INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD

Transkript

1 publishing guide

2 FORORD Dette heftet er ment å være til hjelp for alle som skal levere fargetrykksaker for trykking på en trykkpresse. Det er mange spørsmål i den anledningen, og de skal jeg prøve å besvare på en enkel og lettfattelig måte her. Bruk gjerne heftet som en veiledning eller en huske-liste! Lise Arnesen Tromsø september-04 EMNER: -ETTERBEHANDLING AV TRYKKSAKER INNHOLDSFORTEGNELSE: Etterbehandling av trykksaker Papirtyper Filformater Programmer Farger Bilder Tekster/fonter Spesielle utfordringer Siste sjekk PAPIRTYPER 2 3

3 ETTERBEHANDLING AV TRYKKSAKER Etterbehandling blir egentlig et feil ord å bruke, da dette bør bestemmes tidlig i prosessen. Dette fordi etterbehandlingen påvirker både valg av papir og selve utformingen av trykksaken. Utstansing brukes når trykksakene skal brukes til for eksempel vinduskonvolutter(vinduet stanses ut)eller som skilleark i en perm. De har da en annen form enn den vanlige rektangulære, og det må derfor lages en form spesielt tilpasset akkurat denne trykksaken. Bente Pettersen Fiskegata BERGEN Brettekant eller falsing er når trykksaken skal brettes. Ved falsing oppstår det blant annet ekte og falske oppslag. Ekte oppslag dannes av sidene på samme ark, og man kan derfor bruke utfallende bilder, diagonale objekter, tynne linjer osv. Falske oppslag derimot dannes mellom to ulike ark i trykksaken, og fordi man aldri kan få en 100 % pasning ved bruk av dette(papiret forandres til en viss grad i lengde- og høyderetningen når det går gjennom trykkpressen), bør man unngå å bruke utfallende bilder, diagonale objekter, tynne linjer osv. Rillekant eller rilling brukes når man skal false tykt papir(over 200 g/m2). Man riller da papiret der det skal falses for å gjøre bretten penere og enklere. 4 5

4 PAPIR Papirtypen bør velges så tidlig som mulig i prosessen. Type papir avhenger av hvilket inntrykk man vil at trykksaken skal gi, og det er i hovedsak 2 hovedtyper papir, matt og blankt. Det man bør finne ut før man velger papirtype, er følgende: hvor lang brukstid/holdbarhet skal trykksaken ha? viktigst av lesbarhet og bildekvalitet? hvilken trykkprosess? hvilken etterbehandling? rasterlinjetetthet? (magasin, avis eller kunsttrykk) EMNER: -Filformater -Programmer papirformat? miljøspørsmål? grovt, matt, glanset, høyglanset osv.? 6 7

5 FILFORMAT ADOBE ILLUSTRATOR De forskjellige trykkeriene har forskjellige ønsker/krav når det gjelder filformatet man kan levere arbeidet i. Det beste blir da å kontakte trykkeriet på forhånd og finne ut hva slags filtype/format de vil ha. Flere og flere trykkerier går dog over til PDF-formatet som er det enkleste for alle parter. Sjekk størrelsen på dokumentet(bruk 1:1) og eventuelt utfallende trykk på 3 mm. Legg ved alle brukte bilder og og fonter. Husk at bildene må være i CMYK og riktig oppløsning, og bruk ev. outline på teksten. Bruk også Clean up -funksjonen for å fjerne overflødige elementer. ADOBE ACROBAT Det universale filformatet! PDF(Portable Document Format) er en entydig internasjonal standard som ikke låses fast eller begrenses av forskjellige fabrikanters spesielle systemkrav. Filene tar mye mindre plass som PDF, og kan derfor transporteres på kortere tid fram og tilbake som e-post. Dette gjør det også enkelt å sende filen til kunden for kontroll av arbeidet. Det blir også kun en fil med dette formatet i motsetning til andre programmer hvor man må legge ved fonter, bilder o.s.v. ACROBAT DISTILLER De fleste program kan lagre dokumentene direkte i PDFformat, men ved bruk av Distiller kan du lage et dokument som kan leveres rett til trykkeriet som trykklart. Ved å velge Settings Edit Adobe PDF Settings får du fram dialogboksen hvor du kan fylle inn de Job Options du har fått ved henvendelse til trykkeriet. 8 ADOBE INDESIGN Sjekk størrelsen på dokumentet(bruk 1:1) og ev. utfallende trykk på 3 mm. Legg ved alle brukte bilder og fonter. Husk at bildene skal være i CMYK og i riktig oppløsning. Man kan eventuelt outline fonten, men dette gjelder stort sett ved store overskrifter og titler. Rydd opp i uønsket usynlig tekst med Show Hidden Characters. In Design har en snedig sjekklistefunksjon, Preflight, som sjekker at alt riktig, og gir deg beskjed om manglende linker til bilder, ikke lagt ved fonter o.s.v. Bruk den! 9

6 ADOBE PHOTOSHOP Når bildene er i 100 % trykkstørrelse skal det være 300 DPI i oppløsning og som alltid, i CMYK. Husk å lage bildene 3 mm større hvis de skal være som utfallende trykk! WORD EXCEL EMNER: -Farger -Bilder POWER POINT -Tekst/fonter Bruk Word kun til å skrive inn lange tekster uten å redigere dem. Kopier så fra Word til det programmet du vil bruke før du så kan redigere teksten, dette for å unngå merkelige resultater ved trykking. Husk å legg ved brukte fonter. Både Word, Excel og Power Point bruker bare RGB-farger, så fargene vil bli litt forandret ved trykk

7 FARGER Fargene på skjermen og fargene på en ferdig trykksak blir ikke nødvendigvis like. Dette fordi skjermen viser RGB-farger som har et stort fargespekter, mens en trykkpresse bruker CMYK-farger som har et mindre fargerom. Det er derfor viktig å gjøre om arbeidet til CMYK før man leverer det til trykkeriet.(trykkeriet kan også gjøre om filene, men da blir du lite populær og resultatet ikke nødvendigvis det du så for deg). Ved for eksempel svart bakgrunn, husk å bruke rik svart, d.v.s. 100 % svart+60 % magenta+60 % cyan+60 % gul, i motsetning til fattig svart som kun er 100 % svart. Fattig svart Rik svart Avhengig av hva slags papir du bruker vil gjerne fargene framstå litt forskjellig. Matt papir suger mer farge og viser mindre detaljer enn blankt papir. Du kan også bruke Spotfarger og PMS-farger (Pantone Matching System). Dette er forhåndsblandede farger som er støttefarger til prosessfargene CMYK. Forhåndsblandede farger kan være greit til for eksempel logoer, da fargene blir nøyaktig de samme hele tiden. I tillegg er det spesialfarger, som for eksempel metallic og pastell, men disse er også egentlig PMSfarger. Fargekalibreringen på din egen skjerm kan også gjøre at fargene blir annerledes etter trykking. Ved bruk av mange farger, bare husk at jo flere farger, jo dyrere kan trykksaken bli! 12 13

8 BILDER Når bilder skal trykkes, må de ha riktig oppløsning i forhold til hva slags papir det skal trykkes på. En enkel regel å bruke, er 300 DPI til magasin, 150 DPI til avis og 1200 DPI for line-art/strektegning med høy kontrast. Digitale bilder bør taes med høyest mulig oppløsning, helst som. RAW eller. TIFF. Bruk Photoshop(eller et annet bilderedigeringsprogram) til å gjøre om bildene fra lavoppløsning til høyoppløsning. Ved skanning av lysbilder brukes følgende formel: Ønsket størrelse X 2 x LPI= DPI(scanning resolution) Bestående størrelse Eks: Et lysbilde på 36 mm X 24 mm skal lages til i A4- format: 210 X2 x 300(oppløsning for magasin)= 3500 DPI på 36 skanneren Ved skanning av trykte bilder(ikke fotografier) må man unngå moarè(feil på rastervinklene). Har man Descreen på scanneren bruker man det, hvis ikke må man scanne inn bildet 2-3 ganger større enn ønsket størrelse+ Resample i Photoshop, og deretter gjøre størrelsen mindre igjen ved å bruke Image Size for å få ønsket resultat. Husk å gjøre om bildet til CMYK! TEKST/FONTER Skal man skrive inn mye tekst i en trykksak, kan man gjøre dette i for eksempel Word, men man kan ikke redigere teksten, da all typografi og layout vil bli borte på veien til det endelige layout-programmet. All redigering av tekst må gjøres etter at teksten er importert til for eksempel InDesign. Bruker man lite tekst, kan man derfor like gjerne skrive den rett inn i layout-programmet. Når det gjelder tekstens utseende bør man tenke nøye igjennom hva slags fonter man vil bruke. Unngå å bruke mange forskjellige fonter da det lett blir et rotete utseende. Skal man ha overskrift, brødttekst, framheving av tekst osv., kan man da heller variere i fontens størrelse, fet/ikke fet, kursiv/ ikke kursiv osv. Er man flere om samme trykksak, er det viktig at man holder seg til samme fontprodusent da det alltid er en liten variasjon i utseende, nok til at linjefallet kan bli forandret. Uansett bør man alltid sende med brukte fonter til trykkeriet! (I juridisk forstand er dette ikke lov, men det er den enkleste måten å forsikre seg om at sluttresultatet blir som man har tenkt seg) Det er nesten en uendelig mengde av forskjellige fonter å velge mellom, alt fra de man kan laste ned gratis fra Internett, til kvalitetsfonter som koster mange tusen pr. stk

9 Til lesetekst bør man alltid velge en PostScript Type 1-font da den er standard for grafiske utskrifter, gjerne en Serif: R R Sans Serif passer bedre til overskrifter/titler. Ved store overskrifter og lignende kan man alltids bruke en lavkvalitetsfont, men da er det viktig at man gjør om teksten til out-lines før man sender arbeidet fra seg til trykkeriet. Ved out-lining gjøres teksten om til en objektbasert illustrasjon. EMNER: -spesielle utfordringer -siste sjekk Når det gjelder korrektur kan det aldri gjøres for mye! La andre enn deg selv gjøre korrektur, man blir ofte blind for egne feil

10 SPESIELLE UTFORDRINGER Utfallende trykk er når bildet eller en farget bakgrunn skal legges helt ut til kanten av papiret. For å unngå hvite linjer når papiret beskjæres etter trykk, må man ha en sikkerhetsmargin på minimum 3 mm på hver side av utfallet. NB! Dokumentet i seg selv skal alltid ha trykkstørrelse, dvs. 1:1 Overtrykking bruker man derimot hvis man trykker teksten over en farget bakgrunn og ikke bruker utsparing. Da oppstår det en tredje farge der det blir overlapping. Bør brukes ved svart tekst og når man har et mørkt objekt på en lys bakgrunn. Overlapping og krymping brukes for å unngå feilene som kan oppstå ved utsparing og overtrykking. Overlapping skjer ved at man utvider det øverste objektet til en viss grad slik at det overlapper det som ligger under. Dette kan man gjøre selv i Adobe Illustrator/Adobe InDesign, eller man kan be trykkeriet gjøre det. Sideantallet må alltid være i partall for å unngå en tom/blank bakside på trykksaken. Følgende kan skje fordi trykket til en viss grad forskyver seg når papiret går gjennom trykkpressen: Ved krymping skjer det motsatte, man krymper det nederste laget for at det øverste skal få plass. Bruker man derimot de samme prosessfargene på forgrunn og bakgrunn, trenger man ikke å bruke verken overlapping eller krymping. Utsparing skjer når man har lagt for eksempel en tekst over en farget bakgrunn. Da kan det oppstå en hvit kant rundt teksten(glis) fordi man da har unngått å trykke farge der teksten skal være

11 SISTE SJEKK: Sikkerhetsmargin på min. 3 mm ved utfallende trykk? Lagt ved alle brukte bilder i riktig oppløsning/fargespekter? Lagt ved alle brukte fonter, ev. out-linet dem? Korrekt størrelse på trykksaken? Lest korrektur? Bestilt prøvetrykk? Bestilt dummy for å ta en endelig avgjørelse på papirtype/innbinding?!!! 20