar deg velge hvilke sider som skal eksporteres, enten alle (All) eller enkeltsider (Range). Du kan også velge sidene i oppslag (Spreads). Trykkeriene vil aldri ha oppslag fordi de oppslagene som dette valget gir, er det vi kan kalle for leseoppslag. Sidene 2 og 3 kommer sammen til én side i pdf-en, og dette er fint om du bare skal lese. For trykkeriet er det bedre å få enkeltsider (ikke oppslag) siden etterfølgende ISO (International Organization for Standardization) utvikler og publiserer internasjonale standarder og er et nettverk av nasjonale standardiseringsorganer med 159 medlemsland. Norge er medlem av ISO gjennom Standard Norge. RIP står for Raster Image Processor og er den datateknologien som kan konvertere digital grafikk til trykkbare rasterpunkter.

7 sider i en trykksak bare unntaksvis trykkes ved siden av hverandre på samme ark. Dette kan du lese mer om på de gule sidene til kapitlet Å lage trykksaker under Utskytning. Optimize for Fast Web View (Optimaliser for rask Internett-visning) vil du kun bruke når du faktisk skal lage pdf for distribusjon på Internett. Valget vil komprimere tekst og strek, uavhengig av hva du selv har valgt i Compression-panelet. Create Tagged PDF (Opprett kodet PDF) er et riktig valg dersom du skal opprette pdf-er som du tror vil åpnes for eksempel på en mobiltelefon. Valget vil også gjøre det mulig for en brailleleser (blindeskrift-) å lese dokumentet ditt. Avsnitt, grunnleggende tekstformatering, lister og tabeller kan gjenkjennes av eksterne lesere. De øvrige valgene under Options (Valg) er selvforklarende. Det samme gjelder for Include (Inkluder). Oppløsning og bildekvalitet Panelet Compression (Komprimering) gir deg muligheter til både å komprimere bildene dine og å endre selve oppløsningen på bildene. I Color Images og Grayscale Images velger du kvaliteten på bildene. Du kan velge å lage bildene mer lavoppløste, enten med en områdereduksjon (nedsampling, downsampling) eller med en kraftig komprimering eller med begge deler, og på den måten redusere kvaliteten på bildene dine. Det er når vi ønsker å lage en pdf-fil så liten som mulig for enklere å kunne transportere den raskt, at vi kan velge en drastisk kvalitetsreduksjon. I praksis har vi to muligheter for nedsampling av oppløsningen for farge- og gråtonebilder å velge mellom. Enten å ikke gjøre noen endringer, Do Not Downsample (Ingen områdereduksjon), eller velge Bicubic Downsampling to (Bikubisk områdereduksjon til), hvor du fyller ut ønskede grenseverdier for bildene dine. De to andre valgene Average Downsampling to (Gjennomsnittlig områdereduksjon til) og Subsampling to (Punktreduksjon til) gir (for) dårlig bildekvalitet til at vi vil velge å bruke dem når vi oppretter pdf-filer til trykk.

8 Standardverdier for oppløsning, det vil si antall bildeelementer (piksler) per tomme for trykk, er fra 170 ppi til avis til 300 ppi til magasin- eller brosjyretrykksaker. Det er rastertettheten til trykksaken som avgjør denne verdien. Det du skal angi i dette valget, er altså hvilken oppløsning bildet skal nedsamples til dersom bildet har en oppløsning som er høyere enn den verdien som står i feltet for images above 450 pixels per inch. Tallet 450 kan du endre. Dersom det er viktig at fila blir så liten som overhodet mulig, kan du sette de to tallene like hverandre, for eksempel 300 ppi. Da vil alle bilder som har en (effektiv) oppløsning som er høyere enn 300, bli nedsamplet til 300. Dette vil kunne ta litt lengre tid, men gevinsten er altså mindre filer. Komprimeringsteknikk velger du i Compression (Komprimering). Nok en gang er det flere mulige valg, None (ingen komprimering), Automatic (JPEG), som lar programmet bestemme komprimeringsmetode ut fra bildetype (innhold). JPEG, som vil kunne komprimere bildene mye, men med tap av kvalitet, og til slutt ZIP, som er en tapsfri komprimering. ZIP-komprimering kan brukes på alle typer bilder, men vil være mye mer effektiv ved komprimering av grafikk eller andre typer bilder som for eksempel tegneserier og kart, og mindre effektiv ved komprimering av vanlige bilder (fotografier). Neste valg gjelder hvilken bildekvalitet du ønsker som et resultat av JPEG-komprimeringen. JPEG-komprimering er komprimering med tap av bildekvalitet, og valgene dine her er alt fra Minimum til Maximum bildekvalitet. Til trykk vil vi bruke Maximum. Kraftig komprimering fører til en klart dårligere gjengivelse av bildene og bør ikke brukes annet enn for eksempel ved oversendelse av korrektur eller lignende, og hvor det skal lages en ny pdf-fil for trykk senere. Disse valgene for fargebilder brukes også på gråtonebilder (Grayscale), mens for Monochrome bilder, også kalt svart-hvitt- eller bitmap-bilder, gjelder det andre verdier. Valgene for hvilke metoder som skal brukes ved en eventuell nedsampling, er de samme som for farge- og gråtonebilder, men verdiene for oppløsning er annerledes. Siden bitmap-bilder kun har to mulige verdier, hvit eller svart, trenger vi høyere oppløsning for at Du får aldri bedre kvalitet enn den som allerede fins i bildefilene du har montert inn i InDesign-dokumentet. Denne kvaliteten er utgangspunktet for den endelige bildekvaliteten i pdf-fila. Se de gule sidene for kapitlet Å lage trykksaker for flere detaljer om raster og oppløsning.

9 bildene skal se pene ut, og for at streker ikke skal bli hakkete i kantene. Vanlig oppløsning for en platesetter er rundt 2400 lpi, og vi velger oppløsning til bitmap-bilder ut fra denne verdien delt på to, altså holder 1200 ppi for de fleste trykksaker. Også her setter vi en grenseverdi som gjør at kun bilder som har en effektiv oppløsning høyere enn denne grenseverdien, blir nedsamplet til valgt verdi. Kompresjonsmetodene her er noe annerledes enn for farge- og gråtonebilder, og den vanligste komprimeringsmetoden er CCIT Group 4. Marks and bleeds (Merker og utfallende) Spør trykkeriet om hvilke merker de trenger. Har du utfallende elementer i InDesign-dokumentet ditt, er det viktig å ha med skjæremerker (Crop marks). Videre må du hake av for Bruk innstillinger for utfallende dokument (Use document bleed settings) slik at du enklest mulig kan få en pdf med utfallende mål. Farger (Output/Utskrift) InDesign lar deg bruke mange ulike filformater i dokumentene dine, så det gjelder å få samlet trådene til slutt ikke minst med hensyn til farger. Det kan være ulike fargerom, både CMYK og RGB, når det gjelder monterte bilder, men også spesial- eller spotfarger som kan komme fra logoer eller lignende. Her ser du Output-panelet (Utskrift), som er panelet for å holde styr på fargene fra InDesigndokument til ferdig pdf-fil. Fargekonverteringen har tre valg: Ingen fargekonvertering (No Color Conversion), Konverter til mål (Convert to Destination) og Konverter til mål (Verdier beholdes) (Convert to Destination (Preserve Numbers)). Du kan velge å ikke konvertere dersom du er sikker på at alle fargene er riktige og du har separert alle bildene dine i Photoshop allerede. Ellers er det beste valget Convert to Destination (Preserve Numbers). Dette valget vil konvertere bilder og grafikk som ikke allerede er i et CMYK-fargerom,

10 til den fargeprofilen som er valgt i Destination (Mål). Dette valget gjør at bilder som allerede er separert til CMYK, ikke blir konvertert én gang til. Det samme gjelder for dekorfargene (i CMYK) du har brukt i dokumentet, disse beholder også sine verdier. Hva vi skal gjøre med fargeprofilene, er alltid litt vanskelig å avgjøre, for det kommer an på hva formålet med fila er. I eksempelet her kan du se at det står Don t Include Profiles (Ikke inkluder profiler) i valget Profile Inclusion Policy (Policy for profilinkludering). Det er fordi noen RIP-er vil konvertere farger én gang til dersom de kommer over en ICC-fargeprofil, enten denne fargeprofilen er en CMYK- eller en RGB-profil. En annen grunn til å velge dette er at en pdf blir ansett som et ferdig dokument som ikke skal gjennom flere endringer. En ICC-profil vil bare være unødvendige tilleggsdata i fila som gjør den større. Råd: Dersom du eksporterer etter standarden PDF/X-1a eller har fått et oppsett fra trykkeriet, er det helt greit og riktig å ikke inkludere profilen. Velger du PDF/X-1a fra forhåndsinnstillingene, vil den endelige pdf-fila inneholde informasjon om hvilken ICC-profil du brukte da du opprettet fila. I alle andre tilfeller inkluderer du ICC-profilen i pdf-en for at fila skal kunne fargehåndteres i ettertid. Dersom du har brukt en spotfarge (PMS) i en tekst eller som dekor, må du passe på å gå inn i valget Ink Manager... (Trykkfargebehandling). Her ser du dialogruten hvor du kan håndtere trykkfargene i dokumentet, og du kan se at i tillegg til de fire prosessfargene, cyan, magenta, gul og svart, har vi fått med en spotfarge som heter Pantone Red 032 C. Noen ganger velger vi å trykke med mer enn fire farger, men det er mer kostbart, så her gjelder det å passe på. Dersom trykksaken kun skal inneholde de fire standard trykkfargene, må du passe på å krysse av for All Spots to Process (Alle spotfarger til prosessfarger). Du kan også velge Use Standard Lab values for Spots (Bruk standard Lab-verdier for spotfarger), som vil bruke LAB-verdier som referanse når det skal konverteres fra ulike PMS-biblioteker til CMYK. Dette vil være den beste måten å sikre seg like farger på alle spesialfarger gjennom hele produksjonen. Bruk av Lab-verdier for konvertering er mer nøyaktig, men kan gi fargeavvik sammenlignet med eldre dokumenter og trykksaker som ikke hadde mulighet til å konvertere fargene på denne måten.

11 Fonter (Advanced/Avansert) Dette er det siste viktige panelet ved eksport til pdf. Advanced-panelet tar for seg både fonter og gjennomsiktighet (Transparency). I tillegg fins valg for OPI (Open Prepress Interface). OPI gir deg mulighet til å jobbe med lavoppløste bildefiler i dokumentet, bilder som blir byttet ut med en høyoppløst versjon i utskrift/eksport til pdf. Fonter blir alltid bygd inn i pdf-fila ved eksport fra InDesign. Det står et lite forbehold som forklarer at kun fonter som gir tillatelse til innebygging, vil bli innebygd (All fonts with appropriate embedding bits will be embedded). Standardvalget for eksport fra InDesign er å ikke bare bygge inn fontene, men å bygge dem inn underinndelt. Dette skjer ved standardvalget du ser under, som betyr at dersom mindre enn 100 % av tegnene i fonten er brukt, så skal den underinndeles (Embed Subset). Fordelen med underinndelingen er at fonten blir bygd inn i dokumentet med et unikt navn, og at den dermed aldri kan byttes ut med tilsvarende font på trykkeriet. Ulempen ved underinndelingen er at kun de tegnene som er benyttet i dokumentet, vil bli bygd inn. Det er altså ikke en komplett font som bygges inn i dokumentet, og dette er grunnen til at for eksempel nettstedet rotasjon.no har valgt å sette denne grenseverdien til 1 % (kan også settes til 0 %), slik du kan se i panelet over. Dette medfører at hele fonten inkludert alle tegnene bygges inn i pdf-fila. Dermed kan eventuelle rettinger gjøres på trykkeriet. Gjennomsiktighet (Transparency Flattener) Sammenslåing av transparente objekter er det andre viktige valget i dette Advanced-panelet. Siden vi ikke kan trykke flere lag i trykkmaskinen, må vi på et eller annet tidspunkt gjøre noe med de tilfellene av gjennomsiktighet vi måtte ha i dokumentene våre. Vi bruker gjennomsiktighet (Transparency) når vi legger skygger på en tekst eller et bilde. Det gjelder også når vi setter et objekt til å være gjennomskinnelig. Om du kan se ett bilde eller én tekst gjennom et annet bilde eller en annen tekst, må det opprettes et nytt objekt for denne effekten. Det gir ett nytt objekt (bilde) som består av de to elementene slått sammen.

12 Selve prosessen kan også foregå på RIP-en, noe som anbefales av Adobe. Rotasjon.no, derimot, anbefaler at vi gjør det når vi oppretter pdf-fila. Skal vi gjøre det her i pdf-eksporten, ser vi at dersom vi har importert fila rotasjon_ind4_cs2_v1.joboptions, så får vi fire valg for sammenslåing av gjennomsiktighet. Standardinnstillingen i InDesign er tre ulike valg, Lav, Middels og Høy oppløsning (de med harde klammer). Bruk alltid High Resolution dersom du ikke har fått beskjed om noe annet fra trykkeriet, slik som i dette tilfellet, hvor det er lagd et eget valg for trykkeriene under rotasjon.no sin paraply. 1 Eksempel på gjennomsiktighet I bilde 1 har vi lagt en ytre glød på en tekst i InDesign, og teksten ligger over et bilde, fila blir så eksportert til pdf to ganger. En gang som en PDF/X-1a-fil og en gang som en PDF/X-4-fil. Slik ser pdf-filene ut (bildet 2). Begge er i prinsippet helt like InDesign-dokumentet, det vil si utseendemessig. Dette gjelder for begge eksportvalgene. Fila som er lagd etter PDF/X-1a-standarden, ser imidlertid ut som bilde 3 etter at vi har flyttet på den svarte teksten og den nederste delen av bildet. Bildet har blitt delt i to deler. En del som inneholder bildet sammen med effekten vi hadde lagt på teksten (ytre glød), og en del for resten av bildet. Denne pdf-fila er det ikke så lett for trykkeriet å redigere. På bilde 4 er fila lagd etter PDF/X-4-standarden, og etter å ha flyttet teksten opp kan vi se at bildet ikke har blitt delt i to som ved PDF/X-1a-eksporten. Denne fila er enklere å redigere for trykkeriet. 2 3 Sikkerhet og oppsummering (Security og Summary) De to panelene som vi ennå ikke har sett på, tar for seg sikkerhet og oppsummering. Som du kan se av Security-panelet, er det mulig å legge på sikkerhetsinnstillinger for en pdf. Dersom dokumentet ditt skal til trykk, anbefales det å ikke legge på noen 4

13 sikkerhetsinnstillinger i det hele tatt. Skal pdf-dokumentet distribueres på en annen måte, kan det være aktuelt å legge noen restriksjoner på det. Document Open Password lar deg legge på en passordrestriksjon for åpning av dokumentet. Ingen kan få åpnet dokumentet ditt uten riktig passord! Permissions gjør at du kan legge på et passord som må oppgis dersom noen ønsker å skrive ut eller gjøre endringer med fila. Summary eller oppsummeringspanelet gir deg en oversikt over alle valg og innstillinger. Den vil også kunne vise deg eventuelle feil eller uoverensstemmelser mellom dokumentet og oppsettet i feltet som heter Warnings (Advarsler). I bildet under er feltet blankt. Dersom du får opp en advarsel, må du lese nøye hva som står, og så løse problemet!